Høstsola

En ettermiddag jeg satt i sofaen og jobbet litt på pcen flommet det plutselig over av lys. Vi har som jeg har fortalt tidligere egentlig ikke ettermiddagssol i leiligheta vår fordi sola går forbi kanten av piret vi bor i klokken fem. Men på grunn av alle vinduene i nabobygget finner sola veien til oss likevel. Og det er en fantastisk luksus for oss. Jeg vet at jeg ofte lar meg begeistre over vårsola og det herlige lyset som råder da. Men jeg kjente litt på det denne gangen når leiligheta vår plutselig ble så lun og varm av det gulorange lyset. Høstsola er egentlig enda finere ♥

Høstens ønskeliste

Jeg kan nesten ikke tro at tida går så fort at det er tid for høstens ønskeliste allerede. Jeg syns jeg nettopp lagde sommerens ønskeliste. Men nå får vi bare legge den korte sommeren bak oss og omfavne alt det høstlige fine. Høsten bringer jo alltid med seg så mye godt. Og det er for meg koselige stunder på hytta sammen med de jeg er glad, varme klær av ull, fyr i peisen, levende lys (gjerne bivokslys), noe godt i glasset, støvler og paraplyer, og varmende gryter med rotgrønnsaker og sopp. Jeg kjenner jeg begynner å bli klar for alt. Her er lista:

Sofia Wood sin kommende bok Darling Pasta, det kan vel aldri bli for mye pasta?
Bivokslys, og de aller fineste er laget i England
En Le Creuset-gryte til hytta i fargen Meringue
En rosa steamer for å enkelt få rynkefrie kjoler og skjørt i hverdagene
∗ Famille Paquet Pinot Noir, en lett rødvin som passer veldig godt til kalkun og kylling
 Grow Fruit & Vegetables in Pots, perfekt for meg som elsker blomsterpotter
 William Morris Golden Lily paraply, er den ikke fin?
Lett og fin beige ullgenser fra Toast
Det perfekte peissettet til hytta
 Karamellbit Mandel & Vanilje fra Pärlans, denne er bare såååå god
 Momo Conditioner fra Davines
Garbo & Friends Bluebell putetrekk, kanskje litt sommerlig, men det blir nok fint på hytta

Så det var denne høstens ønsker. Ja, i tillegg til så mye åpen og klar himmel som bare mulig på denne sida av året. Dag som natt. En stjernehimmel gir meg like mye lys og indre ro som sola. Også hadde det vært fint om at frosten hadde latt vente på seg. I allefall til oktober. Vi får håpe på det beste. Har du noen spesielle ønsker for denne høsten? ♥

Helg med nordnorske jordbær, croissant, høstfølelse og nye tøfler

På fredag sov jeg lenge. Jeg trengte det etter noen dager med dårlig form. Men jeg begynte endelig å føle meg bedre og våknet med en sånn herlig følelse av helg. På stuebordet sto det en bukett med høstlig bergknapp i den gamle Porsgun Porselenmugga. De med rødlig stilk og hvite blomster. En av mine høstfavoritter.

Og ved siden av mugga med bergknapp sto det dypt etterlengtede nordnorske jordbær fra Nordgård. Kjæresten hadde hentet de dagen før på Reko-ringen. I øsepøsende striregn, mens jeg lå hjemme i senga. «Nå får du en stjerne i margen for å hente jordbær i dette været» sa mannen som overleverte de. Og gjett om han hadde rett. For aldri hadde jordbær smakt godt før! Og siden vi hadde prøvd å komme oss til Rotvoldkiosken i allefall 5 ganger i tillegg til at de ble utsolgt på Reko-ringen uka før, var dette noe jeg hadde lengtet etter. Da må man jo bare elske kjæresten sin ekstra mye for å ordne det ♥

Mira hadde inntatt en passende avslappet fredagsposisjon i sofaen. Men hun måtte se på meg med store øyne idét jeg skulle ta bilde av henne. Nesten som at hun ba om helgefri fra å få et kamera trykket opp i ansiktet. Hehe!

Ute var det solglimt etter 14 dager med skyer og regn. Det var som en slags mental pause fra mørket. For dette gråværet har gjort det ubeskrivelig mørkt for årstiden å være. Det er ingen tvil om at høsten er her nå, selv om flere av blomstene i hagen fortsatt blomstrer. Men som dere ser har Tante Solbærbusk begynt å slippe bladene og gå mot vinterdvale.

Jeg bestemte meg for å lage en sen frokost som jeg skulle nyte i senga. Det var jo tross alt helg.

Det syntes Mira også var en god idé. Men jeg tror nok hun ble litt skuffet over å ikke finne noe leverpostei. Hehe!

Enkelt og eksklusivt var stikkordene for dette frokostbrettet. En kopp Mango og bergamott-te, en skål med yoghurt, banan og valnøtter, og en nystekt croissant med plommesyltetøy. For croissant må man ha når det er helg. Er dere ikke enig?

En liten blomsterkvast er også viktig.

For blomster blir vi bestandig så glad av ♥

Jeg så på Downton Abbey mens jeg nøt det deilige frokostbrettet. Jeg har jo i lang tid hatt planer om å se hele serien på nytt igjen, og kom endelig i gang når kjæresten dro på jobbreise. Det har vært et gledelig gjensyn med Lady Mary, Anna, Mr Carson og alle de andre. Og jeg elsker Highclere Castle. Dit skal jeg absolutt tilbake til en dag.

Jeg har forresten tatt i bruk de nye tøflene som jeg fikk i bursdagsgave fra kjæresten i fjor. Det er akkurat samme modell som de gamle, som nå har fått sin plass på hytta. Bare at disse er fluffy og velfylt med deilig mykt lammeskinn. Følelsen av helt nye og myke tøfler gjør at man må krølle tærne litt ekstra for å kjenne på hvor gode de er å ha på. Omtrent sånn som Mira når hun står og tramper opp og ned med labbene på lammeskinnet ♥ Ja det gjorde hun faktisk akkurat mens jeg tok dette bildet. Søte lille pusen vår!

På lørdag våknet vi til en nesten skyfri himmel og et gledelig gjensyn med sola. Det var så herlig, og det måtte selvfølgelig nytes fra den fine hagen vår. Jeg er litt skuffet over at jeg har fått så lite tid i den i år. Alt for mye regn og vind har kommet i veien for det. Så nå er det bare å nyte de fine soldagene som er igjen. Dog skal det sies at høst i hagen ikke byr på like florlett bekledning som på sommeren. Men hei vi har da både pledd, lester og ullgenser vi som er nordnorsk 😉

Så ringte 90-tallet på døra når kjæresten hadde vært og kjøpt frøhorn som vi smurte med ost og skinke og varmet i mikroen. Dette sammen med Cola var den store kaféfavoritten for kattelivfrøkna i barndommen. Det var alltid det jeg valgte når jeg var på kafé sammen med besteforeldre og gammeltanter. Og svele med brunost til dessert hvis vi fikk det også. Hehe, så dette var smaken av barndom. Bare at det ble uten brus denne gangen. For jeg tåler fortsatt ikke syrlig mat og drikke. Og for dere med skarpe øyne så varmet jeg hornet i mikroen etter at jeg hadde tatt bildet. Hornet skal nytes rykende varmt.

På søndagen fikk kameraet hvile, både når vi spiste søndagsfrokost, så film på sofaen og puslet med litt småting. Det var ikke før vi tok beina fatt på tur til Krokvannet at jeg fant ut at jeg måtte ta et bilde av de vakre høstfargene. Vi hadde en del regn på denne turen, men det stoppet ikke oss. Regnet gjorde lufta så rein og alle duftene fra lyng og skog ble så tydelig. Vi var som to delvis druknede katter når vi kom hjem. Litt kald, og litt støl. Men lykkelige over en fin opplevelse og med akkurat nok blåbær til fire pannekaker. Det var en kjempefin måte å avslutte helga på ♥

Augustbuketten

Det var egentlig ikke planlagt, men det var likevel bare  rett at augustbuketten skulle bli en grøftekantbukett. Og en ordentlig rufsete en. Det var den gåturen som bare varte og varte sammen med min gode venninne Anita som gjorde meg oppmerksom på en blomst jeg ikke har lagt merke til før, og som det plutselig var ganske mye av i området. Da begynte det å klø i plukkefingrene og jeg begynte å ane et lys i tunellen for en bukett til tross for at så mange av markblomstene var begynt å visne. Og tenk at jeg skulle få til en bukett i en bestemt fargeskala. Det syns jeg var litt av en bragd med tanke på utvalget.

Grønn, hvit, krem, beige og brun var fargene jeg gikk for. Og jeg syns det ble en stilfull sammensetning.

Ganske mange av blomstene i buketten vet jeg faktisk ikke navnet på. Men det var i allefall to forskjellige typer strå. Og dette lykketrollet av en blomst vet jeg, det er Enghumleblom. En av mine markblomstfavoritter.

Hvit bakkeryllik har jeg også god kjennskap til.

Men denne fine småblomstrende saken med hvite kronblad og beige knop visste jeg ikke navnet på. Men etter å ha googlet litt fant jeg ut at den heter nyseryllik. En slags større variant av bakkeryllik. Er den ikke fin?

Så tillot jeg meg å plukke noen blomster fra en gavmild hekk som sto ut mot en liten sti. Den var så frodig at jeg tenkte at den sikkert kunne avse et par stilker til meg. Den er hvit og småblomstrende den også, men jeg aner ikke hva den heter. Her ser dere den både i knopp og utsprungen. Den ligner litt på mjødurt syns jeg. Bare at mjødurt er gulere i kronbladene og har en annen fasong.

Mira var veldig fornøyd med augustbuketten ♥ Og jeg også. Hva syns dere? Og passet den ikke godt til august i og med at den var både litt sommerlig og litt høstlig?

DJ Mira

Kanskje ikke så rart at vi endte opp med å få en musikalsk pus, vi som har et hjem fylt av musikk fra gulv til tak. I kattelivet er det jo nokså mange gitarer, mikrofoner, forsterkere og plater. Så det var vel umulig å ikke bli påvirket. Men jeg skal være ærlig å si at jeg som foreldre flest hadde sett at hun heller skulle bli en klassisk pianist i stedet for å snurre plater 😉

Denne tida

Det er noe med denne tida. Da nattelyset plutselig forsvinner, kveldene blir kaldere, hverdagene slår til for fullt igjen, og man får en følelse av at noe er slutt. Jeg følte det sånn umiddelbart ved overgangen til august i år, da det brått ble så mørkt og kaldt. A sense of an ending. Og egentlig mer enn at «bare» sommeren var over.

Denne følelsen har blitt sterkere og sterkere for meg med årene. Og jeg har fundert litt på det for meg selv. Det har nok mye å gjøre med at jeg på en måte har kortere tid til å oppleve ting på fordi jeg er syk. Jeg tilbringer mer tid i senga, har mindre energi til å gjøre ting, og det meste tar litt lenger tid å gjøre. Dermed blir sånne ting som jula, påsken og sommeren for kort for meg. Jeg har liksom ikke fått gjort meg ferdig før det er over. Det dårlige sommerværet som gjorde at vi knapt var kommet i gang før det var slutt, påvirker meg nok også.

Men den viktigste faktoren tror jeg ikke at jeg trenger å gå lenger tilbake i tid enn for to år siden for å finne. I august 2019. Da ikke bare sommeren var på hell, men også livet som jeg kjente det da. Jeg hadde ikke fått det bekreftet men jeg visste likevel i hjertet mitt at dette var Bianco sin siste august. Jeg så det på han. Det ble hans livs siste sommer. Når høsten da var her var det ikke bare melankoli over en sommer vi gjerne skulle ha hatt en stund til. Det var også en sorg over å vite at han ikke skulle oppleve sommeren flere ganger. Og at vi ikke skulle oppleve den sammen med han igjen.

Og selv om Bianco ikke har vært sammen med oss på ganske lenge nå, er det disse følelsene som kommer tilbake til meg når høsten tar over for en alt for kort sommer. Med mørket kommer minnene om alt som skjedde da. Da jeg strevde sånn for å nyte alt før det ble borte. Da jeg smilte for å gjøre den siste tida hans så fin. Mens det samtidig føltes som jeg skulle dø innvendig. Det var så tungt. Men så viste det seg at uansett hvor hardt jeg holdt fast så kunne jeg ikke forlenge verken sommeren eller livet til min kjære pus. Jeg måtte slippe taket.

Og det må jeg i år også. Jeg må slippe taket i sommeren selv om alt i meg stritter imot. Jeg er bare ikke så god på det. Men jeg håper at jeg med tiden finner tilbake til hun som omfavnet høsten og alltid fokuserte på det koselige med den. At det er alle de årene med koselige høststunder sammen med Bianco jeg blir å minnes sterkest.

Enn så lenge må jeg bare gjennom dette. Tårene, savnet og følelsen av at noe er over. For sorgen holder fortsatt tak i meg, spesielt på denne tida…

Litt av juli

Vi får fortsette på gjennomgangen av sommeren og neste på lista er juli. Og juli startet med både godt vær, sommerstemning og hytteovertagelse. Da ble det frokost på verandaen på formiddagen, og henting av sofa, senger, stuebord, gulvteppe, vaskemaskin, TV og diverse fra Ikea sammen med kjæresten og svigerforeldrene mine på ettermiddagen. Det var nokså mye som skulle flyttes, for vi hadde vi jo et helt lite «hus» som skulle fylles. Men i godt selskap og med god hjelp var det bare koselig.

Så kom en rekke turer fram og tilbake til hytta. Både i midnattsol og i litt regn. Disse turene ble en opplevelse i seg selv der vi kjørte gjennom det mest idylliske landskapet med småfugler, små harepuser og revunger som ga oss ordentlig Disneyfeeling.

Det var mye som skulle på plass, blant annet en hel haug med sengetøy som jeg hadde handlet på salg på Kid Interiør. Lin, blomster, striper og grønt var det valget falt på denne gangen. Vi har jo ekstremt lite grønt hjemme i leiligheta, så da tenkte jeg at hytta er en plass hvor grønt kan få blomstre.

Og enda litt mer linsengetøy. Dette fra Ellos og H&M.

Vi fikk hengt opp den første klesvasken. Og da begynte det å føles litt mer hjemlig.

Og spiste det første måltidet, sent en kveld. Det var fortsatt ganske tomt i hytta da det tar tid å få tak i møbler i denne koronatiden. Til tross for at vi var tidlig ute med å bestille. Men stuebordet fra Bolia var kommet, og sofaen fant vi på lager hos Bohus. Og det er jo nok til å kunne spise litt ordentlig. Det ble et kompromiss med stoff og ben som vi mest sannsynligvis ikke hadde valgt selv. Men den er veldig fin og aller viktigst herlige god å både ligge og sitte i. Og hadde vi gått for egenvalgt stoff og ben så hadde vi ikke fått sofaen før i oktober. Grøss, det er lenge å sitte på gulvet 😛

Det var ikke noe avansert måltid. Røkt cheddar, Kaltbach Creamy, melon, jordbær, spekeskinke og Eideloff. Men herlighet så godt det var! Og ikke minst koselig og betydningsfullt. Vårt første måltid i vår helt egen hytte ♥

Så måtte vi jo fikse litt ute også. Det var jo tross alt sommer og den må alltid fylles med blomster. Også på hytta. Denne nydelige mørkerøde petuniaen fant jeg på Eide Handel. Den var nokså puslete og egentlig litt for dyr for å være i så dårlig stand. Men jeg måtte bare ha den, for se så fin den er mot den hvite hytteveggen.

Blomster i potter ble det selvfølgelig også mengder av. Både pelargonia, georginer, astilbe, sjokoladekosmos og alunrot. Fargeskalaen ble dyprød, krem og rosa, og det ble plantet i terrakottapotter, flettekurver og kremfargede selvvanningspotter.

Utemøbler var det sannelig ikke lett å få tak i når frakteskip sto på tvers i Suezkanalen og halve Norge «pusset opp» uteområdet. Jeg hadde sett meg ut Agen kurvstoler fra Ikea, men de ble utsolgt fortere enn jeg fikk sukk for meg. Også fant vi en fin utesofa med bord fra Reforma Stockholm som vi bestilte, men den ble utsatt og utsatt og kom faktisk ikke før en uke ut i august. Flaks for oss at vi hadde et campingbord i garasjen i byen og at vi fant de fire siste av disse lenestolene på Plantasjen. To av de var utstillingsmodell. Jeg liker egentlig ikke sånne stoler som dette, de minner meg litt for mye om camping. Men akkurat disse hadde et litt mer eksklusivt preg og ble enda finere når vi kjøpte stolputer som så ut som de var laget i linstoff. Og bordet ble straks litt finere med en heldekkende duk.

Seeee den fine hytta vår! Jeg er allerede glad i den! Ja selv om den kom med en halv meter høyt gress, noen ekle edderkopper, massevis av fluer og enda flere maur. Og ikke minst mygg! Stooor mygg. Men det finnes mange midler for slike ting. Nå står det maurbokser flere plasser i hagen, fluene har heldigvis minsket i mengde, og jeg har fått jobbet litt med redselen for edderkopper. På kveldene bruker vi Thermacell mot mygg og plenen… ja, den kommer nok aldri til å bli en halv meter igjen. Haha, for det var litt av en jobb å klippe den ned. Jeg tror vi brukte fire omganger inkludert en første runde med sigd. Nå er den perfekt fin til å spille kubb på.

Så kjøpte jeg meg et par nye Birkenstock-sandaler som egentlig ser litt mer ut som tresko. Sånne måtte jeg selvfølgelig ha nå som jeg hadde hytte på landet.

Mira godkjente de og sa at de fint kunne brukes i byen også ♥

Så hadde vi vår første overnatting på hytta, og selv om vi hadde fulgt svigerfars råd om å kjøpe en god seng (vi kjøpte den samme som vi har i byen), så sov vi ikke så godt som vi skulle ønske. Sikkert fordi det var uvant. Men frokosten den var nydelig god. Og den ble inntatt ute på platten i knallsol og 24 grader. Det var ordentlig sommerstemning det.

Kjekt å ha en sånn her å sette over maten midt blant alle fluene. Og som dere ser har det gamle småblomstrete serviset som jeg fant i Rotsund i 2016 flyttet til hytta. Det hører virkelig hjemme der for det var ikke langt unna jeg vokste opp med det samme i bestemors kjøkken. Bare at det var med røde blomster.

Surdeigsrundstykke med kremost og jordbær i sola. Det blir nesten ikke mer sommerlig enn det.

Og i allefall ikke når kjæresten satt å klimpret på gitaren sin ♥

Så fikk vi endelig masse tid sammen med svigersøsteren min og familien hennes fra Oslo. Da hadde vi ikke sett hverandre siden februar 2020. Det var virkelig etterlengtet. Vi tok de med på båltur i fjæra rett bortenfor hytta, og var så heldige med været.

Se så søt hunden deres Nemi er ♥ Hun er av rasen lagotto.

Og en dag kom de fineste tante – og onkelbarna som har begynt å bli så store med en overraskelse til oss. De hadde laget oss en benk til hytta. Er den ikke fin?! De hadde målt, sagd, pusset og snekret alt selv. Jeg er så imponert! Også liker jeg at barn og ungdommer sysselsetter seg med slike ting i sommerferien.

En annen dag når været var temmelig grått og vått kjørte vi oss en tur i Fjellbygda. Der støtte vi på en geiteflokk som sto midt i veien. De sto så pent og ventet på at bonden skulle ta de inn for kveldsstellet, men det så ikke ut som det var noen hjemme. Etter å ha banket på døra uten å få svar fant jeg ut at jeg måtte få geitene av veien.

Sosiale dyr som de er var ikke det noe problem. Dessuten har jeg dette i blodet, jeg som har vokst opp med besteforeldre som har hatt geitegård. Kjæresten sa jeg så ut som en ordentlig budeie der flokken fulgte meg. Bare uflaks at jeg hadde småsko på meg denne våte dagen. Hehe, men hva gjør man ikke for dyrene!

Og bonden som satt fast i trafikken var heldigvis ikke så langt unna. Å få tak i han ledet oss til en kollega av kjæresten som er fra disse traktene. Han var tilfeldigvis på besøk på gården hos moren sin, så der stakk vi innom for en kopp kaffe etter at at vi hadde fått avklart at det ikke hadde skjedd noe alvorlig med geitenes eier. Den lille kaffekoppen ble et to-timers langt kjempekoselig besøk etterfulgt av en tur i en annen geitefjøs. Altså fjøsen til moren til kollegaen til kjæresten. Og det var så utrolig koselig. Da fikk jeg mimret ordentlig, og det bare fem minutters kjøring fra bestemor og bestefars gamle gård ♥

Siste stopp i Fjellbygda ble den nye selvbetjente gårdsbutikken til Storhaugen Gård. Der kjøpte vi focaccia med hjemmelaget fetaost som vi varmet i ovnen til kveldsmaten. Her snakker vi kortreist mat.

Med pasta med salviesmør og en aldeles nydelig focaccia i magen kunne vi lene oss tilbake etter en begivenhetsrik dag. Jeg sovnet med et stort smil om munnen den kvelden.

Så ble det tur inn til byen igjen når det dårlige været ikke ga seg. Det var vått, vind og surt, men frokostene var i allefall litt sommerlig.

Det var ordentlig innevær. Perfekt for å endelig potte om alle potteplantene vi har i stua. Det skulle jeg egentlig ha gjort i mars.

Og Mira fulgte nøye med fra der hun lå sammenrullet i sofaen. Sånn blir det når været er så kaldt. Da må alle labbene pakkes inn ♥

Resten av juli kommer snart.

Petter Kanin i hagen

Sent på kvelden, ja egentlig på natta en mandag i juli fikk vi besøk i hyttehagen vår. Været var grått og trist, og etter flere uker med regn var gresset på plenen begynt å vokse seg langt. Det hang små regndråper i hvert strå og jeg kan tenke meg at det var perfekt krispt og deilig for en sulten liten Petter Kanin ♥

Det var ikke så lett å få gode bilder av den nye naboen vår, med nesten maks zoom samtidig som vi måtte bevege oss lydløst på innsiden av vinduene. Vi ville jo ikke skremme han bort.

Men dette var en sulten kar som kom nærmere og nærmere i sin iver etter det best gresset.

Og før jeg visste ordet av det tok han et sprang mot meg. Ordentlig grasiøst med sine lange bakføtter. På dette tidspunktet var det nok bare 1 til 2 meter mellom oss. Da kjentes naboskapet ekstra nært, selv med et vindu i mellom.

Noen uker etterpå når gresset hadde vært klipt og vokst seg til både en og to ganger fikk vi besøk igjen. Det var akkurat samme værforhold og akkurat samme tid på døgnet. Men dette var nok en annen Petter Kanin. For denne var litt mindre og hadde ikke striper på ørene.

En som spiser ute og en som spiser inne ♥ Lykkelig uvitende om hverandre. Hadde det vært det motsatte hadde det nok vært både hjertebank, maraton og den største iver. Men i kattelivet jager vi ikke de søte små naboene våre.

Seee den hvite lille halen. En hale som kan smelte et dyrehjerte enda mer. Er vi ikke heldige som har så fine naboer som gir oss underholdning i form av ut i naturen live rett fra hyttevinduet vårt. Det syns jeg ♥ Og for ordens skyld, ja jeg vet at dette er harer og ikke kaniner 😉

Tanker på en torsdag

* Jeg har bakt bananbrød for første gang og kan bare si at mmmm dette var godt. Og ja, jeg vet at jeg er litt sent ute med ting. Banabrød var jo det alle bakte i 2019 og 2020. Men som som jeg bruker å si – bedre sent enn aldri. Og spesielt når det smaker godt! Dette kommer jeg til å bake flere ganger.

* Det er så kjipt at det meldes om å ta fram stillongsen fordi høstværet er i anmarsj når vi bare så vidt var kommet i gang med sommeren. Kan ikke dere sørpå sende oss litt godvær? Pliiis!

*Kjæresten er bortreist for første gang siden vi fikk Mira, og det er rart. I ett og et halvt år har det liksom vært oss tre, her hjemme, sammen. Og nå er det vi blomsterpikene som skal holde fortet mens kjæresten er ute på jobbreise. Tidligere år brukte jeg å elske sånne «alenestunder» her hjemme sammen med Bianco, men denne gangen kjenner jeg at jeg savner han veldig. Forhåpentlig kommer jeg i ligge-midt-i-dobbelsenga -og Disneyfilmmodus snart. Sånt må jo nytes når man kan! Hehe.

* En tur på Tromsøbadet hadde ikke vært å forakte nå. Jeg lengter etter å flyte i vann og å kjenne meg nesten vektløs.

* Etter at vi fikk hytta er leiligheta vår plutselig blitt så liten og mørk. Nå skal det sies at hytta er 20 kvm større (i tillegg til hemsen), og det er jo merkbar forskjell. Pluss at vi har vindu fra alle retninger på hytta, så lyset formelig flommer gjennom den. Men det rare er at leiligheta ikke føltes så mørk før. Eller lita. Og det er jo ikke den som har forandret seg…

* Og når vi snakker om leiligheta vår, så trenger den litt kjærlighet og omsorg den også. Den har gått litt for lut og kaldt vann i sommer når hytta var første prioritet. Nå håper jeg at jeg har nok energi til å ta et lite skippertak og rydde og renske ut før vinteren kommer. Orden og luft føles som noe som skal prioriteres.

* Det begynner å bli mørkt på kveldene nå.

* Er det flere som er bekymret for klimaet? Både skogbranner, styrtregn og flommer skremmer meg veldig. Og selv om vi ikke har blitt så hardt rammet i Nord-Norge merker jeg stadig flere endringer her også. Uvanlig sterk vind og såkalt «sydenregn» er noe vi har hatt en del av i sommer. Husk at vi alle kan påvirke hvordan dette skal håndteres framover ved det kommende valget.

* Å gå tur i 2,5 timer sammen med en god venninne var ikke feil på en tirsdags kveld. Det var jo nesten som i ungdomstiden, når man bare gikk og gikk for at samtalene skulle vare lengre.

* Jeg lurer sånn på hva Mira egentlig sier når hun går inn i et rom hvor ingen andre er og mjauer kjempehøyt gjentatte ganger….? «Kom hit»? «Hvor er du»? Eller kanskje «så kjedelig det er her nå»?

* Jeg er så frustrert på meg selv for at jeg krympet den fine, beige, knelange og perfekt tynne ullcardiganen min i sommer. Jeg vet jo selvfølgelig at det ikke kommer til å endre på situasjonen å gå rundt å være irritert, men jeg burde ha visst bedre. Jeg er så gammel nå at jeg vet hvordan ull fungerer. Nå leter jeg febrilsk etter en erstatning, så rop ut om noen finner noen fine.

* Takk og pris for at Mira er like glad i å sove i fotenden som Bianco var ♥ Det hadde jeg ikke klart meg uten.

* Jeg er så uendelig takknemlig for alle de fine stundene vi har hatt sammen med familie og venner denne sommeren. Hjertet har vært så fullt at det har nesten flommet over.

* Spagetti med blomkålsaus høres kanskje litt rart ut, men det er faktisk veeeldig godt. Jeg anbefaler spesielt Jamie Oliver sin oppskrift.

* Jeg lurer på hvorfor jeg de siste årene har begynt å synge julesanger på sommeren? Jaja, det er jo ikke så lenge til jula nå. Hehe.

God helg!

Det er fredag, vi har hentet økologisk salat og egg fra frittgående høns på Reko-ringen, og ikke minst så har vi de vakreste lyseblå hortensiaene stående i vasen. Da kan ikke helga bli annet enn god. Og skulle vi være så heldige å få sol blir den enda bedre. Hehe. Håper dere også har noe som setter gullkant på disse herlige sensommerdagene. Og ikke glem å nyte de mørke og fortsatt litt varme kveldene mens de fortsatt er her. Det gjør jeg og Mira i hagen nesten hver dag. Helgeklem fra oss i kattelivet ♥