Vi har kjøpt oss hytte

Nå vet dere hva vi driver med i kattelivet for tiden. Vi har nemlig vært litt vill og gal og rett og slett kjøpt oss hytte. Plutselig dukket den opp i midten av mai, midt oppi sykdom og det hele. Kanskje ikke helt den rette tida for noe stort prosjekt, men det føltes likevel bare rett. Etter å ha lett etter hus i over ett år, kjente vi at kombinasjonen leilighet og hytte kunne være like så bra, eller faktisk enda bedre.

Nå kan vi nyte byen med alt den har å by på, og samtidig få frisk luft, natur, en hageflekk og ikke minst ro i tillegg. Det beste av to verdener. Dessuten kommer vi nærmere både min og kjærestens familie i og med at hytta ligger på min pappas hjemplass Malangen. Mitt barndoms paradis. Og jeg kjenner roen og den friske lufta bare jeg ser på dette bildet nå her mens jeg sitter i byen. I morgen drar vi tilbake dit igjen, og jeg gleder meg!

Jeg skal selvfølgelig dele flere bilder og beskrivelser etter hvert. Men for nå kan dere nyte den fantastiske utsikta vår. Er den ikke fin?

Junibuketten

Etter at Sonja Blomster stengte i begynnelsen av måneden kjente jeg meg litt motløs når jeg skulle ta fatt på junibuketten. Når jeg attpåtil hadde gjentatte besøk over flere uker til en halvtom Mester Grønn på Jekta hvor de stakkars små snittblomstene som sto igjen var av det labre slaget, kjente jeg nesten ikke livet mitt igjen. Hvor var alle de nydelig blomstene blitt av?!? Og i mitt hode skulle man jo tro at Mester Grønn skulle ruste opp når byens største blomsterbutikk forsvant? Eller var det alle de andre kundene fra Sonja Blomster som hadde hamstret opp alt? Hva skal en godt vant blomsterentusiast gjøre da?

Men det ordnet seg heldigvis. Redningen ble Mester Grønn Pyramiden på en mandag (en av dagene de får inn blomster og det ikke er så mange kunder). Dette er for øvrig den beste Mester Grønn-butikken i byen, til tross for at den er liten og ligger på et lite kjøpesenter. De er veldig flinke til å ta inn ting man spør etter, også har de det beste utvalget av snittblomster. Og denne mandagen skuffet de ikke. For se bare hvor fin junibuketten ble! Som en silkemyk og frodig sommerdrøm i hvitt, rødt, lyseblått og rosa.

I junibuketten finner du hvit levkøy, dyprøde hodenelliker, lyseblå oxypetalum, hvit stjerneskjerm, lyserosa lisianthus, gardenia peoner, phlebodium «Blue Star», og en helt ny eucalyptus som heter Robusta.

Jeg er så glad i levkøy. Og de hvite passer nesten inn i alle vår- og sommerbuketter. Også dufter de helt fantastisk også.

Denne lyserosa lisianthusen er en gjenganger i mine buketter, og jeg blir så glad hver gang jeg kommer over den i butikken. Fargen på bildet er ikke helt riktig for hvordan den er i virkeligheten. Den er på en måte dusere og har et snev av ferskenfarge i seg.

Den lyseblå oxypetalumen er helt ny for meg, men jeg har sett den i utallige buketter på Instagram og på Pinterest. Så dette er en blomst jeg har ventet en stund på. Og den skuffet meg ikke. Den lyseblå fargen er så sart og vakker. Ja, nesten som på forglemmegei (jeg skjønner nå at det grå været vi har for tiden ikke gir det beste bildelyset). Lyseblå er en farge jeg har lengtet etter å ha i buketter. Og jeg er spesielt glad denne kombinasjonen med rødt og rosa.

Men det er viktig at det er riktig rødfarge. En dyp nesten fløyelsaktig sånn som denne passer best. Flaks for meg at jeg fant to sånne her hodenelliker i en mikspakke til 50 kroner. Er det flere der ute som kan finne på å kjøpe en hel bukett bare for å få den ene eller noen få av blomstene?

Jeg ble ordentlig fornøyd med årets junibukett. Hva syns du? Ble den ikke fin? Den tente et lite håp i meg for framtidige buketter selv om Sonja Blomster er borte. Og i dag kom i tillegg den gode nyheten om at det kommer en ny blomsterbutikk i byen som tar sikte på å gi den samme kvaliteten og servicen som min tidligere favorittbutikk. Jippiiiii! Det trenger både jeg og Tromsø ♥

Et snev av sommer

Det begynner å bli ganske grønt og sommerlig rundt oss nå. Men varmen og sola har ikke vært helt på vår side de siste ukene. Regn, tåke og 10 grader er det som har dominert. Foruten på sankthansaften, da var det et helt fantastisk vær. Men vi håper at sola og varmen snart skal komme til oss her nord også. I mellomtiden lever vi på de første dagene i juni når været var helt formidabelt. Snøen lå fortsatt langt ned i fjellene, og gresset var ikke blitt ordentlig grønt enda, men vi fikk et snev av sommer likevel. Sola stekte, temperaturen var over 20 grader, og det var så herlig. To kvelder på rad kjørte vi til Telegrafbuka, og som dere ser på bildet var det ikke bare vi som koste oss der.

Vi fant oss en låvevegg litt bort fra folkemengdene hvor vi kunne lene ryggene våre mot mens vi myste mot sola.

Også plukket jeg fram en boks med litt «smågodt» fra veska mi.

Jordbær er nok min ultimate sommersmak ♥

Her var utsikta vår for et par timer. Ikke frøs vi et minutt av de heller. Og det er jo ganske befriende og herlig for en nordlending etter en lang vinter og sen vår. Nå venter vi bare på varmen og håper det blir flere av sånne fine stunder som dette! Det trenger vi nå.

Årets peonsesong

Årets peonsesong nærmere seg slutten. Og skal jeg være helt ærlig har den vært heller dårlig i år. De første peonene som kom i butikkene var min favoritt coral charm. Og de var så nydelige, men tøvete som jeg var tenkte jeg at jeg ikke trengte å stresse med å kjøpe de. Jeg hadde jo i allefall en hel måned med denne blomsten framfor meg. Men så ble jeg plutselig så syk at blomsterhandling ble vanskelig, og dermed ble det ingen coral charm på meg i år.

Og nesten alle peonene jeg har kjøpt fra Mester Grønn har jeg måtte levere tilbake fordi de har råtnet eller nektet å blomstre. Uansett hvor godt jeg har behandlet de, skylt og massert lett på knoppen som de anbefaler på blomsterbutikkene, har det bare ikke blitt bra. Unntaket er denne buketten med Gardenia som heldigvis ble nydelig vakker. Også hadde jeg noen fine hvite peoner fra Sonja Blomster i 17. mai-buketten.

Men som Marit fra Sonja Blomster sa – noen år er det bare slik at kvaliteten ikke er god nok. De hadde bestilt en hel kontainer med peoner som de skulle selge den siste uka de hadde åpent. Men de var så dårlige at de ikke kunne selges. Og på Mester Grønn ble jeg fortalt at det var langt flere kunder enn meg som hadde klaget på peonene i år.

Bortskjemt som jeg er med blomster har jeg kjent litt på frustrasjon over dette. Peonsesongen er jo så magisk og spesiell. Men nå skal jeg legge den bak meg og krysse fingrene for at neste år blir mye bedre. Også har jeg lært at jeg aldri skal gå forbi en bukett med coral charm-peoner uten å kjøpe de. Ja, man lærer så lenge man lever 😉

Mira 2 år

Vår lille, gode, vakre, rampete blomster- og pinne-elskende putepus fyller 2 år i dag ♥ Tenk så fort tida går. Det føles ikke som det er så lenge siden første gang vi møtte henne, når hun endelig kom fram fra under under sofaen etter en time med å prøve å lokke henne fram. Når vi egentlig hadde bestemt oss for å dra, og gitt opp tanken på at dette var en pus for oss. Og akkurat når kjæresten plukket opp en kassegitar å begynte å klimpre litt. Hun likte det. Den rolige klimpringen.

Så da spratt hun fram foran oss i tre lynraske hopp før hun smatt under sofaen igjen. Ut på gulvet, opp i sofaen ved siden av kjæresten og ned på gulvet igjen. Men denne gangen ble hun liggende delvis fremme slik at vi kunne bøye oss ned og puske henne på labben. Og da visste vi det. Hun valgte oss. Det var så rett.

Vi har brukt litt tid på å vokse sammen, men kjærlighet er jo som kjent noe som gror seg sterkere med tiden. Og selv med nokså mye ramperier og røverstreker kjenner vi oss så varm i hjertet hver gang hun kommer med en q-tips, en lekemus, en pinne, eller omså en hel grangrein i munnen som hun vil at vi skal leke med. «I come bearing gifts.» Da er hun bare søt!

Og når hun snakker til oss med den søte lille stemmen sin, holder labbene rundt halsen vår, og ser på oss med de mest bedårende øynene, ja da er gleden så stor. Livet er så mye bedre på grunn av denne herlige lille frøkna, og vi er så enige om at vi er kjempeheldige som har henne. Og akkurat som med Bianco blir vi bare mer og mer glad i henne for hver dag som går.

Nå blir det ekstra mye kos, lek og tunfisk. Sammen med vår fine Mirapus ♥

Ekstra fint

Det er verken så mye tid eller energi til bloggen nå for tida. Og skal jeg være ærlig har jeg litt dårlig samvittighet for det. Men som kjæresten sa i går – det blir nok tid til mer blogging etter hvert. I mellomtiden fokuserer vi på det som er ekstra fint. For selv med litt vel mye sykdom er det fortsatt myyye som er ekstra fint. Her kommer en hel haug med bilder.

Denne nydelige blomsterbuketten fra Sonja Blomster som kom på døra en fredag i mai. Laget av flinke Sara, og full av Bianco-roser og masse andre favoritter som hun visste at jeg likte. Og den ga meg så mye glede og kjærlighet i en tid jeg var så dårlig og engstelig. Tenk så mye blomster kan bety!

Og det var flere enn meg som satte pris på buketten. Lille blomsterfrøkna vår ♥ Som jo egentlig ikke får lov til å gå på bordet. Men jeg måtte bare knipse et bilde før jeg løftet henne ned.

Se så vakker! Dette ble for øvrig den nest siste buketten fra favorittbutikken min, for nå har de dessverre stengt dørene. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg syns det er forferdelig trist, men jeg skal samtidig fokusere mest på all den gleden de har gitt meg alle disse årene ♥

Ekstra fint er det også med rosa kveldssol på fjelltoppene.

Og vår lille putepus som er så søt der hun ligger med labbene over putekanten ♥

Og 17. maihilsenen som hang på 17. maibuketten fra de fine blomstervennene mine på Sonjas.

Og de søte små vårlammene. Herlighet så fine de er!

Spesielt de som er ekstra trøtte ♥

Også er det ekstra fint å kunne kjøpe kortreiste og nydelige gode egg fra Widding Gård på Reko-ringen. Jeg slutter aldri å være takknemlig for det.

Også er Mira ekstra fin og artig å se på når hun jakter på fluene i vinduet.

Og ekstra ekstra fint var det en dag når en venninne kom å leverte en god-bedring-gave på døra en dag jeg lå og sov. Hun ringte kjæresten for å være sikker på at hun ikke skulle vekke meg, og når jeg våknet opp lå denne fine eska og ventet på meg. Tenk så omtenksomt ♥

Inni eska lå det både kort, en hjertesjokolade, et bokmerke og masse mer. Men det viktigste var denne boka som hadde gitt min venninne masse glede. Og nå håpet hun at den kunne gjøre det samme for meg, for vi deler nemlig vår forkjærlighet for denne finurlige karakteren. Jeg har ikke begynt å lese den enda, men jeg vet at jeg kan glede meg for kjæresten er godt i gang, og han sier at den er fantastisk bra.

Mira fikk også gave fra min venninne, og som dere ser falt den veldig i smak.

Ekstra fint er det også når man kan gå en rolig kveldstur i fjæra med en temperatur som blir stadig høyere.

Og å ha jordbærhjerter på knekkebrødet.

Også er vår elskede midnattsol tilbake.

Og endelig har vi sådd kattegresset. Stakkars Mira, det har hun lengtet etter. Men nå spirer det, og det er så fint.

Å tenk så fint å vite at bestefar bygde dette fuglehuset for mange, mange år siden. Og at vi fortsatt kan se sporene etter han selv om de stadig endres og svinner mer for hvert år som går ♥

Ekstra fint er det også når Mira er trøtt og blir så smal i øynene at hun ser ut som en eskimo.

Og å kunne stoppe på Eide Handel og føle at man har vært i en gourmetbutikk i England. Vi kom hjem med varm Eideloff, ferske Lyngenreker og en hel haug av favorittoster. For en luksus!

Dette er de beste av de beste ostene. Ja, i tillegg til Creamy White og Mont D’or.

Og endelig kan jeg vandre i varme drivhus full av lykke i form av blomster. Det er ekstra fint det!

Også var det ekstra fint å feire storebror sin bursdag med hjemmelaget gulrotkake med valnøtter og rosiner. Nam, den var god!

Også er det så fint at den røde alunrota overlevde den vanskelige vinteren med mange minusgrader og alt for lite snø. Jeg var helt sikker på at den ikke kom til å klare det, men nå ser den sånn her ut. Med stadig flere blad, og forhåpentlig mer rød etter hvert som det blir mer sol. Vi har gått fra snø og kaldt til varmt og grønt på rekordtid i år. Og nå er sommeren rett rundt svingen.

Og det fineste i hele verden for meg – min lille familie. Kjæresten og Mira som sover sammen på to-seteren mens jeg ligger på tre-seteren. Og til og med Bianco på sidebordet mellom sofaene. Men han er nok aller mest i hjertene våre ♥

Maibuketten

Maibuketten ble en ordentlig rufsete sak denne gangen. Jeg kom over et bilde fra en blomsterbutikk langt sør i Sverige, og kjente meg umiddelbart inspirert, visste at jeg måtte lage en sånn. Men som alltid var det ikke helt lett å få tak i alle de blomstene jeg ønsket meg, og dermed ble det et kompromiss av det jeg kom over. Men jeg må si jeg likevel ble fornøyd med resultatet. Jeg fant både thlaspi, lilla stjerneskjerm, ferskenfargede hodenelliker, og hvite peoner. Og fra før av hadde jeg litt eucalyptus, brudeslør og hvit grennellik fra 17. maibuketten. Og det som virkelig gjorde buketten helt magisk var en blomst jeg har lett lenge etter som heter amaranthus. Det er den lange hvite.

Fordi dette skulle være en rufsete og litt «kaotisk» bukett syns jeg det passet best med litt små blomster, og valgte derfor peoner som var i knopp. Dette er Odile som vi har hatt nokså mange ganger før.

Her er amaranthusen. Mamma var på besøk når jeg lagde buketten og spurte om jeg hadde kjøpt tau. Haha, da måtte jeg flire, for den ligner faktisk litt på det. Men jeg liker det litt moderne uttrykket den gir i buketter.

Stjerneskjermen er en all-time-favorite og var ekstra fin denne gangen. Også var det fint å kombinere lilla med ferskenfarget, hvitt og krem. Det er ikke så ofte jeg gjør det.

Ble det ikke en fin bukett? Hva syns du? Vi i kattelivet likte den i allefall godt. Spesielt en rampete sort og hvit liten frøken som aller helst ville smake på den ♥ Hun er virkelig en liten blomsterpike.

Helt på slump

Til 17. mai sendte jeg kjæresten for å hente noen peoner jeg hadde lagt av på Mester Grønn. Dessverre var ikke disse peonene så bra, så derfor benyttet jeg meg av 5-dagers garantien og byttet de. Og når jeg var der for å bytte hadde de bare tre peonbuketter igjen som tilfeldigvis er vår pinseblomst nummer én – Odile. Denne peonen har vi nesten hatt hver pinse i snart fem år, og den minner meg mye om Bianco ♥ Tenk at vi helt på slump endte opp med Odile-peoner denne pinsen også! Livet er sannelig full av tilfeldigheter.

Fin og enkel feiring

De fleste har nok lagt 17. maifeiringen og alt det innebærer bak seg nå. Og vi har i grunn også gjort det, men siden energien ikke strekker helt til for tiden kommer dette blogginnlegget litt senere enn planlagt. Men bedre sent enn aldri, eller hva? 😉 Som dere ser hadde vi et helt formidabelt vær. Og flaggene var som alltid plantet pent i pottene som heldigvis var begynt å bli grønne. Mamma og storebror var på besøk, og jeg var så glad for å ha de her sammen med oss ♥

Vi startet dagen ute på verandaen med solbriller, glitrende hav, og massevis av ender som svømte så fredfullt rundt og bare nøt finværet.

Mira hoppet i finstasen ganske tidlig, og var så søt der hun satt ved bordet som om hun ventet på frokosten.

«Har du skjært røykalaks onkel?»

Frokosten ble som vanlig sen, bugnende, og ble inntatt framfor tv-en. Man må jo ikke gå glipp av 17. maisendingen. Og i allefall ikke nå i pandemitider. Da må man få med seg så mange fine bunader, iskremspisende barn og korps som bare mulig. Det er da man virkelig får den rette stemningen.

Klokka to hadde vi marsjerende korps rett utenfor verandaen, og kjæresten som var så kjekk i finstasen sin ble gående i et aldri så lite 17. maitog sammen med de. Det har han nok ikke gjort på mange år.

Formen min var ikke så god så jeg bivånet det hele fra verandaen mens jeg spiste en jordbærkroneis. Så da var vi to som gjorde noe vi ikke hadde gjort på lenge. Jeg må ha vært ungdom sist jeg gjorde det på 17. mai.

På ettermiddagen måtte jeg og Mira slappe litt av i senga. Det er slitsomt å gå i finstasen.

Og når vi da sto opp ordnet kjæresten pølser til middag, og mmm det var så godt! Og egentlig veldig tradisjonelt, selv om vi vanligvis spiser sjømat på denne dagen. Men noe som ikke var tradisjonelt var 17. maibuketten som de flinke folkene på Sonja Blomster hadde laget til meg. Jeg gikk for den samme stilen som i fjor, med matricaria og hvite og ferskenfargede blomster.

Så ble det heldigvis kake i år også, selv om jeg ikke var i form til å bake noe. Takket være Spiseriet hadde vi en kake som var ordentlig fint pyntet og nydelig god på smak. Jeg hadde bestilt bakt ostekake med bringebærsaus, og den var god at det ble momentant stille i rommet etter alle hadde tatt den første tygga.

Og for å gjøre det enkelt ble det de samme mummiserviettene som vi også hadde i fjor. Kanskje ikke så kreativt, men veldig veldig fint. Og det er jo det viktigste, bortsett fra å være sammen ♥

Og sammen avsluttet vi denne kvelden med å dele en flaske te-champagne framfor levende lys. Det var en fin og enkel feiring. Akkurat sånn jeg liker det best (selv om jeg skulle ha ønsket at jeg var i litt bedre form).

Fire kakebord fra 17. mai

Nå som den store kakedagen står for tur har jeg tatt et lite dypdykk i bildearkivet for å finne ut hvordan kakebordene de siste 17. maiene har vært. Og det var mye fint som dukket opp der. I 2017 var vi bare tre stykk, eller fire inkludert Bianco, men vi hadde hele to hjemmelagede kaker å kose oss med. Og rødt, hvitt og blått og mummi var temaet for pynten. Med den tradisjonelle hvite grennelliken vi alltid har brukt å hatt på 17. mai i et syltetøyglass.

Den ene kaka var pavlova med med vaniljekrem, jordbær, bringebær, bjørnebær og blåbær som jeg hadde pyntet med lyserosa nellikblad. Den andre kom ikke med på bildene, men jeg husker at det var fromasjkake med stekt sjokolademoussebunn.

I 2018 var det hvit brokadeduk på bordet og hovedkaka var ekstra fin. Det var den tradisjonelle sukkerfrie fromasjkaka med stekt sjokolademoussebunn, men kledd i bærkrem og pyntet med bringebær på toppen. Fargene gikk fortsatt i rødt, hvitt og blått og grennelliken hadde fått en litt finere vase dette året.

I tillegg hadde vi lavkarbogulrotkake med rosiner og valnøtter. Mmmm den var god!

I 2019 hadde vi hvit blondeduk på bordet og de tradisjonelle fargene i rødt, hvitt og blått var blitt noe dusere og lysere. Serviset med de små blå blomstene var byttet ut med det beige Swedish Grace-serviset vi hadde fått i gave av pappa og den snille stemora, og jeg husker at jeg var så fornøyd med det litt mer stilfulle og «voksne» kakebordet. Men som dere ser var den hvite grennelliken med sløyfa på plass som alltid. Kakene var stekt ostekake toppet med masse jordbær, og banankake med nøttebunn, sjokolade og krem. Begge sukkerfri selvfølgelig. Og begge veldig gode!

Dette var siste 17. mai sammen med denne fine karen, og det var en veldig fin dag ♥

I 2020 var alt annerledes. Bianco var borte, Mira var ny, man skulle ikke samles, og ikke være for nær. Men både vi og mamma hadde sittet i «karatene» slik at vi kunne være sammen, og vi var så glade for det. Og siden det meste annet var så annerledes gikk jeg for en helt annen stil. Mye mer avslappet, og helt andre farger. 17. maibuketten var fylt med matricaria, ferskenfargede roser og hvite peoner, og serviettene var grønne med mummimotiv. Men den hvite grennelliken med sløyfa var på plass, denne gangen i en gammel Porsgunn Porselenmugge.

Kakene var den tradisjonelle sukkerfrie fromasjkaka med stekt sjokolademoussebunn og den samme banankaka som året før. Og denne gangen hadde vi en nydelig te-champagne å nyte ved siden av.

I år blir det også mye som er annerledes. Jeg har ikke hatt energi til bake noe selv, så kaka den har vi bestilt fra de fantastiske folkene på Spiseriet. For første gang på aldri så lenge har vi kjøpt is til 17. mai, og pølser er det som blir hovedmiddagen. Så selv om vi nå gjør ting ganske så annerledes enn vi bruker, ser det ut til at denne feiringen blir mer normalt tradisjonell enn på lenge. Men fint blir det uansett. Og det aller viktigste er uansett at vi er sammen ♥ Ja, også er den hvite grennelliken kommet i hus 😉