Midnattsola langs veien

Det er noe med midnattsola…

For selv når vi har en dårlig julimåned. Med mye skyer og mye regn. Med mange gråværsdager.

Så presser midnattsola seg likevel fram om natten.

Som om det var en lov. At det bare skal være sånn.

Og kanskje det er det? For den er jo her så kort. Liksom at den få skinne mens den kan.

Selv elsker jeg den aller mest langs veien. Til og fra hytta.

Den er nok ekstra vakker der. Så vakker at man ikke våger å redigere bildene.

Der gir den ekstra mye lunhet og varme. Både inni og utenpå. Mens naturen eksploderer av liv. Fugler og harer som bykser fram fra grøftekanten i lyset. Det er helt spesielt.

Nå har midnattsola takket for seg for i år, og jeg kan ikke annet enn å innrømme at jeg syns det er leit. Jeg savner den allerede. Men jeg gleder meg til å møte min lyse og trofaste følgesvenn neste sommer. Langs veien. Langs livet.

Julibuketten

Julibuketten ble denne gangen et stor og rufsete bukett med sommerfeeling. Nesten som om den hadde blitt plukket inn fra hagen. Den inneholdt eucalyptus, lyserosa lisianthus, hvit stjerneskjerm, rosa spirea og noen få hvite grennelliker som jeg hadde til overs fra en tidligere bukett. Og følelsen av at den var plukket inn fra hagen er kanskje ikke så rart siden både spirea og stjerneskjerm er hageblomster. Faktisk også så langt nord som hos oss.

Det er sjelden jeg velger så mye rosa i en og samme bukett. Men siden spireaen hadde litt brunlilla-aktige knopper før den slo ut syns jeg det balanserte buketten.

Hvit stjerneskjerm er så anvendelig. Uansett årstid. Den gir meg både sommerfølelse på sommeren og vinterfølelse på vinteren. Også ble det lyserosa lisianthus denne måneden også. Men den er jo en favoritt så… Hehe!

Er ikke spireaen fin når den blomstrer? Nesten som en sprakende rakett med sølvstøv. En annen ting jeg liker godt ved den er fargen på bladene. Enkelte plasser blir de nesten rødbrune. Jeg er glad jeg kom over den mens den enda var i butikken.

Junibuketten

Årets junibukett ble årets første sommerbukett på hytta. Fargene gikk i hvitt, lys rosa og gul, og er en favoritt-kombinasjon for meg på sommeren. I buketten var det eucalyptus, hvite peoner, matricaria og lyserosa lisianthus. Så enkelt, men så fint likevel.

Bortsett fra ferskenfarget er nok denne lyserosa fargen den jeg liker best på lisianthus. Og jeg syns den passer så godt sammen med matricaria.

De hvite peonene bar navnet Odile. Samme type som vi brukte å ha mye av mens Bianco enda levde. Han elsket å ligge under de bukettene. Brukte de nesten som parasoller ♥

Odile er noen av de fineste hvite peonene, og kan kjennetegnes ved at de har et snev av mørk rosa på kantene. Visst er de vakre når de brer seg utover.

Sommerstemning på en gul krakk. Jeg sier i allefall ikke nei takk til det. Junibuketten var en ordentlig fin start på sommerblomstersesongen.

Maibuketten

Joda, det var en maibukett. Og en junibukett. Og en julibukett. Og de kommer alle sammen på bloggen, bare litt senere enn normalt. Bildene har ligget klar å ventet på at jeg skulle få tid og energi. Og nå er vi der. Så nå blir det forhåpentligvis et lite skippertak her inne på bloggen.

Som dere ser var maibuketten en stor bukett som la seg godt utover kanten på den store Jasper Conran-mugga mi. Den var både litt rufsete og romantisk av seg. Med brudeslør, roser, levkøy, grennellik, eucalyptus, viburnum og peoner. Og fargene var hvite, grønne, mørkerøde, ferskenorange og lys rosa. En passende bukett for mai, med litt sommer som banket på døren.

Jeg var så glad når jeg fant viburnum på Mester Grønn. For på dette tidspunktet hadde jeg begynt å slite med å finne det jeg var ute etter. Hver uke var det stort sett det samme. Alt for mye gerbera og krysantemum i sterke farger. Som dere ser her er viburnumen mer hvit enn grønn som den normalt skal være. Men det er bare for at den har stått en uke. Og jeg syns nesten den er finere når grønnfargen avtar litt.

Røde roser bruker jeg sjelden i buketter, men det var det jeg fant i den fargen. Og sammen med brudeslør fikk buketten et litt mer klassisk preg. Men for å bryte med det inntrykket puttet jeg ferskenorange grennelliker og den litt bohemske viburnumen i. Jeg syns det ble bra. De hvite peonene husker jeg dessverre ikke navnet på nå.

Det er aldri feil med grennelliker. Og spesielt ikke i ferskenorange farge. Ble det ikke en fin maibukett?

Min baby shower

På en av de varmeste dagene i juni ble jeg overrasket med baby shower av de beste venninnene en kan ha. Selv trodde jeg at jeg skulle i bursdag til min venninnes datters bamse Panda, som hun arvet fra meg i fjor. Og det høres kanskje rart ut å dra i en bamsebursdag, men Panda betyr så mye for tante Idas fine jente at her måtte man bare stille opp. Men så var det altså et skalkeskjul for baby shower for meg og lille i magen. Jeg hadde ingen anelse og ble virkelig overrasket.

Mine fine venninner hadde pyntet så fint. Og gaver var det flust av.

Den fineste bleiekaken hadde de laget. Og med blomster i toppen. Helt perfekt for meg!

Pakker i helt nydelig bånd og papir fikk jeg (vi) også.

Og «nybakt mor survival kit». Med alt en fersk mor måtte trenge i en kurv. Jeg som elsker gaver i cellofan.

Det bugnet over av god mat og drikke. Den beste hjemmelagede pizzaen jeg vet. Og makroner.

En venninne hadde bakt denne nydelige gode ostekaken. Og hun hadde for øvrig kommet kjørende helt i fra Lyngen. Noe som varmet hjertet mitt veldig.

Nydelige gulrotmuffins og minibakkels med vaniljekrem. Nam, godt!

Og sånn satt vi og bare spiste og koste oss mens praten gikk om alt fra babyer til bompenger. fint. enkelt. ekte. Det var en hel ettermiddag fylt av kjærlighet og vennskap. Og omtanke. Tenk så heldig både jeg og lille i magen er, som har så fine og gode venninner ♥ Jeg er så takknemlig! Tusen takk!

Jeg digger digger digger digger deg

Kjære fine kjæresten min, smulan min, klippen i livet mitt ♥ Gratulerer så masse med den store dagen din som du har i dag. Tenk at du er 40 år, og har levd nesten halvparten av de sammen med meg! Det har vært helt fantastisk! Og er det fortsatt. Du ser kanskje ut som som en luftspeiling her, men for meg er du mer virkelig enn noe annet. Jeg kan ikke forestille meg å være sammen med noen andre. Jeg kan ikke forstille meg et annet liv. Takk for den du er for meg. For Mira. For lille i magen. Og for den du var for Bianco. Vi elsker deg så uendelig høyt! Og ikke minst, så digger vi deg ♥ Skikkelig mye!

Forberedelser

Nå for tida driver vi å forbereder vi oss til lille i magen skal komme ♥ Noe gjenstår fortsatt, men det er mye som er ordnet og kjøpt inn. Blant annet dette nydelige sengetøyet og disse fine babyteppene fra Garbo & Friends. Og forrige uke hentet vi vogna og bilstolen. Det blir liksom mer og mer virkelig for hver dag som går.

Jeg har tatt den første av mange klesvasker med miniklær. Det er nesten for søtt! Og en veldig koselig og spesiell opplevelse. Sokkene er så små at de må balanseres oppå tørkestativet med presisjon for at de ikke skal falle ned. Tenk at det finnes klær som er så små!

Lille i magen sin aller første bamse. En and fra mamma og pappa ♥

Den fine vugga som er laget av svigerfar sin onkel er også kommet på plass på hytta. Onkel Nils var møbelsnekker og som dere ser lagde han de lekreste møbler. Han fikk aldri egne barn, og lagde denne vugga ganske sent i livet. Derfor er vår lille i magen den første som skal bruke den. Det føles så fint og betydningsfullt.

Men det er ikke bare til babyen vi forbereder oss akkurat nå. Denne helga fyller nemlig en viss kjæreste hele 40 år. Og det kan ikke forbigås i stillhet! Noe godt må spises. Noen bobler må bli drukket. Og noen ord må bli sagt. Til ære for verdens beste kjæreste ♥

Kaker, sol, blomster og annet fint fra juni

Her kommer en hel haug med bilder av kaker, sol, blomster, Mira og annet fint fra juni som jeg enda ikke har fått delt med dere. Det får bli litt sånn at ting kommer litt på etterskudd nå som kapasiteten og tida ikke strekker helt til. Men bedre sent enn aldri som jeg er en firm believer av, og jeg er egentlig bare glad for hvert ord og bilde jeg får ned på bloggen. Så håper jeg dere liker innleggene selv om de ikke kommer så ofte som før. Hehe, denne gangen er det så mange bilder at dere kanskje skulle hatt et kakestykke og en kopp te mens dere leser.

Vi både avsluttet mai og startet juni med noen fantastiske sommerdager. Og vi tilbrakte nesten hver helg i juni på hytta. Her har en liten rampefrøken funnet sin plass mellom rosa peoner og røde epler. Hun vet at hun egentlig ikke får lov til å ligge her, men jeg skjønner godt hvorfor hun havner her likevel ♥ Jeg måtte ta et bilde før jeg løftet henne rolig ned.

Jeg hadde ordnet stiklinger i vann fra alle Dronning Ingrid-pelargoniaene som hadde overvintret i garasjen i byen. Nå fikk de stå ved de store vinduene på hytta som nesten fungerte som drivhus. Det har resultert i at de er mye større enn normalt i år. Altså hyttelivet, det er som et kinderegg. Man får drivhus inkludert. Hehe!

En fredag kjæresten skulle innom en kompis noen timer for å feire en stordag sammen med guttegjengen, unnet jeg meg et kakestykke med grønn genser fra butikken. Jeg visste at de skulle få servert kaker og klarte ikke å se for meg noe annet å spise. Dessuten hadde jeg gått og tenkt på marsipankake i nesten to år. Så da var det endelig på tide. Er dere ikke enig?

Dagen etterpå hadde vi nydelig sol og drakk bananmilkshake for å kjøle oss ned.

Godværet varte hele dagen og vi satt ute til langt utpå kvelden. Men ikke uten meg sa Mira og presset hodet gjennom døra. Joda, hun fikk komme ut en liten tur. Men vi er forsiktige på grunn av både ørn og rev som det finnes en god del av i området.

Også har vi flere supersøte harer som besøker hagen vår jevnlig. Og av åpenbare årsaker ønsker vi ikke at Mira skal springe etter disse. Både for harene sin del, men også for at vi er redde for at Mira skal gå seg bort.

Så de har vi sett på fra vinduskarmen ♥ Men det er like koselig det.

En søndag plantet jeg stiklingene som hadde fått røtter etter å ha stått i vann. Fem nye Dronning Ingrid-pelargoniaer ble det. Og de vokser stadig.

Den kvelden kjørte vi så sent hjem til byen at vi hadde midnattssol i øynene nesten hele veien.

Og lyset var helt magisk!

I byen fortsatte godværet og på en riktig varm dag fikk jeg være sammen med mine gode venninne og tante Idas to søte små. Jeg fikk være med å hente både i barnehage og på skolen. Og min gode venninne som er kokk lagde den nydeligste laksemiddagen.

Etter å ha kost oss i sola dro vi på Nygård Hagebruk for å se på blomster og spise is. Og bugnende drivhus er like spennende for to småjenter som for den blomsterglade kattelivfrøkna. Se det fine epletreet vi fant ♥

En annen godværsdag gikk jeg og kjæresten kveldstur i Telegrafbukta. Jeg er så glad for at vi er så flink til å gjøre sånne små men fine og betydningsfulle ting i hverdagene ♥ Det skaper så mye glede og kjærlighet.

Og litt senere enn normalt sådde vi kattegress. Men det var fordi vi ikke fikk tak i det tidligere, og heldigvis vokste det fort på grunn av det gode været. Ja, dere har jo allerede sett hvor mye Mira koser seg med gressbøtta si. Hehe. Den fine bøtta som hun har arvet fra storebror Bianco ♥ Jeg tenker masse på han når jeg ser hvor glad hun er i den. Han hadde et par ganger han klatret oppi gressbøtta han også. Men da satt han i den. Mira har tatt det ett steg lenger og ligger oppi den. Det er så hjertevarmt og fint.

Når helga kom igjen ble det atter en tur til hytta. Og Toves Tradisjonsmat for å kjøpe blomster og softis.

Tove har de fineste stemor i et hav av farger. Det ble både svarte, blåe, lyseblåe, hvite og røde stemor på oss. Og hvit cosmos. Både til hytta og «hagen» i byen.

En stakket stund ble jeg helt bergtatt av disse potterosene. Men de var i litt for dårlig stand ved rota. Kanskje like greit, det kan jo bli for mange blomster også. Eller kan det egentlig det…? 😉

Her var en krok av hyttehagen på dette tidspunktet. Og det har kommet en god del mer blomster siden da. Vi hadde jo egentlig planer om å gå i gang med blomsterbed i hagen i år. Men fordi vi har noen prosjekter på tomta og en baby på vei ble det satt på vent. Så det er foreløpig krukkehage på hytta også. Det er koselig, men krever noen krukker for at det ikke skal se stusselig ut.

Ekstra god frokost hadde vi også denne helga.

Er det flere der ute som meg? Som aldri blir mett på fine frokostbilder?

Jeg har fått sånn dilla på grapefruktjuice.

Og det beste jeg kan få på skiva er salami og tomat. Eller salami og agurk. Takk og pris for den ferske salamien fra Grillstad som gravide også kan spise!

Søndagsturen hjem til byen den helga var atter av det fine slaget. Ja, selv med regn. Men det skjer noe når regn og sol møtes. Det skapes et magisk lys.

Se bare!

Hjemme i byen igjen hadde vi spandert på oss en ekstra ultralydtime fordi vi var nysgjerrige og ville sjekke at alt sto bra til med lille i magen. Det var en sånn fin stund, men samtidig oppdaget vi at jeg har fått noe som heter vena cava syndrom. Eller det var jordmoren som oppdaget det. For mens jeg lå på benken kjentes det plutselig ut som jeg hadde løpt maraton og at jeg ikke skulle få puste ordentlig. Jordmoren så dette umiddelbart og ba meg snu meg over på siden.

Det er ikke uvanlig at en voksende livmor kan trykke på den store blodåren vena cava og skape et blodstrykksfall. Så nå må jeg være litt forsiktig med å ligge på ryggen. Men det går fint, for jeg trives best med å ligge på siden uansett. Og heldigvis var alt bra med babyen vår, så det feiret vi med kanelboller fra Bønnabakeriet ♥

Noen dager var ikke været like godt, og da tok vi livet med ro i vinduskarmen. Man trenger noen sånne dager også.

I midt i en klynge av gråe dager presset sola seg fram og ga det omdiskuterte solseilet et navn med mening. Det var første gang jeg syntes det var fint.

En dag hadde vi favorittpizzaen fra Størhus til middag. Hvit pizza med karamellisert løk og bacon. Nam!

Også handlet vi på Reko-ringen. Egg fra Widding og økologiske jordbærplanter og rabarbra fra Nordvoll økologiske gård. Det ser ut som vi får bær på plantene allerede i år, og rabarbraen er nå blitt til rabarbragrøt.

Så spennende for en nysgjerrig og rampete liten kattefrøken.

Vi forberedte oss med å finne fram kostyme til en forestående 50-årsdag og Mira la sin elsk på skoene mine. Aner jeg en ny skopus i emning? Temaet for bursdagen var forresten Hollywood og jeg skulle dra som Holly Golightly fra Breakfast at Tiffanys og kjæresten som gammeldags regissør. Jeg med perlesmykker, liten krone, lange svarte hansker, solbriller og gammeldags sigarettholder. Og han med bukseseler, tversoversløyfe, sixpence og film-klapper. Det var så gøy å kle seg ut! Og det funket, til tross for magen.

Siste helga på hytta før vi kjørte til Lofoten var det enda mer kakespising. Både svigermors supergode rabarbrakake.

Og skogsbærmoussekake og gulrotkake som kjæresten hadde overrasket meg med etter å ha vært på «bytur» på Storsteinnes. Haha, han er nå søt og god ♥ Jeg må nok innrømme at juni bød på usedvanlig mye kaker.

Så kjørte vi oss tur og lurte litt på hvem som bor i dette lille huset på flytebrygga på Vikran.

Men mest av alt tok vi livet med ro og nøt den gode tilværelsen vi har på den fine hytta vår ♥ Nå er vi fast her for flere uker. Resten av sommeren skal tilbringes her. Det er bare små ærender og litt vanning av blomster som gir oss turer inn til byen. Og det er så deilig her. Vi har fått ordentlig sommerfølelse. Og hytta føles som en ordentlig sommerhytte. Dog har vi noen regnfulle gråværsdager framfor oss. Men de kan være gode å ha de også. Spesielt for en høygravid kattelivfrøken som fort blir for varm.

Postkort fra Lofoten

Hei fra Lofoten! Endelig er vi her igjen, etter to års lengsel. Etter den storslåtte naturen, havet og de vakre fjellene. Henningsvær. Gimsøya. Den magiske stemninga. Men aller mest etter pappa og den snille stemora ♥ Åååå, som vi har savnet de! Og tenk, endelig kunne vi klemme de. Men det er noen forandringer siden sist. De bor ikke lenger i Henningsvær. Hun som eide huset de leide måtte ha det selv. Og selv om det er litt trist og vemodig endte de opp på en veldig fin plass. På en brygge i Kabelvåg. Med fransk balkong og utsikt rett ned i havet. Det negative er at størrelsen er blitt halvert og gjør det litt mer vanskelig å overnatte. Så nå bor vi på en rorbue i Nyvågar. Hehe, da fikk vi en unnskyldning for å bo ekstra fint denne gangen også.

Dette er synet som møtte oss på kaia når vi skulle spise frokost første dagen etter vi kom. Og tro det eller ei men det er sydenstemning her også. Jeg har opplevd Lofoten på denne måten én gang før. Jeg tror det var i mai 2013. Men for kjæresten er det første gangen. Og det er magisk. Så nå koser vi oss noe enormt mye. Både på den fine rorbua vår og hjemme hos pappa og den snille stemora hvor vi sitter ved den franske balkongen i kveldssola og ser på alle båtene som seiler forbi. Jeg må nesten klype meg i armen for at livet er så godt.

Sommerklem fra oss i kattelivet ♥

SydenTromsø

Hei fra sydenTromsø – byen som i dag har slått en 50 år gammel varmerekord. 31,8 grader i skyggen hadde vi det på det varmeste på verandaen vår, og det var da både jeg og Mira måtte resignere og gå inn. Jeg hadde allerede da slitt meg gjennom både svette og utallige glass med iste. Prøvd å gjemme meg bak verandasøyla for å få litt mer skygge. Men isbitene i isteen smeltet i rekordfart og utrolig nok tenkte jeg ikke på at jeg har en liten varmeovn i magen fra før(!). Jeg som så motivert hadde dusjet, smurt meg sirlig inn med solkrem og kledd på meg klær. Sånne godværsdager skal jo nytes, om man er høygravid eller ei.

Men nå var det så varmt at jeg ikke klarte å drikke iskaffen jeg hadde spart. Iste og vann var det eneste som dugde. Og når vi gikk inn måtte jeg omtrent vrenge av meg alle klærne i en fart og bare legge meg ned på sofaen og hvile. Samtlige plagg var gjennomvåt. Kimono har vært det eneste som har fungert resten av dagen. Men jeg klager ikke. Selv om jeg hadde klart meg med litt lavere temperaturer i dag 😉

Rett før vi gikk inn hadde Mira vekslet mellom å ligge under utesofaen og i skyggen på dørstokken til verandadøra. Stakkars hun ble så skrekkelig varm når sola traff den svarte pelsen hennes. Og jeg så at hun romsterte litt rundt gressbøtta si og lurte litt på hva hun styrte med. Plutselig hadde hun havnet oppi den. Hehe, lille søte pusen vår ♥ Tro om gress kan virke avkjølende?

Halv fem på ettermiddagen mister vi sola på verandaen vår. Som regel bruker det å være en litt kjølig affære. Ja, selv på de varmeste sommerdagene. Da kommer cardiganen på og hvis det er lett bris kanskje tøflene også. Men i dag dere… Den skyggen og vinden har aldri vært så velkommen. For temperaturen lå på ca 30 grader likevel. Vi har bodd her i snart 6 år og aldri opplevd å ikke fryse etter sola har rundet bygget. Det måtte bli lett mat i dag. Minst mulig kokkelering, og friskest mulig smak. Jeg lagde surdeigsbrød med rød og grønn pesto, salat, agurk, tomat og fersk mozarella. Toppet med olivenolje og pepper. Som en blanding av capresesalat og sandwich.

Nam, det var veeeldig godt og friskt!

Vi hadde forresten sydenstemning i går også. Da gikk vi oss en kveldstur langs kaipromenaden og både stemninga, varmen og luktene fikk både meg og kjæresten til å tenke på Kroatia. Vi bruker som regel å gå kveldsturer der også. Og det er alltid en særegen lukt på kveldene, rett før sola går ned. Sånn føltes det. Ordentlig stemning av «syden». Tenk at jeg var så bekymret over de dårlige prognosene for sommeren i nord. Jeg som ikke kan fly noen plasser heller. Så fikk vi oss faktisk en tur til «syden» likevel. Og gratis også som svigermor påpekte.

Etter å ha vandret langs fjæra satt vi oss på den lille broen som går over bekken på nordsiden av Tomasjordnes. Det var så magisk vakkert der, med klukkingen fra bekken og kveldssola som varmet oss i ansiktet. Pluss at jeg må stoppe å hvile den tunge magen litt når jeg er ute og lufter den. Jeg vet at jeg er heldig som i det hele tatt kan gå turer, men jeg skal innrømme at jeg kjenner tyngden godt nå. Men det er jo ikke rart. Det er ikke mange ukene igjen før lille er her ♥

Nå er jeg spent på om det blir tropenatt i sydenTromsø denne natta. Værmeldinga sier så. Sist natt var det rundt 16 grader og det ble en heller varm affære. Selv med vifte. Vi får krysse fingrene for at vi får sove godt likevel. God natt kjære lesere!