Tung nostalgi

Jeg holder på med å gå gjennom massevis av esker med tung nostalgi. Barneklær, babyutstyr, små sko, bamser, dukker, lekeserviser og alt mulig annet fra barndommen. Det er så hjertevarmt og fint å se alt vi brukte når vi var små, men det er også en tung prosess å skulle avgjøre hva man skal beholde og hva man skal gi slipp på. Mamma har jo nesten tatt vare på det meste fra vi var små. Og det var jo sånn man gjorde det i «gamle dager». Tanken er så fin, men det er nesten umulig å gjennomføre. Heldigvis klarte jeg å være streng med meg selv, og 12 pappesker er nå blitt til to poser. I tillegg til Barbiehuset mitt, alt av Barbiedukker og lego.

Det var virkelig mengder med babyklær. Se så søte mønster og farger vi hadde på 80-tallet.

Jeg har innsett at jeg begynte tidlig med bolero og ullsokker 😉

Det samme var det egentlig med skjørt og småblomstret stoff. Dette skjørtet husker jeg at jeg elsket høyt. Jeg brukte det de første årene på barneskolen, og om jeg hadde fått velge så hadde jeg nok hatt det på meg hver eneste dag. Er dere ikke enig i at det ligner litt på Libertystoff? Jeg var nok litt forut for min tid.

Mira syntes forresten også det var et fint skjørt ♥

Denne kjolen er så spesiell for meg, og for de av dere som har lest bloggen en stund, så kjenner dere den kanskje igjen fra dette blogginnlegget. Tenk at dette er gammel H&M. I tykt kvalitetsstoff.

Og denne elefantastiske sommeroutfitten brukte jeg mye når jeg var 3-4 år. Den finner dere også i det blogginnlegget fra jeg var lita. Jeg har den på meg på bildet sammen med oldefar ♥

Når jeg gikk gjennom de maaange bamsene mine fant jeg også ut at jeg hadde min helt egen Ole Brumm-gjeng. Både Tigergutt, Nasse Nøff, Petter Sprett og Ole Brumm. Bare at Ole Brumm manglet den røde genseren, Petter Sprett hadde kjole for anledningen, og Nasse Nøff var litt vel stor. Hehe, kanskje jeg har bedre fantasi i dag enn når jeg var lita. Kreativiteten har i allefall vokst med meg. Den gamle bamsen er forresten mamma sin.

Panda var en av favorittbamsene mine. Nå har hun fått et nytt hjem hos de skjønne jentene til venninna mi ♥

Også var det bra mange bamser jeg hadde knytt silkebånd rundt halsen på. Så da startet jeg tidlig med min kjærlighet for silkebånd også.

Se det søte sengetøyet jeg lå i. Blonder, småblomstret, rosa kaniner og små elefanter.

Denne ryggsekken tror jeg at jeg brukte i barnehagen. Jeg og storebror hadde hver vår av samme sort.

Er det forresten flere som hadde kassetter med Kine og Jannicke? Jeg elsket å høre på de, og jeg synger faktisk fortsatt på «Sarajevo» og «Alle kan dele» den dag i dag. Musikalske minner forsvinner aldri.

Den gamle turndrakten som jeg arvet fra mamma brukte jeg når jeg danset jazzballet. Og alle danseårene var noen herlige år. Med massevis av forestillinger, sying av kostymer, og spenning bak storscenen på Harstad Kulturhus. Jeg føler at jeg kjenner hver eneste korridor i det bygget. Det er så mange gode minner. Så mye fint å se tilbake på ♥

Is i september

På den aller siste dagen i september var det så sommerlig og fint at kjæresten bestemte at vi måtte ha is. Etter at han hadde ransaket fryseren oppe i leiligheta kom jeg på at vi hadde en boks med Mövenpick Maple Walnut i fryseren i kjelleren. Han sprang ned og hentet den mens jeg fant fram skåler. Og isen den skulle nytes ute i «hagen», for seee bare hvor nydelig det var!

Et lite snev av sommer blant blomster som enda sto så fint. Dronning Ingrid (pelargoniaen) er bestandig på sitt aller fineste nå rett før hun skal gå i vinterdvale.

Den orange minipetuniaen nøt nok varmen den også. Nå er den dessverre historie.

Dahlia Dreamer hadde fått så hard medfart av den intenst sterke vinden vi hadde hatt noen uker tidligere. Den hadde bare noen stilker igjen, og nå blomstret den aller siste blomsten. Se så vakker! Dette er nok min aller største favoritt i hagen.

Den hvite cosmosen var litt sliten den også, men både fluer og humler (og jeg) satte pris på de blomstene som var igjen.

Men nå vi må ikke glemme isen da. Den er jo tross alt «hovedpersonen» i denne lille beretningen. Og for en luksuriøs «hovedperson»! Mövenpick er den beste isen! Jeg måtte dessverre nyte den alene, for kjæresten fikk plutselig masse ekstra jobb (sånn er det med hjemmekontor). Jeg hadde jo håpet på en isdate ute i hagen, men syntes mest synd på han som gikk glipp av den fine sola. Jaja, han fikk nå is i allefall. På den aller siste dagen i september.

Noen ganger må man bare

Når det er helg, snøen kryper nedover fjellene og kulda presser seg inn mot husveggene. Når det eneste logiske er å holde seg inne og fyre i vedovnen. Når man bare ønsker at alt skal være mykt og varmt. Som en trøstende sommerklem i en kaldere årstid. Det er da man baker. Og ikke hvilken som helst kake. Det skal være en varm og lun eplekake med vaniljesaus. Jeg brukte denne oppskrifta, og det var lekende lett men farlig godt. Jeg tror det blir flere eplekaker i kattelivet i nær framtid. For noen ganger så må man bare ♥

Marthe Wang

Jeg er litt sen å få med meg ting noen ganger, og sånn ble det dessverre med denne fantastiske musikeren. Hun har visstnok holdt på noen år nå, for denne videoen er fra TV aksjonen 2018. Hvorfor hun har gått meg hus forbi skjønner jeg ikke, for dette er sånn musikk jeg får frysninger av. Visemusikk med innslag av jazz, med vakre melodier, gode tekster, nydelige koringer, og ektefølt. Dette er sånn musikk jeg kan høre på om igjen og om igjen, og for tiden er det Brakkesykekonserten hennes som går på repeat på pcen min. Jeg fikk ikke limt den inn på bloggen, men her har dere i allefall linken. Kanskje dere kjenner til Marthe Wang fra før, men om dere ikke visste om henne har dere i hvert fall dagens beste tips fra meg. Nyt, for dette er rett og slett vakkert!

Studio Feder

I sommer fikk jeg for alvor øynene opp for et dansk merke som heter Studio Feder. De lager sengetøy, barneklær, toalettvesker, puter og annet interiør i økologisk stoff i de nydeligste farger og mønster. I tillegg har de har fokus på bærekraft og ønsker å tilby produkter som kan gå i arv. Da tenker jeg umiddelbart på de gamle hvite bomullsputetrekkene jeg har kjøpt på loppiser. De er nok bra gamle, i allefall 70 år, men kvaliteten er så god at de bare varer og varer. Også er de så myke at det føles som å ligge i smør (uten at jeg egentlig vet hvordan det føles, hehe).

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at jeg skulle ønske at det gikk ann å kjøpe sengetøy i den kvaliteten. For jeg er jo som dere vet en person som blir så glad i tingene mine. Og likeså, veldig fortvilet og lei meg når de blir ødelagt. Jeg ønsker nesten alltid at ting skal ha bedre holdbarhet. Og jeg syns det er en slitsom oppgave å skulle erstatte noe jeg har vært veldig glad i. Derfor var jeg helt over meg av glede når disse fine tingene kom i posten og visste seg å være akkurat som jeg håpet. Fin, fløyelsmyk og med sterk kvalitet.

Det jeg gledet meg mest til å se var dette sengetøyet med lyseblå blomster. Det heter Midsommar og er virkelig en midtsommerdrøm med stoff av silkemyk bomull som man kjenner er god kvalitet. Nå er det riktignok ikke helt rett årstid for et så sommerlig sengetøy, men jeg gleder meg til å ta det i bruk til neste år. Og bonusen er at jeg kjøpte det på tilbud. Er det ikke fint?

Skulle jeg nevne noe på den negative siden er det at sengetøyet til Studio Feder kommer i danske størrelser. Så da blir dyna perfekt (samme som i Norge), men putetrekket må fikses litt på. Vi er jo vant med 70*50, mens danskene bruker 60*63. Så nå må jeg til pers med symaskinen. Men det er jo bare koselig arbeid det.

I tillegg til sengetøyet bestilte jeg en kremfarget kopphåndduk med grønne striper i en blanding av lin og bomull. Den blir perfekt på kjøkkenet på hytta.

Også bestilte jeg denne puta. Og det er jo ekstremt sjelden jeg kjøper så hvite puter, men jeg ble bare så betatt av det søte mønsteret.

Her ser dere det litt nærmere. Er det ikke fint? Det er vel egentlig noen slags ruter, men det minner meg nesten om blomster. Hehe, hilsen hun som ser blomster i alt. Så nå er det bare å håpe på laaaaang holdbarhet og mange behagelige stunder blant alle disse fine stoffene. Så langt er jeg veldig fornøyd.

Hei fra hytta

Hei på denne søndags formiddag. Vi er på hytta vår i Malangen, og jeg sitter fremfor vedovnen og nyter en kopp te i ett av de fine William Morris-krusene våre. Strawberry Thief heter mønsteret og jeg tenker sånn på sommeren når jeg ser på denne jordbærtyven. Jeg kan nesten ikke forstå at vi er på andre søndagen i oktober allerede. Tida går for fort nå! Vinteren er rett rundt hjørnet.

Heldigvis har vi lave skuldre og en ro av en helt annen verden her på hytta. Jeg måtte si til en hyttenabo i går når de kom innom for å høre om vi trives, at det er nesten som om vi har flyttet tilbake i tid. Til den gang man bare dro på besøk til folk uanmeldt, hadde ettermiddagskaffe og aldri tenkte på verken Facebook eller mobiltelefonen. Det er så befriende. Bloggen lider selvfølgelig litt under det, men jeg tror det går bra likevel.

På fredag kom svigerfar kjørende med en palle ved til oss. Så i går sto kjæresten å kløvde tennved mens jeg finstablet veden under taket ved inngangen vår. Vi hadde fyr i bålpanna, og selv om det regnet litt var det så fint å være ute. I dag er det derimot innedag. Grått og nokså vått, og det er varmen fra vedovnen som frister mest.

Håper dere har hatt en god helg! Vi har storkost oss her i det nye gamle (gammeldagse) livet. Varm klem fra oss i kattelivet ♥

Septemberbuketten

Årets septemberbukett har både noe kjent og ukjent over seg. Den er stor, frodig og har samme fasong som jeg ofte velger. Blomstertypene er de samme som jeg har hatt maaange ganger før. Både grenroser, hodenellik, bergknapp og eucalyptus. Men fargene, og kanskje spesielt fargekombinasjonen er litt uvanlig for meg. Det var faktisk det første kjæresten sa når han så buketten.

Jeg hadde sett på de nye, litt skitne gule hodenellikene på Mester Grønn i lang tid før jeg fant ut at jeg måtte prøve de i en bukett (selv om det er en farge jeg sjelden velger). Og jeg så for meg at ferskenfarget og noe litt brunlig kunne passe sammen med de. Når jeg da kom over en miksbukett med Bianco-rosa i var jeg solgt. For den er nok noe av det fineste jeg kan ha i vasen ♥

Med i miksbuketten fulgte det med to andre grenroser. Den ene så dus rosa at den nesten er kremfarget. Absolutt et godt tilskudd i septemberbuketten sånn som jeg så den for meg. Men den andre, den som er nokså skarp rosa syntes jeg egentlig ikke passet inn. Selv ikke med det rosa fra bergknappen. Det funket liksom ikke med det gule. Men fordi de ikke hadde noe annet som passet på Mester Grønn denne tirsdagen, så kom de rosa grenrosene med i buketten likevel. Og selv om jeg på en måte måtte venne meg til denne fargekombinasjonen ved å gå noen runder forbi kjøkkenbordet hvor buketten sto, så syns jeg resultatet ble ganske bra. Det var uvanlig, men fint.

Det aller viktigste i buketten var selvfølgelig Bianco-rosa ♥ Ikke bare er den utrolig vakker å se på, men den gjør meg også glad og varm i hjertet.

Men denne eucalyptusen som heter poppy gjør også veldig mye for utrykket til buketten. Jeg elsker at den strekker seg utover kanten på vasen, nesten som at den henger med hodet. Og de mørke brunsvarte bærene er så fine og høstlige i stilen. Dette er også en stor blomsterfavoritt hos meg.

Og man kan ikke la sjansen til å ha bergknapp i buketten gå fra seg. Det er bare nå på høsten de blomstrer.

Ble det ikke en fin septemberbukett? Og med ekstra mye kjærlighet og minner i. Det passer fint nå når vi er i den tida når savnet til Bianco kanskje er størst ♥

Litt mer av juli

Her kommer litt mer av juli og nå er vi kommet til kjærestens bursdag. Han fikk som alltid pakkene på senga og jeg hadde gjort meg flid med å få akkurat den rette stemninga med småblomstret og sommerlig papir og bånd. Kjæresten hadde ønsket seg ting han kunne bruke på hytta, så inni gavene lå det brune lammeskinnstøfler fra Shepherd, en ordentlig lun og varm ullgenser og en rutet skjorte. Pluss den tradisjonelle klesrullen fra den som bidrar med mest hår i huset ♥

Selve hovedfeiringa hadde vi sammen med hele svigerfamilien på hjemstedet til kjæresten. Det ble dobbel bursdagsfeiring da nevøen vår også fyller år denne dagen. Det var så utrolig koselig! Med gode samtaler, fliring og masse kaker til langt utover kvelden. Så å ta bilder det fikk jeg rett og slett ikke tid til. Men jeg tok med meg hjem igjen resten av jordbær- og bringebærmoussekaka som jeg alltid baker. Så den ble dokumentert dagen etterpå når vi gjorde en innsats for å spise den opp. Nam, den er så god!

Været var dessverre fortsatt dårlig og litt mer høstlig enn man foretrekker midt i sommerferien sin. Så vi prøvde å finne på koselige ting og endte opp med å kjøre til Nygård Hagebruk. Så sent i sesongen er det ikke like velfylt i drivhusene, men det er alltid noen sommerblomster igjen som man kan redde. Jeg var ute etter noe rødt til hytta og økologisk gjødsel. Jeg fant begge delene men kom meg ikke videre etter at jeg oppdaget denne store blomsterpotta. Er den ikke fin? Men selvfølgelig alt for stor for både leiligheta og hytta vår.

Den her fontenen syns jeg også var litt artig.

Jeg så på terrakottapottene og måtte beundre denne vakre hortensiaen.

Også fant jeg endelig salat til verandahagen vår. Jeg kjøpte med meg den største med litt rødfarge i som dere ser nederst til venstre. Den har blitt ordentlig stor nå.

Og selv om det var grått og vått satt vi ute i hagen på kveldene. Vi tente levende lys, skrudde på varmelampa, pakket oss inn i pledd, og så på at Tromsøbrua sakte forsvant i tåka. Det kan være stemningsfullt det også.

Lille frøken prinsessen på erten var selvfølgelig sammen med oss ute ♥

Og selv om vi lengtet til det fantastiske lyset som de nord-norske nettene egentlig gir, var det veldig koselig.

Det var jo fortsatt sommerlig med alle blomstene rundt oss.

Men av gråvær blir man trøtt. Det kom vi ikke unna. Og kanskje spesielt når det varte så mange uker.

Hehe, sjekk den stilen. Med labber alle veier ♥

Men så snudde været, og akkurat i tide til vi skulle dra på hytta. Første dagen der ordnet jeg meg en sommerlig frokost med melon og knekkebrød med fennikelsalami med økologisk salat fra Reko-ringen. Det har vært favorittpålegget gjennom hele sommeren.

Dette var første gangen vi hadde Mira med oss på hytta, derfor hadde jeg også ordnet meg knekkebrød med leverpostei.

Men når noen ikke tørr å komme fram fra under senga får de ikke smake leverpostei 😉 Hehe, det var nok litt skummelt å være på en ny plass. Forståelig nok. Og det gikk heldigvis ikke så veldig lang tid før hun turte å bevege seg ut i stua. Der hadde vi fått nok møbler til at det ikke skulle være skremmende tomt for henne. Også hadde vi tatt flere ting fra leiligheta vår som forhåpentlig hadde litt «hjemmelukt» i seg. Men jeg ser at vi som personer kanskje er enda viktigere for henne. Hun søker enormt mye trygghet hos oss. Og kanskje spesielt meg. Ja, hun er nok litt mammadalt ♥

Og over til noen andre føtter som ville ha sol på seg. Det var slettes ikke feil å nyte denne fantastiske utsikten i godværet.

Dog var jeg glad for at parasollen vi hadde bestilt var kommet fram, for det ble fort varmt. Men se så fint da! Ordentlig sommerstemning. Noe vi alle var lykkelige over.

Til og med blomstene. Men plenen den var fortsatt i klippeprosessen fra rockesveis til dannet kontormedarbeider. Dette var vel rett før selve kortklippen.

Innendørs hadde vi også fått oss blomster. En fiolfikus som jeg håper, håper, håper overlever vinteren (mørketida), og en liten hvit pelargonia som jeg hadde lånt med meg fra verandahagen. De gjorde hytta umiddelbart litt mer hjemlig og lun.

Så startet vi en ny tradisjon med å nyte noe godt på trappa i kveldssola. Denne gangen ble det jordbær med fløte.

Neste dag når det gode været fortsatte hang vi opp hengekøya som jeg kjøpte for 15 år siden. Det var så fint å endelig ha en plass å henge den igjen. Fin hengekøye. Og fin kjæreste ♥

I godværet bestemte vi oss for å prøvesmake rosévinen vi hadde fått i innflytningsgave fra svigersøster og familien hennes. Her tror jeg ikke navnet på vinen var tilfeldig ♥

Og nydelig god var den også. Jeg klarte å drikke over at halvt glass uten å bli dårlig, og det gjorde meg SÅ glad. Jeg som hadde lengtet etter noe leskende kaldt hele sommeren.

Inne på hytta hadde vi det også sommerlig. Med grennelliker og hvit fersken på bordet. Denne sommeren var første gang jeg smakte hvit fersken, og jeg har bare én ting å si – jeg elsker det!

Mira var begynt å komme mer og mer fram fra under senga, selv om det ble en trygg base å kunne springe tilbake til når det var skummelt. Her prøvesitter hun en kurv jeg hadde kjøpt, men som viste seg å være for liten til å oppbevare alle pleddene våre. Men kurven var jo perfekt til henne der hun satt så fint og så så bedårende søt ut. Så den måtte vi selvfølgelig beholde.

Denne kvelden hadde vi også kaffe- og tekos på trappa i kveldssola. Det ble sukkerfrie lefser og et pledd attåt. Jeg elsker den tradisjonen allerede ♥

En dag dro vi til interiørbutikken til kona til en av kjærestens beste kompiser og gjorde en innvestering. Velkommen til oss kjære Røros Tweed.

Der kjøpte jeg også en ny Aleppo-såpe og jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at min gode julevenninne gjorde meg oppmerksom på den da hun ga meg den i julegave. Den har gjort underverker for huden min.

Denne dagen hadde vi også vært på gårdsbutikken i Fjellbygda og kjøpt noen fantastisk gode kanelboller med vaniljekrem. Og siden da har vi blitt hekta. Nå lever vi stort sett bare på kanelboller for tiden. Hehe, nei jeg spøker bare. Men disse er farlig gode.

Resten av tiden på hytta tilbrakte jeg sammen med Elsa i hengekøya. Der lå jeg og leste om hennes feriehusdrøm, sorg over sykdom, blomster, frokost og loppisar. Jeg løftet blikket, kjente på hvor nært alt føltes og så på min egen hyttedrøm som vi hadde skaffet oss midt oppi min egen sykdom. Det er en nydelig bok som jeg virkelig anbefaler.

Så avsluttet vi juli med masse godt fra Reko-ringen og en følelse av en alt for kort sommer. Og lengsel etter mer sol. Mer varme. Men bak oss lå det så mange hjertevarme og fine stunder sammen med mennesker vi er glade i. Mennesker vi hadde savnet. Og ikke minst – begynnelsen på et helt nytt liv. For hytta den har ført oss nærmere både familie, venner og naturen. Det føles bare så riktig ♥

Å få være tante Ida

Jeg er så utrolig heldig, for jeg får lov til å være tante Ida for min venninnes to søte små jenter. Ser dere hvor fint vi har det og hvor glade vi er i hverandre? Der vi står under regnbuen, med blomster både i håret og på kjolene. Og det mest fantastiske er at det er akkurat sånn det er. Eller sånn det føles. Jeg er så takknemlig ♥

Høstsola

En ettermiddag jeg satt i sofaen og jobbet litt på pcen flommet det plutselig over av lys. Vi har som jeg har fortalt tidligere egentlig ikke ettermiddagssol i leiligheta vår fordi sola går forbi kanten av piret vi bor i klokken fem. Men på grunn av alle vinduene i nabobygget finner sola veien til oss likevel. Og det er en fantastisk luksus for oss. Jeg vet at jeg ofte lar meg begeistre over vårsola og det herlige lyset som råder da. Men jeg kjente litt på det denne gangen når leiligheta vår plutselig ble så lun og varm av det gulorange lyset. Høstsola er egentlig enda finere ♥