Sammen om det meste

Ikke rent sjelden fortoner kveldene i kattelivet seg med at jeg og kjæresten ligger i hver vår sofa, og Bianco ligger midt i mellom oss. Enten på min armlene eller kjæresten sin. Som regel sover kjæresten (beklager men du er en trøtting når det er en sofa i nærheten), og jeg leser enten bok, blad eller sitter på pc-en. Ofte sitter jeg samtidig å ser ut av vinduet og sipper til en kopp te.

En kveld for litt siden når jeg satt å hørte på Margareth Whiting som sang «My ideal», mens jeg drømte meg bort i de behagelige tonene og den fine utsikta vår, så jeg det – et helt magisk syn. En stor fot, og en liten fot. Nesten helt inntil hverandre. Og begge så dypt inne i drømmeland at både Peter Pan og Tingeling garantert var på besøk. Og det var så fint. Så hjertevarmt at jeg fikk tårer i øynene. Det var noe med å se de sammen på den måten. Men så er det jo sånn vi har det i kattelivet. Vi er sammen om det meste ♥

Inspirasjon til uterommet

Nå om dagene tenker jeg mye på uterom. For selv om været her nordpå krever både ullgenser og regnjakke, er det jo tross alt juni, og dermed uteromsesong. Og det er så mye inspirasjon rundt om i butikkene og på internett. Jeg har sikkert innredet fire forskjellige verandaer i hodet mitt bare den siste uka. Og det er jo en fin ting å gjøre mens man venter på godværet.

Her er den stilen jeg liker aller best akkurat nå. En blanding av romantisk og bohemsk, i forskjellige nyanser av fersken og blått, med en dæsj rødt. Det skal legges stor vekt på tekstiler. For hos oss er det alltid masse puter og pledd. Jeg liker veldig godt denne pudderrosa og denne stripete blå sitteputa.

Og det skal selvfølgelig være masse blomster. Et fikentre eller et oliventre gjør mye ut av seg. De kan du finne både på Plantasjen og Mester Grønn. Men spirea er også fine planter å ha i potter. Og favorittpottene mine er terakottapotter som denne og sinkpotter. Jeg elsker fasongen på denne på bildet ovenfor.

Urter er også et must i uterommet. Og legger du et fint gulvteppe på gulvet får du lun og koselig stemning. Det gir også mer følelse av å være i «et rom». Jeg har falt pladask for dette fine rosa i orientalsk stil. Og noe av det viktigste for meg i uterommet (foruten blomstene), er levende lys. Lykter og lysestaker i alle størrelser, slik at man får en riktig så koselig stemning. Denne finner du her.

Og denne fine i sjøgress finner du her. Lyslenken er fra Ellos, og lyslykten i glass fra H&M.

Potteroser i ferskenfarget eller lyserosa er fint for å få den romantiske stemningen. Og jeg ville også ha plantet lavendel og Dronning Ingrid pelargonia. Og for å understreke den bohemske stilen er lenestoler og krakker i rotting fylt av fargerike puter fint.

Og ingen uterom uten en romslig og behagelig sofa som man kan ligge henslengt på med en bok i hånden. Er ikke denne lekker? Vi har en to-seter Kungsholmen fra IKEA i hagen vår, og den er veldig fin, men hadde vi hatt større plass skulle vi gått for denne. Så er det ikke sikkert dere sørpå har det samme behovet, men vi i nord må ha både ett og to ullpledd når kveldene kommer. Jeg liker veldig godt disse fra Klippan Yllefabrik. Også må man selvfølgelig ha den perfekte emaljerte mugga for frodige grøftekantbuketter.

Serveringsbrett er også noe vi aldri kan nå nok av hos oss. Dette fine i bambus og rotting gir både sommerstemning og understreker den bohemske stilen. Også må man ikke glemme duk til bordet. Øverst på ønskelista mi akkurat nå er denne stripete linduken fra Jotex (ble du overrasket?).

Men mest av alt er uterommet er slags «tilfluktssted» fra alt av kjas og mas i livet. Det er her man skal kunne sette seg ned og kjenne på roen. Og nyte en kanne te og duften av blomstene rundt seg. Og bruke tiden ute mens sjansen er der, for sesongen er så kort. Håper du ble inspirert. Det er iallefall jeg.

Bildekilder finner du her og her.

Mens vi venter

Mens vi venter på varmere tider er det om å gjøre det så koselig som mulig inne. Og det er lite som slår ferske blomster i vasen, tente stearinlys, en god bok og en eller fem kopper varmende te. Da var det jo passende at verdens beste kjæreste hadde med reisegave til meg når han kom hjem. Er han ikke snill? Han bruker å kjøpe noe koselig til meg når han er ute på tur. Og det er ikke rent sjelden, så noen ganger føler jeg meg litt bortskjemt som får så mye fint. Og denne gangen var det virkelig fulltreffer. Earl Grey de Lux fra Gerdas Te & Kaffehandel. En kraftig og god te.

Og boka, den er ingen andre enn Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Jeg har jo nevnt for dere tidligere at jeg begynte å lese på den i fjor sommer. Det var den snille stemora som hadde lagt den så fint fram til meg på gjesterommet sist gang vi var på besøk i Henningsvær (grøss det er alt for lenge siden nå). Hun tenkte at det var en bok jeg kom til å like, og det syns jeg er så omsorgsfullt. Og hun hadde jo rett. Jeg som elsker alt britisk.

Men jeg kom liksom aldri ordentlig i gang med boka. Ikke engang på høsten. Så nå når filmen går på kino, måtte jeg bare tvinge meg selv til å lese den ferdig. Man kan jo ikke se filmen før man har lest boka, ikke sant? Og jeg bestemte meg for å bare begynne på begynnelsen siden det var så lenge siden sist jeg hadde lest i den. Men tro meg, det tok ikke lange tida før jeg kom så godt i gang at jeg ikke bare slapp å tvinge meg til å lese den, jeg hadde rett og slett vanskelig for å legge den fra meg. Og nå har jeg snart lest den ferdig. Det er en herlig fin bok! Jeg gleder meg veldig til å se den på kino i helga.

Og mens noen av oss konsumerer litteratur og litervis med te, ligger andre å bare drar seg med beina til alle kanter. Jeg elsker disse puselabbene ♥

Og siden været har vært så kaldt og dårlig måtte jeg også trøstespise litt sjokoladekake jeg fant i fryseren. Men den var heldigvis av den sunne varianten, uten sukker og mel. Så ingen dårlig samvittighet her. Og vi kommer dessverre ikke bort i fra temaet været. For siste nytt i kattelivet er nemlig at jeg har begynt å synge julesanger(!) Det var i helga når det snødde så voldsomt, når jeg sto i stuevinduet å så ut på de store hvite flakene som dalte ned, at det bare datt ut av munnen på meg: «Oh the weather outside is frightful. But the fire is so delightful. And since we’ve no place to go. Let it snow! Let it snow! Let it snow!»

Og dagen etterpå mens jeg sto og vasket koppene begynte jeg å synge: «I’ll be home for Christmas. You can plan on me.» Så der ser dere, snø i juni klusser til den indre årstidsklokka. Jeg begynte tilogmed å glede meg litt til jul. Aldri før har jeg gjort det på denne tiden av året. I mars og april ja, og til og med i begynnelsen av september. Men aldri i sommermånedene. JuleIda har liksom pause da. Sånne ting må ihvertfall få folk til å få øynene opp for den globale oppvarminga. Den indre årstidsklokka er nemlig veldig viktig.

Men nå viser værmeldinga at vi heldigvis går mot varmere tider. Og jeg kan fortelle at bare det å se den dystre grå himmelen åpne seg i går, slik at vi endelig fikk se den gule tingen som vi nesten hadde glemt av (altså her overdriver jeg ikke, vi har tross alt hatt overskyet vær i mer eller mindre tre uker sammenhengende), var som antidepressiva for værmelankolien. Men vi må nok holde på hatten/topplua en liten stund til, for allerede i morgen skal vi få liten kuling. Men i dag skal jeg plante blomster. Ha en fin dag alle sammen!

Linen and stripes

Som dere vet har jeg fått veldig sansen for lin de siste årene, og da spesielt linsengetøy. Det er så utrolig behagelig å ligge i. Mykt, naturlig, pustende og temperaturregulerende. Perfekt for vårt alt for varme soverom. Og ikke minst er det fint. Det har et sånn avslappende, skrukkete og bohemsk uttrykk. Heldig for meg er lin veldig «in» akkurat nå, og derfor er det stadig flere farger og mønster å velge mellom. Mitt siste linsengetøy-kjøp er dette fine stripete sengesettet fra Jotex. Og jeg elsker det! Jeg som har fått sånn dilla på striper også. Kunne ikke passet bedre.

Sengesettet heter Jenny E, og er det mykeste linsengetøyet jeg noen gang har sovet i. Der slår det både Kid Interiør og H&M sine linprodukter. Jeg sover som en baby når dette er på dyna.

Som kjent er ikke lin veldig billig, men jeg velger alltid å se på det som en investering. En investering som er bra for både miljøet og huden siden det er et naturlig materiale. I tillegg er akkurat dette linsengetøyet garnfarget slik at det tåler vask etter vask uten å falme. Huff jeg har enda traumer etter at mønsteret på yndlingssengetøyet mitt til slutt ble borte (haha, livet er hardt). Derfor er jeg blitt veldig opptatt av at ting skal ha god kvalitet slik at det kan vare lenge. Og da betaler jeg gjerne litt mer for det.

Også må jeg jo tipse om at Jotex ofte deler ut rabattkoder slik at man kan gjøre et lite kupp. Men NB, sengetøyet er sydd i svenske størrelser som ikke er helt lik de norske. Putetrekket passer ganske bra, men dynetrekket blir litt større enn det skal være. Det fungerer helt fint selv om det blir litt hengslete, men siden jeg er perfeksjonist har jeg gjort en avtale med min gode nabosydame.

Se så fint det er med stripete sengtøy! Også passet det perfekt sammen med rosa og terrakottafarget putetrekk. De rosa kjøpte jeg på salg for en slikk og ingenting på Kid for et par år siden, og de terrakottafargede er økologiske bomullsputetrekk fra H&M. Myke og fine, men de har en lei tendens til å suge til seg alt av støv og lo.

Hvilket sengetøy har du på senga?

Blomster, snø og separasjonsangst

Denne uka har så langt vært et sammensurium av følelser og årstider. På mandag kjørte vi utover til Kvaløya til Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri for å kjøpe litt sommerblomster før kjæresten skulle reise bort. Den årlige gartnerituren bruker vanligvis å føles så sommerlig og stemningsfull med sol og varme drivhus. Kjæresten bruker å sitte med bildøra åpen og spise is, mens jeg bare nyter blomster på alle kanter. Men i år sto det bare 2 biler på parkeringsplassen til Nygård Hagebruk, og jeg strammet skjerfet rundt halsen før jeg gikk ut av bilen. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle la dårlig vær stoppe meg, og tenkte at jeg bare fikk benytte anledningen til å nyte å ha litt armslag. For det var jo bare jeg og to andre kunder der.

Lukten i det lille drivhuset hvor de oppbevarer alle sommerblomstene var så god. Jeg måtte stoppe opp å lukke øynene og bare lukte litt. Men det var kaldt. Og jeg følte meg litt stresset over den merkelig tomme stemningen som var der. Så kom det plutselig. En regnskur som var så kraftig at du ikke kan forstille deg alle lydene inni drivhuset. Eller, det var iallefall det jeg trodde det var. Inn døra kom en klissvåt ansatt springende og kunne fortelle at det ikke var regn. Det var faktisk snø! Jaja, tenkte jeg, og prøvde å ikke la snøen påvirke meg. Men noen ganger lar ikke inspirasjonen seg presse frem. Resultatet var at jeg fikk med meg en georgin, to nemesia, to urter og litt jord. Ganske lite for meg å være kan jeg fortelle.

Besøket på Eilertsen var ikke noe bedre. Jeg var ikke bare eneste kunde der, men eneste person i hele gartneriet da eieren hadde tatt seg en sjokoladekakepause innomhus. Jeg skjønte han så godt med tanke hvor kaldt det var, men skal innrømme at jeg følte meg som eneste person i hele verden der jeg gikk rundt alene. Det var en rar opplevelse. Men jeg fant noen blomster der også, og de ble satt på stuegulvet istedet for på verandaen. Det var absolutt fare for nattefrost.

Mandagskvelden fortsatte med pakking siden kjæresten skulle reise bort tidlig neste morgen. Bianco er ikke så fornøyd når vi reiser fra han, og derfor hadde kjæresten et stikk i magen når han hentet fram kofferten. Og det tok ikke lang tid før Bianco demonstrerte hva han mente om det. Det er en kjent prosedyre her i huset når man skal ut å reise, med både ignorering og de tristeste øynene som gir en så enorm skyldfølelse at man nesten bryter sammen i gråt. Pappa har enda ikke kommet seg etter at Bianco satt de triste øynene i han en gang han skulle reise hjem igjen. Det er fire år siden nå. Bianco lider nok av «litt» separasjonsangst.

Men som den kjærlige pusen han er, sov han den natten oppå t-skjorten til kjæresten som lå å tørket på varmekablene på badet. Ja t-skjorten var full av kjærlighet (les kattehår) neste morgen. Vi spøkte med at Biancos ultimate hevn for å reise fra han måtte være å i tillegg ta klesrullen ut av kofferten til kjæresten. Haha, er det flere som tillegger dyrene sine slike smarte personligheter?

Så var det tid for å susse og klemme og si hade på tirsdags morgen. Og det er alltid trist, men denne gangen føltes det enda tyngre. Jeg vet ikke hvorfor, men noen ganger er det bare sånn. Kanskje det var været. Jeg hadde iallefall ikke lyst at kjæresten skulle reise, og han ville egentlig bare være hjemme hos oss også. Det ble noen tårer mens vi snakket om alt det fine vi skal gjøre når han kommer hjem på søndag. Tenk å være så heldig å dele livet med noen man er så glad i at man ikke føler seg hel når man er fra hverandre. Det er visst flere som sliter med separasjonsangst i dette huset…

Nå står sommerblomstene på stuegulvet på sin tredje dag. Vi har hatt enda flere snøbyger. Gradestokken viser iskaldt og det føles mer som høst enn noe annet. På kveldene har det vært så mørkt at jeg har tent stearinlys, og selv om det har vært koselig har jeg tenkt flere ganger at jeg har lyst å gå i hi. Vekk meg når sommeren banker på døra. For mens snøen kryper nedover fjellsiden føles alt tyngre og tyngre. Jeg som vanligvis er så flink til å ta bilder av koselige tekopper og stearinlys i slike stunder. Men knappen på kameraet føles så langt unna akkurat nå.  Jeg har nok fått et snev av værmelankoli som pappa kaller det for. Så inntil videre er det tekopp etter tekopp til meg, og varmeflaske til kattepusen som gjelder. Søndag kan ikke komme fort nok nå.

Sommerens ønskeliste

Det ser ikke ut som det blir sommer i nord med det første, men det stopper ikke meg fra å lengte og planlegge. Og iallefall ikke når butikkene er full av sommerlig inspirasjon. Jeg ser for meg lin, mugger og blomsterpotter. Og at jeg skal være lett og ledig kledd, med tørkle på hodet og delikate solbriller når jeg sitter i «hagen» og nyter sola. Hendene skal dufte av villrose, og det skal nytes mange kalde drikker i gamle og fine champagneglass. Jeg fikk så lyst på noe med fersken, og da var det Peach Canei som poppet opp i hodet mitt. Hehe, den ultimate 90-tallsvinen. Også skal det selvfølgelig være overflod av jordbær og te. Både varm te og iste. Her er sommerens ønskeliste.

Peach Canei vin med ferskensmak
LA Bruket Villrose håndkrem
Ray-Ban solbriller
Linsengteteppe med sommerlige blå og hvite striper
Champagneglass i art deco-stil
Morgenkåpe i lin og en nydelig rustfarge
Royal Copenhagen mugge i stråmønster, finnes det en finere mugge?!
Gammelrosa linservietter
Toscana terrakottablomsterpotte fra Mester Grønn
Milky Oolong fra Palais des Thés
Skjerf i fine farger til å knyte i håret

Hagen 2018

Hei juni, der var du plutselig. Det grå og kalde været gjorde at jeg ikke helt forstod at vi allerede var kommet til den første sommermåneden. Men så begynte jeg å se meg litt om, og oppdaget at det egentlig er blitt ganske grønt på både trærne og på bakken. Da ble jeg både glad og litt stresset. For jeg er nemlig litt sent ute med «prosjekt hage» i år. Vanligvis bruker jeg å handle inn en del blomster allerede i mai. Men i år har været vært så vanskelig. Vi har hatt så mye sterk vind og regn at vi knapt nok har brukt utemøblene som vi så entusiastisk tok frem i begynnelsen av mai da sola skinte. Og det har ikke fristet å sitte ute å plante i kuling heller. Så da blir det planting litt senere i år. Men forhåpentlig ganske snart. Og egentlig følger jeg jo bestemors råd da, som er at sommerblomstene helst ikke skal settes ut før i begynnelsen av juni. Først da er man sikker for nattefrosten. Så langt nord som vi bor, vel og merke.

Hagen i år skal i grunn ikke være så veldig annerledes enn den var i fjor. Fargetemaet skal fortsatt være hvit, orange og rosa. Og det kommer til å bli iallefall én stor hvit pyntekorg (Cosmos).

Masse stemor som vanlig. Både i orange, lys rosa og vinrødrosa. Og hvite hagestokkroser.

Og en Dahlia Dreamer georgin som humlene er så glad i. Fjorårets brukte veldig lang tid på å blomstre, men ble veldig stor og frodig. Jeg telte vel 12 knopper samtidig på det meste. Er den ikke fin? Jeg liker spesielt godt de svarte bladene.

Så har jeg lyst på orange pottenellik, salvie og mynte. Og en gammelrosa Astilbe hadde heller ikke vært å forakte. Fra før av har jeg jo gressløk, to rosa spirea, en hvit spirea, jordbær og Tante Solbærbusk i hagen. Både gressløken og spireaene skal få ny jord i år. Det er jo et lite prosjekt i seg selv, men da vil de bli så mye frodigere og takknemlig. Og Tante Solbærbusk er blitt stor. Og i år blir det garantert bær fordi det har kommet blomster på busken. Hurra!

Også klarte jeg å overvintre både den orange potterosa mi (som blir gulere og gulere utpå høsten), og Dronning Ingrid-pelargoniaen min i garasjen. Klapp på skuldra til meg.

Men stjerneskjermen jeg kjøpte i fjor, overlevde dessverre ikke vinteren. Jeg tror den fikk for våt jord. Så i år planlegger jeg å skaffe meg en ny en, og aller helst i lyserosa eller vinrød hvis jeg får tak i det. Og denne gangen skal jeg passe på å blande litt sand inn i jorda, slik at den ikke får det for vått.

Ellers har jeg i år som i fjor sådd Cosmos Antiquity. Men nytt av året er rød solhatt som jeg aldri har hatt før. Jeg har sådd den selv, og det er en staude, så det blir spennende å se om det blir noe blomster på den i år. Jeg håper det! Rød solhatt er mer rosa enn rød selv om navnet gir inntrykk av noe annet.

Også skal jeg ha to ampler som i fjor, jeg vet bare ikke helt hvilke blomster jeg har lyst på. Jeg hadde orange tvillingblomst i den ene i fjor, og den var nydelig fin, men den holdt på å ta livet av meg. I og med at blomstene er så små var det mye arbeid med kniping. I tillegg «regnet det» tusenvis av pittesmå orange blomster over hele verandaen ved det minste vindpust. Og hvis de ble liggende farget de av på både puter og platting. Jeg må virkelig tenke meg om jeg orker det der i år. Egentlig kunne jeg tenke meg en orange fylt Million Bell. De gjør mye ut av seg uten å være for krevende. Men jeg har ikke sett de på noen år nå. Og om det blir en rosa eller hvit blomst i den andre ampelen får tiden vise. Det avhenger jo av hva jeg får tak i.

Møblene er også de samme, bare at i år skal vi gå til anskaffelse av et campingbord som til vanlig skal stå flatpakket i garasjen, men taes fram når vi er flere enn to som skal spise ute. Jeg gleder meg til å dekke det med linduk, vinglass og en mugge med sommerblomster. Ja den som ikke får sommerfølelse da altså…

Også kan det hende det blir litt utskifting av putene i sofaen. Jeg ser for meg lin, striper og blomstermønster. Kanskje kanskje. Uansett skal det iallefall være masse puter. Jeg elsker å slenge meg ned i Ikea-sofaen vår når den er full av myke puter.

Men aller viktigst på verandaen er denne herlige lille blomstersniffern ♥ Det kommer til å bli godt for Bianco med mere utetid og sol i pelsen. Ja for vi planlegger at vi skal få masse sol. Ikke som i fjorsommer, da det var både kaldt og grått. Og Bianco skal selvfølgelig få gress i bøtta si. Noe jeg vet han lengter etter nå.

Så dere skjønner nok at det kommer til å bli ordentlig fint. Og vi skal virkelig nyte det! Gartneriet neste.

Mai

Mai, selveste festmåneden, ble en begivenhetsrik måned. Det var mye som skjedde og det føltes i grunn som en måned full av søndager. Det er den følelsen jeg ofte får når det blir mange fridager. Men fridager eller «søndager» blir alltid tatt godt imot i kattelivet, og den aller første av de brukte vi i sola på verandaen og på loppemarked i Sandvika. Der fant vi mye fint som også Bianco la sin elsk på.

Det var også i begynnelsen av mai at jeg fikk nyheten om at Glamourbibliotekaren takket for seg, og jeg skal innrømme at jeg nesten fikk litt kjærlighetssorg. Hehe, ja så glad kan man være i en blogg. Men jeg skal være flink å benytte meg av arkivet hennes.

I mai bakte jeg verdens beste grønnsakspai med mandelmelbunn. Full av champignon, løk, hvitløk, aubergin, squash og paprika.

Og sådde rød solhatt og Cosmos Antiquity. Og det var (er) en sann glede å se at det spirer og gror. Man blir jo så glad og fornøyd over å ha grønne fingre. Det er rett og slett godt for sjela.

Så var det tid for dugnad i nabolaget, og da bakte jeg hjemmelagede kanelboller til arbeidsfolket. Jeg måtte selvfølgelig snike unna et par boller som vi kunne nyte senere til en kopp te eller to. Og nam de var gode! Jeg hadde glemt av hvor godt det er med helt ferske og hjemmelagede kanelboller.

Samtidig fikk vi også oppleve årets første sommerdag (og forhåpentlig ikke den siste) med hele 23 grader og knallsol på Kristi Himmelfartsdag. Jeg er så glad kjæresten hadde fri og kunne nyte denne fantastiske fine dagen på verandaen sammen med meg og Bianco.

Peoner var en gjenganger i vasene. Man må jo benytte seg av anledningen når peon-sesongen er så kort. Disse rosa var nok de fineste vi hadde, og heter Pink Hawaiian Coral.

Så kom 17. mai, og selv om vi ikke gjør så mye ut av det var det viktig at detaljene var på plass. It’s all i the details you know!

Og jeg var veeeldig stolt over hvor fin fromasjkaka ble. Og den smakte om mulig enda bedre enn den så ut. Men så skal det sies at jeg er barn av to bakere/konditorer. Umulig å ikke arve noe av det når både mamma og pappa har det i seg.

På kveldene når jeg hadde rigget meg til ved kjøkkenbordet for å jobbe med bloggen, hadde jeg selskap av denne herlige lille karen. Her sender han meg et er-det-ikke-på-tide-å-kose-med-meg-igjen-blikk. Det var sikkert bare to minutter siden siste kos. Haha, han er så herlig skjønn ♥

Og kveldsola ble bare finere og finere jo lenger ut i mai vi kom. Her speiler sola seg i havet og danser på husveggen. Det er en av de tingene jeg liker best med å bo ved havet.

Så giftet prins Harry seg med Meghan Markle, og det feiret jeg og mamma med te, Lemon Curd og scones. Det var et veldig fint bryllup.

Og jeg fikk dilla på denne plata til Toto, og ble overlykkelig over å finne den i LP-samlinga til kjæresten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den, og begynner nesten å synes synd på kjæresten og naboene… Finnes det flere der ute som kan spille den samme musikken om igjen og om igjen uten å bli lei?

Og enkelte i kattelivet tok bare alt med knusende ro. Noe jeg skal ta lærdom av, for nå om dagene kjenner jeg meg alt for stressa. Men forhåpentlig klarer jeg å senke skuldrene litt, putte ting i system, og nyte de koselige tingene som kommer framover. For det er mye fint juni skal by på. Som planting av blomster, varmere vær, og koselige stunder på verandaen. Velkommen skal du være juni!

Lengsel

Nå er lengselen  stor, dere aner ikke! Jeg lengter lengter lengter etter varmere tider og alt som følger med. At vi har hatt masse regn og uvær gjør nok sitt for å bidra, men kanskje også spesielt fordi alle sør for Trondheim har sommer, og at det dermed dukker opp de mest magiske bilder av bading, iskrem og verandakos i alle sosiale medier. Ååå som jeg lengter! Men snart dere, snart er vi også der. Og da e det så mye herlig vi skal gjøre.

Jeg skal besøke de bugnende tulipanbedene ved universitetet for å se på tulipanene som strekker seg mot sola. Og nyte et hav av nydelige farger.

Jeg skal fylle «hagen vår» med blomster, og nyte de mens jeg leser fine bøker i sola.

Og Bianco skal konvertere til verandapus ♥ Sol i pelsen er alltid godt.

Det kommer til å bli mange vakre kvelder med den magiske midnattsola.

Så skal jeg nyte frodige og gavmilde blomsterenger.

Og plukke mange grøftekantbuketter som Mathilde Nicoline så fint kaller de for.

Så skal vi vende nesa sørover til vakre Henningsvær. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg lengter dit til pappa og den snille stemora! Vi skulle ha vært der for lenge siden.

Der skal jeg drikke chai latte og spise vaniljebolle på Lysstøperiet. Åååå jeg har lyst å hoppe inn i bildet å spise den bollen for den er så god!

Der skal vi også nyte denne fantastiske utsikta fra pappa og den snille stemoras veranda, ned til Fredriksen-brygga som forhåpentlig blir å bade i kveldssol hver kveld.

Jeg skal drikke glass etter glass med kald og forfriskende iste.

Jeg skal besøke bestemor som nesten alltid har nyplukkede blomster fra hagen på kjøkkenbordet. Og bestemor tar meg alltid med på hagevandring. Det er så koselig.

Sommernettene vil være lyse og rosa. Og gjøre det vanskelig å legge seg.

Og forhåpentlig blir det noen fisketurer og bålturer sammen med pappa. Akkurat som i barndommen ♥ Vi får satse på litt bedre fangst enn dette da.

Og selvfølgelig skal jeg nyte et glass rosévin eller to i «hagen».

Og på sensommeren, på kvelder som denne. Skal jeg tenne stearinlys, og sitte nedpakket i pledd i armkroken til kjæresten. Og nyte maaange tekopper. Dere skjønner vel hvorfor jeg lengter? Men vi er der snart!

Maibuketten

I mai, selveste festmåneden, når vi er omkranset av så mye rødt, hvitt og blått, passer det perfekt å bruke maibuketten til å hylle det norske. Temaet for maibuketten ble derfor denne gangen romantisk folklore. Og hva passer vel da bedre enn å inkludere krakken som bestefar snekret til meg! Jeg syns det snirklete mønsteret på krakken føles så norskt. Og både rødt og blått er representert i buketten. Men det hvite ble byttet ut med rosa siden det gir et mer romantisk preg.

I maibuketten finner du blå eryngium (tistel), rosa krysantemum, rosa grenroser, rød alstromeria og den klassiske rosa peonen Sara Bernhardt. Og det er vel ingen tvil om at det er peonen som er bukettens dronning, selv om de romantiske grenrosene også spiller en viktig rolle her. Og er ikke den røde alstromeriaen vakker?

Jeg har fått sånn sansen for å bruke blått i blomsterbuketter i det siste. Spesielt sammen med rosa. Men det må ikke være for skarp blåfarge. Dere vet jo at jeg er mest glad i de duse eller skitne fargene. Og da syns jeg tistlene er perfekt å bruke. Og heldigvis finner man de relativt ofte i blomsterbutikkene nå. Ble ikke maibuketten fin?