Litt nytt, litt gammelt og litt strikket

Når vi kom hjem fra Lofoten i slutten av november hadde vi med oss både litt nytt, litt gammelt (brukt) og litt strikket i kofferten. Og fra tidligere loppiser og bruktbutikker lå det også litt i skapet som ventet på å bli tatt i bruk. Her skal dere få se alle de fine tingene.

Denne fine adventsstjerna fant jeg for bare 10 kroner på Lias bruktbutikk. Enn så lenge brukes den ikke, men planen er å kunne bytte litt på denne og den gamle som vi har fra før. Denne er litt større og har et sånt herlig gammeldags uttrykk.

Også fant jeg denne fine mugga fra Arabia til 40 små kroner. Arabia-muggene går vanligvis for et par hundrelapper eller mer på finn.no, men denne har et nagg i helletuten og et par sprekker på baksiden. Men det vises ikke når den brukes som vase og står med baksiden mot en vegg. Og den er helt vanntett. Er den ikke fin?

Det fine julekortet med rådyret og tefatet i samme serie som det lyseblå som jeg samler på, kommer også fra Lofoten. Bare at det ble kjøpt tidligere i år. Julekortet i midten med nissen og geita fant jeg på Postludium i mars. Det er fint å kunne finne juleting hele året.

En av dagene vi var i Henningsvær spiste vi en sen lunsj på Lofotmat. Og der ble vi servert aperitiff av Lys Isgløgg og prosecco. Det var godt at vi selvfølgelig måtte kjøpe med oss en flaske hjem. Jeg gleder meg til vi skal kose oss med den! Og glassene fant jeg på Lias Bruktbutikk til 10 kroner per stykk. Nå har vi 4 av akkurat denne typen.

På Drops fant jeg litt pynt til juletreet. En stor polkastokk og en søt liten hvit fugl. Og fra Kvinnene fra havet kjøpte jeg en pose Smørblid-te fra Bettys tesalong. Det er svart te med karamellsmak og jeg syns navnet er så passende. Jeg blir iallefall smørblid av en kopp.

Den gamle røde juleduken ble kjøpt på Krabbelvloppisen i juni, og de røde lestene har jeg spart på siden i mars når jeg fant de på Postludium. Lestene er herlig varme og tykke, men pittelitt for stor. Hehe, jeg føler meg litt som lille JuleIda når jeg har de på meg ♥

Duken ble kjøpt med én hensikt, og det var på grunn av stoffet. Tenk så mye fint man kan sy av dette!

På Lias kom jeg også over dette stålfatet. Det var ikke helt som det jeg har lyst på, spesielt på grunn av den høye kanten på brettet. Men jeg så mulighetene i det likevel.

Jeg kan nemlig bruke stetten til å lage det fatet jeg ønsker meg. Jeg må bare finne et brett som passer til å lime på toppen. Å vipps så har jeg akkurat et sånt kakefat jeg har lett etter. Lurt ikke sant? Det er ganske gøy å være kreativ!

Og midt i lille Henningsvær klarte jeg endelig å oppdrive disse tannbørstene fra Hay. De har stått på ønskelisten iallefall ett år nå. Det er virkelig på de små plassene man finner ting! Egentlig ønsket jeg svart tannbørste til kjæresten, men siden de ikke hadde det gikk jeg for sterotypisk his and hers-farger. Føles litt 80-talls-aktig.

Og denne husker dere nok fra dette blogginnlegget. Det ble en hvit lysestake som ble med hjem.

Og se så fint den står på stuebordet vårt nå. Den blåe var også kjempefin, men det var den hvite som passet best hos oss. Er du ikke enig?

Og sist men ikke minst hadde jeg to nye lestepar med meg hjem i kofferten. Den snille stemora hadde strikket disse til meg, og da spesielt med tanke på å ha i senga. Derfor er de begge to litt kortere i skaftet – med andre ord perfekt som sovelester. Hun er bra snill hun der snille stemora ♥

10 ting jeg har lyst å gjøre i desember

Nå er vi riktignok kommet et stykke ut i desember, og jeg vet at jeg ikke klarer å gjøre så mye for tiden. At jeg må trå litt forsiktig, og ikke planlegge eller stresse for mye. Men jeg har likevel noen ting jeg har ekstra lyst å gjøre i desember. Noe koselig som jeg kan glede meg over. Og det er jo lov å prøve, ikke sant? Her er lista:

1. Bake safranboller etter denne oppskriften til Underbara Clara. Disse ser jo fantastisk gode ut! Omtrent sånn som alt Underbara Clara lager eller gjør.

2. Sy fluesopp til å ha på juletreet. Finnes det søtere julepynt? Disse soppene som jeg fant på pinterest er vel og merke heklet og tovet, men jeg har lyst å lage noe lignende.

3. Lage fikenmarmelade, kjøpe gode oster, lammerull og røykalaks, og dekke opp til en deilig julelunsj som jeg vil invitere venninnene mine på. Jeg har allerede sett for meg i hodet hvordan alt skal se ut. Hva som skal ligge på hvilke fat. Hvilken mugge jeg skal bruke og lignende. Og vi skal spise og skravle i mange timer. Bildet er lånt fra pinterest.

4. Ha på meg massevis av røde klær. Rød kjole, rødt skjørt, røde ullstrømper, røde votter og røde lester. Kanskje ikke alt samtidig, men noe en dag og noe en annen. Så kan jeg også være litt julepyntet.

5. Drikke meeengder med jule-te. Både Mulled Wine tea, All about Christmas, Nissete og Adventste. Alle mine julefavoritter. Det er nemlig mye juleglede i en kopp jule-te.

6. Gå tur med kjæresten en dag det er dalende julesnø, og se og peke på alle de fine adventsstakene og julestjernene til naboene. Det er en veldig koselig og romantisk ting å gjøre.

7. Kjøpe rød Ilex og ha i en vase oppå en hvit duk på kjøkkenbordet. Jeg ble så inspirert av av Mariell for to år siden når hun hadde kjøpt en sånn fin Ilex, men glemte det helt av midt oppi all sykdommen til Bianco i fjor. Men i år dere! Forøvrig har jeg også lyst å pynte ekstra mye med granbar, kongler, julestjerner, svibler og amaryllis i år. For naturlig julepynt skaper så lun og fin stemning!

8. Lage en hel haug med julekjøttboller som kan ligge klar i fryseren. Slik at vi når som helst kan varme noen og ha på et rundstykke sammen med rødbetesalat. Her tror jeg også jeg skal bruke Underbara Clara sin oppskrift. Se så søt sønnen til Clara er når han står å ruller kjøttboller!

9. Lage mulled wine i Le Creuset-gryta mi og invitere noen venner å drikke den sammen med. Bildet er lånt fra pinterest.

10. Ligge sammen med Bianco i sofaen med nesen helt ned i pelsen hans men vi ser på juletreet. Bianco elsker juletreet, og bruker å speile seg i julekulene. Det er så koselig.

Så da krysser jeg fingrene for jeg får gjort iallefall noen av disse tingene. Litt er alltid bedre enn ingenting! Dessuten er det viktig å tenke positivt.

Julestemning fra bildearkivet

Nå dere, nå har jeg gjort en ekstra innsats for å finne litt julestemning. Og jeg skulle faktisk ikke lengre enn til bildearkivet mitt. Et lite dypdykk både en, to og tre desembere tilbake, og det var mye koselig å se. Mange koselige minner som gjorde meg varm i hele kroppen. Jeg er fortsatt ikke helt på samme nivå som JuleIda bruker å være, men bare iløpet av de to siste dagene har ting blitt mye bedre. Og det hjalp virkelig å mimre litt om tidligere juler. Her kommer litt julestemning fra bildearkivet.

Mamma har som tradisjon å kjøpe Flaxloddkalender til både meg, kjæresten og storebror. Det er så koselig. Og spennende. Av og til så spennende at jeg er fristet til å skrape hele kalenderen. Jeg tror faktisk jeg gjorde det ett år. Dette er kalenderen fra i fjor, som jeg mener å huske at jeg vant 50 kroner på. Og selv om jeg håper på en litt større gevinst i år er det viktigste at jeg koser meg med kalenderen. Har du adventskalender i år?

Vi hadde mye snø i desember i fjor. Og juletrærne ble så magisk fine da.

En av julegavene for to år siden. Hjemmelaget sukkerfri Earl Grey-kjeks i en nydelig rød kakeboks kjøpt på bruktbutikk. En koselig og veldig miljøvennlig julegave.

Min aller største juleglede – Bianco som ligger å ser på juletreet ♥

Enda en julegave. Og denne fine gaven er veldig spesiell for meg siden det er den aller siste julegaven jeg ga til min tante før vi mistet henne til kreften. Og selv om jeg kjenner at savnet er stort, blir jeg samtidig varm i hjertet av å se på dette bildet. Det får meg til å minnes hvor fantastisk tante var. Hvor flink hun var til å lage mat. Og hvor omsorgsfull hun var. Også kjenner jeg smilet komme når jeg tenker tilbake på alle de hjemmelagde julegavene jeg ga til henne og onkel opp gjennom årene. Det er sannelig en glede å ha noen å kunne lage gaver til. Som man vet blir ekstra glad og takknemlig ♥

Romjulstapasen fra i fjor. Med pepperkakerødvin, lakseruller, ribbesnitter og masse annet godt! Nå gleder jeg meg veldig til årets romjulstapas!

Levende lys er absolutt nødvendighet for meg gjennom hele desember. Men en av mine nyere tradisjoner (vel, ca 6 år gammel) er duftelys fra Yankee Candle. Det startet med eple og kanel og har siden blitt til red apple wreath. Og denne dufter så deilig at selv den mest inngrodde Ebenezer Scrooge blir å få julestemning.

Et helt fantastisk fint julepyntet vindu i en av Tromsøs gater. Jeg får så lyst å male over hele stuevinduet vårt når jeg ser dette bildet. Lille JuleIda brukte jo å gjøre det både på skolen og hjemme på soverommet sitt. Det er så koselig å tenke på.

Mammas kaffeadventskalender fra i fjor. Hun er jo en kaffeelsker av rang, og har virkelig kost seg med all den nydelige kaffen. Jeg tror dette året er tredje året på rad hun får kaffekalender av oss som en del av julegaven. Og det er faktisk et veldig godt alternativ til julegave – å gi bort en adventskalender. Det er både en gave og en opplevelse.

Mulled Wine på en ekte britisk bar når vi var i London i november for to år siden. London i juletiden er forresten helt fantastisk!

Julestemning i «vinterhagen».

Jul på Postludium for ett år siden. Det var mye nisser og rødt i butikken, men det var akkurat dette bordet, med messingengler, gamle rammer med gullkant, snirklete glass og denne fine «kasserollen» som ga meg mest stemning.

Julegrana på stortorget for to år siden. Heldigvis fikk vi snø rett før julaften det året.

Min absolutte favorittjule-te – All about christmas. Fra The Tea House i Covent Garden.

Ordentlig julepyntet og fint utenfor Sonja Blomster i fjor i desember.

En pepperkakefamilie. Hadde gutten til venstre vært en katt kunne det ha vært meg, kjæresten og Bianco. Men det spørs om kjæresten hadde vært så fornøyd med barten. Haha! Vi må forresten skaffe oss en kattepepperkakeform. Noen som vet hvor vi kan få tak i det?

Julefika med jule-te og engelsk fruktkake for to år siden. Mmm snart skal jeg bake årets fruktkake. Det blir ikke jul uten det!

Fikk du litt julestemning? Jeg håper det! Nå skal jeg fortsette å se Amalies jul i senga, mens jeg skreller meg en klementin og nyter en kopp jule-te. Ute daler snøen ned så fint. Og værmeldinga lover oss snø på bakken i minst en uke. Dette lover iallefall godt for JuleIda. Jeg håper dere alle får en kjempefin helg. Med masse glede, ro og julestemning.

Helgeklem fra oss i kattelivet ♥

Det går seg til

På torsdag når jeg hentet ned juleeskene for å finne fram litt pynt og gjøre klart for den første advensthelga opplevde jeg noe helt merkelig. Noe jeg aldri har opplevd før. Jeg hadde satt på yndlingsjuleplata mi, Sissel og Odd sin Strålande jul, og var ordentlig klar for å lage stemning. Jeg var litt sliten og trøtt etter en serie uheldige hendelser dagene før (nei dette er ikke reklame for Lemony Snicket). Men aldri hadde jeg trodd at jeg, JuleIda, skulle oppleve å plutselig bli helt tom. Helt matt. Og ikke visste hvor jeg skulle sette noe som helst (bortsett fra adventsstaken og julestjerna som jeg hadde hengt opp for en uke siden). Hvor var julegleden? Og hvem var dette mennesket som satt der framfor eskene uten å kjenne hjertet hoppe av glede når det så all den herlige pynten som var full av gode minner?

Vel det tok litt tid, så innså jeg at jeg var for sliten og dårlig. Og da spiller det ingen rolle hvilken dato det er eller hva man skulle ha gjort. 1. desember kommer alltid uansett. Uavhengig av alt annet. Jeg kunne ikke tvinge dette fram. Det får bli det det blir tenkte jeg. Men heldigvis fikk jeg spredt litt små ting rundt omkring, sånn som julebjella som jeg er blitt så glad i. Og ved siden av den sto det litt vintergrønt fra før av.

Og adventskalenderen kom seg på plass. Litt senere enn planlagt, noe redusert og ikke fulltallig med pakker siden kjæresten er helt utslitt etter alt for mye jobb den siste tiden. Jeg tror det var da skuffelsen virkelig tvang seg fram. Jeg hadde jo senket forventningene. Men adventskalenderen stolte jeg på. Jeg var så lei meg. Følte at dette bare gikk helt skeis. Og det var uten tvil den dårlige formen min som forsterket reaksjonen.

Heldigvis klarte jeg til slutt å ta meg sammen å gjøre det eneste rette. Sove, hvile og si til meg selv at det ikke var så ille selv om det ble langt fra sånn som jeg hadde planlagt. Jeg måtte minne meg på at mange av tingene var kommet på plass. Sånn som ny juleduk i hus og masse fint fløyelsbånd til å pakke fine julegaver med.

Og både julestjerna og adventsstaken lyste lunhet over oss.

Jeg hadde jo tilogmed fått levert fra meg den første julegaven. En veldig viktig julegave også. Og selv om jeg ikke hadde kommet meg til blomsterbutikken for å kjøpe de blomstene jeg bruker å ha, så hadde jeg jo fått en nydelig rød julestjerne fra min gode Disneyvenninne. En blomst som ikke bare står å minner om jul, men også om et fantastisk vennskap.

Så her måtte jeg endre fokus! For sånn er livet. Det blir ikke alltid som man har planlagt, men man må gjøre det beste ut av det som er. Og det man har. Og jeg har jo sååå mye!

Jeg er fortsatt helt utslitt og tom for energi. Klarer ikke så mye, og prioriterer å sove masse nå. Julegleden er et stykke unna, men heldigvis har vi jo mange dager igjen i desember til å gjøre det bedre. Det går seg nok til.

November

November i år var ikke helt snill mot oss. Det føltes som det meste var i ubalanse (les: været, temperaturene, søvnen, lyset, kroppen, sinnet, ja egentlig alt). Kort oppsummert var det som Helge Jordal leser så fint fra Varg Veum – «himmelen lå over oss som en morken hengekøye». Derfor var vi mye trøtt og sliten. Her demonstrert av Bianco.

Men fine stunder hadde vi heldigvis likevel. Som tiden vi fikk med folk vi er glad i. Blant annet når min gode Disney-venninne kom på besøk fra Bodø og alt bare føltes så bra, og et døgn forsvant på 2 timer! Tiden går bestandig for fort når hun er på besøk. Også må vi ikke glemme de små stundene som av og til bare gir ro i sjela. Hva hadde livet vært uten dem?!

Bianco ordnet som vanlig sokker til «verdens beste pappa» på farsdagen. Både jeg og Bianco er så heldig å ha hver vår verdens beste pappa ♥

En dag ordnet jeg meg deilig frokost på senga.

Vi fikk både nye tøfler og vintersko i hus. Det var jeg som fant disse fine til kjæresten.

Jeg så lilla julestjerner for første gang, som jeg likte veldig godt. Men endte faktisk opp med å kjøpe en ferskenfarget en som jeg aldri rakk å ta bilde av fordi den både visnet og viste tegn på å ha fått for mye vann på samme tid. Skjønn det den som kan!?

Biancopusen var heldigvis bedre i tennene etter forrige tanntrekk. Men se så smal han er blitt i kjakene. Lille fine pusen vår.

Når det minste av gresskarene på verandaen begynte å se litt sliten ut bestemte jeg meg for å bake det i ovnen. Jeg hadde nemlig lest en liten notis om at vi nordmenn har et usunt syn på gresskar, og heller burde bruke det som mat istedet for pynt. Og for en fantastisk lukt som bredte seg i hele leiligheta. Men jeg hadde en anelse om at den pureen jeg endte opp med ikke kom til å egne seg til mitt bruk. Og jeg hadde dessverre rett. Den ble for vassen og lite smakfull. Men bare lukta av bakt gresskar gjorde det verdt det.

Planen var nemlig å bake pumkin pie. Og etter en ny runde med baking av gresskar i ovnen (denne gangen økologisk Hokkaidogresskar), var det ordentlige «festive» smaker vi kunne gafle i oss. Pumpkin pie er bare helt nydelig godt! Og veldig lett å lage.

Så reiste vi på besøk til pappa og den snille stemora. Det var et veldig etterlengtet besøk, og viktig for oss å komme oss dit. I sommer var det nemlig et helt år siden sist vi hadde sett de når vi kom dit. Og vi kunne ikke risikere at det skulle skje igjen.

Mens vi var der startet jeg hver morgen foran dette vinduet. Favorittplassen min i hele Henningsvær. Og denne gangen innhyllet i dalende snø.

Det ble noen kopper te her ♥

Og se så vakker Fredriksenbrygga var med snø på taket. Og lyset var så fint. Mye mye lysere enn i Tromsø.

Og tiden i Henningsvær gikk så altfor fort. Vi skulle gjerne hatt en uke til. Men desember og en liten orange kattepus ventet på oss hjemme.

Og nå er desember her allerede. Så nå desember, nå må du være god mot oss! Gi oss kulde ute og varme i hjertet. Utallige stearinlys og gode klemmer. Dalende snø og deilige stunder. For nå er the most wonderful time of the year. Nå er vi der!

Et førjulseventyr

Hver eneste november og desember har Henningsvær noe de kaller for Førjulseventyret. Da er gatene og butikkene julepyntet med masse magiske julelys og juletrær. Det arrangeres både markeder, juleaktiviteter og innimellom kommer det pop up stores som for eksempel Kvinnene fra havet. Jeg har aldri vært i Henningsvær før på denne tiden av året, og har jo tidligere sammenlignet Henningsvær med Kardemommeby. Men nå dere, nå var det som å komme til Skomakergata.

Og tilogmed naturen hadde pyntet til jul.

Noen som vet hvilken busk dette er?

På Klatrekaféen hadde de fyr i peisen. Og det var helt fantastisk å komme inn i denne lune stemningen etter et ærend på butikken i sur og kald vind. Da var jeg så frosen at jeg nesten klistret meg opp etter vedovnen. Haha! Ja, så er jeg jo ekstra glad i vedovner også.

Først spiste vi en nyyydelig fiskesuppe, med chiliolje.

Deretter måtte jeg ha en kopp varmende te. Og se så koselig det var pyntet på bordene. Og med en sånn fin lysestake! Vi falt helt pladask for den og bestemte oss for å kjøpe en å ta med hjem. Men vi endte opp med en annen farge. Dere skal få se senere.

Utsikten fra bordet vårt. Koselig, ikke sant?

Og det fantes flere plasser å varme seg. Lofotmat hadde nemlig hentet fram bålbanna.

På Drops hadde de sjarmerende julepynt. Jeg fikk litt Disneyfølelse av disse søte dyrene og var glad for at prisen var såpass høy, for ellers ville de vært vanskelig å motstå.

Disse lammene var også utrolig fine!

Mors Hus pynter alltid så fint ved skiltet sitt.

Og inne i butikken fant jeg den nye yndlingslampa mi. En rosa Flowerpot som jeg har sett på lenge på internett. Jeg likte den enda bedre i virkeligheten. Og jeg var ganske overrasket når kjæresten også likte den. Bare at han syns den hvite var finest. Kanskje den blir stående på en framtidig ønskeliste…

På Engelskmannsbrygga ble vi stående å se på unger som blåste glassjulekuler. Og jeg måtte atter en gang se litt ekstra på den fine parafinlampen (den til venstre), som allerede står på ønskelisten.

De hadde ikke pyntet så mye inne på Engelskmannsbrygga, men ute var det både konglekrans, lyslykter og masse gran og thuja med julelys.

En del av Førjulseventyret er at man kan nyte både en kopp gløgg og hente seg en spark for å utforske gatene. Og sånn her gjør man når det ikke er snø. Smart eller hva? God hjul!

Men dagen før vi dro hjem våknet vi faktisk til hvit bakke. Og det satte så absolutt prikken over ien på stemninga. Men vi hadde dessverre ikke tid til noen sparketur.

Se så magisk fint med snøen som omkranser juletreet i vinduet hos Drops!

Og sånn her er juletrærne i Henningsvær. Boltet fast til vegg og bakke, for ikke å blåse på havet. Skeive og sjarmerende. Ja det var et kjempekoselig førjulseventyr!

Novemberbuketten

Tl tross for mange blomster både på kjøkkenbordet og stuebordet ble det dessverre ingen novemberbukett i kattelivet i år. Vi har hatt både amaryllis, skimmia og eucalyptus i buketter hver for seg, men tiden og energien strakk dessverre ikke til for å lage novemberbuketten. Jeg hadde store planer om en nydelig og frodig bukett, men de planene får jeg spare til en annen gang. Derfor erstatter jeg novemberbuketten med en aldeles nydelig azalea som jeg kjøpte i gave til pappa og den snille stemora. Jeg viste nemlig at den snille stemora ønsket seg en hvit azalea. Og sjekk den fine gammeldagse blomsterpotta! Den har den snille stemora arvet fra bestemoren sin.

Azalea er en blomst jeg aldri har hatt, men nå begynner jeg å se innse hvor fin den er. Se bare! Jeg måtte lese meg litt opp på den, og hvordan den skal stelles. Og da forsto jeg at den kanskje ikke blir å trives så godt hjemme hos oss. Vi har det nemlig ikke lyst nok (ååå som jeg savner vinduskarmer i stua), og innetemperaturen vår er nok alt for varm. Sånn blir det når minst en av oss fryser på føttene. Det er synd, men vi mangler absolutt ikke blomster i kattelivet 😛

Oh the ironi

Tenk at jeg satt nesten hele november å ventet på snøen. Dag ut og dag inn. Ved vinduet. Og på værmeldinga. Og akkurat den ene dagen vi trengte høstværet november så langt hadde bydd på… jepp, da kom snøen. Akkurat den dagen vi skulle kjøre til pappa og den snille stemora i Henningsvær dalte det ned store og våte flak. Tett i tett.

Og vi fikk en av de vanskeligste kjøreturene vi noensinne har hatt. En kjøretur som framstår helt uvirkelig, hvor vi kjørte gjennom både sporete sørpe, kraftig snøstorm, høst, og winter wonderland utallige ganger. Og hele tiden så vi for oss Henningsvær (med alle sine fine ting) som en gulrot som hang framfor et esel. Det var museskritt for museskritt, men for hvert minutt vi kom nærmere kjente jeg i hele kroppen at jeg snart skulle få se pappa og den snille stemora ♥ Og når vi kom fram midt på natta, hadde pappa fyrt i vedovnen og laget ertesuppe og pannekaker til oss. Det er kjærlighet det!

Og man kan vel spørre seg om hvorfor vi valgte å kjøre når været var så vanskelig? Vel, det var denne sjansen vi hadde på denne siden av nyttår. Og det var så absolutt verdt det, for som vi har kost oss!  Og nå er vi hjemme igjen, og hjemturen var heldigvis betraktelig bedre. Med Flåklypastemning store deler av veien. Du vet, når snøen ligger så tungt på trærne at alt bare henger nedover. Når det er «så kaldt at selv stjernene skjelver».

November breakfast in bed

En lørdag i november var det litt sol når jeg våknet. En av ytterst få soldager. Jeg gledet meg stort over det, men formen var dessverre ikke så god. Derfor ordnet jeg meg et frokostbrett, tok det med meg tilbake i senga, og åpnet persienner og gardiner slik at alt lyset skulle få komme inn i rommet. For kan man ikke gå ut og nyte lyset må man gjøre det beste ut av det. Men sol til tross, november er likevel mørk, så et stearinlys ble nødvendig. Og se så koselige det var! Ordentlig stemningsfullt.

Brettet fant jeg forresten for en tier på en bruktbutikk i begynnelsen av måneden. Jeg syns det er så koselig gammeldags. Og med en nydelig farge.

Nå for tiden er jeg så glad i yoghurt naturell eller gresk vaniljeyoghurt med mandler og kokos oppå. Det er så godt!

Så fant jeg fram «nyboka» mi som jeg begynte å lese på. Vel, den var egentlig helt ny i slutten av september, men jeg kom liksom aldri ordentlig i gang med den. Og da skjønner man at energien ikke har vært helt på topp denne høsten, for William Wisting-bøkene bruker jeg vanligvis å sluke med en gang de kommer ut.

Lyset på himmelen var så magisk fint. Det er alltid rett før sola forsvinner og rett før den kommer tilbake at vi får oppleve det mest spektakulære lysshowet.

Fint å ha en kopp varmende te å sippe til når man speider utover.

For ikke å snakke om klementiner, som jeg allerede har spist massevis av i år. Og som bare med lukta skaper den luneste og mest fantastiske stemningen.

Og sånn her satt og lå jeg i maaange timer. Pakket inn i skjerf og dyner mens jeg både leste og sov. Jeg tok det helt rolig fram til jeg måtte ordne meg og dra på Kari Bremnes-konsert som vi hadde kjøpt billetter til for mange måneder siden. Og det var en nydelige konsert! Men det er en helt annen historie som jeg skal skrive om en annen dag.

Riktig god helg kjære lesere ♥

Tanker på en torsdag

– Vi har ventet veldig på snøen, og nå skal den visstnok komme. Juhuuuu! Og vi gleder oss til himmelsk korrekturlakk som renser både lufta og sinnet. Som lyser opp, knaker under føttene, og som gir oss søte små potespor. Blir du ikke tvers igjennom varm i hjertet av dette bildet?

– Jeg vet jeg har dårlig tid. Jeg skal dusje, ordne meg, men jeg klarer ikke å komme meg ut av senga, for i fotenden ligger Bianco sammenkrøllet som en liten kanelsnurr og sover. De siste dagene har han ikke hatt lyst å sove sammen med oss. Han har bare kommet bort til nattbordet, sagt godt natt og snudd for å gå tilbake til det varme badegulvet. Når han nå endelig er her vil jeg bare nyte det. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne fryse tida.

– Vi har fått en ny søt liten nabo. Balder heter han og er en lundehund. Han er en liten rampegutt, har den mykeste pelsen, og elsker sko (sånn som jeg og Bianco). En dag sovnet han nesten i armene mine når jeg og naboen sto og pratet sammen. Søte lille venn. Tenk at vi skal få bli kjent med han!

– Når jeg finner en sang jeg virkelig elsker kan jeg godt høre den om igjen og om igjen. Og om igjen og om igjen. Jeg blir ikke lei. Det var sånn jeg holdt på å ta livet av storebror i baksetet på bilen sommeren 2001 når vi kjørte til Finnmarka. Jeg spilte Unforgivable Sinner minst 12 ganger på rad på minidisken. Jeg hadde riktignok hodetelefoner på, men storebror var likevel nær døden. Så fant jeg han som også gjør det samme som meg. Og nå om dagene er det denne som går på repeat her hjemme, og vi elsker den! Jeg er så takknemlig for at jeg deler livet sammen med en likesinnet. Hvis ikke det er hverdagslykke så vet ikke jeg!

– Plutselig var det bare der. Et juletre i lys lue i naboens stue. Og midt oppi min alt-for-varmt-vær-hvor-er-snøen-novemberfortvilelse ble hjertet rolig. Jeg kjente at jeg pustet med magen.

– Jeg har fundert mye på hvor bra det hadde vært hvis man kunne fått tid i julegave. Værsågod, her har du en hel time ekstra til en gang du trenger det. En gang du trenger å sove litt ekstra eller er for sent ute. Eller en gang du gjør noe koselig og bare vil at tiden skal vare. Det hadde vært noe, ikke sant?

– Jeg lengter etter følelsen av flanellsengesett mot huden. Men i den varmen vi har hatt, er det bare krepp og lin som har fungert.

– Storebror er en ordentlig ertekrok. Og som en god representant for det motsatte kjønn, er han opptatt av at elektriske duppeditter skal fungere helt optimalt. Han har i flere år ment at jeg trenger både ny telefon og ny vannkoker. Vanemennesket Ida er derimot totalt uenig, og nyter hver eneste dag den 8 år gamle Nokiaen og den 13 år gamle vannkokeren fungerer. Det til tross for at telefonen er teipet for at batteriet ikke skal falle ut, og at lukkemekanismen på vannkokeren ikke fungerer lenger. Og nå har altså storebror truet med å gi meg den verste jula noensinne, med å gi meg både ny vannkoker og ny telefon i julegave 😛 Haha, jeg må pønske ut et motangrep.

– Jeg blir helt uvel av alle Black Friday-tilbudene som blinker mot meg med stor skrift og alskens farger. Hva med jorda vår, og er tilbudsjaget folkets nye rus?! Innimellom virker det som rabatten de får er viktigere enn selve tingen de kjøper. Og irritasjonen øker ytterligere når man kan lese at butikkene «jukser tilbudene sine bedre» med å skru opp prisene gradvis fra oktober. Men jeg skal selvfølgelig ikke kaste stein i glasshus. I fjor benyttet jeg meg av flere tilbud, men bare med ting som jeg hadde kjøpt uansett, som vitaminer og såper og balsam.

– Ekte vennskap er å se Disney-film etter Disney-film mens man spiller Ticket to ride og putter alskens usunnheter i kroppen – sammen.

– Hvis jeg fikk bestemme ville vi beholdt stilen på mange av de gamle julelysene i Tromsøs gater. Jeg skjønner at vi vokser og stadig flere turister finner veien hit, men jeg tror de ønsker å se Tromsø med sin egen sjarm. Ikke Tromsø med London-look-alike-jingle-bells-julelys. Jeg har ingen problemer med jingle bell-lys – i London eller andre storbyer. Bare ikke i Tromsø.

– Årets vintermummikopp har funnet veien hjem til oss. Og med tanke på at den heter Lett snøfall skulle man nesen tro at den er laget spesielt til meg – en av de største snøeelskerne på denne jord. Jeg gleder meg til å drikke Mulled Wine tea i den.