Baby it’s cold outside

Hei fra under pleddet på sofaen på denne mandagskvelden. Jeg har pakket meg godt inn, med Mira som varmeflaske på føttene mine. Det er kaldt ute nå. I helga holdt vi på å fryse fingertuppene av oss når vi skulle ta bilde av nordlyset utenfor hytta. Vedovnen fikk påfyll jevnlig, og både ullpledd, stearinlys og lammeskinnstøfler var i hyppig bruk. Jeg kan nesten ikke huske sist gang vi hadde det kaldt. Men jeg elsker det. Jeg elsker å se den hvite snøen som krystalliserer seg på bakken. Jeg elsker når man puster mengder av frostrøyk. Jeg elsker til og med at det er kaldt når man våkner om morgenen. Ja, selv når det er litt brutalt for en trøtt sjel. For da er det ingenting som er så godt som å sette seg under pleddet med en varm kopp te.

Håper dere alle har en fin kveld ♥

Det som ble med hjem fra Harstad

Vi hadde så mye med oss hjem fra Harstadturen vår. Masse fint som fylte hele bilen. Julepynten og alle bruktfunnene tror jeg vi må ta i et eller to blogginnlegg senere. Men jeg har så lyst å vise dere noen av de andre tingene.

En papirpose fra Mat av Vahl med luksus og nytelse i form av Mont d’Or, Nordlandsost og en salami med parmesan. Bare gode ting. Og Mira syntes også dette så spennende ut ♥

Også hadde vi ikke mindre enn to papirposer fra Bakerinnen også. Hehe, må si at jeg liker slagordet.

Bollene rakk jeg aldri å ta bilde av, men både speltbrødet og landbrødet var nydelig. Spesielt landbrødet.

Ferskt landbrød med hvitost og eple. Mmmmm, noe av det beste jeg kan ha til frokost.

Andre gode ting fra Bakerinnen å tygge på. Disse skal vi nyte i juletida.

Men det er ikke bare spiselige ting de selger på Bakerinnen. De har blant annet vintage bestikk med koselig tekst på. Disse skjeene har jeg stått og sett på utallige ganger på Liberty i London, så nå syntes jeg det var på tide å unne meg en. Denne skal jeg bruke til te ♥

Og jeg som syns det er så vanskelig å finne klær, fant massevis av nettopp det. Her ligger en kjole fra byTimo, en ullcardigan, et rutet a-linjeskjørt og en ulltopp fra Gestuz. Ulltoppen og kjolen kjøpte jeg på Vakre Vene. Der hadde de så mye fint!

Hmm, ser nesten ut som jeg gikk ut fra et tema, for disse stoffene passet nesten litt for godt sammen 😉

Jeg orket ikke å ta bilder av alle klærne (mørketidslyset gjør meg så umotivert), med jeg må bare vise dere de to mest spesielle tingene. For denne kjolen fra byTimo er som en drømmekjole. Og jeg har ønsket meg en kjole fra dette merket i mange år. Jeg elsker både fasongene og stoffene de bruker. Jeg skal være ærlig å si at jeg hadde trodd at jeg skulle ende opp med lysere kjole enn dette. Men noen ganger faller man bare pladask.

Dette bildet yter den egentlig ikke rettferdighet i det hele tatt, for den er mye mer florlett og svevende i skjørtet i virkeligheten. Også får man den fineste fasongen med definert midje. Men her kan dere se litt bedre bilder av den.

En annen ting dere bare må se er dette skjørtet som er sydd i London av en designer som er fra Harstad. Lone Mari Design heter merket. Jeg fant det hengende på et klesstativ på blomsterbutikken på Kanebogensenteret, og jeg ble umiddelbart helt bergtatt. Både fasongen og stoffet som er i 100 % lin er så fin. Og knappene. Se de fine knappene. Og ginghamruter er jo også noe jeg er så glad i. I tillegg føltes det veldig bra å kjøpe noe «hjemmesydd» som man kan se er ordentlig kvalitet på. At det er laget i London er bare enda en bonus.

Skjørtet er en smule for stort, men har et bånd i ryggen som gjør at jeg kan stramme det. Det har en ganske landlig følelse over seg, litt ala Underbara Clara. Så dette kommer jeg nok til å bruke mye på hytta.

Her ser dere litt av Lone Mari sin filosofi bak klærne hun lager. Kvalitet over kvantitet. Tradisjoner. Håndverk. Jeg digger alt! Og jeg skal prøve å få tatt et bilde med skjørtet på når vi kommer inn i lysere tider. Det fortjener det.

Var det ikke fine ting jeg hadde med fra Harstad?

Novemberbuketten

Novemberbuketten ble til på hytta denne gangen, og er fornøyd med den. Jeg kjøpte med meg en hel favn med masse bunter en fredag vi var på tur dit, og her ser dere resultatet. En ordentlig vinterlig og rufsete bukett i fargene hvit, svart og grønn. Og grønn er stikkordet, for denne buketten inneholder mye vintergrønt. Både Tuja, eucalyptus (den småbladede som heter Parvifolia), og Hedera som er eføy. Også må vi jo ikke glemme den hvite amaryllisen.

Ble det ikke en fin bukett? Jeg syns den passet så godt i terrakottavasen. Da fikk den litt ekstra farge uten at den mistet vinterfølelsen.

Her ser dere eføyen. Den får en klase med grønn-brun-svarte bær i toppen av busken, og jeg tror jeg har fått en ny favoritt for den er bare helt nydelig vakker. Jeg rett og slett elsker svart i buketter! Og bær!

Tuja er noe jeg aldri har hatt i buketter før, men jeg liker den veldig godt. Den har god holdbarhet og passer til mye forskjellig. Ønsker man julestemning er det bare å sette den sammen med noe rødt. Og ønsker man vinterstemning er den nydelig sammen med hvitt. Sånn som i denne buketten.

Og selv om fokuset i novemberbuketten er vintergrønt, er det ingen tvil om at stjerna er den hvite amaryllisen. For amaryllisens storslagenhet presser seg alltid fram. Og se så godt den hvite fargen passer sammen med de mørke bærene.

I tillegg til novemberbuketten lagde jeg også en liten bukett til svigermor som hadde bursdag. Den inneholdt akkurat de samme blomstene, bare at jeg valgte å snike inn litt farge i form av lyselilla stjerneskjerm (astrantia). Med sin stjerneaktige form er den litt vinterlig den også. Ble den ikke fin? Svigermor ble i allefall veldig glad ♥

Julens ønskeliste

Så var vi der at det var tid for julens ønskeliste igjen. Tida går fort nå. Tenk at det snart er jul! I år er det varmende ull, myke musikalske toner, julekos, og ting til hytta som preger lista. For denne romjula har vi snø- og vedovnsgaranti, og det skal virkelig nytes. Men jeg ønsker meg som vanlig også mengder med blomster, gavekort, og favoritter fra Olivenlunden. Her er denne julens ønskeliste:

Alepposåpe med lavendel, denne gjør underverker for den tørre huden min
Joe & Sephs karamellpopcorn, en juletradisjon vi har hatt i snart ti år
Downton Abbey Cocktail Book, full av nydelige drinkoppskrifter
Lammeskinnsvotter, jeg er litt usikker på merke men tror Nøstebarn sine kan være bra
Hyttebok, det skulle vi ha hatt for lenge siden
♦ Mengder av klementiner, dadler, fikener og skumnisser
Eikenøttskål i støpejern, er den ikke søt? Denne tror jeg vil bli fin som julepynt på hytta
Kari Traa roseull i fargen sail, både overdel og underdel
Kost og støvbrett i mosegrønn fra Iris Handtverk til hytta
Ella And Louis på vinyl, denne plata er så stemningsfull og myk
♦ Kockums emaljeskål i fargen Cream Lux, disse er så herlig gammeldags

Så det var lista, ganske så vinterlig og koselig. Men mest av alt håper jeg på en fin jul sammen med alle jeg er glad i ♥ Og litt snø. Det hadde vært fint. Etter den mørke og snøløse jula vi hadde i fjor syns jeg vi fortjener det. Har du noen spesielle ønsker for jula?

Hemsen

Hemsen på hytta vår er egentlig litt upraktisk av seg. Den er så lav på det høyeste at selv 10-åringer må bøye seg når de går der. Også er den smal og avlang med skråtak. Absolutt ikke den letteste plassen å innrede. Men, det viktigste er at den er koselig og at vi har funnet ut hva vi skal bruke den til. Den skal få være kombinert kosekrok og bibliotek. Eller bibliotek og bibliotek, det er jo begrenset hvor mange og høye bokhyller vi kan ha der. Men det skal være en plass man kan trekke seg tilbake, blant annet for å lese bøker.

Og så langt fungerer det veldig bra, for her er det deilig å ligge. Man har utsikt over stua og kjøkkenbordet, så man er liksom ikke utenfor. Samtidig stikker man seg litt bort når man går opp hit. Her er det rom for egentid. Kjæresten har sovet middagshvil her mange ganger allerede. Og bortsett fra at det kan bli litt varmt når vi fyrer i vedovnen (dere vet, varmen går jo oppover), så har han sovet veldig godt. Er det ikke blitt koselig? Men vi mangler enda bokhyllene som vi nok må snekre selv da de skal være lave nok til å gå under skråtaket til høyre for senga på bildet.

Jeg elsker denne gamle skomakerlampa som jeg fant på Finn.no i sommer. Den gjør ikke bare hemsen koselig, men faktisk også hele stua. Den er nok sommerens beste bruktfunn. Ja, foruten hytta da 😉

I julemodus

Så gikk det plutselig en hel uke uten noe blogging. Det var ikke planlagt i det hele tatt. Jeg som har så alt for mange bilder liggende klare. Og så mange idéer til hva jeg kan skrive om. Men som jeg har sagt før – noen ganger strekker bare ikke energien til. Eller tida. For den går aaalt for fort nå. Eller kanskje det bare er jeg som har havnet i mørketidskoma igjen? I en ordentlig slow modus. Trøtt er jeg i allefall. Og sakte går det.

Men en annen modus jeg er i, og faktisk har vært i ganske lenge er julemodus. Jeg kjente et snev av den gamle JuleIda ganske tidlig i oktober, og da ga jeg meg bare hen. Det startet med et uskyldig lite besøk på Youtube, og før jeg visste ordet av det hadde jeg hørt Chris Rea sin Driving Home For Christmas på repeat i en hel time mens jeg så på juleinspirasjon på Pinterest. Ja, sånn kan det gå. Og siden da har det vært veldig mye jul i hodet mitt. Og det er jo ikke feil når man har en hel hytte som skal julepyntes i år 😉

Men jeg var nok ekstra ekstra tidlig ute uansett, for allerede i sommer når jeg bestilte diverse putetrekk og annet interiør til hytta, så hadde jeg jula i bakhodet. Det ble ikke mindre enn fem julete putetrekk og et par julegardiner som jeg hadde helt andre planer for. Her ser dere bunken av fine stoffer. Pluss den gamle messingjulestjerna som jeg fant i Svolvær for tre år siden for bare 10 små kroner. Nå henger den i soveromsvinduet vårt på hytta. Og gardinene som dere ser helt i bunnen av bunken er nå blitt putetrekk og sengeteppe. Jeg elsker å gjøre om på ting.

Nøtteskåla er kommet fram, både på hytta og hjemme. Og siden jeg ikke hadde en nøtteskål på hytta unnet jeg meg en jeg har ønsket meg lenge – Oyster fra Mateus. I beige. Den er så fin!

Også har jeg dekorert fyrstikkeske. En ordentlig juleaktivitet. Jeg kjøpte noe blankt papir med lim på baksiden på Søstrene Grene. Og selv om det ikke er så «julete» av seg, syns jeg det passer fint til fyrstikkeska.

I stua på hytta har vi både julestjerne og adventsstake. Og jeg er så fornøyd med de begge. Vi gikk for Navida adventsstake i brun, og Dot adventsstjerne i hvit. Dog ser den ganske gul ut på dette bildet. Se forresten så fint vi har det i hagen når snøen legger seg på trærne ♥

På hyttetrappa ser det sånn her ut nå. Både einer, lyng og et lite furutre med julelys. Og helt til venstre, utenfor kameraets rekkevidde står det en kurvpotte med granbar. Her her jeg gått for en ordentlig landlig stil. Og det hjelper virkelig på med hoggestabben som vanligvis står bak juletreet. Er den ikke fin? Vi fant den nedenfor tomta i høst. Det er den forrige hytteeieren som har latt den stå igjen til oss. Kjæresten har festet en vedkløyver til den, og tilbringer mye tid her. Det er fint for både rekreasjon og opptenningen i vedovnen.

Einer har vi hatt inne på hytta også. I en mugge i vinduet. Dette bildet tok jeg en dag mildværet hadde gjort sitt inntog igjen. Jeg blir alltid så frustrert når snøen forsvinner og det blir grått og vått. Da er det om å gjøre og gjøre det så koselig som mulig med levende lys og litt julestemning i form av vintergrønt.

Og selv om hytta er den plassen som er mest julepyntet så langt, så begynner det å komme seg hjemme i byen også. Jeg har tatt med meg masse fint vintergrønt til å ha på verandaen. Også har jeg hengt opp adventsstjerna i stuevinduet, kjøpt en ferskenfarget julestjerne og spist min første kakemann. Hvorfor spiser man alltid hodet først? Huff, det er så brutalt. Hehe! Så som dere ser er jeg som vanlig tidlig ute.

Men nå er det ikke lenge igjen til advent uansett. Bare noen dager egentlig. Så nå begynner jeg å kjenne på et snev av stress for å få alt i orden. Vi har mye på tapeten denne uka. Mer om det senere. Nå er vi i allefall i gang med jula på bloggen. Og det føles så bra! Har dere begynt å pynte?

Varm klem fra JuleIda ♥

En finfin søndag

Vi har hatt en så utrolig fin dag i dag! Og den har selvfølgelig gått alt for fort, sånn som det bruker å gjøre når man koser seg. Vi sov lenge og våknet opp til vinterhvitt landskap og delvis skyfri himmel. Siden det var farsdag fikset jeg en rask og enkel frokost på senga. Og Mira fikset pakke til pappsen ♥ I passende størrelse som dere kan se.

Vi satt i senga og sippet til tekoppen og skravlet helt til det begynte å bli mørkt. Da gikk jeg ut på verandaen å tente lys i lyktene. Se så stemningsfullt! Ååå, jeg elsker å ha sånne formiddager. Når man ikke skal rekke noe, og bare kan gjøre som man vil. Når roen legger seg som et teppe rundt oss.

Det føltes til og med som om været hadde et rolig tempo i dag.

Og fra blåtimen og helt til nå har vi sittet inne på hybelen (også kalt studioet) og vært kreative. Vi har sunget og spilt og faktisk klart å lage en helt ny countrylåt. Tekst, melodi og alt. Jeg er så fornøyd! Men kanskje aller mest over hvor godt det føles å være kreativ. Nå skal vi kle på oss lue og votter for å gå oss en tur i snøen. Håper dere også har hatt en finfin søndag ♥

Høst, Halloween og jul i Harstad

Vi dro på weekendtur til min hjemby Harstad siste helga i oktober, og det var en etterlengtet tur for nå var det alt lenge siden jeg hadde vært der. Normalt bruker vi jo å ta oss en tur til London på denne tida av året, men koronaen satte en stopper for det i år også. Derfor forslo svigermor at vi kunne late som at Harstad var en ny bydel i London. Og hun tok egentlig ikke så feil der. Harstad skulle vise seg å by på flere «Londonvibber» enn jeg hadde trodd.

Men først og fremst var vi i Harstad for å besøke en kompis. Men fordi han nettopp hadde flyttet og fortsatt bodde i pappesker, ble vi boende på hotell. Men det gjorde ikke noe, da ble det bare enda mer Londonfeeling. Og jeg elsker jo hotellfrokoster som dere vet. Første morgenen som var en fredag, sto jeg opp tidlig for å spise frokost sammen med kjæresten før han skulle gå på jobb på Harstad-kontoret. Det var så tidlig at det fortsatt var mørkt ute og stille i frokostsalen. Vi hadde utsikt rett til hurtigruta og allerede da kjente jeg hvor fint det var å være tilbake.

Etter frokosten slumret jeg litt i hotellsenga før kledde jeg på meg varme klær for å sjekke ut butikkene i sentrum. Første stopp Anemone – Harstads svar på Sonja Johnsen Blomster. Her hadde jeg et håp om å finne noe som kunne bli oktoberbuketten, og jeg ble ikke skuffet. Det var en sånn glede å kunne plukke blomster enkeltvis igjen, for på Mester Grønn er det kun bunter som gjelder.

Utenfor Anemone hadde de pyntet så fint med både høstlige og julete kranser. Jeg likte de rosa så godt, men syns størrelsen ble litt feil. Men en av de grønne bak ble med hjem og skal få henge på hyttedøra.

Ved siden av Anemone ligger Mat av Vahl – en ordentlig gourmetbutikk. De hadde også pyntet så fint utenfor butikken sin, og sånne ting gir meg faktisk litt Londonfeeling.

Her var det Halloweenstemning som gjaldt.

Inne bugnet det av godsaker som oster, trøffelchips, olivenoljer og italienske spekepølser og skinker.

Jeg likte stemninga i butikken så godt. Det at den var så liten og velfylt, nesten på grensen til trang. Og sjekk det fine gulvet. Joda, her kunne jeg også krysse av for Londonfeeling.

I ostedisken var det mye spennende. Jeg var på utkikk etter Mont D’or og fikk med meg den aller siste de hadde. Også fikk jeg samtidig smake på Nordlandsost fra Lofoten Gårdsysteri som hadde vunnet gull i NM i 2019. Den var så god at jeg bestemte meg for å kjøpe en bit av den også.

Sånne hyller som det her må man jo like. Mmmm pasta, finnes det noe bedre?!

Så tok turen meg videre til det gamle Hoel-hjørnet. I dette lokalet lå Anemone sist gang jeg bodde i Harstad. Men det begynner jo å bli noen år siden nå… Nå er det Vakre Vene som har overtatt, og det er virkelig en flott butikk. Jeg ble ikke å ta noen bilder her inne, for her var jeg så opptatt med å stå i prøverommet. Resultatet var at jeg sved av mer penger på klær enn jeg noen sinne har gjort på en og samme gang. Men jeg er strålende fornøyd med kjøpet som dere snart skal få se.

Når jeg dro fra Vakre Vene gikk jeg ned Rikard Kaarbøsgate mot hurtigbåtkaia. Her har jeg vandret opp og ned utallige ganger. Stått i kø for å kjøpe pølser med brød på 17. mai, beundret de fineste julelysene med vakre klokker i en snødekt gate i desember, og hengt på slep etter mamma som skulle kjøpe noe på G-sport eller sølvsmeden. I det beige bygget dere ser i midten lå en gang Barokken, Harstads gamle platebutikk. Der var jeg mye i tenårene.

Jeg er så imponert over de fine rognebærtrærne som står i denne gata. Jeg måtte stoppe å ta bilde av et tre utenfor gamle Kaffistova som nå har blitt en restaurant som heter Bark. Se for en høststemning. Også slo det meg mens jeg gikk her hvor mange fine og gamle bygninger Harstad egentlig har ♥

Utenfor dette bygget har jeg stått halve livet mitt i all slags vær og ventet på hurtigbåter. Dette er et ordentlig signalbygg for Harstad.

Når jeg var ferdig å mimre og ta bilder møtte jeg kjæresten for en sen lunsj. Vi gikk innom min gamle arbeidsplass Kremtoppen og kjøpte med oss en nydelig italiensk sandwich som jeg ikke husker navnet på. Men den inneholdt i allefall pesto, kyllling, mozarella og tomat. En perfekt kombo. Vi spiste den i bilen, for vi hadde et av helgens viktigste ærender framfor oss.

Vi skulle til Marios Musikk, kjærestens drømmeplass i Harstad. Her jobber for øvrig kompisen vår også, så da fikk vi skravlet litt samtidig som vi så på gitarer. Men vi så nok mest på gitarer, hehe. Kjæresten hadde truet med at han skulle fylle hele bagasjerommet med musikkutstyr, men det ble heldigvis ikke ille. Den som sto for det denne gangen ble faktisk meg, for i et lokale ved siden av lå det en bruktbutikk.

Fru Pigalopps Skattekammer heter den, og den viste seg å være veldig bra. Dessverre hadde jeg lest feil på åpningstiden, så jeg fikk ikke så mye tid der som jeg hadde håpet på. Men nok til å kjøpe med meg et par poser av fine ting jeg skal vise dere senere.

Blant annet disse fine julebjellene.

Neste dag ble det enda en liten tur innom Anemone. De hadde oppbevart buketten for meg på kjøla, og jeg skulle hente den siden vi skulle kjøre hjem dagen etterpå. Nå var jula begynt å bli enda mer tydelig i dekorasjonene de hadde.

Men ute på gata var det høststemning med løv på bakken. Vinden blåste surt denne dagen, og det i kombinasjon med løvet som fløy rundt omkring ga meg enda mer Londonstemning. For det er jo sånn vintrene i London er. Vi har snø i Nord-Norge, mens at i London er det bare kaldt og høstlig.

Neste stopp på lista var Bakerinnen. Her hadde vi høye forventninger etter å ha fulgt de noen år på Facebook. Og fordi hun som eier Bakerinnen kommer fra samme plass som kjæresten fikk vi kjøpt en pakke med brød, marmelader, julekaker og annet godt og levert til svigerforeldrene mine i fjor i desember. De var storfornøyd med alt de fikk, så nå gledet vi oss veldig.

Jeg digget interiøret, og hadde selvfølgelig lyst på alle de gamle tallerkenene som hang på veggen.

Og det var mye fristende de hadde. Både spiselige ting og interiør. Vi kjøpte med oss brød, kardemummeboller og kanelboller.

Etter at jeg hadde vært på både Fretex og det gamle glassmagasinet (som var nesten helt likt som når jeg fortsatt bodde her), gikk jeg forbi Generalhagen hvor de hadde flyttet paviljongen. De holdt på å bygge en skøytebane som skulle åpne neste uke. Igjen var det Londonfeeling.

Jeg gikk en liten tur innom bysenteret som vi kalte for Bothnergården når jeg var lita. Det var dessverre bare en skygge av det det var den gang jeg jobbet der. Men jeg ble glad for å finne dette fine bildet på en vegg. Harstad i gamle dager. Jeg elsker alt ved dette bildet. Den gamle bilen, de gamle klærne og frisyrene, og ikke minst at de står og selger blomster på torget. Også er det fint å se igjen den gamle Helga Lindgården (bak blomsterdamene) som brant ned i 1992.

Så dristet vi oss til en liten tur til Kanebogensenteret. Vi bruker normalt å holde oss unna store kjøpesenter, og liker best å handle i små frittstående butikker når vi er på reise. Men jeg skulle se etter noe på Søstrene Grene og vi trengte å finne oss noe å spise. Og tro det eller ei, men vi havnet til slutt på Bakerinnen der også. Ikke så dumt å kunne sette seg ned i denne godstolen etter en lang dag med shopping. Man blir sliten av sånt.

Vi kjøpte en villrissalat med kylling og balsamico.

Og en pastasalat med kylling og karri. Også gjorde vi som vi pleier, vi spiste halve hver og så byttet vi. Og det er jeg glad for, for de var nydelig gode, begge to.

På tur ut mot bilen oppdaget jeg at Tornerose, en gammel gardinbutikk, levde i beste velgående. De hadde fortsatt gardiner på metervis, stoffruller og lignende av den gammeldagse typen som de hadde når jeg var lita. Det var så koselig å se. Jeg oppdaget også denne hylla og var plutselig i båndhimmelen. Men det måtte jeg spare til neste Harstadtur, for vi hadde planer og skulle rekke noe. Dessuten kunne jeg fort ha ruinert meg her. Jeg som allerede hadde lagt igjen så mye penger på Vakre Vene.

Så dro vi tilbake til hotellet for å skifte og fikse litt på sminken. For vi skulle på konsert på Kulturhuset med en Harstadlegende og mange venner og bekjente. Det var vår første konsert siden koronaen kom, og det var helt magisk! God stemning, utrolig flinke musikere, og myke toner og rytmer som gjorde at vi fikk lyst å danse. Livet føltes nesten normalt igjen når vi satt og plystret i salen.

Etter konserten gikk vi ut å spiste middagen sammen med kompisen vår som også hadde vært med å spille. Og sånn avsluttet vi en herlig kveld med noe godt i glasset og gode samtaler. Hehe, det var to slitne, men lykkelige sjeler som la seg på hotellrommet den kvelden. Omtrent som når vi har vært på musikal i London 😉

Neste morgen var siste dag med den gode hotellfrokosten og da valgte jeg å dokumentere det. Dette ser kanskje ikke så voldsomt godt ut, men både eggerøren, surdeigsbrødet og den ovnsbakte leverposteien var i en klasse for seg selv. Også spiste jeg svele med smør og brunost til «dessert». Nam!

Her ser dere utsikten fra hotellrommet vårt. Den var ikke ut mot den fantastiske Vågsfjorden, men jeg likte den likevel. For rett ved siden av dette bygget var der jeg møtte kjæresten for aller første gang ♥ Jeg visste det bare ikke før vi ble ordentlig kjent et halvt år senere. Kanskje ikke så rart at sola skinte her 😉

Så sjekket vi ut av hotellet og dro hjem til kompisen vår og hjalp han med å flytte på noen møbler og henge opp noen bilder. Jeg hater å flytte selv, men når jeg kan hjelpe andre med sånne ting syns jeg det bare er koselig.

Og tro det eller ei, men så havnet vi på Bakerinnen denne dagen også for en liten kaffepause. Det var selveste Halloween og de solgte mumiemuffins. Hehe, se så søte.

Men det ble en stekt ostekake med pasjonsfrukt på deling på oss. Den var ekstremt god!

Jeg drakk en chai latte med soyamelk.

Og kjæresten en macchiato.

Og det aller siste vi gjorde før vi forlot Harstad, den nye bydelen i London, var å dra innom Nathanielsen Hageland. Et ordentlig juleventyr som dere kan se. Vi skulle se etter juletre til hytta og ble bare gående å måpe over hvor fint det var. Kompisen vår kunne fortelle at de hadde stengt butikken i tre dager for å lage juleavdelingen. Jeg kan godt forstå at dette tok tid, for dette var helt magisk.

Det hang engler og lys fra taket.

Og det satt ekorn i trærne.

Julenissens stol og postkasse for ønskeliste sto også klar. Får man ikke julestemning av dette så vet ikke jeg.

Jeg falt selvfølgelig for dette søte lille pusebildet. Det kan vel aldri bli for mye katt!? ♥ Men jeg ble ikke å kjøpe det. Og jeg ble ikke å kjøpe juletre heller. For de er som så mye annet som skal fraktes i disse tider, forsinket. Men vi fikk med oss en hel pose med juletrepynt. Så da ble det enda litt mer shopping på oss. Jeg kan aldri huske å ha funnet så mye på én reise, ja ikke engang i London. Tenk at Harstad skulle ha så mye å by på! Det var en herlig fin tur, og vi gleder oss allerede til vi skal tilbake!

Det går så bra

Jeg er så fornøyd for jeg har endelig fått vasket og fikset alle munnbindene våre. De var blitt så slemsete og løse i strikkene, også trengte de en grundig vask med flekkfjerner. Det viser seg at foundation og hvitt forstoff ikke går så godt sammen. Og for ordens skyld må jeg bare påpeke at kjæresten ikke har det samme problemet med sine munnbind 😉 Haha.

Dette lille arbeidsstykket som jo faktisk tok litt tid fordi jeg måtte sy på nye strikk for hånd da jeg ikke ønsket å sprette opp hele munnbindet, var godt å få unnagjort. Jeg skulle ha gjort det for lenge siden. Resultatet har vært at vi har brukt papirmunnbind noen måneder nå. Og papirmunnbind er så ubehagelig å ha på seg. Det stikker mye mer på huden og jeg er ofte uheldig å få kanten på den øvre delen inn på øyet når jeg rører på meg. Dog vet jeg at papirmunnbind beskytter veldig godt. Men de jeg har sydd er to lag med tettvevd bomull og har et filter i tillegg, så jeg tror ikke de er så ille de heller. Dessuten har de bedre passform. De legger seg så fint rundt haka.

Som dere kanskje husker fra tidligere har vi valgt å bruke munnbind på plasser med mange folk selv om det ikke har vært påbudt. Det er hovedsakelig inne på butikker. Og etter at landet åpnet opp har det vært godt å ha det munnbindet, for jeg syns enkelte folk har vært nokså ufin i kø-mentaliteten sin. Ok, så er smitten lav, men jeg vil ikke kjenne pusten til den bak meg i nakken. Som regel har de flyttet litt på seg når jeg har snudd meg mot dem med munnbindet på. Men noen har jeg faktisk vært nødt å be om å holde avstand.

Men nå er vi kommet dit at det faktisk er blitt påbudt med munnbind i byen vår. Og med tanke på hvor mye smitte det er nå, så syns jeg det er bra. Dessuten er vi så vant med munnbind nå. Det er blitt en rutine. Nesten på lik linje med å pusse tennene. Og skal jeg være helt ærlig, så syns jeg det er en veldig liten og enkel ting å møtte gjøre for oss selv og felleskapet. Spesielt for oss som ikke trenger å bruke det hele dagen på jobb.

Selvfølgelig skal jeg innrømme at jeg blir litt varmere av munnbindet enn jeg ønsker når jeg er inne på Jekta Kjøpesenter, eller når jeg tar storhandel på matbutikken. Men det er mye verre å skulle holde avstand fra folk man er glad i. Så det er noe å tenke på for alle de som klager. Det går så bra å bruke munnbind!

Takk og pris for Mira

Takk og pris for denne skjønne, gode, rampete, vakre og artige pusefrøkna! Hadde det ikke vært for henne så ville mangelen av tassende poter over gulvet og knitring i matskåla vært overdøvende. Da hadde jeg sittet alene i to-seteren og sett ut av stuevinduet. Jeg hadde styrt og stelt med blomstene alene. Og vært mye kaldere på føttene hver natt. Ikke hadde vi flirt så mye heller, for Mira hun gjør så mye artig.

Hun er en pus som aller helst skal bli bært på. Gjerne hele dagen, så det blir det ikke rent lite av. Jeg har både ryddet på kjøkkenet, satt på klesvask og prøvd å smøre meg knekkebrød, med Mira på armen. Og vi kaster q-tips, leker med laserpenn og koser til den store gullmedaljen. Og når sorgen over en rød liten pus blir ekstra tung så ser hun det. Da kommer hun bort til meg og klynker lett. Som om hun spør om hva som er galt. Eller sier at hun er her. Både følelsen og lukten av pelsen hennes er blitt som smertestillende for et hjerte som bærer på sorg. Og jeg kan med hånda på akkurat det hjertet si at livet hadde vært så trist uten henne.

Takk og pris for Mira. Og at hun er vår ♥