Prinsebryllup, pinseria og peoner

I går var det en stor begivenhet for både royalister og for oss som elsker England. Prins Harry skulle endelig få sin Meghan Markle. En perfekt anledning til å servere te, scones og lemon curd, og mamma var min prominente gjest. Og jeg tipper at vi ikke var de eneste som satt klistret til tv-skjermen, spent på både brudekjolen, diademet og gjestene.

Og det var så koselig å nyte den ene tekoppen etter den andre mens kjærlige blikk ble sent mellom det nydelige brudeparet. Jeg syns de var så fine begge to. Og brudekjolen overrasket veldig. Den var mye enklere og smalere i snittet enn jeg hadde trodd at den skulle være. Men samtidig passet den så godt til Meghan, som nå er Hertuginne av Sussex.

Jeg var også riktig antrukket for anledningen. Med «hatt» på hodet som seg hør og bør i britiske formiddagsbryllup.

Blue of London var selvfølgelig et must i koppen. Også må man huske tesil på koppen når man heller teen fra tekanna. It’s all in the details you know.

Også drakk vi 17. mai-blandingen fra Perchs med en skvett melk oppi. Te med melk er så erkebritisk, er du ikke enig? Jeg har elsket det helt siden jeg var lita jente.

Det er en helt egen stemning over å servere maten på et sølvbrett. Egentlig veldig britisk det å.

Og både sconesen og lemon curden var syndig god (selv om lemon curden var litt mer flytende enn den skal være). Altså finnes det noe bedre enn lemon curd? Gi meg et glass og jeg trenger ikke noe annet pålegg. Oppskrifta jeg bruker finner du forresten her.

Og midt i hele den royale feiringen var vi glad for å være inne, og at det var masse solskinn og kjærlighet på tv-en. For når vi så ut av vinduet var vi nødt å innse at pinseria var over oss. Det var grått, vått og vindfullt, og i dag er det enda verre, En ordentlig blåsbortdag som Ole Brumm bruker å si. Det slår aldri feil – så pinsen er for inneaktiviteter.

Mamma hadde tatt med seg en ny bukett med peoner, noe både jeg og Bianco ble veldig glad for. Bianco bruker nemlig å ligge med hodet under de store blomstene, og da ser det egentlig ut som han bare mangler solbriller og en paraplydrink. Hehe! Sydenstemning må vi ordne selv.

Åkei vi innrømmer det – i kattelivet ELSKER vi peoner!

17. mai i kattelivet

17. mai er alltid en rolig affære i kattelivet. Og gjett om vi er takknemlige for det! Bare dager før 17. mai fortalte en venninne meg at hun var usikker på om hun orket alt styret med bunad og bytur i år. En annen sa at hun egentlig kunne tenke seg å bytte bort alt i en langhelg i utlandet. En tredje traff jeg på Jekta etter at hun for andre gang på samme dag hadde vært å handlet nye klær til barna sine. Da følte jeg meg veldig takknemlig for at Bianco aldri vokser ut av 17. mai-sløyfa si. Og det mest stressende vi har relatert til 17. mai er nok å avgjøre hvilke kaker som skal bakes.

Men selv om vi har enkle og rolige tradisjoner på 17. mai, hang som i det fleste hjem i Norge finstasen klar allerede dagen før. Denne gangen i rødt, hvitt og blått.

Vi startet dagen som vi alltid gjør – med en sen og deilig frokost i morgenkåpa mens vi ser på 17. mai-tog på tv. Det er blitt tradisjon å ha eggerøre, røykalaks, roastbiff, croissanter, bær i flaggets farger og masse te. Jeg hadde pyntet bordet med hvit duk og pent servise med sølvkant for litt ekstra «festfølelse». Ble det ikke fint?

Ute i «hagen» hadde vi satt et par flagg i blomsterpottene. Som dere ser blir det sakte men sikkert grønnere. Summer is coming.

Og inne hadde vi massevis av fine blomsterbuketter. Både peoner og roser. Og hvite grennelliker, som er blitt et must for meg på 17. mai. Men jeg syns også det er fint å pynte med duse rosafarger. Alt ikke være rødt, hvitt og blått.

Og vi var ekstra glade for sol i vinduskarmen. Der ble det nemlig deilig varmt i motsetning til ute hvor det både blåste og var litt kaldt. Se som Bianco koser seg ♥ Han er ikke så glad i 17. mai-sløyfa, og slapp unna med å bare ha den på i en drøy time.

Mens jeg ventet på gjestene våre brukte jeg tiden til å slappe av å drikke te – masse te!

Også hoppet jeg i finstasen som denne gange ble en splitter ny skjortekjole med røde og hvite striper. Akkompagnert med nude pumps.

Og kjæresten var så kjekk og fin med prikket tversoversløyfe og stripet penskjorte ♥

Og når mamma og storebror kom spiste vi kattelivsfrøknas berømte fiskesuppe med hvitvin og pesto. En suppe som er så god at vi ikke lenger kan bestille fiskesuppe på restaurant, for vi blir alltid skuffet.

Men vi kunne jo ikke spise for mye fiskesuppe, for i kjøleskapet stod nemlig denne herlige festkaken å ventet på oss. Dette er min klassiske jordbær – og bringebærfromasjkake med stekt sjokolademoussebunn med ny vri. Jeg er nemlig ikke noe glad i krem, men hadde så lyst å pynte kaka litt finere i år. Så jeg pisket krem å blandet den med jordbærpuré, og pyntet toppen med ferske bringebær. Ble den ikke lekker? Og tenk at den er sukkerfri også!

Så spiste vi enda litt mer kake. Og enda litt mer… Og skravlet og drakk te og kaffe helt til langt ut på kvelden. Sannelig flyr tiden i godt lag. Hadde du en fin 17. mai?

April

I år kom april snikende inn midt i påskeferien, og startet med sol og dryppende takrenner. Det føltes som at våren var på tur, og da var det bare å nyte den fine overgangen fra mørket til lys. Det var nesten som at vi kunne se fra dag til dag at det ble lysere. Nettene ble kortere, og en morgen jeg våknet litt for tidlig (i firetiden) måtte jeg klype meg i armen når jeg så at sola allerede var på vei opp.

Bianco fikk ny matskål av mommo, og jeg drømte meg bort i alt fint vi har i vente. Sommer, sol og hagetid. Men samtidig ble det også vanskeligere å få sove. Det ble nesten for lyst, for fort, til tross for persienner og mørke gardiner på soverommet. Men i stua skulle lyset inn. Og det ble tid for å bytte bort vintergardinene i fløyel med lingardiner.

April bydde også på mange gode frokoster. Både hotellfrokost og rolig frokost på senga hjemme. Mamma fylte hele 60 år og fikk fine grønne bursdagsgaver fra oss. Vi gjorde det enkelt med kinamat og ostekake. Den store feiringen tar vi litt senere. Og selv om det dessverre ble litt flere kalde gråværsdager enn vi hadde håpet på, var det de solfylte dagene som ble fokusert på i kattelivet. Da rigget vi oss til på verandaen, med puter, pledd og solbriller. Godt lesestoff og en deilig kopp med te. Og det var så godt å få en smak av våren.

En dag satt jeg og Bianco på stuegulvet og sådde Cosmos Antiquity og rød solhatt. De står nå å vokser seg frodig i vinduskarmen, og vi kan nesten ikke vente på å få plante de ut. Jeg kjenner meg så utålmodig i år, og lengselen etter varmere tider er stor. Men ifølge værmeldingen må jeg bare smøre meg med tålmodighet, for det skal ikke bli veldig varmt framover. Og vi har enda en del snø som skal smelte. Men om det blir mai den skjønne milde får bare tiden vise. Men uansett vær, så skal vi nyte både fridager, 17. mai og ordning av hagen.

Den viktige egentiden

Egentid er så utrolig viktig. Jeg kan ikke få understreket det nok. Det er da man får muligheten til å roe ned, ta vare på seg selv og bare være. Og egentid kan jo være så mangt – avslapping, lese en bok, bedrive en hobby, trene, gå en tur. Så lenge man får gjøre det for seg selv. Og selv om jeg elsker lange fellesfrokoster med gode samtaler, er det også noen ganger veldig godt å få frokosten helt for seg selv. Sånn som jeg gjorde sist fredag.

Jeg fant fram mitt nyeste bruktkjøp (som jeg kjøpte for 70 kroner på Postludium), dekket det med fint servise, kokte meg et perfekt smilende egg mens croissanten stekte i ovnen, lagde meg en kanne med Blue of London, pyntet med en liten blomst, og tok med meg brettet tilbake i senga. For noen ganger må man bare gjøre litt stas på seg selv. Gjøre det litt fint, og gi seg selv litt komfort. Og det føltes godt!

Jeg sparket tøflene av meg, hoppet opp i senga, og fant ut at et luksuriøst frokostbrett kunne gjøre enhver gråværsdag solfylt.

En skål yogurt med bjørnebær, banan, valnøtter og chiafrø hadde jeg også laget meg. Se så godt det ser ut. Og det er viktig, for man spiser jo med øynene også.

Og egentiden min ble bare enda bedre da denne fine lille karen hoppet opp i senga og la seg så fint til. For en lykkefølelse jeg hadde når han lå malende og smilte til meg mens jeg spiste! Altså dyr gjør bare alt bedre! Og når jeg er glad, blir Bianco glad. Og når Bianco er glad, blir jeg glad. Slik fortsetter vi å påvirke hverandre i en perfekt symbiose.

Og mens jeg satt under den myke dyna, spiste og sippet til tekoppen, hørte jeg på lydbok. Opplest av Kim Haugen, som kanskje har den mest behagelige stemmen i hele verden.

Og jeg tok meg laaang tid med frokosten. Roet helt ned. En stund føltes det faktisk som om jeg nesten kunne sovne igjen fordi jeg var så avslappet.

Men jeg sovnet ikke. Jeg fortsatte å høre på lydboka og pleiet hendene mine litt. Så fant jeg fram notatbøkene mine og skrev lister. Lister over idéer til bloggen. Lister over gjøremål, og over kreative tanker. For det er jo ofte når man pleier seg selv, både kroppen og sinnet, at idéene og drømmene dukker opp. Enda en viktig grunn til å prioritere egentiden.

Bianco benyttet anledningen til å ta helgevasken. Hehe han ser så bustete og «pjusk» ut i pelsen når han vasker seg. Fine lille pusen vår ♥

Etter noen timer kunne både jeg og Bianco konstatere at det hadde vært en særdeles god start på helga. At egentiden er gull verdt! Og at vi var lykkelig i hver krik og krok av kroppen.

Voksenpoeng

Rett før påsken kjøpte jeg en pose Bridge Blanding på halv pris. Datoen var ikke dårlig, så jeg tror de bare skulle slutte å selge den. Og siden jeg har vært veldig nysgjerrig på denne blandingen noen år nå, var det jo flaks at jeg fant den til halv pris. For jeg hadde nok aldri betalt 80 kroner for den på fullpris. Er det bare meg eller det mye penger for en pose med godteri?

Men denne gangen ble altså posen med hjem. Og jeg har hatt lyst å smake Bridge Blanding i mange år nå. For det ser jo så godt ut. Det er sikkert minst 20 år siden jeg smakte det sist, og for den unge kattelivfrøkna var Bridge Blanding noe bare gamle folk spiste. Og jeg syns å huske at de ofte hadde det stående i en skål på et sidebord ved sofaen. Det stod liksom framme hele tiden. Og dette var bare hos gamle folk. Storebror har de samme minnene.

Det jeg også husker veldig godt, var at jeg egentlig hadde et elsk og hat-forhold til Bridge Blanding. For der stod den å lyste mot meg i skåla, og så ut som noe av det beste i hele verden. Også tok jeg en bit, også smakte det blæ. Men de rosa bitene likte jeg alltid. Hvem liker vel ikke Operamints? Men jeg kunne jo ikke pukke ut alle de rosa, såpass høflig var jeg. Nei det var almen kunnskap at man skulle ta en neve fra skåla, slik at symmetrien av de forskjellige bitene kunne opprettholdes.

Så da satt jeg der å spiste noe seigt med mørk sjokolade, og mandler med knasende skall rundt. Alt for noen biter Operamints, og for at det så så godt ut. Jeg følte meg nesten lurt. Og jeg lærte aldri. Ikke før etter jeg ble 10 år. Og siden da har jeg ikke spist det. For en traumatisk barndom! Det må være toppen på uflaks å få godteri som smaker vondt. Haha, neida jeg tuller bare. Dette er jo tydelige tegn på at vi hadde det mer enn godt nok.

Og selv om smakene av disse bitene som jeg ikke likte fortsatt sitter friskt i minnet, syns jeg Bridge Blanding ser godt ut. Og endelig etter alle disse årene fikk jeg smakt det igjen. Og vet dere hva? Jeg likte faktisk flere av de bitene som jeg ikke var så begeistret for i barndommen. Både lakris og de mørke som er seig inni. Men ikke alle var like gode. Det skal vel godt gjøres å like alle. Men en konklusjon fikk jeg iallefall gjort, noe som forklarer mye om barndommens opplevelser – nemlig at dette er ordentlig voksengodteri. Med ordentlig voksne smaker. Så da får jeg vel noen voksenpoeng nå, eller hva?

Håper dere alle får en kjempefin helg! Med eller uten Bridge Blanding i skåla 😉

Lately

I det siste har jeg funnet ut av visne blomster egentlig er ganske fint. Noen ganger kan de se ut som små kunstverk, og da behøver man slett ikke å kaste de i søpla. Denne gangen er kunstverket presentert i form av ranunkler.

Jeg kan fortelle at jeg endelig har funnet q-tips av papir som ikke gjør vondt å bruke under øynene. Nemlig denne typen fra Clas Ohlson. De koster 20 kroner (så litt mer enn de billigste på markedet), men det er en investering for miljøet og framtiden. Absolutt verdt det! Ironisk nok kommer de i en plastboks. Men den er stor og dermed kanskje lettere å putte i plastsøpla? Egentlig irriterer sånne ting meg. For hvor vanskelig kan det være å putte noe i søppelboksen kontra å kaste det i naturen eller i do?! Her i huset sorterer vi iallefall.

Vårfølelsen har kommet for fullt nå, selv om vi fortsatt har en del snø her nord. For sola varmer mer og mer, og sakte men sikkert smelter snøen bort. Bare siden jeg tok dette bildet sist fredag har iallefall halvparten av snøen forsvunnet. Utenfor husveggene yrer det av liv. Fuglene skriker og nabobarna spiller fotball og leker. Jeg elsker de lydene. Også har det begynt å lukte vår.

Bianco er stadig mer på verandaen, og det i seg selv er et stort vårtegn for meg. Gressløkpotta har så vidt begynt å få grønne spirer, og jeg kjenner meg litt utålmodig og ønsker at alt skal bli grønt med en gang. Men i år har vi sen vår, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet.

Så enn så lenge nyter vi sola i vinduskarmen. Og med sola har vi også blitt påminnet at en grundig vindusvask er nødvendig. Vinterhavet har nemlig satt sine spor, og det vises at vi har hatt mye vind denne vinteren. Spesielt på de vinduene som er nærmest havet. Heldigvis har mamma lovet meg at hun skal hjelpe meg med vindusvasken. Hva skulle man gjort uten en mamma ♥

Jeg har innsett at striper er kommet for å bli i dette huset. Både på klær og interiør. Og det er egentlig ikke så mange år siden jeg nesten misslikte striper. Jeg har nok forbundet det litt for mye med fengsel-uniformer. Haha, godt at man forandrer seg gjennom livet.

På fredag den 13. var det den store frokostdagen, og da fikk man frokost for bare 100 kroner på Scandic Ishavshotell. Det måtte jeg jo benytte meg av siden de har en av Norges beste frokoster. De hadde den mest fløyelsmyke panna cottaen jeg noen sinne har smakt. Ikke for søt og med et tynt lag pasjonsfruktsaus på toppen. Åååå jeg vil ha mer!

Naturlig nok var det mange som fant veien til denne frokosten, og da var det ekstra fint å ha et litt avsidesliggende bord med utsikt over havet. Det ble mange tekopper her.

Food in jars

Til påsken fylte jeg mange glasskrukker med mye godt pålegg. Det var både lemon curd, fikenmarmelade, sursild og rømmesild. Og alle uten sukker så klart. For vi i kattelivet prøver så godt vi kan å redusere sukkermengden. Sukkerkvota måtte vi spare til marsipaneggene.

Og fikenmarmelade er jo egentlig en «juleting», men det smaker godt hele året. Dessuten varer jula helt til påske, ikke sant? Hahaha.

Og det er noe så fornøyelig med å lage sitt eget pålegg. Da vet man nøyaktig hva det inneholder. Man slipper unna tilsetningstoffer, skjult sukker og salt. Også er det jo en kjensgjerning at hjemmelaget er best. Men så er det også den der følelsen av å ha laget noe helt selv. Den som gjør meg tvers igjennom glad. Og stolt. Følelsen av å være ordentlig voksen, selvstendig, og kanskje til og med litt gammeldags (for nå om dagene kjøpes det meste i butikken). Den følelsen er så god!

Og hvem kan vel motstå en kremete og fløyelsmyk lemon curd som man kan spise med god samvittighet? Ikke jeg iallefall. Derfor måtte jeg lage et nytt glass med lemon curd midt i påsken. Og oppskriften på denne herligheten kan du finne her.

Mars

Så var det tid for månedsoppsummering igjen. Og denne gangen er jeg litt på overtid. For uten at jeg egentlig fikk det med meg, lurte april seg fram midt inni påsken. Den der april er en ordentlig luring. Spesielt i starten. Men før vi tar fatt på denne vårlige måneden hvor det grønne sånn smått begynner å poppe fram, skal vi se på høydepunktene i mars.

Vi startet mars med å feire at Bianco er blitt 13 år. Eller ca 70 år i katteår. Og da er det obligatorisk med tunfisk-kake med lys på. Heldigvis bare for de firbeinte. Hehe!

Så leste jeg en del bøker. Blant annet Rigels øyne, Pride and Prejudice og Jeg vet hvor du bor. Men de to sistnevnte har jeg ikke lest ferdig enda.

Vi fikk hilse på det nyeste familiemedlemmet til noen venner av oss – denne lille røveren som heter Balder. For en herlig liten krabat! Og jeg hadde helt glemt av at kattunger nesten lukter som babyer. Ser dere at Balder har «eye-liner» på det ene øyet? Jeg elsker sånne kjennetegn.

Så arrangerte vi baby shower for en venninne, og jeg holdt på å gå bananas i babyavdelingene på H&M og Kappahl. De har jo mye fint. Og hvor søte er ikke disse tøflene! Jeg har lyst på et par i min egen størrelse.

Og været var fantastisk fint, med masse varmende sol. Og Bianco begynte å kjenne på at han snart kan konvertere til verandapus. Gjett om vi gleder oss til vi skal kose oss i «hagen» vår. Nå er det grønne tanker som gjelder framover!

Og Earth hour måtte vi selvfølgelig markere. Det var like koselig som når strømmen går.

Så kom påsken, og da var det tid for å ta fram kakaomugga. En ordentlig fin tradisjon.

Og ikke minst – å nyte bugnende og laaange frokoster.

Og midt imellom Fjols til fjells, lange frokoster og påske-egg, fant jeg og Bianco roen med å pusle puslespill. Ja dere ser jo hvor avslappende det kan være…

Til påsken hadde storebror med seg ny og fersk te til meg. Og jeg kunne nyte en kopp med fersk flytende lykke ♥

Og nå når påsken er over, er jeg glad for at de var fri for gule grennelliker hos Mester Grønn. Da ble det nemlig hvit hodenellik og lisianthus som fikk bli med hjem. Og de står like fint fortsatt.

Så mars var en begivenhetsrik måned. Med mange fine stunder. Men nå april, nå er det din tur. Håper du byr på mye godt! Både vårtegn og glade skattemeldinger.

Påskekos

Om vi har hatt påskekos? Ja det kan jeg virkelig si at vi har hatt! Med alt av påskens nødvendigheter – og litt til. Jeg var inspirert av min storebror (luksusdyret), som i alle år har brukt å fleske til med den dyreste påskemarsipanen – Anthon Berg sine Fugleæg. Men så er det jo den beste marsipanen også.

Årets påskeris ble så utrolig fint. Med gammelrosa fjær. Men vi måtte jobbe hardt for det. Først måtte vi grynne oss fram til treet i en meter høy kompakt og våt snø – samtidig som snøen lavet ned. Og deretter var det et ordentlig strev for å få løs greinene siden jeg hadde glemt å ta med saksa. Men det var så komisk at vi bare flirte av det.

I et stille øyeblikk en ettermiddag, lå jeg på gulvet å puslet puslespill og kjente på roen. Ingen overraskelse at det ble Disney-puslespill, eller hva?

Så kom mamma og storebror på besøk. Og da lagde vi påskerisboller, spiste altfor mye god mat, og spilte masse brettspill.

En dag var været så fint at vi måtte nyte sola på verandaen. Bianco var akrobatisk og trosset masse kald snø for å komme seg bort til den visne Erikaen.

Mens jeg gjorde det enkelt og slappet av med appelsin og te mens sola varmet ansiktet.

Så fikk jeg ånden over meg og oppdaget at jeg ikke hadde glemt gamle kunster. For hvem kan vel motstå kramsnø? Og nå har vi vår helt egen Olaf som står å smelter utenfor stuevinduet. Dog en litt mer feminin variant med skjerf i småblomstret stoff.

Og midt imellom all påskekrimmen, brettspillene, filmkosen og påskematen, måtte vi også mimre litt når mamma tok fram påskeeggene fra vi var små. Helledussan så søte. Og pittesmå. Det med harepusene er storbror sitt, og det med kyllingene er mitt.

Men mest av alt har vi bare slappet av ♥ Og nå er det tilbake til hverdagene igjen. For de der koselige påskedagene har det med å fyke forbi i rasende fart. Jeg føler meg ikke halvferdig en gang. Men sånn er det jo hver påske…

Har du hatt en fin påskeferie?

Klar for påsken

Nå er vi endelig klar for påsken! Nå er «spisskammerset» fylt opp, pynten kommet på plass, og alle ærender gjort. Så nå kan roen bare komme. Vi skal lese bøker, spise eggesalat, sove lenge, løse kryssord, se Fjolls til fjells, gå turer, drikke kakao, og spille brettspill, Yatzi og pusle puslespill. Også må jeg ikke glemme påskequizen. Ingen påske uten den! Og selv om dette høres ut som en forholdsvis rolig påske, kan jeg love dere at tiden sjelden strekker til for alt jeg har lyst å gjøre. Men jeg har blitt flinkere til å kutte på aktivitetene. Og heller bruke mer tid på hver ting jeg gjør. Og det er jo da roen kommer.

Kanskje jeg får strikket ferdig ullpleddet til Bianco. Det er jo så enkel strikk som man får det. Og dersom jeg skulle få behov for mer strikking, så ligger det masse klutegarn og venter på meg.

Men jeg blir iallefall å drikke masse te (i tillegg til kakaoen). Jeg er inne i en grønnte-periode nå, og favorittene er Mango og Bergamott fra Whittard og Montagne de Jade fra Mariage Frères. Begge er nydelige teer med masse smak som passer godt til denne årstiden.

Så har jeg kjøpt gåsunger, og senga er redd opp i nyvasket og mykt lin-sengetøy.

Luksuriøse sitronmakroner fra Olivenlunden er også kommet i hus. Og de er gode. Nesten som kransekake med sitronsmak. Absolutt verdt prisen! Og jeg er så glad for at jeg stadig heller mer mot kvalitet enn kvantitet når det kommer til slike ting som dette. Mens vi før brukte å bunkre opp masse smågodt (fordi det var så billig), velger jeg nå heller mindre og kanskje litt mer eksklusiv godis. Kvalitet framfor kvantitet. Er du ikke enig i det?

Lesestoffet ligger selvfølgelig også klart. Og denne boka er et av årets mammutkjøp. Jeg leste i en omtale av boka at den må leses hjemme, med låst dør, og aller helst på dagen. Så den er nok litt skummel… Men jeg har heldigvis «motgift» – nemlig Jane Austens Pride and Prejudice. Det blir ikke mindre skummelt enn det. Eller kanskje jeg snakket litt for fort der. For selv om man har sett en film/lest en bok tusen ganger før, kan man leve seg så mye inn i den at man er like spent over hva som kan skje hver gang man ser eller leser den. Jeg sier som Kathleen i You’ve got mail: «I am always in agony over whether Elizabeth and Mr. Darcy are really going to get together». Så dere skjønner nok at det blir en spennende påske uansett hva jeg leser.

Så har vi selvfølgelig handlet inn rikelig av favoritt-appelsinbrusen vår. En appelsinbrus som er ganske bitter på smak, og hundre prosent obligatorisk for påsken. Ja kanskje enda mer obligatorisk enn Kvikklunsj og kakao. Så nå er vi klar! Nå kan påskeferien vår begynne. Håper dere får en riktig god påske dere også kjære lesere! Enten dere skal tilbringe den på fjellet, i byen, det o store utland eller hjemme.

Ps. Jeg skal selvfølgelig oppdatere dere på hva som skjer med Elisabeth og Mr Darcy 😉