I bloggverdenen III

Fine Frida skriver om luksusfroksten hun hadde sammen med familien sin forrige lørdag. Det ser jo så koselig og godt ut at jeg får lyst å hoppe rett inn i bildet. Jeg elsker velfylte og lange frokoster jeg kan nyte sammen med familie og venner. Med nybakt brød og tekopper som fylles til stadighet. Når pålegget ligger på fine tefat og det bugner av avokado, epler og agurk. Sånne frokoster hvor samtalene er så gode at de varer så lenge at det nesten er tid for lunsj når man er ferdig. Det er de aller beste frokostene.

Susanna skrev for en tid tilbake om befrielsen i å slette Instagram. Jeg syns det er så fint at folk gjør sånne ting. Tar seg en pause fra denne helt ekstreme digitale og tilgjengelige verden vi lever i. Selv har jeg ikke smarttelefon, bare en liten gammel Nokia. Og det er en grunn til det. Jeg prøver nemlig å nyte livet litt mer «in real life», og ikke være så alt for tilgjengelig. Jeg ser jo hvor lett det er å bli sittende med mobilen i hånda hele tiden. Er det ikke facebook, er det Snapchat, og er det ikke Snapchat er det Instagram. Det er liksom alltid noe. Jeg sier ikke at vi skal kutte ut alt, og gå tilbake til å kun skrive brev og framkalle bilder fra film. Men en liten digital detox har vi alle godt av i blant.

Glamourbibliotekaren har i år som tidligere år adventskalenderen sin, og jeg synes luke nummer 7 var så fin. Her skriver hun om å huske på å ha respekt for hverandre – noe vi alle egentlig vet, men som man trenger en påminnelse om i blant. At dersom man ønsker at verden skal bli et bedre sted, må man starte med seg selv. Hun nevner å ikke snike i køer, tilby setet sitt til eldre, uføre eller gravide på bussen. Skru av mobilen når man er på kino, konsert eller andre forstillinger. Si hei til bussjåføren, eller vaskehjelpa på jobben din. Ja mange ting som vi alle burde gjøre mer av. Jeg syns dette var så utrolig fint å lese, fordi jeg opplever at dersom man nevner disse tingene til andre blir man sett på som gammeldags og belærende. At det liksom er enklere å la egoismen råde. Men nå vet jeg at det er flere der ute som lever etter å gjøre verden litt bedre, og det gir meg håp.

Ps. Jeg har nå i to år utfordret meg selv i å bli flinkere til å hilse på folk. Både naboer, kassabetjeninger og bussjåfører. Og noen ganger er det vanskelig, men oi så mye glede det bidrar til. Man får så mange smil tilbake.

Mariell viser oss juletrepynten sin, og den er fin. Jeg har veldig sansen for vintage julekuler og som dere vet ELSKER jeg det meste fra Liberty. Jeg vil samtidig tipse om at Mariell har startet opp en kjempefin butikk som heter Fredag. Den ligger riktignok i Lærdal, men heldigvis for oss som bor et stykke unna, har hun nettbutikk også. Og der er det myyye fint. Og det føles nesten som butikken er skreddersydd for meg – med julekort fra Riflepaper, karamellpopkorn fra Joe & Sephs, tekanner fra Falcon, og masse annet fint fra kvalitetsmerker. Og ikke bare har Mariell god smak og godt utvalg, men hun gir også en fantastisk gode service til sine kunder. Dersom du skal kjøpe julegave hos henne, tilbyr hun å pakke inn gavene for deg gratis og sende de direkte til mottakeren. Man må bare huske på å skrive det på bestillingen. Sånt får smilet mitt til å gå helt opp til ørene.

Caroline Berg Eriksen har fått seg et smykke i stuen sin – en aldeles nydelig kakkelovn. Jeg blir helt mo i knærne av denne herligheten. Dere vet jo hvor intenst jeg ønsker meg vedovn, peis eller lignende. Det står jo på alle ønskelister hvert eneste år, og denne hadde vært perfekt hjemme hos oss. Bare så synd at vi ikke har pipe…

Underbara Clara – dronningen av julestemning, har atter en gang kommet med en oppskrift som får smakssansene til å løpe løpsk. Myk pepperkake med appelsinglasur. Altså mer trenger jeg ikke å si. Denne MÅ jeg bare bake snartsnartsnart!

Julens ønskeliste

I år har jeg vært flink å skrive ned ting jeg ønsker meg etter hvert som jeg har kommet over de. Jeg har nemlig en tendens til å glemme de av når julegaveønskene blir etterspurt – og husker selvfølgelig nesten alt igjen i romjula. Haha, den hukommelsen altså. Jeg har også vært kjempeflink til å avstå fra å løpe til bokhandleren for å kjøpe den tredje boka om Ingrid fra Barrøy. Det har vært hardt, for den har jeg hatt veeeldig lyst på. Men jeg har litt fokus på at det er viktig å ønske seg ting. Gjerne over litt tid. Da setter man også desto større pris på det når man endelig får det. Det er viktig å lengte litt. Og i tillegg til de vanlige ønskene badekar, vedovn, hjemmestrikkede lester og ullstrømpebukse fra Pierre Robert, er julens ønskeliste som følger:

◊ 2 meter assortert småblomstret stoff fra Liberty
Davines Nourishing balsam (naturlig, miljøvennlig og min favoritt)
◊ Gavekort fra kjøpesenter, blomsterbutikk, bokhandler ol. (jeg elsker gavekort)
Vintage tesil med «blondemønster»
Jasper Conran Tisbury tekanne
Smørkniv fra Indiska (elsker at denne ser så gammeldags ut)
Rigels øyne (som jeg gleder meg til denne)
Le Creuset hvitløkskrukke
Deilige cognackuler
Flere kopper, fat og skåler fra Swedish Grace i fargen rose
Pc-veske i brunt skinn
Blue of London (min absolutte favoritt-te ved siden av Earl Grey Blå Blomst)
Betsy Tana Lawn stoff fra Liberty (ja jeg vet jeg er stoffgal)

Så der er ønskelisten, og preges av te, te-tilbehør, stoff og litt gammeldagse ting. Veldig Ida om jeg får si det selv. Hvordan ser din julegaveønskeliste ut?

Tanker på en tirsdag

* Det er så utrolig koselig med lysgradinen som naboen har hengt opp i stuevinduet sitt. Jeg kjenner smilet brer seg i ansiktet hver gang jeg ser ut av vinduet og oppdager at den er på. Kanskje naboen er like juleglad som meg? Jeg blir iallefall enda mer juleglad av den fine lysegardinen, og har egentlig lyst på en sånn en selv. Snart vil det nok dukke opp mye fint i vinduene til de andre naboene også. Jeg gleder meg!

* Akkurat når har jeg dilla på å se «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Det er et så utrolig fint program som gir sinnsro langt inni sjela. Naturen, musikken, lydene og stemninga er så annerledes enn livet som jeg lever. Jeg har jo vokst opp med besteforeldre som hadde gård, så jeg kjenner litt til den stemningen. Og jeg liker den. På mange måter ønsker jeg mer av den, jeg vet bare ikke hvor mye mer av den jeg ønsker meg, og hva jeg er villig til å gi slipp på.

* Jeg er så stolt over at jeg endelig fikk laget en gryte med boeuf bourguignon i helga. Det tok litt tid, men oi den ble god! Og både mamma og kjæresten spiste til de nesten ble dårlige. Det er et ordentlig kompliment til kokken eller hva?

* Hvor er byen min blitt av? Dette har jeg lurt på siden i mai. Jeg ser fjellene, havet, brua og Ishavskatedralen, men Tromsø er ikke som før. Jeg hadde meg et par byturer forrige uke, og på hvert eneste hjørne jeg rundet var det veisperringer, graving, hull i bakken og det var rett og slett utrivelig. De høye trærne som jeg elsket har blitt revet ned både i kirkeparken og borte ved gamle Mack. Så mye grønt er blitt fjernet, og inni meg hyler jeg nei. Vi trenger det grønne. Så mange kjente og kjære butikker er ikke mer, og de fine julelysene som Tromsø er så kjent for har blitt pensjonert. Jeg så de nye julelysene uten lys først, og tenkte ja, dette er ikke så ille. Disse kan jeg bli vant med. Men når jeg så de med lysene på fikk jeg ondt i magen. De var så mørke og dystre. Det ble to korte byturer… og ja jeg er et vanemenneske som ikke er superglad i for mange forandringer.

* Nå er nøtteskåla kommet fram på stuebordet. Den er så fin og koselig! Den er som en invitasjon til å føle seg hjemme for alle besøkende, og en påminnelse om å ta en pause i ny og ne for oss som bor her. Hva er vel mer avslappet og hjemlig enn å knekke nøtter. Men man må ha en god nøtteknekker.

* Snart er det tid for julebord igjen. Jeg har som mål i år å kun «shoppe» i klesskapet mitt. Jeg gjorde det i fjor, og resultatet ble veldig bra. Man har et temmelig høyt forbruk i jula uansett, så det er bare bra å begrense seg litt der man klarer. Og jeg har jo så mye fint hengende fra før av. Dog ikke alt i samme størrelse… Kanskje jeg må ta dere med «inn i klesskapet» en dag for å se på noe av det som henger der?

* Det er fortsatt avokado som er favorittpålegget på brødskiva. Det er så utrolig godt! Ingenting slår en ristet rugbrødskive med smør og avokado akkompagnert av en kopp Blue of London til frokost. Så får jeg god samvittighet i tillegg når jeg spiser kjøttfritt pålegg.

* Den der tida den er et mysterium. Når man har en del å gjøre, så løper den i fra oss, og vipps så fikk man bare gjort halvparten av det man skulle. Men har man ingenting på tapeten, kan den snegle seg forbi mens man praktisk talt ser på den. Men det skal sies at jo eldre jeg blir er det sjeldnere og sjeldnere den snegler seg forbi. Eller er det kanskje sjeldnere jeg har ingenting på tapeten?

* Jeg tror vi må begynne å handle inn julematen snart, slik at jeg kan krysse av en ting på to-do-lista og senke skuldrene litt. Planen er å ha så mye som mulig av desember ledig til akkurat det vi føler for når vi føler for det. Nemlig bare kos.

* En kveld i helga kom det et lite dryss av snø som la seg tynt over deler av verandaen. Neste morgen når jeg stod i verandadøra og speidet utover havet med en tekopp mellom hendene, så jeg en av de tingene som varmer hjertet mitt aller mest – små kattepotespor i snøen. Små spor av en kjærlighet som er så uendelig stor ♥

Den perfekte velkomstdrinken

Den perfekt velkomstdrinken for sammenkomster, selskap og lignende er så god og så utrolig enkel å få til. Men likevel gjør den så mye ut av seg. Alt man trenger er fine glass med stett, isbiter med blomster eller bær i, papirsugerør og et fint brett til å servere drinkene på. Selve drinken er laget av en del ferskensirup og tre deler taffelvann med ferskensmak. Ferskensirupen jeg brukte er av merket Monin, og den gir en søt og smakfull drink. Ønsker man å servere en alkoholholdig drink, kan man bare bytte ut taffelvannet med en god musserende hvitvin. Har man blomster i isbitene blir også gjestene ekstra imponert. Husk bare på at det må være spiselige blomster. Tips for å få helt blanke isbiter slik at blomstene vises bedre, er å bruke kokt og avkjølt vann. Da fjerner man luften som gjør isbitene matt.

Denne drinken serverte jeg i bursdagsteselskapet mitt, og den ble en suksess. Samtlige likte den veldig godt. Ekstra fint er det også når sugerøret matcher til blomstene i isbitene. Denne gangen gikk jeg for vinrødlilla stemorsblomst og lilla sugerør med prikker. Ble det ikke lekkert? Noen ganger er det bare «det lille ekstra» som skal til for å få luksusfølelsen.

Og juleIda da…

Så hvordan går det med juleIda lurer du kanskje på? Joda jeg er her jeg. Og jeg har allerede sunget og hørt på julesanger siden midten av oktober. Youtube tok meg plutselig innom Kurt Nilsen – Himmel på jord, og da var det gjort! Da var det ingen vei tilbake. Jeg kjøpte meg et julemagasin et par uker etter det igjen, samtidig som dadlene kom i hus og jeg begynte å drikke opp fjorårets juleteer. Whittard sin Mulled Wine tea lukter og smaker så mye jul at jeg til tider måtte minne meg på at vi fortsatt bare var i oktober.

Jeg og min likesinnede julevenninne har sendt hverandre små videosnutter med julesanger, bilder og alt godt man har kommet over som kan spises og pyntes med i jula. Vi har diskutert julebruser, adventskalendere, og venninnen min har tilogmed bestilt seg en ordentlig julekjole i rødt og hvitt. Jeg blir så inspirert! Hva skulle man ha gjort uten likesinnede venner som man kan dele denne fine stemningen med! Jeg klarte også å «lure» mamma med på å starte jula tidlig. Så vi har spist kakemenn (de var SÅ gode), hatt julebrustest og sett et par julefilmer sammen. Og nå har klementinene også kommet. Og om noe får meg i julestemning, så er det smaken og lukten av klementiner. Faktisk så sitter jeg å spiser klementiner nå mens jeg skriver.

Jeg har selvfølgelig vært nødt å passe på å ikke bruke opp julestemningen før desember. Men siden jeg er så glad i jula og har så mange juleting jeg har lyst å gjøre – må jeg starte tidlig dersom jeg skal få tid til alt. Og nå er jula praktisk talt rett rundt hjørnet, så nå går startskuddet for jula her på bloggen også. Er du klar? Velkommen skal du iallefall være!

Henningsvær – torsk og pasteller

Hold dere fast, for her kommer en hel kavalkade av bilder. Det finnes nemlig ingen kortere måte å vise dere fantastiske Henningsvær på. Se bare så nydelig det er når både bryggene og fjellene speiler seg i havet. Et skue for øyet, rett og slett.

Ikke uventet er det mye fokus på torsk i Henningsvær. Tross alt er det her man skal komme fra for å være en ekte Lofottorsk. Her finner man luksusrestauranten Fiskekrogen og butikken Cod & Haddock. Og de fleste spiseplassene serverer mye sjømat. Men en annen ting som er så fantastisk med Henningsvær, er at det oppleves som en Lofotvariant av Kardemommeby. Med små gater, små hus, og små butikker, i masse farger, spesielt pasteller.

Rosa dukkehus, hvem har vel ikke lyst på det!

På Trevarefabrikken har de bar, café, og yoga. Og de arrangerer ofte konserter.

Her kan man nyte noe godt i glasset i naturskjønne omgivelser. Trevarefabrikken er forøvrig kjærestens yndlingsplass i Henningsvær. Når pappa er opptatt og jeg og den snille stemora begynner å prate om strikking, da tusler han nedover hit. Trevarefabrikken ble kjøpt av fire gutter sørfra for bare noen år siden. Og det er sannelig imponerende hva de har fått til på denne korte tida.

Drops er en av de fineste interiørbutikkene jeg vet om. Her kan man kjøpe porselenshjerter, puter, te, duftelys, godiser og alt annet fint ditt hjerte begjærer.

Mors Hus er en annen fin interiørbutikk som er vel verdt å besøke. Og legg merke til hvor flinke alle er til å pynte rundt skiltene sine. Som små stilleben rundt om i gatene.

På Lysstøperiet kan man nyte den herligste atmosfæren. Her henger det håndlagde stearinlys i taket, pasteller og et mangfold av farger er gjennomgående i hele interiøret som består av gjenbruksmøbler, og duften av deres populære kanelsnurrer og vaniljeboller møter deg allerede i døra. Å sitte her føles nesten litt som å besøke en gammel eksentrisk tante. Og føler du for å være musikalsk, står pianoet klar.

Besøker du Henningsvær på sommeren må du belage deg på laaang kø her inne. Alternativt kan du komme litt ut på kveldingen, men da er de alltid utsolgt for de deilige bollene. Visste du forresten at det er moren til Sondre Justad som eier Lysstøperiet? Kanskje du er så heldig å treffe på han der inne.

På Engelskmannsbrygga selger de glasskunst og keramikk. Kjenner dere igjen koppen? Jeg bruker den nesten hver dag. Faktisk kan man være så heldig å få servert teen sin i akkurat en sånn kopp oppe på Lysstøperiet.

Toalettskiltet på Klatrekafeen er så koselig. Her lager de også en aldeles nydelig bacalao, og atmosfæren er så behagelig og lun. Ingen tur til Henningsvær uten et besøk her.

Ikke noen Lofottorsk, men like fullt en Henningsværing. En riktig så fin en også ♥

Denne fine blomsten stod utenfor den gamle kaviarfabrikken som nå er et museum som heter KAVI  FAC ORY. Her har tilogmed Dronning Sonja vært på besøk en rekke ganger.

Rundt omkring i Henningsvær er det malt eller tagget fine bilder på både husvegger, dører og skilt. Det er nesten som å gå i et utendørs galleri hvor man må finne fram til kunsten selv.

Sånn som denne døra som er litt bortgjemt.

I det hele og det store er det bare superfint i Henningsvær. Naturen er så vakker, husene så sjarmerende små, og det er så mye fint å se på at disse bildene kun representerer en brøkdel av alle bildene jeg har tatt. Så hvis du ikke allerede sitter å planlegger Henningsværtur til neste år, skjønner jeg ingenting. Husk bare på at man får litt mer armslag og det er litt færre om beinet dersom man reiser hit før eller etter sommeren. I månedskiftet mai/juni eller slutten av august er det mye roligere.

Oktober

Oktober ble selveste måneden av kontraster. Vi startet med sol, varme og en hage i full blomst. Nesten som sommeren som aldri ville slippe taket. Men samtidig vet jeg hvor fort været kan svinge her nord, så jeg fulgte tett med på værmeldingen. Jeg hadde jo ikke lyst at frosten skulle komme før jeg fikk tatt inn pelargoniaen og potterosen. Men frosten tok seg god tid.

Lykken er å ha en venninne som plukker rips til meg slik at jeg kan lage sukkerfritt syltetøy. Åååå som jeg har kost meg! Tilgangen til rips er ikke like stor som i oppveksten, og dermed blir man litt ekstra takknemlig. Tusen takk Anita ♥

Jeg tok meg en liten høstferie og hadde fokus på avslapping og kos. Jeg hadde fortsatt bursdagsgaven fra Kitchn stående, og bestemte meg for å nyte den en formiddag jeg satt i senga å leste Katharinakoden. Nydelige trøfler med havsalt som jeg akkompagnerte med en kopp fjorårets julete med en skvett melk i. Åååå de var så gode! Konfektsjokolade er egentlig ikke min favoritt, men sammen med havsalt blir det noe annet. Og hvor hyggelig er det ikke at man får bursdagsgave fra en butikk. Luksus sier nå jeg.

Bianco var veldig glad for rolige høstferiedager – med småslumring på sofaen mens høstsola fylte hele leiligheta vår med vakkert lys.

Men noen som ikke var fornøyd var pelargoniaen som jeg hadde tatt inn i september. Den begynte å sture og syntes vi hadde det for varmt. Beklager Dronning Ingrid, men jeg ofrer ikke varmen min for deg svarte jeg raskt. Og like etter dette bildet ble tatt ble hun brått verre. Jeg rakk akkurat å ta noen stiklinger, så får vi håpe de bringer arven videre. Hehe, litt hvedagsdramatikk har vi vel alle?

Det ble litt kaldere ute, men lyset var desto finere. Og snøen begynte å krype nedover fjellene. Gjett hvem som ble glad da!

Pus i høstløv. Ganske lite høstløv vel og merke.

Hagen var så fint pyntet med Erika og Calluna. Og se de fargene på spireaen!

Jeg feiret grøtens dag med byggrynsgrøt med bjørnebær, mandler, chaifrø og gojibær. Det er viktig at frokosten er like fin som den er god, ikke sant? Man spiser jo med øynene også.

Og når frosten kom gikk jeg tur i skogen og tok bilder av rognebærtrærne. En av de beste følelsene jeg vet er å gå på gress med frost på. Mykt og knasende på samme tid. Nesten like bra som å gå på snø.

Og nå avslutter vi oktober sånn her. Sommertiden er over og snøen har kommet. Dagene blir bare mørkere og mørkere, men det hjelper på å kunne vandre rundt i «winter wonderland». Jeg håper vi får beholde snøen en stund, selv om værmeldingen sir noe annet. Mest sannsynlig blir det nok litt fram og tilbake på værfronten, sånn som det har vært de siste årene… Men det som iallefall er helt sikkert er at vi nå nærmer oss «the most wonderful time of the year» med stormskritt. Og jeg er klar. Er du?

Fine dager

Fine dager er når…

img_6006

frokosten er ekstra god og delikat

 jeg kan gi en gave til en venn

fallende-lov

jeg kan oppleve naturen midt i byen

img_5557

jeg er kreativ


jeg baker Earl Grey-kjeks uten sukker


det står ferske blomster på kjøkkenbordet

img_6570

og ikke minst, når sola skinner ^_^

Sukkerfri Earl Grey-kjeks

Åååå disse MÅ dere bare prøve! De er så gode, og siden de er bakt uten sukker og med speltmel kan de spises med god samvittighet. Jeg har fått så gode tilbakemeldinger fra omtrent alle som har smakt de. Jeg lager de titt og ofte, og vet at alle besøkende som får en kjeks til tekoppen blir kjempeglad. Og de er også perfekt å gi bort som gave.

Ingrediensene er:

♦ 100 g mykt smør
♦ 1 dl sukrinmelis
♦ 3 ss natreenpulver
♦ ett egg
♦ 1 ts bakepulver
♦ 2 toppede ts knust earl grey-te
♦ 3,5 dl speltmel
♦ 2 ss fibersirup clear
♦ vaniljepulver om ønskelig

Rør smør, sukrinmelis og natreenpulver hvitt – gjerne i en bakemaskin (har du ikke sukrinmelis og natreenpulver, kan du sikker bruke en annen sukkererstatning også, så lenge det tilsvarer ca 1,5 dl sukker). Tilsett egget og bland godt før du deretter har bakepulver, te og vaniljepulver oppi. Jeg bruker alltid en god Earl Grey, og knuser den i morteren. Bland så i speltmelet, litt etter litt. Nå skal du ha en ganske fast deig.

Smak på deigen før du tilsetter fibersirupen, og ha mindre enn 2 ss om du syns den er søt nok, eller 2 ss eller mer dersom du vil ha den enda søtere. Pass bare på å ikke ha for mye fibersirup i. Da vil deigen bli for klissete og uhåndterlig. Bruk speltmel til å rulle ut en lang pølse. Her regulerer du størrelsen selv. Hvis pølsa er lang og tynn, vil du få mange og små kjekser, og motsatt dersom pølsa er tykkere og kort. Rull deretter pølsa inn i et bakepapir og putt den i fryseren i ca 30 minutter.

Etter du har tatt pølsa ut av fryseren, skjærer du den opp i passe store skiver. Omtrent sånn som på bildet. Bruk en skarp kniv for å få best resultat. Endene på pølsa er alltid ganske små og stygg, så de tillater jeg meg å smake på. Og dette er den beste kakedeigen i hele verden, så her er det bare å nyte! Fordel bitene utover et bakebrett med bakepapir og stek på 200 grader i ca 10 minutter. Pass på at du ikke steker de for hardt. Jeg liker de aller best når de er ganske lys på farge. Når de er ferdigstekt er de fortsatt ganske myke, og her får man virkelig bryne seg på på tålmodighet, for de er ikke harde før de har fått hvile en hel natt på bakebrettet på kjøkkenbenken. En lidelse etter å kjent på den gode lukten mens de stekte i ovnen. Men jeg lover deg – det er verdt å vente.

Neste morgen har man drømt om Earl Grey-kjeks hele natta, og er nesten klar for å spise de til frokost. Neida jeg spøker bare. Men de er så gode, at man må passe på. Og aller best er de til en god kopp te – gjerne en Earl Grey eller en svart te med krydder. Oppbevar de i kakeboks eller krukke. Og holdbarheten er jeg litt usikker på. Kjeksene forsvinner nemlig fort her i huset… Men jeg vet at de iallefall holder seg gode i ca 6 uker. Håper dere liker de!

God helg

Hei fredag (som Mariell sier titt og ofte), og velkommen til helga. Helga starter vel egentlig ikke før i ettermiddag, men siden jeg fortsatt har høstferie har jeg tjuvstartet den litt. Så langt har den bydd på en deilig og avslappende morgen i senga med en malende kattepus som har klatret over og rundt meg minst 20 ganger. Hehe, det finnes vel ingen bedre måte å bli vekket på! Det er ren lykke å lytte til den beroligende purringen og kjenne Biancos kilende værhår hver gang han gnir hodet sitt i ansiktet mitt. Jeg er allerede halvveis nede i tekopp nummer to og har spist en rugbrødskive med vellagret Norgveia. Det er en sånn luksusfølelse når man innvilger seg en dyr og god ost. Og det smaker enda bedre når man spiser den i helga.

I kveld får jeg besøk av en venninne sørfra, og da er det Disneyfilm, Ticket to ride, utallige kopper te og skravling som står på menyen. Som jeg gleder meg! Denne «gamlingen» har sjekket værmeldingen, som sier at det fine høstværet nå er over for denne gang. Man merker det, for bare i løpet av de siste dagene har det blitt betraktelig kaldere. Derfor har jeg gjort et ordentlig innhugg i hagen, og resultatet ble denne nydelige høstbuketten. Blomster på bordet gir jo enda mer helgefølelse. Har du blomster på bordet i helga? Jeg håper iallefall at alle har finfine planer for de neste dagene, og at dere får en riktig god helg! Klem fra oss i kattelivet.