Høstens ønskeliste

Nytelse, kos, spenning og varme er stikkordene jeg valgte for høstens ønskeliste. Og sånn her ble resultatet. Med økologisk sengetøy som jeg egentlig har ønsket meg i flere år, alt som smaker godt, og en stor bukett med bare limonium – akkurat sånn som Elsa hadde tidligere i år. Perfekt for høsten! Her er lista:

Chilimarmelade fra Cemo, til tapas og oster og annet godt
Scrunhie i Libertystoff fra Mariell sin butikk (jeg syr jo egne, men dette stoffet var så fint)
Min aller beste hårspray fra Kevin Murphy, miljøvennlig og med veldig bra hold
Ullpledd til Bianco med det søsteste motivet
Varmende cardigan i rustfarge, med perfekt lengde til skjørt og kjoler
♦ Copenhagen Sparkling Tea Company Blå, alkoholfri musserende laget av te
♦ Epler til eplekake, brødskiva og eplemos
Mont d’Or, kanskje den beste osten som finnes
Økologisk sengetøy fra Midnatt i fargene Wilted og Rhubarb
Rød pesto fra Olivenlunden
Illvilje, den siste krimboka fra Jørn Lier Horst
♦ En stor bukett med limonium

Hei høsten

Hei høsten, nå er jeg klar for å ønske deg velkommen. Jeg så tegn til deg på spireaen min allerede i begynnelsen av august, men da var det for tidlig. Jeg måtte gjøre meg ferdig med sommeren først. Men nå er jeg klar. Og i går kveld stoppet jeg opp og pustet dypt inn og kjente på lukten i lufta. Det var varmere enn normalt, men den lukta var ikke til å ta feil av. Du er her nå. Og jeg er så klar for alt det fine du har å by på.

Alle de fantastiske fargene.

Løvet som faller på bakken.

Og regnet som plasker på kveldene, men som skinner som glinsende diamanter neste dag. Da lufta er renset og det er ekstra godt å puste.

Jeg er så klar for varme lester.

Og varme pledd.

Og all innekosen med utallige tekopper. Både hjemme og på café.

Jeg gleder meg til de fineste bukettene. Med strå og bær og mørke farger.

Til kreativitet og levende lys på mørke kvelder.

Og alt man kan høste inn. Både bær,

og plommer.

Det er som en gave.

Nå er jeg klar for å møte rødt og gult i skogen.

Og til lyng på verandaen.

Jeg er til og med klar for når det blir så kaldt at snøen kommer krypende nedover fjellene. Du er så velkommen nå. Hei høsten!

August

August startet med en alt for tidlig fornemmelse av høst, og jeg gjorde det jeg kunne for å holde på sommerfølelsen. Jeg så på sommerlige filmer som Dirty Dancing og Under the Tuscan Sun. Og ordnet meg en ordentlig sommerlig frokost på senga en morgen.

Gresk yoghurt med honning og valnøtter har vært en favoritt denne sesongen. Og her pyntet så fint med både tørkede og ferske blomster. Litt luksus må man unne seg!

Samtidig ble kveldene stadig mørkere. Og det er jo sånn det er når vi trer inn i august. Men i år måtte jeg minne meg på å nyte de fine sensommerkveldene.

En dag spanderte mamma sitronkake og chai latte på meg og storebror på Art Café. Det var så koselig. Og sitronkaka var fantastisk god!!!

Så var vi på grilling hos noen gode venner av oss. Der vi fikk vi ikke bare nydelig mat, men uendelig mange nesekoser fra denne finingen. Kjell er 6 kg med ren kjærlighet.

Utenfor huset hadde de tegnet opp paradis, og kattelivfrøkna måtte se om hun husket gamle kunster og ta seg en «trip down memory lane». Man kan jo ikke gå forbi uten å hoppe i rutene, eller hva?

Så fikk vi unntakstilstand i kattelivet, for Bianco fikk lungebetennelse. Vi måtte haste til dyrelegevakta sent en søndagskveld, og der ble vi sittende utover natta. Det var en ordentlig tung opplevelse og føltes som å dra på sykehuset med barnet sitt. Mens tårene trillet satt jeg og holdt okysgenmaska, mens dyrelegen tok prøver, ga medisiner og fikk hentet inn ekstra personell. Det viste seg at han aldri hadde hørt så dårlige lyder på to små kattelunger. Huff, det var noen tunge dager med fram og tilbake til dyrelegen for behandling. Men heldigvis virket all medisinen så godt at det var en mye friskere pus som var på kontroll tre dager etterpå.

Vel hjemme måtte vi fortsette medisineringen, og passe på at lille vennen ikke fikk trekk på seg og ble verre. Alt handlet om Bianco, dag og natt. Og selv etter en uke viste vi ikke om vi kunne reise på vår planlagte Kroatiatur. Vi var pakket og klar, men alt var avhengig av om Bianco var frisk nok til at vi turte å reise fra han. Vi vurderte situasjonen helt fram til de siste timene før flyet gikk.

Men vi kom oss avgårde – til dette paradiset. Til samme plassen som i fjor. Og med mamma og storebror som superpassere for Bianco kunne vi slappe av og nyte både sol og varme.

Og vakre solnedganger.

Og dele en hasselnøttgelato.

Det ble noen glass iskald hvitvin ved havkanten.

Og vi fikk litt ro i to slitne og bekymrede kropper. Det var sårt trengt, men også litt vanskelig å være borte fra Bianco. Det ble mange telefoner hjem, hver dag. Og på slutten av turen føltes det mer enn greit å reise hjem.

Heldigvis var det en mye friskere Bianco vi kom hjem til ♥ Han var både utforskende, rasete og hadde den glade knekken på halen igjen. Da ble hjertet mye roligere.

Og etter enda en kontroll hos dyrelegen med gode nyheter feiret vi med å spise de få små jordbærene hagen har bydd på denne sommeren.

Bianco var så søt når han la sin elsk på SAS-kofferten min som jeg hentet fram mens jeg holdt på med et lite prosjekt.

Og selv om været var betraktelig mer høstlig mot slutten av august, hadde vi noen fine dager uten vind og med vakker himmel. Da var det så beroligende når Hurtigruta kom seilende forbi.

Vi nøt varmen i vinduskarmen.

Hentet sommerfølelse i fine fruktfat.

Og pakket oss inn når det ble for kaldt. Bianco sliter fortsatt med litt nysing og rennende nese og øyne, så han trives godt under pleddet. Så da ser dere at vi (eller iallefall Bianco) er klar for høsten 😉

Og nå framover håper vi på litt mindre action, og desto mer av noe så enkelt som hverdagslykke ♥

Sommerferie i Lofoten – del 2

Moreller i morellglass, det hører også til når man er på sommerferie i Lofoten.

Så var vi selvfølgelig innom Drops og Mors Hus opp til flere ganger. På Drops hadde de veldig mange fine puter, men kjæresten har gitt streng beskjed om at vi har nok puter nå. Har du hørt på maken! Vi har sikkert ikke flere puter enn han har gitarer. Hahaha 😉

Store krukker med godiser hadde de også. Sånne her sukkertøysparaplyer elsket jeg som barn. Nå blir de litt i søteste laget for meg, men de er jo fine å se på.

Fine dørmatter hadde de også. Og så klart vi liker katter ♥

Det ble et lite stopp på Engelskmannsbrygga også, og der falt jeg pladask for disse fine miniamplene. Jeg ser ikke så mye på glass som jeg gjorde før. Nå er det keramikken som opptar oppmerksomheten min (jeg tror det er alderen). Men en sånn her kunne jeg godt tenke meg. Og kanskje i rosa. Ble du overrasket? 😉

Også en sånn her, som nesten er blanding av kopp og mugge. Jeg elsker den kremhvite fargen.

Så ble det også ganske mange kjøreturer utover til Gimsøya. Både for å se på solnedgangen og for å gå på en liten fjelltopp.

Det er så utrolig fint på Gimsøya, og den gamle hestejenta i meg blir alltid ekstra glad når vi kjører inn i området med disse skiltene.

Da vet jeg at jeg får hilse på disse finingene. Hest i solnedgang er virkelig kos, så neste sommer bestiller vi oss ridetur på Hov Gård.

Dette er nok ett av Gimsøyas fineste hus. Ordentlig gammelt og sjarmerende.

Så lagde vi kongekrabbe i år også. Og da ble det ekstra god frokost på meg dagen derpå, og til og med ute i sola. Og med vannmelon som «dessert».

Og vi som er så rå på scrabble spilte bare én runde denne sommeren. Vi får satse på at vi er tilbake i vårt gamle mønster til neste sommer. Eventuelt neste gang vi reiser til Henningsvær 😉

Den dagen vi hadde satt av til å kjøre vestover på vår «vanlige Nusfjordtur» var det strålende sol og endelig begynt å bli varmere. Da var det ikke lett å dra fra Henningsvær. Da vil man jo aller helst bare nyte sola på verandaen sammen med pappa og den snilles stemora.

Men vi måtte ta det denne dagen hvis vi skulle rekke det, og første stopp var Vestvågøy Asvo. De har jo brukt å ha så mye fint, men jeg merker at de blir mer og mer utleitet for hver gang vi kommer. Det ble ikke så mye med hjem, men dere skal få se senere.

Så hadde kjæresten lyst å stoppe på Haukelandstranda siden den var rett i nærheten. Været var jo fantastisk, men vi hadde ikke gjort oss klar for strandlivet. For en flaks at jeg da hadde jeg kjøpt et stort stykke tøy på Vestvågøy Asvo fem minutter før, slik at vi hadde noe å sitte på. Og det ble jo ordentlig koselig der vi satt og sippet til Bodumkoppene våre og kjente varmen i ansiktet.

Ja, vi hadde til og med kanelboller som jeg hadde pakket med til kjøreturen. Det er fint å ha mulighet til å være spontan.

Etterpå kjørte vi strake veien til Nusfjord hvor vi akkurat rakk å stikke hodet innom Hansines bakeri før de stengte.

Det var ikke det at vi skulle kjøpe noe, men stemningen der er så koselig å få med seg.

Også lukter det så godt av brød og boller.

Nytt av året i Nusfjord, var at du kunne kysse denne fisken. Kattelivfrøkna takket pent nei.

Vi hadde booket bord for å spise på «Karoline» som vi bare kaller restauranten for.

Og det var virkelig en fornøyelse. I fjor ble det bare lunsj, og den er ikke like god som middagen. Så det var godt å være tilbake til dette litt mer eksklusive måltidet. Jeg gikk for dagens som var stekt kveite med bakte poteter, grønnsaker og beurre blanc. Og sprøstekt pastinakk på toppen. Og den sausen altså… mmm.

Kjæresten tok det samme som for to år siden – grillet tørrfisk med potetpuré, ertestuing, og bacon. Den var like god som vi husket.

Etter vi var ferdig å spise gikk vi litt rundt i Nusfjord, og de er virkelig flinke til å pynte med blomster og annet fint som gir god stemning

Måsene hadde linet seg opp på rekke som om de sto på utstilling for oss.

Jeg hadde ikke hatt noe imot å eie et sånt fint lite vindu i Nusfjord.

En av de siste dagene kom endelig den ordentlige sommervarmen. Da satt vi ute på verandaen i maaaange timer. Her ser dere Fredriksenbrygga fra under en parasoll.

Så avsluttet vi hele Lofotferien vår med en fisketur i Kongsvannet etterfulgt av båltur i fjæra på Gimsøya sammen med pappa. Med midnattsol og så magiske omgivelser at vi fikk en sånn indre ro som vi nesten aldri har hatt. Men det kommer i ett eget innlegg.

Jeg kan ikke annet enn å kjenne meg uendelig takknemlig for alt. For all tiden med pappa og den snille stemora, for den vakre naturen, og for all den goden maten. For roen, for samtalene, og for en kopp te og en kanelbolle i den fineste vinduskarmen jeg vet om ♥ Det var atter en herlig sommerferie i Lofoten.

Sommerferie i Lofoten – del 1

Sommerferien vår i Lofoten var som vanlig helt magisk fin. Men det er jo ikke så rart når Lofoten i seg selv er så vakker, og da spesielt Henningsvær. Jeg må nesten klype meg i armen for at vi er så heldig at vi kan dra dit nesten så ofte som vi vil. Det er luksus det! Idet vi kjørte inn mot Henningsvær fikk vi med oss et synkronsvømmeshow fra disse endene.

Det var et gledelig gjensyn med yndlingsplassen min i Henningsvær. Jeg elsker å komme ned fra soverommet på loftet og bare sette meg ned her i stillhet å nyyyte. Men aller best var det å se pappa og den snille stemora igjen ♥

Rutinene har bygd seg opp her også, selv om vi er på ferie. Og det ble noen turer langs Hellandsgata og til «sentrum», forbi disse vakre honningduftene rosene. Og i år var de ikke regntunge.

Man kan ikke gjøre annet enn å elske alle disse gamle fargerike husene. Se så fint de hadde pyntet med blomstene i trappa.

Dette huset er en favoritt. Det er nesten som en minivilla fra Kardemommeby.

Vi dro selvfølgelig til den koselige Klatrekaféen. Der er det alltid så god stemning.

Og det ble fiskesuppe både én og to ganger. For dette er den beste fiskesuppa i hele Lofoten.

Og bacalao en dag. Denne er også veldig god, dog savnet jeg litt mer fisk. Hehe, jeg innser nå at vi var mye på Klatrekaféen denne gangen.

Sporene etter noen som har kost seg.

Og sporene etter en kattelivfrøken som koser seg 😉 Se den fine utsikta fra bordet som vi sitter oftest ved.

En dag jeg plukket blomster til julibuketten oppdaget jeg noen rosa blomster i skråningen nedfor huset til pappa og den snille stemora. Midt i mellom to meter høy hundekjeks og brennesle. Bare tanken på alle småkryp som koste seg der nede fikk denne blomsterentusiasten til å trekke seg unna. Men verdens beste pappa klatret ned og plukket de til meg med livet som innsats, mens jeg sto å pekte og sa nå er det brennesle til høyre for hånda di, og akkurat der skrår bakken så trå forsiktig.

Snille pappa ♥ I barndommen var det hester han klatret over grøfter og gress for at jeg skulle få hilse på, nå i voksen alder er det blomster. Men var de ikke fine? Nesten som kinesiske rislykter. Jeg tror det er noen slags lilje.

Og de lignet nesten litt på blomstene på det fine sengetøyet jeg alltid sover i når jeg er i Henningsvær.

En dag dro vi på søndagsmarked på Trevarefabrikken.

Der var det flere som solgte kortreiste produkter. Både hjemmelagede, mat og vintage. Se så søte gryteunderlag.

Det var flere fine plagg der, men er det ikke typisk at akkurat det man liker er i helt andre størrelser enn sin egen?!

Så traff vi kjentfolk fra kjærestens hjemplass og satt oss ned og skravlet litt.

Da ble det et glass ingefærøl – min favoritt.

Og fra der vi satt hadde vi utsikt til denne finingen. Jeg vet ikke om det var en fastboende eller turist, men søt var den iallefall.

Jeg elsker stilen de har på Trevarefabrikken. Så enkelt, gammelt og industrielt.

Med koselig innslag som denne karen som sto på utsida. Jeg syns navnet passet godt.

Så hadde vi veldig fint vær nesten alle dagene. Sola skinte stortsett, men kald vind fra nord måtte vi tåle. Men med tanke på alternativet som ofte kan være tåke og regn, var vi veldig fornøyd. Her med utsikt mot Vestvågøy.

Feriefrokostene var stort sett som denne.

En dag bakte jeg sukkerfrie kanelboller av speltmel slik at vi kunne ha et sunnere alternativ til de fristende kanelbollene på Lysstøperiet. Jeg prøvde meg på knutevarianten, og selv om de kanskje ikke ble veldig vakre å se på var de utrolige gode på smak. Og jeg blir stadig flinkere på kanelknuter, for disse ser bedre ut enn de forrige jeg bakte.

Så gjorde vi noe helt nytt og dro på galleri på Kaviarfabrikken. Jeg hadde vært i butikken deres før, men aldri i selve galleriet. Så det var artig.

Da følte vi oss veldig kulturell.

Akkurat nå har de en utstilling som heter ‘Creation of a Moment’ som er satt sammen av mange forskjellige kunstnere. Blikket mitt fastnet ved dette bildet som faktisk er malt av sjokolade. Ikke rart jeg likte det 😉

Jeg og den snille stemora hadde så mye å prate om at vi satt oppe til langt på natt. Og da fikk vi se mye magisk lys på himmelen.

Se hva den strikkeglade snille stemora hadde fått seg. En garnskål verdig kattelivet iallefall ♥

Og mens vi var i Henningsvær blomstret gullregnet i pappa og den snille stemoras hage så fint. Dere vet vel at denne buska bare skal ses på, og ikke taes på? Den er nemlig veldig giftig.

Del 2 kommer snart.

Fint akkurat nå

Jeg er ennå i feriemodus – sover masse, nyter blomstene i hagen og lever langsomt. Men jeg har alltid tid til fine ting. Her er noe som er ekstra fint akkurat nå.

Denne oppskrifta på fersken og lavendeliskrem. Det både ser og høres så magisk godt ut at jeg merker at jeg sikler litt akkurat nå mens jeg sitter å skriver. Ordentlig sommer i en skål. Jeg anbefaler dere forøvrig til å sjekke ut flere av Helenes oppskrifter, hvis du tør.

En aldeles magisk hengekøye i den fineste fargen. Og nå på salg hos Indiska. Når jeg ser denne kommer lengselen etter min egen hengekøye som ligger sammenrullet øverst i skapet i gangen. Vi har nemlig ikke noen plass å henge den. Buhuu! Men den er ikke så ulik denne, bare at den er kremfarget. Jeg kjøpte den på internett hos en egen hengekøyebutikk for 14 år siden. Lenge før det ble så populært med disse hengekøyene. Jeg husker enda at den var så dyr at jeg bare måtte se på det som en investering for livet. Og jeg har nytt mange fine stunder i den. En dag håper jeg den skal få henge mellom to trær i en liten hage. Ja, det er jo lov å drømme.

Og når man ligger og smådupper i hengekøya kan man høre på tidenes fineste «episode» med Perler fra Platearkivet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger denne har gått på repeat. Med unntak av noe klassisk som er litt for voldsomt for meg er dette den fineste miksen av nydelige låter.

Devon Dance Tana Lawn Cotton stoff fra Liberty. Perfekt til en sommerkjole eller et sommerskjørt. Eller til et quiltet teppe til å ha på verandaen. Det er forresten uhorvelig mye fint stoff hos Liberty akkurat nå. Jeg kan nesten ikke gå inn på nettsiden deres, for da blir jeg sittende der i timesvis.

Denne stripete linkjolen fra Son de Flor. En drømmekjole, rett og slett!

Linda Stuhaugs oppskrift på sukkerfri rabarbrasaft. Den ser så nydelig god ut, og er nok fin å kjøle seg ned på i sommervarmen. Linda har  også mange flere fine oppskrifter som dere burde sjekke ut. Jeg bruker blant annet alltid denne bolleoppskriften når jeg baker både kanelboller, rosinboller og fastelavnsboller. Og alle elsker bollene og har ingen anelse som at de er sukkerfrie før jeg avslører det etterpå.

Tusen tulipaner cardigan. Kanskje ikke det mest sommerlige, men den skal strikkes i sommerull. Jeg er i tenkeboksen på om jeg skal spørre om den snille stemora om hun orker å strikke til meg (heldige meg som har en strikkende stemor). Men jeg er så ubestemt på hvilken farge jeg skal ha. Hva syns du er finest? Den på bildet eller denne?

Mia peep toe-sandaler i rødt. Sikkert nydelig til 50-tallsskjørt, glamorøse solbriller og silkeskjerf på hodet.

Dette samarbeidet mellom Johanna Bradford og Ellos. Med inspirasjon fra et landlig Bed & Breakfast med en moderne vri. Hvor de har brukt duse farger og naturmaterialer, og resultatet er «A soft place to fall».  Og man får virkelig en følelse av Johanna her. Jeg elsker stilen hennes.

Litt nytt til sommeren

Jeg har kjøpt inn litt nytt til sommeren, og stikkord her er striper, blomster, lin og nytelse. La oss se litt nærmere på det.

Jeg ble helt overlykkelig når jeg fant den samme modellen som den røde favoritt-badedrakten min i hvite og blå striper. Jeg som elsker striper. Se så fin!

Og siden jeg prøver å bli flinkere med grønnplanter fant jeg ut at jeg bare måtte ha en til grønn oxalis. De er jo så fine med de små hvite blomstene sine.

Dette nydelige skjerfet med blomstermønster er bare så herlig gammeldags i stilen.

Og helt perfekt til å bruke i håret. Både som hårbånd og hengende i en hestehale som et hårstrikk. Det blir nesten ikke mer sommerlig enn det.

Sommerens nytelse kommer både i form av flytende favorittdrikk.

Og noe av det beste jeg kan ha oppå knekkebrød og kremost – nemlig pesto. Det er det eller jordbær det går i nå for tiden.

Så har jeg gjort en ordentlig god investering i nytt kremfarget linsengetøy og enda et egyptisk bomullslaken. Og det er jo en nytelse det og, for nå ligger vi så fint og godt at vi nesten ikke klarer å komme oss opp av senga disse sommerferiemorgenene.

Sånt som jeg lengter etter

Ååå, nå lengter jeg etter å kjøre på Malangens smale landeveier. Å se på de grønne og frodige grøftekantene. Å åpne vinduet og trekke inn lukta av sommer.

Jeg lengter etter rabarbra. I grøt, i syltetøy, i pai og i en kopp med sukker (sukrin).

Og jeg lengter etter å nyte et glass iskald rosé på verandaen.

Jeg lengter etter å kjenne varmt gress under føttene.

Og til hagen er like frodig som dette. Da skal vi nyte den enda mer, både i formiddagssola og på kveldene.

Og denne finingen skal selvfølgelig være med ♥

Jeg lengter etter syrin, som henger tungt over gjerdet. Til å plukke inn en bukett som skal stå på kjøkkenbordet og lukte godt.

Jeg lengter etter å drikke te i denne fine koppen.

Og til Lofotens mange fine bruktbutikker.

Jeg lengter etter å kjøre kveldsturer til Gimsøya på jakt etter midnattsola.

Og til å nyte synet av denne velfylte kakedisken.

Jeg lengter etter å vandre i min barndoms paradishage. Den er ikke like velfylt lenger nå, men bare det å stå ved blomsterbedet på nersiden av drivhuset får meg til å minnes følelsen av å være så liten at jeg kunne gjemme meg bak bugnende blomsterbed.

Og jeg lengter etter å drikke ettermiddagskaffen på bestemors frodige og lune veranda. Eller i mitt tilfelle ettermiddagsteen.

Og jeg lengter spesielt etter båltur i Lofoten sammen med pappa. Selvfølgelig etter at vi har vært å fisket.

Og nå er alt innen rekkevidde. Jeg gleder meg!

Juni

Det ble en liten bloggpause på meg denne uka. Men ikke en så lang en, og helt spontant, kanskje nødvendig og iallefall veldig deilig (hvis du ser bort ifra at jeg var litt stressa for at jeg ikke gjorde som jeg vanligvis gjør). Jeg skal trene mer på det å bare koble av. Leve i nuet og bare nyte. Selv om haugen på skittentøyskurven er aldri så stor. Men her kommer oppsummeringen av juni.

Juni var liksom delt i to i år – den sommerlige delen, og den høstlige og kalde delen. To uker med veldig fint vær, og to uker med ganske mye regn og sur vind. Vi startet med å feire storebror som hadde bursdag i slutten av mai. Og jeg var så glad for at jeg endelig fikk lov å bruke det fine blomstrete gavepapiret som jeg kjøpte i vår. For det er mye glede i å pakke inn gaver.

Bianco var selvfølgelig den som overrakte gaven til onkel. Da blir gaven ekstra fin ♥

Her var innholdet. Som dere ser prøver jeg å påvirke de rundt meg med min lingalskap. Storebror ble iallefall veldig glad.

Etter mange kopper te, skravling og Biancokos kjørte vi mamma og storebror hjem mens midnattsola skinte så fint. Jeg og kjæresten måtte kjøre oss en ekstra lang tur etter vi hadde sluppet de av bare for å nyte det vakre lyset. Tenk der uti havet bor vi. På et nes, på en kai. På den fineste plassen!

Så dro jeg og min gode venninne på tidenes blomstertur til Kvaløya på Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri. På Eilertsen hang det stemor opp under taket.

Og de hadde både brokkoli, blomkål og annen kål. Men vi var ute etter ting med mer farger.

Jeg ble overlykkelig når jeg kom over Dahlia Dreamer på Eilertsen, for den hadde jeg nemlig forsont meg med at jeg ikke kom til å ha i hagen i år fordi Nygård Hagebruk ikke hadde sådd den. Men jeg kan love dere at Nygård Hagebruk blir å så den til neste sommer. For de vil nok neppe ha en stykk Ida med tårer i øynene springende rundt etter Dahlia Dreamer i drivhusene flere ganger 😉 Huff, når man blir vant til å ha en bestemt type blomster da blir man veeeldig kresen.

Den fine røde pusen på Eilertsen lå og sov i eska på disken i år også. Han våknet når jeg tok bilde av han og mjauet et lite hei til meg før han kroet seg sammen og sovnet igjen. Se så søt!

Og de hadde også noen fabelaktig store pelargoniaer. Det må et drivhus til for å få til noe sånt som dette.

En søndag spiste vi frokost ute på verandaen. Og som dere ser har vannmelonen allerede funnet sin plass i kjøleskapet for sommeren. Ved siden av jordbær tror jeg ikke det finnes en mer sommerlig smak?

Bianco var så søt når han var med og luftet dyna og putene våre en dag vi tok helgevasken.

Så rakk vi akkurat å få oss en liten time på Krabbelvloppisen. Jeg fant en glassvase på stett, men den var alt for liten og for firkantet etter min smak.

Denne mugga fra Arabia er jeg også interessert i, men jeg har aller helst lyst på den med røde striper. I tillegg hadde den noen mindre pene flekker, så den ble heller ikke med hjem.

Jeg merker at årstidene preger meg når jeg er på loppis, så jeg hadde kun øyne for sommerlige ting som duker med blomstermønster.

Og filleryer til å ha på verandaen. Dere skal få se senere hva som ble med hjem.

Min gode julevenninne og familien hennes var også på Krabbelvloppisen. Det var ordentlig koselig. Spesielt når små hender plukket «smørbrødblomst» ♥

En dag svigermor og svigerfar var på besøk bakte jeg gulrotkake uten sukker og mel. Den var så god! Og fint pyntet med tørkede økologiske blomster. Min absolutte favorittkakepynt akkurat nå.

Så kom den kalde halvdelen av juni og da trakk vi oss inn i lune kriker og kroker.

Og da var det ekstra fint å ha nydelige roser fra kjæresten stående på kjøkkenbordet. Jeg ser forresten at gråvær ikke inspirerer til å ta like mange bilder som jeg vanligvis tar.

Så gjorde vi noe vi aldri bruker å gjøre. Vi bestilte en hel haug med nydelige pizzaer fra Pastafabrikken en dag vi hadde besøk (vi er jo ikke pizzafolk som dere vet). Og det resulterte i en ny favoritt, en hvit pizza med trøffelolje, rødløk og italiensk salami. Ååå jeg har lyst på den akkurat nå. Kanskje det kommer til å bli mer pizza i kattelivet framover…

En kveld det var koselig rett-ned-regn uten vind rigget jeg og Bianco oss til under pledd og varmelampa på verandaen. Og med stearinlys, en kanne te og inspirerende lesestoff. Som ekte nordlending benytter man anledningen til å nyte «hagen» sev om det er kaldt.

Så har Bianco vært trøtt og sliten av alle medisinene og dyrelegetimene. Ja, jeg kjenner meg litt sliten av det jeg også, men heldigvis går det fremover slik at vi snart kan ta sommerferie.

Jeg bakte to runder med mine supergode lavkarboknekkebrød. De er uten mel, gjær eller tilsetningstoffer, og smaker helt fantastisk med kremost og jordbær. Jeg må vel dele oppskriften med dere?

Så det var vår juni. Nå håper vi på masse sol, varme og sommerstemning framover. Iallefall fra tirsdag, for da tar vi sommerferie.