Italian monday

Først må jeg bare si at jeg ikke har begynt med noen slags oppsummering av ukedagene. Søndag og frokost i går, mandag og italiensk i dag. Hehe, nei denne gangen ble det bare sånn helt tilfeldig. Og det var faktisk kjæresten som fant på tittelen til blogginnlegget når han kom og satt seg til dekket bord og sa at det var så hyggelig med «italian monday». Italian er alltid hyggelig svarte jeg som gjerne kunne hatt italiensk mat på både tirsdag, onsdag, torsdag, lørdag og søndag også. For dere observante kan jeg fortelle at fredagen må være fri til taco.

Men tilbake til mandagen, til i går. Jeg skal jo være enig med kjæresten om at det var en ekstra fin måte å starte uka på. Nesten som en liten date, med både rødvin og stearinlys.

Jeg lagde pasta bolognese fra bunnen av. Og trikset for at den skal bli ordentlig god er masse grønnsaker som raspet gulrot, stangselleri, løk og hvitløk. Og en god rødvin, som jeg liker å være generøs med. Oppi pastasausen altså. Selv om det for mange sikkert er viktig å være generøs med rødvinen oppi glasset også 😉

Og for en ordentlig italiensk feeling er det fint å legge opp maten pent på serveringsfat. For meg finnes det nesten ikke noe mer italiensk enn et langbord fylt av vakre pastaretter med skravlende folk i en klynge rundt.

Nå var vi riktignok bare to til denne middagen, men Mira meldte seg frivillig for å bidra til den ultimate italienske stemninga. Søte lille pusen vår ♥

Vi testet ut denne italienske rødvinen som vi hadde fått i julegave. Og den var veldig god, men kjærlighetserklæringene sparte jeg til kjæresten (Ti Amo betyr jeg elsker deg). Men hvem vet, kanskje jeg blir å elske denne vinen en dag. Den passet iallefall perfekt til pasta bolognese.

Og det var så koselig å sitte sånn og nyte hverandres selskap. Så enkelt, men så fint og så godt. Og som kjæresten påpekte så er det viktig å gjøre ting som dette nå når man ikke kan reise noen plass. Ja da får heller Italia komme til oss.

Sunday Breakfast

De aller beste søndagene starter alltid på denne måten.

Med bløtkokt egg og en skål med grøt og yoghurt. Denne gangen byggrynsgrøt med vaniljeyoghurt, bananer, valnøtter og honning. Yum!

Bordet er dekket fint med gjennomtenkte men likevel hverdagslige kopper og kar. Og som dere ser er tøflene på.

Croissanter og gode oster er et must. Og ekstra gode er søndagsfrokostene når det bugner av fersk frukt og bær.

Også må man ha en ordentlig god te. Helst en Earl Grey ala Blue of London eller Earl Grey Blå Blomst.

Hele familien er selvfølgelig med på søndagsfrokosten ♥ Her lurer Mira på om vi har noe godt til henne.

Også ser vi på noe britisk. Gjerne Miss Marple, Livet mer Larkins eller favoritten Poirot. Da får man virkelig satt stemninga.

Og sånn sitter vi leeeenge mens vi nyter ristet rugbrød med Creamy White og restene av påskens fikenmarmelade.

Og som vi koser oss ♥ For søndagsfrokostene i kattelivet er noen ordentlige gullstunder.

Enkel feiring

Det var en annerledes 17. mai for Norge i år. Med god avstand til andre, uten tog, og hjemmefeiring. Men for oss var det egentlig ikke annerledes fordi vi de siste årene har brukt å feire hjemme. Dog gjorde vi det litt enklere i år. Både jeg, kjæresten og mamma (som endelig er på besøk) valgte å beholde hjemmebunaden (morgenkåpen) på til langt utpå dagen. Men vi hadde som vanlig hvite strøkne duker, hvite nelliker i vasen, og flaggene sto så fint i Tante Solbærbusk sin bøtte. Ser der forresten hvor lite grønt det er på buskene. Spesielt hvis vi sammenligner med 17. mai for to år siden.

Det var Mira sin første 17. mai, så hun var tidlig ute med å hoppe i finstasen ♥

17. maifrokosten var som vanlig bugnende og kjempegod. Med hjemmelaget rekesalat, eggerøre, jordbær, spirer, reddiker, melon, croissanter, roastbeef. Ja, så mye at mange ting måtte stå på kjøkkenbenken.

Smoothie i stettglass er et must. Og vi sitter alltid med stuebordet sånn at vi kan se på 17. mai-sendingen på nrk. Det er alltid så mye stemning å hente der.

Jeg lagde meg en «nasjonalbrødskive» med hvit kremost og røde jordbær. Men så påpekte mamma at jeg manglet noe blått. Ingen problem sa jeg, det er jo litt blått på skåla som står ved siden av. Så enkelt er det i bloggverdenen 😉

Og når vi snakker om farger så må jeg bare vise dere årets 17. maibukett som ble litt annerledes. Jeg er ikke så glad i rødt og blått sammen i buketter, og gikk derfor for en litt mer vårlig stil denne gangen. Er den ikke fin?

Etter den mange timer lange frokosten hentet vi fram noen aldeles nydelige alkoholfrie bobler. Denne her altså! Herlighet så god den var!

Det er virkelig den beste alkoholfrie musserende drikken jeg har smakt. Tørr og fruktig på samme tid. Som en ordentlig god musserende. Men likevel med gjenkjennelig tesmak. Mmmmm sier jeg bare.

Og mens jeg satt å sippet til glasset mitt kom det et korps masjerende forbi verandaen vår. Det var så fint og stemningsfullt. Litt sånn at feiringen kommer hjem til deg. Og sånn kunne jeg egentlig ha tenkt meg å ha det hver eneste 17. mai. Jeg som får litt hetta av trengselen av for mange folk, men som likevel syns det er så koselig med korpsmusikken.

På denne tida syntes Mira det var begynt å bli vel mye festligheter og måtte ta seg en hvil i senga. Det tar på med sånne feiringer som dette. Ja, selv om de er litt enklere enn normalt.

Trøtt 17. mai-pus ♥

Dagens middag ble enkel og god – pølser i lompe. Men fromasjkaka var absolutt ikke «enkel». Seee så fint pyntet den var!

Og her var resten av kakebordet, med de søteste mummiserviettene, det beige Swedish Grace-serviset, en tekanne full av Blue of London, og banankake.

Jeg liker så godt sånne her bilder. Når man ser sporene etter kos og noe godt. Og fromasjkaka var virkelig god denne gangen!

Og sånn her satt vi langt ut i de sene nattetimer. Med magene fulle av kake, kaffe, te og musserende. Latteren satt løst og Miras 17.mai-sløyfe lå på bordet.

Sånn avsluttet vi denne enkle feiringen av nasjonaldagen vår. Med en kattepus som hadde begynte å våkne til liv og som bare ville leke med q-tipsen hun hadde fått av meg tidligere.

Og en gjeng med tøfler under stuebordet som vitnet om at det nå var på tide å legge seg. Det var en kjempefin dag. Dog skal vi innrømme at vi savnet både storebror og denne staselige karen ♥

Lately i kattelivet

Har vi funnet roen i å sitte i mørket med stearinlys.

Har søte, lille, artige Mira lagt lekemusa si i bløtt (i vannglasset sitt som står på nattbordet). At pusene har flere vannkilder rundt om i huset er et godt tips for å få de til å drikke mer. Bianco brukte også å ha sitt eget vannglass på nattbordet ♥

Har vi hatt all slags type vær. Til og med julesnø.

Men også solfylte frokoster.

Lately har Mira ligget ekstra mye i vasken på badet. Haha, se det artige og overraskende ansiktsuttrykket.

Har vi fått så mange fine pakker i posten. Med masse godt og hyggelige lapper.

Og blomsterbud på døra med en hyggelig overraskelse. Jeg ble så varm i hjertet av dette ♥ Ikke nok med at jeg har muligheten til handle alle disse vakre blomstene, men i tillegg får jeg handle de hos så fine folk.

Så har Mira benyttet seg av bare flekker på verandaen når hun skulle sole seg.

 Og jeg har sådd karse som har stått i vinduskarmen.

Lately har vi hentet nydelig mat fra Reko-ringen. Denne gangen ble det brød fra Unseld Bakeri, egg fra Widding, røykalaks fra Arild, og solbærsild og sukkerfrie lefser fra Toves Tradisjonsmat.

Alt var godt, men denne silda altså… Herlighet så god den var!

Etter at vi hadde kjørt den korte turen gjennom tunnelen for å hente maten i Breivika, måtte den stakkars kjæresten jobbe videre. Men heldig som jeg var kunne jeg nyte en forsmak på påsken. Helt ferskt brød med røykalaks og eggesalat, og den beste silda jeg noen gang har smakt. Nam!

Hverdagslykke ♥ Tenk så heldige vi er som har en sånn rikdom av så mye godt!

Lately har vi også hatt lysegule grennelliker i den fine gamle mugga fra Porsgrun Porselen.

Og fint mønster på vinduene.

Og to dager etter påsken hadde mamma bursdag. Jeg var selvfølgelig helt i ekstase over å få pakke pakker i det fineste gavepapiret.

Disse pakkene og en aldeles nydelig bukett fra Sonja Blomster fikk hun levert på døra. Hun ble så glad, men jeg skulle så inderlig ha gitt henne en klem også.

Sitron og valmuekake hadde jeg også laget. Så da ble det levert noen stykker til både mamma og storebror. Og kaka var god, men den hadde nok smak enda bedre hvis vi kunne ha spist den sammen.

Lately har vi sittet i stuevinduet og ventet på våren. Men nå tror jeg den er på tur, for det begynner å bli litt grønt i pottene i «hagen».

Og vi har hatt ekstra fine blomster som kom overraskende tidlig med tanke på når peonsesongen vanligvis begynner. Se så vakker!

Sola har for alvor begynt å danse i naboenes vinduer og glassgelender. Og det tyder på at sommeren er på vei.

Jeg har også oppdaget hvor godt det er med gresk yoghurt med blodappelsin, valnøtter og honning.

Så har vi vært så trøtt.

Ja, egentlig helt utmattet. Derav så lite blogging den siste uka. Men nå håper vi sola kan gi oss litt energi framover. Og det er det vi har gjort, lately.

Verdens beste eggesalat

Her kommer oppskrifta på verdens beste eggesalat (i alle fall ifølge storebror). Som jeg nevnte for dere tidligere blir det ikke påske eller jul for han uten denne. Haha, jeg husker en påske jeg satt og så på han ved frokostbordet og spurte om han ikke skulle smake på noe av det andre gode pålegget vi hadde. «Muligens etter hvert», svarte han. Men jeg skal være enig med storebror om at eggesalat er nydelig godt, og vi i kattelivet er veldig glad i akkurat denne oppskrifta. Enkel er den også. Du trenger:

– 4 egg
– 25 – 30 gram purreløk
– 1/2 – 1 rødt og søtt eple
– 1 ss creme fraiche eller lettrømme
– ca 150 g ekte majones

Og sånn her gjør du: Kok kjøleskapskalde egg i 9 minutter og kjøl de deretter ned i kaldt vann. Jeg bruker å ta av ett egg etter 8 minutter for å få en ekstra fin farge på eggesalaten. Men dette er ikke nødvendig. Bland så sammen creme fraiche og majones. Og skjær eggene og ønsket mengde eple og purreløk i små biter. Da blir salaten mer delikat enn om bitene er store. Og her regulerer man smaken litt selv. Har man mere epler oppi, blir eggesalaten søtere. Har man mere purreløk blir den sterkere. Så blander man bare sammen, og vipps så har man noe av påskens beste pålegg til brødskiva.

Eggesalat er nydelig til både røykalaks og lammerull. Jeg bruker vanligvis å ha alfalfa-spirer oppå den, men klarte ikke å oppdrive det denne gangen. Så da tok jeg like gjerne litt selvsådd karse.

Og ekstra godt var det når jeg kunne spise eggesalaten oppå helt ferskt speltbrød fra Unseld Bakeri fra Kabelvåg. Mmmm!

Påsken i år

Det er så mye som er annerledes denne påsken. Og det er selvfølgelig rart at hele verden er i en slags lock down. Men for oss, når vi oppholder oss innenfor husets fire vegger, er den største forskjellen at Bianco ikke er her. Det er den første påsken uten han. Og da skal jeg innrømme at det er ekstra leit at mamma og storebror ikke kan være hos oss. Det ville ha hjulpet litt på om det meste av det andre var som «normalt». For jeg merker godt at det påvirker savnet til Bianco enda mer når det er så mye som er annerledes. Men selv om savnet til de jeg er glad i er stort (det vet jeg at mange andre også har nå), skal jeg være flink å hente fram positivitet-Ida og fokusere på det vi faktisk har. Som solgule frokoster.

Med massevis av hjemmelaget pålegg. Både eggesalat, fikenmarmelade og Lemon Curd. Jeg rakk til og med å lage chutney til tapasen vi skal spise en av disse påskedagene. Også havnet det litt av alt i postkassen til både mamma og storebror. For storebror blir det nemlig ingen påske uten eggesalat. Jeg har det på samme måte med Lemon Curd. Og som dere ser har vi Bridal Crown narsisser stående i terrakottapotter.

Snø har vi også plenty av. Nå har vi riktignok ikke så mye som på dette bildet som jeg tok for tre dager siden, men det er likevel nok.

Og Mira syns det er helt greit at det ikke er for mye snø. For som dere kan se på dette bildet ble det bare med det ene steget (ser dere postesporet), før hun trakk seg tilbake og heller så på utsikta fra dørkarmen. Best å ikke bli for kald på potene. Hilsen Mira innepus.

Og jeg er så enig med henne. Jeg tenker at dette er en perfekt påske å sette ekstra stor pris på behagelige ting som myke og varme tøfler.

Og rolig og behagelig innekos, her demonstrert av Mira ♥

På kjøkkenbenken har vi påskestemning med karse, en skål med egg og to år gamle gåsunger. Kjekt å ha gåsunger liggende i en eske når man helst ikke skal gå i butikker.

Og siden jeg ikke har hatt så lett for å komme meg ut har storebror ordnet med te, San Pellegrino Limonata og marispanegg. Og en av mine beste venninner kom på døra med syltetøyet jeg ønsket meg. Ja ikke bare det, men en hel stor pose med favorittknekkebrødet, spekemat, gode drikker, søte fristelser og de fineste påskekyllingene laget av døtrene hennnes. Tenk så heldige vi er som har så gode mennesker i livene våre ♥

Denne påskelilja fikk jeg også av min gode venninne.

Så vi har så mye å kose oss med. Så mye å være takknemlig for, tross situasjonen og at Bianco ikke er her. Dessuten sier Mira at så lenge vi har hverandre og kan leke med musa, så trenger vi ikke mer.

Men nå er vi i gang dere. Det blir både puslespill, Fjols til Fjells og krim både i form av bok og tv. Så selv etter denne rare påsken tror jeg vi vil se sporene etter fine ting.

Riktig god påske kjære dere! Håper dere alle har det bra og er friske ♥

Vårens ønskeliste

Det er snart vår, og selv om vi har mer snø nå enn på Nordpolen både ser og kjenner jeg vårtegnene. Måsene er begynt å hyle. Lyset har tatt over for mørket. Og det lukter til og med litt vårlig. Ja, selv med all snøen. Egentlig ønsker jeg meg bare muligheten til å være sammen med og klemme på alle de jeg er glad i. Men siden det ikke går for øyeblikket har jeg dykket ned i litt materialistisk inspirasjon. Jeg vet godt at ting ikke betyr noe i den store sammenhengen, og spesielt nå. Men samtidig er det helt utrolig hvor glad man kan bli av økologiske sitroner, et engelsk interiørmagasin og plommesyltetøy på knekkebrødet. Og iallefall når syltetøyet heter det samme som kattepusen ♥ Her kommer vårens ønskeliste med håp om bar bakke,  gule ting, og gode dufter i både vaser og håret.

Garbo & Friends Mimosa putevar, så vårlig som det kan bli med trykk av mimosa
St. Dalfour Mirabelle Plum syltetøy, nydelig godt på ost
Vanligen vase fra IKEA, med riller og i den perfekte grønnfargen. Den ville nok tatt bukettene mine til et nytt nivå, men typisk min flaks at den ikke selges på nett.
Den absolutt beste balsamen i hele verden, og naturlig for både kropp og miljø
Munkete fra Palais des Thes, smaken av blomster i en kopp
Nydelig italiensk aniskjeks fra Oliviers
Flere stripete skjørt som passer bra til både støvler, ballerina og sandaler
Massevis av økologiske sitroner. Jeg har lyst på Lemon Curd, sitron og valmuekake, sitronfromasj, Earl Grey Martini, ja alt med sitron
Gysinge tapet til gangen vår. Helt perfekt gammeldags stil med små blomster
Et abonnement på House & Garden
San Pellegrino Limonata
Nye grønne støvler, mine gamle som jeg har hatt siden jeg var 12 begynner å bli litt slitne

Så der har dere lista. Noe som kan holde motet mitt oppe i all denne isoleringen. Jeg ser for meg bar bakke, og at jeg vandrer rundt i grønne støvler og stripete skjørt. Og samtidig kvittrer fuglene og alt gror rundt meg. Det kan jeg faktisk gjøre selv om jeg kanskje må gjøre det alene. Men håpet er jo selvfølgelig at det ikke skal bli sånn. Hva ønsker du deg denne våren?

Reko-ringen

På fredag var det Reko-ringutlevering i Tromsø, og det måtte vi selvfølgelig benytte oss av. Ingenting er som å handle direkte hos bonden og bakern. For de av dere som enda ikke har fått med dere dette fantastiske tilbudet, så er Reko-ringen en enkel distribusjonsmodell for matvarer, og fungerer som en kontaktplattform mellom produsenter/mathåndverkere og forbrukere i nærområdet. Altså muligheten for å handle lokal mat uten noen mellomledd. REKO står for REttferdig KOnsum, så her kan man handle med god samvittighet. Hvem som leverer hva og når i Tromsø finner dere her.

Vi handlet en god del denne gangen, og spesielt fra Bakeri Unseld fra Kabelvåg. Det ble hele 2 Italienske landbrød, et valnøttbrød, et speltbrød, og både kanelboller og mandelhorn av speltmel. Ja, vi måtte ta litt i når vi først hadde muligheten til å få en smak av Lofoten hjem i stua. Og spesielt når vi ikke kom oss dit på vinterferie.

Flere av kanelbollene og det ene speltbrødet havnet i postkassene til mamma og storebror. Som jeg sa til storebror – det er viktig å spre litt glede (eventuelt kanelboller) i denne rare tida. De ble iallefall kjempeglade, og da ble jeg også glad.

Det var i sommer jeg virkelig fikk øynene opp for Bakeri Unseld når de hadde en liten utsalgsbu i Henningsvær. Pappa hadde pratet så lenge om det tyske bakeriet i Kabelvåg som hadde så gode brød og som ofte benyttet seg av speltmel. Så dra dro jeg innom å kjøpte et Italiensk landbrød rett før vi kjørte hjem til Tromsø. Deler av det brødet sparte jeg på i fryseren i laaaang tid fordi det var så godt. Og tror dere ikke kjæresten knabba den siste skiva som jeg hadde prøvd å gjemme bort under andre frosne varer. Haha! Men nå trenger vi ikke å knives om brødskivene, for nå er fryseren full.

Et brett med egg fra Widding gård ble det også. Nå har vi iallefall nok egg til påsken.

Valnøttbrødet var utrolig godt med greddost og reddik. Og selvfølgelig akkompagnert av en kopp med Blue of London som er gjengangeren i tekoppen nå for tiden.

Og etterpå ble det fika med mandelhorn. Mmmm det var godt! I tillegg føltes det godt å handle så lokalt og «ærlig». På neste Reko-ringutlevering tror jeg det blir reker og røykalaks.

Vi har fortsatt så mye å være takknemlige for

Dagene går, i denne nye merkelige tida. Og det er så rart, for det skjer liksom mye og lite på samme tid. Jeg rives mellom to deler av meg selv – frykten, redselen for sykdom hos meg selv og mine kjære. Og frykten for forandringer. Jeg har et veldig dårlig forhold til forandringer når jeg ikke får velge de selv. Og den andre siden, den som roer ned. Som sier at dette er bra for oss, for jorda. At det gir oss perspektiv over hva som egentlig er viktig. Og som bidrar til en enorm fellesskapsfølelse (noe som forhåpentlig kan bryte med egoismen og selvsentreringen som jeg dessverre syns har vært voksende de siste årene). Men disse to flyter fritt inn i hverandre hele tiden. For frykten presser seg på. Og spesielt når jeg skal holde meg oppdatert på situasjonen. Og jeg er allerede skjør fra før av på grunn av tapet av Bianco.

Jeg må nok bli flinkere til å gjøre som Mariell gjør – å anerkjenne de tunge følelsene, men samtidig legge de til siden. Også må jeg fortsette å bruke Underbara Clara sine spørsmål om bekymring. Dessuten har vi nå en gylden sjanse til å endre fokus. Sannheten er jo at vi fortsatt har så mye å være takknemlige for. Vi har fortsatt så mye godt i livet. Og selv om det er unntakstilstand og alt er så rart nå, så må vi ikke glemme dette. De gode tingene.

Sånn som vår herlige lille Mira som koser seg så mye i senga at hun bare ligger og myser ♥

Som elsker å leke, og som ser så lur og artig ut mens vi holder på.

Og den her herlige fluffye magen. Og sjekk de søte labbene!

Så var det så fint å få aldeles nydelig mat levert på døra av Mathallen. Og med to små gaver oppi posen. Det var dobbel dose med glede det!

Jeg er så glad i disse multebærdropsene, og husker at vi brukte å selge de når jeg jobbet på Taras. Det er nesten et halvt liv siden, men smaken var akkurat som jeg husket den.

En annen god ting å være takknemlig for er en romantisk middag med kjæresten ♥ Min fine, gode kjæreste som har hjemmekontor, men som likevel jobber mye mer enn hva som er sunt for en kropp og for et hode. Denne tida krever mye av veldig mange, og nå om dagene må jeg tvinge han til å prioritere søvn. Som en streng mor. Marsj i seng! Og skal vi se en Poirotepisode blir det i flere deler, over flere dager. Da blir man ekstra takknemlig for en romantisk middag.

Ekstra fint var det også en dag når sola skinte og jeg klarte å overtale kjæresten til å bli med på en liten gåtur rundt pirene.

Hele byen sto stille. Foruten disse skarvene som ubekymret klynget seg sammen. Ingen 1-metersavstand der nei. Som jeg misunner dem!

På sørsiden av Pir 2 gikk vi forbi en av Tomasjordnes minste bygg. Men jeg tror ikke det bor noen naboer der akkurat nå.

Det var så vakkert med sola og snøen. Ja nesten litt påskestemning.

Jeg var godt påkledd og måtte bare nyte hver gang jeg hørte det knake under føttene. Husker dere på å nyte de små tingene nå?

Se så vakkert! Så fint! Jeg håper vi får mer av dette været i nærmeste framtid sånn at vi også kan sitte litt ute på verandaen. Den siste uka har det dessverre vært ufyselig grått og stormende. Men bak en sky står sola og venter.

På lørdag fikk vi hele to bud på døra fra byens lokale butikker. Blomster fra Sonja Johnsen, og kaffe, kubbelys og lakrissjokolade fra Taras. Det er så viktig å støtte de små selvstendige nå i denne vanskelig tida. Dessuten ser jeg at de strekker seg langt for å nå ut til oss kundene som ikke kommer oss noen vei. Og for en lykke og luksus det var å kunne sette ferske blomster i en mugge på bordet ved siden av sofaen. Jeg er så takknemlig for at jeg fortsatt har muligheten til det. Jeg tar det ikke for gitt skal dere vite.

Takknemlighet og glede over en god bok og en kopp varmende te har det også blitt. Jeg takker for hver eneste tekopp. Også blir man ekstra takknemlig når man leser Anne Franks Dagbok. Tenk så mye vi har nå som de ikke hadde da, under 2. verdenskrig. Jeg kjøpte denne boka i fjor etter at minnene om da jeg hørte den på lydbok som barn begynte å dukke opp. Men så fikk jeg ikke lest den fordi Bianco ble syk. Men det finnes vel ikke en mer passende tid enn nå å lese den?!

Noe annet som bare gir varme i kroppen og et smil over hele ansiktet er to små mus ved siden av føttene mine ♥ Og når det er to stykk ja da skjønner man at Mira virkelig har lyst å leke. Vår søte lille kattunge.

Så var det vaffeldagen på onsdagen. Jeg gikk for den erkenorske typen med brunost, og det var så godt. Da kom nasjonalfølelsen fram i meg, og det passer jo nå. Kjæresten var også veldig fornøyd når han fikk servert rykende varme vafler på hjemmekontoret.

Og det er ikke bare på sidebordet vi har ferske blomster. På stuebordet står disse nydelige ferskenfargede hodenellikene. Og jeg blir så glad hver gang jeg ser på de. Så takknemlig for at de står der og beriker hverdagene våre med sitt vakre utseende.

Også sender vi massevis av bilder av Mira til både pappa og mamma. Da blir de så glade. Og det har ikke blitt få telefonsamtaler heller. Det er nesten som at folk tar seg mer tid til hverandre nå som vi ikke har mulighet til å være så travel. Godheten og omsorgen vises ekstra sterkt nå. Og det er det jeg holder fast i i denne tida, selv om jeg innimellom blir veldig frustrert over de som bare ser seg selv. Sånn som sutrende hyttefolk, folk som ikke holder seg hjemme, og de som setter sine egne gjøremål framfor liv.

Og selv om sorgen og savnet etter Bianco fortsatt stikker meg i hjertet hver dag, er jeg glad for Mira. Jeg vet at vi aldri hadde fått oppleve henne om vi ikke hadde mistet Bianco. Jeg skulle selvfølgelig ønske vi kunne få ha de begge to, men sånn er nå livet.

Så husk og vær glad og takknemlig for alt det fine dere har, selv om vi er isolert og begrenset nå. Det er min og Miras viktigste oppfordring til dere denne fredagen. Håper dere alle er friske og har det bra! Stor helgeklem fra oss i kattelivet ♥

Romantisk middag for to på en onsdag

Midt oppi alt dette vanskelige har Mathallen i Tromsø (som er en av mine absolutte favorittrestauranter) begynt med catering. Ikke bare selger de nydelig mat til folk som trenger det, men de kjører også maten hjem til de som ikke kan hente den selv. For en fantastisk gjeng! Og for en super idé. Dette resulterte i at vi i kattelivet fikk en romantisk middag for to på en helt vanlig onsdag. Vel, egentlig var det en romantisk middag for tre siden Mira fikk tunfisk på gulvet ved siden av oss.

Jeg fant fram en linduk, lagde aïoli, tente stearinlys og åpnet en boks cider. Ja, man kan ikke ta lett på det når man skal spise nydelig gourmetmat fra Mathallen. Men likevel, var det så enkelt, så lett og ordne. Så lite for en restaurantopplevelse hjemme.

Bacalao var det som stod på menyen, og herlighet så godt det var! Her har jeg piffet opp min med noen økologiske oliven jeg fant i kjøleskapet.

Vi hadde også bestilt focaccia og urtekrem. Og det brødet altså…. NAM sier jeg bare!

Og det var så godt å få denne fine stunda sammen. En sånn enorm luksus, og for egentlig veldig lite. Hele denne middagen kostet under 250 kroner. Ikke tok de betalt for å levere maten heller. Og til i morgen står fiskegratengen klar i kjøleskapet. Med råkost, bakte rotgrønnsaker og poteter med purreløkssmør. Mmmm jeg gleder meg.

Jeg og kjæresten har blitt enig om at vi blir å spise mye av dette fremover. Bacalaoen kan jo til og med fryses. Og jeg håper virkelig alle i Tromsø får øynene opp for dette fantastiske tilbudet. Her finner dere catering-menyen. Har dere forresten noe lignende i andre byer også? Det er så fint og omtenksomt å få ordentlig god mat på døra når man går å subber i sine egne fotspor. Og man blir fort lei av sine egne oppskrifter. Dessuten skal det ikke så mye til for å lyse opp hverdagen i denne rare tida. Dette ble nemlig fint for oss. Mer enn et måltid.

For ordens skyld vil jeg bare si at jeg ikke har noe reklamesammarbeid med Mathallen. Jeg skriver dette hundre prosent for min egen vinning slik at Mathallen holder det gående og vi kan fortsette å benytte oss av denne nydelige maten selv 😉

Håper dere har det bra alle sammen ♥