Den viktige egentiden

Egentid er så utrolig viktig. Jeg kan ikke få understreket det nok. Det er da man får muligheten til å roe ned, ta vare på seg selv og bare være. Og egentid kan jo være så mangt – avslapping, lese en bok, bedrive en hobby, trene, gå en tur. Så lenge man får gjøre det for seg selv. Og selv om jeg elsker lange fellesfrokoster med gode samtaler, er det også noen ganger veldig godt å få frokosten helt for seg selv. Sånn som jeg gjorde sist fredag.

Jeg fant fram mitt nyeste bruktkjøp (som jeg kjøpte for 70 kroner på Postludium), dekket det med fint servise, kokte meg et perfekt smilende egg mens croissanten stekte i ovnen, lagde meg en kanne med Blue of London, pyntet med en liten blomst, og tok med meg brettet tilbake i senga. For noen ganger må man bare gjøre litt stas på seg selv. Gjøre det litt fint, og gi seg selv litt komfort. Og det føltes godt!

Jeg sparket tøflene av meg, hoppet opp i senga, og fant ut at et luksuriøst frokostbrett kunne gjøre enhver gråværsdag solfylt.

En skål yogurt med bjørnebær, banan, valnøtter og chiafrø hadde jeg også laget meg. Se så godt det ser ut. Og det er viktig, for man spiser jo med øynene også.

Og egentiden min ble bare enda bedre da denne fine lille karen hoppet opp i senga og la seg så fint til. For en lykkefølelse jeg hadde når han lå malende og smilte til meg mens jeg spiste! Altså dyr gjør bare alt bedre! Og når jeg er glad, blir Bianco glad. Og når Bianco er glad, blir jeg glad. Slik fortsetter vi å påvirke hverandre i en perfekt symbiose.

Og mens jeg satt under den myke dyna, spiste og sippet til tekoppen, hørte jeg på lydbok. Opplest av Kim Haugen, som kanskje har den mest behagelige stemmen i hele verden.

Og jeg tok meg laaang tid med frokosten. Roet helt ned. En stund føltes det faktisk som om jeg nesten kunne sovne igjen fordi jeg var så avslappet.

Men jeg sovnet ikke. Jeg fortsatte å høre på lydboka og pleiet hendene mine litt. Så fant jeg fram notatbøkene mine og skrev lister. Lister over idéer til bloggen. Lister over gjøremål, og over kreative tanker. For det er jo ofte når man pleier seg selv, både kroppen og sinnet, at idéene og drømmene dukker opp. Enda en viktig grunn til å prioritere egentiden.

Bianco benyttet anledningen til å ta helgevasken. Hehe han ser så bustete og «pjusk» ut i pelsen når han vasker seg. Fine lille pusen vår ♥

Etter noen timer kunne både jeg og Bianco konstatere at det hadde vært en særdeles god start på helga. At egentiden er gull verdt! Og at vi var lykkelig i hver krik og krok av kroppen.

Earth Day

I dag er det Earth Day – en dag for å hylle den fantastiske jorda vår, for å forsvare den, for å stå opp for den og vise at man bryr seg. En dag for å minne seg på at man skal fly mindre, kaste søpla der den skal være, spise mer miljøvennlig, bruke miljøvennlige produkter, være god mot dyrene, forbruke mindre, og kutte ned på plastbruket. En dag for å minne seg selv på hvor viktig dette er, og å huske på å bidra. Gjør du det? Jeg håper så inderlig du gjør det! Ta vare på jorda! Vi har bare en ♥

Voksenpoeng

Rett før påsken kjøpte jeg en pose Bridge Blanding på halv pris. Datoen var ikke dårlig, så jeg tror de bare skulle slutte å selge den. Og siden jeg har vært veldig nysgjerrig på denne blandingen noen år nå, var det jo flaks at jeg fant den til halv pris. For jeg hadde nok aldri betalt 80 kroner for den på fullpris. Er det bare meg eller det mye penger for en pose med godteri?

Men denne gangen ble altså posen med hjem. Og jeg har hatt lyst å smake Bridge Blanding i mange år nå. For det ser jo så godt ut. Det er sikkert minst 20 år siden jeg smakte det sist, og for den unge kattelivfrøkna var Bridge Blanding noe bare gamle folk spiste. Og jeg syns å huske at de ofte hadde det stående i en skål på et sidebord ved sofaen. Det stod liksom framme hele tiden. Og dette var bare hos gamle folk. Storebror har de samme minnene.

Det jeg også husker veldig godt, var at jeg egentlig hadde et elsk og hat-forhold til Bridge Blanding. For der stod den å lyste mot meg i skåla, og så ut som noe av det beste i hele verden. Også tok jeg en bit, også smakte det blæ. Men de rosa bitene likte jeg alltid. Hvem liker vel ikke Operamints? Men jeg kunne jo ikke pukke ut alle de rosa, såpass høflig var jeg. Nei det var almen kunnskap at man skulle ta en neve fra skåla, slik at symmetrien av de forskjellige bitene kunne opprettholdes.

Så da satt jeg der å spiste noe seigt med mørk sjokolade, og mandler med knasende skall rundt. Alt for noen biter Operamints, og for at det så så godt ut. Jeg følte meg nesten lurt. Og jeg lærte aldri. Ikke før etter jeg ble 10 år. Og siden da har jeg ikke spist det. For en traumatisk barndom! Det må være toppen på uflaks å få godteri som smaker vondt. Haha, neida jeg tuller bare. Dette er jo tydelige tegn på at vi hadde det mer enn godt nok.

Og selv om smakene av disse bitene som jeg ikke likte fortsatt sitter friskt i minnet, syns jeg Bridge Blanding ser godt ut. Og endelig etter alle disse årene fikk jeg smakt det igjen. Og vet dere hva? Jeg likte faktisk flere av de bitene som jeg ikke var så begeistret for i barndommen. Både lakris og de mørke som er seig inni. Men ikke alle var like gode. Det skal vel godt gjøres å like alle. Men en konklusjon fikk jeg iallefall gjort, noe som forklarer mye om barndommens opplevelser – nemlig at dette er ordentlig voksengodteri. Med ordentlig voksne smaker. Så da får jeg vel noen voksenpoeng nå, eller hva?

Håper dere alle får en kjempefin helg! Med eller uten Bridge Blanding i skåla 😉

Lately

I det siste har jeg funnet ut av visne blomster egentlig er ganske fint. Noen ganger kan de se ut som små kunstverk, og da behøver man slett ikke å kaste de i søpla. Denne gangen er kunstverket presentert i form av ranunkler.

Jeg kan fortelle at jeg endelig har funnet q-tips av papir som ikke gjør vondt å bruke under øynene. Nemlig denne typen fra Clas Ohlson. De koster 20 kroner (så litt mer enn de billigste på markedet), men det er en investering for miljøet og framtiden. Absolutt verdt det! Ironisk nok kommer de i en plastboks. Men den er stor og dermed kanskje lettere å putte i plastsøpla? Egentlig irriterer sånne ting meg. For hvor vanskelig kan det være å putte noe i søppelboksen kontra å kaste det i naturen eller i do?! Her i huset sorterer vi iallefall.

Vårfølelsen har kommet for fullt nå, selv om vi fortsatt har en del snø her nord. For sola varmer mer og mer, og sakte men sikkert smelter snøen bort. Bare siden jeg tok dette bildet sist fredag har iallefall halvparten av snøen forsvunnet. Utenfor husveggene yrer det av liv. Fuglene skriker og nabobarna spiller fotball og leker. Jeg elsker de lydene. Også har det begynt å lukte vår.

Bianco er stadig mer på verandaen, og det i seg selv er et stort vårtegn for meg. Gressløkpotta har så vidt begynt å få grønne spirer, og jeg kjenner meg litt utålmodig og ønsker at alt skal bli grønt med en gang. Men i år har vi sen vår, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet.

Så enn så lenge nyter vi sola i vinduskarmen. Og med sola har vi også blitt påminnet at en grundig vindusvask er nødvendig. Vinterhavet har nemlig satt sine spor, og det vises at vi har hatt mye vind denne vinteren. Spesielt på de vinduene som er nærmest havet. Heldigvis har mamma lovet meg at hun skal hjelpe meg med vindusvasken. Hva skulle man gjort uten en mamma ♥

Jeg har innsett at striper er kommet for å bli i dette huset. Både på klær og interiør. Og det er egentlig ikke så mange år siden jeg nesten misslikte striper. Jeg har nok forbundet det litt for mye med fengsel-uniformer. Haha, godt at man forandrer seg gjennom livet.

På fredag den 13. var det den store frokostdagen, og da fikk man frokost for bare 100 kroner på Scandic Ishavshotell. Det måtte jeg jo benytte meg av siden de har en av Norges beste frokoster. De hadde den mest fløyelsmyke panna cottaen jeg noen sinne har smakt. Ikke for søt og med et tynt lag pasjonsfruktsaus på toppen. Åååå jeg vil ha mer!

Naturlig nok var det mange som fant veien til denne frokosten, og da var det ekstra fint å ha et litt avsidesliggende bord med utsikt over havet. Det ble mange tekopper her.

All you need is love and a cat

All you need is love and a cat. Ja, og i teorien er jo det egentlig det det samme. For det er myyye kjærlighet i en liten kattepus ♥ Og akkurat nå mens jeg sitter her å skriver dette, ligger den lille kjærlighetsfulle pelsklumpen vår ved siden av meg i senga. Formen har ikke vært så god i helga, så det er her jeg har tilbrakt mesteparten av tiden. Og hva er vel bedre da enn når Bianco kommer tuslende opp i senga og legger seg til rette i fotenden min. Som om at han skal passe på meg. Eller bare være nær meg. Jeg våknet mange ganger i natt, og hver gang så jeg to små trøtte øyne som så på meg fra fotenden. Og da blir man både varm i hjertet og får lettere sove igjen.

Vakre broderier

De siste årene har jeg fått øynene opp for broderier. Nydelige og gammeldagse broderier av blomster og dyr på både putetrekk og i rammer. Jeg minnes at jeg var ekstra glad i å brodere i håndverkstimene på grunnskolen. Men jeg var ikke så veldig opptatt av å benytte meg av sluttresultatet. Jeg var selvfølgelig stolt av hva jeg hadde brodert, men ga det som regel i gave til mamma eller bestemor. Men nå, nå er det som at gammeldagse broderier har fått en ny renessanse. De dukker opp over alt. Og gjerne i form av noe helt annet enn det de opprinnelig var. Og jeg kjenner meg inspirert.

Denne pc-mappa for eksempel. Den har jeg jo vist dere før, og den er  utrolig fin! Jeg angrer bittert på at jeg ikke sikret meg den. Jeg vil anta at dette broderiet har vært en duk eller et putetrekk i sitt tidligere liv. Tenk så fint at det nå kan brukes i form av den fineste pc-mappa jeg har sett. Heldig er den som eier den!

De på Postludium er spesielt flinke til å gjenbruke broderier. Sånn som på disse veskene.

Jeg har veldig hardt for å bare gå forbi disse nydelige veskene. Men så har jeg en avtale med meg selv om at jeg skal være helt sikker på at alt jeg kjøper skal bli brukt. Og dessverre kjenner jeg på en følelse av at en slik veske kan bli hengende for mye i skapet. Jeg er alt for sterkt knyttet til hverdagsveska mi skjønner dere 😉 Men en pc-mappe eller et broderi i en ramme kan bli aktuelt på sikt. Vi får se hva jeg kommer over.

Og det dukker vel opp noe etter hvert. Og om det ikke gjør det, kan jeg jeg jo ta saken i egne hender og brodere noe selv. Det er jo faktisk blitt litt «inn» å brodere igjen, og dermed mer tilgang på mønster og materiale. Bare at mye som broderes nå er slagord. Men det er jo kult det også. Hehe, kanskje jeg kan brodere et slagord om katt eller noe lignende. Hva med «Women and cats will do as they please, and men and dogs should relax and get used to the idea»? Lurer på hva kjæresten ville ha sagt til det…

Food in jars

Til påsken fylte jeg mange glasskrukker med mye godt pålegg. Det var både lemon curd, fikenmarmelade, sursild og rømmesild. Og alle uten sukker så klart. For vi i kattelivet prøver så godt vi kan å redusere sukkermengden. Sukkerkvota måtte vi spare til marsipaneggene.

Og fikenmarmelade er jo egentlig en «juleting», men det smaker godt hele året. Dessuten varer jula helt til påske, ikke sant? Hahaha.

Og det er noe så fornøyelig med å lage sitt eget pålegg. Da vet man nøyaktig hva det inneholder. Man slipper unna tilsetningstoffer, skjult sukker og salt. Også er det jo en kjensgjerning at hjemmelaget er best. Men så er det også den der følelsen av å ha laget noe helt selv. Den som gjør meg tvers igjennom glad. Og stolt. Følelsen av å være ordentlig voksen, selvstendig, og kanskje til og med litt gammeldags (for nå om dagene kjøpes det meste i butikken). Den følelsen er så god!

Og hvem kan vel motstå en kremete og fløyelsmyk lemon curd som man kan spise med god samvittighet? Ikke jeg iallefall. Derfor måtte jeg lage et nytt glass med lemon curd midt i påsken. Og oppskriften på denne herligheten kan du finne her.

Mars

Så var det tid for månedsoppsummering igjen. Og denne gangen er jeg litt på overtid. For uten at jeg egentlig fikk det med meg, lurte april seg fram midt inni påsken. Den der april er en ordentlig luring. Spesielt i starten. Men før vi tar fatt på denne vårlige måneden hvor det grønne sånn smått begynner å poppe fram, skal vi se på høydepunktene i mars.

Vi startet mars med å feire at Bianco er blitt 13 år. Eller ca 70 år i katteår. Og da er det obligatorisk med tunfisk-kake med lys på. Heldigvis bare for de firbeinte. Hehe!

Så leste jeg en del bøker. Blant annet Rigels øyne, Pride and Prejudice og Jeg vet hvor du bor. Men de to sistnevnte har jeg ikke lest ferdig enda.

Vi fikk hilse på det nyeste familiemedlemmet til noen venner av oss – denne lille røveren som heter Balder. For en herlig liten krabat! Og jeg hadde helt glemt av at kattunger nesten lukter som babyer. Ser dere at Balder har «eye-liner» på det ene øyet? Jeg elsker sånne kjennetegn.

Så arrangerte vi baby shower for en venninne, og jeg holdt på å gå bananas i babyavdelingene på H&M og Kappahl. De har jo mye fint. Og hvor søte er ikke disse tøflene! Jeg har lyst på et par i min egen størrelse.

Og været var fantastisk fint, med masse varmende sol. Og Bianco begynte å kjenne på at han snart kan konvertere til verandapus. Gjett om vi gleder oss til vi skal kose oss i «hagen» vår. Nå er det grønne tanker som gjelder framover!

Og Earth hour måtte vi selvfølgelig markere. Det var like koselig som når strømmen går.

Så kom påsken, og da var det tid for å ta fram kakaomugga. En ordentlig fin tradisjon.

Og ikke minst – å nyte bugnende og laaange frokoster.

Og midt imellom Fjols til fjells, lange frokoster og påske-egg, fant jeg og Bianco roen med å pusle puslespill. Ja dere ser jo hvor avslappende det kan være…

Til påsken hadde storebror med seg ny og fersk te til meg. Og jeg kunne nyte en kopp med fersk flytende lykke ♥

Og nå når påsken er over, er jeg glad for at de var fri for gule grennelliker hos Mester Grønn. Da ble det nemlig hvit hodenellik og lisianthus som fikk bli med hjem. Og de står like fint fortsatt.

Så mars var en begivenhetsrik måned. Med mange fine stunder. Men nå april, nå er det din tur. Håper du byr på mye godt! Både vårtegn og glade skattemeldinger.

Påskekos

Om vi har hatt påskekos? Ja det kan jeg virkelig si at vi har hatt! Med alt av påskens nødvendigheter – og litt til. Jeg var inspirert av min storebror (luksusdyret), som i alle år har brukt å fleske til med den dyreste påskemarsipanen – Anthon Berg sine Fugleæg. Men så er det jo den beste marsipanen også.

Årets påskeris ble så utrolig fint. Med gammelrosa fjær. Men vi måtte jobbe hardt for det. Først måtte vi grynne oss fram til treet i en meter høy kompakt og våt snø – samtidig som snøen lavet ned. Og deretter var det et ordentlig strev for å få løs greinene siden jeg hadde glemt å ta med saksa. Men det var så komisk at vi bare flirte av det.

I et stille øyeblikk en ettermiddag, lå jeg på gulvet å puslet puslespill og kjente på roen. Ingen overraskelse at det ble Disney-puslespill, eller hva?

Så kom mamma og storebror på besøk. Og da lagde vi påskerisboller, spiste altfor mye god mat, og spilte masse brettspill.

En dag var været så fint at vi måtte nyte sola på verandaen. Bianco var akrobatisk og trosset masse kald snø for å komme seg bort til den visne Erikaen.

Mens jeg gjorde det enkelt og slappet av med appelsin og te mens sola varmet ansiktet.

Så fikk jeg ånden over meg og oppdaget at jeg ikke hadde glemt gamle kunster. For hvem kan vel motstå kramsnø? Og nå har vi vår helt egen Olaf som står å smelter utenfor stuevinduet. Dog en litt mer feminin variant med skjerf i småblomstret stoff.

Og midt imellom all påskekrimmen, brettspillene, filmkosen og påskematen, måtte vi også mimre litt når mamma tok fram påskeeggene fra vi var små. Helledussan så søte. Og pittesmå. Det med harepusene er storbror sitt, og det med kyllingene er mitt.

Men mest av alt har vi bare slappet av ♥ Og nå er det tilbake til hverdagene igjen. For de der koselige påskedagene har det med å fyke forbi i rasende fart. Jeg føler meg ikke halvferdig en gang. Men sånn er det jo hver påske…

Har du hatt en fin påskeferie?

Marsbuketten

Etter å ha drømt om store og rufsete buketter i flere uker, var det ikke rart at marsbuketten ble akkurat det – en stor og frodig bukett, som henger langt utover kanten på den største Jasper Conran-mugga mi. I nydelige ferskenfargede nyanser, og med et herlig rufsete uttrykk. En drøm av en bukett, rett og slett.

Jeg visste nøyaktig hva jeg var ute etter når jeg dro til blomsterbutikken. Og selv om utvalget var litt dårligere enn forventet, og jeg egentlig hadde sett for meg både litt gult og rødt i buketten, så ble resultatet veldig bra. Er du ikke enig? Og ferskenfargede blomster passer helt ypperlig til påsken. For det må ikke alltid være gult.

Marsbuketten er satt sammen av ferskenfargede roser, kremfarget hodenellik, hvite ranunkler, ferskenfarget statice, eucalyptus populus (min favoritteucalyptus), amarantstrå, brunia, og både orange og rosa krysantemum.

Og buketten er virkelig et blikkfang. Jeg må nesten se på den hver eneste gang jeg går forbi den. Men så bruker jo store og frodige buketter å ha den virkningen på folk. Man blir helt oppslukt. Iallefall når man er så blomsterglad som det jeg er. Håper dere har en fin påskeaften! Og at dere nyyyter ferien ♥