Kroatiaferie på øya Šipan

Når vi så skulle videre og reise fra Lopud, tok vi båten rett fra kaia på det ene hotellet og rett til kaia på det andre. Litt dyrt, men verdt det! Så slapp vi å drasse på koffertene i den intense varmen. Og det var herlig å komme til hotell Božica. Man merket umiddelbart roen, og det føltes litt som å “komme hjem” når så mange av de ansatte ønsket oss velkommen tilbake. Tenk at de husket oss.

Vi fikk til og med akkurat det samme rommet som vi hadde i fjor. Et av de fineste hotellrommene jeg har bodd på.

Hei fine gardiner!

Og det tok ikke lange tiden før vi lå nede på kaia i stekende sol og lyttet til bølgeskvulp. Ser dere de røde tåneglene mine? Jeg glemte jo å fortelle i det forrige innlegget at jeg tok en fotspabehandling på Lafodia og valgte vinrød neglelakk til tærne. Et ganske modig valg for en som ikke bruker neglelakk til vanlig. Og spesielt ikke på tærne. Og når vi snakker om modig vil jeg bare takke Synne for å inspirere meg til å tørre å legge ut dette bildet. Det er riktignok ikke et usminket ansikt, men heller ikke helt i instagramstandard med veltrente celulittfrie lår og solbrun og glatt hud. Jepp, jeg er stolt av at jeg turte å legge det ut (selv om jeg ser mye kortere ut i bena enn jeg egentlig er, og tærne mine er hovne av varmen).

De nye Vagabondsandalene var også med på turen. Jeg elsker de!

På Gardermoen ente jeg opp med å kjøpe meg feriestemning i bokformat. Jeg hadde tatt med meg både krim og En moderne familie i kofferten, men følte at jeg trengte noe som sto litt mer i stil til omgivelsene. Så mens jeg i fjor leste om Ingrid fra Barrøy, leste jeg i år om Daphne som endelig får komme tilbake til sitt barndoms paradis, den greske øya Erikousa. En veldig fin bok.

Og lunsjen ble også inntatt nede ved havet. Akkompagnert av et glass hvitvin.

Alt på Božica er så fint! Til og med trappene.

En ettermiddag gikk vi tur inn til fiskelandsbyen Sudurad.

Og unnet oss noe godt i glasset. Jeg kan aldri få for mange pina coladaer, dog er de som regel virgin. Jeg syns de smaker bedre uten alkohol.

Etter drinkene bestemte vi oss for å spise på en lokal og veldig avslappet restaurant som heter Konoba Orica. Vi spiste her i fjor også og var veldig fornøyd med både maten og servicen. Og i år var alt om mulig enda bedre. Til og med kokken kom bort til oss og spurte om vi var fornøyd. Altså kroaterne er så fine folk!

Jeg liker så godt stilen de kjører med sitteputer som er sydd av gamle og fargerike filleryer.

Adressen, i tilfelle du fikk lyst å spise der 😉

Kveldene hadde så magisk lys. Spesielt rett før det ble mørkt.

En av dagene fikk vi oppleve ordentlig sydenregn. Det var helt merkelig å ligge i solsenga og plutselig oppdage svære svarte skyer komme mot oss. Og ikke minst se hvordan hver eneste ansatt på hotellet sprang rundt for å ta ned parasoller, puter og madrasser. Dekke av bordene som stod utendørs, og veive inn de enorme markisene. Det var en helt merkelig stemning, men absolutt nødvendig. For bare et kvarter senere pøset regnet ned, vinden ble sterk, og det braket og buldret.

Vi hadde søkt tilflukt inne i en gazebo, så vi hadde front row seat til hele showet. Det var ordentlig spennende.

Og resten av oppholdet vårt var så behagelig rolig. Og ofte med en bok i hånda.

Helt greit å nyte en god bok her, eller hva? You gotta love the view!

Kroatiaferie på øya Lopud

Tenk at vi skulle få en oss ferietur til favorittferielandet vårt (foruten England da) i år også. Utsiktene for å komme seg til varmere strøk var heller dårlige på begynnelsen av sommeren, så når vi endelig bestilte billettene utbrøt både jeg og kjæresten et lite gledeshyl. Men siden vi var litt sent ute denne gangen, var Hotel Božica som vi er så glad i nesten fullbooket. Vi var derfor «tvunget» til å dele opp ferien med halvparten av tiden på naboaøya Lopud. Men det kan jeg love dere var en fin opplevelse, for Lopud er virkelig en vakker øy – med gamle stenhus, frodige trær og vakre blomster.

Men hotellet vi bodde på var en stor kontrast til resten av øya. Lafodia er nemlig et stort resort-hotell med hele 180 hotellrom, fordelt på åtte etasjer, med 4 restauranter, egen strand og eget spa. Egentlig litt for stort for oss, men overraskende rolig likevel. Det mest «bråkete» var nok frokosten, hvor det fort kunne bli en del kø. Men den private stranda var kjempefin og hele hotellområdet var så vakkert konstruert med mange grøntområder.

Inkludert i rommet hadde vi reserverte solsenger og full tilgang til spaet. Og det sistnevnte benyttet vi oss av hver eneste dag. I ettertid føles det som jeg lå i bløtt nesten gjennom hele ferien – enten på stranda, i et basseng, eller i et boblebad. Jeg har vel fortalt dere at jeg er en skikkelig badenymfe?

Det som er så spesielt med Lopud er at hele øya er bilfri. Så her fikk man ta apostlenes hester i bruk, men det var bare koselig. Og det var ikke så mange veier heller. Bare noen få små og «hovedveien» langs havet som ledet inn til landsbyen Lopud. Vi gikk mange kveldsturer her, forbi restauranter og lokale beboere som spiste kveldsmaten sin mens de så på solnedgangen. Noen tok seg kanskje et kveldsbad på stranda, mens andre satt inne i bittesmå stuer og så på tv mens dørene sto på vidt gap. Det var et yrende liv, men på en behagelig måte. Og jeg var både nysgjerrig og litt skamfull når jeg hadde lange blikk inn i de små husene. Denne måten å leve på er så annerledes og virkelig fascinerende.

Dette var den søteste av de fastboende på øya ♥ Så rolig og trøtt etter en varm dag. Men likevel interessert nok til å fotfølge oss noen meter når vi gikk forbi.

Katter derimot, så vi ikke så mye til. Men vi så sporene av dem i betongen. Gjennom alle dagene vi var der møtte vi kun på én pus, en fin rødstripet sånn som Bianco. Og helt ærlig var jeg glad for at vi ikke så flere katter, da det mest sannsynlig betyr at de ikke har noen «villkattproblematikk».

Å dokumentere at man dokumenterer solnedgangen er viktig!

Og solnedgangen var virkelig nydelig!

Fine dining by the sea. Men akkurat denne restauranten testet vi ikke, for vi ble alt for knyttet til den fine balkongen på rommet vårt og benyttet oss derfor mye av room service.

Husene var også lik som de på Šipan, men virket kanskje litt bedre vedlikeholdt. Jeg elsker den pitoreske stilen med franske balkonger og vindus-skodder.

Og siden Lopud også er en fiskelandsby, lå det litt garn rundt om kring. Noe som jeg syns er veldig sjarmerende.

I en av hagene hadde palmetrærne fått vokse seg ekstra høy, og bak disse palmene kunne vi skimte et gammelt ubrukt bygg som det sto Grand Hotel på. Nysgjerrige som vi er måtte vi selvfølgelig google dette, og fant ut at Grand Hotel ble bygget i 1930-årene og var med på å starte turismen til Lopud. Hotellet overlevde andre verdenskrig, men har aldri klart å komme seg på fote igjen etter krigen i Jugoslavia på 90-tallet. Men nå skal visstnok eieren av Lafodia (hotellet vi bodde på) restaurere bygget. Det er alltid artig med litt historie.

En av dagene tok vi Jadrolinijaen inn til Dubrovnik. I utgangspunktet hadde vi ikke så stort behov for å menge oss med de 10 000 (!) andre turistene som var innom der den dagen, og vi føler at vi har fått sett det meste som skal sees. Det er bare det at selve båtturen er så utrolig koselig. Også hadde vi veldig lyst å spise tapas på vinbaren vi fant året før. Så vi bestemte oss får å dra en liten tur. Dessverre oppdaget jeg fort at det gamle sjarmerende tregulvet på båten var malt over. Men det var vel for vedlikehold… Da fikk heller vi stå for sjarmen. En med hvite legger og lang rosa kjole. Den andre nøttebrun og litt mer hårete.

Mens jeg satt å speidet utover havet med vinden i håret, oppdaget jeg et stort skip. Et sånt gammeldags et som man bruker å finne inni sånne flasker. Ser du det? La oss zoome inn.

Et ordentlig flaskeskip, ikke sant?

Dubrovnik var som alltid fylt til randen, så vi fant raskt veien til den rolige og stille vinbaren. Der ventet air condition, 30-tallsmusikk og nydelige tapas.

Nydelig godt! Rett og slett!

Når vi kom tilbake til Lopud var vi så slitne og varme at vi måtte ta hjemoverturen i etapper. Første stopp – toalettet ved kaia. Andre stopp – en beach bar med skygge. Her satt vi under dette treet mens vi kjølte oss ned med pina colada og mojito. Er man på ferie så er man på ferie!

Resten av tiden vår på Lopud bestod som nevnt tidligere av mye soling og bading, men også små, koselige og romantiske kveldsturer. Og en gelato i ny og ny.

Del to av ferien kommer snart.

Borte bra men hjemme best

Sent i går kveld kom vi hjem fra en ukes ferie i Kroatia (det er derfor det har vært så stille her inne på bloggen). Og det har vært en herlig uke med sol og varme. Et viktig påfyll før høsten og den mørke vinterens inntog.

Men selv om det var utrolig godt å komme seg bort fra livets vante omgivelser, var det så uendelig mye bedre å komme hjem. Hjem til den fine og trygge leiligheta vår, den gamle og gode sofaen, utsikta, og den frodige hagen på verandaen. Men mest av alt, hjem til Bianco. For hjemme der ventet en liten pus som savnet oss veldig og møtte oss med massevis av snutekos og hår i ansiktet.

I mange år brukte Bianco å være snurt på oss når vi kom hjem fra reise. Han skulte på oss og viste tydelig at at vi hadde sviktet han siden vi hadde vært borte så lenge. Og det tok alltid noen timer før han hadde tilgitt oss. Men nå på sine eldre dager har Bianco gitt etter for savnet, og funnet ut det vi ikke har noen tid å miste. Nå er det umiddelbar gjensynsglede, og det er så godt!

Så atter en gang ble vi påminnet at borte er bra, men hjemme er aller aller best ♥ Derfor blir det nå hjemmehelg med avslapping, god mat, mange episoder av Friends, og Biancokos på oss. Akkurat det vi er best på i kattelivet. Riktig god helg kjære lesere!

Ny sommerkjole

Sist fredag var jeg en liten tur innom H&M for å hjelpe kjæresten med å finne seg noen nye klær. Og der, rett foran meg hang en av de fineste kjolene jeg har sett på lenge. Fra H&M sitt nyeste designsamarbeid med GP & J Baker (ikke at det er viktig, merker betyr ingenting for meg). Men stoffet var bare helt fantastisk nydelig, og det er jo akkurat det GP & J Baker er så flinke på! Og på stativet hang det bare én kjole igjen, og tenk at den var i min størrelse!

Kjolen er oversized i fasongen, men det er ikke noe et belte i midjen ikke kan fikse. Og selv om jeg egentlig syns den var litt for høy i halsen for min smak, fant jeg fort ut at jeg bare måtte ha den.

Og det skjønner man jo når man ser hvor fint stoffet er. Altså se det mønsteret, og de nydelige fargene! Også er det tynt og florlett, perfekt for sommerbruk. Og siden kjolen ikke var dyrere enn 299 kroner syntes jeg det var helt greit med et impulskjøp.

Når jeg kom hjem fant jeg fort ut hva jeg kan gjøre med den høye halsen. Jeg snur bare kjolen, for ryggen har nemlig noen nydelige knapper som egner seg helt fint til framsiden også. Og dersom jeg lar de to øverste knappene være åpen, kan jeg med hjelp av litt klessteip bare brette stoffet til siden, og vipps, så har jeg v-utringning. Smart, eller hva? Takk og pris for kreativitet!

Og med v-utringning og belte i midjen fikk kjolen nesten et 30-tallsaktig preg. Jeg gleder meg til å bruke denne med nude pumps.

Leskende godt

På late og varme sommerdager er det lite som slår et glass iskaldt hylleblomstsaft med isbiter og en skive sitron i. Og dere kan tro vi har unnet oss noen glass til nå.

Jeg ble så uendelig glad når jeg fant en nettside som selger produktene fra det engelske merket Belvoir i juni, og hamstret opp massevis av flasker. Mest med hylleblomst, men også litt med ingefær og rose.

Det var mamma som introduserte meg for dette merket for noen år tilbake når hun hadde vært innom en økologisk butikk. Og jeg må si at drikkene til Belvoir virkelig har falt i smak. Dog syns jeg at drikken med hylleblomst og rose blir litt for syrlig for meg. Den med bare hylleblomst var bra mye bedre.

Også syns jeg det er litt koselig at Belvoir er en liten familiebedrift fra England som satser på naturlige produkter uten for mye sukker. Og at bedriften betaler folkene i landsbyen de holder til i for å hjelpe til med å plukke hylleblomst. Sånne ting liker jeg.

Og det er litt luksus å drikke hylleblomstsaft i et cocktailglass mens man boltrer seg i en hel haug med puter. Men det er viktig å unne seg litt luksus av og til, ikke sant? Dessuten er det fint og ha et alkoholfritt alternativ. Jeg merker at jeg stadig oftere velger drikker uten alkohol. Hehe, det er vel alderen.

Så unn deg noe leskende godt i sommervarmen (som forhåpentlig snart kommer tilbake i nord).

Himmel & Havn

En av dagene vi var i Lofoten tok vi turen til Himmel & Havn på Ballstad, og det første som møtte oss på kaia var dette fine synet av stoler, bord og krakker i loppisstil. Akkurat slik jeg liker det. Dessverre var det ikke utevær akkurat denne dagen, men det gikk helt greit for det var minst like fint inne. Endelig kom vi oss hit, etter å ha hørt og lest mye godt om denne fine restauranten.

Inne ble vi møtt av et varmt lokale fylt av møbler og interiør som er funnet rundt omkring i Lofoten, og som garantert har tilhørt mange besteforeldre. Alt er gammelt og forskjellig, fra bordene til stolene, til bestikket og serviset. Ingenting matcher, men passer på en måte sammen likevel. Det var veldig stemningsfullt og fint.

Med våre fineste smil ba vi pent om å få et vindusbord (det funker alltid), og med en gang jeg satt med ned dro jeg kjensel på bordet. Jeg vet at jeg som barn har “tegnet” over blomstermønsteret med fingrene på akkurat et slikt bord, jeg klarer bare ikke å huske hvor.

 Det var veldig fint å starte restaurantbesøket med et barndomsminne.

Og det tok ikke lange tiden før jeg så at serviettene var sydd av gamle duker fra 50-, 60- og 70-tallet. Ja kanskje enda lenger tilbake… Så utrolig smart! Nesten så jeg kunne ha funnet på det selv.

Tror jeg også skal sy meg servietter av gamle duker. Forresten, hei i skeia!

Vi bestilte begge to fisk (kan man gjøre noe annet når man er i Lofoten?). Kjæresten valgte bacalao (som jeg ikke rakk å ta bilde av fordi han var så sulten), og jeg stekt kveite med potetkrem, smørsaus og syltet rødløk. Og nam, det var fantastisk godt! Nesten som hjemmelaget, men likevel med et restaurantpreg. Også ble jeg helt overbegeistret når jeg så hvilken tallerken jeg fikk servert maten min på. Nemlig Symfoni fra Figgjo som jeg samler på.

Og brødet vi fikk til var så godt. Ordentlig hjemmelaget smak. Også må man jo nevne at servitøren vår var så søt og servicevennlig.

I en hylle ved disken stod det kaffekopper og tefat i alle mulige fasonger og farger.

Se så sjarmerende fint.

Dessverre var vi så mett etter den nydelige middagen, at det ikke ble kaffe og kake på oss. Men jeg må si at kakebordet fristet. Vi får ta det neste gang.

På toalettdøra hang dette skiltet som jeg også husker fra barndommen. Kanskje det er flere der ute som kjenner det igjen?

Og inne på toalettet var det også koselig og gammeldags stil, med blomster og telys på vasken, og en eksklusiv og deilig duftende håndsåpe. Jeg har virkelig sansen for at stilen er så gjennomført at man ser en rød tråd gjennom alt av interiør. Selv på toalettet.

Og jeg lot meg fortsette å begeistre over de fine serviettene og bestikket nesten helt til vi forlot restauranten.

Her følte jeg meg virkelig “hjemme”. For meg ble det ikke bare en god matopplevelse, men også en trip down memory lane med mange herlige barndomsminner. Med andre ord et veldig hyggelig restaurantbesøk.

Hadet bra Himmel & Havn. Takk for et nydelig måltid, og en herlig stemning. Vi ses neste sommer, og vi gleder oss!

Juli

Juli altså! En så fantastisk fin måned med så mange gode stunder. Utmattelsen hang fortsatt litt igjen etter junis mange prøvelser, men det ga desto større grunn til å sette pris på de små tingene. Sånn som å være i «hagen» vår, med blomster på alle kanter. Og gjett om vi har tilbrakt mange timer der, både i sola på dagen og i de sene nattetimene. Man kan jo ikke sove bort sommernatta. Iallefall ikke når været har vært så fint. Og jeg har puslet og styrt med blomstene, og føler at «hagen» er ekstra fin i år.

Vi spiste mange gode frokoster ute i sola. Og så kom en av mine beste venninner på besøk fra Bodø, og da føltes alt så bra ♥

Så dro vi på besøk til pappa og den snille stemora i Lofoten. Der kjørte vi mange koselige turer, og det var så frodig over alt. Hundkjeks så langt øyet kunne se.

Og ingen Henningsværtur uten et besøk på Lysstøperiet. Vi spiste glutenfri kokospai og drakk chai latte og macchiato. Ååå jeg elsker denne kaféen.

Og vi fikk oppleve ordentlig sommervær i Lofoten. Noe som var helt fantastisk! En kveld gikk vi tur i kveldssola på Rørvikstranda. Det var til og med eksotisk for oss som kommer fra nord.

Jeg plukket som vanlig blomster og satt i søte små vaser. Hehe, den snille stemora sa at det var et tydelig tegn på at jeg var på besøk. Også tilbrakte jeg mange timer ved dette kjøkkenvinduet, for må man må jo nyte mens man kan. Se den fantastiske utsikta!!!

Og fin utsikt fant vi også når vi gikk tur i fjæra og kom over denne benken helt ned i vannkanten. Ordentlig romantisk, ikke sant?

Pappa hadde fått tak i deilige kongekrabbe som kjæresten lagde til oss. Ingen lager så god kongekrabbe som kjæresten. Snakk om luksus!

Så var jeg stadig på jakt etter nye typer ingefærøl. Både denne og Crabbie´s var veldig god.

Så fikk jeg levert garnet som skal brukes til frøkengårdkofta som den snille stemora skal strikke til meg. Tenk så snill hun er! Fargen heter mørk gammelrosa, og ser både rødlig, brunlig og rosa ut i forskjellig lys. Faktisk syns jeg det har vært veldig vanskelig å velge farge til et såpass tidskrevende og dyrt plagg. En kofte er jo et plagg man skal bruke mye, så det burde passe til mange av kjolene og skjørtene mine (jeg bruker jo ikke bukser til vanlig). Men jeg tror jeg valgte en grei farge. Alternativet er Sandnes sitt Tove garn i terrakotta. Jeg har enda litt tid å tenke på det før hun begynner å strikke.

Og selv om det var trist å reise fra pappa og den snille stemora, var det så uendelig godt å komme hjem til denne lille karen. Han hadde hatt sommerferie sammen med mommo og hadde fått så mye tunfisk at han var blitt rund og god. Hehe, er det ikke akkurat sånn det skal være med besteforeldre?

Og etter at vi kom hjem har været vært så bra at det føles som at vi til tider har bodd på verandaen. Vi har solet oss, pusslet med blomstene, spist mange måltider ute, ja til og med sovet der. Og Bianco har vært ute nesten hele døgnet. Sommer er bra deilig dere. Men nå krysser vi fingrene for at august også kan by på noen fine sommerdager. Hilsen nordlendinger som er blitt skjemt bort med godt vær.

Sommerferiehelg

Hei i tirsdagsnatta! Tenk, nå er vi faktisk akkurat gått inn i august. Tida går veldig fort nå, og jeg tør nesten ikke å tenke på at sommeren nærmer seg slutten(!) For oss i nord har den jo nettopp begynt… Men nå skal jeg ikke stresse for vi har fortsatt sommerferie, og nå skal dere få se hvor fint vi hadde det i helga som var. Sommerferiedagene har jo en tendens til å gli over i hverandre og det er ikke så lett å kjenne forskjell når helga kommer. Men ikke denne helga. Godværet kom som bestilt, og vi koste oss så mye som man bare kan.

Siden jeg hadde vært så flink å ta (nesten hele) helgevasken, unnet jeg meg et glass med Meinklang perlende rosé på verandaen på fredagskvelden. Jeg hadde lest så mye godt om akkurat denne vinen, og gledet meg til å prøve den. Den var kjempegod, men jeg måtte flire litt når jeg helte den opp i glasset og syntes den lignet på julebrus. Haha, JuleIda har visst ikke helt ferie.

Utover natta ble lyset, havet, himmelen, temperaturen, ja egentlig alt så magisk fint.

Og neste dag var det så varmt og fint at vi bare måtte finne nærmeste plante å legge oss under (eller sofaen hvis man er tobeint). Og man skal ikke lete lenge for å finne planter i denne frodige hagen. Nå begynner det å bli ordentlig fint hos oss. Dere skal få se, jeg lover!

Og rosévinen var byttet ut med min favorittdrikk – hylleblomstdrikk. Leskende og godt i sommervarmen.

På kvelden klarte jeg å lure med meg kjæresten ut på en romantisk gåtur langs kaia.

Og siden været var så fint gikk vi til butikken og kjøpte oss en is på deling. Er det flere der ute som deler på det meste? Vi deler som oftest både vannglass, brusglass, is, softis og mye mer. Er det vanlig å dele på sånt, eller kanskje vi er litt snåle der…?

På hjemturen plukket jeg meg en ordentlig sommerbukett fra en gavmild grøft.

Og kveldslyset var stadig like magisk.

Når vi kom hjem spiste vi nydelige reker til middagskvelds. Faktisk var dette vårt beste rekemåltid noensinne. Rekene var usedvanlig gode, focacciaen fersk og sprø, og aiolien helt perfekt. Ååå det var så godt!

Og det var flere som var klar for reker. Hehe, lille luringen som prøvde å plukke seg en på egen hånd. Bianco eeelsker reker, og har nok aldri spist så mange reker som han gjorde denne kvelden. Men som jeg sa, de var jo usedvanlig gode denne gangen.

Og på søndagen gjorde vi akkurat det vi liker best – sove lenge, spise en god frokost, sole oss i hagen (i hele 28 grader i skyggen), slappe av, og finne lune plasser som fungerer som telt ♥ Det var en herlig sommerferiehelg, rett og slett!

Julibuketten

Julibuketten ble i år som i fjor en koselig og sommerlig grøftekantbukett. For man må jo benytte seg av alle de gavmilde grøftene og blomsterengene mens man kan, er du ikke enig? Jeg valgte bare hvite og gule blomster, og det er noe med denne buketten som minner meg så enormt mye om barndommen. Jeg tror kanskje det er smørblomsten… for den var stadig å finne i lille Idas hånd.

I julibuketten er det prestekrager, hundekjeks, smørblomst, hvit ryllik og en kremfarget blomst som jeg egentlig tror er en prydbusk som har forvillet seg til en blomstereng. Det er den som har litt hårete og fluffy blomster, noen som vet hva den heter? Og se hvor sommerlig å fin buketten ble oppi emaljemugga mi.

Jeg er så glad i ryllik, spesielt den hvite. Og den gjør seg så godt sammen med prestekrager.

Og prikken over i’en for sommerfølelse er å sette buketten på en hvit gammeldags duk med blonder. Det blir ikke mer sommerlig enn det! Iallefall ikke etter at man har vært å plukket blomstene med sine egne hender og fått mimret litt om barndommen ♥ Har du plukket noen fine grøftekantbuketter i det siste?

I bloggverdenen V

Isabelle skriver om øylivet i Stockholms skjærgård, og viser deg de mest fantastiske bildene derifra. Se så flott! Tenk å sitte nesten helt nedi fjæra og spise reker i solnedgangen. Og for en stemning i bildet! De har vært heldige med sommerværet i Sverige i år, men jeg føler også som Isabelle sier – at det skremmer skiten av en når det blir varmt, og lenge. Og det til tross for at vi her nord har hatt  ganske så dårlig vær i sommer. Men sånn blir det når man bryr seg om miljøet og jorda vår. Jeg håper både Sverige og de sør i Norge får litt regn snart.

Mariell ble tobarnsmamma i midten av juni da hun fikk sin andre datter Edda. Alle blogginnleggene hun poster for tiden er så fine og ærlige. Men jeg har falt spesielt for dette om de første dagene hjemme med en ny liten en i familien. Og hvordan storesøster Saga passer på sin nye lille baby. Unger altså ♥ Og se de herlige små babyføttene.

Fine Lill-Karin som skriver bloggen ORD I LANDSKAP, fikk diagnosen brystkreft i begynnelsen av juni. Hun valgte tidlig å være veldig åpen om sykdommen, noe jeg syns er veldig positivt! Og hun skriver så bra om dette. Jeg kjenner Lill-Karin fra før, og har hatt både glede og sorg i hjertet, tårer i øynene, og smil om munnen mens jeg har lest ordene hennes. For i de ligger både styrke, trøst, kjærlighet og etterlengtet åpenhet. I sitt siste innlegg skriver hun om å tåle livet. Å møte frykten, det å ikke ha kontroll, men også litt om sommeren. Les det! Jeg lover at du vil ikke angre ♥

En annen person som også har vært åpen om brystkreftdiagnosen sin er Johanna Bradford. I forbindelse med navnedagen hennes – eller Johannadagen som de kaller det for i familien hennes ettersom hennes mormor også heter Johanna, har de som tradisjon å bake jordbærkake. Johanna skriver at tradisjoner betyr enda mer for henne etter at hun ble mamma, men kanskje mest etter hun ble syk. At det er viktig for henne å gi barna sine de samme gode minnene hun selv har fra barndommen. Derfor bakte hun og sønnen Gillis denne nydelige og sommerlige jordbærkaken på Johannadagen. Antagelig sommerens fineste kake, og pyntet akkurat slik jeg ville ha gjort. Tror jeg må bake denne snart.

UnderbaraClara har skrevet et helt blogginnlegg om hagen sin, og den kan jeg love deg er fin. Jeg skulle gjerne hatt den! Den er så koselig, gammeldags og gjennomført med terrakottapotter, sink og mormorsblomster som Clara kaller det for. Og jeg ser at vi ikke er så ulik i stilen, for på bildene skimter jeg både Dalia Dreamer, Cosmos Antiquity (eller en veldig lik), lyserosa pelargonia (Mårbacka eller Dronning Ingrid) og masse stemor. Er du hageinteressert er dette bloggen for deg.

Anne Linn som skriver bloggen Feilfin har skrevet et fantastisk bra blogginnlegg om nettopp det å blogge. Om hvor skummelt det kan være å blogge fordi det tidvis kan hagle mye kritikk og latterliggjøring over blogglandskapet, og at man ofte glemmer at de som blogger gir av seg selv. På nytt og på nytt. Og helt gratis. Deler på inspirasjon og tips, uten at andre trenger å betale for å lese det. Det er rett og slett sjenerøsitet. Jeg er så enig!