Surmelk og kavring

Surmelk og kavring – det hadde jeg helt glemt av. Jeg vet ikke hvor mange år som har gått siden sist jeg smakte det. Men det er jo så utrolig godt. Så utrolig enkelt å lage. Og perfekt som mellommåltid eller frokost. Det var helt tilfeldig at jeg kom på det igjen. Mamma hadde glemt en pakke med surmelk hos oss en gang hun passet Bianco. Hun skulle egentlig bake med surmelka, men rakk det ikke. Så ble den altså stående. Og kattelivfrøkna har veldig vondt for å kaste mat. Den snille stemora bruker å spørre om jeg er i slekt med bestemor hver gang det er snakk om å kaste matrester og jeg begynner å argumentere mot det. Hehe, bestemor har lært meg godt opp. Og når jeg tenker meg om, så er det bestemor som egentlig har introdusert meg til surmelk og kaving også.

Jeg ble iallefall stående å se på surmelkpakken i kjøleskapet, på datoen som snart gikk ut, og funderte på hva jeg kunne bruke den til. Så slo det meg. Jeg plukket ut et par rugbrødskiver fra fryseren og tørket de i ovnen på varmluft. Så enkelt og så godt! Man kan jo selvfølgelig «pimpe» det opp med litt bær, frukt eller honning, men jeg liker det best all naturell. Nå spiser jeg surmelk og kavring til frokost flere dager i uka. Og kjæresten – som støtt og stadig må kjøpe surmelk på butikken, lurer på hvor gammel jeg egentlig er.

Septemberbuketten

Se så fin septemberbuketten ble! Ordentlig høstlig, og litt mer «rosa» enn planlagt. Men jeg fant ikke de fargene jeg egentlig var ute etter, og man tager det man haver, ikke sant! Det jeg imidlertid ble veldig glad for at jeg fant var bergknapp, eller kärleksört som svenskene kaller det. De svenskene altså, de har så fine navn på blomstene sine. Bergknapp er en nydelig staude, som jeg en gang skal ha når jeg får meg en ordentlig hageflekk (og ikke bare verandahage). Den er veldig høstlig, og får meg til å tenke litt på lyng. I tillegg til bergknapp inneholder septemberbuketten rosa lisianthus, ferskenfargede grennelliker og vinrødrosa hodenellik. Og buketten står så fint i min lille Jasper Conran Tisbury-mugge. Favorittmuggen til blomster akkurat nå.

Earl Grey Blå Blomst

En av mine to absolutte favoritt-teer som jeg ikke klarer meg uten, er Solberg & Hansen sin Earl Grey Blå Blomst. Det var egentlig storebror som var hekta på den og alltid hadde den med seg overalt hvor han dro. Og når storebror lagde meg en kopp perfekt trukket Blå Blomst (som vi kaller den for), var det den beste koppen med te jeg noensinne hadde smakt. Alt andre lager, smaker bedre enn når man lager det selv. Har du lagt merke til det? Jeg ble iallefall etter hvert så glad i den, at den ble fast inventar i teskapet mitt. Og der skal den forhåpentlig alltid være!

Jeg hadde en liten tekrise i vår når jeg oppdaget at Taras (der jeg alltid har handlet Earl Grey Blå Blomst), sluttet med Solberg & Hansen sin variant. Men jeg kontaktet Solberg & Hansen på facebook, og fikk navnet på andre forhandlere som selger den. Og siden kjæresten har jobbreiser i Oslo støtt og stadig, kjøper vi den nå på Stockfleths på Oslo City. Det er litt mer styr enn å kjøpe den i Tromsø, men hva gjør man ikke for å få yndlingsteen sin! Bonus er at teposene til Stockfleths er veldig fine. Gråpapirposer er så enkelt og litt gammeldags.

Earl Grey Blå Blomst er en klassisk svart te med bergamott og kornblomst. Den har litt mer kraftig og aromatisk smak enn «vanlig» Earl Grey, og passer like godt alene, som til både kaker, frokost og kvelds. Jeg brygger den på 90 grader i ca 4 minutter. Da syns jeg den blir perfekt. En kopp hverdagslykke jeg rett og slett ikke klarer meg uten.

Visste dere forresten at navnet Earl Grey stammer fra oppfinneren av blandingen – The Earl of Grey. Lederen av The East Indian Company.

 

Queen size breakfast

Jeg er eksepsjonelt glad i frokost på senga. Det har jeg vært siden jeg var lita jente. Det var liksom noe magisk og annerledes over å kunne spise en plass man vanligvis ikke fikk lov. Og det er det som er så fint med å være voksen. Da bestemmer man helt selv. Og når jeg bestemmer, blir det frokost på senga så ofte jeg bare har lyst.

Og akkurat nå er frokost på senga ekstra fint. For vi har nemlig fått ny og større seng. Vi har avansert fra 120-seng til 150-seng. Så nå er det queen size breakfast som gjelder. Ganske luksus for en som er vant til å ligge trangt. Og jeg nyyyter det ♥

Ekstra fint er det kanskje også når sola skinner inn gjennom persiennene. Når havet skulper mot kaia. Når håret står til alle kanter, og både morgenkåpe og dyna føles så myk mot huden. Når frokosten er så fin å se på at man nesten ikke kan spise den. Og ikke minst – når man har plass nok til å legge seg på kryss og tvers i hele senga. Dette kan jeg bli vant til…

Bursdagsgave til meg selv

Jeg har kjøpt bursdagsgave til meg selv – et nydelig ovalt serveringsfat fra Stavangerflint. Serien heter Gullregn og er fra 50-tallet. Er det ikke fint? Jeg elsker det, og tar meg i å gå å se på det flere ganger i løpet av dagen. Jeg fant det på finn.no for 300 kroner, og det er utrolig velholdt til å være så gammelt. Ikke antydning til krakeleringer, og gullkanten er skarp og tydelig. Det er så vanskelig å kjøpe ting man bare har sett på bilder, så jeg var forberedt på at det kunne være både tynnere og flatere enn jeg ønsket. Men så var det altså helt perfekt. Noen ganger har man bare sånn flaks.

Endelig har vi et ordentlig serveringsfat. Kjæresten nevnte søndagsstek, men jeg ser for meg salater, kaker og noe så gammeldags som smurte rundstykker. Jeg kan uansett ikke huske at vi noensinne har hatt en søndagsstek…? Haha! I utgangspunktet ville jeg ha et helt ensfarget fat. Men jeg kom fram til at gulfargen var så dus, og dessuten mest sannsynlig blir bortgjemt under selve maten. Men uansett farge, og uansett mat som blir liggende oppå, så var det sannelig en god investering. Og det er alltid hyggelig å kjøpe bursdagsgave til seg selv. Men skal jeg være helt ærlig, tror jeg at jeg hadde kjøpt det likevel – bursdag eller ei.

På tide å friskmelde nelliken

En torsdag jeg og kjæresten var på storhandel, stakk jeg innom Mester Grønn for å kjøpe en bukett grennelliker. Når jeg betalte i kassa sa ekpeditøren at han var så glad for at nelliken er friskmeldt hos alle under 50 år. Men at han derimot ikke klarte å overbevise de over 50. Jeg vet akkurat hva han prater om. Jeg har vokst opp med en mamma som nesten ikke klarte å se på nelliker uten å tenke på begravelser. Jeg ble selvfølgelig påvirket, sånn som barn blir av foreldre. Og det var først for noen år siden jeg innså hvor fantastisk nelliken er. Jeg startet med pottenellik i hagen, og i fjor avanserte jeg til nellik i blomsterbuketter.

Så hva er det som er så fantastisk med nelliken da? Jo det skal jeg fortelle deg. Den er fin, romantisk og søt. Den kommer i utallige farger og nyanser. Både duse og skarpe. Man kan kjøpe hodenellik som er litt stor, og grennellik som er mindre men ganske frodig. Nellik er spiselig, slik at den egner seg godt som kakepynt. Både som hel blomst og man kan strø kronbladene utover. Den er lettstelt, lite krevende og takknemlig. Og ikke minst, det som gjør at jeg setter aller mest pris på nelliken – den er så holdbar. Hos meg står nelliken ofte mellom to til tre uker. I og med at den er ganske billig også, får man mye for pengene da.

Heldigvis for meg som er så glad i nellik, selger Mester Grønn grennellikbuketter til en fast lavpris på 50 kroner. Jeg liker veldig godt den orange/ferskenfargede typen. Men jeg kjøper vel så ofte hodenelliker i duse farger hos Sonja Blomster og Lille Blomst. Så nå syns jeg det er på tide å friskmelde nelliken. Også hos de over 50. Jeg har heldigvis klart å påvirke mamma. Sånn som barn påvirker foreldre ♥ Og nå står det titt og ofte en nellikbukett hjemme på mammas kjøkkenbord. Så neste gang du skal unne deg en bukett med ferske blomster, plukk med deg nelliker du også. Kanskje du blir overraskert over hvor fine de er.

Kunstnersjelen

Picassoportrett av meg selv fra videregående

Nå er de her igjen helt plutselig – ordene. Og da må jeg bare gripe fatt i dem, for om en liten stund er de kanskje borte. Så går jeg å leter og sliter for å finne de igjen. Prøver fortvilt å presse de frem. Angrer på at jeg ikke skrev de ned når jeg hadde muligheten. Men ordene lar seg ikke presse. De går sine egne veier. Sånn er det med kreativitet. Den kommer fort, og drar like fort om man ikke benytter seg av den. Kreativitet som er en slik fantastisk gave. Men som også kan være en byrde. Ja, hvor rart det enn høres ut… så er det sånn. I perioder flyter jeg over av kreativitet. Det er som at jeg fysisk føler at den klatrer oppover innsiden av kroppen, for så å renne ned på siden av ansiktet mitt. I perioder er ideene så mange og fantastiske. Så fantastiske at de holder meg våken på nettene, at jeg ikke klarer å nå hvilepuls før jeg har fått gjennomført ihvertfall én av dem. Som om jeg må stå opp midt på natta og hente fram symaskinen eller for å bake… Eller skrive. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har laget en melodi som er så fin at det helt hundre prosent sikkert er noe av det beste jeg har laget noensinne – så glipper den. Ut av hukommelsen. Borte for alltid. Fortvilelsen er så stor da. Er det lov å kjenne seg litt sliten og klage litt da? Er det egentlig lov å klage over en slik gave som ikke alle er forunt? Og jeg som syns at denne siden er min aller beste side. Den siden som gjør både meg selv og andre rundt meg så glad. Vel det er den der kunstnersjelen. Den har jo to sider den også.

Bursdagskake

På mandag har jeg bursdag, og da ønsker jeg meg kake. Dette er bursdagskaken min fra i fjor, som jeg lagde selv. Stekt sjokolademoussébunn med jordbær og bringebærfromasj med rosa marsipanlokk. Pyntet med ferske bringebær, rosa stemorsblomst og rødkløver. Oppskriften er min egen og kaka er bakt uten sukker (utenom marsipanen). Er den ikke fin?

Et lite stykke kunstverk om jeg får si det selv. Det er vel lov å skryte litt når man er fornøyd…? Selv om kaka ikke var helt bein. Men i år tror jeg at jeg ønsker meg bakefri på bursdagen min. Kanskje noen andre baker…. Det er iallefall lov å ønske seg har jeg hørt ♥

Verandapus

Dette er verandapus anno 2014. Men det er ikke mye som er annerledes i dag, bortsett fra litt mindre tenner, litt mer grå hår, og samme type veranda bare en etasje opp og litt lenger ned mot havet. Ja, så har vi litt mer blomster nå enn før. Men verandapusen, han koser seg like mye som i 2014, og kanskje enda litt mer. Nå har han jo varmelampe, bedre utsikt og en jungel og boltre seg i. Og gjennom sommeren har han vært myyye ute.

Litt engstelig, og da er det kanskje best å spionere på naboene fra under verandadøra.

«Det var jo ikke skummelt… Jeg tror jeg er modig og går til verandagelenderet.»

Herlige pusen vår som lukter på utelukta som en liten kanin.

De fineste labbene i hele verden ♥

«Men skal ikke du komme ut da? Høstsola er jo så varm og deilig.»

«Jeg får gå på oppdagelsesferd mens jeg venter på deg.»

«ÅÅåå som jeg koser meg. Alle innekatter fortjener en veranda.»

School supplies

Det er bare noe med høsten og skoleutstyr… De hører liksom sammen. Jeg minnes hver skolehøst med spenning og forventninger liggende i luften. Kjøp av nye skoleklær, nytt pennal, skrivebøker og bokbind. Det var en helt egen stemning over det. Nå er det mange år siden jeg sist gikk på skole, men likevel kommer denne følelsen fram hver eneste høst. Jeg får så lyst å kjøpe skolematerialer.

Og passende nok kom Søstrene Grene ut med en helt nydelig kolleksjon med skoleutstyr nå i august. Med fantastiske mønster og fine farger. Jeg innrømmer det: jeg gikk litt bananas. Men jeg trenger ALLTID notatbøker, hadde virkelig bruk for en trekantlinjal, trengte mapper til papirer og regninger som flyter rundt i skuffer, og den mintgrønne fyllepennen var rett og slett bare for lekker for å ikke ta med hjem. Hehe, den som vil finner alltid en unnskyldning.

Nå har Bianco fått sin helt egen mappe, hvor all viktig informasjon ligger. Og han måtte selvfølgelig få den søteste mappen. Søstrene Grene er en farlig butikk altså. De har så mye fint. Så pass dere for den. Den burde helst besøkes når man er helt blakk, har dårlig tid slik at man nesten må springe gjennom den, eller når butikken er halvtom og venter nye varer.

Jeg sier som Tom Hanks i You’ve got mail… (men bytter ut New York med Tromsø)

«Don’t you love New York in the fall? It makes me want to buy school supplies.»