Sommerkroppen 2020

Vi vet ikke enda hvordan det ser ut for sommeren 2020. Der får vi bare håpe på det beste, og for oss er det at vi kommer oss til Lofoten til pappa og den snille stemora. Ellers må man jo bare krysse fingrene for godt vær slik at vi kan nyte den fine «hagen vår». Men sommerkroppen 2020 ser det dessverre dårlig ut for. Eller den er egentlig allerede avlyst. Mye hjemmesitting, god mat, og dårlig vær som har gjort at det ikke akkurat har fristet å gå ut har satt sine spor. Men som Mira sier, det er ikke det at vi er tjukk, vi er bare litt fluffy 😉

Peonsesongen er i gang

Aldri før har peonsesongen staret så tidlig for meg. For som regel bruker de første peonene å komme i hus i begynnelsen av mai. Men nå står de altså her på sidebordet ved sofaen, og beriker livet mitt enormt masse. En hel bukett med Coral Charm som sikkert allerede i morgen begynner sin ferd mot ferskenfargen som jeg er så glad i. Jeg visste at 2020 måtte kunne by på noe godt også (ja, sånn i tillegg til at vi fikk Mira).

Vårlyset

Plutselig var det bare der. Vårlyset. Det varme lyset som gir en forsmak på sommerfølelsen, og håp for bedre tider etter en stormfull og grå vinter. Og det flommet inn gjennom stuevinduet nå i kveld og fylte hele leiligheta vår med varme. Jeg måtte bare stoppe opp, slippe alt jeg hadde i hendene og nyte det. Man skal ikke kimse av nabobygg med store vinduer og hvite vegger. For vi har egentlig ikke sol inn i leiligheta etter klokken fire.

Litt av påsken

Selv om det ble en annerledes påske i år, ble det faktisk en veldig fin påske. Jeg kjente selvfølgelig på en del savn, men likevel hadde vi mange koselige stunder. Kjæresten ble tvunget til å finne en ro han ikke har kjent på på aldri så mange år. Ja, jeg kan nesten ikke huske å ha sett han avslappet før. Nå sto ikke tilbud om slalåmbakken, hytta, eller sammenkomster i kø sånn som de bruker å gjøre, og da fant han faktisk roen. Det er et lite tankekors om tempoet vi lever i. Ja, selv i feriene. Vi hadde pyntet ganske enkelt med gåsunger, påskeblomster og noen gamle påskeegg. Se det lille påskeegget jeg hadde når jeg var lita. Det begynner å bli gammelt det. Hehe.

På kjøkkenet hang årets fineste påskepynt. Laget av to søte små venninner. Jeg ble ordentlig varm i hjertet hver gang jeg gikk forbi disse kyllingene.

Helt i begynnelsen av påskeuken kom det et blomsterbud på døra med en veldig intern og koselig hilsen ♥

Og sånn her så påskeliljene ut neste dag når de hadde åpnet seg. Det er virkelig en vakker blomst! Er dere ikke enig?

Det ble mange bugnende frokoster, med alt man kan ønske seg av godt å spise.

Og det var overvekt av gule ting. Men er det ikke sånn det bruker å bli i påsken?

Lemon Curden var bare SÅ god!

Og mens vi spiste hadde vi tradisjonen tro et gledelig gjensyn med denne her karen. Haha, Poppe er bare artig. Ingen påske uten Fjols til Fjells.

Og det var flere kjente fjes på tven i påsken. Jeg kan nesten ikke huske å ha sett så mye på Poirot før på en og samme gang. Tror vi så minst to episoder hver dag.

En dag hadde vi kakao til frokosten. Og når kakaoen serveres i den gule mugga, ja det er det virkelig påskestemning!

Mira var så søt og artig. Og litt rampete når hun spiste på blomsterbukettene og vekket oss grytidlig hver morgen. Mira Rampepus.

Så trodde jeg at jeg kom til å lese masse bøker i påsken. Men denne gangen måtte det vike for kryssord som jeg rett og slett fikk dilla på. Jeg skal ærlig innrømme at det ble en del kryssordhjelp, men jeg har allerede blitt mye flinkere.

Og ingen påske uten brettspill. Vi storkoste oss med Scrabble og kjæresten fikk så passende bokstaver for denne tida og sånn som vi lever nå. Vi, du og jei (jeg).

De fine Petter kanin-påskeeggene våre ble også hentet fram, og med hjelp av gode venner og storebror fikk påskeharen fylt de i år også. Det var litt vemodig å se påskeegget til Bianco, men samtidig fint å vite at det skal brukes videre av en rampete «lillesøster».

Så påsken 2020, den påsken vi alle kommer til å huske som annerledes. Jeg mest fordi Bianco ikke var her lenger. Andre kanskje fordi de måtte avlyse planene sine. Ble den påsken da Mira fikk sitt aller første påskeegg. Og hun elsket det. Både selve egget og innholdet – som var nøyaktig det samme som storebror Bianco brukte å få. Tenk at de har de samme favorittene! Det er så rart for de er så ulike og like på samme tid. Og vi er så heldige som har de begge. Mira her hjemme, og Bianco i hjertet ♥

Hadde dere en fin påske?

Verdens beste eggesalat

Her kommer oppskrifta på verdens beste eggesalat (i alle fall ifølge storebror). Som jeg nevnte for dere tidligere blir det ikke påske eller jul for han uten denne. Haha, jeg husker en påske jeg satt og så på han ved frokostbordet og spurte om han ikke skulle smake på noe av det andre gode pålegget vi hadde. «Muligens etter hvert», svarte han. Men jeg skal være enig med storebror om at eggesalat er nydelig godt, og vi i kattelivet er veldig glad i akkurat denne oppskrifta. Enkel er den også. Du trenger:

– 4 egg
– 25 – 30 gram purreløk
– 1/2 – 1 rødt og søtt eple
– 1 ss creme fraiche eller lettrømme
– ca 150 g ekte majones

Og sånn her gjør du: Kok kjøleskapskalde egg i 9 minutter og kjøl de deretter ned i kaldt vann. Jeg bruker å ta av ett egg etter 8 minutter for å få en ekstra fin farge på eggesalaten. Men dette er ikke nødvendig. Bland så sammen creme fraiche og majones. Og skjær eggene og ønsket mengde eple og purreløk i små biter. Da blir salaten mer delikat enn om bitene er store. Og her regulerer man smaken litt selv. Har man mere epler oppi, blir eggesalaten søtere. Har man mere purreløk blir den sterkere. Så blander man bare sammen, og vipps så har man noe av påskens beste pålegg til brødskiva.

Eggesalat er nydelig til både røykalaks og lammerull. Jeg bruker vanligvis å ha alfalfa-spirer oppå den, men klarte ikke å oppdrive det denne gangen. Så da tok jeg like gjerne litt selvsådd karse.

Og ekstra godt var det når jeg kunne spise eggesalaten oppå helt ferskt speltbrød fra Unseld Bakeri fra Kabelvåg. Mmmm!

Påsken i år

Det er så mye som er annerledes denne påsken. Og det er selvfølgelig rart at hele verden er i en slags lock down. Men for oss, når vi oppholder oss innenfor husets fire vegger, er den største forskjellen at Bianco ikke er her. Det er den første påsken uten han. Og da skal jeg innrømme at det er ekstra leit at mamma og storebror ikke kan være hos oss. Det ville ha hjulpet litt på om det meste av det andre var som «normalt». For jeg merker godt at det påvirker savnet til Bianco enda mer når det er så mye som er annerledes. Men selv om savnet til de jeg er glad i er stort (det vet jeg at mange andre også har nå), skal jeg være flink å hente fram positivitet-Ida og fokusere på det vi faktisk har. Som solgule frokoster.

Med massevis av hjemmelaget pålegg. Både eggesalat, fikenmarmelade og Lemon Curd. Jeg rakk til og med å lage chutney til tapasen vi skal spise en av disse påskedagene. Også havnet det litt av alt i postkassen til både mamma og storebror. For storebror blir det nemlig ingen påske uten eggesalat. Jeg har det på samme måte med Lemon Curd. Og som dere ser har vi Bridal Crown narsisser stående i terrakottapotter.

Snø har vi også plenty av. Nå har vi riktignok ikke så mye som på dette bildet som jeg tok for tre dager siden, men det er likevel nok.

Og Mira syns det er helt greit at det ikke er for mye snø. For som dere kan se på dette bildet ble det bare med det ene steget (ser dere postesporet), før hun trakk seg tilbake og heller så på utsikta fra dørkarmen. Best å ikke bli for kald på potene. Hilsen Mira innepus.

Og jeg er så enig med henne. Jeg tenker at dette er en perfekt påske å sette ekstra stor pris på behagelige ting som myke og varme tøfler.

Og rolig og behagelig innekos, her demonstrert av Mira ♥

På kjøkkenbenken har vi påskestemning med karse, en skål med egg og to år gamle gåsunger. Kjekt å ha gåsunger liggende i en eske når man helst ikke skal gå i butikker.

Og siden jeg ikke har hatt så lett for å komme meg ut har storebror ordnet med te, San Pellegrino Limonata og marispanegg. Og en av mine beste venninner kom på døra med syltetøyet jeg ønsket meg. Ja ikke bare det, men en hel stor pose med favorittknekkebrødet, spekemat, gode drikker, søte fristelser og de fineste påskekyllingene laget av døtrene hennnes. Tenk så heldige vi er som har så gode mennesker i livene våre ♥

Denne påskelilja fikk jeg også av min gode venninne.

Så vi har så mye å kose oss med. Så mye å være takknemlig for, tross situasjonen og at Bianco ikke er her. Dessuten sier Mira at så lenge vi har hverandre og kan leke med musa, så trenger vi ikke mer.

Men nå er vi i gang dere. Det blir både puslespill, Fjols til Fjells og krim både i form av bok og tv. Så selv etter denne rare påsken tror jeg vi vil se sporene etter fine ting.

Riktig god påske kjære dere! Håper dere alle har det bra og er friske ♥

Vårens ønskeliste

Det er snart vår, og selv om vi har mer snø nå enn på Nordpolen både ser og kjenner jeg vårtegnene. Måsene er begynt å hyle. Lyset har tatt over for mørket. Og det lukter til og med litt vårlig. Ja, selv med all snøen. Egentlig ønsker jeg meg bare muligheten til å være sammen med og klemme på alle de jeg er glad i. Men siden det ikke går for øyeblikket har jeg dykket ned i litt materialistisk inspirasjon. Jeg vet godt at ting ikke betyr noe i den store sammenhengen, og spesielt nå. Men samtidig er det helt utrolig hvor glad man kan bli av økologiske sitroner, et engelsk interiørmagasin og plommesyltetøy på knekkebrødet. Og iallefall når syltetøyet heter det samme som kattepusen ♥ Her kommer vårens ønskeliste med håp om bar bakke,  gule ting, og gode dufter i både vaser og håret.

Garbo & Friends Mimosa putevar, så vårlig som det kan bli med trykk av mimosa
St. Dalfour Mirabelle Plum syltetøy, nydelig godt på ost
Vanligen vase fra IKEA, med riller og i den perfekte grønnfargen. Den ville nok tatt bukettene mine til et nytt nivå, men typisk min flaks at den ikke selges på nett.
Den absolutt beste balsamen i hele verden, og naturlig for både kropp og miljø
Munkete fra Palais des Thes, smaken av blomster i en kopp
Nydelig italiensk aniskjeks fra Oliviers
Flere stripete skjørt som passer bra til både støvler, ballerina og sandaler
Massevis av økologiske sitroner. Jeg har lyst på Lemon Curd, sitron og valmuekake, sitronfromasj, Earl Grey Martini, ja alt med sitron
Gysinge tapet til gangen vår. Helt perfekt gammeldags stil med små blomster
Et abonnement på House & Garden
San Pellegrino Limonata
Nye grønne støvler, mine gamle som jeg har hatt siden jeg var 12 begynner å bli litt slitne

Så der har dere lista. Noe som kan holde motet mitt oppe i all denne isoleringen. Jeg ser for meg bar bakke, og at jeg vandrer rundt i grønne støvler og stripete skjørt. Og samtidig kvittrer fuglene og alt gror rundt meg. Det kan jeg faktisk gjøre selv om jeg kanskje må gjøre det alene. Men håpet er jo selvfølgelig at det ikke skal bli sånn. Hva ønsker du deg denne våren?

Tanker på en torsdag

* Å dykke ned i gamle bilder og minner kan noen ganger være som et plaster på et sår.

* Ranunkler er blomster som nesten smiler mot deg. Og iallefall når de er orange.

* Er det i det hele tatt lov å sørge over tapet av en av sine kjæreste i livet når verden er snudd opp ned og så mange lider?

* Jeg savner Bianco.

* Av og til når jeg gjør ting jeg har gjort i en årrekke, vaner, eller ting på automatikk. Som å gå bort til kjøleskapet for å hente meg en yoghurt, eller når jeg hører musikk som kjæresten har spilt hundre ganger før. Da føles det plutselig som alt er normalt. Alt er som før. Norge er som før. Verden er som før. I 30 små sekunder føles det faktisk sånn, og det er godt. Som om hjernen tar et ekstra langt åndedrag.

* Om noe, så har jeg iallefall «vært på» flere konserter i løpet av den siste uka enn jeg var på til sammen i hele fjor. Og det har vært så fint.

* Ingebjørg Brattland har så rett – hytta og fjellet består, og påska kjem att neste år. Jeg skjønner at mange er glade i hytta si, men personlig savner jeg de jeg er glad i mye mer enn noe annet.

* I ekte dugnadsånd må vi holde avstand og det betyr at mamma og storebror ikke kan komme hit å feire påske sånn som vi vanligvis bruker. Tro om Mira kan være spiller nummer tre i Cluedo?

* Jeg savner Bianco.

* Jeg har de beste vennene i hele verden og det håper jeg dere også har.

* Jeg hadde jo tenkt på det lenge, men dette er kanskje ikke tida for å regulere skjermbruken…

* Jeg kan nesten ikke forstå at jeg ikke rakk en siste svømmetur på Alfheim Svømmehall. De skulle egentlig stenge til sommeren, men så kom corona. Og vi som har prøvd å komme oss dit et helt år nå. Jeg har ikke tall på hvor mange meter jeg har svømt der. I sol, i regn, i mørket, i adventstida. Med kjæresten, med min gode Disneyvenninne, med søskenbarnet mitt. Så mange timer og minner som har satt sine spor. Selv om Alfheim er gammel og slitt føles det leit at det ikke skal være svømmehall der lenger. Det er jo et ikonisk bygg.

* Takk og pris for Mira som aktiviserer meg hver eneste dag. Noe av det vi kanskje gjør aller mest nå om dagene i kattelivet er å kaste ball. Eller mus som det er i dette tilfellet.

* Jeg savner Bianco.

* Åååå som jeg lengter etter å klemme alle de jeg er glad i.

* Jeg tror at de som sitter å venter på at alt skal bli som før kommer til å bli skuffet. Dette kommer til å sette arr både sjelelig og økonomisk, på godt og på vondt. Men jeg håper at vi lærer noe av dette og velger en bedre vei videre for oss alle.

* Jeg har visst blitt både kokk og hushjelp i det siste. I tillegg er det jeg som er ansvarlig for å planlegge innkjøp og organisering av det. Jeg føler meg som kattelivets egen Mrs Hughes (fra Downton Abbey). Fram med uniformen.

* Det er april, men vi har mer snø nå enn vi hadde i både desember, januar og februar. Tro om dette blir å gi oss en senere vår?

* Jeg savner Bianco.

* Det var utrolig deilig å henge opp de beige linsommergardinene i stua. Lyset flommet nesten inn.

* Jeg har nok aldri handlet så mye på en og samme gang som jeg har gjort i det siste. Og det til tross for at jeg nesten ikke har gått ut ytterdøra engang. Jeg har lagt igjen bestillinger på Taras, Sonja Blomster, Mathallen, Olivenlunden, Fredag, Palais des Thes, Norway Designs, Reko-ringen, Coverbrands og Europris. Ikke alle er like lokale, men jeg støtter i det minste opp om bedrifter i Norge.

* Jeg er så heldig som har kjæresten og Mira ♥

* Jeg oppdaget akkurat at Spar har fått nettbutikk og er helt i hundre over det. Nå ble dette nye livet straks litt enklere.

* Nå er det over fem måneder siden vi mistet Bianco. Jeg savner han så uendelig mye.

Marsbuketten

Rett før Norge gikk en ny tid imøte ordnet jeg marsbuketten. Og jeg tenker at jeg var heldig som rakk det, for vi vet jo ikke hvordan det blir fremover. Ikke for det, man kan fortsatt få tak i blomster. Men det er begrensninger i utvalget fordi hele verden er rammet. Og i tillegg vet jeg nå at jeg gjør best i unngå butikkene på grunn av smittefaren. Så da blir det Marit og de andre flinke jentene på Sonja Blomster som må stå for arrangementet en stund.

Jeg kan selvfølgelig ønske meg farger og typer, men det er ikke helt det samme som å være fysisk i butikken og få muligheten til å se hva som passer sammen. Og på grunn av den spesielle tida vet jeg at blomsterbutikkene tar inn mest av de holdbare blomstene som roser og nelliker. Derfor blir det nok ikke de mest storslagne og spesielle bukettene framover. Men jeg vet at det har vært en luksus å få lov å ha det sånn, og er egentlig bare glad for at jeg har ferske blomster i det hele og det store. Og nellik er jo en favoritt i kattelivet. Når det er sagt så gjorde jo dette at marsbuketten ble ekstra spesiell.

Og i marsbuketten var det gule franske tulipaner, havrestrå, hvit lisianthus, hvit alstromeria, ferskenfarget hodenellik, eucalyptus, hvit anemone og ranunkler i orange nyanser.

Og jeg var så glad for at jeg endelig fant ranunkler, som ble årets første. Jeg har ventet og ventet for de er en av favorittene mine. Og spesielt Clooney-ranunklene. Men tilgangen har vært veldig lav i år sammenlignet med i fjor hvor jeg hadde ranunkler i både januarbuketten, februarbuketten og marsbuketten.

Og denne har jeg også ventet veldig på i år. Seee så vakker den er! Anemoner ligger også høyt på favorittlista. Dog er de ikke så holdbare som jeg skulle ønske.

De franske tulipanene er også så vakre. De er store, krispe og kraftige. Disse sto nesten rett opp til å begynne med, men det tar sjelden lang tid før de henger i en fin bue over kanten på blomstervasen. Jeg syns faktisk de er aller finest når de henger. Det er da de har det karakteristiske «franske tulipan-utseende».

Jeg syns marsbuketten ble ordentlig fin, og egentlig ganske «påskeaktig» med sine gule og orange nyanser. Jeg skulle gjerne hatt den stående på sidebordet nå som påsken er i anmarsj. Men at en bukett skal vare lenge er nok litt vel mye å forlange 😉

Reko-ringen

På fredag var det Reko-ringutlevering i Tromsø, og det måtte vi selvfølgelig benytte oss av. Ingenting er som å handle direkte hos bonden og bakern. For de av dere som enda ikke har fått med dere dette fantastiske tilbudet, så er Reko-ringen en enkel distribusjonsmodell for matvarer, og fungerer som en kontaktplattform mellom produsenter/mathåndverkere og forbrukere i nærområdet. Altså muligheten for å handle lokal mat uten noen mellomledd. REKO står for REttferdig KOnsum, så her kan man handle med god samvittighet. Hvem som leverer hva og når i Tromsø finner dere her.

Vi handlet en god del denne gangen, og spesielt fra Bakeri Unseld fra Kabelvåg. Det ble hele 2 Italienske landbrød, et valnøttbrød, et speltbrød, og både kanelboller og mandelhorn av speltmel. Ja, vi måtte ta litt i når vi først hadde muligheten til å få en smak av Lofoten hjem i stua. Og spesielt når vi ikke kom oss dit på vinterferie.

Flere av kanelbollene og det ene speltbrødet havnet i postkassene til mamma og storebror. Som jeg sa til storebror – det er viktig å spre litt glede (eventuelt kanelboller) i denne rare tida. De ble iallefall kjempeglade, og da ble jeg også glad.

Det var i sommer jeg virkelig fikk øynene opp for Bakeri Unseld når de hadde en liten utsalgsbu i Henningsvær. Pappa hadde pratet så lenge om det tyske bakeriet i Kabelvåg som hadde så gode brød og som ofte benyttet seg av speltmel. Så dra dro jeg innom å kjøpte et Italiensk landbrød rett før vi kjørte hjem til Tromsø. Deler av det brødet sparte jeg på i fryseren i laaaang tid fordi det var så godt. Og tror dere ikke kjæresten knabba den siste skiva som jeg hadde prøvd å gjemme bort under andre frosne varer. Haha! Men nå trenger vi ikke å knives om brødskivene, for nå er fryseren full.

Et brett med egg fra Widding gård ble det også. Nå har vi iallefall nok egg til påsken.

Valnøttbrødet var utrolig godt med greddost og reddik. Og selvfølgelig akkompagnert av en kopp med Blue of London som er gjengangeren i tekoppen nå for tiden.

Og etterpå ble det fika med mandelhorn. Mmmm det var godt! I tillegg føltes det godt å handle så lokalt og «ærlig». På neste Reko-ringutlevering tror jeg det blir reker og røykalaks.