Sommerens loppisfunn

Denne sommeren gjorde jeg veldig mange fine loppisfunn. Og vi får starte på begynnelsen, tidlig i juni, da det faktisk sluddet når jeg og min gode loppisvenninne kjørte utover til Krabbelv bygdehus. Ikke mye sommerfølelse der kan jeg fortelle. Men vi brydde oss ikke om det, for vi skulle på loppemarked. Og loppemarkedene på Krabbelv er alltid de beste. Med mange skatter og hjemmelaget lapskaus og kaker.

Der fant jeg en gammel Jyden-ramme og en fin heklet blondeduk som jeg betalte 60 kroner for til sammen. Jeg har helt spesielle planer for begge to (som dere skal få høre om senere).

Og to hvite bommulsduker med broderier. Den ene helt hvit og stor nok til å dekke hele kjøkkenbordet, og den andre litt mindre og med nydelige blomster i grønt og rosa. Her ser dere den minste. Fin ikke sant? Og mens jeg og min gode loppisvenninne sto å drømte oss bort i hvor gamle disse dukene var, ble vi brått revet tilbake til virkeligheten da de søte damene som arrangerer Krabbelv-loppisen sa at de like gjerne kan være fra syden og laget for bare noen år siden. Jaja, jeg får vel late som om de er fra riktig gamle dager da.

Noe som garantert ikke er gammelt er dette putetrekket. Men det spilte ingen rolle for det passet perfekt til å ha i utesofaen, så det fikk også bli med hjem. Og det var Bianco overlykkelig over, for knappene viste seg å være laget av oliventre (jeg har vel fortalt at Bianco er helt gaaal etter oliventre?). Nå ligger han hele tiden på puta med det søte lille hodet sitt, og slikker og koser med knappene. Det er litt av et syn kan dere tro.

Et annet putetrekk som også fant veien ned i posen min var dette bittelille gammelrosa brodert med noe som ligner på Hardangersøm. Putetrekket måler bare 22 * 22 cm, så det er ganske lite. Men det passet perfekt i en av stolene i “hagen”.

Så ble hele tre bøker med meg hjem. To av svenske forfattere (ja jeg innrømmer at jeg har en ting for svensker), og en av Roy Jacobsen. Den sistnevnte var det loppisvenninna mi som fant til meg, for hun vet jo hvor glad jeg er i bøkene hans.

Men den fineste tingen jeg fant på dette loppemarkedet, var nok denne gamle skinnveska som jeg tror er fra 50- eller 60-tallet og som kostet 150 kroner. Jeg er ikke så flink å datere gamle ting, men ble fortalt at den kom rett fra en gammel dames hus, hvor den hadde ligget i maaange år. Så gammel er den iallefall.

Den trenger litt vask og litt svart skokrem på den ene siden, men ellers er den i ganske god stand. Også har den “den typiske” parfymelukta som bruker å være i riktig gamle vesker. Jeg syns det er sjarmerende, og gleder meg veeeldig til å bruke den til en “finere” setting.

En dag senere i juni, mens jeg ventet på bussen hjem fra byen, stakk jeg en snartur innom Gjenbruk nede på kaia. Og glad var jeg for det, for der inne lå nemlig dette nydelige serveringsfatet fra Figgjo å ventet på meg. Riktignok med et lite nagg (oppe til høyre), men ellers prikkfritt og for bare 50 små kroner. Modellen heter visstnok Eidsvoll, er fra 50-tallet og kommer i mye forskjellig dekor. Men helt hvitt har jeg forstått er litt sjelden. Tilsvarende fat koster fort 150-400 kroner på finn.no, så jeg var veldig fornøyd med det kjøpet. Og gjett om vi har brukt det mye i løpet av sommeren, spesielt til grillmat.

Så arrangerte Dyrebeskyttelsen i Tromsø loppemarked, og fristet med å legge ut bilder av alle skattene man kunne finne. Dessverre hadde ikke jeg muligheten til å dra dit, men spurte pent om de kunne legge av dette serviset for meg. De av dere som har lest bloggen min en stund kjenner det kanskje igjen? Det er det samme serviset som bestemor har, og som jeg fant i en bruktbutikk i Rotsund i 2016. Men jeg hadde bare 5 kopper, 4 tefat og 6 fat fra før, så jeg trengte å supplere med litt ekstra. Og jeg må bare få sagt at jeg syns det var utrolig snilt av Dyrebeskyttelsen å legge det av til meg. Serviset kostet 50 kroner, men jeg betalte litt ekstra for jeg vet jo hva pengene går til.

Hehe, Bianco lurer på om kattene hos Dyrebeskyttelsen har hatt teselskap ♥ Her ser dere forøvrig den store hvite bommulsduken med broderi.

Så reiste vi til Lofoten, og der har de alltid så mye fint i bruktbutikkene. Denne pidestallen i rotting fant jeg for 10 kroner hos Røde Kors på Leknes. Den står nå ute i “hagen” vår.

Og disse skålene, tefatet og skjea fant jeg på Vestvågøy ASVO. Den største skåla er fra Figgjo. I samme trykk som serveringsfatet ovenfor, men med dekoren Victoria. Tefatet er fra Stavangerflint og laget i 1953, og skjea er av nyere modell.

Den blåe skåla er fin. Ordentlig sommerlig og perfekt til jorbær.

Og den visste seg å være engelsk, produsert av Myott og heter Finlandia. Et veldig fint servise som jeg skal være på utkikk etter framover. Og for alle disse fire tingene betalte jeg bare 25 små kroner. Tenk!

Videre fant jeg et stålbrett og et eggeglass hos Røde Kors  for 10 kroner, og disse gamle vinglassene hos Lias Bruktbutikk i Svolvær. Glassene kostet egentlig litt mer enn jeg ønsket å betale for de (100 kroner tilsammen), men jeg trøster meg med at de kostet mye mer den gang de var helt ny.

Og til slutt kommer et bilde av mange kammerstaker og lysestaker i både messing og stål. Et par fra Krabbelv-loppisen, noen fra Røde Kors på Leknes, men mesteparten fra Lias Bruktbutikk i Svolvær. Jeg gledet meg veldig til å bruke kammerstakene i stål, men så viste de seg å være unormalt kort og smal for vanlige kronelys. Jeg må derfor skjære av lyset nederst for at det skal få plass i stakene, og da vet jeg egentlig ikke om jeg orker å bruke de. Synd, for de var så utrolig fine.

Så hva syns du om loppisfunnene mine? Jeg er iallefall veldig fornøyd! Fant du noe fint i sommer? Legg gjerne igjen en kommentar og fortell om det. Klem fra meg.

Kroatiaferie på øya Šipan

Når vi så skulle videre og reise fra Lopud, tok vi båten rett fra kaia på det ene hotellet og rett til kaia på det andre. Litt dyrt, men verdt det! Så slapp vi å drasse på koffertene i den intense varmen. Og det var herlig å komme til hotell Božica. Man merket umiddelbart roen, og det føltes litt som å “komme hjem” når så mange av de ansatte ønsket oss velkommen tilbake. Tenk at de husket oss.

Vi fikk til og med akkurat det samme rommet som vi hadde i fjor. Et av de fineste hotellrommene jeg har bodd på.

Hei fine gardiner!

Og det tok ikke lange tiden før vi lå nede på kaia i stekende sol og lyttet til bølgeskvulp. Ser dere de røde tåneglene mine? Jeg glemte jo å fortelle i det forrige innlegget at jeg tok en fotspabehandling på Lafodia og valgte vinrød neglelakk til tærne. Et ganske modig valg for en som ikke bruker neglelakk til vanlig. Og spesielt ikke på tærne. Og når vi snakker om modig vil jeg bare takke Synne for å inspirere meg til å tørre å legge ut dette bildet. Det er riktignok ikke et usminket ansikt, men heller ikke helt i instagramstandard med veltrente celulittfrie lår og solbrun og glatt hud. Jepp, jeg er stolt av at jeg turte å legge det ut (selv om jeg ser mye kortere ut i bena enn jeg egentlig er, og tærne mine er hovne av varmen).

De nye Vagabondsandalene var også med på turen. Jeg elsker de!

På Gardermoen ente jeg opp med å kjøpe meg feriestemning i bokformat. Jeg hadde tatt med meg både krim og En moderne familie i kofferten, men følte at jeg trengte noe som sto litt mer i stil til omgivelsene. Så mens jeg i fjor leste om Ingrid fra Barrøy, leste jeg i år om Daphne som endelig får komme tilbake til sitt barndoms paradis, den greske øya Erikousa. En veldig fin bok.

Og lunsjen ble også inntatt nede ved havet. Akkompagnert av et glass hvitvin.

Alt på Božica er så fint! Til og med trappene.

En ettermiddag gikk vi tur inn til fiskelandsbyen Sudurad.

Og unnet oss noe godt i glasset. Jeg kan aldri få for mange pina coladaer, dog er de som regel virgin. Jeg syns de smaker bedre uten alkohol.

Etter drinkene bestemte vi oss for å spise på en lokal og veldig avslappet restaurant som heter Konoba Orica. Vi spiste her i fjor også og var veldig fornøyd med både maten og servicen. Og i år var alt om mulig enda bedre. Til og med kokken kom bort til oss og spurte om vi var fornøyd. Altså kroaterne er så fine folk!

Jeg liker så godt stilen de kjører med sitteputer som er sydd av gamle og fargerike filleryer.

Adressen, i tilfelle du fikk lyst å spise der 😉

Kveldene hadde så magisk lys. Spesielt rett før det ble mørkt.

En av dagene fikk vi oppleve ordentlig sydenregn. Det var helt merkelig å ligge i solsenga og plutselig oppdage svære svarte skyer komme mot oss. Og ikke minst se hvordan hver eneste ansatt på hotellet sprang rundt for å ta ned parasoller, puter og madrasser. Dekke av bordene som stod utendørs, og veive inn de enorme markisene. Det var en helt merkelig stemning, men absolutt nødvendig. For bare et kvarter senere pøset regnet ned, vinden ble sterk, og det braket og buldret.

Vi hadde søkt tilflukt inne i en gazebo, så vi hadde front row seat til hele showet. Det var ordentlig spennende.

Og resten av oppholdet vårt var så behagelig rolig. Og ofte med en bok i hånda.

Helt greit å nyte en god bok her, eller hva? You gotta love the view!

Ny sommerkjole

Sist fredag var jeg en liten tur innom H&M for å hjelpe kjæresten med å finne seg noen nye klær. Og der, rett foran meg hang en av de fineste kjolene jeg har sett på lenge. Fra H&M sitt nyeste designsamarbeid med GP & J Baker (ikke at det er viktig, merker betyr ingenting for meg). Men stoffet var bare helt fantastisk nydelig, og det er jo akkurat det GP & J Baker er så flinke på! Og på stativet hang det bare én kjole igjen, og tenk at den var i min størrelse!

Kjolen er oversized i fasongen, men det er ikke noe et belte i midjen ikke kan fikse. Og selv om jeg egentlig syns den var litt for høy i halsen for min smak, fant jeg fort ut at jeg bare måtte ha den.

Og det skjønner man jo når man ser hvor fint stoffet er. Altså se det mønsteret, og de nydelige fargene! Også er det tynt og florlett, perfekt for sommerbruk. Og siden kjolen ikke var dyrere enn 299 kroner syntes jeg det var helt greit med et impulskjøp.

Når jeg kom hjem fant jeg fort ut hva jeg kan gjøre med den høye halsen. Jeg snur bare kjolen, for ryggen har nemlig noen nydelige knapper som egner seg helt fint til framsiden også. Og dersom jeg lar de to øverste knappene være åpen, kan jeg med hjelp av litt klessteip bare brette stoffet til siden, og vipps, så har jeg v-utringning. Smart, eller hva? Takk og pris for kreativitet!

Og med v-utringning og belte i midjen fikk kjolen nesten et 30-tallsaktig preg. Jeg gleder meg til å bruke denne med nude pumps.

Nye sandaler, Sommerboken og fersken

-Innlegg i samarbeid med FOOTWAY-

Nå dere. NÅ! Nå begynner det å løsne litt. Nå har sola kjempet hardt, og lenge, for å trenge gjennom skylaget. Overalt er det grønt og frodig. Og lufta er så ren. Og det er nesten som vi har glemt alt regnet. For nå lukter det sommer. Nå er det faktisk sommer! Jeg som fryktet at vi ikke skulle komme dit i år. Vi kan ikke skilte med så høye temperaturer enda, men det går stadig fremover. Så snart er det sandalvær – tid for bare legger. Endelig skal jeg få brukt de nye Vagabond-sandalene mine fra Footway!

Faktisk tok jeg de i god tro fram allerede i begynnelsen av juni. Og prøvde de til alle de fine kjolene og skjørtene mine. Jeg følte meg litt som et lite barn på julaften der jeg spradet rundt i splitter nye sandaler i stua mens regnet pøste ned ute. Og jeg vurderte nesten et lite sekund om jeg skulle sove med de på. For det var rett og slett vanskelig å ta de av seg. Men når jeg da til slutt satt de fra meg på gulvet, var det en liten venn som også la sin elsk på de fine sandalene ♥

Og jeg skjønner godt at Bianco stadig ble liggende oppå sandalene, for de er jo så fine og behagelige å ha på foten. Eller poten i dette tilfelle 😉 Og tro meg, det ble mange timer han tilbrakte her. Bianco er jo som dere vet, like skogal som meg.

Og akkurat når det kommer til Vagabond sine sko og sandaler kan jeg nesten ikke få nok. Vagabond er mitt absolutte favorittskomerke. Det har det vært i mange år. Faktisk helt tilbake til jeg gikk på ungdomskolen og hadde ekstrajobb i skobutikk. Det var den gangen jeg ikke hadde lønn, men alltid nye sko (dere skjønner vel hvorfor jeg ikke kunne ha den jobben så lenge?).

Og siden da har jeg sverget til Vagabond. Ikke bare har de fine sko, men sko som er behagelige på foten, og av veldig god kvalitet. Så gjett om jeg er fornøyd med de nye sandalene mine. Se bare hvor fine de er!

Og når jeg nå endelig kan ta sandalene mine i bruk, vil de passe perfekt sammen med den stripete skjortekjolen og de rosa solbrillene. Og for å få den ultimate sommerstemningen skal jeg ligge mellom puter og pledd i “hagen” mens jeg leser i Sommerboken og spiser den ene saftige ferskenen etter den andre.

Det er mye sommerstemning i Sommerboken. Når jeg leser disse ordene blir jeg så inspirert til å ta de nye sandalene mine en tur ned på stranda. Se for noen herlige ord!

Sommerstemning – for fantasien og for ganen.

Vi er der nå. Endelig! Nå er det tid for nye sandaler, Sommerboken og fersken. Og gjett om vi koser oss!

Fine ting

Når livet byr på utfordringer er det ekstra viktig å fokusere på de fine tingene. De trenger ikke å være så store, men de kan bety masse likevel. Dessuten er det jo kjent at mange bekker små, gjør en stor å. Derfor starter jeg helgas første dag med en liste over fine ting.

At en bok kan få meg til å lese en annen bok. De snakket så mye om Emily Bronté og Wuthering Heights i Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai, at jeg bare måtte kjøpe boka når jeg kom over den i form av en Penguin Classics Hardcover til 40 % rabatt på ARK. Nå er jo selvfølgelig innholdet det viktigste, men det skader ikke at coveret er så fint som dette. Eller hva?

Min rødstripete skjortekjole som jeg kjøpte i mai. I 100 % bomull.

Å ha en loppisvenninne som vet hva jeg liker, og som kjøper gaver til meg når hun finner noe fint. Denne fine lille sølvplettvasen er britisk, og da blir jeg jo ekstra glad i den.

At storebror ordnet meg en av favoritt-teene mine som er både vanskelig og dyrt å få tak i. Whittard sin Mango & Bergamott-te er kanskje den teen jeg drikker aller mest av på sommeren. Både varm og kald.

Å ha muligheten til å reparere/fikse på ting istedet for å kjøpe nytt. To av spireaene mine står i noen riktig gamle mørkegrå steinpotter. Disse ble malt kremfarget for ni år siden og har gjennom regn og vind mistet mye av den lyse fargen. Da føler jeg meg heldig som kan kjøpe ny oljemaling og vipps så er de så god som ny. Ja til mer av slikt i samfunnet!

En liten pus som elsker gressbøtta si så mye at han må sitte oppi den ♥ Her er det riktignok bare forlabbene som er oppi, men dere kan tro det er litt av et syn når hele katta står i den lille bøtta.

At Nygård Hagebruk ga meg en Cosmos Candy Stripe gratis når jeg ikke fant hvit Cosmos noen plass, og det nærmeste jeg kom var denne varianten som hadde vokst seg litt for lang.

Å ha en kjæreste som viser hvor glad han er i meg med å lage meg te i kjærlighetskoppen fra Mummi ♥ Og dersom den er til vask velger han alltid en rosa kopp. Er han ikke romantisk? Her er fra en av de få solfylte dagene vi har hatt i løpet av de to siste månedene.

At mamma baker brytebrød når hun er på besøk. Hva er vel bedre enn lukten av deilig nystekt brød som brer seg i hele huset? Og hvor luksus er det ikke å få servert en nystekt brytebrødskive med hvitost og smør. Mat smaker alltid bedre når andre lager den. Har du lagt merke til det?

Så der har du listen. Og samtlige av punktene på den får meg til å smile bredt. Og kanskje du også har noen fine ting i livet ditt som du ønsker å dele med oss andre? Skriv de gjerne i kommentarfeltet. Bare det å skrive de ned gjør at man fokuserer så utrolig mye mer på de. Og det er jo aldri feil. Spesielt ikke på en fredag!

Helgeklem fra oss kattelivet ♥

Sommerens ønskeliste

Det ser ikke ut som det blir sommer i nord med det første, men det stopper ikke meg fra å lengte og planlegge. Og iallefall ikke når butikkene er full av sommerlig inspirasjon. Jeg ser for meg lin, mugger og blomsterpotter. Og at jeg skal være lett og ledig kledd, med tørkle på hodet og delikate solbriller når jeg sitter i “hagen” og nyter sola. Hendene skal dufte av villrose, og det skal nytes mange kalde drikker i gamle og fine champagneglass. Jeg fikk så lyst på noe med fersken, og da var det Peach Canei som poppet opp i hodet mitt. Hehe, den ultimate 90-tallsvinen. Også skal det selvfølgelig være overflod av jordbær og te. Både varm te og iste. Her er sommerens ønskeliste.

Peach Canei vin med ferskensmak
LA Bruket Villrose håndkrem
Ray-Ban solbriller
Linsengteteppe med sommerlige blå og hvite striper
Champagneglass i art deco-stil
Morgenkåpe i lin og en nydelig rustfarge
Royal Copenhagen mugge i stråmønster, finnes det en finere mugge?!
Gammelrosa linservietter
Toscana terrakottablomsterpotte fra Mester Grønn
Milky Oolong fra Palais des Thés
Skjerf i fine farger til å knyte i håret

Mai

Mai, selveste festmåneden, ble en begivenhetsrik måned. Det var mye som skjedde og det føltes i grunn som en måned full av søndager. Det er den følelsen jeg ofte får når det blir mange fridager. Men fridager eller “søndager” blir alltid tatt godt imot i kattelivet, og den aller første av de brukte vi i sola på verandaen og på loppemarked i Sandvika. Der fant vi mye fint som også Bianco la sin elsk på.

Det var også i begynnelsen av mai at jeg fikk nyheten om at Glamourbibliotekaren takket for seg, og jeg skal innrømme at jeg nesten fikk litt kjærlighetssorg. Hehe, ja så glad kan man være i en blogg. Men jeg skal være flink å benytte meg av arkivet hennes.

I mai bakte jeg verdens beste grønnsakspai med mandelmelbunn. Full av champignon, løk, hvitløk, aubergin, squash og paprika.

Og både den røde solhatten og Cosmos Antiquity som jeg sådde i april hadde begynt å vokse seg større. Og for en glede det er å se noe spire og gro. Man blir jo så glad og fornøyd over å ha grønne fingre. Det er rett og slett godt for sjela.

Så var det tid for dugnad i nabolaget, og da bakte jeg hjemmelagede kanelboller til arbeidsfolket. Jeg måtte selvfølgelig snike unna et par boller som vi kunne nyte senere til en kopp te eller to. Og nam de var gode! Jeg hadde glemt av hvor godt det er med helt ferske og hjemmelagede kanelboller.

Samtidig fikk vi også oppleve årets første sommerdag (og forhåpentlig ikke den siste) med hele 23 grader og knallsol på Kristi Himmelfartsdag. Jeg er så glad kjæresten hadde fri og kunne nyte denne fantastiske fine dagen på verandaen sammen med meg og Bianco.

Peoner var en gjenganger i vasene. Man må jo benytte seg av anledningen når peon-sesongen er så kort. Disse rosa var nok de fineste vi hadde, og heter Pink Hawaiian Coral.

Så kom 17. mai, og selv om vi ikke gjør så mye ut av det var det viktig at detaljene var på plass. It’s all i the details you know!

Og jeg var veeeldig stolt over hvor fin fromasjkaka ble. Og den smakte om mulig enda bedre enn den så ut. Men så skal det sies at jeg er barn av to bakere/konditorer. Umulig å ikke arve noe av det når både mamma og pappa har det i seg.

På kveldene når jeg hadde rigget meg til ved kjøkkenbordet for å jobbe med bloggen, hadde jeg selskap av denne herlige lille karen. Her sender han meg et er-det-ikke-på-tide-å-kose-med-meg-igjen-blikk. Det var sikkert bare to minutter siden siste kos. Haha, han er så herlig skjønn ♥

Og kveldsola ble bare finere og finere jo lenger ut i mai vi kom. Her speiler sola seg i havet og danser på husveggen. Det er en av de tingene jeg liker best med å bo ved havet.

Så giftet prins Harry seg med Meghan Markle, og det feiret jeg og mamma med te, Lemon Curd og scones. Det var et veldig fint bryllup.

Og jeg fikk dilla på denne plata til Toto, og ble overlykkelig over å finne den i LP-samlinga til kjæresten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den, og begynner nesten å synes synd på kjæresten og naboene… Finnes det flere der ute som kan spille den samme musikken om igjen og om igjen uten å bli lei?

Og enkelte i kattelivet tok bare alt med knusende ro. Noe jeg skal ta lærdom av, for nå om dagene kjenner jeg meg alt for stressa. Men forhåpentlig klarer jeg å senke skuldrene litt, putte ting i system, og nyte de koselige tingene som kommer framover. For det er mye fint juni skal by på. Som planting av blomster, varmere vær, og koselige stunder på verandaen. Velkommen skal du være juni!

Prinsebryllup, pinseria og peoner

I går var det en stor begivenhet for både royalister og for oss som elsker England. Prins Harry skulle endelig få sin Meghan Markle. En perfekt anledning til å servere te, scones og lemon curd, og mamma var min prominente gjest. Og jeg tipper at vi ikke var de eneste som satt klistret til tv-skjermen, spent på både brudekjolen, diademet og gjestene.

Og det var så koselig å nyte den ene tekoppen etter den andre mens kjærlige blikk ble sent mellom det nydelige brudeparet. Jeg syns de var så fine begge to. Og brudekjolen overrasket veldig. Den var mye enklere og smalere i snittet enn jeg hadde trodd at den skulle være. Men samtidig passet den så godt til Meghan, som nå er Hertuginne av Sussex.

Jeg var også riktig antrukket for anledningen. Med “hatt” på hodet som seg hør og bør i britiske formiddagsbryllup.

Blue of London var selvfølgelig et must i koppen. Også må man huske tesil på koppen når man heller teen fra tekanna. It’s all in the details you know.

Også drakk vi 17. mai-blandingen fra Perchs med en skvett melk oppi. Te med melk er så erkebritisk, er du ikke enig? Jeg har elsket det helt siden jeg var lita jente.

Det er en helt egen stemning over å servere maten på et sølvbrett. Egentlig veldig britisk det å.

Og både sconesen og lemon curden var syndig god (selv om lemon curden var litt mer flytende enn den skal være). Altså finnes det noe bedre enn lemon curd? Gi meg et glass og jeg trenger ikke noe annet pålegg. Oppskrifta jeg bruker finner du forresten her.

Og midt i hele den royale feiringen var vi glad for å være inne, og at det var masse solskinn og kjærlighet på tv-en. For når vi så ut av vinduet var vi nødt å innse at pinseria var over oss. Det var grått, vått og vindfullt, og i dag er det enda verre, En ordentlig blåsbortdag som Ole Brumm bruker å si. Det slår aldri feil – så pinsen er for inneaktiviteter.

Mamma hadde tatt med seg en ny bukett med peoner, noe både jeg og Bianco ble veldig glad for. Bianco bruker nemlig å ligge med hodet under de store blomstene, og da ser det egentlig ut som han bare mangler solbriller og en paraplydrink. Hehe! Sydenstemning må vi ordne selv.

Åkei vi innrømmer det – i kattelivet ELSKER vi peoner!

17. mai i kattelivet

17. mai er alltid en rolig affære i kattelivet. Og gjett om vi er takknemlige for det! Bare dager før 17. mai fortalte en venninne meg at hun var usikker på om hun orket alt styret med bunad og bytur i år. En annen sa at hun egentlig kunne tenke seg å bytte bort alt i en langhelg i utlandet. En tredje traff jeg på Jekta etter at hun for andre gang på samme dag hadde vært å handlet nye klær til barna sine. Da følte jeg meg veldig takknemlig for at Bianco aldri vokser ut av 17. mai-sløyfa si. Og det mest stressende vi har relatert til 17. mai er nok å avgjøre hvilke kaker som skal bakes.

Men selv om vi har enkle og rolige tradisjoner på 17. mai, hang som i det fleste hjem i Norge finstasen klar allerede dagen før. Denne gangen i rødt, hvitt og blått.

Vi startet dagen som vi alltid gjør – med en sen og deilig frokost i morgenkåpa mens vi ser på 17. mai-tog på tv. Det er blitt tradisjon å ha eggerøre, røykalaks, roastbiff, croissanter, bær i flaggets farger og masse te. Jeg hadde pyntet bordet med hvit duk og pent servise med sølvkant for litt ekstra “festfølelse”. Ble det ikke fint?

Ute i “hagen” hadde vi satt et par flagg i blomsterpottene. Som dere ser blir det sakte men sikkert grønnere. Summer is coming.

Og inne hadde vi massevis av fine blomsterbuketter. Både peoner og roser. Og hvite grennelliker, som er blitt et must for meg på 17. mai. Men jeg syns også det er fint å pynte med duse rosafarger. Alt ikke være rødt, hvitt og blått.

Og vi var ekstra glade for sol i vinduskarmen. Der ble det nemlig deilig varmt i motsetning til ute hvor det både blåste og var litt kaldt. Se som Bianco koser seg ♥ Han er ikke så glad i 17. mai-sløyfa, og slapp unna med å bare ha den på i en drøy time.

Mens jeg ventet på gjestene våre brukte jeg tiden til å slappe av å drikke te – masse te!

Også hoppet jeg i finstasen som denne gange ble en splitter ny skjortekjole med røde og hvite striper. Akkompagnert med nude pumps.

Og kjæresten var så kjekk og fin med prikket tversoversløyfe og stripet penskjorte ♥

Og når mamma og storebror kom spiste vi kattelivsfrøknas berømte fiskesuppe med hvitvin og pesto. En suppe som er så god at vi ikke lenger kan bestille fiskesuppe på restaurant, for vi blir alltid skuffet.

Men vi kunne jo ikke spise for mye fiskesuppe, for i kjøleskapet stod nemlig denne herlige festkaken å ventet på oss. Dette er min klassiske jordbær – og bringebærfromasjkake med stekt sjokolademoussebunn med ny vri. Jeg er nemlig ikke noe glad i krem, men hadde så lyst å pynte kaka litt finere i år. Så jeg pisket krem å blandet den med jordbærpuré, og pyntet toppen med ferske bringebær. Ble den ikke lekker? Og tenk at den er sukkerfri også!

Så spiste vi enda litt mer kake. Og enda litt mer… Og skravlet og drakk te og kaffe helt til langt ut på kvelden. Sannelig flyr tiden i godt lag. Hadde du en fin 17. mai?

Lately

I det siste har jeg funnet ut av visne blomster egentlig er ganske fint. Noen ganger kan de se ut som små kunstverk, og da behøver man slett ikke å kaste de i søpla. Denne gangen er kunstverket presentert i form av ranunkler.

Jeg kan fortelle at jeg endelig har funnet q-tips av papir som ikke gjør vondt å bruke under øynene. Nemlig denne typen fra Clas Ohlson. De koster 20 kroner (så litt mer enn de billigste på markedet), men det er en investering for miljøet og framtiden. Absolutt verdt det! Ironisk nok kommer de i en plastboks. Men den er stor og dermed kanskje lettere å putte i plastsøpla? Egentlig irriterer sånne ting meg. For hvor vanskelig kan det være å putte noe i søppelboksen kontra å kaste det i naturen eller i do?! Her i huset sorterer vi iallefall.

Vårfølelsen har kommet for fullt nå, selv om vi fortsatt har en del snø her nord. For sola varmer mer og mer, og sakte men sikkert smelter snøen bort. Bare siden jeg tok dette bildet sist fredag har iallefall halvparten av snøen forsvunnet. Utenfor husveggene yrer det av liv. Fuglene skriker og nabobarna spiller fotball og leker. Jeg elsker de lydene. Også har det begynt å lukte vår.

Bianco er stadig mer på verandaen, og det i seg selv er et stort vårtegn for meg. Gressløkpotta har så vidt begynt å få grønne spirer, og jeg kjenner meg litt utålmodig og ønsker at alt skal bli grønt med en gang. Men i år har vi sen vår, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet.

Så enn så lenge nyter vi sola i vinduskarmen. Og med sola har vi også blitt påminnet at en grundig vindusvask er nødvendig. Vinterhavet har nemlig satt sine spor, og det vises at vi har hatt mye vind denne vinteren. Spesielt på de vinduene som er nærmest havet. Heldigvis har mamma lovet meg at hun skal hjelpe meg med vindusvasken. Hva skulle man gjort uten en mamma ♥

Jeg har innsett at striper er kommet for å bli i dette huset. Både på klær og interiør. Og det er egentlig ikke så mange år siden jeg nesten misslikte striper. Jeg har nok forbundet det litt for mye med fengsel-uniformer. Haha, godt at man forandrer seg gjennom livet.

På fredag den 13. var det den store frokostdagen, og da fikk man frokost for bare 100 kroner på Scandic Ishavshotell. Det måtte jeg jo benytte meg av siden de har en av Norges beste frokoster. De hadde den mest fløyelsmyke panna cottaen jeg noen sinne har smakt. Ikke for søt og med et tynt lag pasjonsfruktsaus på toppen. Åååå jeg vil ha mer!

Naturlig nok var det mange som fant veien til denne frokosten, og da var det ekstra fint å ha et litt avsidesliggende bord med utsikt over havet. Det ble mange tekopper her.