Overraskelse i posten

Innlegget inneholder reklame i samarbeid med FOOTWAY

Her om dagen fikk jeg en kjempefin overraskelse i posten – Footway hadde sendt meg ROSA TØFLER fra yndlingsmerket mitt Shepherd! Og jeg som elsker både rosa og tøflene fra Shepherd. Det kunne ikke passet bedre! Akkurat denne fargen som er litt sånn mørk gammelrosa eller kanskje mer lys vinrød, er favorittfargen min for øyeblikket. Både julegardinene, ei pyntepute i sofaen og flere julekuler har den samme fargen. Og nå skal den snille stemora strikke ei kofte til meg i mørk gammelrosa. Haha, stakkars kjæresten som er omringet av rosa på alle kanter. Og jeg som trodde jeg ikke var en rosablogger.

Men tilbake til tøflene. Se så lekre de er! De er så fine at jeg tar meg selv i å se på de hele tiden. Også er de så myke og gode. Shepherd sine tøfler har jeg faktisk sverget til i mange år – da i modellen Moa. Og jeg har ikke tall på hvor mange par jeg har slitt ut. Kjæresten likeså. Han bruker å kjøpe lysebrune tøfler i julegave til meg, så kjøper jeg de mørkebrune i julegave til han. En perfekt ordning. Men akkurat denne modellen som heter Emmy har jeg derimot aldri hatt før. De er litt små på størrelsen, så det er nok lurt å gå opp en størrelse. Også er de laget av naturlig og mykt saueskinn som varmer godt. Med andre ord perfekt for mine kalde føtter – og årstiden vi nå går i møte.

Også var de perfekt match med den blomstrete morgenkåpen min fra Pink Blush. Dette blir nok fast outfit til morgenteen min som jeg drikker hver dag mens jeg ser på havet og den fine utsikten vår. Så kan jeg føle meg fin selv om håret står til alle kanter.

Og det var ikke bare jeg som likte tøflene. Bianco har både stukket labbene oppi, og kost og sovet på de allerede. Lille artige tøffelhelten vår som har sovet på mange par Shepherd-tøfler opp gjennom årene ♥ Bianco er som meg – en skoelsker av rang. Setter jeg fram sko eller tøfler på gulvet, ja da kommer han løpende ganske så fort.

Og dersom du også likte tøflene kan du finne de og flere andre tøfler og sko fra Shepherd her. Akkurat nå har Footway et knakende godt salg slik at du kan gjøre et kjempekupp. Og hva er vel bedre enn det når vi nå er på tur rett inn i tøffelsesongen! Kanskje man til og med kan finne noen julegaver. Ja, kanskje det blir noen tøfler i julegavene fra oss i kattelivet også.

Tanker på en tirsdag

* Det er så utrolig koselig med lysgradinen som naboen har hengt opp i stuevinduet sitt. Jeg kjenner smilet brer seg i ansiktet hver gang jeg ser ut av vinduet og oppdager at den er på. Kanskje naboen er like juleglad som meg? Jeg blir iallefall enda mer juleglad av den fine lysegardinen, og har egentlig lyst på en sånn en selv. Snart vil det nok dukke opp mye fint i vinduene til de andre naboene også. Jeg gleder meg!

* Akkurat når har jeg dilla på å se «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Det er et så utrolig fint program som gir sinnsro langt inni sjela. Naturen, musikken, lydene og stemninga er så annerledes enn livet som jeg lever. Jeg har jo vokst opp med besteforeldre som hadde gård, så jeg kjenner litt til den stemningen. Og jeg liker den. På mange måter ønsker jeg mer av den, jeg vet bare ikke hvor mye mer av den jeg ønsker meg, og hva jeg er villig til å gi slipp på.

* Jeg er så stolt over at jeg endelig fikk laget en gryte med boeuf bourguignon i helga. Det tok litt tid, men oi den ble god! Og både mamma og kjæresten spiste til de nesten ble dårlige. Det er et ordentlig kompliment til kokken eller hva?

* Hvor er byen min blitt av? Dette har jeg lurt på siden i mai. Jeg ser fjellene, havet, brua og Ishavskatedralen, men Tromsø er ikke som før. Jeg hadde meg et par byturer forrige uke, og på hvert eneste hjørne jeg rundet var det veisperringer, graving, hull i bakken og det var rett og slett utrivelig. De høye trærne som jeg elsket har blitt revet ned både i kirkeparken og borte ved gamle Mack. Så mye grønt er blitt fjernet, og inni meg hyler jeg nei. Vi trenger det grønne. Så mange kjente og kjære butikker er ikke mer, og de fine julelysene som Tromsø er så kjent for har blitt pensjonert. Jeg så de nye julelysene uten lys først, og tenkte ja, dette er ikke så ille. Disse kan jeg bli vant med. Men når jeg så de med lysene på fikk jeg ondt i magen. De var så mørke og dystre. Det ble to korte byturer… og ja jeg er et vanemenneske som ikke er superglad i for mange forandringer.

* Nå er nøtteskåla kommet fram på stuebordet. Den er så fin og koselig! Den er som en invitasjon til å føle seg hjemme for alle besøkende, og en påminnelse om å ta en pause i ny og ne for oss som bor her. Hva er vel mer avslappet og hjemlig enn å knekke nøtter. Men man må ha en god nøtteknekker.

* Snart er det tid for julebord igjen. Jeg har som mål i år å kun «shoppe» i klesskapet mitt. Jeg gjorde det i fjor, og resultatet ble veldig bra. Man har et temmelig høyt forbruk i jula uansett, så det er bare bra å begrense seg litt der man klarer. Og jeg har jo så mye fint hengende fra før av. Dog ikke alt i samme størrelse… Kanskje jeg må ta dere med «inn i klesskapet» en dag for å se på noe av det som henger der?

* Det er fortsatt avokado som er favorittpålegget på brødskiva. Det er så utrolig godt! Ingenting slår en ristet rugbrødskive med smør og avokado akkompagnert av en kopp Blue of London til frokost. Så får jeg god samvittighet i tillegg når jeg spiser kjøttfritt pålegg.

* Den der tida den er et mysterium. Når man har en del å gjøre, så løper den i fra oss, og vipps så fikk man bare gjort halvparten av det man skulle. Men har man ingenting på tapeten, kan den snegle seg forbi mens man praktisk talt ser på den. Men det skal sies at jo eldre jeg blir er det sjeldnere og sjeldnere den snegler seg forbi. Eller er det kanskje sjeldnere jeg har ingenting på tapeten?

* Jeg tror vi må begynne å handle inn julematen snart, slik at jeg kan krysse av en ting på to-do-lista og senke skuldrene litt. Planen er å ha så mye som mulig av desember ledig til akkurat det vi føler for når vi føler for det. Nemlig bare kos.

* En kveld i helga kom det et lite dryss av snø som la seg tynt over deler av verandaen. Neste morgen når jeg stod i verandadøra og speidet utover havet med en tekopp mellom hendene, så jeg en av de tingene som varmer hjertet mitt aller mest – små kattepotespor i snøen. Små spor av en kjærlighet som er så uendelig stor ♥

Kjærringsjalet

Se det fine sjalet en av mine gode venninner har stikket til meg! Er det ikke lekkert? Det heter kjærringsjalet, og oppskriften er visst opprinnelig dansk. Det er en gammel oppskrift, og det merker man for sjalet er stort nok til å krysses over brystet, for så og knytes i ryggen. Sånn som de ofte bar sjal i gamledager – når de skulle i fjøset for å melke kyrne. I dag buker mange sjalet til bunadene sine, hengende over skuldrene. Jeg syns det er så fint å bære sjalet på den måten, men tror nok det blir å henge rundt halsen mesteparten av tida jeg skal bruke det. Jeg elsker ordentlige lange sjal, sånne som henger helt ned til lårene. Så dette ble aldeles perfekt for meg. Og jeg syns «taggene» som går rundt sjalet er så fine.

Garn og farge er møysommelig plukket ut av kattelivfrøkna selv. I ordentlig Ida-farge som min venninne sa når hun fikk se det. Garnet er Sandnes Klompelompe Tynn Merinoull i fargen 4032 pudderrosa. Og det gikk med i underkant av åtte nøster til hele sjalet. Jeg er veldig fan av Sandnes sine garn. Spesielt fordi de har så mange «skittne» og «duse» farger. Hehe, jeg ser forresten at gammelrosa og pudderrosa er blitt synonymt med Ida-farge.

Nå håper jeg snøen og kulda kommer tilbake så jeg får brukt det fine sjalet mitt litt mer. Sannelig er det en luksus å ha så mange strikkeglade personer i livet mitt ♥

Bursdagsgavene

Til bursdagen min for litt siden fikk jeg så utrolig mange fine gaver. Så jeg tenkte jeg måtte vise de til dere. Jeg fikk deilig duftelys, økologisk english breakfast tea og en matrjosjka med tannpirkere som har reist hele veien fra St. Petersburg. Er den ikke fin? Jeg har alltid trodd at de heter babushka. Der lærte jeg noe nytt.

Jeg fikk et kjempemykt stort skjerf, som Bianco la sin elsk på.

Og denne nydelige veska som er utformet som en Jane Austen-bok.

Se så fin den er inni! Jeg elsker jo småblomstret stoff.

Hos mamma fikk jeg gavekort hos økologisk frisør, og disse Swedish Grace-koppene i fargen rose som jeg har ønsker meg i mange år. De er blitt de nye favorittkoppene i huset. Jeg ser at kjæresten støtt og stadig sitter inne i sitt svartdominerte musikkstudio og drikker av lyserosa kopp. Haha, litt stilkræsj. Men de er så sykt gode å drikke av.

Hos kjæresten og kattepusen fikk jeg en bukett langstilkede lyslilla roser, gavekort på romantisk middag på restaurant (jeg tror ikke Bianco skal være med på den), Jørn Lier Horst sin siste krimbok, og denne Nat King Cole-LPen. Ingenting slår lyden av en knitrende LP. Og iallefall ikke sammen med Nat King Coles herlige stemme. Boka er allerede lest, og kan virkelig anbefales. Jeg har verdens beste kjæreste og pus!

Hos en venninne fikk jeg bananhårmasken jeg hadde ønsket meg. Og den var så deilig som jeg trodde. Ellers fikk jeg også gavekort på afternoon tea på Edge, enda mer te, dusjsåper, konfekt og mye mer. Jeg kan ikke si annet enn at jeg føler meg bortskjemt. Og jeg er så takknemlig for å ha så mange generøse og fine mennesker i livet mitt ♥ Men når det er sagt så er den aller fineste gaven, tid sammen med de jeg er glad i. Derfor var det ekstra fint at så mange var med å feiret dagen min.

100 % bomull

«Er det 100 % bomull», er den setningen jeg minnes med skrekk og gru fra barndommen. Det var selvfølgelig mamma som spurte hver gang jeg ønsket meg et spesifikt klesplagg. Jeg husker så inderlig godt at jeg ønsket meg den mørkeblå Adidasjoggedressen som Melanie C i Spice Girls hadde. Men den kunne jeg bare glemme. For den var ikke laget av 100 % bomull. Mamma var helt besatt av at klærne våre skulle være laget av 100 % bomull. Hun snakket om vasking, vedlikehold, nupping, og jeg himlet bare med øynene. Absolutt ingen klesplagg som var blandinger av lycra, elastan og slike ting, kom inn i mammas vaskemaskin. Ei heller i mitt klesskap. Sukk, det var en hard barndom. Neida, jeg spøker bare.

Men faktisk så viser det seg nå at mamma var litt forut for sin tid. For nå vet vi jo at disse stoffene som er laget av plast (ja jeg sier plast, for det er det det er), hverken er bra for oss eller miljøet. Nå vet vi at hver gang vi vasker fleecegenseren vår, skylles massevis av mikroplast ut i havet. Det er en helt forferdelig tanke – at noe så mykt og godt, er så dårlig for naturen vår. Og vi jo tenke på naturen vår. Hva hadde vi vært uten den? Hva gjør vi uten den? Nå er tiden inne for å ta bevisste valg som er gode for både oss og miljøet. Det er nå som vi vet, at vi faktisk burde velge 100 % bomull, og lin, ull, silke og andre naturlige stoffer i både klær, sengetøy og tilsvarende. Jeg slår et slag for 100 % naturlig jeg. Er du med meg? Og om du ikke har mulighet til å velge naturlige stoffer i alle klærne dine, så vit at litt er bedre enn ingenting. At så lenge man gjør en innsats i det hele og det store, er det bedre enn å være likegyldig. Og det er godt å føle at man bidrar til noe positivt.

September

September startet så fint med nydelig sensommervær som ga oss muligheten til å nyte blomstene og forlenge hagesesongen. Jeg knep av visne knopper, så nye springe ut, og vannet potter til den store gullmedaljen. Ganske så uvanlig i september.

Bianco tilbrakte mye tid ute. Og det var spesielt populært å spionere på forbipasserende naboer. Haha, se på den der lille nysgjerrigperen.

Jeg begynte sånn smått å luke ut enda flere ting fra kleskapet, og fant disse strikka-uggsene som jeg aldri har brukt. De har ligget i skapet iallefall i fem år. Jeg minnes en tvilende kjærestes ansiktsuttrykk når jeg kjøpte de. Og han fikk jo rett (men ikke si til han at jeg sa det). Haha, jeg må bare flire. Heldigvis fikk jeg solgt de til noen som ble hodestups forelsket i de, og nå vet jeg at de blir brukt. Takk og pris for kjøpe-selgegrupper på facebook!

Jeg tørket blomster fra hagen for å ha som kakepynt.

Og la min elsk på denne redesignede pc-mappen fra Postludium. Se så lekker!

Vi hadde enda en runde med magiske Disneyskyer. Og fikk litt forkjølelsesbasselusker innabords – som dessverre sitter litt for godt i. Nå syns jeg de kan slippe taket altså!

En onsdag kjæresten hadde et ærend i Malangen ble jeg med å besøkte bestemor. Det var så koselig. Jeg fikk kjøttsuppe til kveldsmat, bestemor viste meg blomstene i hagen, og bare synet av baderomsskiltet tok meg rett tilbake til barndommen. Tenk at noe så enkelt som et lite skilt kan frembringe minner om opplevelser og mennesker gjennom en hel oppvekst ♥

Så kjøpte jeg garn i høstlige farger hos Søstrene Grene. Nå skal det strikkes kluter.

Jeg hadde bursdag, og kjæresten overrasket meg med favorittmuffinsen min fra Starbucks – Lemon Poppyseed muffin. Jeg har verdens beste kjæreste, som vet så godt hva jeg liker ♥

Været var stadig fint, og nesten hver dag kunne vi nyte sollys på stuegulvet.

Og jeg tilbrakte mange fine morgener i nysenga vår, som er såpass høy at vinduskarmen blir som et lite bord. Perfekt for en kopp nytrukket te. Nå er trærne blitt litt gulere og rødere, og til tross for mye sol og høye temperaturer på dagtid føles det mer og mer som høst. Men jeg kan ikke skjønne at det allerede er oktober i morgen. To måneder før julemåneden. Tida går så utrolig fort! Men oktober, du er likevel hjertelig velkommen til oss.

Høstens ønskeliste

Høst for meg er vinrøde farger, fløyel, velur og rutemønster. Rødvin, kakao og massevis av te. Det er innekos, velvære og ullplagg. Derfor er høstens ønskeliste preget av akkurat det. Håper du også blir inspirert, og kanskje finner noe å kose deg med i ruskeværet.

* Katharina-koden av Jørn Lier Horst (hva er vel høsten uten en ny krim?)
* Rosa emaljert kakaokasserolle fra Reiss
* Glassflaske fra GreenGate
* Rosa parfymeflakong fra H&M 
* Amarone Tommasi
* Rooibos Spicy Passion fra Palais des thes (en ordentlig høstte)
* Vinglass med gullkant fra GreenGate (disse fant jeg i vinterkatalogen deres)
* Cardigan i en nydelig farge fra Noa Noa
* Stort rosa skjerf fra H&M
* Sjokolade med hasselnøtter og havsalt fra Hjartesmil sin nye butikk
* Bananhårmaske fra The Body Shop (denne har jeg troen på)
* Eske i semsket skinn fra H&M

August

August startet så fint med kjempefine sommerdager med magisk lys på kveldene og til langt ut i morgentimene. Det florerte med vakre bilder rundt om på facebook, og når lyset er så magisk som dette må man bare nyte det. Uansett om klokken viser natt.

Bianco hadde stadig sin yndlingsplass ute på verandaen – uansett vær.

Og jeg spiste saftige moreller – en smak av sommer. Selv om været ble mer og mer høstlig med kaldere temperaturer og mye sur vind. Jeg hadde egentlig allerede sett tidlige høsttegn på bladene på den ene spireaen min i slutten av juli. Da fikk jeg vondt i magen.

Heldigvis for oss kunne vi glede oss over en uke i sydligere strøk, mens høsten stadig kom nærmere hjemme. For første gang i 2017 fikk jeg endelig brukt sandalene mine. Og for en lykke det var å få litt sol og varme på kroppen! Et must for å overleve vinteren i nord-Norge.

Jeg klarer aldri å slutte å begeistre meg for utendørs klesvask på snor.

Når vi kom hjem fra ferie overrasket mamma oss med hjemmelaget scones.

Jeg fikk Ikea-katalogen i posten, og sørger alltid for å ha total stillhet, en kopp nytrukket te, og noe godt å knaske på mens jeg koser meg gjennom hver eneste side. Denne katalogen hadde mye fokus på å være miljøvennlig. Og det må man jo like!

Jeg plukket mange små buketter fra hagen. Se så fin ♥

Og kveldene og nettene ble mørkere og mørkere. Ordentlig stemningsfullt.

Og kaldere. Så da var det på tide å hente fram litt varmere klær – en deilig grønn cardigan fra Noa Noa. Pelsstolaen til venstre her er for helårsbruk 😉 Og med mørkere netter og kaldere vær står september å banker på døra. Selv om jeg egentlig elsker høsten vet jeg ikke om jeg er helt klar for den ennå. Jeg føler litt som en venninne av meg sa «jeg ventet og ventet på sommeren, så kom plutselig høsten». Eller som Underbara Clara sa «endelig står hele hagen i full blomst, og straks kommer frosten å ødelegger». Jeg får bare skynde meg å nyte blomstene i hagen, også har jeg jo enda en unnskyldning for å plukke flere buketter da.

Ferieparadis del 2

Transport til og fra Šipan (foruten hotellets egen båt og båttaxi) er den koselige og gammeldagse passasjerfergen Positan. Den gir også litt «Poirotvibber». Her kan man sitte inne i kafeteriaen, eller oppe på dekk under tak. Den stopper innom de to andre Elafiti-øyene – Lopud og Koločep. Og etter en time og ti minutter ankommer den Dubrovnik havn.

Kjæresten benyttet tiden til å lese i boka si.

Jeg hadde også med meg bok, men hadde ikke tid til å lese. Det var så mye fint å se på. Og ikke minst måtte jeg ta bilde av mitt maritime antrekk. Haha, det var ikke planlagt. Ellers benyttet jeg tiden til å bare nyte roen som både båtenlydene og havet ga. For en nordlending er det ganske unikt og eksotisk å kunne sitte utendørs på en så lang båttur (uten å fryse).

I Dubrovnik er det gammelbyen som gjelder. Her er gatene smale og husene av eldgammel stein. Pass bare på at du ikke drar dit når det er for mange turister. Dubrovnik blir stadig mer populært, spesielt på grunn av Game of Thrones. Og mange cruiseskip stopper innom her. Søndager er gode dager. Da kan det være så lite som 1000 besøkende, kontra opptil 12000 som det fort kan bli andre dager. Vi syntes 2000 turister var mer enn nok.

I gammelbyen kan man se fine rosa steinhus.

Og vandre opp og ned trapper i bakgatene hvor folk har klesvasken hengende til tørk. Jeg tenkte litt på Lady og Landstrykeren når jeg tok dette bildet. Men fant ut at det var best å ikke å synge Bella Notte ut høyt – da hadde jeg fått meg publikum.

Vi møtte på en eksepsjonelt fin katt, som slappet så fint av i varmen.

Skal man kjøpe noe i Kroatia anbefaler jeg håndlagede ting av oliventre. Eller lokal olivenolje. Lavendel er også utbredt i Kroatia, og fylles ofte i hjemmesydde hjerter eller tilsvarende. Jeg falt for disse lavndelfylte teposene (ble du overrasket), og fikk umiddelbart lyst å sy sånne.

I varmen og blant alle turistene var vi glad når vi fant en rolig og koselig vinbar å slå oss ned på. Her spilte de 30-tallsmusikk og hadde en herlig atmosfære. Akkurat sånn vi liker det.

Humor hadde de også 😉 Og fantastisk service!

Og vi koste oss så mye at selv om vi hadde planlagt å spise lunsj en annen plass, ble vi værende og kjøpte oss en dyr planke med tapas istedet. Verdt hver eneste krone, for det var aldeles nydelig!

Kroatisk vin er veldig godt. Og her var det mange gode visdomsord.

Men denne hylleblomstsaften ble en favoritt hos meg. Iiiskald og god!

På båtturen hjem igjen fikk vi se solnedgangen. Så utrolig vakkert!

På siste feriedagen vår ble vi nesten omringet av vakre sommerfugler ved solsengene – i ekte Disneystil. Se så vakker sommerfuglen er! Som naturens eget flygende maleri.

Og vi brukte god tid på å si farvel til hotellet med de fantastiske ansatte som vi er blitt så glad i. Det var ordentlig trist å reise derfra. Men det hjalp selvfølgelig på å vite at det hjemme satt en liten kattepus å ventet på oss ♥ Nå er vi bedre utrustet for kaldere tider.

Ferieparadis del 1

Vi er akkurat kommet tilbake fra en liten uke i et helt magisk ferieparadis – øya Šipan, som er den største av de tre Elafiti Islands utenfor Dubrovnik i Kroatia. Disse tre øyene var der aristokratene i Dubrovnik ferierte i gamle dager. Selv om Šipan er den største av øyene, er den absolutt ikke stor. Eller det vil si, det bor ikke så mange der. Bare litt over hundre fastboende året rundt. De har tre knøttsmå matbutikker, to hotell, ingen minibank, ingen apotek, men kanskje så mange som 10 spiseplasser fordelt over de to landsbyene på øya. På sommeren er det litt mer liv. Men heldigvis ikke overfylt av turister, og dermed perfekt for de som ønsker litt mer stillhet og ro. Akkurat sånn vi liker det. Vi bodde på Hotel Božica – et luksuriøst hotell som ligger ved utkanten av den gamle fiskerlandsbyen Sudurad. Denne landsbyen har bygninger som i filmen Chocolate, og det ser nesten ut som tiden har stått stille de siste 100 årene. Ordentlig sjarmerende.

Flott utsikt fra bassenget på hotellet. Her lå jeg hver dag å speidet utover.

Hotellet har en sånn atmosfære at man nesten kunne føle at Poirot plutselig kunne sitte i salongen. Her var alt nydelig og stilfullt dekorert, servicen helt fantastisk, og maten kjempegod. Når vi landet i Dubrovnik ordnet hotellet slik at vi ble hentet i bil, kjørt 45 minutter utenfor byen ned til en båthavn, og deretter fraktet i båt direkte til hotellets kai hvor resepsjonisten stod og tok oss imot. Ordentlig glamourøst – minus vind i håret på båtturen som gav meg mer flokete hår enn du kan forestille deg.

Helt grei utsikt fra hotellrommet, eller hva?

Og nydelige møbler. Du ser hva jeg mener med at Poirot kunne ha feriert her?

Kroatia er jo kjent for det krystallklare havet sitt. Og det er virkelig fantastisk, så det ble mange dukkerter på denne badenymfen. De har ikke så mange sandstrender, men jeg foretrekker egentlig stein framfor sand. Steiner sniker seg nemlig ikke så lett inn i badetøyet.

Siden det var ro vi ønsket oss, ble mesteparten av tiden tilbrakt under parasollen med solkrem og godt lesestoff. Der lå jeg på en ganske så øde øy langt ute i havet, og leste om Ingrid fra Barrøy – en enda mer øde øy. Bare at den er på Helgelandskysten.

Iskald hvitvin til lunsjen er vel obligatorisk på sydenferie…?

På hotellet kunne man låne sykkel, for å utforske øya. Det gjorde ikke jeg denne gangen. Jeg tok en massasje istedet. Ja, det var virkelig en avslappende luksusferie! Dette er dog en sykkel fra en fastboende i landsbyen.

Selv forlatte og forfalne gamle hus blir sjarmerende i en gammel liten fiskerlandsby. En kveld vi gikk tur for å se oss litt rundt, satt en gammel mann inne i et naust av stein og rengjorde garn. Det var så gammeldags. Nesten som om vi hadde reist langt tilbake i tid.

Kaffe og te kunne man nyte så mye man ville av på hotellrommet, noe som er helt greit for den teelskende kattelivfrøkna. Hotel Božica er dessuten også veldig populær blant britene, så te er nok en nødvendighet da. Faktisk var det så mange britiske gjester at det tidvis føltes som vi var i England. Helt greit det å. Jeg elsker jo England!

En kveld tok vi minibussen (som minte om en skolebuss fra 50-tallet) til den andre siden av øya. Til Šipanska Luka. Der var solnedgangen aldeles nydelig og båtene skvulpet langs promenaden. Men denne siden av øya er litt mer «bråkete» og bærer større preg av turisme. Så vi blir nok for all framtid å holde oss på den andre siden på favoritthotellet.

På Šipanska Luka hang garnene klare for morgendagens fisketur.

Og husene var sjarmerende rosa.

Maten på hotellet var nydelig. Men jeg fikk dessverre ikke den kulinariske opplevelsen jeg hadde håpet på, for allerede på dag nummer 2 fikk jeg trøbbel med magen. Dermed ble det mest pasta og brød på meg, og ikke så mye skalldyr og fisk. Men siste dagen unnet jeg meg litt is. Og det var kjempegodt! Kanskje den beste pistasjisen jeg har smakt.

Et av antrekkene mine en av dagene. Litt sånn gammeldags, og i perfekt stil med hotellet.