Et katteliv

Bilde: Silje Therese Kjellsdatter

1. desember var vi på julekonsert med Sissel Kyrkjebø i storsalen på Edge-hotellet. Det var en formidabel opplevelse. Sissel synger så nydelig, og hun har stålkontroll hele veien. Nesten fra første tone kom gåsehuden. Hun hadde med seg tre mørkhudede korister fra London, som også sang fantastisk. Og stemmene deres understreket virkelig temaet for kvelden – nemlig soul. De fleste sangene var på engelsk, og det var uventet mange sanger man egentlig ikke forbinder med julen.

Gjennom hele konserten var både tårer og gåsehud tilstede. Det jeg imidlertid følte fravær av, var julestemningen. Det kan være regnværet vi hadde ute, eller kanskje fordi hun ikke sang så mange julesanger, eller at jeg rett og slett ikke syntes lokalet var så «julete». Men jeg storkoste meg likevel. Sissel klarte å skape en lun og varm stemning sammen med bandet. Hun var humoristisk og rolig. Og når «O helga natt» og «Glade jul» ble sunget, føltes det litt mer som en julekonsert. Men jeg hadde i utgangspunktet forventet meg litt flere norske tradisjonelle julesanger.

Jeg har aldri hørt Sissel Kyrkjebø synge live før nå. Hvorfor, aner jeg egentlig ikke. Jeg har jo massevis av platene hennes, og jeg er veldig glad i musikken hennes. Jeg var bare 7 år når jeg fikk min første Sissel-kassett av min gammelonkel Kalle. Han var så glad i henne, og hadde mange kassetter. Sammen hørte vi på henne, mens jeg sang med. Når onkel plutselig sa at jeg kunne få den kassetten jeg likte best, ble jeg så glad. Tenk at han ville gi meg sin egen kassett! Det var så snilt. Så når jeg satt på konserten og Sissel sang «Kjærlighet», gråt jeg noen tårer for min kjære onkel Kalle som ikke er sammen med oss lenger ♥

Har du sett den nye adventskalenderen på NRK? Hvis ikke MÅ du se den! Den heter Snøfall og er bare helt nydelig. I Snøfall møter du ni år gamle Selma som bor hos nabodamen Ruth, etter at foreldrene hennes døde når hun var 3 år gammel. Ruth er en streng dame som ikke er så veldig flink med barn. Selma er derfor ensom, og lengter veldig etter en familie. Alt hun har er hunden sin Casper. Mens dagene er grå, begynner Selma plutselig å høre julemusikk inni hodet sitt. Samtidig langt langt borte i byen Snøfall synger Julius (som er julenissen) og alle barna på nisseskolen, for full hals. De forbereder seg alle til jul – med å blåse julekuler, øve til Snøfallkampen og andre Snøfalltradisjoner.

I denne kjempekoselige adventskalenderen møter du også en rekke andre artige og finurlige karakterer, som Pil, Winter og Håkon. NRK har gjort en gjennomført og god jobb med denne nyproduksjonen. Historien er fengslende, og jeg ivrer etter å se mer. Jeg liker så godt stilen og fargene de har brukt. Både i byen Snøfall og Verden Utenfor. I Snøfall er det koselige trehus, med snø ute og lun belysning og peiskos inne. Det brukes møbler og klær som man forbinder med god gammeldags norsk jul. Det er så koselig der at jeg kunne tenke meg å bo der. I Verden Utenfor er det grått og minimalistisk. Selma framstår her som en skinnende stjerne, som skiller seg ut fra de fleste andre med sin fargerike genser og personlighet. Kanskje Selma egentlig hører hjemme i Snøfalls lune stemning?

Oppsummert er Snøfall kjempekoselig, veldig profesjonelt laget, og jeg er rett og slett stolt over at denne fine adventskalenderen er norsk. Se Snøfall, og jeg garanterer at du får julestemning!

∗Ha en fin desemberdag∗