Blomster

Julens ønskeliste

Leave a Comment

Så var det tid for julens ønskeliste igjen. Jeg kan nesten ikke tro hvor fort tida faktisk har gått! Men når tida går fort er det bare én ting som gjelder – å nyte. Og det er det jeg ønsker for denne jula. Jeg vil nyte god og lun julestemning sammen med de jeg er glad i. Jeg vil spise lange julefrokoster, deilige middager, og nippe til et lite glass portvin på sofakanten mens vi ser på en koselig julefilm på kveldene. Jeg vil puske og klø på Mira, og leke og tulle med Anna. Både ute og inne. Men jeg vil også kjenne på roen. Ta lange bad. Lese bøker. Drikke en kopp te i en ekstra fin kopp. Kroe meg i armkroken til kjæresten i sofaen. Og bare nyte synet av vår fine julepyntede hytte. Sammen. Her er julens ønskeliste:

* Den siste William Wisting-boka, perfekt julelektyre å drømme seg bort i
* Min beste lipgloss fra Chanel, Rouge Coco Gloss i fargen Caramel
* Thé du Louvre fra Palais des Thes og Juleteen fra Whittard
* Fløyelsbånd i mengder i vinrød, beige, krem, gammelrosa, karamell og blåe nyanser
* Olof Victors fantastiske surdeigsknekkebrød, en ny favoritt i huset
* Den fineste julefuglen til å ha på juletreet fra Wather & Co
* Moheda ullsåler til Sheperd-tøflene mine som slites hardt
* Massevis av fin og spesiell amaryllis, både i røde, rosa, hvite og ferskenfargede nyanser
* Le Creuset buffetgryte i fargen meringue, alle kjøkken burde ha en sånn gryte
* Graham’s 10 Years Old Tawny portvin, denne gir ordentlig julestemning
* Den fineste stråkransen fra Lene Bjerre til å pynte et litt for hvitt bad på hytta
* Bangs julesyltetøy, visste du at de selger det på Søstrene Grene
* Årets mummivinterkopp som bare er så fin

Så det var ønskelista. Pluss at jeg ønsker meg at alle skal holde seg frisk ♥ Hva er dine ønsker for jula da?

Denne høsten

2 Comments

Denne høsten startet med et fantastisk fint vær. Det var varmt, det var frodig, ja det var nesten sommerlig. Og sånn så det ut på hytta en dag vi hadde nydelig kveldssol.

Denne høsten hadde vi ei lita frøken som hadde vokst kjempemasse, så jeg tilbrakte ganske så mange timer på finn.no og Tise for å fylle opp garderoben hennes. Her er noen av funnene, og jeg er aller mest fornøyd med Albert Åberg-genseren som Anna elsker og vil ha på seg nesten hver dag.

Denne høsten var det supper som var vår go-to-middag. Og spesielt indisk kyllingsuppe med creme fraiche og ristede gresskarkjerner. Nam sier jeg bare!

Denne høsten hadde vi oss en kjempefin tur til Nikkavannet. Der drakk både store og små kakao.

Tok bilder av skummel og fin fluesopp.

Rørte med pinner i vannet ♥

Og speidet utover Nikkavannet i sola. Ååååå som jeg elsker disse to!!!!!!!

Denne høsten tok jeg mange lange og varme og deilige bad. Å skaffe oss badekar på hytta er noe av det lureste vi har gjort.

Og når de fine dagene bare fortsatte nøt vi det gode været til det fulle. Ikke rart vi elsker å være på hytta!

Denne høsten var hyttehagen ekstra fin. Se på den vakre syrinhortensiaen.

Og selv om det fortsatt føltes veldig sommerlig måtte lynga også få komme på plass. Da ble det jo også litt mer høst i hagen.

Denne høsten fylte jeg hele 40 år. Noe som kan være både fint og litt skummelt. Fint å bli feiret og gjort stas på. Men litt skummelt å kjenne på hvor fort tida går. Både kjæresten og storebror hadde benyttet hver eneste mulighet de siste ukene til å minne meg på at jeg var i ferd med å bli en gammel dame. Haha, også de som ble 40 for over 3 år siden.

Denne kaka var det forresten mamma som ordnet til meg. Fra Spiseriet. Den var kjempegod! Det var en skikkelig fin feiring. Med middag ute og kake og noe godt i glasset hjemme. En perfekt kombinasjon.

Denne høsten kom jeg endelig ordentlig i gang med å selge Annas babyklær og ting på Tise. Det går som det suser, og en kveld mens jeg satt og pakket pakker jeg skulle sende gikk det opp for meg hvor fine klær Anna har hatt. Se nå bare! Noen av klærne har satt seg litt ekstra i hjertet mitt, så dette har også vært en litt vemodig prosess. Men det beste er at de får komme til noen andre som kan sette pris på de, for Anna vil jo uansett aldri passe de igjen.

Når jeg solgte disse klærne til en og samme person tenkte jeg at hun hadde lik smak som meg. For i denne bunken var det mange favoritter.

Denne høsten ble ikke så mange store buketten, men jeg plukket med med meg fra en gavmild grøft så ofte jeg fikk muligheten.

Denne høsten var også en tung og trist høst hvor vi ventet på døden. Mannen til venninna mi hadde hatt ALS i nesten 3 år og det gikk som det alltid går med den sykdommen. Vi ble tvunget til å ta farvel. Jeg syns det har vært utrolig vondt og vanskelig å se på at sykdom kan skade så mye. Og jeg har så vondt i meg for de som sitter igjen. Men som jeg sa i talen til de i bryllupet «Sorg og glede, tårer og latter går hånd i hånd». Vi kommer ikke utenom både det ene og det andre. Det er en del av livet. Og vi må kjenne litt på det ene for å klare å kjenne det andre. Uansett hvor vondt det er.

Begravelsen var uendelig trist, men minnestunda etterpå var så varm og fin og full av kjærlighet. Da tenkte jeg på det jeg hadde sagt i bryllupstalen ♥ Vi pratet, spiste god mat, lo og avsluttet med kake. Det var akkurat sånn jeg tror min venninnes mann ville ha likt det. Og kaka jeg bakte ble et kjærlighetsfullt farvel.

Denne høsten fikk jeg Halvdan Sivertsen-billett i bursdagsgave, og gjett om det var en fin opplevelse. Halvdan Sivertsen leverer alltid.

Denne høsten fortsatte godværet og det store treet utenfor leiligheta vår hadde faktisk løv på greinene helt til snøen kom. Det er ikke ofte det skjer.

Men når det dårlige været kom måtte jeg rømme inn på Vervet Bakeri å varme meg på en Pumpkin Spice latte. De lager sin egen sirup og gresskarpuré, så dette viste seg å være en av de beste lattene jeg noen sinne har smakt. Nam!

Så kom også en laaaang periode med litt for mye basselusker. Hele familien var syk av og på i flere uker. Jeg skal ærlig innrømme at jeg synstes det var både for tidlig og for langdrygt. Og dette gjorde at vi bare hadde korte dagsturer til hytta i nesten 7 uker. Ååå som jeg savnet hytta da.

Den dagen det var seks år siden vi mistet Bianco tente jeg og Anna lys for han ♥ Tenk at det har gått seks år! Så mye annet har skjedd. Likevel er savnet fortsatt så enormt stort. Vår nydelige lille Biancopus. Fortsatt så høyt elsket!

Denne høsten bestemte vi oss for at vi ville feire Halloween. Så vi invitere til en liten fest for Annas venninner. De går i samme barnehage, så vi var alle like snørrete og hadde samme bakterier. Men vi koste oss til tross for litt hosting, harking og whiskystemme. Jeg har aldri vært så glad i Halloweenpynt, så jeg prøvde å gjøre det så lite skummelt som jeg bare klarte. Det ble gresskar, lyng og lyslenke og søte små spøkelser i en liten busk.

Se så søte da! Og superlett å lage av stoffrester.

Og på ytterdøra fikk denne fine pusen som jeg hadde klippet ut i sort papp stå.

Inne var det søte mumie-lyslykter og spøkelsesagurk og spøkelsesgulrot. Ikke noe skummelt i sikte. Helt til kjæresten plutselig kom hjem med et skjelett og massevis av spindelvev. Haha, da måtte jeg flire. Jeg som hadde laget alt selv for at det ikke skulle være for skummelt. Og nå måtte jeg tåle spindelvev, men edderkoppene de ble liggende i posen.

Denne høsten har Mira vært så søt og kosete ♥ Hun begynner å bli eldre, og det merkes med at hun sover mer. Men på kveldene etter at Anna har lagt seg kan kattungen i Mira godt komme fram igjen. Da kommer hun springende med Annas hårstrikker i munnen og gjemmer de under bamser og dukkeklær for å jakte på de. Hun er fortsatt forsiktig rundt Anna, men man ser samtidig at hun elsker Anna så høyt. Hun vil så gjerne være nær Anna, både når hun er våken og sover. Og hvis Anna gråter kommer Mira springende for å passe på det minste mennesket sitt. Det er så rørende. Om noen år når Anna er enda litt roligere er jeg sikker på at disse to blir bestevenner ♥

Denne høsten har det sett sånn her ut når Anna og pappsen har kost seg alene. Altså hvis man ikke blir varm i hjertet av dette ♥

Denne høsten har vi feiret farsdag på hytta. Med frokost på senga og alt som hører til.

Dette mummipappakortet har kjæresten fått før på en farsdag fra Bianco. Men når noe er veldig bra kan det gjerne gjentas. Mummipappa ligger jo tross alt å leser i en Agatha Christie-bok. Det er jo akkurat sånn det er i kattelivet også.

Farsdagskake måtte vi selvfølgelig også ha ♥ Denne fra Vervet Bakeri var med pasjonsfrukt, melskesjokolademousse og karamell. En nyyydelig god kake som vi kommer til å kjøpe flere gang.

Denne høsten har vi endelig fått i gang vedovnen på det nye soverommet vårt. Jeg kan nesten ikke beskrive hvor deilig det er å ligge i senga en kald søndags morgen å se på utsikta mens vi hører at det knitrer i ovnen.

Denne høsten har vi bakt gresskar i ovnen for å lage gresskarpuré. 15 minutter etter jeg hadde satt dette brettet inn i ovnen kom jeg på at bitene skulle være så store som mulig for å ikke tørke. Og skallet skulle ligg opp. Jaja, det ble riktig på neste runde.

Og resultatet på gresskarpuréen ble så bra at det ble en gresskarpai. Og masse ekstra puré i fryseren. Det er noe av det vi har gjort denne høsten.

Vinteren i kattelivet

Leave a Comment

Denne vinteren har vært litt tung for oss i kattelivet. Det har vært mye basselusker i omløp og de har funnet veien til oss litt for mange ganger. På det verste hadde vi fem uker med mer eller mindre sammenhengende sykdom. Så da var vi ikke bare fysisk sliten. Humøret var også begynt å bli tynnslitt. Det ustabile og stadig skiftende været påvirket også på den fronten. Og kjæresten kunne konstatere at han som aldri hadde vært det tidligere ble mer og mer «værsyk».

Dårlig vær gjorde det også vanskeligere å reise til hytta. Så det har vært mindre av det også. Og jeg skal innrømme at jeg har lengtet veldig dit. Til roen. Til naturen. Til der hvor bekymringene nesten alltid slipper taket. Mildvær er ikke noe å trakte etter for oss her nord. Vi kan aldri få en tidlig vår slik som dere sørpå. Det er bare vått, mørkt og hustrig hos oss så lenge kalenderen sier vinter. Og det blir alltid så utfordrende å reise med både buss, bil, båt og fly. Så da ønsker vi oss helst en ordentlig vinter. Med kulde og snø. I passe mengder. Hehe.

Men selv i tunge tider har vi heldigvis hatt gode stunder også. Små øyeblikk i hverdagen som har vært som et plaster på «såret». Sånn som en trøtt og malende Mirapus i senga ♥ Som har varmet og passet på oss mens vi har frosset og hostet.

Chicken noodle soup har vært en gjenganger denne vinteren. Med masse kylling, hvitløk, laurbærblad og til og med hvitvin. Mmmmm, dette er virkelig comfort food. Jeg har faktisk laget den så mange ganger nå at jeg har fått spesialisert den til fingerspissene. Kanskje jeg må dele oppskriften.

I januar var frostroser på verandagelenderet og et håp om lysere tider til stor glede for oss. Selv om det skal sies at jeg sliter litt med å ta like gode bilder som nede på Tomasjordnes hvor vi hadde utsikt rett ut i havet. Men jeg krysser fingrene for at jeg finner flere motiver med tiden. Det tar tid å bo seg inn i en ny bolig.

Men jeg er veldig fornøyd med vårt sørvendte stuevindu som liksom rammer inn utsikta vår som et bilde.

Med mye dårlig vær ble duplo-bygging i pyjamas en innaktivitet vi gjorde mye. Og da koser vi oss alltid. Bygger tårn og er kreative.

Men heldigvis var det også korte perioder med normalt vintervær. Da løp vi ut i vinterdressen og måkket snø med glede. Det er den beste måten å ta en treningsøkt på. Man bruker kroppen så mye og får masse frisk luft samtidig.

Men man må selvfølgelig også huske på å legge inn tid til å ake. Her var Anna og onkel Thomas klar for å sette utfor bakken på et så liiite rumpeakebrett at det ikke vises engang.

I disse kalde periodene var både lyset og stemninga helt magisk. Her er utsikta fra senga i det nye soverommet vårt på hytta. Den er ganske fantastisk å våkne opp til dette.

Lykken var stor når sola kom tilbake! Det er den alltid for oss nordlendinger. Da feirer vi med solboller og kakao, og i år var inget unntak. Jeg bakte de på Harstadmåten med vaniljekrem og melisdryss på toppen, og de ble kjempegode.

Det tok ikke så lang tid før det begynte å bli mørkt igjen. Eller «skjømmes» som vi sier her nord. Men det er et ganske så magisk lys det også. Når sola går ned. Og i alle fall med harespor på kryss og tvers over snøen. Hytta vår er virkelig et paradis! Jeg kan ikke få sagt nok hvor heldige vi er ♥

En dag fikk vi en spennende pakke på døra fra Gutta på haugen med masse godt oppi. Vi rakk aldri å bestille Mont d’Or i høst, så nå ble det på tampen av sesongen.

Jeg og kjæresten koste oss med den når vi feiret 20 år sammen ♥

Så feiret vi også morsdag. Og det syns jeg er så hjertevarmt og koselig. Små hender som kommer med en gave til meg ♥ Selv om den største gaven er å få lov å være mamma.

Jeg fikk den nye mummikoppen «Familietid», og dette nydelige kortet med de fineste strekene og ordene på. Jeg ble så glad!

Så har vi investert i en hel haug med nye gamle bøker kjøpt fra både finn.no og en koselig barnebokbutikk i Kristiansand. Barna i Bakkebygrenda og Albert Åberg er Annas favoritter. Og jeg minnes disse bøkene som veldig varme og trygge fra min egen barndom. Det betyr forresten så mye for meg at Anna er blitt så glad i å lese. Finnes det noe koseligere enn å ha 2-åringen sin i armkroken mens hun peker på ting og stadig husker ordene du har lest!? ♥

Og når vi er inne på Barna i Bakkebygrenda, så fant kjæresten ut at det finnes filmer også. Disse har vi kost oss enormt mye med. De er ordentlig stemningsfulle og fine. I ekte Astrid Lindgrenstil. Sånn som Emil, Pippi, Vi på Saltkråkan og Ronja Røverdatter. Vi ser de på svensk, og det er nesten beroligende å se på. Ikke som dagens barne-tv som går i hundreogti. Så disse har vi sett mange ganger denne vinteren.

Gode helgefrokoster har vi også prøvd å prioritere litt mer. Sånn som i gode «gamle» dager i kattelivet.

Nybakte rundstykker, bløtkokt egg, grapefrukt og en kopp grønn te kan være ren lykke noen ganger. Spesielt etter å ha fått tilbake smaks – og luktesansen etter uker med forkjølelse.

En dag det var kramsnø lagde jeg og Anna en liten snømann på trappa. Etter å ha gitt han en stubbe til nese kunne vi konstatere at han lignet litt på Pivi fra Fantorangen. Ble han ikke søt?

Vi har hatt færre blomster og buketter enn det vi bruker å ha, men de bukettene vi har hatt har vært så fine. Sånn som denne med ferskenfargede hodenellik, scabiosa, hvit stjerneskjerm, eucalyptus og grenroser. Dessverre har både sykdom og kapasitet hindret meg i ta bilder av de mens de har vært helt fersk. Men det kommer alltid nye buketter.

Så har vi fått en ny katt i kattelivet. Denne gangen var den rosa.

Og vi har feiret 2-årsdagen til en søt liten venninne.

Vi har hatt behov for både lester og votter, og er så glade og takknemlige for at vi har så mange rundt oss som strikker til Anna. Dette fikk vi fra farmors strikkeglade venninne.

Og ved alle muligheten vi har hatt har vi fyrt i bålpanna og drukket kakao på hytta. Det hører vinteren til. Og Anna elsker når vi drikker «kow» ute.

Mira har kost seg oppi lekekurven til Anna. Se så søt hun er ♥

En dag jeg var innom Postludium fant jeg dette fine gamle stoffet i passende vinterblå farge.

Det hadde enda den originale lappen på, og det er akkurat sånt som dette som treffer hjertet mitt. En liten bit gammel historie med på kjøpet. Jeg tenker at det må være bra gammelt med tanke på den første prisen som er listet opp. Og mon tro hvor mange plasser dette stoffet har reist og mellomlandet før det havnet akkurat her. Etter å ha googlet litt fant jeg i alle fall ut at Gillblads var et motevarehus i Göteborg som ble grunnlagt i 1866. Det er med ærbødighet jeg skal sy i dette stoffet. Jeg tror muligens det skal få bli et putetrekk eller to til det nye soverommet vårt på hytta.

Så har jeg og Anna drømt oss bort i det fine dukkehuset fra Maileg på Sprell. Altså, har du sett et finere badekar?! Dette er virkelig drømmehuset mitt. Men prisen er nokså høy. Dette er nok noe man må samle på. Over flere år. Mon tro om det er den lille er den store kattelivfrøkna som skal samle…? Hehe!

Og når kjæresten kom hjem fra en liten reise vanket det en meget smakfull reisegave til meg. Makroner fra Laduree. Det hadde jeg ikke smakt siden lenge før korona. Jeg måtte lukke øynene og bare nyte alle smakene. Dette var ikke bare en gave. Det ble en opplevelse også. Hehe, jeg får krysse fingrene for mange fremtidige flystopp i Paris.

Men først kommer noe annet vi gleder oss veldig til. Påsken. Og påsken markerer ofte slutten på vinteren for oss her nord. Eller i alle fall begynnelsen på slutten av vinteren. Så nå har vi snart vår i sikte.

Sommeren i år

4 Comments

Sommeren i år kan like gjerne oppsummeres sånn her:

– 1 lang hytteferie
– 36 sommerdager (når temperaturen er over 20 grader)
– 2 uker med corona
– 1 reiseforsikring
– 2 bondegårdsbesøk
– 67 blomsterpotter
– 550 liter blomsterjord
– Ett loppemarked
– 2 plaskebasseng
– 1 Arvid Hanssen-forestilling
– 1 spinalveskelekkasje gjennom nesa
– 1 VP-shuntoperasjon
– og uendelige mengder is

Men for å spesifisere litt. Denne sommeren ble laaaang for oss her nord. Vi startet med godvær og planting av blomster i juni og sommeren sluttet faktisk nesten ikke før langt ut i september. Som vanlig ble det maaange blomster. Og nå hadde vi jo både hyttehagen og ny og større verandahage i byen. Jeg dro land og strand rundt for å finne akkurat det jeg var ute etter. Røde hengepetunia til amplene på hytta. Sjokoladekosmos. Hvite enkle georginer. Hvit pyntekorg. Lyserosa astilbe. Og årets nye store glede i «blomsterbedet» – Cafe au Lait georgin. Denne fikk ta to tredeler av plassen framme i bilen en dag vi kjørte til hytta. Haha, stakkars kjæresten.

Det ble intet mindre enn 67 potter til sammen, og 550 liter med ny jord. Dog skal det sies at mange av disse pottene er stauder og sto ferdigpottet fra tidligere år. Og vi sådde selvfølgelig kattegress til Mira. Bare at vi måtte bruke en annen potte. Den hun hadde arvet hos Bianco var så rusten at den knapt nok holdt sammen. Da kom det selvfølgelig en liten tåre i øyekroken ♥

Tradisjonen tro var vi på besøk hos Fru Berg.

Og der var det som vanlig idyllisk, masse å klatre på og de har de beste kanelbollene i heeele verden.

Ja de er faktisk det! De fryses rett etter de er nystekt, også varmes de i ovnen når vi bestiller de. På denne måten smaker de helt fersk. Nesten nystekt. En annen viktig ting med kanelboller. De må ikke stekes for hardt. Da blir de tørre. Disse her er saftige som få. Vi kjøpte to først i håp om at Anna kunne dele med oss. Men der var vi nok litt for optimistiske og måtte bestille en tredje.

Årets sommerklær var ekstra søte ♥

Og sommerskoene ekstra små ♥

Før sommerferien begynte tilbrakte vi mange solskinnsdager i vår nye favorittbydel – Vervet.

Der hadde de pyntet så fint med fisker og sjødyr tegnet av barn. De har ordentlig maritimt miljø.

En dag spiste jeg lunsj på Vervet Bakeri alene og smakte på dagens gelato. Den var veldig god.

Og når jeg vandret alene i solskinnet i byen, var det disse rosa blomstene i kirkepakken som tiltrakk meg.

Her satt jeg meg med min nye 20-kroners-veske som jeg hadde funnet på loppemarked. Ikke værst eller hva? Jeg bryr meg sjelden om merker og sånt. Men veska i seg selv er fin, og jeg trengte en ny for min gamle hadde takket for seg.

Jeg ble også så glad for å se denne omsorgen og kjærligheten for dyr på en av mine byturer ♥ Dette trengtes. For vi har virkelig hatt det varmt!

Så handlet vi økologisk rabarbra på reko-ringen og da lagde jeg sukkerfritt rababrasyltetøy.

Det testet jeg ut i en skikkelig sommerlig frokost dagen før sommerferien begynte.

Og så dro vi til hytta, og der skulle vi være nesten hele sommeren. Foruten en liten uke i Lofoten. Vi skulle reise dit ganske tidlig i sommerferien vår, og vi hadde bestilt rorbu på Nyvågar rorbuhotell og alt. Gledet oss enormt mye til å se pappa og den snille stemora ♥ Men så fikk vi altså corona. Først kjæresten og Anna, dagen etter sommerferien begynte. Så jeg noen dager senere. Er det ikke typisk! Men takk og pris for reiseforsikring! Men den dekket jo ikke over sorgen over å ikke få se de som vi savner så mye.

Men det var litt hell i uhell, for vi trengte faktisk den hvilen og roen som vi da fikk på hytta. Vi hadde hatt en hektisk innspurt fram mot sommerferien. Så vi tok det helt med ro. Hadde nesten ingen planer. Bare nøt det gode været og mengder av is. For is er det beste i livet til Anna. Hehe.

Mira var så glad for å være på hytta. Hun elsker å være der ♥

Anna var så søt når hun spradet rundt i den alt for store solhatten min ♥

Bade i plaskebassenget ble nesten en daglig rutine.

En gang når vi var på Storhaugen Gård for å handle litt fikk vi muligheten til å hilse på kjeene. De er så søte. Og de har den fineste gårdshunden, en collie som heter Kira.

Sommerhytta bød på ro og idyll.

Og idyllen ble enda større når vi fikk besøk av disse favorittpersonene. Tante Idas fine jenter. Jeg er så takknemlig for at Anna får vokse opp med de i livet ♥ Se på de her de sitter så fint og spiser is. Tripp trapp tresko.

Så ble vi litt turist i egen landsdel når vi kjørte til Dyrøy der kjæresten skulle være med å spille på en Arvid Hanssen-forestilling. Det bød på mye kos, musikk og glede. Se på fine Bruno her han ligger å sover i skyggen. Og selve forestillingen var så hjertevarm og fin. For mange år siden var kjæresten med å turnere med den. Og endelig fikk jeg sett den.

Vi var bare borte en natt, men når vi kom hjem til hytta igjen hadde Mira savnet oss så mye at vi plutselig hadde fått oss en fangpus ♥ «Her blir du sittende». Hehe! Så var det tilbake til rolige og varme sommerdager på hytta.

Noen dager grillet vi.

Andre dager var det så varmt at alt vi kunne gjøre var å bade. Sommerens fineste spor ♥

Jeg bakte Fru Timians over-natta-på-kjøkkenbenken-hytterundstykker mer enn en gang. De er veldig gode. Men jeg bruker speltmel.

Vi besøkte Fjøsen til Gjertrud for tredje sommeren på rad. Anna følte seg raskt hjemme. Og det er alltid så koselig å være her.

Der spiste vi enda mer kanelboller.

Og nede i håndverksavdelinga fant jeg meg en helt gratis gammel ostehøvel fra merket Spar. Den lå i en kasse med noen andre ting og teksten «trenger du noe av dette?». Dette er de beste ostehøvlene som finnes, og det var akkurat det vi trengte på hytta. Tusen takk Gjertrud!

Litt av den vakre hyttehagen vår i kveldssol. Dette er ett av få bilder jeg fikk tatt før vi hadde sauer på besøk som ramponerte en tredjedel av blomstene våre. Jeg hadde lagt så mye tid og energi i å gjøre det fint for oss at da hulkegråt jeg.

Vi var innom pappas hjemgård, mitt barndoms paradis. Inni denne fjøsen har jeg kost med geiter til den store gullmedaljen. Det var virkelig en magisk barndom her ♥

En dag spiste jeg frokost med rundstykker og selvdyrket salat fra en våre flotte hyttenaboer ♥ Tenk å være så heldig da!

Så dro vi en liten tur til byen fordi min gode Disneyvennine og datteren hennes skulle komme på besøk. Det var kjempekoselig!

Da fikk vi med oss litt av Bukta for alle som var veldig fint for både store og små. Her spiser vi «Fesk og potedes».

Men til bursdagen til kjæresten var vi tilbake på hytta igjen.

Når vi nærmet oss slutten på sommerferien ble jeg plutselig alvorlig syk. Og mest sannsynlig var det noe så lite som et nys som forårsaket det. Det begynte å renne blank veske ut av nesa mi, nesten som en kran. Og det viste seg at det var spinalveske. Jeg hadde rett og slett et åpent hull opp til hjernen, og på grunn av symptomene jeg hadde og hadde hatt, trodde de at jeg hadde hjernehinnebetennelse når jeg kom på sykehuset. Det var en veldig ubehagelig opplevelse hvor jeg ble isolert, hadde haugevis av sykepleiere og leger rundt meg i «pandemikostyme» mens jeg var en levende nålepute og så livet mitt passere i revy. Jeg tenkte så masse på Anna da…

Men heldigvis var det ikke hjernehinnebetennelse, og det var vi veldig takknemlige for. Men hullet i hodet måtte gjøres noe med. Så det ble en og en halv ukes opphold på sykehuset med prøving og feiling. Og resultatet ble at nevrokirurgene opererte inn noe som heter VP-shunt i hodet mitt. Det drenerer spinalveske ned i buken. Og da var ønsket resultat at hullet i hodeskallen skal gro sammen av seg selv. Dette og alt det innebar med spinalpunksjoner, lumbaldren og mye mer, var veldig skummelt for meg som har sykehus-lege-nåle-skrekk. Men det verste var å være borte fra Anna. Jeg hadde aldri vært borte fra henne før dette.

Men de var så flinke til å legge til rette for meg og for oss. Jeg fikk eget rom slik at kjæresten og Anna kunne komme og gå som de ville uten å forstyrre andre. Hver dag etter jobb og barnehage kom de på besøk og var til Anna skulle legge seg. Og når Anna fikk de timene sammen med meg sov hun godt på nettene. Vi hadde også svigermor og svigerfar, og mamma til å hjelpe oss masse med Annapass. Og storebror besøkte meg hver dag på sykehuset. Pappa ringte meg hele tiden. Venner kom med gaver. Omsorgen og kjærligheten var enormt stor ♥

Også må jeg bare nevne nevrokirurgene og sykepleierne også. De er virkelig engler. De tok så godt vare på meg at jeg nesten ikke kan uttrykke hvor takknemlig jeg er. En av sykepleierne fulgte meg hver natt i en hel uke. Det ble som ha en venninne, en hånd å holde i, en trygg favn når jeg virkelig trengte det.

Men jeg hadde enormt stor hjemlengsel. Og den dagen jeg fikk komme hjem igjen gråt jeg av glede. Når Anna kom hjem fra barnehagen feiret vi med å bade i plaskebassenget i verandahagen som var ordentlig frodig av sydenvarmen. For en lykke det var å være hjemme igjen! Det var det eneste i livet jeg ønsket meg ♥

Dagene hjemme ble selvfølgelig veldig rolig. Men bare det å få være hjemme var godt nok. Bare å få være nært Anna og kjæresten igjen betydde alt ♥

Og små ting som å lete etter jordbær i jordbærpotta sammen med Anna betydde ekstra ekstra mye ♥

Og sakte men sikkert ble jeg god nok form til å være med på et bondegårdsbesøk sammen med min gode julevenninne og familien hennes på Berg. Det forrige bondegårdsbesøket gikk jeg glipp av, for da var jeg syk. Men nå fikk vi være med å følge geitene på beitet, og det var så koselig for både store og små.

I tillegg til geitene hadde de også kaniner.

Men noe som var enda mer interessant var å disse. For å disse er det beste i Annas liv. Nest etter is selvfølgelig. Hehe.

Og med stadig varmere vær og nye rekorder tilbrakte vi mange dager ute på verandaen. Koste oss, nøt tiden sammen, og håpet på at hullet i hodet skulle gro. Mer om det og høsten kommer snart.

Dag 3

Leave a Comment

Årets første peoner er kommet i hus og det er en sånn glede å friske opp nyleiligheta vår som fortsatt bærer litt preg av flytting. Det ble det ikke Coral Charm denne gangen, men den litt mer fyldige «søsteren» Hawaiian Coral. Som dere ser på bildet har den noen flere lag med kronblader som gir den et litt annet uttrykk. Og selv om Coral Charm fortsatt er favoritten er denne også ganske fin. Og det beste med den er det fantastiske fargespillet man følger fra dag til dag helt fra man putter buketten i vasen og fram til den takker for seg. Jeg liker alltid dag 3 best (noen ganger dag 4, hvis den er sen). Da har den lagt det meste av rosa bak seg og trer inn i drøm av ferskenfargede skyer. Jeg blir aldri mett av å se på dette sukkertøyet av en blomst. Å ha en sånn bukett stående på kjøkkenbordet er virkelig hverdagslykke på sitt beste ♥

Julens ønskeliste

Leave a Comment

Så var det tid for julens ønskeliste igjen. Tenk at tida går så fort! November har rast av gårde, og jeg antar at det samme kommer til å gjelde for desember. Og med det i tankene er egentlig min ønskeliste ganske enkel i år. For det jeg ønsker meg aller mest er tid. Tid med de jeg er glad i. Tid til koselige stunder. Tid til å hvile. Tid til å blogge. Tid til å se en koselig film. Men av sånne andre ting kommer lista her:

* St. Dalfour Mirabelle Plum syltetøy, et av mine favorittsyltetøy
* På Stell sitronrens, for denne bruker vi mye av
* Palais des Thes Thé du Louvre, en fantastisk god Earl Grey med bjørnebær
* Alepposåpe 40%, en av få ting som holder meg unna lysbehandling
* Keramikkrukke med nydelig håndmalt mønster fra Zara
* Gavekort på blomster, alltid på min ønskeliste
* Kopper, fat og skåler fra Swedish Grace i fargen rose
* Cosrx AHA 7 Whitehead Power Liquid, et must for huden min
* Sabor 5 liter kobberkasserolle til nyleiligheta vår
* La:Bruket oppvaskmiddel med sitrongress og rosmarin
* Underbara Clara sin nydelige vinterbok som sikkert er full av inspirasjon 

Sånt som vi gjorde mens det enda var vår

2 Comments

Allerede i mars begynte jeg å samle bilder i en mappe på pcen som het «lately». For et blogginnlegg som skulle om handle ting som vi hadde gjort den siste tida. På våren. Men våren kom, og våren dro. Og to årstider senere har jeg fortsatt ikke fått postet det innlegget. Og nå som høsten har inntatt oss for fullt er det kanskje ikke så hensiktsmessig og poste det, for blogging er jo som dere vet – ferskvare. Man vil helst ikke lese om 17. mai i september. Men, så var jo dette Anna sin aller første vår. Og da kjenner jeg at den må dokumenteres på bloggen også. Så her kommer en hel haug av sånt som vi gjorde mens det enda var vår.

Når en av mine beste venninner skulle gifte seg i mars, fikk jeg æren av å være forlover. Vi dro byen rundt for å finne antrekk til bruden, og i den prosessen endte vi opp med å kjøpe oss de samme penskoene. Lyserosa pumps med masse snøring. Jeg brukte dog ikke mine i bryllupet, selv om bruden syntes det var helt åkei.

Ei lita frøken ble stadig større ♥

Og i overgangen til fast føde la jeg min flid i å bli ekstra god på smakfull hjemmelaget babymat. Dette er blomkålmos med muskatnøtt. Men favoritten var butternut squahmos med muskatnøtt. Denne tilføyde jeg senere kylling, og nam det ble bra godt! Nesten som en god gryte vi voksne også kan spise. Med litt parmesan på toppen.

Og fordi Anna vokste gikk vi støtt og stadig gjennom garderoben hennes. Da kunne jeg konstatere at hun hadde bra fine farger og mønster på klærne sine ♥

Denne perioden var travel og den enkleste og beste frokosten min var havregryn med rosiner, banan og soyamelk. Det ble ikke rent lite av det.

Så begynte vi på babysvømming og Anna fikk seg en badetruse som passet perfekt inn i kattelivet. Altså seeee så søt ♥ Babysvømmingen var forresten veldig koselig. Anna er like glad i vann som mammaen sin.

Også handlet vi gode ting på reko-ringen. La oss se litt nærmere på det.

Gomme og kaviar fra Heimelaga i Lofoten. Nyyydelig pålegg!

Og mikrogrønt fra Arctic Greens. Her er erteskudd, blomkarse og solsikkeskudd. Alle tre passer veldig godt oppå en skive med hvitost, og favoritten er så langt solsikkeskudd.

Jeg dro på kafé for første gang på aldri så lenge. Med den fine lille familien min.

Nå med smokk som rekvisitt 😉

Jeg brukte alle ledige stunder jeg hadde til å kose med Mirapusen vår ♥ Hun både fortjente og trengte det.

Anna og anda ♥ Og den ene av de vokste så fort at hun kom seg i full fart over gulvet. Men sukk, når jeg ser på dette bildet nå er hun jo så lita. Tida gikk så fort…

Vi kjøpte den fineste og mykeste pyjamasen i hele verden! Fra et samarbeid mellom Lindex og Hanna Wendelboe som til vanlig designer tapet.

Se så fint mønster. Og er ikke fargene fine?! Vår lille frøken er så nydelig i denne pysjen. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte den i flere størrelser.

Så testet vi ostekaker fra Oslo Raw som vi kjøpte på Eide Handel. Og de her dere, de er virkelig gode. Bare synd prisen er så stiv.

Livets første parkdress kom i hus. En 10 år gammel Reimadress kjøpt på finn.no. Den var i utrolig god stand, men så rekker ikke disse småttissene å slite så mye på klærne. Derfor lønner det seg veldig å kjøpe brukt eller arve.

I april hadde vi gule epler i terrakottaskåla på kjøkkenbordet på hytta. Og vi unnet oss Rustique-brød fra Eide Handel (eller egentlig Kaffebønnabakeriet) mer enn én gang.

Rundt denne tida arvet vi denne nydelige bunaden fra min gode julevenninnes 10 år gamle datter. Men den var alt for lang for vår lille frøken så jeg måtte sette meg ned med symaskinen. Her snakker vi sprette opp fløyelsbånd, klippe av og legge opp og sy fast igjen. Det var litt jobb. Men jeg ble veldig fornøyd med resultatet, spesielt på grunn av min kjære symaskins dårlige tilstand. Den begynte til og med å blinke mot slutten. Som et slags siste sukk. Ja, nå må det sannelig bli ny symaskin snart. Dere må forresten legge merke til den nydelige lille sølja Anna fikk fra farmor og farfar når hun ble født ♥

Og etter Oslotur med prøvekjøring av bunaden i vår nieses konfirmasjon, satt den nesten som et skudd til 17. mai. Med ny bunadsbody, kyse og sko. Altså, se så søtt ♥♥♥

Årets 17. mai var forresten veldig annerledes med minibunad og bytur med ei lita frøken. Men som dere ser var det heldigvis flere ting som var akkurat sånn som før. God frokost, hvite grennelliker i mugga, og katter både her og der.

Mot slutten av mai var vi en lang periode på hytta. Og som dere ser var grinda rundt vedovnen kommet på plass. Vi fyrte mye i ovnen på denne tida, og det var så koselig.

På kjøkkenbordet hadde vi Coral Charm-peoner og butternut squash.

Frokostene var av det ekstra gode slaget.

Og jeg koste meg med å bake bananbrød.

Mira koste seg også ekstra mye. Spesielt på kveldene når en bråkete lillesøster endelig lå i senga og sov. Da fikk hun meg nesten for seg selv og var så lykkelig. Men sånn er det på hytta vår. Vi blir alltid i så godt humør der ♥

Vi kjørte titt og ofte over Malangseidet hvor vi møtte på nye verdensborgere med pels. Med mødre som passet ekstra godt på. Og det var vi glade for, for reinkalvene er bare så søte!

På denne tida var det som dere kan se fortsatt ganske kaldt i nord. Håpet om en varm sommer var bare en fjern drøm da. Lite ante vi at vi hadde sydenstemning i vente.

Etter at Anna ble godt vant med kasser fulle av leker hos tante i Oslo innså vi at vi også måtte investere i litt mer av det. Stabletårn og stableklosser har vært store favoritter. For både store og små. Tårnbygging er en ny hobby vi har fått i familien. Og merk dere produsenter som Mushie og Magni. De har råfine leker i god kvalitet. Kjevlet nede i hjørnet er for øvrig arvegods etter den største kattelivfrøkna ♥

På dette tidspunktet var forresten Anna blitt så aktiv at det var viktig med pauser med påfyll av energi. En god kopp grønnte fra Palais des Thes er aldri å forakte. Puh, småbarnslivet er hardt 😉

Så var jeg på superdupersalg på Newbiebutikken. 70% pluss 20% rabatt. Jeg tror jeg betalte 40-45 kroner per plagg. Det var fjorårets kolleksjon, men sånt bryr ikkje jeg meg om så lenge klærne er fine. Og ruter er jo perfekt for meg (og Anna selvfølgelig).

Og når våren begynte å sige inn i en mer grønn og varm årstid hadde vi et fantastisk fint vær som ga oss en nydelig rosa himmel. Åååå som jeg kommer til å savne denne utsikten! Det å se urett ned i havet, med ender, otere og niser svømmende forbi. Der himmelen speiler seg og gir deg et maleri i live-versjon. Og i den lyse årstiden, se gjenspeilingen av sola og bølgene som danser om kapp på veggene og i taket i leiligheta. Og å høre klukkingen av havet. Vi har virkelig vært privilegert.

Nå skal vi lenger opp i høyden, og får selvfølgelig en flott utsikt der også. Men her nede på Tomasjordnes har vi vært uforstyrret fra biler, veier og annet «støy» som ikke gjør seg på bilder, blogg og netthinna. Det blir rart å ikke oppleve våren her igjen. Dette var Anna sin første. Og vår siste. I denne leiligheta.

Junibuketten

Leave a Comment

I juni oppdaget jeg at det finnes en kjempefin blomsterbutikk på Vollan, 15 minutter fra der svigerforeldrene mine bor. Da åpnet det seg en mye større blomsterverden for meg, og jeg fikk nesten følelsen av å gå inne på Sonja Blomster igjen. Det var sånn luksus og bare si, den vil jeg ha, og den. Og den, og den, og den! Og det var så herlig å kunne sette sammen en bukett uten å måtte kjøpe hele bunter av blomster.

Blomstene jeg valgte var eucalyptus, rød grennellik, ferskenfarget hodenellik, grønne tistler (eller eryngium som de heter), og en hodenellik som er så lysrosa at den nesten er kremfarget. Sammen ble disse til en perfekt sommerbukett.

Jeg liker godt å sette de skarpe tistlene sammen med søte og romantiske blomster. Det gir en sånn fin kontrast. Og er dere ikke enig med meg i at akkurat disse grennellikene nesten ser ut som jordbær?

En sommerbukett full av «jordbær». Det kan vel ikke passe bedre for en junibukett.

Maibuketten

Leave a Comment

Den utrolig vakre maibuketten kan jeg dessverre ikke skryte på meg å ha komponert. For den var det de flinke folkene på Mester Grønn på Jekta som sto bak. Men folk som kjenner meg har sagt at hadde de ikke visst bedre skulle de tro det var jeg som hadde laget den. For både fargene og sammensetningen av blomstene er så meg. Og se så godt den passet i den gamle Arabiamugga mi.

Og dette var ikke bare maibuketten, men faktisk også 17. maibuketten i kattelivet. Dere kan tro den passet perfekt inn i omgivelsene på denne festdagen. Til flaggene, kjærestens mørkeblå dress, min røde kjole og Anna sine svarte bunad med røde roser på.

Aprilbuketten

Leave a Comment

Det var selvfølgelig en aprilbukett i april i år også. For månedsbukett har vi hatt hver måned siden før det digitale kattelivet startet. Jeg har bare ikke hatt tid til å dele den med dere. Men bedre sent enn aldri – voila. Her er den. Og denne buketten var i ordentlig Idastil. Stor. Rufsete. Fyldig. Asymmetrisk. Og full av favoritten – Biancorosa. En nyyydelig ferskenfarget grenrose.

I tillegg hadde jeg puttet i eucalyptus, rosalilla limonium, rosa løvemunn, ferskenfarget hodenellik, lilla klematis og mørkerosa gerbera. En riktig så fin kombinasjon syns jeg. Og helt perfekt oppi den store Jasper Conran-mugga mi.

Jeg får selvfølgelig aldri nok av Biancorosa ♥ Ikke bare er den vakker og allsidig, men den betyr så mye for meg. Og tenk å ha sånn flaks at den har vært mer tilgjengelig dette året.

Jeg kan ikke la sjansen gå ifra meg til å ha klematis i bukettene. De gir en sånn fin og sommerlig hagebukettfølelse.

Også er det egentlig ganske utrolig at jeg har hatt gerbera i buketten. For jeg er egentlig ikke så glad i denne blomsten som fort minner meg om en plastblomst. Men akkurat denne fargen likte jeg. Den så mer naturlig ut enn de som er så knall i fargene. Var det ikke en fin aprilbukett?