Endelig

Endelig er vi her! Endelig er vi kommet oss til Henningsvær, til pappa og den snille stemora. Åååå som jeg har lengtet og savnet. Vi kom hit sent sent en tirsdagskveld, og både jeg og kjæresten satte i et lite gledeshyl idét vi rundet den første svingen som viser oss denne vakre plassen. Og pappa hadde så kjærlig og omtenksomt stekt speltpannekaker og laget hjemmelaget ertesuppe med svineknoke i. Det er blitt en tradisjon for oss nå ♥

Utsikta var heldigvis like fin som alltid!

Jeg hadde tatt med meg ferielektyre, men den har jeg enda ikke benyttet meg av. Det er jo så mye som skal prates om. Så mange turer vi skal gå (eller kjøre). Og så mye vi skal se. Ting vi har sett før, og på plasser som vi har vært før, men som likevel er et must når vi er i Henningsvær. Om vi er vanemennesker… tja kanskje litt. Hehe.

Og besøk på Lysstøperiet for å spise kokospai er jo en vane vi ikke kommer bort ifra.

Allerede første dagen leverte været bedre enn samtlige dager til sammen når vi var her i fjor. Her nyter vi nydelig midnattsol utenfor Trevarefabrikken. Vel og merke med votter på, for varmen den lar enda vente på seg. Men hei, vi er jo ikke kresen. Vi bor i nord.

Inne på Trevarefabrikken var det lunt med levende lys og den beste ingefærølen jeg noensinne har smakt. Og jeg blir så glad når jeg får sånne her fine glass å drikke i.

Når vi tuslet hjem var vinden løyet, og det var nesten speilblankt på havet. Det var så fint at vi måtte ta en omvei ned i fjæra.

Se den vakre himmelen!

Det var så frodig og grønt over alt, men den fineste blomsten stod selvfølgelig i den bratteste skråningen. Da er det godt å ha en romantisk kjæreste som klatrer ned å plukker den for meg ♥

Langs Hellandsgata traff vi denne nydelige pusen, som hadde de største potene jeg noensinne har sett på en katt. Sikkert tre ganger så stor som Bianco sine. Men så ryktes det at dette er Henningsværs største katt, og da er det jo ikke så rart at labbene er store.

Så har vi endelig fått testet Lofotmat, og om de leverte. Både atmosfæren, servicen og maten var fantastisk! Spesielt maten. Her er kjærestens lakseburger, med dillstekte poteter.

Og jeg spiste den beste bacalaoen jeg noen sinne har smakt. Se så delikat når fisken blir servert på toppen. Altså bacalao blir aldri det samme igjen etter dette.

En kveld vi kjørte tur forbi Rørvikstranda var været så fint at vi bare måtte stoppe for å gå oss en liten tur. Se, det er nesten som syden, bare at klokka var ni på kvelden og gradestokken viste strømpebuksevær. Men jeg må si jeg var imponert over de barna som både vasset og badet. Så «hærig» er ikke jeg. Jeg var fornøyd med å nyte synet av sola, høre lyden av havet og kjenne den myke sanda under skoene.

Er det rart vi har lengtet? Endelig, sier jeg bare!

Men helga har vi fortsatt

Det er juli. Det er sommer. Og det er helg. Dessverre ligger tåka lavt, og regnet kommer og går som det selv ønsker. Og gradestokken… ja den viser strømpebuksevær. Ikke akkurat så veldig sommerlig. Men helga, den kan ingen ta ifra oss. Så den nyter vi til det fulle. Med litt ekstra kos og fine ting, sånn som friske blomster i vasen og en kurv med jordbær.

Blomsterbuketten ble satt i yndlingsvasen min, og er så fin med både duftende levkøy, grenroser, lisianthus, grønn tistel og alstromeria.

Så har vi kjøpt både trøffelrisotto og økologisk brie fra Normadie. Nam, dette blir godt!

Og på senga ligger nyvaskede linputetrekk i dusrosa, som jeg for en tid tilbake kjøpte fra H&M. Myke og svale, med sommerlige assosiasjoner. Ved vasken på badet står en helt ny flaske med Gurkmynta-såpe fra L:A BRUKET, som gir sommerlig lukt på hendene våre. Og i kveld skal jeg finne fram de fine gamle vinglassene våre og nyte en av mine absolutte favoritter – hylleblomstsaft. Vi gjør det så sommerlig som vi bare klarer.

Så har jeg endelig funnet fram reservepengeboka jeg kjøpte for leeenge siden mens Accessorize enda fantes i byen. Nå skal den gamle mintgrønne (som nesten er helt lik) få lov å pensjonere seg.

Så nå er det ikke bare god smak med god samvittighet. Det er helg med god samvittighet. Håper dere alle nyter den, enten dere er i sola eller må gjøre sånn som oss – å finne andre ting å kose seg med ♥ Det er jo tross alt helg.

Juni

Du juni du juni du var ikke grei, du regna hele måneden slik at vi ble lei. Slik kan vi egentlig oppsummere juni – grått, vått, kaldt og trist. Vi satt praktisk talt hver dag i vinduet og ventet på sola og varmen. Håpet at monsuntiden snart var over. Og når Meteorologisk Institutt kunne fortelle at vi hadde slått den gamle nedbørsrekorden fra 1961, trodde vi at vi hadde flyttet til Bergen. Aldri før på denne tiden av året har vi måtte hente inn utemøbler og blomster på grunn av snø og «høststorm». Ja man kan si det var unikt.

Og mens vi jobbet hardt mot værmelankolien skulle livet vise seg å by på ytterlige utfordringer. Men slik er jo livet. Ingen av oss et skånet for det. Men selv om ikke alt er fryd og gammen, har man likevel alltid noe fint i livet sitt. Og gjett om vi holdt fast i det.

Vi besøkte Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri to ganger. Inne i drivhusene flommet det over av blomster i alle farger og fasonger. Det var så mye å velge i at jeg nesten ikke klarte å bestemme meg for hva jeg ville ha. Og der fant man iallefall sommerstemning.

Den store røde monsen på Eilertsen hadde søkt tilflukt i en plantekasse på disken. Hva annet kan en musejeger gjøre når det er vått og kaldt? Jeg var fristet til å si at jeg kjøper den røde hårete planten i eska, men visste jo at det var en liten kar hjemme som ikke ville blitt særlig begeistret for det.

På Eilertsen hadde de også de nydeligste georginene. Men med tanke på det usikre været turte jeg ikke å kjøpe de, da jeg vet at de ikke tåler for mye kulde, regn og vind.

Så hadde vi vår hittil tyngste avlevering av Bianco til dyrelegen. Vi har følt det tyngre og tyngre opp gjennom årene, men med den økende alderen og astmaen var det enda verre denne gangen. Det var mye dårlig søvn og magevondt for både meg og kjæresten i dagene før dyrelegetimen.

Men heldigvis gikk det kjempebra. Vi kunne ikke fått bedre nyheter! Samtlige blodprøver var fine (til tross for bruk av sterk astmamedisin), det var ingen forverring fra forrige lungerøntgen, og selv om det var litt begynnende FORL i noen av de få tennene Bianco har igjen, trenger han ikke å operere de ut enda. Vi var så lettet. Kjæresten konstaterte at vi faktisk var minst 10 kilo lettere (noe vi fant ut var veldig bra for sommerkoppen 2018). Så når vi kom hjem fra dyrelegen, var det tre slitne kropper som nesten kollapset i sofaen. Men selvfølgelig etter at tunfisken var fortært.

Sent sent den samme kvelden våknet kjæresten opp og puttet en frossenpizza i ovnen (frossenpizza er absolutt nødproviant i kattelivet, så sjelden spiser vi det). Og jeg var så trøtt og sliten at jeg endte opp med å spise pizzaen i senga. At jeg tillot meg å gjøre det, og attpåtil oppå hvitt sengetøy viser bare hvor sliten jeg var. Og det måtte dokumenteres. Det var den sommerkroppen…

En dag jeg hadde et ærend på UNN, tok jeg veien gjennom universitetsområdet for å se på alle de fine tulipanene. De var regntunge og mange var helt på slutten av blomstringen. Men de var litt av et syn. Spesielt de mørke som nesten ser svart ut. Jeg er så imponert over anleggsgartnerne som jobber der borte. De gjør en fantastisk jobb.

Og når kveldene var usedvanlig mørke (det var mange av disse) tente vi masse lys og koste oss med varmende te og mange episoder av Friends. Følelsen av høst var ikke veldig fjern.

Og kos ble det også når mamma var på besøk og bakte de beste brytebrødene i hele verden. Som er ekstra god med hvitost og alfalfa-spirer. Og spesielt når lukten av nybakt brød ligger over hele leiligheta.

Så kjøpte jeg en lilla oxalis som jeg har ønsket meg kjempelenge. Og Bianco var så glad for å få et liten busk ved siden av soveplassen sin. Her strekker han fornøyd på seg etter en liten middagslur. Hehe, ser dere hvor godt man matcher interiøret?

Så opplevde jeg usedvanlig mye raushet og god service fra mange kanter. Blant annet kom naboen med en nydelig avlegger av en grønn oxalis. Og når jeg hadde mistet hentelappen til en postpakke uten sporing fikk jeg hjelp av den søteste og snilleste postmannen som brukte flere timer på å lete gjennom nesten alle hyllene på posten. Jeg begynte nesten å gråte når han fortalte meg at han skulle flytte sørover. Man vil jo ikke miste en slik postmann. Og når jeg ikke fant hvit cosmos, fikk jeg en cosmos Candy Stripe gratis hos Nygård Hagebruk. Den hadde vokst seg litt for høy, men den var jo fin likevel.

Og det var mange flere rause mennesker og opplevelser. Også med bekjente og venner. Og i en grå måned med mange utfordringer varmer slike ting hjertet ekstra mye. Vi er heldige i kattelivet ♥ Og nå ser det ut som tåka letter – både på værmeldinga og i livet. Så nå er vi så klar for sommer som vi aldri har vært før. Som vi gleder oss!

Junibuketten

Åkei, så ble det litt forsinkelser på bloggen denne gangen. Men det heter jo bedre sent enn aldri, så her kommer junibuketten (litt på overtid). Jeg hadde egentlig helt andre planer for junibuketten, og de inneholdt ikke en eneste peon. Men så ble historien bak akkurat disse blomstene så fin at de bare måtte bli junibuketten. En bukett bestående av bare peoner.

Sonja Blomster hadde nemlig 10 peoner på supersalg til 129 kroner, og når jeg da ikke hadde muligheten til å dra innom de selv, ringte jeg de å fikk lagt av en bukett som kjæresten skulle plukke med seg etter jobb (veldig kjekt å ha en kjæreste som har kontor rett ved siden av favoritt-blomsterbutikken). Hun jeg snakket med på telefonen kjente meg igjen på stemmen (for det er jo ikke rent sjelden jeg stikker hodet innom der). Jeg ble så glad, og måtte bare unnskylde at jeg ikke hadde hatt mulighet til å komme innom forrige uke for å kjøpe peonen Coral Charm som jeg hadde etterspurt tidligere.

Når da ettermiddagen kom, og kjæresten kom hjem med peonbuketten, var det ikke bare 10 Sara Bernhardt-peoner i posen, men også en stykk Coral Charm. Betjeningen på Sonja Blomster hadde lagt den ved som en gave slik at jeg skulle få se hvordan den så ut. Tenk så snilt! Jeg ble så rørt og glad. Og ikke minst takknemlig for å være kunde i en butikk som tar så godt vare på kundene sine. Så da skjønner dere hvorfor akkurat denne buketten måtte bli junibuketten!

Og fordi jeg elsket Coral Charm-peonen så mye, dro jeg ned til Sonja Blomster og kjøpte enda en et par dager etterpå. Så junibuketten inneholdt 10 Sara Bernhardt-peoner og to Coral Charm-peoner, som fikk vokse i hvert sitt tempo, som dermed gjorde at de så ut som to helt forskjellige blomster. For som jeg har nevnt tidligere her på bloggen, endrer Coral Charm-peonen seg fra knallrosa, til lysere rosa, til fersken, og til slutt nesten kremgulaktig. En riktig vakker prosess.

Her ser dere fargen midt imellom knallrosa og ferskenfarget. Jeg tror ikke det finnes en vakrere blomst! Vi brukte iallefall mange timer på å sitte å beundre den.

Så noen ganger blir det ikke helt som man har planlagt – forglemmegei, prestekrager og roser får jeg heller putte i en annen bukett. Men andre ganger det blir det faktisk enda bedre – sånn som denne gangen. For ikke bare var junibuketten vakker i seg selv, full av nydelige peoner. Men den betydde ekstra mye for den fine handlingen som lå bak. Takk kjære dere på Sonja Blomster ♥

Fine ting

Når livet byr på utfordringer er det ekstra viktig å fokusere på de fine tingene. De trenger ikke å være så store, men de kan bety masse likevel. Dessuten er det jo kjent at mange bekker små, gjør en stor å. Derfor starter jeg helgas første dag med en liste over fine ting.

At en bok kan få meg til å lese en annen bok. De snakket så mye om Emily Bronté og Wuthering Heights i Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai, at jeg bare måtte kjøpe boka når jeg kom over den i form av en Penguin Classics Hardcover til 40 % rabatt på ARK. Nå er jo selvfølgelig innholdet det viktigste, men det skader ikke at coveret er så fint som dette. Eller hva?

Min rødstripete skjortekjole som jeg kjøpte i mai. I 100 % bomull.

Å ha en loppisvenninne som vet hva jeg liker, og som kjøper gaver til meg når hun finner noe fint. Denne fine lille sølvplettvasen er britisk, og da blir jeg jo ekstra glad i den.

At storebror ordnet meg en av favoritt-teene mine som er både vanskelig og dyrt å få tak i. Whittard sin Mango & Bergamott-te er kanskje den teen jeg drikker aller mest av på sommeren. Både varm og kald.

Å ha muligheten til å reparere/fikse på ting istedet for å kjøpe nytt. To av spireaene mine står i noen riktig gamle mørkegrå steinpotter. Disse ble malt kremfarget for ni år siden og har gjennom regn og vind mistet mye av den lyse fargen. Da føler jeg meg heldig som kan kjøpe ny oljemaling og vipps så er de så god som ny. Ja til mer av slikt i samfunnet!

En liten pus som elsker gressbøtta si så mye at han må sitte oppi den ♥ Her er det riktignok bare forlabbene som er oppi, men dere kan tro det er litt av et syn når hele katta står i den lille bøtta.

At Nygård Hagebruk ga meg en Cosmos Candy Stripe gratis når jeg ikke fant hvit Cosmos noen plass, og det nærmeste jeg kom var denne varianten som hadde vokst seg litt for lang.

Å ha en kjæreste som viser hvor glad han er i meg med å lage meg te i kjærlighetskoppen fra Mummi ♥ Og dersom den er til vask velger han alltid en rosa kopp. Er han ikke romantisk? Her er fra en av de få solfylte dagene vi har hatt i løpet av de to siste månedene.

At mamma baker brytebrød når hun er på besøk. Hva er vel bedre enn lukten av deilig nystekt brød som brer seg i hele huset? Og hvor luksus er det ikke å få servert en nystekt brytebrødskive med hvitost og smør. Mat smaker alltid bedre når andre lager den. Har du lagt merke til det?

Så der har du listen. Og samtlige av punktene på den får meg til å smile bredt. Og kanskje du også har noen fine ting i livet ditt som du ønsker å dele med oss andre? Skriv de gjerne i kommentarfeltet. Bare det å skrive de ned gjør at man fokuserer så utrolig mye mer på de. Og det er jo aldri feil. Spesielt ikke på en fredag!

Helgeklem fra oss kattelivet ♥

Et smykke av en blomst

Hei i kvelden. Nå på tampen av peonsesongen passer det fint å dele et bilde av en helt fantastisk blomst. Dronningen av alle blomster. Så vakker at den er som et smykke (dog et veldig stort et). Nemlig en Coral Charm peon. En peon som starter som knallrosa, og gradvis blir dusere og dusere i fargen, til fersken, og helt til slutt ender opp som kremgul-aktig. Nesten som å se på en slags film. Og se hvor stor den er. Et ordentlig blikkfang. Jeg kan fortelle at både jeg, kjæresten og Bianco brukte mange timer på å se på denne nydelige saken. Kanskje dere også blir å gjøre det nå. Jeg får bare beklage hvis jeg forstyrrer nattesøvnen. Men noe så vakkert som dette må bare nytes, ikke sant?

Søndag med sol og smak av sommer

På lørdags kveld leste jeg på nordlys.no at vi måtte nyte søndagens sol og varme, for framfor oss lå en lang periode med regn og grått vær. Det var jo både gode og dårlige nyheter, og som en ekte nordlending planla jeg dermed å stå tidlig opp neste dag for å få så mange timer som mulig i sola. Men søndag kom, og det spilte ingen rolle hvor varmt og hvor mye sol det var. Det skulle vise seg å være hardt å komme seg ut av senga.

Men desto bedre ble det når jeg endelig kom meg opp og ut i sola. Med bustete hår og morgenkåpe tok jeg med meg en bukett peoner ut i «hagen», for sommerblomstene har dessverre enda ikke så mye å by på. Så spiste jeg en deilig frokost mens jeg myste med øynene mot sola. Og ikke lenger etterpå kom mamma innom med saftige moreller. Det tok kanskje fem minutter så skjønte jeg at morellene var en bestikkelse til oss tobeinte. For jeg har nemlig innsett nå at mamma sjelden er på besøk hos oss. Hun er på besøk hos Bianco.

Og mens mamma brukte tiden sammen med Bianco, og kjæresten leste bok, koste jeg meg med litt terrasseinspirasjon. Jeg får bare ikke nok av det for tiden. Sikkert fordi jeg enda ikke har hatt muligheten å utfolde meg kreativt på vår egen veranda. Da har man behov for å «rømme» inn i drømmene hvor man kan være så kreativ man bare vil. Og akkurat denne terrassen i Boligpluss kunne nesten ha vært innredet av meg.

Bianco satt mesteparten av tiden her. For ved siden av utesofaen står nemlig den etterlengtede gressbøtta. Nå om dagene handler alt om den. Og ved siden av Bianco satt mamma/mommo og plukket gress til den heldige lille kattepusen. Han har jo ikke så mange tenner igjen nå, og da er det ikke så enkelt å spise kattegresset før det vokser seg langt. Men mommo fikser alt. Heldige Bianco som er så elsket ♥

Og idet sola forsvant fra verandaen begynte det blåse litt, og da føltes det egentlig helt greit å trekke inn. Det var uansett varmt nok til å ha verandadøra stående åpen i mange timer – noe som gjennom hele oppveksten har vært synonymt med sommer. Jeg elsker å kjenne den gode og friske sommerlufta inne. Så skiftet jeg til sommerlig hvitt kreppsengetøy på senga. Følte meg inspirert av varmen, og kom plutselig på at jeg hadde ferskener liggende i kjøleskapet. Ved siden av melon er fersken min favoritt-sommer-frukt.

Så varte det bare en dag, og ikke så mange timer. En liten smak av sommer. Men når man har levd i et slags grått og regnfullt tåkevakuum så lenge som vi har, skal det ikke så mye til for å kjenne lettelse og glede. Vi er litt sånn her oppe i nord at vi fort kan si at sommeren kom på en søndag i år. Men gjett om vi nøt den! Og forhåpentlig kommer det mer etter hvert.

Inspirasjon til uterommet

Nå om dagene tenker jeg mye på uterom. For selv om været her nordpå krever både ullgenser og regnjakke, er det jo tross alt juni, og dermed uteromsesong. Og det er så mye inspirasjon rundt om i butikkene og på internett. Jeg har sikkert innredet fire forskjellige verandaer i hodet mitt bare den siste uka. Og det er jo en fin ting å gjøre mens man venter på godværet.

Her er den stilen jeg liker aller best akkurat nå. En blanding av romantisk og bohemsk, i forskjellige nyanser av fersken og blått, med en dæsj rødt. Det skal legges stor vekt på tekstiler. For hos oss er det alltid masse puter og pledd. Jeg liker veldig godt denne pudderrosa og denne stripete blå sitteputa.

Og det skal selvfølgelig være masse blomster. Et fikentre eller et oliventre gjør mye ut av seg. De kan du finne både på Plantasjen og Mester Grønn. Men spirea er også fine planter å ha i potter. Og favorittpottene mine er terakottapotter som denne og sinkpotter. Jeg elsker fasongen på denne på bildet ovenfor.

Urter er også et must i uterommet. Og legger du et fint gulvteppe på gulvet får du lun og koselig stemning. Det gir også mer følelse av å være i «et rom». Jeg har falt pladask for dette fine rosa i orientalsk stil. Og noe av det viktigste for meg i uterommet (foruten blomstene), er levende lys. Lykter og lysestaker i alle størrelser, slik at man får en riktig så koselig stemning. Denne finner du her.

Og denne fine i sjøgress finner du her. Lyslenken er fra Ellos, og lyslykten i glass fra H&M.

Potteroser i ferskenfarget eller lyserosa er fint for å få den romantiske stemningen. Og jeg ville også ha plantet lavendel og Dronning Ingrid pelargonia. Og for å understreke den bohemske stilen er lenestoler og krakker i rotting fylt av fargerike puter fint.

Og ingen uterom uten en romslig og behagelig sofa som man kan ligge henslengt på med en bok i hånden. Er ikke denne lekker? Vi har en to-seter Kungsholmen fra IKEA i hagen vår, og den er veldig fin, men hadde vi hatt større plass skulle vi gått for denne. Så er det ikke sikkert dere sørpå har det samme behovet, men vi i nord må ha både ett og to ullpledd når kveldene kommer. Jeg liker veldig godt disse fra Klippan Yllefabrik. Også må man selvfølgelig ha den perfekte emaljerte mugga for frodige grøftekantbuketter.

Serveringsbrett er også noe vi aldri kan nå nok av hos oss. Dette fine i bambus og rotting gir både sommerstemning og understreker den bohemske stilen. Også må man ikke glemme duk til bordet. Øverst på ønskelista mi akkurat nå er denne stripete linduken fra Jotex (ble du overrasket?).

Men mest av alt er uterommet er slags «tilfluktssted» fra alt av kjas og mas i livet. Det er her man skal kunne sette seg ned og kjenne på roen. Og nyte en kanne te og duften av blomstene rundt seg. Og bruke tiden ute mens sjansen er der, for sesongen er så kort. Håper du ble inspirert. Det er iallefall jeg.

Bildekilder finner du her og her.

Mens vi venter

Mens vi venter på varmere tider er det om å gjøre det så koselig som mulig inne. Og det er lite som slår ferske blomster i vasen, tente stearinlys, en god bok og en eller fem kopper varmende te. Da var det jo passende at verdens beste kjæreste hadde med reisegave til meg når han kom hjem. Er han ikke snill? Han bruker å kjøpe noe koselig til meg når han er ute på tur. Og det er ikke rent sjelden, så noen ganger føler jeg meg litt bortskjemt som får så mye fint. Og denne gangen var det virkelig fulltreffer. Earl Grey de Lux fra Gerdas Te & Kaffehandel. En kraftig og god te.

Og boka, den er ingen andre enn Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Jeg har jo nevnt for dere tidligere at jeg begynte å lese på den i fjor sommer. Det var den snille stemora som hadde lagt den så fint fram til meg på gjesterommet sist gang vi var på besøk i Henningsvær (grøss det er alt for lenge siden nå). Hun tenkte at det var en bok jeg kom til å like, og det syns jeg er så omsorgsfullt. Og hun hadde jo rett. Jeg som elsker alt britisk.

Men jeg kom liksom aldri ordentlig i gang med boka. Ikke engang på høsten. Så nå når filmen går på kino, måtte jeg bare tvinge meg selv til å lese den ferdig. Man kan jo ikke se filmen før man har lest boka, ikke sant? Og jeg bestemte meg for å bare begynne på begynnelsen siden det var så lenge siden sist jeg hadde lest i den. Men tro meg, det tok ikke lange tida før jeg kom så godt i gang at jeg ikke bare slapp å tvinge meg til å lese den, jeg hadde rett og slett vanskelig for å legge den fra meg. Og nå har jeg snart lest den ferdig. Det er en herlig fin bok! Jeg gleder meg veldig til å se filmen på kino i helga.

Og mens noen av oss konsumerer litteratur og litervis med te, ligger andre å bare drar seg med beina til alle kanter. Jeg elsker disse puselabbene ♥

Og siden været har vært så kaldt og dårlig måtte jeg også trøstespise litt sjokoladekake jeg fant i fryseren. Men den var heldigvis av den sunne varianten, uten sukker og mel. Så ingen dårlig samvittighet her. Og vi kommer dessverre ikke bort i fra temaet været. For siste nytt i kattelivet er nemlig at jeg har begynt å synge julesanger(!) Det var i helga når det snødde så voldsomt, når jeg sto i stuevinduet å så ut på de store hvite flakene som dalte ned, at det bare datt ut av munnen på meg: «Oh the weather outside is frightful. But the fire is so delightful. And since we’ve no place to go. Let it snow! Let it snow! Let it snow!»

Og dagen etterpå mens jeg sto og vasket koppene begynte jeg å synge: «I’ll be home for Christmas. You can plan on me.» Så der ser dere, snø i juni klusser til den indre årstidsklokka. Jeg begynte tilogmed å glede meg litt til jul. Aldri før har jeg gjort det på denne tiden av året. I mars og april ja, og til og med i begynnelsen av september. Men aldri i sommermånedene. JuleIda har liksom pause da. Sånne ting må ihvertfall få folk til å få øynene opp for den globale oppvarminga. Den indre årstidsklokka er nemlig veldig viktig.

Men nå viser værmeldinga at vi heldigvis går mot varmere tider. Og jeg kan fortelle at bare det å se den dystre grå himmelen åpne seg i går, slik at vi endelig fikk se den gule tingen som vi nesten hadde glemt av (altså her overdriver jeg ikke, vi har tross alt hatt overskyet vær i mer eller mindre tre uker sammenhengende), var som antidepressiva for værmelankolien. Men vi må nok holde på hatten/topplua en liten stund til, for allerede i morgen skal vi få liten kuling. Men i dag skal jeg plante blomster. Ha en fin dag alle sammen!

Blomster, snø og separasjonsangst

Denne uka har så langt vært et sammensurium av følelser og årstider. På mandag kjørte vi utover til Kvaløya til Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri for å kjøpe litt sommerblomster før kjæresten skulle reise bort. Den årlige gartnerituren bruker vanligvis å føles så sommerlig og stemningsfull med sol og varme drivhus. Kjæresten bruker å sitte med bildøra åpen og spise is, mens jeg bare nyter blomster på alle kanter. Men i år sto det bare 2 biler på parkeringsplassen til Nygård Hagebruk, og jeg strammet skjerfet rundt halsen før jeg gikk ut av bilen. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle la dårlig vær stoppe meg, og tenkte at jeg bare fikk benytte anledningen til å nyte å ha litt armslag. For det var jo bare jeg og to andre kunder der.

Lukten i det lille drivhuset hvor de oppbevarer alle sommerblomstene var så god. Jeg måtte stoppe opp å lukke øynene og bare lukte litt. Men det var kaldt. Og jeg følte meg litt stresset over den merkelig tomme stemningen som var der. Så kom det plutselig. En regnskur som var så kraftig at du ikke kan forstille deg alle lydene inni drivhuset. Eller, det var iallefall det jeg trodde det var. Inn døra kom en klissvåt ansatt springende og kunne fortelle at det ikke var regn. Det var faktisk snø! Jaja, tenkte jeg, og prøvde å ikke la snøen påvirke meg. Men noen ganger lar ikke inspirasjonen seg presse frem. Resultatet var at jeg fikk med meg en georgin, to nemesia, to urter og litt jord. Ganske lite for meg å være kan jeg fortelle.

Besøket på Eilertsen var ikke noe bedre. Jeg var ikke bare eneste kunde der, men eneste person i hele gartneriet da eieren hadde tatt seg en sjokoladekakepause innomhus. Jeg skjønte han så godt med tanke hvor kaldt det var, men skal innrømme at jeg følte meg som eneste person i hele verden der jeg gikk rundt alene. Det var en rar opplevelse. Men jeg fant noen blomster der også, og de ble satt på stuegulvet istedet for på verandaen. Det var absolutt fare for nattefrost.

Mandagskvelden fortsatte med pakking siden kjæresten skulle reise bort tidlig neste morgen. Bianco er ikke så fornøyd når vi reiser fra han, og derfor hadde kjæresten et stikk i magen når han hentet fram kofferten. Og det tok ikke lang tid før Bianco demonstrerte hva han mente om det. Det er en kjent prosedyre her i huset når man skal ut å reise, med både ignorering og de tristeste øynene som gir en så enorm skyldfølelse at man nesten bryter sammen i gråt. Pappa har enda ikke kommet seg etter at Bianco satt de triste øynene i han en gang han skulle reise hjem igjen. Det er fire år siden nå. Bianco lider nok av «litt» separasjonsangst.

Men som den kjærlige pusen han er, sov han den natten oppå t-skjorten til kjæresten som lå å tørket på varmekablene på badet. Ja t-skjorten var full av kjærlighet (les kattehår) neste morgen. Vi spøkte med at Biancos ultimate hevn for å reise fra han måtte være å i tillegg ta klesrullen ut av kofferten til kjæresten. Haha, er det flere som tillegger dyrene sine slike smarte personligheter?

Så var det tid for å susse og klemme og si hade på tirsdags morgen. Og det er alltid trist, men denne gangen føltes det enda tyngre. Jeg vet ikke hvorfor, men noen ganger er det bare sånn. Kanskje det var været. Jeg hadde iallefall ikke lyst at kjæresten skulle reise, og han ville egentlig bare være hjemme hos oss også. Det ble noen tårer mens vi snakket om alt det fine vi skal gjøre når han kommer hjem på søndag. Tenk å være så heldig å dele livet med noen man er så glad i at man ikke føler seg hel når man er fra hverandre. Det er visst flere som sliter med separasjonsangst i dette huset…

Nå står sommerblomstene på stuegulvet på sin tredje dag. Vi har hatt enda flere snøbyger. Gradestokken viser iskaldt og det føles mer som høst enn noe annet. På kveldene har det vært så mørkt at jeg har tent stearinlys, og selv om det har vært koselig har jeg tenkt flere ganger at jeg har lyst å gå i hi. Vekk meg når sommeren banker på døra. For mens snøen kryper nedover fjellsiden føles alt tyngre og tyngre. Jeg som vanligvis er så flink til å ta bilder av koselige tekopper og stearinlys i slike stunder. Men knappen på kameraet føles så langt unna akkurat nå.  Jeg har nok fått et snev av værmelankoli som pappa kaller det for. Så inntil videre er det tekopp etter tekopp til meg, og varmeflaske til kattepusen som gjelder. Søndag kan ikke komme fort nok nå.