November

November startet med myk og deilig julesnø som la seg på alle trærne. Vi fikk ikke beholde snøen så lenge, men den bidro til at selskinnskoene kom fram – til Bianco sin store glede. Han elsker selskinnskoene, og kan ligge i timesvis å kose, vaske og spøle på de.

Jeg plukket litt rogn og gjorde det koselig og stemningsfullt inne.

Vi feiret farsdag med pakke fra Bianco og frokost på senga. Og jeg var helt i ekstase over hvor bra kortet jeg fant, passet til kjæresten. Eneste forskjellen på han og Mummipappa er størrelsen på nesa. Hihi. Kjæresten er som meg – veldig fan av Agatha Christie.

Jeg var innom Postludium og fant masse inspirasjon i dette fine stoffet på en kjole.

Og en av de fineste tekannene jeg har sett! Dog er jeg ikke helt sikker på hvor praktisk den er i bruk. Skulle jeg ha kjøpt den, hadde den nok ha blitt en pynte-tekanne.

Så lagde jeg julekrans til mamma av rognebær. Egentlig burde jeg ha lagd en til meg selv også, for den ble jo så fin.

Tøflene jeg fikk i gave fra Footway ble flittig brukt. Både av meg og Bianco.

Nye julelys ble hengt opp i Tromsøs gater, og jeg fikk kjenne på savnet til de gamle som nå er pensjonert. Dette er de gamle fra i fjor – siste året de ble brukt. Jeg prøver veldig hardt å bli venn med de nye julelysene, for de er egentlig ikke ille. De har finere buer enn de gamle. Jeg skulle bare ønske at de lyste opp litt mer.

Så kom julegardinene opp, og både amaryllis og klementiner kom i hus. Novemberbuketten var altså usedvanlig vakker. Og jeg har ikke tall på hvor mange klementiner jeg har spist.

Jeg lot meg begeistre over rosa julestjerner, som jeg nesten kjøpte. Men bare nesten. Jeg har jo tross alt et rykte som vanemenneske å ta vare på. Haha! Så det var de røde julestjernene som ble med hjem.

Så ble Bianco syk. Stakkars pusen vår har fått astma. Dette er egentlig noe som har utviklet seg over tid, men det var først nå i november vi skjønte at det ikke var hårballer som var årsaken til at han strevde sånn med pustingen. I tillegg var han veldig kald, så det ble hastetur til dyrelegen som oppdaget at han også var dehydrert. Det ble lungerøntgen og intravenøst på han, og nå har han brukt kortisontabletter i noen uker. Det ser ut som han begynner å bli bedre, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig bekymret og redd for han. Tårene har kommet hyppig og det gjør veldig vondt i mammahjertet. Han er en seniorpus, og det er ikke problemfritt for en katt å ha astma.

Men vi må være optimistiske, og vi blir å ha fokus på å nyte tiden ekstra mye med Bianco framover. Vi skal selvfølgelig gjøre masse koselige juleting nå i desember, for god stemning gjør oss alle godt. Men noen pepperkaker og juleaktiviteter må nok vike. Energien er uansett ikke på topp, for det er utrolig utmattende å bekymre seg. Heldigvis har Bianco en mommo som er så utrolig glad i han. Hun har koset og dullet og passet på lille pusen vår når vi har hatt ærender å gjøre. Slik at Bianco har sluppet være alene. Og Bianco er så utrolig glad i mommo han også. Se bare på bildet. Det er godt å få litt «mommokos» ♥

Novemberbuketten

Novemberbuketten ble altså vakker. Se bare så på den! Til å begynne med besto den av eucalyptus, hvit vaxblomst og gul ilex. Men det var først når jeg tilføyde ferskenfarget amaryllis og en stor krysantemum at den virkelig ble storslagen. Det er en ganske høy bukett, som spriker langt utover muggen den står i, og jeg syns den er en god kombinasjon av både høst og jul. Og du ble vel ikke overrasket over at den står i en av Jasper Conran-muggene mine?

Ferskenfarget amaryllis er fint å ha i november. Den gir følelsen av jul, men ikke riktig så mye som de røde. Så får man litt stemning, mens man sparer på kruttet til desember.

Se amaryllisen så vakker den er. Jeg har virkelig fått opp øynene for denne store blomsten. Hehe, amaryllis får meg også til å tenke på Hugh Jackman i filmen Kate & Leopold, der han forteller hvor viktig det er å tenke over hver eneste blomst man putter i en blomsterbukett til en dame – fordi hver blomst har sin egen betydning. Brannliljer for eksempel, betyr ekstremt hat, begonia og lavendel betyr fare og misstenksomhet. Men amaryllis på den andre siden antyder at mottageren er den flotteste skjønnhet. Hehe, da må jeg huske på å kjøpe meg selv mange amarylliser i desember.

Den perfekte velkomstdrinken

Den perfekt velkomstdrinken for sammenkomster, selskap og lignende er så god og så utrolig enkel å få til. Men likevel gjør den så mye ut av seg. Alt man trenger er fine glass med stett, isbiter med blomster eller bær i, papirsugerør og et fint brett til å servere drinkene på. Selve drinken er laget av en del ferskensirup og tre deler taffelvann med ferskensmak. Ferskensirupen jeg brukte er av merket Monin, og den gir en søt og smakfull drink. Ønsker man å servere en alkoholholdig drink, kan man bare bytte ut taffelvannet med en god musserende hvitvin. Har man blomster i isbitene blir også gjestene ekstra imponert. Husk bare på at det må være spiselige blomster. Tips for å få helt blanke isbiter slik at blomstene vises bedre, er å bruke kokt og avkjølt vann. Da fjerner man luften som gjør isbitene matt.

Denne drinken serverte jeg i bursdagsteselskapet mitt, og den ble en suksess. Samtlige likte den veldig godt. Ekstra fint er det også når sugerøret matcher til blomstene i isbitene. Denne gangen gikk jeg for vinrødlilla stemorsblomst og lilla sugerør med prikker. Ble det ikke lekkert? Noen ganger er det bare «det lille ekstra» som skal til for å få luksusfølelsen.

Henningsvær – torsk og pasteller

Hold dere fast, for her kommer en hel kavalkade av bilder. Det finnes nemlig ingen kortere måte å vise dere fantastiske Henningsvær på. Se bare så nydelig det er når både bryggene og fjellene speiler seg i havet. Et skue for øyet, rett og slett.

Ikke uventet er det mye fokus på torsk i Henningsvær. Tross alt er det her man skal komme fra for å være en ekte Lofottorsk. Her finner man luksusrestauranten Fiskekrogen og butikken Cod & Haddock. Og de fleste spiseplassene serverer mye sjømat. Men en annen ting som er så fantastisk med Henningsvær, er at det oppleves som en Lofotvariant av Kardemommeby. Med små gater, små hus, og små butikker, i masse farger, spesielt pasteller.

Rosa dukkehus, hvem har vel ikke lyst på det!

På Trevarefabrikken har de bar, café, og yoga. Og de arrangerer ofte konserter.

Her kan man nyte noe godt i glasset i naturskjønne omgivelser. Trevarefabrikken er forøvrig kjærestens yndlingsplass i Henningsvær. Når pappa er opptatt og jeg og den snille stemora begynner å prate om strikking, da tusler han nedover hit. Trevarefabrikken ble kjøpt av fire gutter sørfra for bare noen år siden. Og det er sannelig imponerende hva de har fått til på denne korte tida.

Drops er en av de fineste interiørbutikkene jeg vet om. Her kan man kjøpe porselenshjerter, puter, te, duftelys, godiser og alt annet fint ditt hjerte begjærer.

Mors Hus er en annen fin interiørbutikk som er vel verdt å besøke. Og legg merke til hvor flinke alle er til å pynte rundt skiltene sine. Som små stilleben rundt om i gatene.

På Lysstøperiet kan man nyte den herligste atmosfæren. Her henger det håndlagde stearinlys i taket, pasteller og et mangfold av farger er gjennomgående i hele interiøret som består av gjenbruksmøbler, og duften av deres populære kanelsnurrer og vaniljeboller møter deg allerede i døra. Å sitte her føles nesten litt som å besøke en gammel eksentrisk tante. Og føler du for å være musikalsk, står pianoet klar.

Besøker du Henningsvær på sommeren må du belage deg på laaang kø her inne. Alternativt kan du komme litt ut på kveldingen, men da er de alltid utsolgt for de deilige bollene. Visste du forresten at det er moren til Sondre Justad som eier Lysstøperiet? Kanskje du er så heldig å treffe på han der inne.

På Engelskmannsbrygga selger de glasskunst og keramikk. Kjenner dere igjen koppen? Jeg bruker den nesten hver dag. Faktisk kan man være så heldig å få servert teen sin i akkurat en sånn kopp oppe på Lysstøperiet.

Toalettskiltet på Klatrekafeen er så koselig. Her lager de også en aldeles nydelig bacalao, og atmosfæren er så behagelig og lun. Ingen tur til Henningsvær uten et besøk her.

Ikke noen Lofottorsk, men like fullt en Henningsværing. En riktig så fin en også ♥

Denne fine blomsten stod utenfor den gamle kaviarfabrikken som nå er et museum som heter KAVI  FAC ORY. Her har tilogmed Dronning Sonja vært på besøk en rekke ganger.

Rundt omkring i Henningsvær er det malt eller tagget fine bilder på både husvegger, dører og skilt. Det er nesten som å gå i et utendørs galleri hvor man må finne fram til kunsten selv.

Sånn som denne døra som er litt bortgjemt.

I det hele og det store er det bare superfint i Henningsvær. Naturen er så vakker, husene så sjarmerende små, og det er så mye fint å se på at disse bildene kun representerer en brøkdel av alle bildene jeg har tatt. Så hvis du ikke allerede sitter å planlegger Henningsværtur til neste år, skjønner jeg ingenting. Husk bare på at man får litt mer armslag og det er litt færre om beinet dersom man reiser hit før eller etter sommeren. I månedskiftet mai/juni eller slutten av august er det mye roligere.

Oktober

Oktober ble selveste måneden av kontraster. Vi startet med sol, varme og en hage i full blomst. Nesten som sommeren som aldri ville slippe taket. Men samtidig vet jeg hvor fort været kan svinge her nord, så jeg fulgte tett med på værmeldingen. Jeg hadde jo ikke lyst at frosten skulle komme før jeg fikk tatt inn pelargoniaen og potterosen. Men frosten tok seg god tid.

Lykken er å ha en venninne som plukker rips til meg slik at jeg kan lage sukkerfritt syltetøy. Åååå som jeg har kost meg! Tilgangen til rips er ikke like stor som i oppveksten, og dermed blir man litt ekstra takknemlig. Tusen takk Anita ♥

Jeg tok meg en liten høstferie og hadde fokus på avslapping og kos. Jeg hadde fortsatt bursdagsgaven fra Kitchn stående, og bestemte meg for å nyte den en formiddag jeg satt i senga å leste Katharinakoden. Nydelige trøfler med havsalt som jeg akkompagnerte med en kopp fjorårets julete med en skvett melk i. Åååå de var så gode! Konfektsjokolade er egentlig ikke min favoritt, men sammen med havsalt blir det noe annet. Og hvor hyggelig er det ikke at man får bursdagsgave fra en butikk. Luksus sier nå jeg.

Bianco var veldig glad for rolige høstferiedager – med småslumring på sofaen mens høstsola fylte hele leiligheta vår med vakkert lys.

Men noen som ikke var fornøyd var pelargoniaen som jeg hadde tatt inn i september. Den begynte å sture og syntes vi hadde det for varmt. Beklager Dronning Ingrid, men jeg ofrer ikke varmen min for deg svarte jeg raskt. Og like etter dette bildet ble tatt ble hun brått verre. Jeg rakk akkurat å ta noen stiklinger, så får vi håpe de bringer arven videre. Hehe, litt hvedagsdramatikk har vi vel alle?

Det ble litt kaldere ute, men lyset var desto finere. Og snøen begynte å krype nedover fjellene. Gjett hvem som ble glad da!

Pus i høstløv. Ganske lite høstløv vel og merke.

Hagen var så fint pyntet med Erika og Calluna. Og se de fargene på spireaen!

Jeg feiret grøtens dag med byggrynsgrøt med bjørnebær, mandler, chaifrø og gojibær. Det er viktig at frokosten er like fin som den er god, ikke sant? Man spiser jo med øynene også.

Og når frosten kom gikk jeg tur i skogen og tok bilder av rognebærtrærne. En av de beste følelsene jeg vet er å gå på gress med frost på. Mykt og knasende på samme tid. Nesten like bra som å gå på snø.

Og nå avslutter vi oktober sånn her. Sommertiden er over og snøen har kommet. Dagene blir bare mørkere og mørkere, men det hjelper på å kunne vandre rundt i «winter wonderland». Jeg håper vi får beholde snøen en stund, selv om værmeldingen sir noe annet. Mest sannsynlig blir det nok litt fram og tilbake på værfronten, sånn som det har vært de siste årene… Men det som iallefall er helt sikkert er at vi nå nærmer oss «the most wonderful time of the year» med stormskritt. Og jeg er klar. Er du?

Hallo-vin

Hallo vin, eller hallo Pepsi Max som det er i mitt tilfelle. Dette er nok det meste jeg noen sinne har gjort ut av Halloween. Og det er heeelt tilfeldig. Gresskar pynter vi alltid hagen med på høsten, så det hadde vi stående. Orange roser kjøpte jeg for 3 uker siden, og sugerørene ble kjøpt ene og alene for at de hadde så fine farger. Resten av gresskar-klistremerkene blir jeg neppe å bruke. Jeg er ikke så stor Halloweenentusiast. Skumle masker og fjes har jeg aldri likt, og ikke er jeg så sikker på om jeg egentlig liker at vi adopterer så mange amerikanske tradisjoner heller.

Men gresskarene liker jeg. Både som pynt og mat. Og gresskarlykter er ganske artig å lage. Man trenger ikke å lage skumle fjes heller. Vi lagde kattepoter i år. Egentlig får gresskar meg til å tenke mer på Askepott enn på Halloween (hør på Disneyelskeren). Kanskje jeg skal lage min egen tradisjon på denne dagen. Kanskje jeg kan kle meg ut som Askepott, pynte med gresskar, skaffe meg noen små mus, og kalle det for Askepottdagen. Jeg har jo denne blåe kjolen som ikke er så ulik Askepott sin. Haha, jeg får se om jeg orker.

Men tilbake til Halloween, så tror jeg at uansett hva jeg liker eller ikke liker, så er nok denne tradisjonen kommet for å bli. Så det vil nok være mange små hekser og spøkelser på dørene i ettermiddag. Men jeg må jo si at jeg fryder meg når jeg ser at barna koser seg, og det er jo det viktigste! Vi tar det iallefall helt med ro – med Pepsi Max i glasset og lys i kattepotegresskaret. Og som dere ser har vi fått snø, og jeg er selvfølgelig overlykkelig for det. Misstenker at ikke alle er like glad. Men mer om det senere. Hva slags planer har du for denne «skumle» kvelden da?

Fine dager

Fine dager er når…

img_6006

frokosten er ekstra god og delikat

 jeg kan gi en gave til en venn

fallende-lov

jeg kan oppleve naturen midt i byen

img_5557

jeg er kreativ


jeg baker Earl Grey-kjeks uten sukker


det står ferske blomster på kjøkkenbordet

img_6570

og ikke minst, når sola skinner ^_^

Oktoberbuketten

Se så fin oktoberbuketten ble! Jeg har nesten ikke sett en finere bukett. Det er noe med fargekombinasjonen fersken og burgundertoner som grenser mot svart som bare treffer meg veldig. Det føles luksuriøst og «voksent». Også liker jeg at buketten er asymmetrisk, fyldig og spriker litt. Og med beige linduk på bordet og svarte kjøkkenfliser i bakgrunnen, var det nesten som å se på et interiørmagasin hver gang jeg gikk forbi kjøkkenbordet.

Oktoberbuketten er satt sammen av eucalyptus med bær/frø, ferskenfarget hodenellik, ligustrum (de svarte bærene), cotinus og en bergknapp fra septemberbuketten som enda stod så fint. Ordentlig høstlig. Og ordentlig lekker. Er du ikke enig? Og igjen falt valget på å sette buketten i den lille Jasper Conran-muggen min. Om jeg er vanemenneske? Tjaaa…

Tre av disse snittblomstene har jeg aldri hatt før, men oi så artig det er å prøve nye ting. Det kan virkelig anbefales i stedet for å velge den «vanlige» rosebuketten. Jeg skal iallefall fortsette min kreative utvikling i blomsterverdenen, og jeg gleder meg allerede til å lage en ny bukett. Jeg klør i fingrene etter å se hva Sonja Blomster har fått inn denne uka.

God helg

Hei fredag (som Mariell sier titt og ofte), og velkommen til helga. Helga starter vel egentlig ikke før i ettermiddag, men siden jeg fortsatt har høstferie har jeg tjuvstartet den litt. Så langt har den bydd på en deilig og avslappende morgen i senga med en malende kattepus som har klatret over og rundt meg minst 20 ganger. Hehe, det finnes vel ingen bedre måte å bli vekket på! Det er ren lykke å lytte til den beroligende purringen og kjenne Biancos kilende værhår hver gang han gnir hodet sitt i ansiktet mitt. Jeg er allerede halvveis nede i tekopp nummer to og har spist en rugbrødskive med vellagret Norgveia. Det er en sånn luksusfølelse når man innvilger seg en dyr og god ost. Og det smaker enda bedre når man spiser den i helga.

I kveld får jeg besøk av en venninne sørfra, og da er det Disneyfilm, Ticket to ride, utallige kopper te og skravling som står på menyen. Som jeg gleder meg! Denne «gamlingen» har sjekket værmeldingen, som sier at det fine høstværet nå er over for denne gang. Man merker det, for bare i løpet av de siste dagene har det blitt betraktelig kaldere. Derfor har jeg gjort et ordentlig innhugg i hagen, og resultatet ble denne nydelige høstbuketten. Blomster på bordet gir jo enda mer helgefølelse. Har du blomster på bordet i helga? Jeg håper iallefall at alle har finfine planer for de neste dagene, og at dere får en riktig god helg! Klem fra oss i kattelivet.

Teselskap

Man trenger egentlig ikke noen spesiell grunn til å ha et teselskap, men denne gangen brukte jeg bursdagen min som «unnskyldning». Og jeg benytter selvfølgelig alle sjansene jeg har til å både pynte litt ekstra, skape stemning, og å drikke te. Alle mine gode venninner var invitert, og her ser dere sofakroken før det begynte å klirre i tekopper og fat.

Jeg hadde bakt sukkerfrie Earl Grey-kjeks og pyntet med lillatoner.

Bursdagsbanneren jeg lagde til 30-årsdagen min ble hengt opp. Alltid fint med gjenbruk. Dessverre bestemte banneren seg for å falle i gulvet nokså tidlig på kvelden – noe som vanligvis betyr slutten på festlighetene. Men vi lot oss ikke stoppe så lett, og fortsatte å drikke te og spise kake.

Og kaker var det nok av. Blant annet denne herlige blåbærostekaken som jeg hadde pyntet med bjørnebær, stemorsblomst og salvie. En av venninnene mine syntes den nesten var for fin til å spise. Men bare nesten 😉 Blomster og bær altså – det er den aller fineste kakepynten. De skaper en sånn luksusfølelse, som passer helt perfekt i et teselskap.

Og jeg var nok den som drakk flest kopper te av alle. Det må man jo gjøre når man har tatt fram sitt aller fineste teservise, har perler i ørene, gammelrosa pumps på føttene og Glenn Miller synger i bakgrunnen. Kjenner dere stemningen? Det var iallefall veldig koselig. Spesielt å få tid sammen med alle de fine venninnene mine.