Blomsteråret 2019

Jeg kan nok si mye om året som gikk, men én ting er helt sikkert – det var et fantastisk blomsterår. Månedsbukettene var vakrere enn noensinne, det var ganske mange buketter, og ikke minst – de var til stor glede. Jeg hadde veldig mange blomster jeg ikke har hatt før, og det var virkelig spennende å prøve så mye nytt. Vi starter med begynnelsen.

Januarbuketten var jeg så utrolig fornøyd med. Jeg visste på forhånd at den skulle inneholde mye grønt, være vinterlig, og litt vill og vakker, men at jeg skulle finne mye fint en januardag på Sonja Blomster hadde jeg ikke trodd. Kombinasjonen av sølvgrå lamb tails, clooney ranunkler og den veldig spesielle kremfargede grennelliken som var rød helt innerst, gjorde buketten akkurat så vinterlig som jeg ville ha den. Men prikken over ien, det som virkelig bidro til den perfekte januarbuketten, ble kontrasten fra den vinrødlilla limoniumen og alt det frodige grønne, som hadde helt passende mørke og duse grønnfarger. Tips til vinterlige buketter – eucalyptus som nesten framstår som sølvfarget noen ganger, og olivengrener som er hvit på undersiden av bladene.

I tillegg til januarbuketten lagde jeg en liten bukett som ble stående på stuebordet. Altså se de grennellikene! Jeg tror det må være de fineste jeg noen gang har hatt.

Februarbuketten var litt mer vårlig og i rosa og orange farger. Den inneholdt noen aldeles nydelige fylte roser, valmuer og rosa gåsunger. Men dessverre kom ikke rosafargen på gåsungene så godt fram på bildene. De ble seende mer grålig ut enn i virkeligheten.

Som vanlig var det mange buketter med både grennellik og hodenellik. Og oftest i orange eller ferskenfarget.

Og så kom marsbuketten, en av årets aller fineste buketter. Med masse eucalyptus, stjerneskjerm, voksblomst, kirsebærgreiner, fylte tulipaner, levkøy, en Clooney ranunkel og en aldeles nydelig duftrose.

Men kronen på verket var denne her – Frittilaria persica, eller persiakrone som den heter på norsk. Den hadde jeg ønsket meg SÅ lenge, men siden jeg aldri klarte å finne navnet på den fikk jeg meg heller ikke til å spørre etter den. Så viste det seg at dette faktisk er favorittblomsten til Marit på Sonja Blomster. Snakk om flaks! Jeg håper jeg får tak i den i år også.

Når påsken kom fikk vi atter en vakker bukett i hus. Fylt med ranunkler, hvit syrin, strå, lysegul grennellik, alstromeria, kremfarget hodenellik, hvit limonium, og franske tulipaner. Under denne buketten tilbrakte Bianco mye tid. Men det var jo ikke så rart, for se så nydelig den var! Uten tvil en av de topp tre fineste i 2019.

Samtidig som jeg kjøpte påskebuketten fikk jeg disse vakre anemonene hos Marit. De var kommet så langt i blomstringsprosessen at de ikke lot seg selge. Men de skapte mye glede på nattbordet mitt de dagene de varte.

Aprilbuketten var det Bianco som presenterte (tenk så heldig jeg var som hadde en så fin liten bloggassistent ♥). Det var en stor, rufsete og vårlig bukett i ferskenfarget, hvitt og blått. Den inneholdt levkøy, eryngium (tistel), voksblomst, kirsebærgreiner og eucalyptus. En veldig fin bukett den også.

I slutten av april var det mange ranunkler som fant veien til vasene. Her sammen med hodenelliker, noe som bidro til at det så ut som en ordentlig Gustav Klimt-bukett.

Og ranunklene var fine og kunstneriske selv når de tørket.

Samtidig begynte peon-sesongen, og da slo jeg til på en stor bukett med en mørk farge jeg aldri før hadde hatt.

Det ble maaaange peonbuketter i 2019. Spesielt av denne varianten – Coral Charm.

Maibuketten ble også ekstra fin. Jeg har tidligere latt meg inspirere av flaggets farger i denne festmåneden, men valgte å gå for en enklere og renere palett denne gangen. I tillegg hadde jeg lyst på en blomst jeg aldri før hadde hatt – Matricaria Tanacetum. Det er den som ser ut som en slags «miniprestekrage». Ellers var det hvit levkøy, olivengrener, eucalyptus, Ozothamnus, og både hvit grennellik og hodenellik i maibuketten.

Marit hadde lagt med en liten dusk med lammeøre i maibuketten. Og som dere ser på bildet var det ikke bare jeg som likte den ♥

Så kom den tida på året hvor vi begynte å konsentrere oss mer om hageblomstene. Sjokoladecosmos var årets nykommer der.

Til sankthansaften lagde jeg en blomsterkrans av smørblomst, hundekjeks, hvite grenroser fra «hagen» og hvit grennellik.

Og junibuketten ble årets største og mest pompøse bukett. Den var fylt til randen med blomstenes dronning, den vakre peonen. Den inneholdt tre forskjellige varianter – Coral Charm, Sarah Bernhard, og Odile. Var den ikke fin?

I juni fikk jeg også disse nydelige rosene fra verdens beste kjæreste ♥

Julibuketten var som året før (og året før der igjen), en salig miks av markblomster og litt tilskudd fra hagen til pappa og den snille stemora. Den snille stemora sier alltid at blomster i vaser er et tydelig tegn på at jeg er på besøk ♥ Er ikke det koselig?

Og hun har jo rett i det. Men disse blomstene var det pappa som skulle ha æren for. Det var han som med livet som innsats klatret ned i en skråning nedenfor hagen, for å plukke disse til meg. Snille pappa ♥

Augustbuketten ble mye enklere enn årets tidligere buketter, med «bare» to typer blomster i. Blodtopp og lisianthus. Men jeg syns likevel den var veldig fin og egentlig veldig «Ida» i stilen.

Ved inngangen av september begynte vi å bli litt mer høstlig av oss, og hadde en bukett Leucadendron stående på stuebordet.

Og vi plukket inn mer og mer fra hagen når det begynte å bli kaldt ute.

Septemberbuketten var en bursdagsgave fra verdens beste lille kattepus, og var så utrolig fin med ferskenfargede grenroser og bergknapp (en av mine favoritter). Bianco visste godt hva jeg likte, han som hadde assistert meg i utallige bukettkomposisjoner ♥

Gjennom nesten hele oktober hadde vi buketter av denne vakre ferskenfargede grenrosa som jeg døpte om til Bianco-rosa.

Og Bianco-rosa fikk også pryde den kjempefine oktoberbuketten. Sammen med dyprøde og ferskenfargede hodenelliker, strå og en aldeles nydelig eucalyptus med frø. Hele buketten var inspirert av Bianco. Vår vakre lille pus som fikk kreftdiagnosen sin dagen etter at jeg kjøpte den. Det gjorde betydningen av oktoberbuketten enda større og viktigere.

Novemberbuketten ble til av blomster jeg hadde stående fra en bukett jeg hadde fått av en venninne etter vi mistet Bianco. Jeg var så sliten og sorgfull at jeg ikke visste om jeg skulle klare å ordne noe som helst. Men så sendte jeg bilde av de blomstene jeg hadde til Marit på Sonja Blomster, og spurte om hun hadde noe som kunne passe sammen med de. Snille Marit sendte flere bilder tilbake, blant annet av de svarte hortensiaene som jeg tidligere hadde spurt om. Så da ble det en novemberbukett, og for meg symboliserte den både sorg og håp, mørke og lys, og høst som møtte vinter. Akkurat sånn som november bruker å være, minus tapet av Bianco.

I desemberbuketten var det ferskenfargede amaryllis, hvit limonium og eucalyptus. Her valgte jeg å ikke blande for mange varianter fordi jeg ville at amaryllisen skulle få være stjerna. Og jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å lage litt julestemning uten å tilsette noe rødt. Jeg har nemlig hatt rødt i desemberbuketten helt siden 2016.

Så avsluttet vi dette fantastiske blomsteråret med rød skimmia og dus lysrosa Avalanche-roser på nyttårsbordet. Seee for noen vakre roser! Nesten like store som de største kammerstakene i omkrets.

Så det er ingen tvil om at det var et ekstra godt blomsterår i 2019. Mer kreativt, og mer nyskapende enn tidligere. Jeg er så takknemlig for det. Nå håper jeg på et like spennende og frodig blomsterår i 2020.

Nytt år, amaryllis på nattbordet og noen tanker

Så var vi kommet til et nytt år igjen. En ny januar. Og ikke bare legger vi bak oss ett år, men også ett helt tiår. Det er litt rart å tenke på. Et nytt tiår står for døra, og det er 20-årene vi skal inn i. 20-årene var jo i gamle dager, hvordan kan vi være der nå? Jeg så Winter at Downton Abbey i romjula og akkurat den nyttårsaften de feiret da var overgangen fra 1919 til 1920. For hundre år siden. Hundre år! Det er lenge siden det!

Det får meg atter en gang til å tenke på hvor fort årene har gått og hvor gammel jeg har blitt. Jeg som ble født midt på 80-tallet. Hvor ble liksom alle disse årene av?

Denne gangen møter jeg det nye året med en aldeles vakker og spesiell amaryllis oppå nattbordet mitt. En fylt amaryllis i en dus kremrosa farge. Jeg hadde aldri sett en sånn før, og måtte bare ha den når en av de ansatte på Sonja Blomster gjorde meg oppmerksom på den rett før jul. Jeg liker så godt når de vet hva jeg liker. Sånt blir man veldig takknemlig av som kunde. Det er forøvrig en jente på Mester Grønn også som alltid husker hva jeg liker. Jeg er heldig som har så mange flinke blomsterfolk rundt meg.

Men samtidig som jeg går inn i det nye året og tiåret med en vakker amaryllis på nattbordet, har jeg også hull i hjertet. Et stort hull og et savn som nesten bare gror seg større for hver dag som går. Jeg prøver så hardt å holde fast i alt som kan kjennes godt. At jeg fikk se min venninnes kreftsyke sønn hoppe og sprette og flire av glede tre dager før jul. At jeg fikk sitte å tegne sammen en annen venninnes datter på bursdagen hennes dagen etterpå. Jula med med mamma, storebror, vår lille julegjest og kjæresten. Ja, og vakre ting, sånn som denne blomsten.

Men hullet det er der likevel. Jeg gjør nesten alt som jeg gjorde før. Jeg pyntet til jul, lagde masse mat, dro i førjulsbursdag, så julefilmer og feiret jula. Ting som alltid har betydd mye for meg. Men det føltes ikke som før. Det var ikke som før. Jeg er ikke som før.

Mer enn noen gang har det blitt klart at livet ikke stopper opp for hverken jul eller noe annet. Med tapet av Bianco, Ari Behns selvmord i romjula, og en nyttårsaften som ikke ble som den skulle fordi moren til venninna mi måtte opereres akutt, ser vi at livet går sin gang, uansett. Livet, som kan være så godt, men også så uendelig tungt. Et privilegium og en prøvelse på samme tid.

Jeg lurer jo selvfølgelig på hva dette neste året (og tiåret) vil bringe med seg. Sikkert mange fine blomster. Flere fylte amaryllis. Og mye av det vi har gjort før, vi er jo vanemennesker. Men det vil nok også bli en del tårer. For det er ikke det at jeg omkranser sorgen, det er bare det at Bianco betydde så mye for meg. For oss. Det er rett og slett så enkelt som at sorgen vår er en refleksjon av hvor stor kjærligheten mellom oss og Bianco var.

Jeg lengter sånn til den dagen smerten blir mindre, selv om den er fjern for meg nå. I mellomtiden må vi bare ta en dag av gangen. Og i dag skal vi se på noe vi har ventet på og gledet oss til – tredje sesong av Anne with an E.

Godt nytt år alle sammen!

Lyspunkter

Når det er mørketid både ute og i hjertet er det så viktig å ha noen lyspunkter i livet. Det trenger ikke å være så store ting, bare noe som bringer lys og glede med seg. Noe som drar deg ut av mørket og lokker fram smilene. Her er det som har lyst litt ekstra for meg i det siste.

Å gå på kafé med kjæresten ♥

Å få det fine adventsmagasinet til flinke Mariell i posten. Altså for en glede det er å handle hos en frittstående selvstendig butikk som lager mange av produktene sine selv.

For ikke å snakke om hvor gode karamellene fra Pärlans var! Akkurat så god som jeg trodde. Pärlans får du forresten bare kjøpt hos Mariell.

En over 20 år gammel adventskalender med veldig fine gaver på.

Julestjerne og magisk himmel.

Å ligge i senga på hotellet vårt i London og spise fudge og se Hjem til Jul på Netflix.

Det var ordentlig koselig det!

Å ta i bruk de nye tøflene mine. Her har dere forøvrig romjulskostymet mitt – rød morgenkåpe og myke tøfler.

Å bake lussekatter. Det er virkelig noe terapeutisk over å stå med hendene i mel og kna.

Å nyte en mince pie og en kopp nissete i mørket med stearinlys.

Å lage en ny julekrans til gangen. En helt enkel en som fikk litt sølvaktig farge når den tørket.

 Å finne roen og gleden i å pakke fine julegaver. Det er faktisk mange år siden sist jeg koste meg mye med å pakke julegaver.

Å spise lutefisk på Mathallen sammen med kjæresten, min gode julevenninne og mannen hennes. En veldig viktig juletradisjon i kattelivet.

Og desserten er også viktig. I år var den veldig «festive» med smaker som krydder, sjokolade og klementin.

Store buketter full av vakker amaryllis.

Og sist men ikke minst, å ha den søteste lille julegjesten i hele verden ♥ Som har sovet masse i armkroken til både meg og kjæresten, både på sofaen og i senga.

Pusi har reist hjem nå, men for en glede det var å ha henne på besøk! Hun har vært så god for oss alle (mamma og storebror også), og jeg kjenner at jeg savner henne allerede. Tusen takk for at vi fikk «låne» henne Sandra.

Desemberbuketten

Desemberbuketten består «bare» av tre sorter blomster denne gangen, men likevel syns jeg den ble alt annet enn «enkel». I den finner du ferskenfarget amaryllis, hvit limonium, og eucalyptus. Og det er amaryllisen som spiller hovedrollen og som gjør den storslagen.

Jeg er ekstra glad i den ferskenfargede amaryllisen. Jeg tror det må være fordi jeg liker de duse nyansene av orange så godt, men mest fordi den bringer julen med seg på en nedtonet måte. Den viser deg at ikke alt være rødt. Er du ikke enig i at den er vakker?

Novemberbuketten

Novemberbuketten ble en bukett som passer ekstra godt til novembers lynne. Det mørke som møter det lyse. Høsten som møter vinteren. Rufsete, og ikke for fargesprakende.

I novemberbuketten er det svart hortensia, hvit stjerneskjerm, hvit voksblomst, lyserosa hodenellik, kremfarget hodenellik, tørket brunia, eucalyptus, en olivengren, og en brun bladlignende blomst som jeg ikke husker navnet på i farta.

Det heter svart hortensia, men egentlig er den mer som mørk burgunder. Dessverre yter ikke lyset på disse bildene den rettferdigheten den fortjener. Men dere får et lite glimt av hvor storslagen og vakker den er.

Både stjerneskjermen og voksblomsten hadde jeg stående fra en bukett i fra før. Jeg syns at spesielt voksblomsten med sine små rødbrune knopper passer så godt sammen med den svarte hortensiaen.

Ble det ikke en fin bukett? Og egentlig veldig «Ida» i stilen til tross for at den er litt mørkere og lavmælt på fargefronten.

Oktoberbuketten

Oktoberbuketten er denne gangen inspirert av høsten og Bianco. Og jeg syns begge kommer tydelig fram, kanskje spesielt fargene fra Bianco. Jeg visste at jeg ville ha noe dyprødt og ferskenfarget før jeg dro til Sonja Blomster, så da kan dere tenke dere hvor glad jeg ble når jeg fant alle disse fine nellikene. Jeg som er så glad i nellik.

I oktoberbuketten er det eucalyptus med rødlige frø, ferskenfargede hodenelliker, strå, ferskenfargede grenroser, og to forskjellige nyanser av røde hodenelliker. En perfekt kombinasjon spør du meg.

Denne eucalyptusen med rødlige frø er så utrolig fin. Og til tross for at den er litt kostbar, man bare benytte seg av sjansen fordi den ikke er så lett å få tak i.

Og den ferskenfargede grenrosa har jeg døpt om til Biancorosa ♥ Ikke bare er den lik i fargen, men sartheten minner også om han. Og siden Mester Grønn selger de på sin Rosa Sløyfe-kampanje, har vi hatt mange «Biancoroser» i kattelivet i oktober.

Er ikke oktoberbuketten vakker? Jeg ble iallefall veldig fornøyd! Også syns jeg den gjorde seg ekstra godt i den store Jasper Conran-mugga. En nydelig bukett inspirert av en nydelig pus. Rett og slett.

Helgeklem fra oss i kattelivet ♥

Høsthagen

Den vakre høsthagen er en hage som er i stadig forandring. Vi ser faktisk forskjell fra dag til dag nå. Selv om flere av sommerblomstene fortsatt blomstrer, er det lynga som spiller hovedrollen.

Og de gul-orange bladene på spireaene. Som snart kommer til å bli røde.

Erika er nok min favorittlyng, selv om Calluna er den som holder seg best.

Vi har valgt å beholde utemøblene en stund til, for med lammeskinn og masse puter og pledd er det fortsatt fint å sitte her. Vel og merke under varmelampa.

Eller i sola, sammen med Bianco ♥

Sjokoladecosmosen står enda så fint. Jeg kommer ikke over hvor vakre blomstene er og at de faktisk lukter som sjokolade. Spesielt hvis de står inne i en vase i varmen.

Den ene lynga fikk stå i Bergs Potter-potta som jeg fikk på bruktbutikken på Fygle. Fatet under er ikke i helt samme farge som blomsterpotta, men jeg syns det ble fint likevel.

Noe som virkelig bidrar til stemningen i høsthagen er når det ligger løv på bakken (eller gulvet i dette tilfellet). Jeg vet at mange koster og rydder bort løvet som faller ned, men jeg lar det alltid ligge.

Se for noen praktfulle farger!

Salvien fikk så fin fasong i år, liksom litt skeiv og skakk. Men likevel så ekte og naturlig.

Men den ble dessverre ikke frodig nok til å lage salviekrans som jeg har brukt å gjøre tidligere år.

I dag tok jeg dette bildet av den ene spireaen. Nå begynner den å bli bra rød, og ser dere frosten på bakken til venstre? Vi har det kaldt nå. Men det har jo Bianco allerede vist dere.

Vi er heldig som har en så fin høsthage i år. Jeg kjenner både varme og takknemlighet hver gang jeg ser ut på dette. På vakker lyng, en Carillion som virkelig kjemper på, og Tante Solbærbusk som har kastet klærne.

Helg og litt nytt i kattelivet

Det er fredag og helg, og jeg har lyst å vise dere noe av det nyeste vi har fått i kattelivet. Passende nok har det meste en eller annen assosiasjon til høsten, enten på formen eller på fargen.

I sommer kjøpte jeg jeg dette fine rustfargede swingskjørtet på Skadefryd og denne stripete toppen på opphørssalg hos Noa Noa. Det var ordentlig vemodig at den aller første Noa Noa-butikken i Tromsø skulle legge ned, men jeg er glad jeg rakk å handle der en siste gang.

Og det mest høstlige av det nye er nok disse pyntegresskarene. Jeg har hatt lyst på sånne i mange år men ikke fått meg til å kjøpe de før nå. Nå er det ordentlig høststemning i kattelivet.

Så har storebror ordnet Earl Grey Blå Blomst fra Te og Kaffehuset i Trondheim. De er så koselige der. Sender alltid med små pakker med smaksprøver som jeg setter så stor pris på.

Nå har jeg sannelig bunkret opp litt te for mørket og kulda som kommer.

Denne bakebollen fra Knabstrup kjøpte jeg meg for tilgodelappen jeg hadde etter alle ostehøvlene jeg fikk i julegave i fjor. Jeg gleder meg til å bake i denne. Det er ikke bare blomstene som trives i terrakotta.

Så har jeg endelig kjøpt ny trøffelolje. Nå blir det ovnsbakt torsk med ertepuré, bacon og trøffelsaus. Nam!

Og dette her er fem meter med ren og skjær kreativ lykke fra Panduro. Er det ikke fint? Jeg ser for meg at jeg skal sy både sofaputer og putetrekk til soverommet.

Når vi reiste fra Kroatia benyttet jeg meg av anledningen til å kjøpe et par sminkefavoritter fra Taxfree.

Fin farge eller hva?

Og på stuebordet står de ferskenfargede grenrosene i den lille Jasper Conran-mugga og hilser helga velkommen.

Var ikke det mye fint? Bianco syntes iallefall det var myyye spennende nytt vi hadde fått.

Spesielt stoffet. Hehe, lille søtingen ♥ Han er like glad i stoff som meg.

God helg alle sammen! Håper dere også har noe høstlig å kose dere med.

September

Jeg vet ikke helt hvorfor eller hvordan det ble sånn, men jeg satt igjen med veldig mange flere bilder etter september enn jeg normalt bruker å ha. Og siden de alle var så fine og stemningsfulle klarte jeg ikke å luke ut så mange heller. Så her kommer tidenes lengste månedsoppsummering, så brygg deg en kopp te før du begynner å lese.

September startet med nydelig vær og hjemmelaget mango og bergamott-iste. Det måtte vi selvfølgelig nyte i hagen, for når man har bikket inn i høstsesongen vet man aldri når neste varme soldag kommer.

Bianco syntes også det var godt å få litt sol i pelsen. Hehe, lille artigpusen som har vasket seg krøllete på ryggen.

Utenfor piret var det fortsatt frodig både i potter og bedd.

På en av disse varme kveldene satt jeg og mamma ute i mørket på verandaen og drakk te. Regnet plasket ned, men vi satt under tak og pledd så vi koste oss ordentlig. Frisk luft og lyden av rennende vann er jo medisin for sjela.

Bianco ville ikke slippe helt taket i verandapusen selv om det begynte å bli mer høstlig ute. «Er dere der inne» mjauet han til oss ♥

Så ble jeg ganske fort plaget av en ordentlig gjenstridig bihulebetennelse, og da var det ekstra viktig å fokusere på de små tingene. Som å få en eske full av Blue of London i posten, slik at jeg har nok te iallefall ut året.

Og å vinne en konkurranse hos Helios, slik at jeg kan lage gulrot- og kanel-smoothie.

Og å spise ekstra gode og sunne frokoster. Gulrotjuice som drikke alene falt forresten ikke helt i smak hos meg. Dessverre.

Og å ha denne varme finingen liggende inntil meg i senga ♥ Jeg er så privilegert!

Så ble jeg ekstra ekstra glad når en av mine blomsterglade naboer sa at jeg kunne få pelargoniaen hennes fordi hun ikke har kald bod sånn som vi å overvintre den i. Da takket jeg pent og forslo at jeg kunne oppbevare den, og at vi deler den opp til våren. Da skal hun drive den i vinterhagen sin først, så tar jeg en stor stikling. Er ikke det et godt samarbeid?

Og som alltid på denne tiden av året kokte vi plommesyltetøy uten sukker. Både en.

To.

Og tre ganger. Det heter jo three time’s a charm.

Nam, plommesyltetøy er jo  godt! Det kan vel ikke bli for mye av det?

Så hadde jeg bursdag og fikk denne nydelige buketten fra verdens beste lille pus. Men posen som buketten kom oppi, den skulle han ha selv.

Hos kjæresten fikk jeg denne fine pakken som inneholdt Jørn Lier Horst sin siste bok.

Og en helt magisk konsert med Maria Haukaas Mittet og Lars Bremnes. Maria sang som alltid helt prikkfritt og ga oss gåsehud. Det var sanger som London e trøbbelHimmel nok te alle og alle Lars sine fineste låter.

De hadde med seg  flinke musikere som de hadde et fantastisk samspill med. Trommisen er forøvrig Lars Bremnes sin egen sønn.

Og Lars. Fantastiske Lars, med sin myke stemme, vakre ord og lune melodier. Han er og blir en favoritt i kattelivet. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk denne gaven hos kjæresten ♥ Gode opplevelser med de du er glad i er de aller beste gavene.

Så ble det stadig mer høstlig ute. Ikke bare skiftet trærne farger, men snøen kom krypende nedover fjellet. Litt vel tidlig denne gangen.

En søndag spiste vi en lang og god frokost.

Mens Bianco lå i blomster-posen sin. Pus i pose. Det skal ikke mye til for å underholde en katt.

Vi har forresten fått en ny kopp i kattelivet. Er den ikke fin? Håndlaget keramikk fra Senja. Kjæresten fikk den i gave på sin siste spillejobb.

Så fikk vi en av de fineste høstdagene hittil i år. Da var sola så sterk at jeg tok med meg både tekoppen og kattepusen ut på verandaen.

For at Bianco ikke skulle fryse hentet jeg fram et av hans gamle lammeskinn. Se som han koste seg. Men han skulle kanskje ha hatt solbriller 😛

Jeg koste meg veldig jeg også. Med mitt aller beste selskap ute i hagen.

Mot slutten av måneden befant jeg meg i en bydel hvor jeg ferdes svært sjelden. Der hadde de så fine rødlilla trær.

Og nyperoser med nyper på.

Og midt imellom nye moderne høybygg sto dette gamle lille mintgrønne huset.

Som viste seg å være et sykkelverksted som jeg ikke engang visste at vi hadde i Tromsø. Det syns jeg er så fint for både folk og miljøet. Og jeg må gå litt oftere på oppdagelsesferd.

På Smørtorget kom jeg over tidenes søteste kakeboks med trykk av en liten Biancopus (bare med lang pels). Jeg har sååå lyst på denne, men 300 kroner syns jeg er for drøyt for en kakeboks.

På en av septembers siste dager hadde vi en unormalt tett tåke. Sola kjempet for å presse seg gjennom, men det skulle vise seg å være vanskelig. Vi følte oss litt snytt for en soldag, men samtidig fikk vi oppleve en helt magisk stemning. Alt ble så rolig og kompakt på en måte.

Også dukket det opp vakre kunstverk i buskene utenfor huset. Jeg er ikke så glad i de som lager disse men lar meg lett imponere over kunstverket likevel.

Takk september. Selv om du var utfordrende var du også så fin så fin.

Det som ble med hjem fra Lofoten

Vi hadde så mye fint med oss hjem fra Lofoten i år. Både brukt og nytt, og billig og litt dyrere. Blant annet denne Bergs Potter-potta som jeg allerede før vi dro hjemmefra hadde bestemt meg for at jeg skulle kjøpe på Mors Hus.

Disse fine pottene koster litt ekstra, men de er tross alt håndlagede og av veldig høy kvalitet. Plantene elsker de, og av mangel på et bedre ord, så blomstrer de rett og slett i disse pottene. Siden jeg tok dette bildet er denne oxalisen blitt dobbelt så stor. Så jeg kommer nok definitivt til å investere i flere Bergs Potter-blomsterpotter. Både i denne fargen og den lyse terrakottafargede.

På Mors Hus kjøpte jeg også enda en oliventrestekespade og nye små stearinlys til flaskelysestakene. Dette er tredje året på rad jeg kjøper akkurat disse tingene (hei vanemenneske), så jeg føler at jeg poster det samme bildet på nytt og på nytt. Jeg hadde egentlig ikke trengt å tatt et nytt bilde, bare gjenbrukt det fra i fjor eller året før der igjen. Hahaha!

En som iallefall er glad for at jeg hadde kjøpt noe nytt med oliventre er Bianco. Kan jeg få den spør han pent før rusen tar helt overhånd.

Heeeelt overhånd! Han er så artig når han krampholder i stekespaden.

Så ble det dessverre ikke så mye tid i bruktbutikker som jeg hadde håpet på, men jeg må si meg fornøyd med funnene likevel. Jeg fant nemlig denne fine ovnspanna i kobber. Jeg må nok være forsiktig med å bruke den i ovnen på grunn av flekkene i bunnen, men den passer perfekt til servering. Spesielt til tapas.

Den er av merket Krögarhuset, så jeg vet at den er mye mer verdt enn de 30 små kronene jeg betalte for den.

Denne gamle lampeskjermen fikk jeg for 10 kroner. Den er til et prosjekt som jeg får ta opp igjen neste sommer. Jeg fikk ikke tid i år når høsten kom litt brått på.

Så fant jeg litt stoff og et putetrekk for noen få små kroner på Vestvågøy Asvo. Det stripete stoffet har dere jo sett før fra da vi var på Haukelandstranda. Putetrekket hadde jeg tenkt å ha ute, men fargen ble ikke helt som jeg hadde håpet på. Det var mer grått enn blått, så jeg får se hva jeg blir å gjøre med det.

Disse tefatene fant jeg også på Vestvågøy Asvo. Jeg har jo ganske mange deler av dette serviset i lyseblått, men syns de røde også er så fine. Spesielt til jula.

Et par kammerstaker i messing ble også med hjem.

Og et lite serveringsbrett i sølvplett og enda et par av disse gamle vinglassene som vi har fra før. Planen er å ha litt ekstra glass slik at vi ikke trenger å være redd for å bruke de.

Og vinrøde blondebånd får man aldri for mye av. Iallefall ikke når man syr og elsker å pakke inn gaver.

Så var jeg så heldig at jeg faktisk fikk denne Bergs Potter-potta på Rødekorshuset på Fygle fordi den manglet fat og hadde en brist i seg. De er så utrolig snille der! Men denne blir nok stående ute i hagen. Med stemor oppi om sommeren og lyng på høsten.

Så flesket jeg til å gjorde en investering jeg har tenkt på i flere år nå. Jeg kjøpte meg et Holzweiler-skjerf fra Kaviarfabrikken. Det er så mykt og godt, har de perfekte fargene, og det passende navnet Halibut. En ekte kveite kjøpt i Henningsvær.

Ja det er ikke bare jeg som syns det er mykt og deilig. Hehe, Bianco syntes det var mye fint jeg hadde med hjem til han fra Lofoten ♥ På dette bildet ser jeg forresten at skjerfet kanskje ser litt lilla ut, men det er mer vinrødt.

Så nevnte jeg for den snille stemora at vi begynner å få litt lite kluter. Da fant hun fram en av de hundre «strikkeriene» sine og sa vær så god. Tenk så heldige vi er som har henne ♥

Så ble det litt shopping på Drops også. For selv om de stadig tar inn ting som ikke er helt min stil, er jeg så utrolig glad i den butikken. Også syns jeg det er så viktig å støtte disse små lokale butikkene. Med hjem denne gangen ble denne fine kakepynten som jeg forhåpentlig får puttet på en kake snart.

Og selvfølgelig kunne vi ikke gå uten å ta med oss denne dørmatta. Vi har jo vært på leting etter en dørmatte i lang tid nå, og mer perfekt en denne kan det vel ikke bli i kattelivet!

Så som dere ser var det myyye fint som ble med oss hjem fra Lofoten. Men det fineste var selvfølelig alle de gode opplevelsene vi hadde.