Helgefølelse

Jeg har sagt det før og sier det igjen, nemlig at helga kommer uansett om man har tatt helgevasken eller ikke. Og selvfølgelig kan den bli kjempefin selv om hybelkaninene ligger og lusker ved gulvlistene. Eller at senga ikke er oppredd. For kos det måles ikke i renhet eller hvor ryddig man har det.

Men likevel er det ingenting som gir meg like mye helgefølelse som når helgevasken er tatt. Når alt ligger på sin plass, sofaputene er ristet og fluffy, og det nesten lukter rent. I tillegg har jeg et par andre ting som bidrar litt ekstra til helgefølelsen. Sånn som ferske blomster i vasen. Nye fine blomster som nesten smiler mot meg hver gang jeg ser på de. Det er lykke det!

Og nytt og rent sengetøy. Det finnes jo ingen bedre følelse enn å legge seg i rent sengetøy. Spesielt hvis man har dusjet først. I den forbindelse må jeg bare fortelle hvor artig bestefar var som brukte å stå opp igjen for å dusje hvis han oppdaget at bestemor hadde skiftet på senga. Han var en mann etter mitt hjerte.

Og levende lys i hver krik og krok av leiligheta. Vi har lykter, staker og telysholdere både på badet, i gangen, på verandaen, i stua og kjøkkenet. Og det er alltid så stemningsfullt når alle er tent. Spesielt på denne tida av året.

Også må man unne seg noe godt i glasset. Mine favoritter er ingefærøl, rosé cider eller tonic water med is. Ja og hyllebærdrikk på sommeren.

Og om det er noe som virkelig bidrar til helgefølelse er det de gode og lange frokostene. Der man dekker på bordet, koker egg eller lager eggerøre, og har så mye å velge i at man nesten spiser for mye. Der samtalene bare varer og varer, og man er så mett at man må sove middagshvil etterpå. Ååå jeg elsker disse frokostene!

I tillegg er det ekstra koselig når Bianco også tar helgevasken. Ja da får vi virkelig følelsen av helg ♥

Nå kan jeg ikke krysse av på samtlige av disse punktene akkurat i dag, men jeg fikk litt mer helgefølelse etter at jeg klarte å karre meg opp av sofaen i femtida og fikk ryddet ganske grundig i leiligheta. Jeg innså at at selv om det føltes som natt, var det ikke lurt å ta kveld så tidlig. Da ville jeg jo gått glipp av fredagskvelden, og det er jo en av de beste kveldene i uka. Så nå er alle lysene tent, jeg funderer på hva jeg skal putte i glasset, og Hans Majestet Bianco ligger midt i 3-seteren med den ene labben så fint over snuten. Nå er helga her.

God helg fra oss kattelivet!

Før vinteren tar over

Før vinteren tar helt over syns jeg at vi må unne oss et tilbakeblikk på sommerens fineste stunder. Noe for å holde motet oppe i mørket og kulda. Litt lys og varme i hjertet. Stunder som var de aller beste. De som fikk meg til å kjenne meg lykkelig og takknemlig tvers igjennom. Sånn som når den lilla oxalisen var på sitt aller fineste og blomstret i flere uker. Jeg kan enda ikke tilgi meg selv for at jeg druknet den! Sukk.

En av de fineste stundene var når vi var på besøk hos pappa og den snille stemora i Henningsvær. Se så magisk stemning! Er det rart vi elsker å være der?! Og selv om hele ferien i Lofoten var fantastisk, var det enkelte stunder som var ekstra fine.

Som når vi var på Lysstøperiet hvor de alltid har en hel haug med deilige kaker.

Og jeg spiste kokospai – atter en gang.

Og fint var det også når skydekket sprakk opp og vi helt spontant kjørte tur på natta for å se på midnattsola.

Og veien førte oss til disse fine hestene på Gimsøya.

Som var så fine og kosete.

Og jeg hadde veldig hardt for å løsrive meg. Enda godt jeg har en tålmodig kjæreste som ikke kjørte fra meg. Jeg har vel fortalt at jeg var «hestejente» i oppveksten?

Ekstra fint var det også når sola skinte og vi endelig fikk sommertemperaturer. Når jeg kunne sitte ute i timesvis å lese (eller småduppe under parasollen).

Og spise søte bringebær.

Og nyte denne vakre kveldshimmelen fra verandaen mens pappa klimpret på gitaren sin.

Og når jeg plukket blomster i grøftene som jeg satt i den snille stemoras fine vaser og mugger.

Og når vi kjørte bilturer og hadde en rykende fersk kanelbolle fra Lysstøperiet og kose oss med. Ja da koset vi oss!

Og ekstra fint var det også når jeg fikk hilse på pappa og den snille stemoras nye nabo. Seee så søt!

Så nysgjerrig men likevel litt reservert. Og det syns jeg bare er bra. Han smeltet iallefall hjertet mitt.

Men den aller fineste opplevelsen vi hadde i Lofoten, var den dagen det ble 29 grader i skyggen, og pappa, kjæresten og jeg kom oss ut på fisketur i et lite vann ved Svolvær. Det er ikke ofte det passer for oss alle å dra på tur. Men denne dagen altså…. For en lykke! Det var varmt, det var koselig og det minnet meg om alle de fantastiske fisketurene vi har hatt opp gjennom barndommen. Alt kom tilbake til meg. Og jeg hadde nesten like lange kast som før.

Og den roen man får når man fisker… Den er noe helt eget. Jeg liker det godt at jeg egentlig ikke trenger å få fisk. Men så var jeg så heldig at jeg gjorde det denne gangen. En 20-kilos-ørret ifølge kjæresten 😛

Etter noen timers fisking feiret vi fangsten min med bål i fjæra i Henningsvær. Og bål og skvulpende bølger er ro for kropp og sinn det også.

Twinings Earl Grey i pappas gamle trekopp på fisketur. Det er synonymt med barndommen min.

Senere på sommeren pakket vi koffertene full av farger og mønster for å dra til Kroatia.

Der var det varme, ro og nærhet til havet som var i fokus. Og det var så godt!

Se så magisk fin stemning vi hadde.

Og nærheten til havet er viktig, for jeg er og blir et «kystmenneske»! Derfor er Kroatia et perfekt ferieland for meg. Og denne ferien gjorde meg godt.

Andre fine sommerminner var all tiden jeg fikk ute i hagen sammen med denne herlige lille karen ♥

Vi var masse i hagen. Enten det regnet.

Eller var varmt og himmelen var rosa av midnattssola. Vi koste oss uansett!

Og ofte med en kopp te.

Og hagen var så frodig og fin. Det til tross for at sommeren kom unormalt sent. Men den varmen som kom i slutten av juli gjorde tilogmed at den oransje potterosa hadde over 20 blomster på en og samme gang. Det har jeg aldri opplevd før.

Og når humlene kom på besøk og suste fra blomst til blomst, ja da var verandastundene våre ekstra fine.

Så vi hadde mange fine stunder i sommer. Og jeg er så glad for de alle, og for at jeg tok bilder slik at jeg kan minne meg selv på de. Spesielt nå som vi kjenner både mørket og kulda på kroppen. Men hvis bare snøen kommer nå skal jeg nok holde ut til neste sommer.

Oktoberbuketten

Jeg har hatt lyst på vinrøde blomster nesten hele året, men jeg har ikke fått tak i det. Derfor ble jeg overlykkelig når jeg kom over denne nydelige krysantemumen og proteaen når jeg skulle kjøpe oktoberbuketten. Endelig! Og se så fin buketten ble! Høstlig, men med duse farger.

De er litt kostbare disse store krysantemumene, men jeg syns de er verdt det. Dessuten varer de lenge.

I tillegg til den vinrøde krysantemumen og proteaen inneholder oktoberbuketten også eucalyptus, strå, hvit krysantemum, hodenellik og en småblomstret hvit blomst som jeg dessverre ikke har funnet navnet på (jeg glemte å spørre i blomsterbutikken). Men jeg syns den minner meg litt om en slags lilje. Kanskje noen av dere vet?

Protea er forresten en blomst som jeg har måtte lære meg å like. Den er nemlig litt rar og annerledes enn mye av de «vanlige» blomstertypene. Men jeg merker at jeg setter mer og mer pris på ting som er litt annerledes. Det er nytt og spennende.

Og denne her fine saken. Se så lekker! Ja jeg kan ikke si annet enn at oktoberbuketten ble kjempefin. Kanskje en av årets fineste. Har du kjøpt deg noen fine blomster i det siste?

Klar for helga

Det er fredag, det er sol, og etter en slitsom uke er vi SÅ klar for helga! Og det som bidrar litt ekstra til helgefølelsen denne gangen er ferske blomster i vasen, noe godt å spise, og et nytt varmt skjerf.

Blomsterbuketten er så nydelig vakker, bare se de krysantemumene! Dette er ren lykke for øynene. Og dere skal selvfølgelig få se buketten i vasen senere.

Og denne helga blir det litt ekstra kos siden vi har investert i en Mont d’Or som vi skal smake for første gang. Dette er en skikkelig luksusost, som kun er å få tak i på denne tiden av året. Lukta kan visstnok være litt avskrekkende, men jeg fikk høre at smaken får deg til å glemme den helt. Mmmm. Vi skal tilberede den med hvitløk og en dæsj hvitvin og bake den i ovnen på 180 grader. Ååå som jeg gleder meg!

Så har jeg kommet over denne gode saken som jeg skal nyte allerede i kveld. Ingefærøl uten sukker (som jeg har lett etter lenge). Eller ingefærcider som det står på boksen, men den smaker ingefærøl. Og den er god, men jeg hadde ikke sagt nei takk til litt mer ingefærsmak. Hører dere Mack!

Også har jeg funnet fram dette fine skjerfet som jeg kjøpte tidligere i høst. Og endelig skal jeg ta det i bruk. Men jeg skal ikke bruke det ute, for planen er å ha det hengende over skuldrene når jeg leser i senga på kveldene. Det andre leseskjerfet mitt har jo Bianco overtatt helt. Lille luringen ♥

Så har jeg kjøpt inn avokado for å gjøre helgefrokosten ekstra god. Og ikke minst nye fargerike kopptuer. Det er bra mye lykke i en helt spiller ny vinrød kopptue når man skal vaske på kjøkkenet.

Så med alt dette fine i hus kan jeg ikke tro annet enn at helga kommer til å bli kjempefin. Og som dere ser på bildet er det ikke bare jeg som gleder meg over ferske blomster, spennende ost og nye kopptuer. Nå skal vi kose oss. Håper dere også får en kjempefin helg! Klem fra oss i kattelivet.

Høst hos bestemor

Jeg har ikke fått vært hos bestemor enda denne høsten, men jeg kan levende se for meg hvordan hele gården er hyllet inn i høststemning. Og når savnet nå ble veldig stort måtte jeg finne fram disse fine bildene fra 2015. Det ligger sikkert løv på gårdsplassen i år også.

Fargene er sikkert like vakre.

Og stemorsblomstene klare for å takke for seg.

Pelargoniaene står garantert i drivhuset. I le for kulda og snøen som meldte sin ankomst litt vel tidlig i år.

Og gresset er regntungt.

Elva ved siden av hagen bruser nok over av vann. Tenk, langs denne elva har det gått geiter i mange tiår. Nå er sporene av dem nesten grodd igjen. Men sporene i hjertet forsvinner aldri. Jeg lukker bare øynene så ser jeg stien.

Kanskje bestemor enda har litt urter igjen i urtepotta.

Og høstløvet pynter garasjetaket.

Jeg undrer på om fuglene fortsatt bruker denne gamle fuglekassa… Jeg aner ikke hvor gammel den er, men jeg husker at bestefar snekret den en gang når jeg var ganske lita. Ja man ser jo at tiden har satt sine spor på den.

Og kanskje akkurat i dag prøver sola å trenge gjennom skyene.

Kanskje rosebuskene bader i vanndråper. Klar for å gå i dvale.

Og utsikten ned mot vannet er som vanlig et halvt liv fullt av minner. Her har lille Ida gått med altfor store støvler en gang når gresset var så høyt at hun kunne gjemme seg i det. Her har hun gått nedover forventningsfull, med fiskestanga i hånda. Og oppover lykkelig og fornøyd, med små ørreter hengende på en grein. Og alltid syngende på en trall sammen med pappa. For en lykke det var å få vokse opp her ♥

Og når vi kommer inn er det selvfølgelig fyr i peisen.

Og mens varmen begynner å komme tilbake i kroppen bruker jeg og bestemor å se i gamle fotoalbum. Jeg elsker å se bilder av bestemor og bestefar som ung. Eller pappa som liten. Jeg elsker å høre historier fra langt tilbake. Fra et liv så annerledes at barn i dag ikke en gang kan forestille seg… Høst hos bestemor er virkelig en stemning for seg selv. Nå lengter jeg!

Oslogave, de siste blomstene fra hagen og Kulturnatta

På søndag kom verdens beste kjæreste hjem fra en helg i Oslo. Og med seg i kofferten hadde han masse te og en kjempefin Oslogave. Jeg fikk Halvdan Sivertsens nest siste plate på LP og en pose Milky oolong fra Perch’s. Earl Grey Blå Blomst og 17. mai-blandingen hadde jeg allerede lagt inn «bestilling» på.

Og plata var så utrolig fin (kanskje enda finere enn Ennu ikkje landa). Den har så mange rolige, lett melankolske låter med tekster som jeg kjenner meg så godt igjen i. Også er det brukt mye blåseinstrumenter som gir en slags julefølelse over det hele. Passer godt til tida vi nå går inn i.

Og teene fra Perch’s… hva skal man si? De er bare sååå gode!

Jeg har jo skrevet om 17. mai-teen før. Og selv om vi endte opp med å få feil 17. mai-blanding denne gangen (det finnes nemlig to typer), syns jeg ikke at det gjorde så mye, for årets 17. mai-te er også god. Hovedforskjellen er at fjorårets te er en ren oolong, mens at årets er en blanding av svart te og oolong. Ellers inneholder de begge rabarbra, bringebær og krem som hovedsmak.

Men jeg klarer meg, for jeg fikk jo en pose Milky oolong. Og gjett om den var god! Faktisk så god at jeg nesten har drukket halve posen allerede! En mer kremete og perfekt te skal man lete lenge etter.

Så plukket jeg inn disse blomstene fra «hagen» i går. Det var de tre aller siste stilkene som sto igjen på georginen.

Og det er ikke så verst at de har poppet fram, med tanke på all snøen som har lavet ned de siste dagene. I dag ser det nemlig sånn her ut i Tromsø. Winters coming. Det blir nok ikke mer blomsterplukking fra hagen i år.

Så må jeg huske på å tipse alle dere i Tromsø og omegn om Kulturnatta som er i morgen. Dette er femte året på rad den arrangeres, og det er en herlig begivenhet hvor man får muligheten til å oppleve film, musikk, kunst og kultur gratis på blant annet biblioteket, kinoen, kaféer, museer, teatre, og butikker. Der byr de på omvisninger, konserter, forstillinger og hyggelige samtaler. Og til langt ut på natta.

Stemninga er så herlig gjennom hele byen. Ikke bare møter man på kulturglade mennesker med godt humør, men alle har gjort sitt for å lyse opp. Mens noen har satt ut fakkelbokser ved inngangsdørene, har andre hengt opp lysslynger eller tatt fram bålpanna. Det er rett og slett kjempekoselig.

Vi har vært på Kulturnatta alle årene (foruten i fjor), og da har vi opplevd mikrobryggeriet på Mack, besøkt Vitensenteret, vært på konsert på Smørtorget, sett film på kinoen, sett dans fra Tromsø Lindy Hoppers, og hørt på midnattskonsert i domkirka. Og midnattskonserten kan virkelig anbefales. Da får man høre aldeles nydelig musikk fra elevene på musikkonservatoriet. Ordentlig gåsehudmusikk. Også bidrar det veldig til stemninga når man sitter nesten helt i mørket og vet at det snart er leggetid. Det er nesten som den følelsen man hadde som barn når man dro på nattåpent.

Så benytt dere av dette fantastiske tilbudet alle dere som kan. Dette er en unik mulighet til å få oppleve mye fint. Programmet finner dere forresten her.

Dersom formen holder og været ikke er for ille har vi planer om å dra. Det hadde vært fint å mate steinbitene på Polaria, høre på Jazzkonsert på Hildr, og dra innom Mathallen og spise småretter. Vi får se om det blir Kulturnatta eller sofaen som vinner i morgen. Vi begynner jo å bli gammel og hjemmekjær 😛 Og skulle vi bli hjemme så har vi alltids Halvdan Sivertsen på LP.

September

September har bydd på så mye. Både vær og vind i hver sine ende av skalaen, masse musikk, gode samtaler, koselige stunder, men også en del tretthet.

Vi hadde mye fokus på norske produkter sånn som man bruker på høsten. Og kokte plommesyltetøy og spiste epler og Målselvneper.

Bianco var så herlig aktiv og klatret opp og ned på kjøkkenstolene, i sofaen og på klorestativet sitt. Nå når det begynner å bli kaldere er det fort gjort at han bare blir liggende på varmekablene på badet, så da blir vi ekstra glade når vi klarer å aktivisere han.

Og mens været enda var varmt tilbrakte vi koselige stunder ute i «hagen» vår.

En dag kom en av de fantastiske naboene våre med nybakt brytebrød på døra. Altså, hvor heldig får man være ♥ Det smakte aldeles nydelig! Spesielt med norske epler oppå.

Så har vi hilst på nye firbeinte naboer. Noen ganske aktive.

Andre litt mer reservert. Fine pusen!

En søndags ettermiddag var vi og plukket rips hos en kollega av kjæresten. Ikke bare var det ro langt inni sjela og nærhet til naturen, men tenk så generøst da! Vi er så heldige som har så mange gode folk rundt oss. Og nå har vi sukkerfritt ripssyltetøy både i kjøleskapet og i fryseren. Lykke, rett og slett!

Så spiste vi masse bursdagskake. Både her hjemme og hos en venninne av meg. Venninna mi er forøvrig en racer på å gjøre gode bruktfunn, og en av de fine tingene hun har funnet er denne gamle gyngehesten.

Men hun som sitter oppå gyngehesten er enda finere. Og se den fine strømpebuksa hun har – med ferdig «påmalte» sko. Sånn vil jeg også ha i min størrelse.

Og mens vi var opptatt av å spise fårikål og gjøre andre høstlige ting kom plutselig snøen en helt vanlig mandag. Litt tidlig syns nå jeg… Storebror var på besøk og i all hui og hast måtte vi springe ut på verandaen for å berge pelargoniaene mine. Der ute traff vi på naboen som gjorde akkurat det samme. Hehe, tydelig at vi blomsterfolkene har klynget oss sammen. Etterpå ble vi bare stående å se på snøen som dalte ned i store flak. Storebror i verandadøra, og jeg midt oppi sofaen foran stuevinduet. Helt paralysert og overrasket. Og selv om snøen ikke ble liggende var nok Dronning Ingrid glad for å få komme inn i varmen.

Så har vi vært mye trøtt i september. Behovet for å sove og hvile er stort nå. Om det er mørket, kulda eller lavtrykkene, vet vi ikke sikkert. Men vi unner oss den hvilen og egentiden vi har behov for. Vi må jo bygge opp styrken til juletiden som er rett rundt svingen (ja for nå går tiden fort, og vi starter tidlig). Så takk september og velkommen oktober.

Bursdagsmåneden

September er virkelig burdagsmåneden med stor B. I tillegg til at jeg har bursdag da, så har også to av mine nærmeste venninner bursdag. På mindre enn tre uker skal alle feires, så da det blir mange pakker på kryss og tvers. Dette var gaven til den ene venninna mi.

Og denne pakken ble sendt sørover til Bodø. Jeg er forresten inne i en periode nå hvor det nesten ikke kan bli nok farger og mønster på pakkene. Spesielt blomstermønster. Da er det kjekt å ha Søstrene Grene i nærheten for der har de mye fint papir og bånd.

Min bursdag ble veldig enkel, men kanskje desto koseligere. Jeg bakte to kaker. Denne gulrotkaka.

Og jordbær -og bringebærfromasjkake med stekt sjokolademoussébunn (min signaturkake). Så inviterte jeg til te. Og vi var ikke så mange, men da får man alltid mere tid med de som er der. Og samtalene var så fine. Vi lo, spiste kaker og holdt det gående i mange timer.

Gulrotkaka ble så fin, pyntet med bær og blomster. Dessverre fant jeg ikke fersk bringebær i butikken, og endte opp med å pynte med frosne. Men det skulle vise seg at frosne bringebær ikke er like fint som frosne bjørnebær da de raskt blir slapp og slipper på safta. Derfor ble det litt mindre bringebær på kaka enn planlagt. Men resultatet ble bra likevel, og smaken er jo uansett det viktigste. Og nam den var god!

Så fikk jeg så mye fint i bursdagsgave. Både rosa limonade, gavekort, norgesglass, te, ansiktsmaske og et smykkeskrin i gammelrosa fløyel som man nesten skulle tro var laget med tanke på meg.

Som venninna mi sa- det står jo praktisk talt navnet mitt på dette skrinet. Og jeg elsker det!

Så vanket det fine kort med fine ord i. Og det er jo noe av det beste med bursdager.

Hos kjæresten og Bianco fikk jeg disse nydelige rosene ♥

Og disse vakre perleøredobbene og romantisk middag på Fiskekompaniet. Jeg er så heldig!

Og selv om vi gjorde en iherdig jobb for å få spist opp kakene på bursdagen ble det noen stykker igjen til dagen etterpå. Og dagen etterpå der igjen også. Hehe, egentlig føltes det litt som vi ikke gjorde annet enn å spise kaker i mange dager. Men så er jo september bursdagsmåneden… Og kakene var sukkerfri.

Septemberbuketten

Se så fin septemberbuketten ble denne gangen! Litt rufsete, asymmetrisk og frodig, sånn som jeg liker. Og mere høstlige farger skal man lete lenge etter. Buketten inneholder to forskjellige typer eucalyptus (den ene med røde frø), ferskenfarget hodenellik, rød-oransje hodenellik, strå, lilla cotinus, en hvit blomst som ligner på hundekjeks (noen som vet hva den heter?), araberstjerne, og oransje protea.

Et perfekt samspill av høstfarger, ikke sant? Jeg  blir tvers igjennom lykkelig hver gang jeg ser på denne herligheten av en buketten.

Jeg forelsket meg helt i disse stråene. De er så spraglete og fine, og jeg var nesten fristet til å leke med de sammen med Bianco. Hehe, han ville ha elsket det. Men da hadde nok ikke stråene vært like fine lenger.

Også har jeg fått veldig sansen for protea. Nå skal det sies at denne orange proteaen er litt ulik de «mer vanlige» variantene blomsterbutikkene bruker å ha. Men jeg syns den er like fin.

Og tenk at nesten hele buketten står like fint i dag, en hel uke etter at jeg kjøpte den. Det er valuta for pengene det! Også bidrar septemberbuketten til fredagsfølelse denne helga også. Håper alle dere lesere også har unnet dere en bukett ferske blomster som kan få dere til å smile. Helgeklem fra oss i kattelivet!

Helga

Fredags morgen våknet jeg som dere vet opp til storm og uvær som resulterte i en heller uprofesjonell redningsaksjon på verandaen. Litt senere på dagen, sto jeg i verandadøra og betraktet de slitne blomstene med en klump i halsen og en tåre i øyekroken. Jeg er enda ikke helt klar for å gi slipp på de. Denne blomstersesongen ble rett og slett for kort. Sukk…

Og selv om vinden hadde løyet litt når jeg tok bussen til byen på ettermiddagen var det fortsatt stormende ute. Aller helst kunne jeg egentlig bare tenke meg å ligge på sofaen under et varmt pledd, men jeg skulle kjøpe blomster og møte kjæresten for en liten date.

Jeg hadde kledd meg godt. Med støvler, ullstrømpebukse, rød blomstrete kjole, den rutete høstkåpa mi og gammelrosa skjerf. Men det var stunder hvor jeg måtte holde litt ekstra på kjolen og kåpa. Jeg ville jo ikke ha et Marilyn Monroe-øyeblikk midt i byen.

I byen ble jeg så glad for å se at de hadde plantet bergknapp i blomsterbedene. Bergknapp er en av de høstplantene jeg liker aller best. Og jeg har vel fortalt dere at svenskene kaller den for kärleksört? Jeg syns det er så koselig navn.

Så måtte jeg rømme inn på Edels Antikk & Retro når vinden begynte å bli kald (godt å ha en unnskyldning, ikke sant?). Der hadde de dekket et helt bord med dette fine serviset fra Figgjo som heter Mai og er laget i samme støp som serveringsfatet jeg kjøpte i sommer.

Og mens jeg ventet på at kjæresten skulle bli ferdig på jobb tok jeg turen ned på den nye havneterminalen. Den ble egentlig åpnet på begynnelsen av sommeren, men jeg har bare ikke kommet meg dit før nå. Jeg syns det var veldig fint der inne og ble veldig glad når jeg fant en butikk som solgte kjempefine Rørospledd. Jeg er vel mer eller mindre opphengt i ullpledd nå for tiden.

Den samme butikken solgte også Sandnesgarn og hadde tilfeldigvis Tove i terrakotta som jeg har lett så lenge etter. Derfor fikk jeg endelig se den sammen med Tynn alpakka ull i mørk gammelrosa sånn at jeg kunne finne ut av hvilken jeg syns passer best til Frøkengårdkofta mi. Tror dere jeg klarte å bestemme meg? Haha, nei jeg er mer forvirret enn noen sinne for jeg liker begge to like godt. Og jeg tror begge blir å passe like godt sammen med kjolene og skjørtene mine. Hva syns dere da? Hvilken farge er finest?

Mens jeg så på garnet falt jeg litt for denne fargen også. Men gult blir ikke allsidig nok for meg.

Når jeg møtte kjæresten ruslet vi til Storgata for målet vårt – SMAK festivalen. Og dette var faktisk første gang vi testet den ut. Det var nok ikke så mange folk som det egentlig bruker å være, for været var jo så surt og kaldt. Men det var ordentlig koselig å se hva de forskjellige teltene hadde å by på, og snike til seg en og annen smaksprøve.

Så fikk vi øye på et telt som hadde ordnet det riktig så koselig med gulvtepper, lyslenker og varmelamper. Og viktigst av alt – de serverte varm mat. Så fredagsmiddagen ble kylling i mangosaus fra Indie. Fantastisk godt! Og med et nydelig nanbrød på siden.

Vel hjemme pakket jeg ut buketten jeg hadde kjøpt på Sonja Blomster. Se de herlige høstfargene. Dere skal selvfølgelig få se den i vasen senere.

Og neste dag når kjæresten reiste på jobbreise, benyttet jeg og Bianco anledningen til å kose oss og gjøre minst mulig. Da sov jeg lenge og gikk tur hvor jeg møtte på en ny firbeint nabo med herlig personlighet. Hun her var altså kosete at hun faktisk klatret opp i fanget mitt. Og hun rørte seg så mye at det nesten var umulig å få et eneste skarpt bilde av henne. Men se så vakker hun er.

Etter masse kattekos gikk jeg videre til «Tomasjordnesskogen» som nesten er som min egen variant av Hundremeterskogen. Der finner jeg alltid skatter i form av busker og rognebær som jeg kan plukke med meg. Og ikke minst finner jeg ro i sjela.

På søndag spiste jeg den beste frokosten jeg har spist på kjempelenge. Nå er jo ikke bløtkokt egg, en kopp Earl Grey Blå Blomst og rug sprø med avokado uvanlig frokost for meg. Men jeg kokte meg i tillegg havregrynsgrøt med chiafrø, solsikkekjerner og rosiner som jeg toppet med soyamelk og plommesyltetøy. Og nam det var godt!

Dette blir nok en ny frokostfavoritt for meg.

Så hentet jeg fram Biancos elskede garnnøste. Han er så glad i det, men får bare lov å leke med det når vi er i nærheten. Vi vil jo ikke at han skal skade seg eller sette seg fast.

Og resten av helga koste vi oss bare ♥ som dere kan se på bildet. Vi har et godt katteliv og det er vi så takknemlig for! Gjorde dere noe fint i helga?