Høstens ønskeliste

Nytelse, kos, spenning og varme er stikkordene jeg valgte for høstens ønskeliste. Og sånn her ble resultatet. Med økologisk sengetøy som jeg egentlig har ønsket meg i flere år, alt som smaker godt, og en stor bukett med bare limonium – akkurat sånn som Elsa hadde tidligere i år. Perfekt for høsten! Her er lista:

Chilimarmelade fra Cemo, til tapas og oster og annet godt
Scrunhie i Libertystoff fra Mariell sin butikk (jeg syr jo egne, men dette stoffet var så fint)
Min aller beste hårspray fra Kevin Murphy, miljøvennlig og med veldig bra hold
Ullpledd til Bianco med det søsteste motivet
Varmende cardigan i rustfarge, med perfekt lengde til skjørt og kjoler
♦ Copenhagen Sparkling Tea Company Blå, alkoholfri musserende laget av te
♦ Epler til eplekake, brødskiva og eplemos
Mont d’Or, kanskje den beste osten som finnes
Økologisk sengetøy fra Midnatt i fargene Wilted og Rhubarb
Rød pesto fra Olivenlunden
Illvilje, den siste krimboka fra Jørn Lier Horst
♦ En stor bukett med limonium

Hei høsten

Hei høsten, nå er jeg klar for å ønske deg velkommen. Jeg så tegn til deg på spireaen min allerede i begynnelsen av august, men da var det for tidlig. Jeg måtte gjøre meg ferdig med sommeren først. Men nå er jeg klar. Og i går kveld stoppet jeg opp og pustet dypt inn og kjente på lukten i lufta. Det var varmere enn normalt, men den lukta var ikke til å ta feil av. Du er her nå. Og jeg er så klar for alt det fine du har å by på.

Alle de fantastiske fargene.

Løvet som faller på bakken.

Og regnet som plasker på kveldene, men som skinner som glinsende diamanter neste dag. Da lufta er renset og det er ekstra godt å puste.

Jeg er så klar for varme lester.

Og varme pledd.

Og all innekosen med utallige tekopper. Både hjemme og på café.

Jeg gleder meg til de fineste bukettene. Med strå og bær og mørke farger.

Til kreativitet og levende lys på mørke kvelder.

Og alt man kan høste inn. Både bær,

og plommer.

Det er som en gave.

Nå er jeg klar for å møte rødt og gult i skogen.

Og til lyng på verandaen.

Jeg er til og med klar for når det blir så kaldt at snøen kommer krypende nedover fjellene. Du er så velkommen nå. Hei høsten!

Litt hverdagsdramatikk

Det var kveld. Stuebordet var dekket med kveldsmat. Og dagen hadde vært så varm at verandadøra fortsatt sto åpen på vidt gap. Kjæresten hadde funnet fram Friends på Netflix, og nå skulle vi bare kose oss. Ute var det blitt mørkt, og stearinlysene blafret idet jeg lukket verandadøra. Jeg kjente at det hadde blitt litt kaldere. Når jeg satt meg ned i sofaen stakk jeg bena inn i de rosa lammeskinnstøflene mine som stod under bordet. Og jeg skvatt til idet høyrefoten var kommet inn i tøffelen. Det føltes som noe stakk eller bet meg, eller som et slags støt, og min umiddelbare tanke var den scenen fra Araknofobia når en mann skulle ta på seg tøflene sine og endte opp med å bli bitt av den giftige edderkoppen som lå inni den ene tøffelen. Huff, så mye rart man fikk seg til å se i barndommen. Og huff, så fort man lar fantasien løpe løpsk.

Iallefall så gjorde det nå ganske ondt under foten, og mens jeg gikk på badet for å sjekke hva det kunne være, fikk kjæresten beskjed om å lete inni tøffelen min (da med trykk på at han skulle se etter giftige edderkopper). Både foten og tøffelen ble undersøkt grundig. Men annet enn litt hoven og rød hud fant hverken jeg eller kjæresten noe ekstraordinært. Så jeg tok et par allergitabletter og smurte Ibuxgel på foten mens jeg slo meg til ro med at jeg sikkert bare hadde tråkket på en liten flis eller noe lignende. Så spiste vi kveldsmaten vår og så mange episoder av Friends uten å tenke noe videre på hverken foten eller tøffelen.

Og så etter noen timer oppdaget vi plutselig at Bianco satt å nistirret ned i tøffelen min. Ja noe rart var det iallefall med den tøffelen, for nå var Bianco også interessert i den (sånn annet enn å ligge på den). Og opp på tøffelkanten kom det plutselig krypende en humle. Da skjønte jeg jo umiddelbart hva som hadde skjedd, og fikk veldig dårlig samvittighet. Stakkars humle som hadde blitt tråkket på av en kjempe. Det var jo et under at den ikke var klemt flat. Men forkommen var den, så vi flyttet den over på et fat med litt vann og druer. Det er jo så viktig å hjelpe alle humlene siden de er utrydningstruet. Selv når de har «brent» foten din.

Humla fikk ligge inne en time inne før vi flyttet fatet ut på verandaen. Vi kunne nemlig ikke risikere en gjentagelse av humle i tøffel-episoden. Kjæresten kunne forresten fortelle at han hadde registrert at vi hadde en humle inne i stua tidligere på dagen. Men han hadde regnet med at den hadde dratt samme vei som den kom inn – gjennom verandadøra som sto på vidt gap hele dagen. Men jeg tror herr Humle så den fine rosa tøffelen min og tenkte at han skulle gå i hi. For hvem vil vel ikke ha en gigantisk og myk lammeskinnstøffel å ligge i hele vinteren? Og kanskje han syntes at den så ut som den mykeste blomsten i hele verden. Ferdig parfymert og alt. Vel, det var kanskje ikke den beste plassen å gå i hi… for der fikk den jo ikke ligge i fred.

Heldigvis endte denne historien godt til slutt. Humla klarte seg og fløy avgårde. Men hos meg satte det noen spor. Jeg har nemlig blitt rammet av den irrasjonelle frykten «humle i tøffel», og driver derfor å rister og banker på tøflene hver gang jeg skal ta de på meg. Haha, sånn kan det gå noen ganger. Vi må vel alle gjennom litt hverdagsdramatikk innimellom. Kanskje bare ikke så ofte akkurat denne typen hverdagsdramatikk.

Hagen i år

Vår kjære hage, som jeg gjentatte ganger har lovet å vise dere i løpet av sommeren, ble ikke helt som planlagt i år. Det er nesten så jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, men jeg får prøve meg på en slags kortversjon. For hagen i år har virkelig bydd på utfordringer.

Vi har selvfølgelig hatt masse glede av den og kost oss blant alle blomstene, men hjelpes hvor mye jobb den har krevd. Og til tross for all den jobben har det heller ikke blitt helt bra. Og hvis det virkelig fantes ett år jeg hadde trengt at ting skulle gå litt mer på skinner, var det i år – med tanke på Bianco.

Vi har altså hatt mye besøk av grønnlus, skadedyr og sykdom at det nesten ikke er til å tro. Jeg har plukket bort svære larver, skylt den ene blomsten etter den andre i dusjen med påfølgende grønnsåpebehandling, og én blomst måtte jeg rett og slett klage på.

Til tross for pent vær og mye sol ble nesten ingen av blomstene så frodig som de bruker. Det ble rett og slett ikke varmt nok. Bare to av pelargoniaene fikk blomster, og da helt mot slutten av august. Og Cosmos Antiquity har ikke fått en eneste knopp. Her er Halvors Silver-spireaen og dette var de få blomstene som kom på den i år. Men selve planten er stor og frodig, så det er jeg glad for. De to rosa spireaene fikk også bare hver sin blomst i år.

Dette er den blomsten jeg måtte klage på. En orange Carillion i ampel, med nokså stiv pris fra Mester Grønn. Eller rettelse, dette er den som jeg fikk når jeg klaget. Den første hadde flekker på bladene allerede under en uke etter at jeg kjøpte den. Så når hele greiner med blomster begynte å falle av dro jeg tilbake med den.

Dette var rett før vi skulle dra til Lofoten, og den eneste orange blomsten de hadde igjen var en puslete liten sak med mugg på deler av røttene. Når man begynner å komme så langt ut i sesongen står man i fare for å ikke finne flere blomster (iallefall i de fargene jeg vil ha), så jeg gjorde en avtale med hun i kassa om at jeg skulle prøve å fjerne muggen, og komme tilbake dersom det ikke gikk bra. Det gikk greit, men det var først mot slutten av august at den klarte å bli så frodig som dette. Så til neste år kommer jeg nok til å stille større krav til kvaliteten.

Men når Carillion er frisk og frodig er det virkelig en vakker blomst. Spesielt i denne laksrosa-orange fargen.

Det er alltid koselig med litt stein som pynt. Og persille er et must i enhver hage, ikke sant?

I år fant jeg bare Dahlia Dreamer som var plantet to og to i pottene. Magefølelsen sa meg at dette ikke var så lurt da jeg vet at de liker god plass, og jeg var inne på tanken flere ganger om å splitte de. Men så gjorde jeg ikke det før helt i slutten av juli. Og resultatet ble alt for små og puslete planter. De har riktignok kommet seg litt etter at de fikk større plass, men er fortsatt bare en tredjedel av alle mine tidligere Dahlia Dreamer. Både i høyde og i bredde. Og da blir det naturlig nok ikke like mange blomster heller. Her er den største, og som dere ser er den bra mye mindre enn den bruker å være.

Jeg var så uendelig glad når Tante Solbærbusk ble full av blomster og kart i vår. Men så kom sterk vind og ruskevær, og resultatet ble bare åtte små bær. Men de var veldig gode da 😉

Her ser dere Tante Solbærbusk i sin helhet. Den orange stemoren i front ble dessverre veldig plaget med grønnlus. Jeg tror jeg har dusjet og sprayet den med grønnsåpe minst to ganger. Derfor ble den dessverre ikke så stor heller.

Seee som Bianco koser seg ♥ Nemesiaen dere ser bak han har vært ganske så praktfull. Den har jeg plukket mye av for å ha i vaser på stuebordet. Men den orange potterosa ved siden av ble også bare en tredjedel av hva den normalt bruker å bli. Og ser dere den hvite stripa på glassverandaen bak den igjen? Det var skjærenes visittkort etter at de hadde vært å tatt seg til rette atter en gang. Ikke nok med at de hadde skitt ut både gelender, stoler, og puter, så stjal de faktisk den aller største av jordbærene i år. Den som jeg hadde gått å ventet på i dagsvis, og antagelig på akkurat den dagen den var perfekt rød. Etter dette begynte jeg å ha en plastpose over jordbærpotta på natta.

Jeg bruker vanligvis ikke å være sint på fugler, men i år har de skjærene blitt usedvanlig frekke. De har faktisk stått på gelendret og kjeftet på Bianco flere ganger, på hans egen veranda. Og Bianco er jo redd for det meste, så han sitter bare under stolen med hodet bøyd. Så jeg har jaget de bort mang en gang i sommer.

Den hvite hagepoppelrosa ble ekstra høy i år. Men den var også hardt rammet av grønnlus og fikk seg en dusj hele to ganger. I tillegg hadde den svarte prikker på mange av bladene. Derfor plukket jeg de bort, noe som gjorde den litt spinkel helt nederst.

Men den var jo fin likevel. Se bare! Og den lyselilla Lobeliaen i ampelen var heldigvis veldig frodig. Man kan alltid stole på Lobelia.

Sjokoladecosmosen ble også veldig fin. Ett par blomster viste tegn til lus, men heldigvis forsvant de når jeg knep de av. Og egentlig skal jeg bare være glad for at den ikke ble hardere rammet med tanke på hvor nært den sto den hvite hagepoppelrosa. Grønnlusa sprer seg dessverre veldig lett til naboplanter.

Se for en vakker blomst!

Den hvite klaserosa hadde fått veldig mange blomster før vi reiste til Kroatia. Da var den bra fin, selv om den hadde noe slags sykdomstegn på bladene. Jeg hadde merket meg disse flekkene allerede når jeg kjøpte den, men slo meg til ro med at den sikkert bare hadde fått litt for mye vann, for den var jo ellers så fin.

Og jeg hadde planlagt at jeg skulle begynne å plukke inn og sette disse vakre hvite rosene i vaser etter Kroatiaturen. Men når jeg kom hjem var den i så dårlig forfatning at den gikk rett i søpla. Jeg hater å kaste blomster og har tidligere strekt meg langt for å berge de, men denne kunne ikke reddes. I tillegg har en av mine blomsternaboer lært meg at det noen ganger kan bli for mye strev. At det ikke blir verdt alt arbeid og frustrasjon. Hun ble forresten også hardt rammet av grønnlus i år.

En av de blomstene som ble med hjem fra Nygård Hagebruk etter at vi kom hjem fra Lofoten var denne spesielle margeritten. Se hvor stor knoppen i midten er.

Heldigvis var det også blomster som kun ga glede. Denne rosa stemoren var faktisk eksemplarisk gjennom hele sommeren.

Og som jeg sa lenger opp, så har vi jo kost oss masse i hagen i år. Kanskje spesielt på kveldene når vi tente levende lys og hadde en varmende tekopp mellom hendene.

Og vi nyter den jo fortsatt når været tillater det. Endelig blomstrer pelargoniaene ordentlig, og da blir vi så glad.

I tillegg har vi nå besøk av masse humler. Og det er når jeg sitter midt i hagen og hører summing fra alle kanter at jeg tenker at det har vært verdt all jobben. Vær så god nyt, tenker jeg. Jeg skal iallefall nyte, nå som all jobben er gjort.

Så selv om ikke alt ble som planlagt har vi hatt en fin hage i år. Jeg håpe bare at det ikke blir like voldsomt grønnlusår til neste år også. Men det spørs vel, når den globale oppvarmingen bare fortsetter og fortsetter…

Augustbuketten

Stikkordene for augustbuketten ble denne gangen ‘det enkle er ofte det beste’. Men jeg vil absolutt ikke påstå at den ble «for enkel» selv om den inneholder bare to typer blomster. Jeg syns det ble en staselig og frodig bukett som gjør mye ut av seg. Også gir den en liten følelse av at sommeren møter høsten. Eller Lisianthus møter Sanguisorba, eller blodtopp som den heter på norsk.

Akkurat denne fargen på Lisianthus syns jeg er så nydelig. En dus rosa farge at den nesten går over mot kremfarget. Også syns jeg den er ekstra vakker når den får den burgunderfargen helt innerst.

Og blodtoppen er så fin i den nydeligste vinrøde fargen. Jeg får nesten lyst til å ha den i hver eneste bukett nå på høsten. Jeg ser for meg at den kan passe sammen med absolutt alt. Men den er kanskje ekstra fin sammen med denne Lisianthusen, for visst ble den er fin bukett! Er du ikke enig?

En hel sesong av peoner

Nå kjente jeg behovet for litt mer blomsterprat på bloggen, og syns derfor vi skal ta oss en tur tilbake til mai og juni. Og ha et lite tilbakeblikk på en hel sesong av peoner. Jeg har nemlig glemt av å vise dere alle peonene jeg hadde.

Jeg startet peonsesongen med ni av disse mørkerosa peonene som jeg ikke klarer å huske navnet på. De har dere allerede sett, men kanskje ikke så utsprunget som dette.

Så kjøpte jeg en bukett med Odile som stod så fint på hjørnebordet i stua. Jeg liker så godt kontrasten mellom det sarte hvite og det skarpe rosa, som nesten ser ut som det er malt på kronbladene.

Deretter ble det en hel del runder med Coral Charm som er min absolutte favoritt! Her ser dere den skrape rosafargen som den har helt i begynnelsen. Og i midnattsol til og med.

Og sånn her ser den ut etter et par dager. Her er den på grensa mellom lyserosa og ferskenfarget. Jeg elsker at en blomst kan forandre seg så mye på så kort tid. Det er nesten som å se en naturfilm, bare live.

Den er bra fin, ikke sant? Og siden den brer seg så voldsomt utover og blir så stor, får man mye blomster for pengene.

Så kom Sarah Bernhardt på supertilbud samtidig som jeg hadde fått en bukett Odile i gave og Coral Charm-peonene var i den fineste ferskenfargen. Alle de til sammen ble den fineste peonbuketten jeg noensinne har hatt. En ordentlig sukkertøysbukett.

Og sesongens aller siste peoner ble kjøpt helt i slutten av juni. Da prøvde jeg en variant jeg aldri før har hatt. En sart rosa-hvit peon som heter Gardenia. Jo mer den åpnet seg, jo hvitere ble den.

Og sånn her så den ut på slutten, som silkeblomster. Jeg syns den var riktig så vakker, så det blir nok mer av disse til neste år.

Så, som dere ser ble det en god del peoner denne sesongen. Men som jeg skrev når jeg kjøpte meg den første buketten – det må jo være lov når sesongen er så kort. Den må nytes mens den kan. Ha en blomstrende dag alle sammen ♥

Sommerferie i Lofoten – del 1

Sommerferien vår i Lofoten var som vanlig helt magisk fin. Men det er jo ikke så rart når Lofoten i seg selv er så vakker, og da spesielt Henningsvær. Jeg må nesten klype meg i armen for at vi er så heldig at vi kan dra dit nesten så ofte som vi vil. Det er luksus det! Idet vi kjørte inn mot Henningsvær fikk vi med oss et synkronsvømmeshow fra disse endene.

Det var et gledelig gjensyn med yndlingsplassen min i Henningsvær. Jeg elsker å komme ned fra soverommet på loftet og bare sette meg ned her i stillhet å nyyyte. Men aller best var det å se pappa og den snille stemora igjen ♥

Rutinene har bygd seg opp her også, selv om vi er på ferie. Og det ble noen turer langs Hellandsgata og til «sentrum», forbi disse vakre honningduftene rosene. Og i år var de ikke regntunge.

Man kan ikke gjøre annet enn å elske alle disse gamle fargerike husene. Se så fint de hadde pyntet med blomstene i trappa.

Dette huset er en favoritt. Det er nesten som en minivilla fra Kardemommeby.

Vi dro selvfølgelig til den koselige Klatrekaféen. Der er det alltid så god stemning.

Og det ble fiskesuppe både én og to ganger. For dette er den beste fiskesuppa i hele Lofoten.

Og bacalao en dag. Denne er også veldig god, dog savnet jeg litt mer fisk. Hehe, jeg innser nå at vi var mye på Klatrekaféen denne gangen.

Sporene etter noen som har kost seg.

Og sporene etter en kattelivfrøken som koser seg 😉 Se den fine utsikta fra bordet som vi sitter oftest ved.

En dag jeg plukket blomster til julibuketten oppdaget jeg noen rosa blomster i skråningen nedfor huset til pappa og den snille stemora. Midt i mellom to meter høy hundekjeks og brennesle. Bare tanken på alle småkryp som koste seg der nede fikk denne blomsterentusiasten til å trekke seg unna. Men verdens beste pappa klatret ned og plukket de til meg med livet som innsats, mens jeg sto å pekte og sa nå er det brennesle til høyre for hånda di, og akkurat der skrår bakken så trå forsiktig.

Snille pappa ♥ I barndommen var det hester han klatret over grøfter og gress for at jeg skulle få hilse på, nå i voksen alder er det blomster. Men var de ikke fine? Nesten som kinesiske rislykter. Jeg tror det er noen slags lilje.

Og de lignet nesten litt på blomstene på det fine sengetøyet jeg alltid sover i når jeg er i Henningsvær.

En dag dro vi på søndagsmarked på Trevarefabrikken.

Der var det flere som solgte kortreiste produkter. Både hjemmelagede, mat og vintage. Se så søte gryteunderlag.

Det var flere fine plagg der, men er det ikke typisk at akkurat det man liker er i helt andre størrelser enn sin egen?!

Så traff vi kjentfolk fra kjærestens hjemplass og satt oss ned og skravlet litt.

Da ble det et glass ingefærøl – min favoritt.

Og fra der vi satt hadde vi utsikt til denne finingen. Jeg vet ikke om det var en fastboende eller turist, men søt var den iallefall.

Jeg elsker stilen de har på Trevarefabrikken. Så enkelt, gammelt og industrielt.

Med koselig innslag som denne karen som sto på utsida. Jeg syns navnet passet godt.

Så hadde vi veldig fint vær nesten alle dagene. Sola skinte stortsett, men kald vind fra nord måtte vi tåle. Men med tanke på alternativet som ofte kan være tåke og regn, var vi veldig fornøyd. Her med utsikt mot Vestvågøy.

Feriefrokostene var stort sett som denne.

En dag bakte jeg sukkerfrie kanelboller av speltmel slik at vi kunne ha et sunnere alternativ til de fristende kanelbollene på Lysstøperiet. Jeg prøvde meg på knutevarianten, og selv om de kanskje ikke ble veldig vakre å se på var de utrolige gode på smak. Og jeg blir stadig flinkere på kanelknuter, for disse ser bedre ut enn de forrige jeg bakte.

Så gjorde vi noe helt nytt og dro på galleri på Kaviarfabrikken. Jeg hadde vært i butikken deres før, men aldri i selve galleriet. Så det var artig.

Da følte vi oss veldig kulturell.

Akkurat nå har de en utstilling som heter ‘Creation of a Moment’ som er satt sammen av mange forskjellige kunstnere. Blikket mitt fastnet ved dette bildet som faktisk er malt av sjokolade. Ikke rart jeg likte det 😉

Jeg og den snille stemora hadde så mye å prate om at vi satt oppe til langt på natt. Og da fikk vi se mye magisk lys på himmelen.

Se hva den strikkeglade snille stemora hadde fått seg. En garnskål verdig kattelivet iallefall ♥

Og mens vi var i Henningsvær blomstret gullregnet i pappa og den snille stemoras hage så fint. Dere vet vel at denne buska bare skal ses på, og ikke taes på? Den er nemlig veldig giftig.

Del 2 kommer snart.

Juli

Tenk at juli er over allerede! Det gikk så fort at det er nesten ikke til å tro. Men så vet vi jo at tiden flyr i godt lag. Og vi har stortsett vært i godt lag i hele juli, sånn som det bruker å være på sommeren. Vi var tidlig ute med å nyte hagen – her demonstrert av Bianco.

Og blomsterjakten slutter aldri. Så en dag jeg var med storebror for å hjelpe han å finne dress stoppet vi innom blomsterteltet på K1. Til min store overraskelse hadde de «potenellik». Hehe, perfekt for kattelivet tenkte jeg. Men tenk hvor fint det hadde vært – blomster som ser ut som myke poter.

Så har vi koset oss med herlige frokoster i sola.

Og musikk er det jo alltid i kattelivet ♥

Så reiste vi på ferie til fantastiske Henningsvær på besøk til pappa og den snille stemora. Som vi hadde savnet de! Og gjensynet med denne utsikta var så fin at jeg tok dette bildet allerede rett etter vi kom fram, sent på natta.

I Henningsvær gjorde vi mye av det vi alltid gjør. Som å besøke Klatrekaféen.

Ja det ble noen porsjoner fiskesuppe der.

Og selvfølgelig også kokospai og chai latte på Lysstøperiet.

Henningsvær viste seg fra sin beste side, hvis du ser bort ifra litt kalde temperaturer. Men det var sol nesten hver dag, og vi storkoste oss der. Jeg endte opp med å ta  mange bilder at det blir iallefall ett eget innlegg om det. Så hold utkikk etter det. Snart.

Og selv om det var vemodig å reise fra pappa og den snille stemora lengtet jeg voldsomt hjem til denne fine karen som satt å ventet så fint på oss ♥ Ingen tvil om at hjemme er hos Bianco.

Og det var deilig å nyte godværet i sin egen hage også. Med et glass hylleblomstsaft.

En kveld sto hele himmelen i brann.

Og havet likeså.

Det var så vakkert at det nesten tok pusten fra meg. Helt greit å gå tur i fjæra da.

Så feiret vi bursdagen til kjæresten, og jeg var så glad for at jeg fikk lov å pakke inn masse gaver i fint blomsterpapir. Sikkert enda mer glad enn han som skulle åpne gavene 😉

Og Bianco var selvfølgelig med på opp-pakkingen. Han er jo like glad i bånd og gavepapir som meg. Lille artigpusen.

En dag kjørte vi til Nygård Hagebruk for å se om det var noen blomster jeg kunne «redde». Det var det selvfølgelig, og de skal du snart få se. Denne ble ikke med hjem, men var den ikke fin?

Så har vi sovet veldig godt i det nye hvite linsengetøyet vårt.

Ja, dere ser jo ♥

Og vi har gått flere fine kveldsturer med magisk himmel.

Ja, det var faktisk litt vemodig å si hadet til midnattsola i år. Det ble plutselig så mørkt, kaldt og høstlig på kveldene.

Men det stoppet selvfølgelig ikke oss fra å sitte ute. Vi har bare pakket oss ekstra godt inn. Haha, se på denne søte lille Teskjekjerringa ♥ Mitt aller beste selskap ute i hagen.

Så det var vår juli. Og nå håper vi august fortsatt kan by på litt sommer og varme. Og jeg skal ikke klage, for vi har hatt en gjennomsnittstemperatur som har vært høyere enn normalen gjennom hele juli. Og klar himmel og sol nesten hver dag. Men jeg føler bare at jeg ikke er heeelt klar for å gi slipp på sommeren enda.

Julibuketten

Julibuketten plukket jeg i pappa og den snille stemoras hage i Henningsvær. Der vokser det mye spennende rundt huset, og jeg fant både hvit ryllik, lilla akeleie, strå, hvit stjernesjerm og en blomst i både hvit og lyslilla som jeg ikke aner hva er for noe. Jeg syns den minner om noe slags floks men den har ett kronlad mindre. Noen som kanskje kjenner den igjen? Og ble ikke dette en riktig så fin sommerbukett?

Denne fargen på stjerneskjerm syns jeg er så fin. Det heter riktignok at den er hvit, men som dere ser har den en god del lyserosa i seg.

Og se for en nydelig blomst akeleie er! Jeg syns den ser ut som et kunstverk av hengende bjeller. Hadde det ikke vært for at de er så giftige hadde jeg hatt sånne her lyserosa i hagen vår. Men Biancopusen kommer alltid først ♥ Dessuten er jeg jo så heldig at jeg kan plukke de i Henningsvær.

Litt nytt til sommeren

Jeg har kjøpt inn litt nytt til sommeren, og stikkord her er striper, blomster, lin og nytelse. La oss se litt nærmere på det.

Jeg ble helt overlykkelig når jeg fant den samme modellen som den røde favoritt-badedrakten min i hvite og blå striper. Jeg som elsker striper. Se så fin!

Og siden jeg prøver å bli flinkere med grønnplanter fant jeg ut at jeg bare måtte ha en til grønn oxalis. De er jo så fine med de små hvite blomstene sine.

Dette nydelige skjerfet med blomstermønster er bare så herlig gammeldags i stilen.

Og helt perfekt til å bruke i håret. Både som hårbånd og hengende i en hestehale som et hårstrikk. Det blir nesten ikke mer sommerlig enn det.

Sommerens nytelse kommer både i form av flytende favorittdrikk.

Og noe av det beste jeg kan ha oppå knekkebrød og kremost – nemlig pesto. Det er det eller jordbær det går i nå for tiden.

Så har jeg gjort en ordentlig god investering i nytt kremfarget linsengetøy og enda et egyptisk bomullslaken. Og det er jo en nytelse det og, for nå ligger vi så fint og godt at vi nesten ikke klarer å komme oss opp av senga disse sommerferiemorgenene.