Fortsatt god påske!

Hei fra påskehytta! Jeg har ikke rukket å komme innom bloggen før nå fordi vi har kost oss med så mye fint. Vi har hatt familie og venner på besøk, spist mange gode frokoster og lunsjer, grillet marshmallows på bålet, gått tur, vært på påskebesøk, lett etter påskeegg, og laget god gammeldags påskepynt. Eller drevet med påskpyssel som de sier så fint i Sverige. Dere skal selvfølgelig få se resultatet senere, men nå må jeg løpe videre. For nå er det svigermors lammelår som står på menyen. Og mye annen deilig påskekos.

Fortsatt god påske alle sammen ♥

Påskefint

I fjor hadde vi så mye fint til påsken som ga oss skikkelig fin påskestemning. Se bare for en herlig potpurri av fine ting som er her. La oss zoome inn.

Vi får starte med det aller viktigste – Poirot-puslespillet. Dette fikk jeg hos kjæresten og er det ikke magisk fint?! Det er fullt av små detaljer og clues fra hele serien. Perfekt for sånne Agatha Christie-elskere som meg. Dessverre rakk jeg ikke å ta det i bruk i fjor, men i år lever jeg i håpet.

Jeg hadde kjøpt en ny fin pymajas med ender på til Anna fra Konges Sløjd. Det viste seg at den var såpass stor at den faktisk passer enda. Så den bidrar med påskestemning i år også. Dette er nok siste påsken med hel pyjamas, og kan ikke annet enn å kjenne på litt vemod ♥

Dette nydelige småblomstrete lakenet til sprinkelsenga til Anna kjøpte jeg på H&M. Det er kanskje ikke noe alle og enhver forbinder med påske, men for meg er det noe med de stiliserte hvite blomstene som bare gir meg rette stemninga. Det ligger på senga akkurat nå, og bidrar til å gjøre soverommet vår fint. Her blir jeg også litt vemodig for vår lille frøken begynner å bli ganske lang og stor, så det er nok ikke lenge igjen før vi pakker bort sprinkelsenga. Snufs ♥

Også hadde vi dette nydelige syltetøyet fra Nicolas Vahe. Det var så godt at det tok ikke lange tida før glasset var tomt. I år ble det ikke noe med mangosmak, men derimot sitronsyltetøy fra Gridelli. Inni mellom er det greit å variere litt. Hehe, en kommentar dere sjelden hører fra meg.

Påsken i fjor

Påsken i fjor var så fin så fin, men tida gikk som alltid litt for fort og vi hadde som vi bruker å ha litt for mye å gjøre. Derfor fikk jeg ikke delt noen bilder før det hele var over. Så da får dere heller kose dere med det nå. Sitroner og brudeslør på stuebordet var som vanlig en viktig del av påskepynten.

Men nytt av året var et påskepyntet soverom. Dette var første gang vi feiret påske etter at vi fikk det nye soverommet vårt, og jeg koste meg veldig med å pynte. Jeg er så fornøyd med disse Strandmon-stolene fra Ikea, og det fine rokokkobordet som jeg var så heldig å komme over.

I mugga sto hvit grennellik noe jeg nesten alltid har i påsken, og jeg må si jeg er veldig fornøyd med mønstermiksen på disse påskeeggene. De gir meg ordentlig britiske vibber.

På den ene skapdøra hang jeg ett av de fine eggene jeg lagde i 2022. Men så glemte jeg dessverre å ta bilde av senga vår. Jeg som var så fornøyd med sammensetningen av sengetøy. Jaja, jeg får prøve igjen i år.

I gangen mellom nydelen og gammeldelen av hytta fikk denne fine store påskeliljen stå. Dessverre så husker jeg ikke hva den heter. Er det kanskje noen av dere som vet?

Se bare så vakker!

Onkel Thomas kom på besøk og vi hadde som alltid lange og deilige frokoster med massevis av godt pålegg.

Det er viktig å få med seg detaljene.

Jeg vet ikke hvem som koste seg aller mest sammen med onkel Thomas, men her ser i alle fall Mira putepus veldig lykkelig ut ♥

Når onkel Thomas dro gjorde jeg meg ekstra flid med gjesterommet til de nye påskegjestene våre ♥ Her får jeg også litt britisk feeling.

Og når disse fine gjestene kom ble det påskeggjakt i lilleskogen vår. Annas aller første ♥ Ja da er man stor jente.

Påskeeggene deres ble lagt i høyde med deres egen størrelse, så Anna sitt egg lå på bakken. Helt perfekt for ei frøken på 2,5 år.

Så spilte vi Maxi yatzy og spiste gule skumkaniner. Moms!

Og en dag det var perfekt kramsnø lagde vi denne søte snømannen og spiste Kvikk-Lunsj. I år er det ikke mye snø igjen etter flere uker med regn. Og det til tross for at påsken kommer tidlig. Jeg kjenner at jeg sørger litt over uteaktivitetene. Vi som skulle ake og lage snøborg. Og stemninga blir ikke helt den samme uten snøen heller.

Og når vi ikke var ute gikk vi inn å lekte med Trampe, Annas følgesvenn siden hun var to uker gammel ♥

Men vi var mest ute. Her med kakao i koppen i et nydelig vær.

Men det var ikke alltid det var kakao i koppen. Mamma hadde kjøpt denne kaffen til oss, så da måtte vi selvfølgelig koke den på bålet. Jeg er ikke noen stor kaffedrikker som dere sikkert husker, men bålkaffe, det er alltid supergodt.

Også får jeg bjuda på litt med bilde av kattelivfrøkna selv. Hehe, jeg er jo ikke så anonym lenger etter intervjuene om novent.

På kveldene koste vi oss med noe godt i glasset og påskekrim. Vi var veldig fornøyd med årets sesong av Shetland, selv om vi savnet DI Perez.

Mira putepus satt påskeeggvakt, hihi.

På langfredag hadde vi den tradisjonelle påskelunsjen hos oss. Dessverre glemte jeg å ta bilde av dette, men jeg fikk heldigvis dokumentert denne koselige tegnestunden med Anna og farfar etter at vi hadde spist ♥

Så dro vi og overnattet og spiste påskelam på hytta til farmor og farfar. Se så mye fin snø de hadde der. Hehe, ja man skjønner hva som fokuseres på. Hilsen en snøelsker.

1. påskedag kom vi hjem med middagsrester og følte oss SÅ heldige. Det smakte nesten enda bedre denne dagen. Hvitløkssmaken hadde satt seg skikkelig.

Denne ettermiddagen fikk vi endelig tid til å se Fjols til fjells og Anna storkoste seg der hun danset rundt i den fine ullkjolen sin ♥ Jeg har heldigvis fått tak i den samme kjolen bare i en større størrelse. Dette er vel egentlig en julekjole, men jeg syns den passer så godt til påsken også.

Så avsluttet vi den aller siste påskedagen med så nydelig vær at det nesten var for galt å reise fra hytta. Se bare for en nydelig og varmende kveldssol.

Et påskepyntet storjenterom

Jeg virkelig ELSKER soverommet til Anna på hytta. Eller storjenterommet som vi nå kaller det for i håp om å få henne til å ville sove litt mer der. Og i fjor så det sånn her ut når det var påskepyntet og fint. La oss zoome inn.

I vinduskarmen satt jeg et pittelite påskeegg i gammeldags stil ved siden av revelampa og kanin-nattlampa som jo er litt påskete selv om den er helårs.

Oppå kommoden kom det fram kaniner i både bokform og mykere variant. Sistnevnte er onkel Thomas sin gamle kosebamse som først ble arvet av meg og der etter Anna. Og vi hadde selvfølgelig tenkt på at de også skulle ha en behagelig påske når vi lagde det lille minipåskeriset med gulerøtter i. Er det ikke søtt? ♥

På døra fikk denne søte kyllingen som kunstneren selv hadde fått med seg hjem fra barnehagen henge.

Og litt lenger ned på håndtaket hang en gul pappkanin og et skilt som farmor har kjøpt. Hehe, de ordene er nok ikke langt fra sannheten.

Så som dere ser var det ikke overflod av påskepynt. Men akkurat nok til å komme i den rette stemninga for ei lita jente som begynner å bli stor. Jeg tror vi går for nøyaktig den samme pynten i år også.

Akkurat nå-listen

Tenker jeg på: – At jeg er så utrolig takknemlig for alle de fine folkene vi har fått i livet på grunn av Anna og barnehagen. Søte små venninner med så fine foreldre som vi har det så koselig sammen med. Enten det er en tur på Tromsøbadet, kveldsmat, eller en liten prat og lek ved henting i barnehagen, så kjenner jeg alltid at jeg smiler stort etterpå.
– At Lanullva virkelig har det beste ull-undertøyet. Det er stor forskjell fra alt jeg har hatt tidligere, og selv om det koster litt kommer jeg aldri til å se meg tilbake.
– At jeg gleder meg til varmere tider, selv om jeg faktisk ikke føler meg helt klar til å ta farvel med vinteren enda. Vi har vært så heldig å ha en kald og stabil vinter med nydelig vintervær fra romjula og til for en drøy uke siden. Og som de fleste av dere vet er jeg en skikkelig vinterperson som elsker snø og is og krisp vinterluft. I vintermånedene er det ingenting som slår en vinterhimmel med sol eller nordlys og stjerner. Klare og kalde dager med ren luft og hvit snø som ikke bare lyser opp bakken, men også sinnet. Det var det jeg vokste opp med, og jeg håper ikke klimaendringene blir å ta det fra oss helt. Jeg har i alle fall satt enormt pris på denne vinteren, selv om den av og til har vært litt i kaldeste laget. Brrr.
– At jeg er utrolig stolt over kjæresten som snart gir ut sin andre plate sammen med bandet sitt Dimension Act ♥ Heldige meg som har fått lov å se og høre denne kreative prosessen gjennom mange år.
– At makrell i tomat fortsatt bare er godt av og til.
– Tida. Hvor rasende fort den går og hvor mye som endrer seg på kort tid. Hvordan Anna vokser i rekordfart, at jeg ønsker å stoppe den og tviholde på det magiske med små hender, små føtter, små ord, og små klær. At vi og alle rundt oss blir eldre, noe som jo egentlig er bra, men også vemodig. Jeg ser de jeg er glad i blir grå i håret, får rynker og jeg vet at når tida går betyr det endring. At noen ting ender. Bestemor er 93 år, og jeg føler at vi har henne på lånt tid. Men jeg blir liksom aldri klar til å la henne gå. Mamma, pappa, den snille stemora og svigerforeldrene mine er nesten den eldste generasjonen nå, og jeg kjenner meg mer bekymret for de enn før. Jeg føler at jo eldre vi blir jo tettere kommer vi inn i den delen av livet hvor tap og endringer skjer fort. Og jeg har jo alltid visst at dette er en naturlig del av livet, men det er tyngre enn jeg hadde forventet. Men desto større grunn til å leve i nuet og sette pris på det man har ♥
– At jeg har utrolig lyst å besøke butikken Keiserens nye trær i Trondheim.
– At Bianco hadde vært en skikkelig gammel pus på 21 år 1. mars om han enda hadde levd. Heldigvis er han fortsatt med oss i hjertet ♥
– At det er aaaalt for lenge siden jeg har blogget, og at jeg har både dårlig samvittighet og føler at jeg har gått glipp av noe viktig. Jeg har hatt så mye jeg har hatt lyst å dele, vise og fortelle dere, men så strakk bare ikke tida og kapasiteten til. Helsa og småbarnslivet måtte prioriteres først. Jeg lever jo etter ordtaket bedre sent enn aldri, men føler samtidig på at blogging og sosiale media generelt er veldig ferskvare. Kan jeg liksom dele noe som skjedde for lenge siden?
– At jeg bare burde ha plukket opp pc-en og blogget alle de nettene jeg ikke har fått sove. Å snudd frustrasjon til utførelse og mestring. Jepp, det blir planen framover.
– At forkjølelsen jeg har hatt i 3 uker snart må slippe taket. Pliiiis! Jeg er så lei av å hoste og snørre og koke heksebrygg som kjæresten kaller det for.

Ser jeg på: – Den nyeste sesongen av Virgin River, en ny serie vi fant på Netflix som heter Dark Winds, siste sesongen av Outlander, Masterchef Australia sesong 16, og Disneyfilmer sammen med Anna. Virgin River ser jeg sammen med kjæresten og det var et gledelig gjensyn med Mel og Jack og resten av de fine folkene fra Virgin River som bare gir feel good. Dark Winds har vi faktisk sett 2 sesonger av nå og den kan jeg virkelig anbefale. Jeg skal innrømme at man får tøyd tålmodigheten når man må vente på ny episode hver uke av Outlander. Men det er jo så spennende at jeg ikke klarer å spare de heller. Hehe, men sånn var det å se på serier i gode gamle dager før streamingen kom. Jeg tror vi kanskje har blitt litt bortskjemt. Å se på Disneyfilmer med Anna er virkelig en stor glede. Hun fryder seg like mye over de som jeg gjør, og akkurat som mammen sin får den lille kattelivfrøkna også hang up på filmer (og musikk), så det som går på reapet nå er Rottatouille og Lilo & Stitch. Året 2026 har forresten så langt bydd på veldig mye bra og se på. Jeg kan anbefale både Heajastallan, siste sesongen av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, fjerde sesongen av Bridgertons, Harlan Coben´s Run Away, og Wake up dead man, A knives out Mystery. Men nå framover blir det nok mest fokus på påskekrim.

Leser jeg: Maja Lundes Skjerm barna og Albert Åberg. Den førstnevnte burde alle faktisk lese. Selv de uten barn. Den er en ordentlig tankevekker om samfunnet og sosiale medier. Selv har jeg innsett at jeg scroller alt for mye på telefonen, spesielt på Facebook. Så nå får jeg prøve å lese/bruke tida litt mer konstruktivt. Som for eksempel til bøker eller blad. Blogger er jo også noe jeg skal innrømme at jeg savner å ta meg tid til å lese. Albert Åberg leser jeg stort sett hver dag da Anna fikk flere nye bøker i julegave. Det fine er at hele familien koser seg skikkelig med disse. Vi leser som regel to historier hver kveld på senga og Anna får selvfølgelig velge selv. Favoritten nå for tida er Fest hos Albert Åberg, og en kveld hørte jeg kjæresten plutselig si «nei nå må vi lese noe annet så ikke pappa blir sprø». Haha, da var han bra lei av den. Til hans forsvar tror jeg vi hadde lest den hver kveld i over 3 uker. Men Albert Åberg-bøkene er så fine så fine. Og de tar opp så viktige ting. Inni mellom er de litt gammeldagse, men det liker jeg. Jeg er jo litt gammeldags selv.

Planlegger jeg: Påsken. Den er jo rett rundt svingen, og det er så mye koselig som skal ordnes og som skal skje. Jeg tenker på påskepynt, påskeblomster og påskematen. Hvordan frokostbordet skal dekkes. At jeg skal lage Lemon Curd, kanelboller og masse rundstykker. Og kjøpe masse Bridal Crown narsisser og finne fram bivokslysene. Hvilken krim vi skal se og hva jeg skal lese. At vi må huske å se Fjolls til Fjells tidligere i år, og gi oss litt tid til ro og hvile og puslespill. Og ikke minst har jeg lyst å lage noe koselig sammen med Anna som vi kan pynte med i byen før vi drar på hytta. Er det noen som har noen gode tips til hva vi kan lage? Jeg har saumfart pinterest, og det er mange gode idéer. Men det som jeg syns er fint er liksom for litt eldre barn/voksne. Anna trenger noe hun kan male og montere. Mulig vi gjør det enkelt og bare maler noen egg. Men alle tips tas imot med et stort takk.

Har jeg på meg: Den rosa blomsterkimonoen, ulltøfler, Sui Ava-hårklipe og nesespray og snytepapir. Haha, nei jeg tuller bare. Men snytepapiret er ikke langt unna nå om dagene.

Hører jeg på: Det går mye i BlimE-låter og Bjørnis-sanger. Men utover det er det spillelista mi på Spotify som dominerer. Favorittene mine der akkurat nå er Genesis, Phil Collins, Midnight Choir, Jason Isbell, Vince Gill og 80-tallslåter fra Journey, Toto og Foreigner. Jeg har også hatt skikkelig dilla på Sade sin Smooth Operator, og Johnny Hates Jazz sin Shattered Dreams har gått på repeat til treningsøktene. I tillegg til det var jeg nylig på konsert og hørte noen som sang Marthe Wang sin Til deg og da kom jeg på at jeg hadde glemt av hvor fin Brakkesykekonserten hennes er. Jeg skrev jo om det på bloggen i 2021, og den ligger fortsatt ute om noen vil høre den. Så nå er det den jeg spiller når jeg ligger i badekaret eller bretter klær. Hehe, men den passer godt til begge deler.

Spiser jeg: Grapefrukt, knekkebrød med avokado, cottage cheese med vaniljeyoghurt, peanøttsmør, hempfrø, banan og syltetøy. Og så mye hjemmelaget som over hodet mulig. Jeg er blitt veldig inspirert av min gode julevenninne som har blitt så flink å lage det meste selv. Hun baker brød, boller, polarbrød, kaker, og lager middag fra scratch. Ja alt er som i gode gamle dager. Ingen Toro. Bakgrunnen for dette er at vi i Norge har så dårlig tarmhelse, og det er lett å forstå at drivstoffet vi putter i kroppen derfor ikke er optimalt. Og vi vet jo alle at det beste er det vi lager fra grunnen av. Av rene råvarer. Jeg er også litt bekymret for at plast «røyter som en Golden Retriver» når det varmes opp ifølge forskning. Og tenker da med skrekk på hva vi får i oss for eksempel gjennom posene til Fjorland og lignende. Det er kanskje ikke så rart at det er funnet plast i morsmelk. Så nå er vi blitt kjempeflinke til å lage hjemmelaget smoothie til Anna, jeg har bakt mye mer siden jula, og så langt som det går prøver vi å lage middagene selv. Bonusen er at hjemmelaget smaker såååå godt.

Drikker jeg: Heksebrygg som nevnt tidligere (det er kokt ingefær og timian med sitron), Whittard sin Mango & Bergamot-te, sitronvann og San Pellegrino Limonata. Ingen tvil om at det er sitrontid nå som påsken nærmer seg.

Ønsker jeg meg: – Tid med de jeg er glad i. Og at tida ikke skal gå så fort.
– At vi alle skal holde oss friske. Vi har hatt litt mye bekymringer og uro rundt akkurat helse, så nå ønsker jeg meg hjertero.
– At Anna kan være lita ei stund til. At noen ord fortsatt ikke uttales helt rett, at skoene fortsatt kan være litt små, og at hun kan kroe seg på fanget eller ligge oppå meg sånn som hun har gjort siden hun var baby.
– Å få sangstemmen tilbake.
– Hele familien i senga. Både Anna, Mira, kjæresten og meg. Ja det er litt trangt, men ooooo for en lykke det er. Jeg elsker å høre purringen fra Miras maling, kjenne varmen fra Anna som ligger mellom oss, og se kjæresten smile ømt til meg fra andre sida av senga mens føttene våre møtes på midten i fotenden.
– Snø i påsken. Vi skal jo ake, gå på ski og lage snømann. Det får vi ikke gjort hvis det er for vått og vårlig.

Gleder jeg meg til: – Påskekos med puslespill, påskekrim, Kvikklunsj, Yatzy, brettspill, kakao, appelsinsjokolade, deilige frokoster, bålkos, Fjols til fjells, Poirot, påskequiz og lange bad.
– At pappa/bestefar skal komme på besøk fra Lofoten snart ♥
– Å høre snø som smelter i sildrende bekker, lukte lukten av grønt og høre fuglene som kvitrer. De har allerede begynt.
– At vi skal til London 10. Juni! Juhuuuuuu!!! Mer om det senere.

Godt nytt år alle sammen!

Hei fra Flåklypa-land. Her sitter vi på hytta i Malangen 11 dager ut i juleferien og bare nyter det hvite skuet så langt øyet kan se. Snøen kom endelig på 3. juledag etter å ha feiret julaften med 6 grader og regn! Dere som kjenner meg vet jo hvor mye snø betyr for meg, så våt jul var ikke akkurat det jeg ønsket meg. Men så kom det heldigvis en liten snøstorm i romjula, og da føltes det som universet (og jeg) var i balanse i igjen. Hehe.

Og vi har ikke bare snø. Vi har ordentlig Flåklypa-snø som ligger tykt på hengende trær og utrolige 14 minusgrader i dag. Med både is og frostrøyk på fjorden. Det absolutt perfekte nyttårsværet. Så klart og «så kaldt at selv stjernene skjelver». Og nå er det ikke lenge til kalkunen går inn i ovnen. Bordet er pyntet med bivokslys og de over 10 år gamle bordkortene. Og Anna sin nyttårskjole henger klar. Mira måtte selvfølgelig godkjenne den ♥ Og mens vi fortsetter å nyte det gode livet på hytta gjenstår det bare en liten ting. Å ønske dere alle riktig godt nytt år! Måtte dette bli et fantastisk år, fullt av kjærlighet og glede.

Varme klemmer fra oss i kattelivet ♥

Julens ønskeliste

Så var det tid for julens ønskeliste igjen. Jeg kan nesten ikke tro hvor fort tida faktisk har gått! Men når tida går fort er det bare én ting som gjelder – å nyte. Og det er det jeg ønsker for denne jula. Jeg vil nyte god og lun julestemning sammen med de jeg er glad i. Jeg vil spise lange julefrokoster, deilige middager, og nippe til et lite glass portvin på sofakanten mens vi ser på en koselig julefilm på kveldene. Jeg vil puske og klø på Mira, og leke og tulle med Anna. Både ute og inne. Men jeg vil også kjenne på roen. Ta lange bad. Lese bøker. Drikke en kopp te i en ekstra fin kopp. Kroe meg i armkroken til kjæresten i sofaen. Og bare nyte synet av vår fine julepyntede hytte. Sammen. Her er julens ønskeliste:

* Den siste William Wisting-boka, perfekt julelektyre å drømme seg bort i
* Min beste lipgloss fra Chanel, Rouge Coco Gloss i fargen Caramel
* Thé du Louvre fra Palais des Thes og Juleteen fra Whittard
* Fløyelsbånd i mengder i vinrød, beige, krem, gammelrosa, karamell og blåe nyanser
* Olof Victors fantastiske surdeigsknekkebrød, en ny favoritt i huset
* Den fineste julefuglen til å ha på juletreet fra Wather & Co
* Moheda ullsåler til Sheperd-tøflene mine som slites hardt
* Massevis av fin og spesiell amaryllis, både i røde, rosa, hvite og ferskenfargede nyanser
* Le Creuset buffetgryte i fargen meringue, alle kjøkken burde ha en sånn gryte
* Graham’s 10 Years Old Tawny portvin, denne gir ordentlig julestemning
* Den fineste stråkransen fra Lene Bjerre til å pynte et litt for hvitt bad på hytta
* Bangs julesyltetøy, visste du at de selger det på Søstrene Grene
* Årets mummivinterkopp som bare er fin

Så det var ønskelista. Pluss at jeg ønsker meg at alle skal holde seg frisk ♥ Hva er dine ønsker for jula da?

Litt novent

Selv om november ikke bød på så mye blogging som jeg hadde håpet på, så har vi hatt litt novent i kattelivet. Og kanskje spesielt på hytta. Levende lys, klementiner, einekvister i mugger, og ting som føles lune og vinterlige har stukket seg fram mer og mer jo lenger ut i november vi har kommet. Det har vært en sånn behagelig og forsiktig start på juletida. En slags introduksjon.

Men nå er det snart klart for å gå over i den tunge og litt mer seriøse julepynten. Jeg ble nesten litt stresset når jeg innså at adventskalenderen skal være klar til mandag. Og jeg som ikke har begynt en gang å pakke inn pakkene samtidig som vi skal være bortreist i helga. Jeg får sette av torsdagskvelden til dette. For nå må jeg gjøre plass til vinrøde fløyelsbånd, svibler og julekuler. Og jeg gleder meg, det gjør jeg virkelig! Men skal jeg være ærlig, så kunne jeg ha hatt novent med sin skjønne ro i to uker til jeg. Hehe! Hilsen en «gammel dame» som syns tida går litt for fort.

Denne høsten

Denne høsten startet med et fantastisk fint vær. Det var varmt, det var frodig, ja det var nesten sommerlig. Og sånn så det ut på hytta en dag vi hadde nydelig kveldssol.

Denne høsten hadde vi ei lita frøken som hadde vokst kjempemasse, så jeg tilbrakte ganske så mange timer på finn.no og Tise for å fylle opp garderoben hennes. Her er noen av funnene, og jeg er aller mest fornøyd med Albert Åberg-genseren som Anna elsker og vil ha på seg nesten hver dag.

Denne høsten var det supper som var vår go-to-middag. Og spesielt indisk kyllingsuppe med creme fraiche og ristede gresskarkjerner. Nam sier jeg bare!

Denne høsten hadde vi oss en kjempefin tur til Nikkavannet. Der drakk både store og små kakao.

Tok bilder av skummel og fin fluesopp.

Rørte med pinner i vannet ♥

Og speidet utover Nikkavannet i sola. Ååååå som jeg elsker disse to!!!!!!!

Denne høsten tok jeg mange lange og varme og deilige bad. Å skaffe oss badekar på hytta er noe av det lureste vi har gjort.

Og når de fine dagene bare fortsatte nøt vi det gode været til det fulle. Ikke rart vi elsker å være på hytta!

Denne høsten var hyttehagen ekstra fin. Se på den vakre syrinhortensiaen.

Og selv om det fortsatt føltes veldig sommerlig måtte lynga også få komme på plass. Da ble det jo også litt mer høst i hagen.

Denne høsten fylte jeg hele 40 år. Noe som kan være både fint og litt skummelt. Fint å bli feiret og gjort stas på. Men litt skummelt å kjenne på hvor fort tida går. Både kjæresten og storebror hadde benyttet hver eneste mulighet de siste ukene til å minne meg på at jeg var i ferd med å bli en gammel dame. Haha, også de som ble 40 for over 3 år siden.

Denne kaka var det forresten mamma som ordnet til meg. Fra Spiseriet. Den var kjempegod! Det var en skikkelig fin feiring. Med middag ute og kake og noe godt i glasset hjemme. En perfekt kombinasjon.

Denne høsten kom jeg endelig ordentlig i gang med å selge Annas babyklær og ting på Tise. Det går som det suser, og en kveld mens jeg satt og pakket pakker jeg skulle sende gikk det opp for meg hvor fine klær Anna har hatt. Se nå bare! Noen av klærne har satt seg litt ekstra i hjertet mitt, så dette har også vært en litt vemodig prosess. Men det beste er at de får komme til noen andre som kan sette pris på de, for Anna vil jo uansett aldri passe de igjen.

Når jeg solgte disse klærne til en og samme person tenkte jeg at hun hadde lik smak som meg. For i denne bunken var det mange favoritter.

Denne høsten ble ikke så mange store buketter, men jeg plukket med med meg fra en gavmild grøft så ofte jeg fikk muligheten.

Denne høsten var også en tung og trist høst hvor vi ventet på døden. Mannen til venninna mi hadde hatt ALS i nesten 3 år og det gikk som det alltid går med den sykdommen. Vi ble tvunget til å ta farvel. Jeg syns det har vært utrolig vondt og vanskelig å se på at sykdom kan skade så mye. Og jeg har så vondt i meg for de som sitter igjen. Men som jeg sa i talen til de i bryllupet «Sorg og glede, tårer og latter går hånd i hånd». Vi kommer ikke utenom både det ene og det andre. Det er en del av livet. Og vi må kjenne litt på det ene for å klare å kjenne det andre. Uansett hvor vondt det er.

Begravelsen var uendelig trist, men minnestunda etterpå var så varm og fin og full av kjærlighet. Da tenkte jeg på det jeg hadde sagt i bryllupstalen ♥ Vi pratet, spiste god mat, lo og avsluttet med kake. Det var akkurat sånn jeg tror min venninnes mann ville ha likt det. Og kaka jeg bakte ble et kjærlighetsfullt farvel.

Denne høsten fikk jeg Halvdan Sivertsen-billett i bursdagsgave, og gjett om det var en fin opplevelse. Halvdan Sivertsen leverer alltid.

Denne høsten fortsatte godværet og det store treet utenfor leiligheta vår hadde faktisk løv på greinene helt til snøen kom. Det er ikke ofte det skjer.

Men når det dårlige været kom måtte jeg rømme inn på Vervet Bakeri å varme meg på en Pumpkin Spice latte. De lager sin egen sirup og gresskarpuré, så dette viste seg å være en av de beste lattene jeg noen sinne har smakt. Nam!

Så kom også en laaaang periode med litt for mye basselusker. Hele familien var syk av og på i flere uker. Jeg skal ærlig innrømme at jeg synstes det var både for tidlig og for langdrygt. Og dette gjorde at vi bare hadde korte dagsturer til hytta i nesten 7 uker. Ååå som jeg savnet hytta da.

Den dagen det var seks år siden vi mistet Bianco tente jeg og Anna lys for han ♥ Tenk at det har gått seks år! Så mye annet har skjedd. Likevel er savnet fortsatt så enormt stort. Vår nydelige lille Biancopus. Fortsatt så høyt elsket!

Denne høsten bestemte vi oss for at vi ville feire Halloween. Så vi invitere til en liten fest for Annas venninner. De går i samme barnehage, så vi var alle like snørrete og hadde samme bakterier. Men vi koste oss til tross for litt hosting, harking og whiskystemme. Jeg har aldri vært så glad i Halloweenpynt, så jeg prøvde å gjøre det så lite skummelt som jeg bare klarte. Det ble gresskar, lyng og lyslenke og søte små spøkelser i en liten busk.

Se så søte da! Og superlett å lage av stoffrester.

Og på ytterdøra fikk denne fine pusen som jeg hadde klippet ut i sort papp stå.

Inne var det søte mumie-lyslykter og spøkelsesagurk og spøkelsesgulrot. Ikke noe skummelt i sikte. Helt til kjæresten plutselig kom hjem med et skjelett og massevis av spindelvev. Haha, da måtte jeg flire. Jeg som hadde laget alt selv for at det ikke skulle være for skummelt. Og nå måtte jeg tåle spindelvev, men edderkoppene de ble liggende i posen.

Denne høsten har Mira vært så søt og kosete ♥ Hun begynner å bli eldre, og det merkes med at hun sover mer. Men på kveldene etter at Anna har lagt seg kan kattungen i Mira godt komme fram igjen. Da kommer hun springende med Annas hårstrikker i munnen og gjemmer de under bamser og dukkeklær for å jakte på de. Hun er fortsatt forsiktig rundt Anna, men man ser samtidig at hun elsker Anna høyt. Hun vil så gjerne være nær Anna, både når hun er våken og sover. Og hvis Anna gråter kommer Mira springende for å passe på det minste mennesket sitt. Det er så rørende. Om noen år når Anna er enda litt roligere er jeg sikker på at disse to blir bestevenner ♥

Denne høsten har det sett sånn her ut når Anna og pappsen har kost seg alene. Altså hvis man ikke blir varm i hjertet av dette ♥

Denne høsten har vi feiret farsdag på hytta. Med frokost på senga og alt som hører til.

Dette mummipappakortet har kjæresten fått før på en farsdag fra Bianco. Men når noe er veldig bra kan det gjerne gjentas. Mummipappa ligger jo tross alt å leser i en Agatha Christie-bok. Det er jo akkurat sånn det er i kattelivet også.

Farsdagskake måtte vi selvfølgelig også ha ♥ Denne fra Vervet Bakeri var med pasjonsfrukt, melskesjokolademousse og karamell. En nyyydelig god kake som vi kommer til å kjøpe flere gang.

Denne høsten har vi endelig fått i gang vedovnen på det nye soverommet vårt. Jeg kan nesten ikke beskrive hvor deilig det er å ligge i senga en kald søndags morgen å se på utsikta mens vi hører at det knitrer i ovnen.

Denne høsten har vi bakt gresskar i ovnen for å lage gresskarpuré. 15 minutter etter jeg hadde satt dette brettet inn i ovnen kom jeg på at bitene skulle være så store som mulig for å ikke tørke. Og skallet skulle ligg opp. Jaja, det ble riktig på neste runde.

Og resultatet på gresskarpuréen ble så bra at det ble en gresskarpai. Og masse ekstra puré i fryseren. Det er noe av det vi har gjort denne høsten.

Hei fra Lofoten

Her kommer årets absolutt fineste postkort. Et lite hei fra oss som endelig kom oss til Lofoten etter fraværet i fjor på grunn av korona. Vi var sent ute med å bestille oss rorbu og endte derfor opp med en litt ugunstig dato. Jeg har alltid foretrukket juni og juli fremfor august, for jeg er så glad i det magiske sommerlyset Lofoten byr på da. Men hell i uhell, så endte vi opp med et pangvær av dimensjoner. Mer syden enn noen gang. Og faktisk på grensa til utmattende varmt en dag. Hvem skulle trodd at vi kunne få det i august?! Og jeg hadde ikke trengt å bekymre meg for at det skulle bli for mørkt. Se det magiske lyset! Nå gjør vi maks ut av siste del av ferien vår, for gjett om vi koser oss her ♥