Godt nyttår fra oss!

2 Comments

Godt nyttår fra oss i kattelivet. Vi feiret bare vi fire (inkludert Mira) hjemme på hytta vår i Malangen, og det var godt å ta det med ro. Vi har det hektisk nok med vår lille full-fart-frøken på 16 måneder uansett. Her er forresten finstasen hun hadde på seg. Pluss en hvit strømpebukse. Kjolen som er fra merket Mayoral fant jeg for 200 kroner på finn.no. Da var den brukt bare én gang. Er den ikke fin?

Og de søte skoene kjøpte jeg til bursdagen hennes. Jeg var så glad for at hun passet de fortsatt.

Bordet var så fint dekket til tre. Med rutete servietter, en blanding av gull og sølv, og skimmia og eucalyptus i mugga.

Dette var første nyttårsaften Anna fikk sin helt egen tallerken. Og merk dere størrelsen på stetteglasset. Det falt virkelig i smak hos ei lita frøken. Og disse bordkortene har vært i gjenbruk av utallige deltakere fra kalkungjengen gjennom 10 år nå (og det er bare selve bordkortene, tradisjonen om å spise kalkun sammen på nyttårsaften går hele 20 år tilbake).

Gullbåndene begynner å bli ganske så slitt, og selve kartongen har fått seg noen flekker. Men det har sin sjarm det også. Dessuten er det så mange minner i de. Nå spiser vi kalkun spredt utover landet. Med barna våre. Og selv om jeg selvfølgelig savner å dele denne fine tradisjonen med de, er jeg så stolt over å kunne sette Anna sitt navn på en av disse lappene ♥ Og gjett om hun likte kalkun med rosépeppersaus, ovnsbakte gulrøtter, svisker, stuffing ala bestefar i Lofoten, og mammas waldorfsalat. Men så var kalkunen ekstra god i år da.

Etter at Anna hadde lagt seg ble det sjokolademousse toppet med hakket mandelkrokan til dessert. Nam det var godt!

Og så kom både cognacen og techampagnen fram. For bobler skal det være på nyttårsaften!

Litt før klokka tolv tok vi med oss babycallen og masse varme klær, og gikk ut for å se på rakettene. Og i år var det flust av det i «hyttegata» vår. Det var ordentlig kaldt og rene Flåklypastemninga. Se bare så magisk fint. Med den fine julehytta vår som så ordentlig varm og koselig ut, selv i den kaldeste kulda.

Kjæresten hadde fyrt i bålpanna og gjort det så fint til oss. Men det var ikke veldig lenge vi klarte å sitte her, for det var minus 13 kalde grader ute. Så da fristet det mer å gå inn å spille en runde Scrabble. Og gjett hvem som sov seg gjennom alle smellene. Både hun som lå i sin egen seng, og hun med pels som lå og passet på i fotenden av senga vår. De lå begge på nøyaktig samme plassen når vi kom inn igjen. Det er flinke piker vi har ♥

Årets første dag

2 Comments

Årets første dag var rosa. Det må jeg si var en god start og virkelig lovende for fortsettelsen. La oss håpe dette blir et år fylt av kjærlighet fra alle kanter i alle verdenshjørner. Jeg kjenner meg i alle fall veldig inspirert av min kjære blomsternabo som ble intervjuet på gata om hva hun ønsker seg for det nye året. Fred i verden og at folk skal bli flinkere til å ta seg tid til hverandre svarte hun ♥ Jeg er så enig. Det trenger vi!

Adventskalenderen

Leave a Comment

Jeg rakk aldri å vise dere årets adventskalender, så her får det igjen bli mottoet bedre sent enn aldri som gjelder. Dessuten er jo ikke jula over enda. Det er enda lenge til 13. eller 20. dag jul, så da har vi enda tid til litt julestemning. Ikke sant?

Fordi vi har litt dårligere kapasitet enn før bestemte vi oss for å begrense antall pakker denne gangen. Men samtidig kjøpe litt større ting, og ikke minst ting vi trenger. Og derfor hang vi pakkene litt spredt utover sånn at ikke adventskalenderen skulle føles tom. Nå skal det sies at ikke alle pakkene var på plass 1. desember når jeg tok dette bildet. Så litt flere pakker enn dette var det. Jeg ble veldig fornøyd med fargene og mønstermiksen. Jeg syns det var akkurat passe kaotisk og «gammeldags». Og tenk at jeg lagde denne adventskalenderen når jeg var 10 år ♥

Kjæresten var veldig fornøyd med sin første luke. Og denne pakken var den dyreste gaven på adventskalenderen i år. Men han trengte virkelig nye strikkevotter fordi han stjal mine kattevotter hele tiden. Ja her måtte jeg ta saken i egne hender. Eller eventuelt egne votter. Hahaha!

Og denne pakken som var til oss begge fikk lov til å bli med på hytta. Den pakket vi opp i romjula og koste oss veldig med. Den inneholdt Pärlans fantastiske mandelkrokan. En slags luksusvariant av Daim. Noen ganger må man bare unne seg noe ekstra godt, og desember er jo en perfekt tid til det. Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til neste års adventskalender allerede ♥

Romjulskos

2 Comments

Vi har hatt en så utrolig fin romjul denne gangen. Ja den var litt annerledes, og ja vi var ikke helt friske. Men vi hadde en veldig fin ro. Selv om vi tidvis gjorde mer enn vi bruker å gjøre. 1. og 2. juledag handlet mest om slappe av og kose oss. Og en del av det var å gå tur med Anna på akebrettet. Det gjorde vi faktisk nesten to ganger daglig, hele romjula. Og hver gang jeg gikk ut og inn av døra og så på denne fine kransen som jeg hadde laget selv, ble jeg så glad. Det er så mye julestemning i den.

Inne var det en annen ting som gledet meg litt ekstra. Nemlig julekorthylla vår. Den er alltid så koselig. Dog må jeg innrømme at noen av disse kortene hadde jeg bidratt med selv. For det var dessverre ikke så mange i år. Men til neste år skal jeg spre ordet om at jeg ønsker meg masse julekort. Både med bilder og av den gammeldagse typen med landskap eller en nisse på. Og det trenger ikke å stå så mye på kortet. God jul og fra hvem er evig nok for meg. For julekort gir meg en enorm glede. De er både koselige og nostalgiske.

Så hadde vi en aldri så liten gaveåpning på 1. juledag. Julaften ble nemlig litt hektisk, og det kan være greit å spre julegavene utover for de små. De største pakkene var til Anna fra oss. Og de to minste var til Mira. Og det var fint og koselig å gjøre det på denne måten. Da fikk Anna konsentrert seg mer om det hun pakket opp. Og Mira som dessverre mistet sin sosiale trening under korona, lå mesteparten av julaften under senga vår. Så nå fikk Mira også vært med.

Siden vi ikke visste hva som kom til å skje eller hvor vi skulle være når vi ble syke hadde vi kjøpt oss en backup-ribbe. Og den stekte jeg på kvelden 1. juledag sånn at vi kunne nyte den til middag 2. juledag. Svoren var ikke så mye å skryte av, men kjøttet ble veldig bra.

Noen var 2. juledagsfin mens hun klatret i trappa til hemsen. Hun er absolutt ikke noen liten baby lenger ♥

Vi hadde et gjensyn med en kjær venn. Ingen jul uten Poirots Christmas!

Og Mira slappet mest av på lune og varme plasser. For det har vært ordentlig kaldt ute. Fineste Mirapusen vår ♥

Og en dag kledde vi godt på oss og dro på overnatting til farmor og farfar. Se så søt Anna er i alle de fine strikkaklærne hun er så heldig å ha fått. Nyeste tilskuddet er denne jakka som hun har fått av gumor og gudfar. Den er fortsatt litt stor, så foreløpig fungerer den som kåpe.

Hos farmor og farfar var det så julepyntet og fint. Ordentlig lun og rolig stemning. Både jeg, Anna og kjæresten liker disse gamle karene som står i vinduskarmen så godt. Mon tro hvor gamle de er…?

Vel hjemme igjen fortsatte vi med romjulskosen. Avslapping, julefilmer, ny sesong av Den nye dyrlegen, lek, gåturer, aking. Så har vi fått mer og mer dagslys som dere ser. Det er så etterlengtet.

Og besøk har vi hatt. Både av oldebeste og gode venner som kom på romjulstapas ♥

Stemninga i vår julepyntede hytte har vært så god så god. Det var riktignok en del julepynt som aldri kom på plass. Sånn som appelsinen som ikke ble pyntet med nellikspiker i år. Men det har ikke plaget meg et øyeblikk. Jeg har nytt synet  av den med dette koselige båndet på, og virkelig kjent på at det kan være greit å fire på kravene og heller være tilfreds med det man har ♥

Google cat

2 Comments

Jeg leste nettopp et helt fantastisk tips fra bloggen til fineste Synne, og syns at dette må deles med dere som leser kattelivet også. Gå inn på google, skriv inn cat i søkefeltet og trykk på poten til høyre. Tro meg, du kommer ikke til å angre! Og hvis du er like entusiastisk og engasjert som meg kan du bli sittende å trykke langt inn i de sene nattetimer. Hehe, hilsen en katteelsker ♥

God annerledes-jul fra oss

1 Comment

Vi klarte det. Vi kom oss til hytta. Til slutt. Klokken 10 på kvelden på lillejulaften var vi her. Og til tross for svigerforeldre som hadde vært helt fantastiske og handlet masse mat til oss, ryddet og vasket, strøket duker, satt på varmen, og til og med spurt om de skulle pynte til jul for oss, så var det et kaldt møte med vår kjære hytte. For det var jo lillejulaften. En dag man vanligvis bare nyter i ro og fred. Og det var så mye som ikke var på plass.

Så da var mottoet bedre sent enn aldri noe vi bare måtte holde fast i. Og det var på pur vilje to slitne koronakropper fikk flyttet en sovende Anna over til senga, pakket ut av en stappfull bil, satt alt på plass inne, og begynt på prosessen for å finne fram julehytta.

Ja det var mye som ikke ble helt som det bruker å være. Eksempelvis klarte vi ikke å henge opp grangirlanderne rundt de smale og høye kjøkkenvinduene. Og det er litt synd, for de skaper virkelig lunhet og julestemning. Men jeg «erstattet» de med å pynte litt ekstra på kjøkkenet. Jeg hadde heldigvis en stor mugge med furu stående, og lot kakeboksene med julemotiv få stå framme på kjøkkenbenken.

Og med litt stemningsfull julemusikk i bakgrunnen kom klementiner, røde juleepler, julekort, julegaver og blomster på plass. Og litt etter klokken 03.00 natt til julaften var juletreet endelig ferdig pyntet. Da måtte jeg flire litt for meg selv. Jeg som vanligvis pynter juletreet tidlig i desember.

Det ble ikke så mye søvn på meg denne natta. Men det var verdt det. For det ble veldig fint her. Og for en fin dag julaften ble! Annerledes ja, men likevel fin.

Jeg som vanligvis våkner rett opp til julestrømpen, smurte frokost og lekte med ei lita frøken først. Og det var bare bruddstykker av Tre nøtter til Askepott jeg klarte å få med meg. For julestrømpen, og spesielt innholdet, var så spennende for små fingre. Så klinket jeg til å bakte et valnøttbrød på formiddagen. På selveste julaften. Det har jeg aldri gjort ført. Men det var da jeg hadde ledig tid, og vi trengte brød. Og sant og si var det egentlig litt koselig. Selv om jeg aller helst bare skulle sittet i pysj og sett på tv. Men det kan vi gjøre igjen til neste år.

Og det ble julestrømpe, det ble litt Tre nøtter til Askepott, litt Reisen til julestjernen og litt Donald. Og det ble finstas, ribbe (som svigerfamilien var så snill å komme på døra med) kos, stemning, og julegaver. Det ble julaften!

Og selv om annerledesjula i dag har fortsatt med klesvask, hosting, støvsuging, tidvis mangel av smaksans, søppelrydding, og aktetur med ei lita frøken (man var jo aldri ute på 1. juledag før man fikk barn, ikke sant?), så syns jeg egentlig ikke det er så ille. For mens jeg sitter her og pusker på en malende Mirapus og ser på Harry Potter kjenner jeg meg så takknemlig. Jeg har så mye, selv om ting ikke ble helt som vi planla. Og det er det man skal fokusere på.

God annerledes-jul fra oss ♥

Det snør

2 Comments

Aiaiai, så ble dette hjemmet også rammet av corona. Og ikke så lite heller. Her er det høy feber, tap av smak og luktesans, massevis av hosting, og det verste av alt – masse tykt slim som legger seg framfor luftrører sånn at det tidvis er vanskelig å puste. Dette er så kjipt. Spesielt siden jeg har vært syk mesteparten av desember, og hadde gledet meg sånn til å kunne nyte litt ordentlig julestemning.

Og når vi nå er så nært selve jula kjenner jeg meg selvfølgelig engstelig for hvordan dette skal bli. Det har blitt noen tårer når jeg har vært på mitt verste for å si det sånn. Når kroppen min hiver etter pusten og arbeider uendelig hardt for å hoste og harke opp alle ulumskheter. Da har jeg bare følt bunnløs frustrasjon, og det har vært vanskelig å se lys i tunnelen. Og at vi skal komme dit før selveste jula.

Men jul blir det likevel. Uansett om ikke hytta vår er ferdig pyntet. Uansett om vi ikke har fått ordnet alle gavene. Uansett om vi mangler både det ene og det andre av bakevarer og diverse mat. Og uansett om ikke ting blir som vi hadde planlagt. Jula kommer. Vi skal være sammen. Og vi skal gjøre det beste ut av situasjonen.

Dessuten snør det nå. Det daler ned hvite flak av himmelsk korrekturlakk. Som legger seg som et mykt teppe over den gamle skitne snøen som nesten regnet bort når mildværet kom. Nå blir det fint igjen. Og for en liten stund, mens jeg ikke hev etter pusten fikk jeg stå i verandadøra å nyte dette synet. Da kjente jeg det lille håpet. At snøen kanskje renser bort alt som er skittent. Alt som er trist. Både corona og bekymringene mine.

Det blir jul uansett ♥

Litt førjulsstemning i kattelivet

2 Comments

Nå begynner det å bli litt førjulsstemning i kattelivet også. Det er ikke helt på samme måte som før, for vi er fortsatt litt slitne, og har en ettåring som skal ha dekket sine behov først. I tillegg har jeg vært syk i over en uke nå med noe som ligner mistenkelig mye på korona (men jeg får dog bare negative tester). Det er alltid ekstra kjipt å være syk i desember når det klør i fingrene etter å gjøre juleting. Men hva kan man gjøre?! Man må bare vente på at man blir frisk.

Så vi er litt sent ute, og ting som normalt ville ha vært på plass mangler enda. Men det har begynt å snike seg inn mugger med granbar, skåler med klementiner, julete duker, 0g nøtter. For selvfølgelig er nøtteskåla på plass. Både hjemme og på hytta.

Noen kakemenn har det også blitt (før smakssansene forsvant helt). Ingen førjulskos uten kakemenn! Denne duken er forresten også et «julete» bruktfunn jeg har glemt å vise dere. Jeg fant den til jul i fjor på Sandbukt for 50 kroner. Er den ikke fin? Den er sånn mørk vinrød, og dermed litt britisk i stilen. Akkurat sånn som jeg liker det.

Oppe på hemsen på hytta har jeg pyntet med nye gamle rutete putetrekk med et snev av rødt i. Det er ikke veldig «julete», men akkurat passe for en liten koseplass med utsikt over stua, juletreet og adventsstakene.

Juletreet på hytta er kommet fram, men vi har ikke pyntet det enda. Vi tenkte at Anna måtte venne seg til det først, i håp om at hun ikke skal plukke ned for mye av juletrepynten når den kommer på. Hehe, vi får krysse fingrene. Men se så koselig og stemningsfullt det er selv bare med juletrelysene.

Så er det kommet litt smågreier rundt om kring. Dette søte lille stoff-juletreet som jeg kjøpte med tanke på Anna i fjor har jeg hengt opp på kjøkkenet. Tanken er at hun skal få ha det på et eget lite juletre på soverommet sitt i framtiden. Hun vet nok at det er hennes, for rett før jeg hang det opp klarte hun å smake litt på toppen av treet. Kan dere se det?

Og sist gang vi var på hytta bakte jeg faktisk et lite julebrød. Vanligvis baker jeg det bare én gang i løpet av desember, men vi fikk så lyst på det at jeg kjente det var helt greit å gjøre det litt annerledes i år. Og nam dette var godt. Med brunost og gräddost, og en kopp te på siden. Det ga ordentlig julestemning det.

Og mens jeg satt ved kjøkkenbordet og spiste julebrød satt Mira og stirret ut av vinduet i håp om å få se et ekorn eller to. Mon tro om Snipp og Snapp er der ute?

Skjønne og gode Mirapusen vår ♥ Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har like mye tid til henne som før. Men heldigvis har hun og jeg fått litt ekstra tid sammen mens jeg har ligget syk. Da har hun passet på meg og fått masse kos og klø i retur.

Så har jeg vært innom Postludium og handlet gamle julekort for å bruke som fra-til-lapper. Jeg sliter nemlig med å finne noen jeg liker, så da ble det dette som er løsningen på det i år. Og dette her det er virkelig god gammeldags julestemning. Det er nesten så jeg får lyst å henge de opp som pynt.

Og når julegavene ble pakket inn til toner av Chris Rea Og Nat King Cole, ja da fikk vi ordentlig førjulsstemning i kattelivet. Og se så fine pakkene ble. Det er som vanlig småblomstret papir, fløyelsbånd og bjeller det går i. Og nytt av året er en nydelig tapet som jeg kjøpte på Rusta. Tapet er forresten perfekt å bruke til gavepapir.

Åååh, nå kjenner jeg at vi skal ha mye kos framover. Selv om tida går litt fort. Tenk, i dag er det bare to uker til jul! Gleder du deg? Og har du fått gjort alt du har ønsket å gjøre hittil i desember?

Den siste sola

2 Comments

I slutten av november gjorde sola som den alltid gjør – den takket for seg og sa på gjensyn med et helt magisk skue av et lys. Bare se så vakkert! Selv vi som har levd med dette hele livet stopper opp. Legger fra oss alt vi har i hendene. Puster roligere. Og nyter. I mindre enn 10 minutter strakk den seg langt nok over åsen til at vi fikk se den. For siste gang i år. Og det var så fint. Og føltes så hjertevarmt.

For meg er dette nesten Disney-magisk. Fargene. Lyset. Alt. Som vår egen lille Winter Wonderland-Disneyfilm. Jeg kan nesten ikke få sagt hvor takknemlig jeg er!

Det glinset til og med som glitter i snøen. Ser dere der? Det var ikke så lett å få det med på kamera. Og gjennom stuevinduet som jo alltid gir litt refleksjon. Men litt fikk jeg heldigvis med.

Altså se de fargene! Rosa snø. Som et slags midnattsollys midt på vinteren. Det ser nesten ut som et maleri. Ja, dette kalles riktignok mørketid, men det er helt utrolig hvor stor rolle lyset likevel har. Både lyset i naturen, det vi tenner inne, og det vi har i hjertet. Jeg tenker at dette lyset ikke bare er noe vi ser. Det er noe vi kjenner ♥