Frøken inneaktivitet

Frøken inneaktivitet – det er meg det. For selv om jeg har vokst opp med en pappa som tok oss med på fisketurer og teltturer flere ganger i uka (og jeg elsket det), har det aldri vært tvil om at det var når jeg satt inne med tegnesaker, broderi, stoff eller lim at jeg virkelig var i mitt ess. Da satt jeg ofte i timesvis. Og jeg trengte ikke å ha noen sammen med meg. Så lenge jeg fikk være kreativ, var det det viktigste. Og både sløyd og kunst og håndverk var favorittfagene mine på grunnskolen. Ikke rart jeg valgte samme retning på videregående.

Og med årene har jeg nok blitt enda mer «Frøken inneaktivitet». Jeg har fått smaken på å strikke (dog veldig enkel strikk), og jeg syr enda mer enn når jeg var lita. Jeg maler bilder på lerret, lager kort, og både skap og skuffer rundt om i leiligheta er fylt med diverse materialer. Faktisk har det blitt så mye materialer nå at jeg har problemer med å huske hvor alle de forskjellige tingene er. Og det er ikke så rent sjelden jeg må åpne maaange esker eller skap for å finne akkurat det jeg leter etter. Hvorfor er det forresten sånn at det du leter etter alltid ligger i den siste eska/skuffa/skapet du åpner?!?!? Det slår aldri feil!

Men tilbake til inneaktivitetene. Kjæresten snakker ofte om de første årene vi var samboere. Da var det nemlig mang en gang han våknet etter å ha sovnet på sofaen en lørdagskveld, at jeg satt å holdt på med noe kreativt – enten på stuegulvet eller ved kjøkkenbordet. Og det lå alltid stoff, silkebånd eller maling og lerret utover hele gulvet. Og sånn satt jeg til langt ut på natten. For jeg har alltid hatt litt «Picassotendenser» i slike stunder. Glemt å både spise, sove eller gå på do. Det viktigste var å ferdigstille produktet. Det er så koselig at han tenker så ofte på disse gode minnene. For dette er jo en så stor del av den jeg er.

Jeg har jo nevnt for dere tidligere at det er høsten som er min aller mest kreative tid. De mørke kveldene med ruskevær, stearinlys og tekopper. Denne høsten ble det dessverre ikke sånn. Og det er nok mange årsaker til det. Mest for at Bianco ble syk, men kanskje også litt for at symaskinen min skranter litt. Den må nok en tur til symaskinlegen. Men det er også litt for at jeg alltid må finne fram og rydde bort alt av utstyr når jeg skal være kreativ. Jeg sitter nemlig fortsatt ved kjøkkenbordet eller på stuegulvet. Og det er veldig koselig det, men det er mye jobb å rydde opp etterpå. Både kjøkkenbordet og stuegulvet skal jo brukes til andre ting ellers i uka. Derfor står et hobbyrom høyt på ønskelista mi. Et rom som jeg kan forlate midt i et syprosjekt – med stoff utover hele gulvet. For så å kunne fortsette på syprosjektet når jeg vil, uten å måtte lete alt fram igjen. Jeg vet at dette egentlig er et luksusproblem, men ååå det hadde gjort alt så mye enklere for meg. Og det er jo lov å ønske seg har jeg hørt…

Men selv om jeg ikke fikk gjort så mye i praksis i høst, var ideene og planene fortsatt veldig mange. Så derfor håper jeg nå på en litt mer kreativ senvinter/vår. Vi har enda noen måneder igjen før kreativiteten brukes mest på blomster og hage. Også har jeg jo flere påbegynte prosjekt – blant annet et lappeteppe, en liten puff, handleposer i stoff, og strikkede hånduker til kjøkkenet. Så nå krysser jeg fingrene for litt mer kreative kvelder framover. Bedre sent enn aldri.

Gratulerer med morsdagen

Gratulerer med morsdagen alle mødre. Gratulerer kjære mamma, kjære bestemor, alle mine gode venninner med søte små, og til alle de andre mammaene rundt om i Norge. I dag er det deres dag. En dag for å vise takknemlig for den dere er, og alt dere har gjort og gjør for barna deres – små som voksne. Og kanskje er det handelstanden som har funnet opp denne dagen, men det betyr ikke at man ikke kan gjøre stas på mammaen sin likevel. Og det trenger ikke å koste så mye. Det trenger ikke å være så mye.

Jeg minnes at jeg selv lagde morsdagskort hvert eneste år, og at frokost på senga var det som var gaven. Jeg husker spesielt godt det året jeg lagde grønn stikkelsbærfromasjkake grytidlig på selveste morsdagen. Da var jeg i mitt ess, for jeg var så glad i å bake. Hehe, jeg vet egentlig ikke om kaka var mest for meg eller for mamma.

I dag er ting litt annerledes. Men det står fortsatt fromasjkake på menyen. Riktignok ikke grønn, men laget av kattelivfrøkna selv. Mamma kommer på besøk til oss. Og det vanker både kort og en liten gave.

I tillegg er jeg så heldig å få være «mamma» selv, til en liten pus. Og mange vil nok bestride hvorvidt man kan være mamma til en katt, men tro meg, det kan man! For jeg passer på at Bianco har mat og vann hver dag. Jeg følger med på at han har det bra, og spesielt når han er syk. Annen hver dag gir jeg han medisin, og når Bianco hadde et astmaanfall for to kvelder siden, fikk jeg ikke sove fordi jeg lå å fulgte med på pusten hans. Bianco på sin side følger etter meg uansett hvor jeg går. Han viser daglig sin kjærlighet og hengivenhet. Og skulle jeg være så uheldig å dunke tåa borti dørkarmen for deretter å rope au, ja da kommer han løpende – for han skal jo passe på at mammaen hans har det bra.

Og det er med akkurat denne relasjonen jeg blir minnet på at det finnes mange slags mødre der ute. Bare se på det fine kattepuskortet på bildet. Firbeinte mødre gjør nemlig også en helt fantastisk jobb. Og adoptivmødre, og stemødre, og fostermødre, ja vi må huske på de alle sammen. For en mamma er så mye. Som Wendy synger i Peter Pan: En mamma er «Den varme hånd som viser deg vei». Så jeg håper alle har husket på å gjøre stas på akkurat sin mamma i dag! I kattelivet gjør vi iallefall det ♥

Akkurat nå-listen

AKKURAT NÅ:

Tenker jeg på:
At jeg må få bakt semlor til fastelavn, at jeg trenger mer dagslys, og at jeg er glad for at Rema 1000 og Norsk Kylling har byttet til en mer «oppdrettsvennlig» kyllingrase. Også at jeg er litt frustrert over at gjennomføringsevnen min er så lav for øyeblikket. Jeg har massevis av idéer, men å få de ut i livet er ikke så enkelt nå for tiden. Derav litt færre blogginnlegg.

Ser jeg på:
Farmen Kjendis. Det er jo så herlig koselig med den fine naturen og de skjønne dyrene. Men dramaet hadde jeg klart meg fint uten! Ellers ser jeg på Brøyt i vei, Masterchef Australia og Beck. Med andre ord en god blanding av snø, god mat, bondegårdstemning og svensk krim. Altså de svenskene, de er gode på krim!

Leser jeg:
Hypnotisøren av Lars Kepler som jeg akkurat har begynt på. Ellers leser jeg meg fortsatt sakte men sikkert gjennom Pride & Prejudice.

Planlegger jeg:
Å bestille meg frisørtime, og hagen 2018. Det klør i fingrene etter å komme i gang med både såing, planting og pynting. I år har jeg så lyst på en rødlilla solhattplante (echinacea) og svart kornblomst. Vi får se hva det blir til… men det blir iallefall Cosmos Antiquety.

Har jeg på meg:
Mørkeblå og-hvitstripet kjole med vidt skjørt, svart ullstrømpebukse og mintgrønn cardigan.

Hører jeg på:
Soløye av Kari, Ola & Lars Bremnes. Jeg fikk kjæresten til å kjøpe den i Oslo når han var der i slutten av januar. Det er en ordentlig koselig og lun plate som passer godt på denne tida av året når sola titter fram igjen.

Spiser jeg:
Frokost, dvs en RugSprø med avokado og pepper, en annen RugSprø med banan, og en blodappelsin i båter. Og selvfølgelig akkompagnert av en kopp te – denne gangen Blue of London fra Palais des thes.

Ønsker jeg meg:
Date med kjæresten, venninnetid og falafelsalat på Globus. Samt nytt linsengetøy (men jeg er usikker på om jeg vil ha beige eller hvitt), denne kopphåndduken i lin fra Artilleriet, og en stor bukett i dus rosa og vinrødt full av anemoner, ranunkler og nelliker.

Gleder jeg meg til:
Lysere og solfylte dager. Til å gå på kino å se I, Tonya sammen med en venninne, og ferietur til pappa og den snille stemora i Henningsvær i mars.

Lista har jeg hentet hos Mariell.

Gylden Vinterdrøm fruktte

Åååå denne teen altså! Ikke bare er den en fryd for både nese og gane, men den er virkelig et sukkertøy for øyet også. Her snakker vi nytelse for alle sanser. For Gylden Vinterdrøm fruktte er nettopp det den heter – en gylden vinterdrøm. Først kommer man hjem med en av de fineste teposene jeg har sett på lenge (jeg er jo som kjent helt oppslukt av fine innpakninger). Så eksploderer det nærmest av en herlig duft av marsipan og ananas imot deg idet man åpner teposen.

Etterfulgt av dette synet! Frukt – og krydderbiter dekket av et gyldent gullstøv. Dette bildet yter dessverre ikke teen rettferdighet. fin er den å se på.

Og etter å ha trukket teen på 100 grader i 10 minutter med herlig krydrete marsipanduft i hele rommet, er det en kopp full av gull som står å venter på deg. Med magiske små gylne prikker som får enhver voksen til å føle seg som et frydefullt barn. Og smaken er ikke så verst den heller. Dog var ikke smaken like sterk som lukten. Noe som jeg har nevnt tidligere er typisk for fruktteer. Men så skal det sies at jeg er over gjennomsnittet glad i marsipansmaken, og at andre kanskje synes at det er nok av den. Det som også kommer godt fram er smaken av ananas og krydder som kardemommefrø, kanel og nellik. Og det er dette krydderet sammen med mandelsmaken som bidrar til at teen føles «vinterlig».

Se så fin etiketten er! Og den passer så godt til en helt enkel svart tepose. Og selv om ziplockposen kanskje ikke er like koselig som de «gammeldagse» små teposene, gjør den underverker for holdbarheten på teen. Man trenger faktisk ikke å fylle teen over i en teboks, for den holder seg fersk og smakfull i posen. Her syns jeg Solberg & Hansen fortjener skryt for alt fra innpakning til innhold.

Så løp og kjøp kjære lesere, for dette er ikke «bare en vanlig te». For meg var det en magisk opplevelse fra jeg åpnet posen til tekoppen var tom. Innimellom tok jeg meg faktisk i å ikke drikke teen, men bare å sitte å se på den. Haha, jeg er så sucker for ting som er fine å se på. Og apropos fine ting. Her brygger jeg teen i den nye tesila mi som jeg fikk av kjæresten i adventskalenderen. Er den ikke lekker med sitt snirklete blondemønster?

Cheesy weekend

For litt siden hadde vi besøk av svigerforeldrene mine, og de hadde med seg en kjempefin gave til oss. En spennende pose fra Helmersen Delikatesser. Skal vi se hva som var oppi?

Der var det nemlig massevis av gode og luksuriøse herligheter – oster, kjekser og marmelader. Og det var et par av ostene jeg ikke hadde smakt før, og det er alltid spennende. Men også litt skummelt. For selv om jeg er en osteglad person som liker mange oster som både lukter tåfis og fjøs (les: Tallegio, Ridderost, Port Salut og Norzola), er jeg likevel ømfintlig for oster som er for stramme på smak. For eksempel Jarlsberg og oster laget av geitemelk (og jeg som har vokst opp med besteforeldre som hadde geiter).

Det var Chèvre, speltkjeks med urter og en fransk ost som heter Brillat Savarin. En bløt og kremaktig ost med en sart og mild smak. En veldig god ost! Jeg leste en plass at dette er osten for «feinschmeckeren». Med andre ord perfekt for undertegnede – som har blitt rene luksusdyret de siste årene.

Oppi posen var det også fikenmarmelade (som jeg ELSKER), og en italiensk ost som heter Robiola. Denne er litt som brie i konsistens, og ganske kraftig på smak.

Vi fikk også rød plommetomatsyltetøy, brie, en eksklusiv parmasan (som jeg også ELSKER), og en pakke Sætre Snackers. Sistnevnte skal visstnok gi et sprøere kjeksliv. Så da får vi bare håpe på det beste. Hehe! Men en ting som iallefall var helt sikkert, var at vi hadde en skikkelig cheesy weekend – med nydelige oster. Gaver som det her er bare de aller beste!

Januar

Januar starter alltid litt vanskelig for JuleIda, og i år var inget unntak. Jeg prøvde så godt jeg kunne å «forlenge» jula litt. Her med litt etterjulsfika sammen med kjæresten. Vi hadde enda mange gitarpepperkaker som skulle spises opp. Men dessverre så ble jeg veldig preget av at verden rundt meg så ut til å ha behov for å pakke bort jula tidligere enn normalt?!?! Våre gode nabovenner syntes også mange hastet med å pakke bort jula i år. Derfor ble jeg ekstra glad og varm i hjertet når de inviterte oss på besøk til juledekket bord med oster, spekeskinke, portvin og sherry. Gjett om vi koste oss!

Januar er som regel den trøtteste måneden i året – både for kattepuser og tobeinte. Behovet for å pakke seg inn i varme pledd kom derfor ofte. Og det var ikke rent sjelden det føltes som om både kjæresten, kattepusen og jeg lå «strødd» rundt omkring i leiligheta i heller døsig form.

Vi spiste opp restene av de spiselige julegavene – fikenmarmelade fra min gode julevenninne, og sursild og Narviksild fra bestemor. Tenk at min 85 år gamle bestemor lagde meg sursild, Narviksild og svinepostei i julegave! Snille og spreke bestemor ♥

Etter hvert kom tiden for å ta bort julepynten, og det var med sorg i hjertet og Unni Wilhemlsen på øret jeg brukte mange timer på å pakke alt bort. Unni er nemlig god medisin for det meste. Noe av det tristeste var å ta ned de fine julekortene fra kjøleskapet. Se det fine kattepus-julekortet vi fikk fra tante og Mats. Årets absolutt fineste julekort!

Men så ble det altså så mørkt og trist etter vi tok bort jula, at vi måtte haste til Clas Ohlson for å kjøpe en lyslenke. Og den er sannelig koselig skal jeg si dere. Jeg syns det ser ut som en blanding av mange små soler og snøfnugg som henger på rad og rekke. Samtidig fylte jeg på med både furu og eucalyptus i vaser for å gjøre det litt lunere i januarmørket.

En helt vanlig onsdag våknet jeg tidlig etter å ha sovet i nesten 10 timer. Det var så deilig å bare ligge i senga å kjenne på hvor godt det føltes å være uthvilt. Når kjæresten våknet så vi en episode av Brøyt i vei på pc-en, for deretter å spise en deilig frokost sammen i mørket. Med stearinlys, eggerøre og te. Noen ganger må man bare ta seg tid til sånt.

Vi hadde en kort periode med mildvær som rensket verandaen vår for snø, og fram kom grønne potter og Calluna med hentesveis. Den er nok et offer for sterk vintervind, som vi har en god del av hos oss. Da ble det samtidig enklere for Bianco å være ute. Både for at det ikke ble så kaldt for puselabbene, og for at grønne blomsterpotter alltid er interessant.

Men kulda kom snart tilbake, og ga oss frostroser på verandagelenderet. Samtidig gjorde lyset seg stadig gjeldende. Se så magisk fint! Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mye vakkert naturen gir oss.

Så overtok blodappelsinene etter klementinene. Jeg hadde helt glemt hvor gode disse er. Jeg som minnes at lille Ida elsket blodappelsiner. Jeg husker tilogmed at det fantes blodappelsinbrus. Kan dere huske den?

Så kom soldagen 21. januar. Og det var ikke overskyet, men sola viser seg ikke i vinduet hos oss før i begynnelsen av februar. Og av mangel på solskinn, hang jeg opp en papirsol i ekte barnehagestil. Vanligvis feires soldagen med solboller og kakao, men siden vi var litt matlei etter jula, drakk vi heller et par kopper te.

Og med sola stadig stigende kom en helt fantastisk lysfest i de mest magiske farger. Jeg har ikke tall på hvor mange ferskenfargede formiddager vi har hatt i slutten av januar… Med slike dager forsvinner julebluesen lett.

Men sannheten er at selv om det har vært hardt å si hade til jula, har januar bydd på mange fine stunder. Magisk lys. Magisk natur. Koselige tv-program og filmer. Og vi har kost oss sammen med familie og venner. Ledd og spist god mat. Og selv om vi var halvveis i koma i hver vår sofa mange av dagene, var det som regel alltid et trøtt smil på lur. En kjærlig kjæreste som strekte hånda si etter meg. Og søte purrelyder fra en selskapssyk kattepus. Små gleder som Dent med solbær og lakrissmak, grønn te, utallige Beck-episoder og det å endelig få se Disneyfilmen UP (altså for en fantastisk film) har vært så fint. Takk januar! Du var så god denne gangen.

Januarbuketten

Januarbuketten er et godt bevis på ordtaket «det enkle er ofte det beste». Tenk at bare hvite tulipaner og brudeslør kan bli så fint! Så enkelt, men så vakkert likevel.

Tulipanene er virkelig på sitt fineste nå. Og som den fargeglade personen jeg er, er det egentlig litt rart at jeg valgte hvite tulipaner… Men så syntes jeg januarbuketten måtte være ordentlig vinterlig. Og det ble den jo, syns du ikke? Vinterlig og romantisk. Fargene får heller komme i februar. Har du ordnet deg ferske blomster til helga?

Bye bye kattetv-en

Det er jo egentlig noen måneder siden vi tok bort kattetv-en (les akvariet) fra stua. Men det er først nå vi følelsemessig har tillat oss å slippe taket. Det var en vanskelig avgjørelse å ta, spesielt fordi vi hadde hatt kattetv-en i over 12 år og Bianco var så glad i å ligge oppå det varme lokket. Når Bianco var liten brukte han å ligge å se på fiskene – derav navnet kattetv-en. Men den interessen forsvant helt for noen år siden. Jeg brukte selv også innimellom å bare ligge på sofaen å se på fiskene som svømte fram og tilbake. Det var så behagelig avslappende. Kattetv-en var også veldig spennende for små gutter og jenter. Den fungerte mang en gang som en slags «barnevakt» når venninner med sine søte små kom på besøk. Og den ga en veldig god stemning og fint lys der den stod i hjørnet mellom 2-seteren og 3-seteren i stua.

Det var tungt å bestemme seg for å ta den bort. Men det ble rett og slett for strevsomt. Det er mye arbeid å holde et akvarium i balanse. Ikke bare skal fiskene mates hver dag, men det skal være riktig balanse på vannet. Riktig nitritt-nivå, ph og temperatur. Deler av vannet skal helst byttes ut en gang i uken. Og både fisk og planter er kostbart. Så kan man være uheldig å få med seg sykdom fra dyrebutikken, og da skal man virkelig få kjenne på strev. Og det var vel egentlig dette i tillegg til vannskifte en gang i uka, som til slutt fikk meg til å innse at det var riktig å slippe taket nå.

Men det har vært hardt. Det er jo så mange minner knyttet til kattetv-en. Hver jul brukte jeg å sette en nisse og et reinsdyr (som vi merkelig nok kaller for elgen) oppå kattetv-en – til Bianco sin store ergrelse. Det var jo hans faste liggeplass ellers i året, så hvorfor skulle han dele den med de to i jula? Det var standard prosedyre at både elgen og nissen datt ned på gulvet bare noen timer etter de ble tatt fram. Bianco visste selvfølgelig ikke hvordan de hadde havnet der nede, og bredte seg godt utover hele akvarielokket. Haha, dere skulle ha sett ansiktsuttrykket hans hver gang jeg satte de på plass igjen. Sånn her holdt vi på en liten uke hver desember, før Bianco fant ut at det var like greit å dele på plassen, og holde ut til i januar. Denne jula ble den første uten denne tradisjonsrike «kampen», og vi skal innrømme at det var litt vemodig. Sannheten er at dersom vi ikke hadde solgt kattetv-en, hadde nok både jeg og kjæresten vært fristet til å sette den fram igjen i desember. Er det ikke rart at man blir vant til ting at fraværet av det blir sårt og vanskelig?

Men forandring fryder som venninna mi sier. Og her prøver vi så hardt vi kan å fokusere på det. For med avgjørelsen om å fjerne kattetv-en, kom et nytt og fint bord inn i huset. Jeg fikk flere plasser å ha blomster. Og nå ser det kanskje litt mer «voksent» ut her hjemme. Nå trenger vi bare å kjøpe et varmeteppe til Bianco, så har vi erstattet lokket også. Så nå er det andre tider hos oss. Nå er det ikke bare no fishing, nå er det no fish.

Sofadrømmer

Åkei, nå har jeg sagt at jeg ikke skal kjøpe ny sofa i år for å være litt miljøvennlig. Selv om vår gamle sofa begynner å bli litt sliten nå. Den er jo tross alt 13 år i år! Men det betyr ikke at jeg ikke får love å drømme meg litt bort. Det er jo så mange fine sofaer i butikkene nå. Men jeg har høye krav til hvordan sofaen skal være. Den skal ikke være for «klumpete» eller «ruvende» i stilen. Men heller litt nett og liten, og gjerne litt gammeldags. Den skal både være god å ligge -og sitte på. Med mulighet for å ha overnattingsgjester liggende på den. Og sittedybden må ikke være for dyp slik at man blir sittende i delvis liggende stilling. Dette er de fineste sofaene jeg har kommet over den siste tiden.

En av favorittene er Le Grand Air fra Decotique. Jeg liker fargen Savage linen veldig godt. Stilen er så avslappet bohemsk med beige linstoff som sitter litt løst. Dog savner jeg litt å kunne se beina på sofaen, da det gir et litt «nettere» inntrykk. Men det beste av alt med Le Grand Air, er at trekket kan taes av og vaskes. Og man kan til og med kjøpe ekstra trekk i andre farger.

Sånn som dette trekket som heter Rosewood Linen. Se så nydelig farge! Sannheten er at jeg har så innmari lyst å velge sofa i en litt mer vågal farge, men samtidig sier fornuften min at jeg skal velge en nøytral farge – beige eller kremfarget. Så får jeg heller ha farger på sofaputene. For de er mye lettere å bytte ut. Men hvis man har sofa man kan skifte trekk på, blir det noe annet, ikke sant? Men så skal det sies at Le Grand Air har en ganske stiv pris… Både på sofaen og på de ekstra trekkene.

En annen fin sofa i en litt stiv prisklasse, er denne sofaen fra Norrgavel. Se så lekkert design. Men så gjør det kanskje ikke så mye at den koster litt ekstra når den tross alt er svanemerket og kun lages på bestilling. Dette er en sofa som skal vare hele livet. Med andre ord så er det en investering – både for deg og miljøet. Jeg kunne godt tenke meg denne, men jeg har en liten bekymring for at armlenene ikke er polstret. Vi er så glad i å ligge på sofaen, og vil jo helst ikke risikere å slå hodet i noe hardt.

Carlton sofa fra BoConcept er altså en lekkerbisken å se på. Både fargen og designet er så herlig gammeldags. Den ser også veldig behagelig å både ligge og sitte på. Men så er det en veldig kostbar sofa. Og selv om jeg liker fargen, ser jeg for meg at den kunne bli en utfordring å få til med resten av interiøret vårt. Kanskje spesielt i jula.

Petito Kampanj fra Posh Living er veldig fin sofa. Den er designet for å kunne kose seg i, har avtagbart trekk, og er faktisk ikke så ille dyr heller. Designet er både avslappet og nett i stilen. Den kommer også i utallige størrelser, noe som er bra, siden vi egentlig ønsker å fortsette å ha 2-seter pluss 3-seter.

Her ser dere den samme sofaen hos Elsa Billgren. Bortsett fra at hun har kjøpt sin sofa i butikken, og der er det litt bedre utvalg av stoff og farger.

Stocksund fra IKEA er også en favoritt hos meg. Den gammeldagse stilen med utsmykkede føtter, folder i stoffet og buede armlener er veldig tiltalende. Sofaen har også en veldig fin pris. Men dessverre selges den enda ikke i «den rette fargen». Jeg ønsker meg denne i kremfarget eller beige. Men kjenner jeg IKEA rett, så kommer vel en av de to fargene etter hvert. Jeg får bare krysse fingrene!

Et godt men litt dyrere alternativ til Stocksund, er Notting Hill fra Bohus. Dette er en veldig fin sofa, som jeg har fått testet flere ganger da noen venner av oss har den. Den kommer i både beige og kremfarget, og har den litt gammeldagse stilen jeg liker. Absolutt en god kandidat.

Den siste sofaen på lista er Scandinavia sofa fra Bolia. Her utformet som 3-seter med sjeselong og i lyserosa fløyel. Denne sofaen ser bare så dreamy ut! Nesten som at jeg kunne ha bodd i den. Fargen er helt nydelig, men jeg er stadig usikker på om jeg tørr å velge noe som stikker seg ut. Men det får vel tiden vise… Jeg skal jo som sagt ikke kjøpe sofa riktig enda. Og mye kan jo forandre seg på veien dit. Hvilken sofa likte du best?

Godhet fra hjertet

Jeg er kanskje ikke så flink til å be om hjelp når jeg egentlig trenger det. Og i mange år har jeg tenkt at jeg ikke skal være til bry for andre. Jeg har tenkt at mange har nok med sitt, for jeg kjenner veldig på at det ofte er sånn hos oss. Men i den siste tiden har jeg ikke bare fått oppleve hjelp når jeg har spurt om det, jeg har også blitt tilbudt hjelp før jeg har ytret behov for det. Jeg har fått oppleve godhet og generøsitet som varmer hjertet mitt så enormt mye. Og i denne litt vanskelige tiden hvor vi har vært sliten og bekymret, og hatt mye overtid på jobb, har små ting blitt så enormt tungt å gjennomføre. Når man da får hjelp av andre, føles takknemligheten ekstra stor.

Ting som å hjelpe til med å få levert bestemors adventskalender før 1. desember, kjøpe julegaver for meg i Oslo, strikke igjen hullene på lestene mine, komme med god-bedring-blomster på døra, og kjøre meg på posthuset midt i julestria, har vært til stor hjelp. Og jeg ikke i tvil om at dette er en godhet som kommer dypt innenfra. En godhet fra hjertet. Takk kjære naboer og venner! Hvor hadde man vært uten sånne som dere ♥