Bloggen er 1 år

I dag er bloggen ett år. Tenk det! Et helt år er gått siden jeg startet opp. Fire hele årstider, så mye som har skjedd, og hele 196 blogginnlegg senere syns jeg tida likevel har gått så fort. Jeg har vært kreativ, kost meg, tatt bilder, skrevet så blekket spruter (eventuelt tastaturet), redigert bilder, og noen ganger revet meg litt i håret av frustrasjon. Ja blogging handler jo om fine ting som inspirasjon, kreativitet og hverdagslykke, men jeg skal ikke la være å nevne at både bilderedigering og det å ta bilder i dårlig lys (vi har tross alt mørketid i mange måneder her oppe) kan være utfordrende. Og da kan også tvilen snike seg inn. Men mest av alt er bloggen, og det å drive med blogging så utrolig koselig. Det er hobbyen min, har bidratt til at jeg har lært mye nytt, og er noe som gir meg mestringsfølelse. Her lager jeg ting. Og for hver ting jeg lager kommer en enda større skaperglede frem. Kreativiteten blomstrer rett og slett. Og jeg håper jeg aldri går tom for kreativitet, slik at jeg kan fortsette å blogge i mange år. Også har jeg fått lov å bli «kjent» med dere som leser bloggen min. Dere som skriver så mange hyggelige kommentarer, og dermed bidrar til at jeg får enda større driv til å fortsette. Tusen takk for det! Og jeg håper dere alle ønsker å følge med videre på min kreative reise.

Og på denne merkedagen syns jeg det (i tillegg til å drikke noen ekstra kopper med te), er på sin plass å takke den fantastiske og tålmodige kjæresten min. Ikke bare kjøpte du domene og webhotell, ga meg det i bursdagsgave og hjalp meg med hele prosessen å komme i gang. Men du har lest korrektur, hjulpet meg når jeg ikke forstår tekniske ting, og ventet utallige ganger med å spise av isen, middagen, frokosten, kaka (egentlig alt mulig rart) til jeg er ferdig med å ta bilde av det. Og hver gang spøker du ertende med at livet er hardt når man er sammen med en blogger. Heldigvis har jeg blitt flinkere til å legge bort kameraet og nyte mange av stundene, kontra å tenke «dette hadde blitt et perfekt bilde til bloggen» (er det noen som kjenner seg igjen?). Så forhåpentlig vil du, jeg, Bianco og bloggen å leve sammen i skjønn forening langt inn i fremtiden. Med massevis av te, blomster og hverdagslykke ♥

God helg

Hei fredag (som Mariell sier titt og ofte), og velkommen til helga. Helga starter vel egentlig ikke før i ettermiddag, men siden jeg fortsatt har høstferie har jeg tjuvstartet den litt. Så langt har den bydd på en deilig og avslappende morgen i senga med en malende kattepus som har klatret over og rundt meg minst 20 ganger. Hehe, det finnes vel ingen bedre måte å bli vekket på! Det er ren lykke å lytte til den beroligende purringen og kjenne Biancos kilende værhår hver gang han gnir hodet sitt i ansiktet mitt. Jeg er allerede halvveis nede i tekopp nummer to og har spist en rugbrødskive med vellagret Norgveia. Det er en sånn luksusfølelse når man innvilger seg en dyr og god ost. Og det smaker enda bedre når man spiser den i helga.

I kveld får jeg besøk av en venninne sørfra, og da er det Disneyfilm, Ticket to ride, utallige kopper te og skravling som står på menyen. Som jeg gleder meg! Denne «gamlingen» har sjekket værmeldingen, som sier at det fine høstværet nå er over for denne gang. Man merker det, for bare i løpet av de siste dagene har det blitt betraktelig kaldere. Derfor har jeg gjort et ordentlig innhugg i hagen, og resultatet ble denne nydelige høstbuketten. Blomster på bordet gir jo enda mer helgefølelse. Har du blomster på bordet i helga? Jeg håper iallefall at alle har finfine planer for de neste dagene, og at dere får en riktig god helg! Klem fra oss i kattelivet.

Teselskap

Man trenger egentlig ikke noen spesiell grunn til å ha et teselskap, men denne gangen brukte jeg bursdagen min som «unnskyldning». Og jeg benytter selvfølgelig alle sjansene jeg har til å både pynte litt ekstra, skape stemning, og å drikke te. Alle mine gode venninner var invitert, og her ser dere sofakroken før det begynte å klirre i tekopper og fat.

Jeg hadde bakt sukkerfrie Earl Grey-kjeks og pyntet med lillatoner.

Bursdagsbanneren jeg lagde til 30-årsdagen min ble hengt opp. Alltid fint med gjenbruk. Dessverre bestemte banneren seg for å falle i gulvet nokså tidlig på kvelden – noe som vanligvis betyr slutten på festlighetene. Men vi lot oss ikke stoppe så lett, og fortsatte å drikke te og spise kake.

Og kaker var det nok av. Blant annet denne herlige blåbærostekaken som jeg hadde pyntet med bjørnebær, stemorsblomst og salvie. En av venninnene mine syntes den nesten var for fin til å spise. Men bare nesten 😉 Blomster og bær altså – det er den aller fineste kakepynten. De skaper en sånn luksusfølelse, som passer helt perfekt i et teselskap.

Og jeg var nok den som drakk flest kopper te av alle. Det må man jo gjøre når man har tatt fram sitt aller fineste teservise, har perler i ørene, gammelrosa pumps på føttene og Glenn Miller synger i bakgrunnen. Kjenner dere stemningen? Det var iallefall veldig koselig. Spesielt å få tid sammen med alle de fine venninnene mine.

Plommesyltetøy uten sukker

Jeg ble så inspirert av Charlotte i Tebrødjournalen, og bestemte meg for å lage hjemmelaget plommesyltetøy. Bare at min oppskrift er uten sukker. Så jeg kjøpte rødgule plommer fra Telemark, og se på de! De er en fryd for øyet så vel som ganen. Nesten for fine til å koke…

Oppskriften er superenkel og som følger:
* ca 650 g rødgule plommer
* 120 g tagatesse
* 2 ts vaniljepulver

Vask plommene og fjern steinene. Del i biter og kok på middels varme under stadig omrøring. Når plommebitene begynner å slippe på saften og blir mer mosete, kan du skru ned varmen og la det putre i ca en halv time. Her er det viktig å røre inni mellom, slik at det ikke svir seg. Nå skal plommene se ut som en slags tynn kompott, og da kan du tilsette tagatessen og vaniljepulveret. Rør godt, la det småkoke et kvarters tid, og sett til side for avkjøling. Syns du syltetøyet ble for tynt – ikke fortvil, tagatessen bidrar til at det tykner til når syltetøyet er avkjølt. Mitt ble kanskje i overkant tykt etter noen timer i kjøleskapet. Så liker du det litt mer flytende, kan du korte ned på koketiden.

Oppbevar i tett glass i kjøleskapet. Og husk at holdbarheten ikke er så lang siden det ikke inneholder sukker. Jeg valgte å erstatte sukkeret med tagatesse fordi tagtesse har den egenskapen at det karamelliserer seg. Da får man et seigere syltetøy enn hvis man skulle ha brukt sukrin eller natreen.

Plommesyltetøyet var ekstra godt på ristet speltbrød. Akkompagnert av en kopp Earl Grey Blå Blomst og varmende høstsol i ansiktet. Nam, dette var hverdagslykke på sitt beste!

Høstferie, sorg og takknemlighet

På oppfordring av en god venninne har jeg bestemt meg for å ta høstferie. En ferie hvor jeg får gjøre alt jeg vil, og alt jeg klarer. Der jeg stenger ute alt jeg «burde ha gjort», og der jeg gir meg selv en real pause. Det er så kjærkomment etter en litt tung start på høsten. Tempoet har vært for høyt, og det har vært for mye å gape over. Til slutt fokuserte jeg bare på alt jeg ikke klarer. Og sånn kan det ikke være. Nå skal jeg senke skuldrene, ta meg tid til å puste inn den deilige høstluften, nyyyte alle tekoppene, og la høstens fine inntrykk få innpass. For det er dessverre sånn når man stresser, at de fine enkle hverdagstingene bare flyter forbi. Kanskje registrerer man de, men de blir ikke satt pris på som de burde. Kanskje man ser at løvet på trærne er gult og rødt, men man nyter ikke det vakre synet. Og det er akkurat det jeg skal gjøre nå. Og mens jeg sitter her og skriver, synger Erik Bye i bakgrunnen – «Mangt skal vi møte. Og mangt skal vi mestre. Dagen i dag den kan bli vår beste dag». Det tror jeg sannelig denne høstferiedagen skal få bli. Men jeg fokuserer ikke så mye på å mestre.

I dag er det også en uke siden vi våknet opp til nyheten om at 13 katter omkom i brann på Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø sitt hjelpesenter. En brann som var påsatt. En forferdelig nyhet! En tragedie! 13 stakkars katter som har hatt store utfordringer i livet sitt, og som endelig skulle få det bedre. Som kanskje snart skulle få sitt forevighjem. 13 små liv, med navn, personligheter og følelser. Hvordan noen kan gjøre noe så grusomt mot disse fine dyrene kan jeg ikke begripe. Jeg har grått tårer i både sorg og sinne. For dyremishandling er noe mitt hjerte bare ikke klarer. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått eller kjørt forbi hjelpesenteret, og kjent glede hver eneste gang jeg har sett en av kattene i vinduet eller i den lille luftegården. Kjent glede over den fantastiske jobben alle de frivillige i Dyrebeskyttelsen gjør.

I ettertid av denne tragedien har Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø mottatt en enorm støtte. Både av privatpersoner, bedrifter og politikere. Folk har donert masse penger, bidratt med utstyr, og kommunen har jobbet på spreng for at de skal få et midlertidig lokale mens det nye hjelpesenteret bygges. Å oppleve en slik giverglede blant folk gir håp i en trist og vanskelig stund. Det gir selvfølgelig ikke de 13 kattene livene tilbake. Men håp om at mange katter og hunder vil få hjelp i fremtiden. Og det viser at mange bryr seg om dyr, og ønsker de vel. Derfor er jeg så utrolig takknemlig. Og ekstra takknemlig er jeg for at vår lille pus ligger trygt i fotenden av senga. Jeg har koset og klemt så mye på Bianco den siste uka at det grenser til tvangskos. Men sånn er det bare med kjærlighet – og takknemlighet ♥ Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø trenger fortsatt all den hjelpen de kan få, derfor vil jeg oppfordre alle som har mulighet til å bidra. Stort eller smått – det hjelper uansett. Bidra kan du gjøre her, eller vippse til 86576. Med de ordene vil vi bare ønske dere alle – både tobeinte og firbeinte, en riktig god helg!

Cats of Croatia

I dag er det dyrenes dag, og det feirer vi med en boks Sheba tunfisk og en hel kavalkade med kattebilder. Jeg elsker å ta bilder av dyr, og da spesielt av katter. Ble du overrasket? Hehe, det kan jeg ikke tro! Derfor var det selve lykken når det støtt og stadig dukket opp fine katter i gatene i Kroatia. Disse kattene er helt spesielle. De er så vant med turister og bråk at de rett og slett kan ta ettermiddagsluren midt i en travel handlegate.

Jeg lurer bestandig på hva hver katt heter, hvor den bor og hvordan personligheten er. Er dette Rasmus? Som sitter på apotektrappa og venter på at eieren skal bli ferdig på jobb, slik at de kan gå hjem sammen og se på tv i sofakroken?

Og kanskje dette er Mira som hver dag trasker ned til kaia for å vente på at dagens fangst skal komme på land? Kanskje fiskeren Andrej alltid deler på godene med Mira. Og prater til henne, mens hun mjauer vennlig tilbake. Ja, jeg lurer veldig på kattenes historie. Og jeg ønsker selvfølgelig at de alle har et godt hjem og er like elsket som Bianco er. Dessverre vet jeg at det ikke alltid er slik…

Det var nok en del villkatter i Kroatia. Og noen ganger er det ikke så lett å se forskjell på hvem som har eiere, og hvem som må klare seg selv. Hvem som må leve av at turistene mater dem. Noen manglet en flik på øret, og andre hadde litt skitt i pelsen. Men det er ikke bare «villkatter» som slåss og blir skitten. Eller som tigger mat.

Men denne fine pusen var garantert ikke en villkatt. Med halsbånd, og så harmonisk og avslappet som man bare kan bli. Jeg kom gående opp en de mange hundre stentrappene i Dubrovnik, og plutselig lå den bare der å sov på trappegelenderet til høyre for meg. Så fredelig og så utrolig vakker. Jeg er nok ekstra svak for røde katter ♥

Denne pusen visste nøyaktig når det var middagstid i restauranten. Smartingen!

Se så fin! Det er sannelig mange fine katter i Kroatia! Hvordan feirer du dyrenes dag?

100 % bomull

«Er det 100 % bomull», er den setningen jeg minnes med skrekk og gru fra barndommen. Det var selvfølgelig mamma som spurte hver gang jeg ønsket meg et spesifikt klesplagg. Jeg husker så inderlig godt at jeg ønsket meg den mørkeblå Adidasjoggedressen som Melanie C i Spice Girls hadde. Men den kunne jeg bare glemme. For den var ikke laget av 100 % bomull. Mamma var helt besatt av at klærne våre skulle være laget av 100 % bomull. Hun snakket om vasking, vedlikehold, nupping, og jeg himlet bare med øynene. Absolutt ingen klesplagg som var blandinger av lycra, elastan og slike ting, kom inn i mammas vaskemaskin. Ei heller i mitt klesskap. Sukk, det var en hard barndom. Neida, jeg spøker bare.

Men faktisk så viser det seg nå at mamma var litt forut for sin tid. For nå vet vi jo at disse stoffene som er laget av plast (ja jeg sier plast, for det er det det er), hverken er bra for oss eller miljøet. Nå vet vi at hver gang vi vasker fleecegenseren vår, skylles massevis av mikroplast ut i havet. Det er en helt forferdelig tanke – at noe så mykt og godt, er så dårlig for naturen vår. Og vi jo tenke på naturen vår. Hva hadde vi vært uten den? Hva gjør vi uten den? Nå er tiden inne for å ta bevisste valg som er gode for både oss og miljøet. Det er nå som vi vet, at vi faktisk burde velge 100 % bomull, og lin, ull, silke og andre naturlige stoffer i både klær, sengetøy og tilsvarende. Jeg slår et slag for 100 % naturlig jeg. Er du med meg? Og om du ikke har mulighet til å velge naturlige stoffer i alle klærne dine, så vit at litt er bedre enn ingenting. At så lenge man gjør en innsats i det hele og det store, er det bedre enn å være likegyldig. Og det er godt å føle at man bidrar til noe positivt.

September

September startet så fint med nydelig sensommervær som ga oss muligheten til å nyte blomstene og forlenge hagesesongen. Jeg knep av visne knopper, så nye springe ut, og vannet potter til den store gullmedaljen. Ganske så uvanlig i september.

Bianco tilbrakte mye tid ute. Og det var spesielt populært å spionere på forbipasserende naboer. Haha, se på den der lille nysgjerrigperen.

Jeg begynte sånn smått å luke ut enda flere ting fra kleskapet, og fant disse strikka-uggsene som jeg aldri har brukt. De har ligget i skapet iallefall i fem år. Jeg minnes en tvilende kjærestes ansiktsuttrykk når jeg kjøpte de. Og han fikk jo rett (men ikke si til han at jeg sa det). Haha, jeg må bare flire. Heldigvis fikk jeg solgt de til noen som ble hodestups forelsket i de, og nå vet jeg at de blir brukt. Takk og pris for kjøpe-selgegrupper på facebook!

Jeg tørket blomster fra hagen for å ha som kakepynt.

Og la min elsk på denne redesignede pc-mappen fra Postludium. Se så lekker!

Vi hadde enda en runde med magiske Disneyskyer. Og fikk litt forkjølelsesbasselusker innabords – som dessverre sitter litt for godt i. Nå syns jeg de kan slippe taket altså!

En onsdag kjæresten hadde et ærend i Malangen ble jeg med å besøkte bestemor. Det var så koselig. Jeg fikk kjøttsuppe til kveldsmat, bestemor viste meg blomstene i hagen, og bare synet av baderomsskiltet tok meg rett tilbake til barndommen. Tenk at noe så enkelt som et lite skilt kan frembringe minner om opplevelser og mennesker gjennom en hel oppvekst ♥

Så kjøpte jeg garn i høstlige farger hos Søstrene Grene. Nå skal det strikkes kluter.

Jeg hadde bursdag, og kjæresten overrasket meg med favorittmuffinsen min fra Starbucks – Lemon Poppyseed muffin. Jeg har verdens beste kjæreste, som vet så godt hva jeg liker ♥

Været var stadig fint, og nesten hver dag kunne vi nyte sollys på stuegulvet.

Og jeg tilbrakte mange fine morgener i nysenga vår, som er såpass høy at vinduskarmen blir som et lite bord. Perfekt for en kopp nytrukket te. Nå er trærne blitt litt gulere og rødere, og til tross for mye sol og høye temperaturer på dagtid føles det mer og mer som høst. Men jeg kan ikke skjønne at det allerede er oktober i morgen. To måneder før julemåneden. Tida går så utrolig fort! Men oktober, du er likevel hjertelig velkommen til oss.

Surmelk og kavring

Surmelk og kavring – det hadde jeg helt glemt av. Jeg vet ikke hvor mange år som har gått siden sist jeg smakte det. Men det er jo så utrolig godt. Så utrolig enkelt å lage. Og perfekt som mellommåltid eller frokost. Det var helt tilfeldig at jeg kom på det igjen. Mamma hadde glemt en pakke med surmelk hos oss en gang hun passet Bianco. Hun skulle egentlig bake med surmelka, men rakk det ikke. Så ble den altså stående. Og kattelivfrøkna har veldig vondt for å kaste mat. Den snille stemora bruker å spørre om jeg er i slekt med bestemor hver gang det er snakk om å kaste matrester og jeg begynner å argumentere mot det. Hehe, bestemor har lært meg godt opp. Og når jeg tenker meg om, så er det bestemor som egentlig har introdusert meg til surmelk og kaving også.

Jeg ble iallefall stående å se på surmelkpakken i kjøleskapet, på datoen som snart gikk ut, og funderte på hva jeg kunne bruke den til. Så slo det meg. Jeg plukket ut et par rugbrødskiver fra fryseren og tørket de i ovnen på varmluft. Så enkelt og så godt! Man kan jo selvfølgelig «pimpe» det opp med litt bær, frukt eller honning, men jeg liker det best all naturell. Nå spiser jeg surmelk og kavring til frokost flere dager i uka. Og kjæresten – som støtt og stadig må kjøpe surmelk på butikken, lurer på hvor gammel jeg egentlig er.

Septemberbuketten

Se så fin septemberbuketten ble! Ordentlig høstlig, og litt mer «rosa» enn planlagt. Men jeg fant ikke de fargene jeg egentlig var ute etter, og man tager det man haver, ikke sant! Det jeg imidlertid ble veldig glad for at jeg fant var bergknapp, eller kärleksört som svenskene kaller det. De svenskene altså, de har så fine navn på blomstene sine. Bergknapp er en nydelig staude, som jeg en gang skal ha når jeg får meg en ordentlig hageflekk (og ikke bare verandahage). Den er veldig høstlig, og får meg til å tenke litt på lyng. I tillegg til bergknapp inneholder septemberbuketten rosa lisianthus, ferskenfargede grennelliker og vinrødrosa hodenellik. Og buketten står så fint i min lille Jasper Conran Tisbury-mugge. Favorittmuggen til blomster akkurat nå.