Fortsatt en fot i den kalde årstida

I går postet jeg vårens ønskeliste, men vi har nok fortsatt en fot i den kalde årstiden. For etter flere dager med sol og både 9, 10 og 11 grader, fant vinteren ut at den skulle gjøre et comeback. Det laver ned med snø, men heldigvis legger den seg bare som et melisdryss over bakken. Men det er blitt ordentlig kaldt, og kontrasten mellom temperaturene gjorde at jeg byttet dyna med et tykt pledd en kveld jeg gikk og la meg, for så å våkne opp som en frostpinne neste dag.

Fra å ha hatt verandadøra mer åpen har vi nå gått tilbake til varmeflaske og ullpledd på sofaen.

Og masse te og levende lys. Disse okergule kubbelysene ser nesten ut som bivokslys, men de er laget av 100 % stearin. De er fra Eco-serien til Vinding. Er de ikke fine?

Vår lille putepus finner stadig oftere roen i sofaen sammen med oss ♥

Jeg har forresten gjort noen nye kjøp i det siste. De nydeligste bivokslysene fra Moorland Candles, og en ullcardigan fra Noa Noa. Det føltes litt rart å kjøpe noe så vinterlig nå som det er så lyst og en annen årstid står for tur. Men så viser det seg at jeg kan få bruk for de begge på denne siden av sommeren.

Denne rustfargede cardiganen har jeg ønsket meg lenge. Og når jeg gikk forbi Noa Noa for et par dager siden og så at den var på tilbud måtte jeg bare ha den. Jeg kjøpte den i 2 størrelser mindre fordi jeg ønsket en cardigan som passer til skjørt med høyt liv. Hun som ekspederte meg likte at jeg endret et plagg totalt med å gjøre det. Også fortalte hun at det var oftere det kom folk som kjøpte plagg i flere størrelser større for å få en oversized look.

Sånn her ser jakken ut i sin helhet. Kjempefin og litt britisk i stilen sa kjæresten når han så den. Jeg vandrer stadig på de anglofiles sti.

Jeg fikk forresten fantastisk god hjelp og service på Noa Noa. Ja, selv om jeg kom innom på impulshandletur bare 10 minutter før de skulle stenge. Men likevel smilte ekspeditøren så stort til meg at jeg fikk lyst å klemme henne av glede. Jeg merker nå at jeg savner den delen av det gamle livet. Det enkle med å bare stikke innom en butikk, prøve noe ubekymret, slå av en hyggelig prat med de som jobber der og bare ri på en bølge av smil og service. Uten å tenke på antibac, avstand og alt det andre vi ikke orker å snakke mer om nå. Selv om jeg skal innrømme at jeg gjør meg ekstra flid med å være hyggelig med de jeg handler hos nå. Både i matbutikken og på kjøpesenter. Og jeg smiler stoooort bak munnbindet. Vi trenger det nå. Jeg trenger det.

Men nå får vi vel bare pakke oss inn i ullpleddet og fortsette å se på snøen som laver ned. Eller kanskje jeg skal kle på meg den nye cardiganen og tenne et bivokslys eller to? Koselig skal vi i allefall ha det, for nå er det fredag. God helg alle sammen ♥

Vårens ønskeliste

Blomster er stikkordet for denne våren. Både til å så, ha i vasen, sove på, bre over seg, eller drikke. Men myke stoffer i fine mønstre, appelsin og egg er også i fokus. Jeg har lyst på små søte katter i bokhylla og et ordentlig kalligrafi-sett. Og i denne håndvaskens tid er det så deilig å kunne unne seg en litt eksklusiv såpe som er både økologisk og pleiende. Her er vårens ønskeliste:

Sunset Quiltet teppe fra IB Laursen, perfekt i både sofaen i hagen vår og til piknik
New Dawn håndsåpe fra Meraki, både økologisk, forfriskende og mild
Kalligrafi-sett for den moderne tida fra Liberty
Te-termometer fra Perch’s, det skulle jeg ha hatt for lenge siden jeg som drikker så mye te
♦ Blackberry Muslin Pillowcase fra Garbo & Friends, som å sove i en drømmehage
Noa Noa bluse med vakkert mønster i 100 % bomull
Bokstøtter formet som katter i støpejern, de fineste bokstøttene jeg har sett
St. Dalfour appelsinmarmelade, min favoritt og perfekt til croissanter
Egg Poacher fra Artilleriet, denne gjør posjeringen av eggene til Eggs Benedict litt enklere
♦ Thé Des Songes, en oolong med eksotiske frukter, sitrus, lavendel og saflorblomst
Massevis av frø fra Blomsterhagen på Abildsø, især disse, disse, disse, og disse

Så det var denne vårens ønskeliste. Med mest kos, mykt og blomster. Har du noe spesielt du ønsker deg for denne våren?

Hjertesmil

Du vet når noe oppleves så kjærlig og fint at det føles som at hjertet smiler? Når du kjenner gleden og varmen bre seg på innsiden. Når smilet du også har rundt munnen er så stort at du vet det begynte helt nede ved hjerterota. Det bruker jeg å kalle for et hjertesmil. Så hjertevarmt at hjertet smiler. Her kommer en dryss av hjertesmil fra kattelivet fra de siste månedene.

Kortet og gavene på morsdagen i februar. Det var fra både Mira og Bianco ♥ Med to poter på kortet og forskjellig farge på båndet på hver av klesrullene. Har jeg forresten fortalt dere at vi i alle år hadde som tradisjon at Bianco ga oss klesruller i julegave? Én hver. Og inni mellom fikk vi også i bursdagsgave eller ved andre spesielle anledninger. Jeg ble alltid så glad når det var blomstermønster på den jeg fikk. Det er så fint at Mira fører den tradisjonen videre nå.

Å klare å få de (nesten) sukkerfrie kanelbollene mine enda saftigere. Trikset var å kutte nokså mye ned på melet og tilsette litt mer flytende. Deigen ble ganske løs og klissete, men det gikk fint å bruke litt mel til utbakingen.

Mira og hennes bedende blikk når hun vil leke med q-tips.

Dalende snø som nesten var som i en snowglobe. Det føltes som at alt sto stille. Både lydene, lufta og tida. Det ga en ro vi trenger mer av.

En liten frøken som er like glad i silkepapir som storebror var ♥ Titt tei.

Og tenk at jeg fant selveste Bianco-rosa som de egentlig ikke selger til vanlig på Mester Grønn, på bursdagen til Bianco! Det var så ekstra fint og hjertevarmt. Så den dagen han skulle ha blitt 16 år fikk han både blomster og lys ♥

Å feire vaffeldagen sammen med en som er ekstremt glad i vafler. Jeg snakker selvfølgelig om kakemonsen mamma. Men kjæresten var også sammen med oss.

Vi dekte bordet så fint at det nesten føltes som et lite teselskap.

Å ligge på gulvet å pusle puslespill sammen med Mira.

Og det er kanskje ikke det største hjertesmilet, men jeg måtte smile likevel når jeg pakket puslespillet sammen men glemte en brikke på gulvet. Da ble den seende sånn her ut. Hehe, hun der lille røverfrøkna.

Når vi hadde masse snø på verandaen og Mira ikke ville gå ut, og jeg tråkket en liten sti til henne. Seee så godt hun likte det! Og se alle de søte små potesporene ♥

Hun la seg til og med ned på den lille stien sin. Eller kattetråkket, som jeg endte opp med å kalle den for.

Å feire Earth Hour i mørket sammen med de jeg er glad i. Og samtidig kjenne på takknemlighet over all komfort vi har. Det må vi verken ta for gitt eller misbruke.

Spilledåsen til Mira som henger på kjøkkenet. Jeg hadde egentlig kjøpt den i gave til datteren til en venninne av meg i fjor høst. Men så likte Mira den så godt at hun ble helt salig hver gang den spilte. Derfor fikk hun beholde denne, også kjøpte jeg en ny en til lille Emma. Hver gang vi går forbi den drar vi snora og nynner med på Brahms Lullabye. Da ser vi bare at øynene til Mira blir så smale og kroppen nesten gynger fram og tilbake i takt med denne vakre lille vuggesangen. Det er så koselig at hun reagerer sånn på rolig musikk ♥

Å virkelig nyte sesongens siste supersaftige blodappelsiner.

Å kjenne på takknemlighet over at den fine tekanna mi fikk «leve videre» hos meg når Tante Ingers Tehus takket for seg. Den bringer også med seg så mange gode minner av de deiligste kaker og den beste teen som jeg nøt sammen med familie og venner. Ser dere forresten at den egentlig var rød?

En liten klatrepus med et hårstrå på snuten. Se det blikket!

En nydelig hjemmelaget gave fra en liten venninne ♥ Det tok ikke lang tid før den var full av Mirahår etter at den kom i hus. Men fordi Ronja er så begeistret for Mira tror jeg ikke hun syns det gjør noe.

Å spis de utrolig gode eggene fra Widding med god samvittighet fordi det er kortreist, kvalitet og god dyrevelferd.

De søte lappene som kjæresten hadde lagt i påskeegget mitt. Jeg elsker at han tegner smiley face, men denne gangen ble jeg ekstra begeistret for den lille spiren på lappen i midten ♥

Og at vi kunne nyte litt av påskeegget selv når påsken var over.

En etterlengtet båltur i fjæra sammen med gode venner som vi har savnet. Det var så koselig og fint. Med sol og alt.

Og til slutt, at Mira har så mange som er så glad i henne, akkurat sånn som storebror Bianco hadde ♥ Det er nok det største hjertesmilet av de alle.

Et snev av vårtegn og en rød nabopus

Nå laver det ned med snø og regn annen hver dag. Ordentlig snøstorm i ene øyeblikket og grått høstvær i det neste. Det er egentlig litt irriterende for nå venter jeg bare på at snøen skal begynne å smelte. Det er tross alt midt i april og det er på tide å gjøre plass for våren. Men våren er jo et evig tema i Nord-Norge. Når kommer den? Kommer den i det hele og det store i år? Og har vi egentlig vår her nord?

En som sier det godt er Halvdan Sivertsen. Han bruker å spøke med at vi har etterslep, at det er våren for 10 år siden som kommer nå. Det er nok noe i det han sier, for mang en gang har det føltes som vi har gått rett fra vinter til sommer. At våren rett og slett uteble. Eller var den kanskje innom en snartur, bare at den var så kort? Sant å si tror jeg vi aldri blir klok på den nordnorske våren. Den vil nok forbli et mysterium.

Men vårtegn har vi i allefall. Og de har jeg kjent på allerede. Og kanskje spesielt sist fredag når jeg og kjæresten gikk oss en liten tur sammen i sola. Med første øyekast ser det kanskje ikke så vårlig ut med snøen som ligger helt ned i fjæra. Men i liveversjonen av dette bildet var det måser, tjeld og andre fugler som skrek for full hals, en intens varme i ansiktet, og dryppende dråper fra enhver takrenne. Og det er ikke sikkert jeg har klart å fange det på bildet, men denne sola er mye varmere i fargen enn vintersola.

Og den varmen, den kjente vi helt inn i hjertet. Det var som om sola omfavnet oss og ga oss en stor klem. Som at den sa at alt blir bedre snart. Samtlige skuldre ble lave, og det var nesten lettere å puste. Og de to som ruslet hånd-i-hånd på denne lille fredagsturen kunne ikke annet enn å smile til hverandre av glede ♥

Jeg elsker når snø og is smelter og drypper rett ned i havet fra pirene. Det er lyden av varmere tider.

Og vi møtte på flere gåsunger på vår vei. Det er i allefall et sikkert vårtegn.

Og selv om istappene som henger fra nordlige tak holder stand, har de sakte men sikkert begynt å smelte de også.

Mot slutten av turen vår møtte vi på den fineste røde naboen vi har. Dere husker kanskje at jeg delte et bilde av han i sommer, når han gikk tur på kaia sammen med eieren sin? Den gang var jeg så fasinert, for det er ikke ofte man ser en katt som går på tur som en hund. Vi kom i prat med eieren og fikk vite at denne vakre røde monsen heter Dennis. Og at de tidligere hadde en Golden retriever som Dennis hadde lært seg å gå tur sammen med. Tenk så koselig.

Dennis minnet meg om Bianco i blikket ♥ Men både farge, mønster, størrelse og fasong er nokså annerledes.

En ordentlig staselig kar dette her, er dere ikke enig? Vi følte oss bra heldig som fikk rusle en liten tur sammen med han på kaia.

Men etter en stund fant Dennis ut det var på tide og starte helga for alvor. Da rettet han snuten hjemover. Og igjen sto vi med et smil om munnen, sola i ansiktet, minnene av Bianco i hjertet, og med en visshet om at årstiden er i endring. Ja, selv om våren skulle vise seg å utebli. «Han e lang vinter’n men ikke evig». Takk for de trøstende ordene kjære Halvdan ♥

Påsken vår

Her kommer et aldri så lite bildedryss fra påsken i kattelivet. Det ble en veldig annerledes påske, på godt og vondt. Men viktigst av alt, det var en veldig fin påske. Selv om det var ting jeg gjerne hadde ønsket annerledes. Vi var som vanlig seint ute med å ta påskeferie fordi kjæresten alltid jobber mandag og tirsdag i påskeuka. I tillegg hadde jeg brukt så mye tid bak symaskinen og med huslige sysler at jeg ikke fikk pyntet og ordnet før onsdagen. Det ble nok litt mer hektisk med ærender på slutten enn hva kroppen min setter pris på. Og resultatet av det kom selvfølgelig på skjærtorsdagen. Men la oss ta alt i riktig rekkefølge og starte med onsdagen.

Denne dagen hentet vi en bunt med olivengreiner hos Sonja Blomster, og samtidig stakk vi innom Bønnabakeriet å kjøpte oss et ferskt fransk landbrød. Fra før av hadde vi handlet inn alle påskens nødvendigheter. Og viktigst av alt – økologiske sitroner og en hel haug med egg fra Widding Gård.

Denne påsken hadde jeg store planer om å dekke et påskebord med hvit duk, olivengreiner og sitroner. Dessverre så ble det ikke noe av det fordi jeg ble dårlig. Men blomstene kunne vi likevel nyte. Også får jeg prøve igjen med påskebordet til neste år.

Sitronmakronene fra Olivenlunden liker jeg også å ha i påsken.

Andre viktige ting er min sukkerfrie Lemon Curd, fikenmarmelade og hjemmesådd karse. Også hadde vi handlet nokså mye fra Reko-ringen denne gangen. Både solbærsild, røykalaks, varmrøkt laks, gomme, og lefser. Det var mye tradisjonsmat som kjæresten påpekte. Og det syns jeg er bra. Jeg liker den tradisjonelle maten, og jeg er glad for at vi har mulighet til å kjøpe kortreist mat.

Jeg måtte teste ut både det franske landbrødet og litt av pålegget til lunsj denne dagen. Og mmmm det var godt!

Etterpå hentet jeg fram påskepynten. Vi har ikke så mye av det, men det lille vi har er virkelig med på å sette stemningen. Jeg danderte de påskeeggene som bare er til pynt på samme måte som i fjor. Se det lille egget som jeg hadde når jeg var lita jente. Jeg er så glad i det ♥

På kjøkkenbenken sto det en hvit påskelilje i en terrakottapotte. Jeg skulle egentlig ha en Bridal Crown-narciss der, men det var dessverre ikke å oppdrive. Men den hvite var ikke så verst erstatning.

Mens jeg pyntet og ordnet tok Mira påskevasken i nyoppredd og «påskete» sengetøy.

Og da var i allefall Mira klar for påsken ♥

Så lagde jeg påskeris av noen gamle kirsebærgreiner. På de hang jeg papiregg fra Bungalow som jeg hadde bestilt fra Keiserensnye.no. Jeg har speidet etter disse eggene siden jeg så de for første gang hos Elsa Billgren for fire år siden. Men det er ikke så mange som selger produkter fra Bungalow på nett i Norge, så de selges fort. Så gjett om jeg var glad når jeg kom over disse før de ble utsolgt! Ble det ikke et fint påskeris?

Så ordnet jeg ferdig påskekurven som vi skulle gi til svigerforeldrene mine. En kurv full av gode ting som parmesanchips, marsipanegg, sitronmakroner, forskjellige marmelader, rødvin, Creamy White, økologisk kaffe, caramellpopkorn, gule kronelys og mye mer. Vi tenkte det kunne være hyggelig å gi de noe de kunne kose seg med siden vi ikke hadde mulighet til å være sammen med de. Så pakket vi både oss og bilen full av varme klær og kjørte til Malangen for å levere kurven.

På hytta til svigermor og svigerfar ble vi møtt av en varm bålpanne og bålkaffe på kok. Bålkaffe – det er virkelig den beste kaffen. Er dere ikke enig? Og vi hadde det så koselig sammen, selv om det var ute og været ikke spilte helt på lag. Og at vi måtte holde to meters avstand. Med varme klær, bålpanne, varmelampe, ullpledd og både te og kaffe ble vi sittende i timesvis å prate og flire. Og svigermor hentet fram både quizbok, kake og kanelboller. Det var ordentlig påskestemning.

Så ble jeg dessverre dårlig både skjærtorsdag og langfredag. Sånn er det dessverre ofte når man vil mer enn kroppen klarer. Jeg ble liggende i senga nesten hele tida, og besøket av mamma og storebror måtte utsettes. Men når de da endelig kom var det så fint. Bedre sent enn aldri heter det jo. Også hadde de med seg påskeegg til oss. Et firkantig ett. Hehe.

Og inni pakken lå denne nydelig kobberkasserollen som vi både trengte og ønsket oss. Tenk så heldige vi er ♥

Påskeegg fikk jeg forresten fra kjæresten også. Jeg har ikke hatt energi til å ta bilde av det, men jeg må jo fortelle om det, for det var tidenes påskeegg. Det inneholdt flaxlodd, skumkanin, kinderhare, snittekniv (jeg får aldri nok av det), Lev Landlig og 101 Dalmatinere-puslespill. Snille kjæresten min ♥

Fordi formen min ikke var så bra valgte vi å ha fokus på kos og ro. Det ble helt lavterskel. Men en av dagene klarte jeg faktisk å bake gule påskesnurrer med safran, marsipan og appelsin (nesten sukkerfrie så klart). Dette må være de beste bollene i hele verden! Ser dere forresten den gråbrune og blomstrete puta? Den fikk jeg endelig sydd av det Libertystoffet som jeg kjøpte sist gang vi var i London. Og den passer godt i sofaen vår.

Takket være Synne hadde vi en nydelig portvin å kose oss med. Denne er så annerledes enn Grahams 10 years old Tawny som jeg har drukket mest av tidligere. Men likevel god! Denne er lettere, mindre søt og opplevdes nesten som en blanding av rødvin og portvin. Absolutt en portvin for lysere tider. Den andre føler jeg er litt mer jul. Takk for tipset Synne.

Og når det begynte å dale ned snø igjen (vi fikk jo mildvær før påsken) fant vi ut at vi måtte gå oss en tur i fjæra. Og det ble bare med denne ene turen i påsken. Men én tur er bedre enn ingenting. Ikke sant!

Neste dag når kjæresten hadde kjørt til Malangen for å stå på ski med familien sin, ordnet vi til en ordentlig påskefrokost med stuebordet.

Og her var det mye godt som dere ser. Plummesyltetøy, applesinmarmelade, eggesalat, surdeigsrundstykker, vellagret Norvegia, Lemon Curd, kokte egg, blodappelsin. Ja, det stoppet ikke der.

Overvekt av gule ting skal det være i påsken.

Storebror drakk Rooibos des Vahines med vanilje og mandel fra Palais des Thes. Den er så god!

Og Mira lot seg også friste av all den gode maten. Hun satt ved bordet og slekte seg rundt munnen mens hun tigget. Tenk så kjipt det må være å være katt og kjenne alle disse gode luktene uten å få smake. Men heldigvis hadde vi litt tunfisk.

Mens vi spiste den gode påskefrokosten så vi på Miss Marple. Ingen påske uten henne og Poirot!

Litt senere sjekket Mira ut nattens snøfall. Men det ble visst for kaldt og hustrig. Ja, vi var ikke akkurat heldig med været denne påsken. Det ble nokså surt med nordavind fra alle kanter som Ludwig i Flåklypa sier. Ordentlig innevær med andre ord.

Men da var det så fint å kunne bruke tida på påskequiz, brettspill og marsipanegg.

Og Mirakos ♥

Og vår aller viktigste påsketradisjon, nemlig Fjols til fjells, så vi denne gangen sammen med mamma og storebror.

Jeg blir alltid så glad av Poppe og Rudolf. Ja, selv når ikke formen spiller helt på lag.

Så avsluttet vi en litt kortere og annerledes påske enn planlagt med en skikkelig påskefika. Vi spiste påskesnurrer, lefser, kokosboller og en delvis mislykket sitronfromasj til vi var helt stappet. Heihei lille linselus oppe i hjørnet til venstre.

Men viktigst av alt – vi koste oss sammen ♥ Så det var en fin påske selv om den ikke ble helt som vi planla. Og sant å si var den jo veldig i tråd med tiden vi lever i nå. En tid som hele tiden minner oss på å fokusere på det vi har, både av privilegier, ting og muligheter.

Thé des Lords

Thé des Lords er min andre Earl Grey-favoritt fra Palais des Thés (i tillegg til Blue of London som dere som leser bloggen min sikkert har fått med dere). Og dette er også en kraftig sort Earl Grey med mye smak. Faktisk er det den av teene de selger med aller mest bergamott i. I tillegg inneholder den kornblomst av saflor, en tistelblomst som også kalles for falsk safran. Saflor gir egentlig ingen smak, men gjør at teen ser delikat ut og får en fin farge i koppen.

Jeg kjøper vanligvis det meste av te i løsvekt, men nå og da syns jeg det er greit å ha det enkelt med teposer. Og denne gangen lot jeg meg sjarmere av den søte harepusen på eska. Den gir meg nesten litt påskestemning.

Dessuten er det like god kvalitet på teen i posene som i løsvekt hos Palais des Thés. Og selve teposene deres er av håndsydd bomull og inneholder ingen giftstoffer eller lignende. Jeg skal innrømme at jeg syns de er så fine der de ligger og dupper i koppen. De gir meg en slags følelse av luksus og kvalitet.

Brygg Thé des Lords på 95 grader i 4-5 minutter, så har du en perfekt kopp med hverdagslykke som passer like godt til brødskiva som til kaker, eller bare kos. Håper du liker den like godt som meg ♥

God påske!

Vi i kattelivet er som vanlig sent ute med å ta påskeferie. Kjæresten jobber alltid mandag og tirsdag i påskeuka, og jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men vi feilberegner alltid hvor mye vi har å gjøre igjen på slutten. Haha, typisk oss. Derfor gjenstår det enda å støvsuge, skifte på senga, lage eggesalat og litt annet småpusk.

Men vi koser oss likevel. Vi har allerede sett ferdig Nedgravde Hemmeligheter, tyvstartet på påskegodtet, og i kveld når vi slenger oss ned på hver vår sofa med en god film blir vi nok å kjenne på feriefølelsen. Det gode påskeværet uteblir dessverre denne gangen, men vi har alt vi trenger for en lun og koselig «innepåske». Og skulle sola plutselig komme frem så løper vi bare ut i møte med den. Framfor oss ligger Fjols til fjells, lange og deilige frokoster, brettspill, ro og mengder med Poirot og Miss Marple. Vi er så klare. Og det håper jeg dere leserne også er. Riktig god påske fra oss ♥

Marsbuketten

Marsbuketten ble denne gangen et lite kunstverk i seg selv. Eller lite og lite, det er nok egentlig ikke riktig ord, for dette er nok den største buketten jeg noen gang har hatt. Og ikke bare i høyden, men også i bredden. Haha, se så lita den store Jasper Conran-mugga mi ser ut med marsbuketten oppi. Vanligvis krever det litt for å fylle den. Men denne gangen måtte jeg snitte ned blomstene nokså mye, for jeg har ikke større vase. Dere kan tro jeg hadde store øyne når blomsterbudet kom på døra og pakken nådde meg opp til brystet. Men det var de lange greinene som gjorde det sånn. Ja, i tillegg til at det var en stor og frodig bukett.

I marsbuketten var det to forskjellige typer eucalyptus, brudeslør, viburnum, ferskenrosa lisianthus, lilla klematis, salix (greinene) og dronningen i buketten – lilla frittilaria persica. Og syns dere ikke det var en vakker bukett? I lilla nyanser og ferskenrosa og hvitt. Jeg og mamma som var på besøk gikk bare rundt og oooet og aaaet hver gang vi så på den. Den var virkelig et skue for øyet.

Denne gangen ringte jeg Sonja Blomster og spurte hva de hadde inne fordi jeg var litt usikker på hva jeg hadde lyst på. Dere kan tro jeg ble glad når jeg hørte at de hadde lilla frittilaria, eller persiakrone som den også heter. Den har jeg bare hatt én gang tidligere, og det er ikke en blomst man kommer ofte over. Og det gjør den på en måte enda mer spesiell. Enda mer luksus. Seee så nydelig den er!

Denne ferskenfargede lisianthusen har jeg heller ikke hatt på en stund nå. Jeg elsker den sarte fargen, også passet den jo så godt sammen med frittilariaen.

Den lilla klematisen spilte også sin rolle i buketten. Både med fargen og sin vakre klokkeform. Også ga den meg et snev av sommerfølelse. Dette er forresten en blomst jeg ønsker meg i hagen. Men da helst i en lys rosa variant.

Brudesløret hadde de største knoppene jeg noen gang har hatt på brudeslør. Og det passet jo ekstra godt med resten av dimensjonen på buketten.

Også har jeg nok heller aldri hatt så fersk og fin eucalyptus som dette før. Eucalyptus tørker nemlig ganske fort i vårt tørre klima. Men denne bare varte og varte.

Er ikke knoppene på klematisen fin før de slår ut i blomst? Som et lite kunstverk som endrer form. Og som jeg sa lenger opp var jo egentlig hele buketten som et kunstverk. Et fantastisk fint et. Er du ikke enig?

Pandemi og putevar

Dere som leser bloggen min har nok fått med dere at jeg har ting for sengetøy. For det er ikke rent sjelden at nye putevar med blomstermønster, et dynetrekk i lin, eller sengesett med striper finner veien hjem til oss. Og selv om det begynner å bli trangt i sengetøyskapet føles det som at det nesten aldri kan bli nok.

Den snille stemora spurte meg for noen år siden hvorfor jeg måtte ha så mange sengesett. Og jeg jo selvfølgelig ikke ha så mange, jeg bare liker det. Jeg liker å boltre meg i myk flanell når dagene og nettene er like svarte og kulda presser mot husveggene. Og jeg liker å ligge i lin, krepp eller den mykeste bomull gjennom hele sommeren. Også liker jeg å kunne variere med forskjellige farger og mønster. At det skal være koselig og lunt. Og trygt. Og mens andre kanskje prioriterer ting som klær og sko, er sengetøy en ekstra stor glede for meg. Dessuten føles det også helt rett fordi jeg tilbringer mer tid i senga på grunn av helsa. Da skal det være mykt og koselig.

Så kan man jo selvfølgelig spørre seg selv om det kan bli litt for mye også. Ja, selv om det er en forbruksvare og en kilde til glede. Og det var akkurat det jeg gjorde en dag jeg satt på senga på soverommet og pratet i telefonen med storebror. Rett mot meg lyste det en bunke med putevar som jeg kjøpe på Ellos.no for en slikk og ingenting i januar. «Tenk at de ligger der enda», og «er det et tegn på at jeg har nok nå» var tanker som dukket opp i hodet mitt da.

Jeg var kanskje litt ukonsentrert i samtalen, men kom rask tilbake når storebror begynte å snakke om folks oppførsel og egoisme gjennom denne pandemien. Jeg hadde mye å si om det jeg også, og liret nok av meg en kraftsalve i frustrasjon. Her sitter så mange av oss hjemme, isolert, kanskje ensom, og uten de man er glad i for å bidra til å få ned smitten. For å ta ansvar. Ja, da skal man ikke trenge å se bilder av påskeferieturister som står tett i tett i alpinbakken. Eller lese om det store innrykket på flyplassen vår når vi er anbefalt å ikke reise. Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er både sint og redd.

«Er det rart jeg hamstrer mykt og deilig sengetøy å gjemme meg bort i» utbrøt jeg plutselig. Både jeg og storebror flirte godt av det, og heldigvis ble resten av samtalen vår litt mer positivt ladet. Og da følte jeg ikke lenger at de putevarene var noe annet enn et tegn på trygghet. Man trenger myke og fine putevar når det er pandemi. Man skal selvfølgelig ikke stikke bort hodet for ens eget ansvar i denne situasjonen. For det ansvaret vi fortsatt ta. Men når ting blir litt skremmende sånn som det er nå, kan en myk og lun pute fungere som et plaster på et sår. Eller en trygg favn. Omså bare for natta. Kanskje det er noe å tenke på når du legger deg i senga i kveld. Jeg kjenner meg i allefall mer trygg og takknemlig bare av å legge hodet på puta ♥

Det jeg har lyst å lage i påsken

Jeg vet ikke helt hva det er med påsken, men jeg blir alltid så inspirert til å lage masse godt. Og det er jo egentlig det samme med jula, bare at da har man ofte mye dårligere tid og mange faste ting man lager. Påsken er på en måte litt friere og litt roligere. Man pynter ikke så mye, og ikke skal man rekke alskens avslutninger heller. Det er rett og slett mer tid til å utforske og teste ut noe nytt. Men gule ting, og sitron og appelsin er innslag som alltid går igjen. Her er det jeg har lyst å lage denne påsken.

Min fløyelsmyke Lemon Curd uten sukker står selvfølgelig på påskemenyen. Men noe jeg også har hatt lyst på lenge er sitronterte. Vanligvis baker jeg Trines sitronterte, for den er så god. Men så kom jeg nylig over oppskriften på disse små porsjonstertene med vanilje og en kandisert sitronskive på toppen. Er de ikke fine? Også liker jeg tanken på porsjonsterter i stedet for en hel stor terte.

Trines fikenmarmelade er jo egentlig en fast juletradisjon her i huset. Men for et par år siden fikk den bli en del av påsketradisjonene også. Fikenmarmelade er nydelig oppå et rundstykke med hvitost, gräddost eller Creamy White til frokosten. Og denne oppskrifta funker like bra med cognac som med portvin.

Denne oppskrifta på syltet rødløk fra bordfolk.no har jeg også veldig lyst å prøve ut. Det høres veldig godt ut med ingefær oppi. Syltet rødløk passer til så mye, både salat, kjøtt, grillmat, koldtbord. Ja, listen er lang. Så denne kan nok være fin å ha i påsken.

Så har vi kjøpt varmrøkt multebærlaks fra Arild på Reko-ringen, og da tenkte jeg at vi kunne teste ut denne oppskrifta med poteter og sitronrømme til lunsj en dag.

Til middag har jeg lyst på kylling med sitron og rosmarin. Og der har Elsa Billgren en oppskrift som jeg har siklet på i flere år nå. Kanskje det er på tide å endelig få testet den ut?!

Og til dessert hadde det vært godt med denne fantastiske blodappelsinisen som jeg fant inne på bloggen theviewfromgreatisland. Og hvis dere er glade i gode ting anbefaler jeg dere å sjekke ut flere oppskrifter der inne. Men pass på, det kan bidra til flere nye cm rundt midjen, for her blir man sannelig inspirert.

Påskekake må man jo selvfølgelig også ha. Og nå har jeg sagt i flere år at jeg skal bake suksessterte i påsken. Jeg håper jeg har tid og energi i år, for denne oppskrifta så bare helt nydelig god ut. Men jeg bytter selvfølgelig ut sukkeret.

Og det siste jeg går å drømmer om av kulinariske tanker for denne påsken er sitronfromasj. Kremete, myk og syrlig på samme tid. Jeg bruker vanligvis å lage den i en bolle, men her har de lagd den i en kakeform, og det tror jeg sannelig at jeg også skal prøve.

Så som dere ser er det nokså mange oppskrifter som ligger på ønskelista mi denne påsken. Noe blir jeg garantert å lage, men om det blir alt gjenstår bare å se. Men én ting vi ikke klarer oss uten er verdens beste eggesalat. Den er et must til påskefrokosten! Storebror bruker å si at det og lammerull er alt han trenger gjennom hele påsken. Hehe, og det sier jo litt 😉 Skal du lage noe spennende denne påsken?