Tidenes julegaveår

Nå skal jeg ikke fremme materialismen her, men jeg har så lyst å vise dere julegavene jeg fikk. Det viste seg nemlig at 2018 var tidenes julegaveår. Ja, jeg har jo fått veldig mye fint tidligere juler også, men i år var det liksom ekstra mye fint. Ting som jeg trengte, eller som jeg hadde ønsket meg lenge. Og ting som allerede har bidratt til mye kos og glede. Her skal dere få se.

Fra kjæresten fikk jeg et nydelig ullpledd i 100% lammeull fra Klippan Yllefabrik. Jeg hadde ønsket meg et ordentlig ullpledd i noen år, og likte både mønstrene og kvaliteten på Klippan sine pledd. Og dette er både mykt og varmt. Ikke overraskende er det jeg som har ønsket fargen, men mønsteret er det kjæresten som har valgt. Er han ikke flink?

Og en av de tingene med kjæresten som jeg setter ekstra stor pris på, er at han veldig ofte hjelper meg med ting jeg ikke klarer å få gjennomført, selv om jeg ikke en gang har bedt han om det. I over to år prøvde jeg å finne meg et kamerastativ. Men hver gang jeg googlet og leste, ble jeg bare mer og mer forvirret. Trenger jeg virkelig et dyrt stativ, er dette for stort, er det andre for tungt, vil det passe til kameraet og tusen andre spørsmål var det jeg alltid satt igjen med. Og det igjen bidro til at pc-lokket ble slengt igjen og at jeg aldri kom meg noe lenger. Men kjæresten, han fikset dette for meg, og ga meg et helt perfekt kamerastativ i julegave. Selv om jeg ikke engang hadde ønsket meg det visste han at det var det jeg trengte, og påtok seg dermed jobben med å lete og prøve ut (selvfølgelig i det skjulte). Han er virkelig verdens snilleste ♥

Fra mamma fikk jeg en spennende eske med en logo som jeg er veldig glad i. La oss se hva som var oppi den.

En Royal Copenhagen Blue Fluted mugge. Den fineste mugga i hele verden! Ååå som jeg gleder meg til å fylle den med fine selvplukkede blomsterbuketter. Eller å servere saft i den når vi får besøk. Denne er allerede høyt elsket.

Så fikk jeg La:Bruket oppvaskmiddel med rosmarin og sitrongress. Og Bjørklund ostehøvel med valnøttskaft. Faktisk fikk jeg hele tre sånne ostehøvler. Men jeg er like glad for det, for de skal byttes ut med en smørkniv og en avlang paiform som vi har like mye bruk for.

Av storebror fikk jeg ostefjøla fra Leif Mannerstrøm som jeg ønsket meg. Og på den her skal det serveres myyye god mat framover!

Og jeg fikk enda mer til Swedish Grace-samlingen min. Både kopper og fat, og fire nydelige små eggekopper. Nå kan vi servere frokost til hele seks stykker, ja hvis vi ser bort ifra at bare fire av de får egg. Hehe!

Fra Bianco fikk jeg Eva sin nyeste plate på LP. Den er helt nydelig fin og har snurret mye hos oss siden romjula. Bianco er bra flink til å kjøpe julegaver, ikke sant?

Men en LP som jeg har hørt enda mere på er denne med Celine Dion som jeg fikk fra kjæresten. Jeg har kanskje ikke fortalt dere at jeg er en enormt stor Celine Dion-fan (iallefall av 90-tallsmusikken hennes)? Derfor har kjæresten vært på utkikk etter en Celine Dion-LP til meg i mange år. Og tenk at han til slutt skulle finne akkurat denne som kanskje er den fineste 90-tallsplata hennes. En fantastisk gave, rett og slett!

Og ikke overraskende fikk jeg maaasse te 😉 Tre av mine største favoritter, Milky Oolong fra Perch’s, Earl Grey Blå Blomst fra Solberg & Hansen, og Blue of London fra Plaias des Thes. Men også to helt nye som jeg gleder meg til å prøve. Tytingte fra Vågå, og Pumpkin & Cinnamon fra Nicolas Vahé.

Ingen tvil om at det eneste fornuftige nå er å holde et te-selskap for å dele på all denne gode gleden. Jeg skulle ønske jeg kunne invitere alle dere leserne til et te-selskap. Hadde ikke det vært koselig!

Det var utrolig mange fine gaver, ikke sant? Og i tillegg til alle disse fine tingene fikk jeg enda mere. Blant annet et veldig generøst gavekort fra svigerforeldrene mine som jeg planlegger å bruke til et nytt linsengetøy. Og konsertbilletter til Ingebjørg Brattland og Espen Lind fra kjæresten. Altså musikk og musikkopplevelser er en av de beste gavene å få! Jeg føler meg så utrolig heldig!

Så nå vet dere hva vi bruker januardagene våre til. Under ullpledd, med nydelig musikk på øret, og sippende til Swedish Grace-kopper med masse god te i. Hehe, livet er godt! Og dere ser jo hvilken av julegavene som er Bianco sin favoritt ♥

Desember

Oppsummeringen av desember kommer litt sent denne gangen. Jeg hadde ikke planlagt at det skulle ta så lang tid å få innlegget ferdig, men jeg får «bøte på det» med at det er ekstra langt. Enjoy!

Desember kom litt plumps på en sliten kropp. Jeg var faktisk i så dårlig form at det var vanskelig å gjøre alt jeg hadde gledet meg til. Og det rare er at man da ofte blir ekstra lei seg av sånt. Rett og slett for at det er så mye følelser knyttet til jula og den tida man liksom bare skal kose seg og være glad. Men heldigvis fant jeg fort ut at det bare var en ting å gjøre. Nemlig hvile, sove og senke forventningene. Og det funket ganske godt. Da ble små stunder med en kopp nissete og en enkel kakemann ekstra betydningsfull.

Og noe av det aller beste jeg gjorde for meg selv i desember var å ligge i senga å se hele Amalies jul på NRK sin nett-tv. Det ga meg så mye glede og en indre ro som jeg ikke har kjent på leeenge. Også fikk jeg frisket opp hukommelsen min med så mange detaljer som jeg hadde glemt av. Amalies jul er virkelig den koseligste adventskalenderen!

Noe jeg var ekstra glad for at jeg fikk med meg var lutefisktradisjonen vår sammen med min gode julevenninne og mannen hennes. Vi spiser den alltid på Mathallen, og i år var den om mulig enda bedre enn tidligere år. Og her kunne vi spise så mye vi ville, så da ble det selvfølgelig lutefisk til både forrett, hovedrett og dessert. Haha, neida jeg spøker bare. Men det var så godt at jeg gikk å drømte om lutefisk i flere uker etter dette måltidet.

Jeg og kjæresten delte en liten dessert. Den var farlig god den også.

Så fant jeg og Bianco ut at vi skulle pynte juletreet ekstra tidlig for å få litt julestemning. Det funket godt det.

Jeg og kjæresten hadde adventskalenderbonanza og pakket opp kalendergavene i puljer siden vi ikke hadde ork og tid til å åpne de hver dag. Det var egentlig ganske koselig. Og ser dere at vi i kattelivet er veldig glad i prikker og striper?

Jeg måtte selvfølgelig innom Sonja Blomster for litt stemning og inspirasjon. Der hadde de så mange nydelige julekranser.

Jeg likte spesielt godt denne fine av rød-rosa små bær. Men den var nokså dyr så den ble ikke med hjem. Og jeg er jo også veldig glad i å lage pynten min selv.

Så bakte jeg lussekatter for første gang på sikkert 20 år (!) Og det var både godt for ganen og sjela. Baking er virkelig en fin aktivitet som jeg skal prøve å prioritere litt mer framover.

Halvparten av deigen ble til nydelige safranboller med mandler, appelsin og smør. Nam!

Eucalyptuskransen jeg lagde på høsten fikk en rød fløyelssløyfe og vipps så var det en julekrans. Om en uke er den en hverdagskrans igjen.

Den siste uka før jul var fylt med mye man alltid «må» gjøre. Da var det ekstra fint å få rolige stunder med kjøkkenbordet hvor jeg kunne lage tranebærgirlander mens jeg hørte på julemusikk.

Og en annen koselig ting som nå er blitt en tradisjon ved ren slump, er at storebror kommer noen dager før jul for å pakke inn julegavene sine. Altså de han skal gi bort. Jeg har jo så mye papir og bånd at jeg gladelig deler med storebror. Også blir det nesten som et lite juleverksted som bringer fram koselige juleminner fra vi var små. I år satt vi på stuegulvet med gavepapir og esker utover hele stua, mens vi hørte på Putti Plutti Pott om igjen og om igjen.

I dagene før solsnudagen (det ordet ble jeg påminnet når jeg så på Amalies jul) var lyset helt magisk. Vi hadde lite snø, men det viktigste var at det var kaldt. Og snøen kom heldigvis på lille julaften. Det var den dagen, når alt var klart, vi bare var hjemme hele dagen, og hørte på Sissels jul på knitrende LP, at julestemninga kom krypende. Aldri hadde jeg trodd at noe så «gammeldags» som glade jul skulle bringe fram den barnslige kriblingen i magen. Jeg tror det må være alderen 😉

Så kom en hel rekke med dager som føltes som et eneste langt måltid. Her er jule-sjokoladepuddingen som fikk ekstra fint mønster i år.

Bordet var fylt til randen med gode ting. Nesten hele døgnet. Når det ikke var julefrokost, julelunsj eller ribbe og pinnekjøtt, var det juletapas med lakseruller og pepperkaker med blåmuggost.

Og lun brie med honning og valnøtter.

Og safranboller og engelsk fruktkake med brandy cream.

Bianco spiste også masse, men tilbrakte mesteparten av tiden med å ligge oppå gavepapir. Lille søtingen ♥

Og huset var ikke bare fullt av mat. Det var fullt av juleblomster i form av julestjerner, amaryllis og svibler. Den ene svibelen hadde samme sveis som Marie Antoinette.

Men det var først i romjulen når amaryllisen takket for seg at jeg fikk plass til å kjøpe rød Ilex. Er den ikke fin? Det er noe med den som minner meg om gammeldags jul. Syns ikke dere det også?

Men vi kunne jo ikke bare sitte inne å spise. Så jeg og storebror var flinke til å komme oss ut på gåturer. På en av turene våre langs fjæra møtte vi på en liten jente og faren hennes. Og bare noen meter lenger bort sto denne fine snøprinsessa. Ikke helt som Elsa i Frozen men fortsatt med langt hår og «magiske» hender 😉

Og resten av romjula var bare helt rolig under et spiller nytt ullpledd.

Helt fram til årets siste dag som vi avsluttet som vi alltid gjør. Med gode venner og et nydelig kalkunmåltid. Ja faktisk kan jeg avsløre at vi spiste kalkunrester til middag i hele tre dager etter nyttårsaften. Hehe, da var vi lei av kalkun.

Og nå er vi godt i gang med januar. Et helt nytt år ligger framfor oss. Foreløpig har vi fylt det med søvn, hvile og lite annet. Jeg har en lei forkjølelse som henger i, og mørketiden setter sine spor på kroppen. Men vi tillater oss at januar får være en litt «slapp» måned. Det er helt greit det. Og jula tar vi ikke bort før 20. dag jul. Ja vi er litt gammeldags, men det vet dere jo. Og vi trenger alt det lyset vi kan få. Aller helst skal det ikke gå får lang tid mellom julelysene forsvinner og sola kommer tilbake.

Godt nytt år fra oss i kattelivet

Kjære lesere. Dere snille, gode folk som alltid kommer tilbake til oss. Dere som legger igjen fine ord, og som bare skaper glede og hjertevarme for oss på andre siden av skjermen. Takk for enda et fantastisk år! Og takk for at dere fortsatt leser bloggen! Vi håper dere henger med på lasset i 2019 også.

I kattelivet er alt som vanlig i dag. Kalkungjengen er samlet, og vi avslutter året med gode venner, god mat, og gode samtaler. Bianco tar alt med knusende ro, og jeg kan ikke annet enn å kjenne en enorm takknemlighet for at vi har en katt som er så lite redd for raketter at han nesten sitter i vinduet og ser på de.

Som den litt gamle sjelen som jeg er, kjenner jeg både vemod og spenning idet vi tar farvel med det gamle året. For det er ingen tvil om at tiden går fort nå. Men fokuset skal være på det nye året. Og jeg krysser fingrene for massevis av hverdagslykke, kreativitet, teprat, blomster og kattekos i 2019 også.

Godt nytt år fra oss i kattelivet!

 

Desemberbuketten

Desemberbuketten lever virkelig opp til navnet sitt i år, «julete» og fin som den er. Og ikke minst bustete og asymmetrisk. Sånn som jeg liker!

Buketten inneholder rød skimmia, rosa protea, rosa amaryllis, en rød rose og en aldeles herlig eukalyptus. En variant jeg ikke har hatt før, men som jeg kommer til å se mye etter framover. Ser dere hvor fint den bøyer seg og henger utover vasen? Og passet ikke desemberbuketten godt oppi den lyserosa Hammershøivasen? Det gir et litt roligere uttrykk midt oppi alt det andre røde i jula.

Skimmia er virkelig en ny favoritt her i huset. Den er så sjarmerende med alle de røde små «prikkene». Og veldig holdbar også. Jeg hadde noen skimmia som varte i nesten 6 uker!!! Det er nesten for godt til å være sant. Jeg begynte nesten å lure på om det var plastblomster. Så hvis du ikke har gitt denne blomsten en sjanse enda, må du skynde deg mens den enda er i sesong.

Juletreet og de fineste julegavene

Hei i romjula! Har dere hatt en fin jul så langt? Det har virkelig vi! Vi har koset oss glugg ihjel med alt som hører julen til. Jeg har vært logget av både Facebook og bloggen mesteparten av tiden, og det har vært så utrolig godt. Julefilmer, brettspill og Blondie-julehefte har vært i fokus. I tillegg har jeg hatt en ufyselig god døgnrytme, noe som er helt uvanlig for meg i juleferien. Jeg har både sovnet og stått opp tidlig (som en gammel dame) nesten hver dag. Da har jeg fått morgenene for meg selv i stua, i mørket, og med bare juletreet på. Og kjent på stillheten og roen, mens jeg har pusket på Bianco og drukket mange kopper nissete. Ååå så takknemlig jeg er for nisseteen jeg fikk i adventskalenderen! Den har vært en kilde til mange fine stunder.

Ja det har vært en magisk jul i kattelivet (og enda har vi litt igjen). Om jeg skulle pirke på noe, så er det selvfølgelig at tida går alt for fort. Men sånn er det jo når man blir eldre. Tida går fortere. Som barn var romjulsdagene ulidelig kjedelige. Hadde jeg bare visst! Ja, og så våknet vi til regn og mildvær i går. Og det bidrar ikke helt til julestemning. Men det er glemt nå, for nå snør det igjen. Så nå blir det hvit nyttårsaften 😉

Men nå skal dere få se juletreet vårt som jeg lovte å vise dere. Jeg blir bare mer og mer fornøyd med det for hver gang jeg ser på det.

Her er det. Litt Disney-aktig, sånn som det alltid har vært, med polkastokker og gullenke i buer. Og ikke minst Ole Brumm. Ser du han? Men også litt mer «eventyrskog» med fluesopper, eikenøtt og en hvit fugl. Og jeg elsker de nye Libertyhjertene! De passer helt perfekt til Julenilsens sekk. Og den lilla stjernen som vanligvis har stått i toppen ble erstattet med et snøfnugg av gull. Veldig fint, syns nå jeg. Og selv om noen av de vinrøde/mørke rosa julekulene ser lilla ut på dette bildet, så er det altså ikke noe lilla på juletreet i år.

Men det aller fineste nye tilskuddet til juletreet i år, er denne gamle gullbjella som jeg fant for fem små kroner på en bruktbutikk bare et par dager før julaften. Den er riktignok i plast, men se så fin den er likevel. Og se det nydelige båndet den henger i! Ordentlig Ida-farge.

Også må dere jo få se alt det fine som lå under treet. Altså ikke selve tingene, men de innpakkede julegavene. For som dere vet er vi i kattelivet over gjennomsnittet glad i gaveinnpakning. Og i år syns jeg vi hadde usedvanlig mange fine gaver.

Sånn som denne hvite eska med lysebrunt fløyelsbånd og bjelle på. En av årets absolutt fineste gaver. Den var til kjæresten og inneholdt en Taylor-gitarreim.

Og denne eventyrskog-julegaven i blått og hvitt. Bianco hadde som vanlig kontroll, og visste at denne var til pappa fra Bianco ♥

Men det var jo selvfølgelig også gaver til Bianco. Sånn som denne søte røde med hvite prikker og grønt glitrende bånd.

Det er viktig at pakkene står i stil til mottakeren. Liten pus = liten julegave.

For me???? Har jeg vært snill i år undrer Bianco. Uendelig snill svarer jeg da. Faktisk verdens snilleste og mest tålmodige pus ♥

Og til slutt en nydelig julegave i blomstrete papir fra Rifle Paper og med vinrødt fløyelsbånd. Denne var til mamma/mommo fra JuleIda og Bianco. Og egentlig ikke så ulik en av mammas julegaver fra i fjor. Gjenbruk er viktig!

Så vi hadde mange fine julegaver under treet i år. Og fløyelsbånd og bjeller var i fokus. Hvordan så dine julegaver ut i år?

God jul fra oss i kattelivet!

Tenk dere, nå er vi der! På selveste julaften. En av de fineste dagene i året. Og det er nesten ikke til å tro med tanke på hvor hektisk desember har vært. Jeg som en stund trodde vi ikke skulle komme i mål. Men så viser det seg at jula kommer selv om vi hverken rakk å vaske kjøkkenvifta eller komfyren. Og selv om jeg ikke fikk farget etterveksten min, og mange av desemberaktivitetene måtte avlyses. Og nå betyr det faktisk ingenting.

For nå er det tiden sammen med de jeg er glad i som er viktigst. Nå skal vi sove lenge, spise gode og lange frokoster, og se filmer, sammen. Jeg gleder meg til å spille Cluedo og Ticket to ride med storebror og mamma. Og til at Bianco skal ligge midt i tre-seteren slik at jeg og kjæresten må sitte sammenklemt i to-seteren mens vi drikker jule-te og ser ut av vinduet (ingen tvil om hvem som er sjefen her i huset). Jeg gleder meg til å se en splitter ny Agatha Christie 2. juledag. Og til å gå tur i snøen sammen med kjæresten, og høre at det knirker under skoene. Ja for i går våknet vi til hvit bakke og dalende julesnø.

Nå har vi det så utrolig godt, og ønsker det samme for alle dere andre. Vi håper dere gjør akkurat det dere liker best, uansett hvor dere er. Og at dere har noen å gjøre det sammen med. For denne tiden og disse dagene er virkelig til for å deles.

Riktig god jul fra oss i kattelivet ♥

I bloggverdenen VI

Mariell viser deg sitt adventspyntede hjem, og det er så koselig. Det er ikke overdrevent mye, og ikke for mye rødt. Men passelig delikat med William Morris-julestrømper, hjemmelagede julekranser og en girlander som er så nydelig at jeg nesten vil gråte over at jeg ikke har en sånn en selv. Se bare hvor fint lyset reflekteres ned på pianoet.

De to flinke jentene bak Vintagefabriken, Linda og Louise, har nå startet en felles blogg. Og med tanke på hvor godt jeg liker Vintagefabriken har jeg stooor tro på denne bloggen. De har allerede postet flere inspirerende innlegg med masse julestemning. Så hvis du er som meg og liker å rømme inn i en drømmeverden av farger og kreativitet må du begynne å lese her.

Jeg ble så inspirert av Sandras novelle-adventskalender. Tenk så koselig å få en ny liten fortelling å lese hver dag i adventstiden. Og kunne drømme seg bort og leve seg inn i sin helt egen verden. For ingen ser jo for seg fortellingene akkurat sånn som du. Og for et fint alternativ til mange av de «vanlige»adventskalenderne. Dette skal jeg absolutt vurdere til senere år.

Linda Lomelino har laget verdens fineste pepperkakehuskake, og jeg må si jeg er imponert! Her ser man tydelig at det ligger mye arbeid bak. Og ikke nok med at kaka er pyntet med pepperkaker, så smaker selve kaka også pepperkake. Jeg kjenner det klør i bakefingrene. Men når sant skal sies, så syns jeg det er vanskelig å spise kaker som ser så fine ut som den her. Det er jo som å ta hull på et mesterverk.

Fine Elsa Billgren hadde for en tid tilbake et samarbeid med Kappahl. Da tok hun med seg mamman sin, stylet de begge så fint, og se så bra resultatet ble! Her oser det både retro, kreativitet og litt Hollywood glamour. Og Elsa viser atter en gang at hun mestrer utrolig godt å sette sammen farger og mønster. Jeg elsker det!

Foto: Alma Vestlund / Studio Emma Svensson

Kreative Clara har laget en egen versjon av fjorårets julefarsott (som Glamourbibliotekaren kalte den så fint.) Nemlig Watt & Weke sin Snöblomma julestjerne. Her har hun klipt, brettet og limt, og syns resultatet var enda finere enn den man får kjøpt i butikken. Jeg er så enig med Clara. Det meste som man lager selv er finest.

Libertyhjerter, fluesopp og lilla på pause

I veldig mange år har lilla vært hovedfargen i interiøret mitt. Jeg husker så godt hvordan det startet. Det hadde åpnet en ny kafé i hjembyen min, og de hadde interiør som gikk i lilla, orange og oliven. Jeg ble veldig inspirert! Det føltes virkelig som meg og min stil. Jeg begynte forsiktig med noen få lilla og orange telysholdere, og fire lilla fat med matchende kopper som jeg kjøpte på en billigbutikk.

Så ble det bare mer og mer lilla. Og når jeg var i begynnelsen av 20-årene husker jeg at jeg hamstret masse adventslilla kubbelys og stearinlys hver eneste desember siden det var så vanskelig å få tak i resten av året. På denne tiden var nemlig ikke lilla så populært. Og det var heller ikke som i dag hvor man får tak i det meste, i alle farger, hele året. Jeg var også veldig kresen på hvilken lilla-nyanse jeg ville ha. Det skulle ikke være for mye blått i den, og den måtte ikke være for lys.

Årene gikk, og det var stadig lilla som dominerte. Jeg husker så godt at jeg viste bestemor noe fint i en butikk en gang. Da svarte bestemor spøkefullt: også er det så overraskende at den er lilla. Hehe, ja lilla var nok varemerket mitt. Og alle visste det. Jeg har ikke tall på hvor mange lilla votter, luer og lester bestemor har strikket til meg. Og som regel var mange av julegavene jeg fikk lilla både utenpå og inni. Og en venninne av meg bruker å si at hun tenker på meg hver gang hun ser lilla raketter på nyttårsaften.

Men i løpet av de siste årene har jeg merket meg at lilla-nyansen har endret seg her hjemme. Den har stadig gått mer mot rødt, og siden vi flyttet inn i denne leiligheten (for tre år siden) har både gardinene og putene fått nye farger. Det meste av det lilla har sakte men sikkert blitt luket ut, en etter en. Og blitt erstattet med noe vinrødt, orange eller gammelrosa. Unntaket er de lyse lingardinene vi bruker på sommeren og den lilla Le Creuset-gryta mi (den kommer jeg alltid til å elske uansett).

Og jeg hadde jo merket det. Men det er noe med en glidende overgang. Når noe bare sniker seg inn som en naturlig del av livet, og plutselig så er det annerledes. Jeg måtte bare innse det. Jeg var lei av lilla! Jeg var mettet på det etter alle disse årene. Iallefall i interiøret. Og jeg skal ikke legge skjul på at det føltes som en liten identitetskrise. Lilla har jo vært en stooor del av halve livet mitt.

Men jeg tok avgjørelsen, og jeg bestemte meg for at det er helt okay å pause lilla for en stund. Iallefall i jula. Og det betydde at ganske mye av juletrepynten måtte byttes ut. Nærmere bestemt 25 julekuler og julehjerter pluss en fugl. Og selv om jeg så med lange blikk på de fine lilla julekulene fra Liberty når jeg pyntet juletreet, føltes det også veldig riktig å ikke bruke de.

Men så måtte jeg erstatte den lilla julepynten med noe. Og jeg ønsket ikke å kjøpe for mye nytt, for det er ikke veldig miljøvennlig. Derfor hentet jeg fram symaskinen, og resultatet ble disse fine vatthjertene i Libertystoff, som jeg syns fikk litt gammeldags preg. De matcher også Julenilsen-sekken som jeg sydde til kjæresten for 2 år siden. Stoffet er nemlig det samme som jeg brukte på kanten på sekken. Altså Liberty-stoff, finnes det noe finere?!

Også klarte jeg å lage disse fine fluesoppene. Og det er jeg kjempestolt over. For det florerte ikke akkurat med oppskrifter på hjemmesydde flusopper, så jeg måtte prøve meg litt fram. Og de ble jo bra. Gjorde de ikke? Jeg syns iallefall det!

Og nå er juletreet vårt så magisk fint. Som en eventyrskog med både fuglehus, fluesopp og Disney-preg. Der henger Både Ole Brumm og Snømannen Kalle, og polkastokker og en liten bok som jeg fikk i adventskalenderen som 10-åring. Her og der ser man hint av lilla. For man skal jo ikke ta fullstendig av. Men for første gang siden vi i kattelivet fikk oss juletre, er det ikke lilla som dominerer. Forandring fryder, selv om juletradisjonene enda står sterkt.

Og dere skal selvfølgelig få se juletreet senere.

Sånt som er godt for hjertet

En morgen jeg våknet var det som jeg kjente lukten av ristet rugbrød idet jeg åpnet øynene. Så jeg listet meg på tå inn på kjøkkenet i mørket, og lagde meg et koselig frokostbrett med ristet rugbrød med brunost, nissete og evigvarende skimmia (jeg har hatt den i over en måned nå).

Og mens adventsstaken lyste fra vinduet og jeg koste meg med frokost på senga, så jeg Amalies jul på pc-en. En av barndomsjulas fineste minner. Det var så hjertevarmt og godt! Så fint at jeg begynte å lure på hvorfor jeg ikke hadde gjort dette tidligere.

Når det er riktig kaldt og snø på verandaen vil ikke Bianco gå så mye ut. Derfor ble jeg ekstra varm i hjertet når jeg plutselig en dag så disse potesporene i snøen. Oppå mine fotspor ♥ Men nå er de dessverre vasket bort av regnet.

Og dette er et ganske behagelig syn å hvile blikket på. En rød julestjerne fra min gode venninne og dalende julesnø.

Å kunne skrive noen ord til de som jeg er glad i ga meg ekstra hjertevarme i år. Først var det noe som skulle krysses av på en liste. Et gjøremål jeg måtte bli ferdig med. Men så viste det seg å være så fint og godt at det ble som en gave til meg selv. Dette må jeg minne meg på til neste år.

Og det føltes så godt å hente fram symaskinen å bare sy to nye vatthjerter av den gamle juleduken som jeg kjøpte i sommer. Å bare kjenne på gleden av å lage noe. Det var godt for både hjertet og vatthjertet det!