Førjulstida

Nå er jo egentlig jula over for godt for denne gangen, og det kan jo være at julestemning er det siste mange ønsker nå. Men jeg syns disse bildene er for koselige og stemningsfulle til å ikke dele, så da får dere bære over med forsinkelsen min, eller se den andre veien. For stemning blir det, selv om den egentlig var ment å komme i selve jula. Men sånn er det bare når man er for sliten og pjusk.

Førjulstida er bestandig fin. Men jeg skjønte bedre enn noen sinne hvorfor den også heter julestria. Jeg kan aldri huske å ha jobbet mange timer og kvelder i desember før. Mange av disse kveldene hadde jeg egentlig bare lyst å ligge på sofaen å se på julefilmer, men hvis vi skulle få gjennomført alt på lista var det sånn det måtte bli. Sannheten var at vi hadde nok litt for mye vi skulle gjøre. Og vi kom litt for sent i gang med det. Planen var jo alltid å gjøre så mye som mulig i november, slik at vi bare hadde kosen igjen i desember.

Pluss at dagene blir kortere med ei lita frøken som har faste rutiner. Og da går tida fort. Men før det tok helt av hadde jeg en herlig bytur i slutten av november hvor jeg nøt litt egenpleie hos frisøren og så på alle julelysene som var kommet opp. Men det aller fineste lyset var det mot horisonten.

Denne dagen var mitt viktigste ærend å gå innom Postludium for å se etter gamle julekort. Men jeg var for tidlig ute, for de hadde ikke åpnet «julebutikken» enda. Men det var hell i uhell, for det resulterte i at jeg fant alt dette fine på bildet her pluss en nyyydelig 40-tallskåpe i ull som jeg skal vise dere senere. Den fortjener et helt eget blogginnlegg. Og til sammen for alt betalte jeg rett over tusen kroner. Litt av et kupp spør du meg. Lampene for eksempel, kostet bare 80 kroner stykket. Det meste, foruten suppeterrinen og det engelske tefatet, havnet på hytta.

Livets første adventskalender kom opp på veggen. Og jeg syns det er en herlig og søt adventskalender med det passende navnet Klaus.

Anne elsket den og forstod konseptet ganske fort. «Pakke» sa hun hver morgen når hun så den, men hun visste at hun måtte vente til etter barnehagen. Da hadde vi en koselig liten stund hvor vi alle satt i trappa mens hun åpnet dagens luke ♥ Jeg vet ikke hvem som egentlig var mest spent. Om det var den minste kattelivfrøkna, eller hun største som ventet på at pepperkakehus-Duploen skulle bli komplett så vi kunne bygge den. Haha, dagene med rosinpakker og lekefrukter var en lidelse. Men alle må lære seg å vente. Både store og små.

Og de store hadde som alltid adventskalender de også. Se så fin den var i år ♥ Innholdet var også ekstra bra. Det ble nok litt dyrere for både meg og kjæresten, men vi ga hverandre utelukkende ting som vi trengte eller hadde kjøpt uansett (man trenger jo strengt tatt ikke Blondie, men den er viktig for oss likevel). Kjæresten fikk et realt påfyll av sokker og boksere, og jeg snittekniv, målebånd og Underbara Claras bok Underbara Vinter. Ååå som jeg elsker den boka!

Den første adventshelga tok vi med oss storebror og dro til hytta. Det var da det var litt mye snø. Vi hadde fullt program blant annet med julegrantenning på Storsteinnes sammen med svigermor og svigerfar. Og pinnekjøttmiddag sammen med bestemor/oldemor. Det var veldig koselig å kunne invitere oldebeste på en smakfull julemiddag. Faktisk var dette det beste pinnekjøttet jeg har smakt på mange år. Og det var så stille rundt middagsbordet at jeg mistenker at det gjaldt de andre også. Hehe.

Etter det begynte vi å pynte hytta. Den måtte være tidlig klar i tilfelle vi skulle være så uheldig å få en reprise av fjorårets jul med korona. I gangen mellom den gamle og den nye delen satt jeg en stuegran og en ny stor halmbukk. Jeg elsker at vinduskarmene er så dype her.

De fineste julestrømpene kom opp på veggen ved vedovnen. Den med kattepusen på er Bianco sin gamle. Mira har egentlig arvet den, men den henger mest til pynt nå. Det er så mange fine minner knyttet til den ♥

Så måtte vi pynte litt til Mira også. Og denne brikken var jeg så glad for å få på plass, for den fant jeg nemlig ikke forrige jul. Se nå så koselig!

Og noe som virkelig var en seier for oss var at vi klarte å få opp grangirlanderne rundt kjøkkenvinduene. De har vi ikke hatt oppe siden jula 2021. Baby-og småbarnslivet tillot ikke det. Og både jeg og kjæresten kunne konstatere at hytta blir veldig mye lunere og koselig med disse rundt vinduene. Jeg håper vi klarer å henge de opp til neste år også.

Inni mellom all pyntingen måtte vi unne oss litt kos og påfyll av energi. Så en av kveldene hadde vi «julete» tapas med blant annet crispy duck med hoisinsaus, bacondadler, og pepperkaker med blåmuggost. Nam det var så godt!

Noen gode oster hadde vi også unnet oss. Blant annet trøffelpecorino og favoritten Kaltbach Creamy. Og i glassene – Herrljunga eplescider. Noe av det beste jeg kan drikke til mat. Vi hadde det så fint og koste oss veldig denne langhelga. Verken store, små eller firbeinte ville dra når vi hadde retur hjem på mandags kveld.

Men det var ikke lenge vi var borte fra hytta. Allerede neste helg var vi tilbake og da hadde kjæresten fått så mange snapper av folk som hadde bakt pepperkaker at han også ville gjøre det. Det hadde han ikke gjort på over utrolige 20 år, noe som er helt rart for meg. Å bake pepperkaker er nemlig et must for meg i førjulstida. Det blir ikke jul uten. Men denne gangen ble det også ekstra spesielt for det var første gang vi gjorde dette sammen som en familie. Og jeg hadde funnet fram mitt gamle lille kjevle som Anna nå har fått arve. Katter, gitarer og Disney. Hehe, det er ingen tvil om hvem som baker her.

En liten og en stor pepperkakebaker ♥ Som betyr alt for meg! Snufs. Hilsen lettrørt tyttebær.

Etter helga var vi tilbake i byen og da hadde jeg en hel lang liste med juleforberedelser (i tillegg til vasking og overlevering av leiligheta vår som var solgt). Så da var det bare å sette i gang, og først ut var julekjøttbollene til Underbara Clara. De har havnet på må-ha-lista for de er så gode. Også er de fine å ha liggende klar i fryseren hvis man ikke orker å lage middag en dag eller to i travle desember.

Her ser dere forresten hva jeg endte opp med å bruke suppeterrinen til. Svibler og mose. Jeg syns løkplanter gjør seg ekstra godt oppi sånne skåler/boller.

Og det tok ikke lang tid før vi nøt av disse godsakene. Som for eksempel denne dagen da jeg lagde ostesmørbrød av surdeigsbaguette med majones, julekjøttboller, norvegia og parmesan. Herlighet det var godt! Etter disse innså jeg at jeg må doble mengden kjøttboller til neste jul.

Neste ut på lista var å pakke julegaver. Datoen var 10. desember og jeg hadde ikke pakket én eneste en. Min gode Disneyvenninne flirte og sa at det hadde vært det samme som at «vanlige» folk ikke hadde begynt å pakke julegavene før i januar. Men fra spøk til revolver, jeg har faktisk aldri vært sent ute med julegavepakkingen.

Men når jeg først begynte hadde jeg en slags maraton. Jeg pakket faktisk julegaver i 7 timer. Til langt ut på natta. Og det fungerte egentlig kjempegodt. Jeg fikk gjort mye på en og samme gang. Hadde godt driv. Samtidig som jeg koste meg med både julefilmer og julemusikk i bakgrunnen. Og Mira koste seg også kjempemasse som dere ser ♥ Og bonusen var at jeg oppdaget hvor mye tid jeg sparte på opp -og nedpakking av papir og bånd siden jeg nesten pakket alt på en gang. Det kan jo hende jeg blir å fortsette med dette…

Jeg ble også veldig fornøyd med julegavene i år. De gjorde det ekstra lunt og fint når de kom på plass under vårt nye juletre. I vår nye leilighet. Det ble det liksom enda litt mer jul hos oss. For jeg skal ikke unnlate å si at jeg syns det var litt vanskelig å pynte i en ny bolig. Ikke nok med at dimensjonene er så mye større i denne leiligheta, og alt dermed ble så smått kontra i den gamle. Men i tillegg hadde liksom julepynten sin faste plass på Tomasjordnes, og nå ble jeg tvunget til å tenke nytt.

Jeg vet ikke om det var jeg som var sliten eller manglet kreativitet. Mest sannsynlig en kombinasjon av begge. Men det var ikke så lett å få den samme julestemninga som vi hadde i gammelleiligheta. Men sånn er det. Jul er tradisjon, og når tradisjon endres vil det som regel ikke føles på samme måte lenger. Julegardinene våre var ikke lenger lange nok, og vi trengte et fag ekstra, og den trofaste gamle messingjulestjerna vår var aaalt for for lita for de store vinduene. Så de havnet på Anna sitt soverom. Nå må vi lære oss å finne stemninga i en ny julestjerne som er stor nok for vinduene, og i et juletre som er høyt nok for denne takhøyden. Så håper jeg at jeg med tida finner noen lyse vinrøde fløyelsgardiner som kan gi litt av den samme følelsen. Det tar tid å bo seg inn. Også når det gjelder jula.

Her ser dere det nye juletreet vårt. Stua vår er dessverre litt lita kontra resten av leiligheta, derfor var det liksom ikke noen logisk plass å plassere et juletre. Det gjorde det også litt begrenset i henhold til hvordan juletre vi kunne velge. Vi kunne ikke ha et som har for vid omkrets nede. Valget falt da på Dovre juletre fra Hageland Nathanielsen i Harstad. En snill tante og et søskenbarn var så greie å hente det for oss og sende det med hurtigbåten. Tusen takk gode dere♥

Jeg liker treet ganske godt, men er samtidig blitt litt bortskjemt med det litt mer eksklusive juletreet som vi har på hytta. Jeg skulle ønske dette var litt tettere/fyldigere og litt mørkere på farge. Så vi får se hva vi gjør til neste år. Men det var et gledelig gjensyn med Julenilsen-sekken.

Neste på lista var å bake lussekatter. Det ble to runder med det, og de ble ekstra gode i år. Vi har heldigvis fortsatt flere i fryseren.

Så ble det noen ettermiddager med julehandling også. Da tok vi på oss det mest julete vi hadde, nemlig den nye Dottie-kofta i julefarger som den snille mammaen til min gode julevenninne har strikket til Anna. Vi har fått mye oppmerksom på grunn av den. Og Anna er så nydelig søt i den. Og se nå på disse to finingene ♥

De ettermiddagene vi var hjemme tilbrakte vi med å se på Skomakergata eller Amalies jul. Som dere skjønner har jeg Anna i opplæring for bli en ordentlig juleperson. Hehe, man må jo starte tidlig. Og en dag det begynte å snø etter en mildværsperiode fant vi fram Play Doh. Perfekt for å lage snømann. Ble den ikke fin?

Lutefisk på Mathallen med min gode julevenninne og mannen hennes fikk vi også til. Det var utrolig hyggelig og av en 9 års lang tradisjon var dette den absolutt beste lutfisken vi har spist der. Både fisken og tilbehøret var perfekt.

Og til dessert spiste vi safranis på pepperkakesmuler med kirsbærkompott og mandelkake. Å denne isen altså! Den var god at jeg måtte spørre pent om jeg kunne få kjøpe med meg en boks hjem. Det gjorde jeg, og den har jeg verdsatt som gull. Prisen var også i det sjiktet, hehe. Men hva gjør man ikke for å fylle desemberdagene med så mye safran som mulig.

Juleforberedelsene fortsatte og jeg var så utrolig glad når jeg klarte å ferdigstille julestrømpen til Anna. En stund tenkte jeg at jeg kanskje måtte kjøpe en annen og utsette syingen til neste jul. Men det gikk til slutt og jeg ble veldig fornøyd. Den ble nesten akkurat som ønsket. Og jeg syns julestrømpen passer ekstra godt til tapeten på Anna sitt rom.

Noe annet som også passet ekstra godt inn på rommet til Anna var denne kattegirlanderen som jeg har jaktet på i fire år. Den har alltid blitt utsolgt de få plassene jeg har funnet den. Og den ble egentlig utsolgt i år også, men så kontaktet jeg Keiserens Nye Trær og da viste det seg at de skulle få den inn igjen før jul. Tenk, endelig fikk jeg tak i den! En girlander som er perfekt for kattelivet. Jeg sikret meg to stykker, så den andre henger på hytta. Nå har vi ekstra mange katter til jul.

Men en katt som tok førjulstida med knusende ro var Mira som har funnet sin favorittplass i vår nye gamle bruktstol fra finn. 200 kroner betalte vi for den, og jeg liker den godt.

Så begynte vi å nærme oss en av årets mørkeste dager og da er lyset alltid så vakkert. Vi er så heldige å ha to vindu mot sør i stua vår, så de fungerer nesten som bilder på veggen. Bilder med de vakreste motiv og farger, som er i stadig endring. Noen ganger gul, noen ganger rosa, noen ganger blå, noen ganger orange. Og noen ganger ser du Tromsøbrua. Alt etter hvor du sitter i sofaen.

Og når førjulstida nærmet seg slutten og ferien vår begynte var vi en sliten familie som måtte utsette reisen til hytta med to dager. Vi hadde levert fra oss den gamle leiligheta vår, kunne senke skuldrene og hadde behov for rolige dager. I disse dagene gikk det sakte. Vi pakket litt etter litt, men aller mest lå vi på gulvet under varme pledd og leste Barna i Bakkebygrenda og gledet oss til jul.

God jul fra oss i kattelivet

Nå er vi der igjen. Nå er den beste dagen i året endelig kommet. Og alt som skal være pakket, vasket, ryddet, laget, bakt og sydd er ferdig og hengt opp. I kattelivet er det ei lita frøken som får julestrømpe for aller første gang. Og ikke hvilken som helst julestrømpe. Denne er nemlig sydd og brodert av mamsen selv. Laget med Libertystoff og kjærlighet. Ble den ikke fin? Den ble i alle fall akkurat sånn som jeg ønsket. Foruten at den ble litt krøllete der navnet er brodert. Kanskje jeg gjør det på nytt igjen en dag. Jeg får se.

Men det er egentlig ikke viktig nå. Nå gleder jeg meg bare til å se reaksjonen til Anna når hun får livets første julestrømpe. I en strømpe hun forhåpentlig skal ha med seg hele livet. Jeg håper den kan bli så kjær for henne at hun kjenner at det kribler i kroppen hver gang hun ser den. At den bare rommer gode minner (og godis selvfølgelig). Nå starter barndommens jul for alvor. Og vi er så heldige at vi ikke bare får lov til å delta, vi får lov til å forme den. Jeg skal ta med det beste fra min egen barndom og gjøre den så god som jeg bare klarer. Hvert eneste år ♥

Og jeg håper alle dere andre, venner, familie, bekjente og lesere, får en riktig god jul dere også. At dere får feire akkurat sånn som dere ønsker. Og at dere kjenner på både varme, kjærlighet, ro, trygghet og glede. Varme juleklemmer fra oss i kattelivet ♥

I bloggverdenen XI

Synne har postet det fineste bildet jeg noen gang har sett av Oslo. Jeg måtte stoppe opp og bare nyte, for dette bildet traff meg skikkelig. Hustakene er dekt av snø og med alle de brune murhusene fikk jeg en følelse av noe fransk. Nesten litt sånn Chocolat-aktig. Tenk å ha en sånn utsikt fra leiligheta si!

Jeg vet forresten at Synne har vurdert å slutte å blogge, og jeg kjenner meg igjen i det hun skriver rundt det. Av egen erfaring vet jeg at gleden og inspirasjonen går i daler. I perioder renner det over, og energien er til stede. Og andre ganger har man verken ord eller kapasitet. Litt sånn har det vært med meg i det siste. Men jeg vil bare si i den forbindelse at selv om jeg ikke er så flink som jeg burde være til å kommentere hos andre bloggere, så betyr etdrysskanel mye for meg. Jeg elsker å stikke innom der for litt påfyll av både fine ord og bilder. Og Synne byr på seg selv på en måte som gjør at man føler seg både inkludert og inspirert. Så kjære Synne, jeg håper du finner gleden til å fortsette. Jeg kommer i allefall til å fortsette å lese ♥

Fineste Silje har strikket seg kjole og den er bare heeeelt nydelig fin! Jeg elsker den fine fasongen med smal midje og vidde i skjørtet. Og de vide armene med trekvart lengde er så perfekte. Fargen er også så lekker. Tenk å kunne gå rundt i noe så fint og si at man har laget det selv. Silje er flink å strikke.

Så en fantastisk nyhet om Sebastian. Det engelske magasinet House & Garden har laget et intervju med han om den fine leiligheta hans. Selv har jeg lenge vært fan av den. Kanskje spesielt mønstermiksen og alle fargene. Også er det imponerende hvor mye han har fått til på så få kvadratmeter. Både kjøkkenet og soverommet er veldig lite, noe man vanligvis forbinder med trengsel og mørke. Men Sebastian har valgt å skille av disse to rommene med vinduer slik at det føles både lyst og luftig. Her er et bilde fra kjøkkenet. Mye av det dere ser er funnet på loppis. Og det er enda en grunn til å lese bloggen hans.

Dette er virkelig stort! Både fordi dette er et veldig anselig magasin, men også fordi Sebastian henter så mye inspirasjon fra nettopp House & Garden når han bruker å innrede. Grattis Sebastian!

Emma har en oppsummering av året og viser fram tidligere upubliserte bilder. Nå har hun kommet til mai som var en tung måned, og det er hardt å lese det Emma skriver. Jeg har hatt tårer i øynene mange ganger når hun har skrevet om sin Alzheimersyke pappa og de sorgene og utfordringene det medfølger. Og selv om man mest av alt søker glede og fine ting i bloggene, syns jeg det er viktig at de skal gjenspeile livet sånn som livet er. Der glede og sorg går hånd i hånd. Hvor man må holde ekstra hardt fast i de små tingene når livet stormer. Sånn som Emma har gjort når hun har gravd i hagen og kost med familiekatten. Og sånn som når hun ble ekstra glad for å få dette brevet med denne søte katten og den fine teksten på ♥ Jeg sender varme klemmer til deg og familien Emma.

Elsa Billgren viser frem glimter fra februar, og dette bildet syns jeg var så fint. Tenk å ha små og store besøkende liggende i sengen sammen med kattepusen sin samtidig som mannen sitter og spiller piano og synger. Det høres virkelig ut som lykke for meg! Og se som de koser seg. Ja, kanskje med unntak av Mira (pusen) som sikkert kunne tenke seg å ha hele senga for seg selv. Haha, typisk katter!

Johanna Bradford postet i går et innlegg med flere annonser fra det Londonbaserte meglerfirmaet INIGO, og hjelp så mye fint det var der. Det var både til glede og sorg for mitt anglofile hjerte, da britiske ting alltid er velkommen hos meg mens at jeg samtidig savner England mye nå. Det som stakk seg ut for meg var denne leiligheta nord i Islington i London. Og selv om leiligheta i seg selv var helt nydelig, var det hagen som virkelig gjorde inntrykk. Tenk å ha en sånn hage når man bor i London! Altså se…

Jeg må bare vise dere et bilde fra stua også, for dette er virkelig en drømmestue. Jeg kunne ha bodd akkurat sånn her. Med møblene og alt. Takk Johanna for at du fortsetter å spane rundt etter sånne fine og inspirerende ting!

Årets adventskalender

Årets adventskalender er ikke så ulik den vi hadde i fjor. Med blomster og duse farger som tema. Jeg syns den er akkurat passe søt, kaotisk og forsiktig julete. Og med et snev av noe britisk. Noe maksimalistisk. Dere vet der mønster møter mønster. Og mange, men duse farger er satt sammen.

Det meste av papir og bånd hadde vi også i fjor. Men nytt av året er den avlange pakken som henger på luke 18 med små rosa blomster. Og den største pakken som henger helt nederst med brunrødt fløyelsbånd. Den er pakket inn i et stoff fra Stoff & Stil.

Som i fjor brukte jeg dette fine Liberty-stoffet til en pakke. Det ble til og med samme sløyfa også.

Men selv om adventskalenderen ser nokså annerledes ut nå enn for noen år siden, er det noen tradisjoner man ikke kan bryte. En pakke med dette gamle Noa Noa-papiret og det gamle fløyelsbåndet har hengt her hver jul i allefall i 14 år.

Jeg er så fornøyd med denne stilen på adventskalenderen! Jeg rett og slett elsker hvordan et slags kaos smelter sammen og bare blir fint. Og syns dere jeg kanskje har litt vel mye fokus på det ytre, kan jeg fortelle at innholdet også er fantastisk fint. Vi koser oss veldig med denne fine tradisjonen som vi nå har hatt i flere år ♥

I julemodus

Så gikk det plutselig en hel uke uten noe blogging. Det var ikke planlagt i det hele tatt. Jeg som har så alt for mange bilder liggende klare. Og så mange idéer til hva jeg kan skrive om. Men som jeg har sagt før – noen ganger strekker bare ikke energien til. Eller tida. For den går aaalt for fort nå. Eller kanskje det bare er jeg som har havnet i mørketidskoma igjen? I en ordentlig slow modus. Trøtt er jeg i allefall. Og sakte går det.

Men en annen modus jeg er i, og faktisk har vært i ganske lenge er julemodus. Jeg kjente et snev av den gamle JuleIda ganske tidlig i oktober, og da ga jeg meg bare hen. Det startet med et uskyldig lite besøk på Youtube, og før jeg visste ordet av det hadde jeg hørt Chris Rea sin Driving Home For Christmas på repeat i en hel time mens jeg så på juleinspirasjon på Pinterest. Ja, sånn kan det gå. Og siden da har det vært veldig mye jul i hodet mitt. Og det er jo ikke feil når man har en hel hytte som skal julepyntes i år 😉

Men jeg var nok ekstra ekstra tidlig ute uansett, for allerede i sommer når jeg bestilte diverse putetrekk og annet interiør til hytta, så hadde jeg jula i bakhodet. Det ble ikke mindre enn fem julete putetrekk og et par julegardiner som jeg hadde helt andre planer for. Her ser dere bunken av fine stoffer. Pluss den gamle messingjulestjerna som jeg fant i Svolvær for tre år siden for bare 10 små kroner. Nå henger den i soveromsvinduet vårt på hytta. Og gardinene som dere ser helt i bunnen av bunken er nå blitt putetrekk og sengeteppe. Jeg elsker å gjøre om på ting.

Nøtteskåla er kommet fram, både på hytta og hjemme. Og siden jeg ikke hadde en nøtteskål på hytta unnet jeg meg en jeg har ønsket meg lenge – Oyster fra Mateus. I beige. Den er så fin!

Også har jeg dekorert fyrstikkeske. En ordentlig juleaktivitet. Jeg kjøpte noe blankt papir med lim på baksiden på Søstrene Grene. Og selv om det ikke er så «julete» av seg, syns jeg det passer fint til fyrstikkeska.

I stua på hytta har vi både julestjerne og adventsstake. Og jeg er så fornøyd med de begge. Vi gikk for Navida adventsstake i brun, og Dot adventsstjerne i hvit. Dog ser den ganske gul ut på dette bildet. Se forresten så fint vi har det i hagen når snøen legger seg på trærne ♥

På hyttetrappa ser det sånn her ut nå. Både einer, lyng og et lite furutre med julelys. Og helt til venstre, utenfor kameraets rekkevidde står det en kurvpotte med granbar. Her her jeg gått for en ordentlig landlig stil. Og det hjelper virkelig på med hoggestabben som vanligvis står bak juletreet. Er den ikke fin? Vi fant den nedenfor tomta i høst. Det er den forrige hytteeieren som har latt den stå igjen til oss. Kjæresten har festet en vedkløyver til den, og tilbringer mye tid her. Det er fint for både rekreasjon og opptenningen i vedovnen.

Einer har vi hatt inne på hytta også. I en mugge i vinduet. Dette bildet tok jeg en dag mildværet hadde gjort sitt inntog igjen. Jeg blir alltid så frustrert når snøen forsvinner og det blir grått og vått. Da er det om å gjøre og gjøre det så koselig som mulig med levende lys og litt julestemning i form av vintergrønt.

Og selv om hytta er den plassen som er mest julepyntet så langt, så begynner det å komme seg hjemme i byen også. Jeg har tatt med meg masse fint vintergrønt til å ha på verandaen. Også har jeg hengt opp adventsstjerna i stuevinduet, kjøpt en ferskenfarget julestjerne og spist min første kakemann. Hvorfor spiser man alltid hodet først? Huff, det er så brutalt. Hehe! Så som dere ser er jeg som vanlig tidlig ute.

Men nå er det ikke lenge igjen til advent uansett. Bare noen dager egentlig. Så nå begynner jeg å kjenne på et snev av stress for å få alt i orden. Vi har mye på tapeten denne uka. Mer om det senere. Nå er vi i allefall i gang med jula på bloggen. Og det føles så bra! Har dere begynt å pynte?

Varm klem fra JuleIda ♥

Ventetid

I mørke, i kulda, og i vind i fra nord
Blei pliktan større
de fikk vokse sæ stor
I strevet, i arbeidet, og i tida som gikk
i alle minuttan
i alle lengselsfulle blikk

Ho stod der å venta, ho venta på han
i drømman ho hadde
som rant bort som vann
Ho visste ikkje lenger om de gikk samme sti
Ho venta på ordan
på det han sku si

Men med bris i fra sør blei det plutselig vår
og fram kom sola
og lukka gamle sår
Det va som de våkna fra vinterens dvale
Og sangen som no kom
hadde klarere tale

Han hadde glemt det han sku gjøre, lot tida føre ann
Men ho visste veien
ho leda han fram
Ho drømte før de begge, drømma så stor
Drømma om ei framtid
kor kjærlighet bor

I lyset av sola så han ho endelig klart
Så vakker og sterk
men samtidig så sart
Han kjente i hjerte kor hen det her bar
og endelig sa han
no e æ klar

Ida, februar 2018 ♥

Adventskos

Tenk, det er fjerde søndag i advent allerede. Hu og hei så fort desember har gått. Jeg trodde dette kom til å bli en forholdsvis rolig desember på grunn av at det er hjemmetid. Men så viste det seg at vi her hjemme hadde ganske mye å gjøre, og dermed har tida bare rast avgårde. Men heldigvis har vi også fått tid til litt adventskos. Sånn som levende lys i hver krik og krok.

Adventskalenderen fikk blomstertema i år. Det var litt uvant, for man forbinder jo egentlig ikke blomstermønster med jul. Men likevel syns jeg det ble SÅ fint. Det føltes mer rustikt. Mer gammeldags og kanskje litt britisk.

Litt striper og prikker måtte det også være. Men mest blomster som dere ser. Og jeg brukte både papir og stoff.

Sånn som Libertystoff ♥

Var ikke denne pakken ekstra fin? I papir fra Carta Varese.

Men noen av pakkene var fortsatt helt som før. Sånn som denne i 14 år gammelt Noa Noa-papir. Og med det samme rosabrune fløyelsbåndet hvert år. Noen tradisjoner kan man ikke slippe tak i.

Innholdet i adventskalenderen har også vært så fint. Jeg ble ekstra glad når jeg fikk denne posen med Nordisk Frukthage-te (tidligere adventste) i en av lukene.

Dette er virkelig smaken av jul.

En dag lagde Mira seg telt av den røde morgenkåpa mi. Søte lille Mirapusen vår ♥ Hun gjør så mye artig.

Også har vi jeg pyntet litt etter litt. Kjæresten som ofte sovner på sofaen på kveldene spøkte med at det var kommet ny julepynt hver gang han våknet. Hehe, da følte jeg meg nesten litt som Buddy i The Elf, hvor man ser at det dukker opp mer og mer pynt rundt han jo lenger ut i filmen vi kommer. Eller som Gjertrud i The Julekalender som min gode julevenninne påpekte. Årets fineste julepynt i kattelivet er forresten denne fine tørkede buketten med limonium og fløyelssløyfe som henger på badet. Jeg beundrer den hver gang jeg går forbi den. Den er liksom så enkel og naturlig, men gjør fortsatt mye ut av seg.

Så har vi bakt lussekatter. Og mmmm de ble gode.

Og vi har fått en ny katt i kattelivet. Denne har jeg ønsket meg lenge. Dog skulle jeg ønske halen stakk ut, for da ser den liksom enda mer ut som en katt. Men jeg ble glad da han som satt i kassa på Obs løftet på den og sa «katt?» når jeg skulle betale den, selv om halen manglet.

Jeg har forresten bakt og kokkelert ganske mye på kjøkkenet i år. En dag lagde jeg langtidsstekt ribbe sånn at vi kunne spise ribbesandwich med eplesaus for en smak av London. Åååå, det var godt! Og nå står det Rocky Road, Reindeer Chow, pepperkaker, risboller og engelsk fruktkake klar i kakeboksene. I fryseren ligger det både safranboller, lussekatter og julekjøttboller. Karamellpopkornet vårt fra England har også kommet i hus. Vi kommer nok ikke til å mangle noe i år nei.

Juletreet står også ferdigpyntet nå, og dette er Mira sitt første juletre ♥ Det var veldig spennende, spesielt med den gull-lenka. Men hun syntes også det var litt skummelt, noe jeg syns er helt greit for jeg har ikke lyst på klatrende katt i juletreet hvor alle de dyre Liberty-julekulene henger. Men for sikkerhets skyld har vi forankret juletreet med en ståltråd og en skrue i veggen.

Jeg ble så glad en dag jeg innså at kakeforma som jeg kjøpte på Postludium i slutten av november kommer til å bli perfekt til sjokoladepuddingen vi skal ha på julaften. Det blir en fint pyntet pudding det.

Også har jeg kost meg veldig med teadventskalenderen min, selv om jeg ikke har fått drukket en kopp om dagen sånn som jeg hadde håpet. Jeg får drikke det som er igjen i romjula. Disse teposene har forresten så koselige små tekster trykt på. Jeg blir så glad hver gang jeg leser de.

Og nå ligger dette nye fine julesengetøyet vasket og klart til lillejulaften når vi skal skifte på senga. Som dere ser har Mira allerede godkjent det, så nå er det bare å glede seg. Nå er det snart jul ♥ Håper dere også har hatt litt adventskos.

Fint i november

Vi opplevde mange fine ting i november. Blant annet å ha restene av oktoberbuketten stående i den nye gamle stettvasen min som jeg bare blir mer og mer glad i. Jeg får en litt sånn britisk følelse av buketter i sånne vaser. Er dere ikke enig? Og eucalyptusen er like fin selv om den er tørket. Også kom klementinkurven fram. Da ble det nesten en klementin om dagen.

Andre fine ting var å spille denne plata med Jason Isbell om igjen og om igjen.

Og det fine katte-bokmerket mitt.

Og masse levende lys.

Og Mira putepus ♥ Se bare så søt og fin hun er!

Fint var det også når Mira fulgte tradisjonen videre og ordnet farsdagsgave og kort. Kortet er viktigst.

Også var det fint å kunne sy sine egne munnbind. Med åpning for filter og klemme på nesa. Jeg er veldig fornøyd med disse, og fikk til og med litt skryt for at de hadde god passform og så veldig tett ut når jeg var innom Husfliden. Det er ikke værst med en skrantende symaskin.

Og ekstra fint og spesielt var det når Mira hjalp meg å fullføre et syprosjekt som jeg og Bianco begynte på i fjor ♥

Hagen var ekstra fin med gresskar, lyng og lyslykt.

Enda en gresskarpus ♥ Bare at denne er så aktiv at det er litt vanskeligere å ta bilder av henne. Hehe.

Også var det så fint å la seg inspirere av fine Silje og starte dagene med en god bok under pleddet. Jeg har alltid så lett for å skru på tven, men dette var så behagelig og rolig at jeg skal bli flinkere til å heller lese til frokosten. Denne boka burde forresten alle lese.

Og inni den boka fant jeg enda et fint bokmerke. Sukk, Daunt Books og London. Lurer på når vi kan reise dit igjen…

Novemberbuketten var veldig fin.

Og det var fint å spise ekstra god mat sammen med kjæresten en søndag.

Også var det magisk fint når snøen kom og det plutselig ble full vinter. Nå er den dessverre smeltet bort igjen (hele to ganger) her hos oss som bor nede ved havet. Men man må jo bare håpe at det snart kommer mer.

Orange ilex på et lite tefat med gullkant var fin pynt å ha på stuebordet.

Så klarte jeg å lage den beste beouf bourguignonen jeg noen sinne har laget. Herlighet så godt det var! Det var restaurantkvalitet dette, og det var fint for nå er det lenge siden vi har vært ute å spist.

Fint var det også å se sesong 4 av The Crown, med en helt formidabel Diana. Emma Corrin spiller godt, og er nok den jeg syns har fanget prinsesse Dianas offentlige personlighet best av alle som har spilt henne. Jeg ble så hekta at jeg så hele sesongen på tre dager. En annen fin ting på Netflix nå er sesong 2 av Virgin River. Bare et lite serie-tips fra meg.

En dag fikk vi ferskt hjemmebakt brød og godt pålegg i gave, når kjæresten hentet regnskapet til foreningen som bestemoren hans var med i mens hun levde. Ett av hennes siste ønsker var at kjæresten skulle fortsette å hjelpe de, og det bidrar til at vi nyter godt av både vinflasker, hyggelige julebordsinvitasjoner, og denne gangen dette nydelige brødet. Tusen takk Gerd! Det var virkelig snilt og fint gjort av deg.

Når vi nærmet oss slutten av november var det fint å skifte til sengetøy med et snev av jul. Mira er like glad i rent sengetøy som Bianco var ♥

Og se disse to fine adventskalendrene. En for en kaffeelsker (mamma), og en for en teelsker (meg). De blir nok å gjøre adventen vår ekstra fin.

Og nå er jeg godt i gang med en tekopp om dagen, og nyter de så til de grader. Jeg har hatt lyst på denne te-adventskalenderen i så mange år, og er så glad for at jeg endelig unnet meg den. Fint nå når det er mer hjemmetid og mindre mulighet for kaféturer.

Hva jeg gjør for tida

Ut ifra kalenderen skulle JuleIda normalt sett ha vært i full julemodus nå. Men det er mye som ikke er helt som det bruker å være for tida. Dere har sikkert merket at jeg ikke har blogget så mye i det siste. Og det er fordi både søvnen og kapasiteten er så dårlig. Uro på grunn av verdenssituasjonen, det merkelige været (hva er liksom greia med 9 varmegrader i midten av november?), mørket, og at vi går isolasjonens jul i møte har sneket seg inn under huden. Vanemennesket i meg blir helt i ulage når det er så mye som ikke føles riktig. Og søvnen er det som blir rammet først, dernest kapasiteten og kreativiteten. Hver gang jeg løfter kameraet føles det mursteinstungt og umulig å håndtere. Alt blir bare så mørkt, så kornete. Og så blir jeg bare frustrert. Ja, den mørke tida på vinteren er koselig, men den er samtidig utfordrende for en som tar bilder.

Men heldigvis har jeg funnet roen og gleden i noe annet kreativt. Symaskinen er hentet fram fra skapet. Jeg måtte sy noen nye munnbind på grunn av den økte smitten, og når jeg først var i gang ble jeg så inspirert at jeg bare fortsatte. Og fortsatte. Det var rett og slett herlig å sy igjen. Og det til tross for at symaskinen fortsatt fusker sånn at jeg blant annet har måtte spole på undertråden for hånd.

Jeg hadde jo egentlig bestemt meg for å kjøpe en ny symaskin denne høsten. Men så gikk tida så fort, og med all den økte smitten unngår vi nå butikkene i det lengste. Dessuten er det jo ikke noe problem å sy så lenge det er ting som skal vrenges. Da er det ikke så nøye at sømmene ikke er så pene. Så enn så lenge klarer jeg meg med min gamle Brother-maskin. Men etter nyttår blir det garantert en ny en.

Og nå har jeg faktisk fått sydd litt av hvert. Blant annet har jeg fikset nye hemper på håndduker og de gamle gryteklutene våre. Og munnbindene nevnte jeg jo lenger opp. Men det jeg har kost meg aller mest med er noen julegaver som jeg naturlig nok ikke kan røpe hva er. Jeg gleder meg sånn til å gi de bort. For de er virkelig laget med kjærlighet og glede. Her ser dere forresten den nye nåleputa mi som jeg kjøpte på Søstrene Grene for litt siden. Er den ikke søt? Jeg merker at sånne små ting som en liten nålepute i et favorittmønster bidrar til enda større syglede.

Jeg finner også mye kreativitet og inspirasjon i alle de fine stoffene mine. Men samtidig skal jeg innrømme at jeg sparer på noen av de for ikke å «bli fri». Haha, der må jeg flire litt av meg selv. Det er jo meningen at stoff skal brukes, ikke bli liggende. Men noen ganger, hvis stoffet er ekstra fint, klarer jeg bare ikke å gi slipp på det. Er det flere der ute som også gjør sånn? Jeg gjør det samme med gavepapir og fløyelsbånd også.

Nei, nå skal jeg logga av og finne veien tilbake til sømmene og trådene. For selv med stiv nakke etter all syingen er det ingen tvil om at det er godt for både øyne, hode og sinn å begrense det digitale. Jeg kommer sterkere tilbake på bloggen snart. I mellomtiden håper jeg dere har det så godt som man bare kan ha det i denne rare tida. Og at dere finner glede i de små tingene.

Varm klem fra oss i kattelivet ♥

Kake på en helt vanlig onsdag

Når man har en hel hage full av vakre blomster som lever på lånt tid er det grunn nok i seg selv til å bake en kake på en helt vanlig onsdag. Så da gjorde jeg det.

Det ble en sukkerfri sitron og valmuekake med kremostglasur. Og den var veeeeldig god, men denne gangen var nesten ikke det som var det viktigste.

Det var blomstene som spilte hovedrollen.

Også fikk jeg brukt det nye fatet mitt i stråmønster.

Ble det ikke en vakker kake? Det syns iallefall vi. Faktisk vakker at vi måtte spise den med én gang. Hahaha! Men vi har vel alle godt av å unne oss litt kake på en helt vanlig onsdag. Sånn av og til iallefall…