Adventskos

Tenk, det er fjerde søndag i advent allerede. Hu og hei så fort desember har gått. Jeg trodde dette kom til å bli en forholdsvis rolig desember på grunn av at det er hjemmetid. Men så viste det seg at vi her hjemme hadde ganske mye å gjøre, og dermed har tida bare rast avgårde. Men heldigvis har vi også fått tid til litt adventskos. Sånn som levende lys i hver krik og krok.

Adventskalenderen fikk blomstertema i år. Det var litt uvant, for man forbinder jo egentlig ikke blomstermønster med jul. Men likevel syns jeg det ble SÅ fint. Det føltes mer rustikt. Mer gammeldags og kanskje litt britisk.

Litt striper og prikker måtte det også være. Men mest blomster som dere ser. Og jeg brukte både papir og stoff.

Sånn som Libertystoff ♥

Var ikke denne pakken ekstra fin? I papir fra Carta Varese.

Men noen av pakkene var fortsatt helt som før. Sånn som denne i 14 år gammelt Noa Noa-papir. Og med det samme rosabrune fløyelsbåndet hvert år. Noen tradisjoner kan man ikke slippe tak i.

Innholdet i adventskalenderen har også vært så fint. Jeg ble ekstra glad når jeg fikk denne posen med Nordisk Frukthage-te (tidligere adventste) i en av lukene.

Dette er virkelig smaken av jul.

En dag lagde Mira seg telt av den røde morgenkåpa mi. Søte lille Mirapusen vår ♥ Hun gjør så mye artig.

Også har vi jeg pyntet litt etter litt. Kjæresten som ofte sovner på sofaen på kveldene spøkte med at det var kommet ny julepynt hver gang han våknet. Hehe, da følte jeg meg nesten litt som Buddy i The Elf, hvor man ser at det dukker opp mer og mer pynt rundt han jo lenger ut i filmen vi kommer. Eller som Gjertrud i The Julekalender som min gode julevenninne påpekte. Årets fineste julepynt i kattelivet er forresten denne fine tørkede buketten med limonium og fløyelssløyfe som henger på badet. Jeg beundrer den hver gang jeg går forbi den. Den er liksom så enkel og naturlig, men gjør fortsatt mye ut av seg.

Så har vi bakt lussekatter. Og mmmm de ble gode.

Og vi har fått en ny katt i kattelivet. Denne har jeg ønsket meg lenge. Dog skulle jeg ønske halen stakk ut, for da ser den liksom enda mer ut som en katt. Men jeg ble glad da han som satt i kassa på Obs løftet på den og sa «katt?» når jeg skulle betale den, selv om halen manglet.

Jeg har forresten bakt og kokkelert ganske mye på kjøkkenet i år. En dag lagde jeg langtidsstekt ribbe sånn at vi kunne spise ribbesandwich med eplesaus for en smak av London. Åååå, det var godt! Og nå står det Rocky Road, Reindeer Chow, pepperkaker, risboller og engelsk fruktkake klar i kakeboksene. I fryseren ligger det både safranboller, lussekatter og julekjøttboller. Karamellpopkornet vårt fra England har også kommet i hus. Vi kommer nok ikke til å mangle noe i år nei.

Juletreet står også ferdigpyntet nå, og dette er Mira sitt første juletre ♥ Det var veldig spennende, spesielt med den gull-lenka. Men hun syntes også det var litt skummelt, noe jeg syns er helt greit for jeg har ikke lyst på klatrende katt i juletreet hvor alle de dyre Liberty-julekulene henger. Men for sikkerhets skyld har vi forankret juletreet med en ståltråd og en skrue i veggen.

Jeg ble så glad en dag jeg innså at kakeforma som jeg kjøpte på Postludium i slutten av november kommer til å bli perfekt til sjokoladepuddingen vi skal ha på julaften. Det blir en fint pyntet pudding det.

Også har jeg kost meg veldig med teadventskalenderen min, selv om jeg ikke har fått drukket en kopp om dagen sånn som jeg hadde håpet. Jeg får drikke det som er igjen i romjula. Disse teposene har forresten så koselige små tekster trykt på. Jeg blir så glad hver gang jeg leser de.

Og nå ligger dette nye fine julesengetøyet vasket og klart til lillejulaften når vi skal skifte på senga. Som dere ser har Mira allerede godkjent det, så nå er det bare å glede seg. Nå er det snart jul ♥ Håper dere også har hatt litt adventskos.

Fint i november

Vi opplevde mange fine ting i november. Blant annet å ha restene av oktoberbuketten stående i den nye gamle stettvasen min som jeg bare blir mer og mer glad i. Jeg får en litt sånn britisk følelse av buketter i sånne vaser. Er dere ikke enig? Og eucalyptusen er like fin selv om den er tørket. Også kom klementinkurven fram. Da ble det nesten en klementin om dagen.

Andre fine ting var å spille denne plata med Jason Isbell om igjen og om igjen.

Og det fine katte-bokmerket mitt.

Og masse levende lys.

Og Mira putepus ♥ Se bare så søt og fin hun er!

Fint var det også når Mira fulgte tradisjonen videre og ordnet farsdagsgave og kort. Kortet er viktigst.

Også var det fint å kunne sy sine egne munnbind. Med åpning for filter og klemme på nesa. Jeg er veldig fornøyd med disse, og fikk til og med litt skryt for at de hadde god passform og så veldig tett ut når jeg var innom Husfliden. Det er ikke værst med en skrantende symaskin.

Og ekstra fint og spesielt var det når Mira hjalp meg å fullføre et syprosjekt som jeg og Bianco begynte på i fjor ♥

Hagen var ekstra fin med gresskar, lyng og lyslykt.

Enda en gresskarpus ♥ Bare at denne er så aktiv at det er litt vanskeligere å ta bilder av henne. Hehe.

Også var det så fint å la seg inspirere av fine Silje og starte dagene med en god bok under pleddet. Jeg har alltid så lett for å skru på tven, men dette var så behagelig og rolig at jeg skal bli flinkere til å heller lese til frokosten. Denne boka burde forresten alle lese.

Og inni den boka fant jeg enda et fint bokmerke. Sukk, Daunt Books og London. Lurer på når vi kan reise dit igjen…

Novemberbuketten var veldig fin.

Og det var fint å spise ekstra god mat sammen med kjæresten en søndag.

Også var det magisk fint når snøen kom og det plutselig ble full vinter. Nå er den dessverre smeltet bort igjen (hele to ganger) her hos oss som bor nede ved havet. Men man må jo bare håpe at det snart kommer mer.

Orange ilex på et lite tefat med gullkant var fin pynt å ha på stuebordet.

Så klarte jeg å lage den beste beouf bourguignonen jeg noen sinne har laget. Herlighet så godt det var! Det var restaurantkvalitet dette, og det var fint for nå er det lenge siden vi har vært ute å spist.

Fint var det også å se sesong 4 av The Crown, med en helt formidabel Diana. Emma Corrin spiller godt, og er nok den jeg syns har fanget prinsesse Dianas offentlige personlighet best av alle som har spilt henne. Jeg ble så hekta at jeg så hele sesongen på tre dager. En annen fin ting på Netflix nå er sesong 2 av Virgin River. Bare et lite serie-tips fra meg.

En dag fikk vi ferskt hjemmebakt brød og godt pålegg i gave, når kjæresten hentet regnskapet til foreningen som bestemoren hans var med i mens hun levde. Ett av hennes siste ønsker var at kjæresten skulle fortsette å hjelpe de, og det bidrar til at vi nyter godt av både vinflasker, hyggelige julebordsinvitasjoner, og denne gangen dette nydelige brødet. Tusen takk Gerd! Det var virkelig snilt og fint gjort av deg.

Når vi nærmet oss slutten av november var det fint å skifte til sengetøy med et snev av jul. Mira er like glad i rent sengetøy som Bianco var ♥

Og se disse to fine adventskalendrene. En for en kaffeelsker (mamma), og en for en teelsker (meg). De blir nok å gjøre adventen vår ekstra fin.

Og nå er jeg godt i gang med en tekopp om dagen, og nyter de så til de grader. Jeg har hatt lyst på denne te-adventskalenderen i så mange år, og er så glad for at jeg endelig unnet meg den. Fint nå når det er mer hjemmetid og mindre mulighet for kaféturer.

Hva jeg gjør for tida

Ut ifra kalenderen skulle JuleIda normalt sett ha vært i full julemodus nå. Men det er mye som ikke er helt som det bruker å være for tida. Dere har sikkert merket at jeg ikke har blogget så mye i det siste. Og det er fordi både søvnen og kapasiteten er så dårlig. Uro på grunn av verdenssituasjonen, det merkelige været (hva er liksom greia med 9 varmegrader i midten av november?), mørket, og at vi går isolasjonens jul i møte har sneket seg inn under huden. Vanemennesket i meg blir helt i ulage når det er så mye som ikke føles riktig. Og søvnen er det som blir rammet først, dernest kapasiteten og kreativiteten. Hver gang jeg løfter kameraet føles det mursteinstungt og umulig å håndtere. Alt blir bare så mørkt, så kornete. Og så blir jeg bare frustrert. Ja, den mørke tida på vinteren er koselig, men den er samtidig utfordrende for en som tar bilder.

Men heldigvis har jeg funnet roen og gleden i noe annet kreativt. Symaskinen er hentet fram fra skapet. Jeg måtte sy noen nye munnbind på grunn av den økte smitten, og når jeg først var i gang ble jeg så inspirert at jeg bare fortsatte. Og fortsatte. Det var rett og slett herlig å sy igjen. Og det til tross for at symaskinen fortsatt fusker sånn at jeg blant annet har måtte spole på undertråden for hånd.

Jeg hadde jo egentlig bestemt meg for å kjøpe en ny symaskin denne høsten. Men så gikk tida så fort, og med all den økte smitten unngår vi nå butikkene i det lengste. Dessuten er det jo ikke noe problem å sy så lenge det er ting som skal vrenges. Da er det ikke så nøye at sømmene ikke er så pene. Så enn så lenge klarer jeg meg med min gamle Brother-maskin. Men etter nyttår blir det garantert en ny en.

Og nå har jeg faktisk fått sydd litt av hvert. Blant annet har jeg fikset nye hemper på håndduker og de gamle gryteklutene våre. Og munnbindene nevnte jeg jo lenger opp. Men det jeg har kost meg aller mest med er noen julegaver som jeg naturlig nok ikke kan røpe hva er. Jeg gleder meg sånn til å gi de bort. For de er virkelig laget med kjærlighet og glede. Her ser dere forresten den nye nåleputa mi som jeg kjøpte på Søstrene Grene for litt siden. Er den ikke søt? Jeg merker at sånne små ting som en liten nålepute i et favorittmønster bidrar til enda større syglede.

Jeg finner også mye kreativitet og inspirasjon i alle de fine stoffene mine. Men samtidig skal jeg innrømme at jeg sparer på noen av de for ikke å «bli fri». Haha, der må jeg flire litt av meg selv. Det er jo meningen at stoff skal brukes, ikke bli liggende. Men noen ganger, hvis stoffet er ekstra fint, klarer jeg bare ikke å gi slipp på det. Er det flere der ute som også gjør sånn? Jeg gjør det samme med gavepapir og fløyelsbånd også.

Nei, nå skal jeg logga av og finne veien tilbake til sømmene og trådene. For selv med stiv nakke etter all syingen er det ingen tvil om at det er godt for både øyne, hode og sinn å begrense det digitale. Jeg kommer sterkere tilbake på bloggen snart. I mellomtiden håper jeg dere har det så godt som man bare kan ha det i denne rare tida. Og at dere finner glede i de små tingene.

Varm klem fra oss i kattelivet ♥

Kake på en helt vanlig onsdag

Når man har en hel hage full av vakre blomster som lever på lånt tid er det grunn nok i seg selv til å bake en kake på en helt vanlig onsdag. Så da gjorde jeg det.

Det ble en sukkerfri sitron og valmuekake med kremostglasur. Og den var veeeeldig god, men denne gangen var nesten ikke det som var det viktigste.

Det var blomstene som spilte hovedrollen.

Også fikk jeg brukt det nye fatet mitt i stråmønster.

Ble det ikke en vakker kake? Det syns iallefall vi. Faktisk vakker at vi måtte spise den med én gang. Hahaha! Men vi har vel alle godt av å unne oss litt kake på en helt vanlig onsdag. Sånn av og til iallefall…

Fantastiske tallerkener

For et par dager siden kom jeg over disse fantastiske tallerkenene på epla.no. Det er Anette som står bak disse kreasjonene som er laget av gamle kakefat fra Porsgrunn Porselen, Stavangerflint, Figgjo og lignende, og med påmalte ord og uttrykk de fleste av oss kjenner til. De skal henge på veggen som et bilde, og jeg syns dette er gjenbruk og kreativitet på sitt aller beste. Jeg er faktisk blitt så hekta at det er nesten så jeg vurderer å kjøpe en sånn tallerken i julegave til alle jeg kjenner.

Hvis du liker de like godt som meg kan du finne de her. De er alle unike og forskjellige, så her er det første mann til mølla som gjelder. Jeg har plukket ut mine favoritter, og jeg syns det var veldig passende for denne tida å starte med denne som oppfordrer oss til å alltid være snill ♥

Jeg tror de fleste rundt meg kan bekrefte at denne passer bra til meg.

Og denne også. Spesielt nå for tida.

Livet er nå, det må vi ikke glemme. Mange lever mest for det som skal skjer framover, og da kan man fort gå glipp av det det fine man har og opplever akkurat nå.

Denne altså. En perfekt oppmuntring i hverdagen ♥

Denne føles nesten som den kommer fra en Disneyfilm. Belle som står å synger på enga at hun må ha luft og rom for drømmer etter at Gaston har prøvd å bestemme fremtiden hennes. Rapunzel som mener at mamma ikke vet best. Eller Ariel som skjuler for faren sin at hun elsker alt som har med mennesker å gjøre.

Og når vi er inne på Dinsey. Hakuna Matata – det er ingen bekymringer.

Størst av alt er kjærligheten. Ja, den er virkelig det ♥

I kattelivet jobber vi hardt for å nyte livet. For vi vet hvor sårbart det er.

Hehe, om ikke denne passer hos oss så vet ikke jeg.

Litt nordnorsk er alltid hyggelig på veggen.

Denne passer så bra til så mange jeg kjenner. Det er viktig å holde liv i galskapen.

Til vinelskeren.

Var ikke dette fine ord? Og akkurat sånn har jeg det. Alle minnene om Bianco er ikke dager, men stunder og øyeblikk. Så mange fine ting ♥

Alt er mulig! Har man denne på veggen får man sikkert troen på mer.

Og til slutt en som føles som skreddersydd for meg. Denne trenger jeg ofte. Men det gjør sikkert mange av oss.

Fikk du ikke lyst å kjøpe en tallerken eller to nå? Jeg har nettopp lagt inn en bestilling. Jeg har nemlig bestemt meg for å bli enda flinkere til å støtte små selvstendige bedrifter. Ja, selv de kjempesmå. Jeg har virkelig endret syn på pris, kvalitet og det at noe er unikt. Nå konsumerer jeg heller mindre men mer velvalgt.

Det som ble med hjem fra London

Vi dro ikke til London for å shoppe. Det var som jeg sa tidligere – mest for stemninga si skyld. Men likevel kommer man ikke bort ifra at noen ting finner veien fram til kofferten. Og iallefall når man elsker Libertystoff og julepynt. Her er det som ble med hjem fra London.

Jeg flesket ordentlig til og innvilget meg hele fem meter luksus og lykke fra Liberty. Tre meter av blå Feather Fields som jeg skal ha til en kjole eller et skjørt, en meter Ffion som blir en perfekt julepute, og en meter brun Mitsi som skal få bli en helårspute i sofaen.

Fine mønster og farger, ikke sant? Er det flere der ute som elsker Libertystoff?

På Borough Market kjøpte vi Mont d’Or, trøffelsalami og en nydelig fransk yoghurt med chestnut (kastanjer).

Altså, fransk yoghurt. Det er godt og delikat. Og jeg gjenbruker alltid glassene de kommer i. Disse er perfekte som både telysholdere og små vaser.

Det ble selvfølgelig litt te fra Whittard. Både grønn Mango & Bergamot, Earl Grey og Mulled Wine.

Og min aller beste julete All About Christmas og en som smaker marsipan fra The Tea House i Covent Garden.

Jeg ble så glad når jeg fant gavepapir fra Rifle Paper på Anthropologie og Carta Varese på Petersham Nurseries. Så slapp jeg å bestille disse på nett. Jeg har nemlig ønsket meg disse i flere år.

Se de mønstrene! Det ble mange fine julegaver under treet i år.

En vakker julekule med glitter fra Liberty, et messingornament og en nydelig fyrstikkeske med kattepuser ble også med hjem.

Som jeg nevnte i Londoninnleggene, var det veldig mye pynt og ting med hunder over alt i London. Derfor ble jeg ekstra glad når jeg kom over denne fyrstikkeska med katter på! Se så søte små julepuser!

Og jeg fant som vanlig veldig fine bøker både på Daunt Books og på Foyles. Poirotboka får bli neste års julelektyre (sammen med Little Women som jeg ikke klarte å lese i år).

Og det er sjelden jeg reiser hjem fra London uten en eske Pink Marc de Champagne Truffles. Jeg elsker disse trøflene. Og mamma fikk champagnetrøfler med melkesjokolade.

Disse trøflene ser så fine ut at de egentlig skulle ha stått på godtebordet mitt. Men man kan ikke spise alt i jula, så de får heller gjøre nytten sin en mørk januardag.

Så fant jeg til slutt akkurat en sånn vinrød alpelue som jeg har lett etter siden i høst. Jeg kjøpte den hos en gammel og kjempekoselig mann på Old Spitafields Market. Og det var ikke det at lua var så dyr, men bare samtalen med han gjorde hele handelen verdt det. Jeg elsker å prate med hyggelige mennesker.

Og til slutt tok jeg med meg litt engelsk jul i form av tre mince paier som ga ordentlig festive stemning til både mamma, storebror og meg. Kjæresten er ikke så glad i mat med tørket frukt, så han sto over.

Så da ble det faktisk litt shopping på meg i London likevel. Men jeg trøster meg med at det er ting som jeg kommer til å bruke og nyte 😉

I bloggverdenen VIII

Det skjer mye fint og koselig i bloggverdenen nå i førjulstida. Jeg har ikke så voldsomt med kapasitet, hverken for å lese eller for å kommentere. Men dette er noe av det jeg har fått med meg og som har inspirert meg litt ekstra.

Elsa Billgren har pakket inn julegavene sine så fint i år. Jeg er jo så svak for småblomstret mønster, og enig med Elsa om at man godt kan putte litt blomster inn i jula. Det trenger ikke alltid å være nisser og glitter. Til min store glede kjente jeg igjen mønsteret på den største pakken og innså at jeg har akkurat det samme papiret her hjemme. Så kanskje jeg også må pakke julegavene inn på denne måten…

Mariell skriver så fint om å ikke gi etter for presset for at alt skal være så perfekt i desember. For må man virkelig bli ferdig med så mye til jul, selv om det egentlig ikke har med jula å gjøre? Og må hjemmet være prikkfritt? Er det verdt alt stresset? Mariell sier hun nekter, og der henger jeg meg på. Alle burde lese dette innlegget, spesielt i disse siste, ofte stressende dagene før jul. Takk for disse ordene Mariell ♥

Jeg skulle egentlig dele en oppskrift fra Sophia Wood, for hun har så mye godt inne på bloggen sin (jeg håper virkelig jeg får boka hennes i julegave i år). Men så kom jeg over dette innlegget og følte at det var så riktig å dele. Jeg kjenner meg igjen i mye, bortsett fra at det ikke er en liten Selma som forstyrrer nattesøvnen min.

Kreative Mokkasin viser deg hvordan du lager årets fineste julepynt helt enkelt selv. Ååå, jeg kunne fylt hele soverommet med disse. Dessuten er det så koselig å lage ting selv. Man får noe helt unikt, for ingen andre har nøyaktig samme papir, størrelse og fasong som deg. Og jeg finner alltid en veldig ro i å syssle med sånne her ting.

Sandra har kjøpt seg litt ny julepynt og denne mistelteinen falt jeg pladask for. Jeg har alltid vært så svak for misteltein, men så har jeg ikke kunnet kjøpe det fordi det er giftig for katter. Men denne er helt ufarlig og står derfor nå på ønskelisten. Sandra har forøvrig også veldig fine tanker om julefølelse, julepynt og interiør. Les det her.

Og til slutt ønsker jeg å dele dette vakre innlegget Underbara Clara har skrevet om sorg og det å bearbeide sorg. Ikke nok med at Claras ord er så fine, men så er alle kommentarene det også. De viser som Clara sa i ett senere innlegg at vi alle egentlig er mer like enn ulike. Dette er så aktuelt for oss i kattelivet akkurat nå, og det hjelper sånn på å høre om andres erfaringer rundt sorg. Det gir trøst, samhørighet og bidrar til bearbeidelse. Selv er jeg er så glad for at jeg får til å kjenne på alle følelsene og savnet etter Bianco. Men jeg skal innrømme at det er tungt å gråte så mange tårer.

Drømmen om et hus

Nå om dagene går jeg rundt å drømmer om et hus. Men ikke et hvilket som helst hus – et pepperkakehus. Det jeg lagde i fjor var så fint i all sin enkelhet, og jeg har så lyst på akkurat et sånt et i år også. Men jeg vet ikke om kapasiteten strekker til. Vi får se, kanskje jeg rekker det, kanskje ikke. Men drømme om det kan jeg gjøre uansett.

Helg og litt nytt i kattelivet

Det er fredag og helg, og jeg har lyst å vise dere noe av det nyeste vi har fått i kattelivet. Passende nok har det meste en eller annen assosiasjon til høsten, enten på formen eller på fargen.

I sommer kjøpte jeg jeg dette fine rustfargede swingskjørtet på Skadefryd og denne stripete toppen på opphørssalg hos Noa Noa. Det var ordentlig vemodig at den aller første Noa Noa-butikken i Tromsø skulle legge ned, men jeg er glad jeg rakk å handle der en siste gang.

Og det mest høstlige av det nye er nok disse pyntegresskarene. Jeg har hatt lyst på sånne i mange år men ikke fått meg til å kjøpe de før nå. Nå er det ordentlig høststemning i kattelivet.

Så har storebror ordnet Earl Grey Blå Blomst fra Te og Kaffehuset i Trondheim. De er så koselige der. Sender alltid med små pakker med smaksprøver som jeg setter så stor pris på.

Nå har jeg sannelig bunkret opp litt te for mørket og kulda som kommer.

Denne bakebollen fra Knabstrup kjøpte jeg meg for tilgodelappen jeg hadde etter alle ostehøvlene jeg fikk i julegave i fjor. Jeg gleder meg til å bake i denne. Det er ikke bare blomstene som trives i terrakotta.

Så har jeg endelig kjøpt ny trøffelolje. Nå blir det ovnsbakt torsk med ertepuré, bacon og trøffelsaus. Nam!

Og dette her er fem meter med ren og skjær kreativ lykke fra Panduro. Er det ikke fint? Jeg ser for meg at jeg skal sy både sofaputer og putetrekk til soverommet.

Når vi reiste fra Kroatia benyttet jeg meg av anledningen til å kjøpe et par sminkefavoritter fra Taxfree.

Fin farge eller hva?

Og på stuebordet står de ferskenfargede grenrosene i den lille Jasper Conran-mugga og hilser helga velkommen.

Var ikke det mye fint? Bianco syntes iallefall det var myyye spennende nytt vi hadde fått.

Spesielt stoffet. Hehe, lille søtingen ♥ Han er like glad i stoff som meg.

God helg alle sammen! Håper dere også har noe høstlig å kose dere med.

Sommerferie i Lofoten – del 1

Sommerferien vår i Lofoten var som vanlig helt magisk fin. Men det er jo ikke så rart når Lofoten i seg selv er så vakker, og da spesielt Henningsvær. Jeg må nesten klype meg i armen for at vi er så heldig at vi kan dra dit nesten så ofte som vi vil. Det er luksus det! Idet vi kjørte inn mot Henningsvær fikk vi med oss et synkronsvømmeshow fra disse endene.

Det var et gledelig gjensyn med yndlingsplassen min i Henningsvær. Jeg elsker å komme ned fra soverommet på loftet og bare sette meg ned her i stillhet å nyyyte. Men aller best var det å se pappa og den snille stemora igjen ♥

Rutinene har bygd seg opp her også, selv om vi er på ferie. Og det ble noen turer langs Hellandsgata og til «sentrum», forbi disse vakre honningduftene rosene. Og i år var de ikke regntunge.

Man kan ikke gjøre annet enn å elske alle disse gamle fargerike husene. Se så fint de hadde pyntet med blomstene i trappa.

Dette huset er en favoritt. Det er nesten som en minivilla fra Kardemommeby.

Vi dro selvfølgelig til den koselige Klatrekaféen. Der er det alltid så god stemning.

Og det ble fiskesuppe både én og to ganger. For dette er den beste fiskesuppa i hele Lofoten.

Og bacalao en dag. Denne er også veldig god, dog savnet jeg litt mer fisk. Hehe, jeg innser nå at vi var mye på Klatrekaféen denne gangen.

Sporene etter noen som har kost seg.

Og sporene etter en kattelivfrøken som koser seg 😉 Se den fine utsikta fra bordet som vi sitter oftest ved.

En dag jeg plukket blomster til julibuketten oppdaget jeg noen rosa blomster i skråningen nedfor huset til pappa og den snille stemora. Midt i mellom to meter høy hundekjeks og brennesle. Bare tanken på alle småkryp som koste seg der nede fikk denne blomsterentusiasten til å trekke seg unna. Men verdens beste pappa klatret ned og plukket de til meg med livet som innsats, mens jeg sto å pekte og sa nå er det brennesle til høyre for hånda di, og akkurat der skrår bakken så trå forsiktig.

Snille pappa ♥ I barndommen var det hester han klatret over grøfter og gress for at jeg skulle få hilse på, nå i voksen alder er det blomster. Men var de ikke fine? Nesten som kinesiske rislykter. Jeg tror det er noen slags lilje.

Og de lignet nesten litt på blomstene på det fine sengetøyet jeg alltid sover i når jeg er i Henningsvær.

En dag dro vi på søndagsmarked på Trevarefabrikken.

Der var det flere som solgte kortreiste produkter. Både hjemmelagede, mat og vintage. Se så søte gryteunderlag.

Det var flere fine plagg der, men er det ikke typisk at akkurat det man liker er i helt andre størrelser enn sin egen?!

Så traff vi kjentfolk fra kjærestens hjemplass og satt oss ned og skravlet litt.

Da ble det et glass ingefærøl – min favoritt.

Og fra der vi satt hadde vi utsikt til denne finingen. Jeg vet ikke om det var en fastboende eller turist, men søt var den iallefall.

Jeg elsker stilen de har på Trevarefabrikken. Så enkelt, gammelt og industrielt.

Med koselig innslag som denne karen som sto på utsida. Jeg syns navnet passet godt.

Så hadde vi veldig fint vær nesten alle dagene. Sola skinte stortsett, men kald vind fra nord måtte vi tåle. Men med tanke på alternativet som ofte kan være tåke og regn, var vi veldig fornøyd. Her med utsikt mot Vestvågøy.

Feriefrokostene var stort sett som denne.

En dag bakte jeg sukkerfrie kanelboller av speltmel slik at vi kunne ha et sunnere alternativ til de fristende kanelbollene på Lysstøperiet. Jeg prøvde meg på knutevarianten, og selv om de kanskje ikke ble veldig vakre å se på var de utrolige gode på smak. Og jeg blir stadig flinkere på kanelknuter, for disse ser bedre ut enn de forrige jeg bakte.

Så gjorde vi noe helt nytt og dro på galleri på Kaviarfabrikken. Jeg hadde vært i butikken deres før, men aldri i selve galleriet. Så det var artig.

Da følte vi oss veldig kulturell.

Akkurat nå har de en utstilling som heter ‘Creation of a Moment’ som er satt sammen av mange forskjellige kunstnere. Blikket mitt fastnet ved dette bildet som faktisk er malt av sjokolade. Ikke rart jeg likte det 😉

Jeg og den snille stemora hadde så mye å prate om at vi satt oppe til langt på natt. Og da fikk vi se mye magisk lys på himmelen.

Se hva den strikkeglade snille stemora hadde fått seg. En garnskål verdig kattelivet iallefall ♥

Og mens vi var i Henningsvær blomstret gullregnet i pappa og den snille stemoras hage så fint. Dere vet vel at denne buska bare skal ses på, og ikke taes på? Den er nemlig veldig giftig.

Del 2 kommer snart.