Oktoberbuketten

Se så fin oktoberbuketten ble! Jeg har nesten ikke sett en finere bukett. Det er noe med fargekombinasjonen fersken og burgundertoner som grenser mot svart som bare treffer meg veldig. Det føles luksuriøst og «voksent». Også liker jeg at buketten er asymmetrisk, fyldig og spriker litt. Og med beige linduk på bordet og svarte kjøkkenfliser i bakgrunnen, var det nesten som å se på et interiørmagasin hver gang jeg gikk forbi kjøkkenbordet.

Oktoberbuketten er satt sammen av eucalyptus med bær/frø, ferskenfarget hodenellik, ligustrum (de svarte bærene), cotinus og en bergknapp fra septemberbuketten som enda stod så fint. Ordentlig høstlig. Og ordentlig lekker. Er du ikke enig? Og igjen falt valget på å sette buketten i den lille Jasper Conran-muggen min. Om jeg er vanemenneske? Tjaaa…

Tre av disse snittblomstene har jeg aldri hatt før, men oi så artig det er å prøve nye ting. Det kan virkelig anbefales i stedet for å velge den «vanlige» rosebuketten. Jeg skal iallefall fortsette min kreative utvikling i blomsterverdenen, og jeg gleder meg allerede til å lage en ny bukett. Jeg klør i fingrene etter å se hva Sonja Blomster har fått inn denne uka.

Bloggen er 1 år

I dag er bloggen ett år. Tenk det! Et helt år er gått siden jeg startet opp. Fire hele årstider, så mye som har skjedd, og hele 196 blogginnlegg senere syns jeg tida likevel har gått så fort. Jeg har vært kreativ, kost meg, tatt bilder, skrevet så blekket spruter (eventuelt tastaturet), redigert bilder, og noen ganger revet meg litt i håret av frustrasjon. Ja blogging handler jo om fine ting som inspirasjon, kreativitet og hverdagslykke, men jeg skal ikke la være å nevne at både bilderedigering og det å ta bilder i dårlig lys (vi har tross alt mørketid i mange måneder her oppe) kan være utfordrende. Og da kan også tvilen snike seg inn. Men mest av alt er bloggen, og det å drive med blogging så utrolig koselig. Det er hobbyen min, har bidratt til at jeg har lært mye nytt, og er noe som gir meg mestringsfølelse. Her lager jeg ting. Og for hver ting jeg lager kommer en enda større skaperglede frem. Kreativiteten blomstrer rett og slett. Og jeg håper jeg aldri går tom for kreativitet, slik at jeg kan fortsette å blogge i mange år. Også har jeg fått lov å bli «kjent» med dere som leser bloggen min. Dere som skriver så mange hyggelige kommentarer, og dermed bidrar til at jeg får enda større driv til å fortsette. Tusen takk for det! Og jeg håper dere alle ønsker å følge med videre på min kreative reise.

Og på denne merkedagen syns jeg det (i tillegg til å drikke noen ekstra kopper med te), er på sin plass å takke den fantastiske og tålmodige kjæresten min. Ikke bare kjøpte du domene og webhotell, ga meg det i bursdagsgave og hjalp meg med hele prosessen å komme i gang. Men du har lest korrektur, hjulpet meg når jeg ikke forstår tekniske ting, og ventet utallige ganger med å spise av isen, middagen, frokosten, kaka (egentlig alt mulig rart) til jeg er ferdig med å ta bilde av det. Og hver gang spøker du ertende med at livet er hardt når man er sammen med en blogger. Heldigvis har jeg blitt flinkere til å legge bort kameraet og nyte mange av stundene, kontra å tenke «dette hadde blitt et perfekt bilde til bloggen» (er det noen som kjenner seg igjen?). Så forhåpentlig vil du, jeg, Bianco og bloggen å leve sammen i skjønn forening langt inn i fremtiden. Med massevis av te, blomster og hverdagslykke ♥

Teselskap

Man trenger egentlig ikke noen spesiell grunn til å ha et teselskap, men denne gangen brukte jeg bursdagen min som «unnskyldning». Og jeg benytter selvfølgelig alle sjansene jeg har til å både pynte litt ekstra, skape stemning, og å drikke te. Alle mine gode venninner var invitert, og her ser dere sofakroken før det begynte å klirre i tekopper og fat.

Jeg hadde bakt sukkerfrie Earl Grey-kjeks og pyntet med lillatoner.

Bursdagsbanneren jeg lagde til 30-årsdagen min ble hengt opp. Alltid fint med gjenbruk. Dessverre bestemte banneren seg for å falle i gulvet nokså tidlig på kvelden – noe som vanligvis betyr slutten på festlighetene. Men vi lot oss ikke stoppe så lett, og fortsatte å drikke te og spise kake.

Og kaker var det nok av. Blant annet denne herlige blåbærostekaken som jeg hadde pyntet med bjørnebær, stemorsblomst og salvie. En av venninnene mine syntes den nesten var for fin til å spise. Men bare nesten 😉 Blomster og bær altså – det er den aller fineste kakepynten. De skaper en sånn luksusfølelse, som passer helt perfekt i et teselskap.

Og jeg var nok den som drakk flest kopper te av alle. Det må man jo gjøre når man har tatt fram sitt aller fineste teservise, har perler i ørene, gammelrosa pumps på føttene og Glenn Miller synger i bakgrunnen. Kjenner dere stemningen? Det var iallefall veldig koselig. Spesielt å få tid sammen med alle de fine venninnene mine.

September

September startet så fint med nydelig sensommervær som ga oss muligheten til å nyte blomstene og forlenge hagesesongen. Jeg knep av visne knopper, så nye springe ut, og vannet potter til den store gullmedaljen. Ganske så uvanlig i september.

Bianco tilbrakte mye tid ute. Og det var spesielt populært å spionere på forbipasserende naboer. Haha, se på den der lille nysgjerrigperen.

Jeg begynte sånn smått å luke ut enda flere ting fra kleskapet, og fant disse strikka-uggsene som jeg aldri har brukt. De har ligget i skapet iallefall i fem år. Jeg minnes en tvilende kjærestes ansiktsuttrykk når jeg kjøpte de. Og han fikk jo rett (men ikke si til han at jeg sa det). Haha, jeg må bare flire. Heldigvis fikk jeg solgt de til noen som ble hodestups forelsket i de, og nå vet jeg at de blir brukt. Takk og pris for kjøpe-selgegrupper på facebook!

Jeg tørket blomster fra hagen for å ha som kakepynt.

Og la min elsk på denne redesignede pc-mappen fra Postludium. Se så lekker!

Vi hadde enda en runde med magiske Disneyskyer. Og fikk litt forkjølelsesbasselusker innabords – som dessverre sitter litt for godt i. Nå syns jeg de kan slippe taket altså!

En onsdag kjæresten hadde et ærend i Malangen ble jeg med å besøkte bestemor. Det var så koselig. Jeg fikk kjøttsuppe til kveldsmat, bestemor viste meg blomstene i hagen, og bare synet av baderomsskiltet tok meg rett tilbake til barndommen. Tenk at noe så enkelt som et lite skilt kan frembringe minner om opplevelser og mennesker gjennom en hel oppvekst ♥

Så kjøpte jeg garn i høstlige farger hos Søstrene Grene. Nå skal det strikkes kluter.

Jeg hadde bursdag, og kjæresten overrasket meg med favorittmuffinsen min fra Starbucks – Lemon Poppyseed muffin. Jeg har verdens beste kjæreste, som vet så godt hva jeg liker ♥

Været var stadig fint, og nesten hver dag kunne vi nyte sollys på stuegulvet.

Og jeg tilbrakte mange fine morgener i nysenga vår, som er såpass høy at vinduskarmen blir som et lite bord. Perfekt for en kopp nytrukket te. Nå er trærne blitt litt gulere og rødere, og til tross for mye sol og høye temperaturer på dagtid føles det mer og mer som høst. Men jeg kan ikke skjønne at det allerede er oktober i morgen. To måneder før julemåneden. Tida går så utrolig fort! Men oktober, du er likevel hjertelig velkommen til oss.

Kunstnersjelen

Picassoportrett av meg selv fra videregående

Nå er de her igjen helt plutselig – ordene. Og da må jeg bare gripe fatt i dem, for om en liten stund er de kanskje borte. Så går jeg å leter og sliter for å finne de igjen. Prøver fortvilt å presse de frem. Angrer på at jeg ikke skrev de ned når jeg hadde muligheten. Men ordene lar seg ikke presse. De går sine egne veier. Sånn er det med kreativitet. Den kommer fort, og drar like fort om man ikke benytter seg av den. Kreativitet som er en slik fantastisk gave. Men som også kan være en byrde. Ja, hvor rart det enn høres ut… så er det sånn. I perioder flyter jeg over av kreativitet. Det er som at jeg fysisk føler at den klatrer oppover innsiden av kroppen, for så å renne ned på siden av ansiktet mitt. I perioder er ideene så mange og fantastiske. Så fantastiske at de holder meg våken på nettene, at jeg ikke klarer å nå hvilepuls før jeg har fått gjennomført ihvertfall én av dem. Som om jeg må stå opp midt på natta og hente fram symaskinen eller for å bake… Eller skrive. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har laget en melodi som er så fin at det helt hundre prosent sikkert er noe av det beste jeg har laget noensinne – så glipper den. Ut av hukommelsen. Borte for alltid. Fortvilelsen er så stor da. Er det lov å kjenne seg litt sliten og klage litt da? Er det egentlig lov å klage over en slik gave som ikke alle er forunt? Og jeg som syns at denne siden er min aller beste side. Den siden som gjør både meg selv og andre rundt meg så glad. Vel det er den der kunstnersjelen. Den har jo to sider den også.

Bursdagskake

På mandag har jeg bursdag, og da ønsker jeg meg kake. Dette er bursdagskaken min fra i fjor, som jeg lagde selv. Stekt sjokolademoussébunn med jordbær og bringebærfromasj med rosa marsipanlokk. Pyntet med ferske bringebær, rosa stemorsblomst og rødkløver. Oppskriften er min egen og kaka er bakt uten sukker (utenom marsipanen). Er den ikke fin?

Et lite stykke kunstverk om jeg får si det selv. Det er vel lov å skryte litt når man er fornøyd…? Selv om kaka ikke var helt bein. Men i år tror jeg at jeg ønsker meg bakefri på bursdagen min. Kanskje noen andre baker…. Det er iallefall lov å ønske seg har jeg hørt ♥

Ferieparadis del 2

Transport til og fra Šipan (foruten hotellets egen båt og båttaxi) er den koselige og gammeldagse passasjerfergen Positan. Den gir også litt «Poirotvibber». Her kan man sitte inne i kafeteriaen, eller oppe på dekk under tak. Den stopper innom de to andre Elafiti-øyene – Lopud og Koločep. Og etter en time og ti minutter ankommer den Dubrovnik havn.

Kjæresten benyttet tiden til å lese i boka si.

Jeg hadde også med meg bok, men hadde ikke tid til å lese. Det var så mye fint å se på. Og ikke minst måtte jeg ta bilde av mitt maritime antrekk. Haha, det var ikke planlagt. Ellers benyttet jeg tiden til å bare nyte roen som både båtenlydene og havet ga. For en nordlending er det ganske unikt og eksotisk å kunne sitte utendørs på en så lang båttur (uten å fryse).

I Dubrovnik er det gammelbyen som gjelder. Her er gatene smale og husene av eldgammel stein. Pass bare på at du ikke drar dit når det er for mange turister. Dubrovnik blir stadig mer populært, spesielt på grunn av Game of Thrones. Og mange cruiseskip stopper innom her. Søndager er gode dager. Da kan det være så lite som 1000 besøkende, kontra opptil 12000 som det fort kan bli andre dager. Vi syntes 2000 turister var mer enn nok.

I gammelbyen kan man se fine rosa steinhus.

Og vandre opp og ned trapper i bakgatene hvor folk har klesvasken hengende til tørk. Jeg tenkte litt på Lady og Landstrykeren når jeg tok dette bildet. Men fant ut at det var best å ikke å synge Bella Notte ut høyt – da hadde jeg fått meg publikum.

Vi møtte på en eksepsjonelt fin katt, som slappet så fint av i varmen.

Skal man kjøpe noe i Kroatia anbefaler jeg håndlagede ting av oliventre. Eller lokal olivenolje. Lavendel er også utbredt i Kroatia, og fylles ofte i hjemmesydde hjerter eller tilsvarende. Jeg falt for disse lavndelfylte teposene (ble du overrasket), og fikk umiddelbart lyst å sy sånne.

I varmen og blant alle turistene var vi glad når vi fant en rolig og koselig vinbar å slå oss ned på. Her spilte de 30-tallsmusikk og hadde en herlig atmosfære. Akkurat sånn vi liker det.

Humor hadde de også 😉 Og fantastisk service!

Og vi koste oss så mye at selv om vi hadde planlagt å spise lunsj en annen plass, ble vi værende og kjøpte oss en dyr planke med tapas istedet. Verdt hver eneste krone, for det var aldeles nydelig!

Kroatisk vin er veldig godt. Og her var det mange gode visdomsord.

Men denne hylleblomstsaften ble en favoritt hos meg. Iiiskald og god!

På båtturen hjem igjen fikk vi se solnedgangen. Så utrolig vakkert!

På siste feriedagen vår ble vi nesten omringet av vakre sommerfugler ved solsengene – i ekte Disneystil. Se så vakker sommerfuglen er! Som naturens eget flygende maleri.

Og vi brukte god tid på å si farvel til hotellet med de fantastiske ansatte som vi er blitt så glad i. Det var ordentlig trist å reise derfra. Men det hjalp selvfølgelig på å vite at det hjemme satt en liten kattepus å ventet på oss ♥ Nå er vi bedre utrustet for kaldere tider.

Høstlisten

Hva jeg skal spise:  Jeg elsker å lage mat på høsten, og den perfekte høstmaten for meg er supper og gryter. Jeg blir å spise mye suppe, da spesielt gresskarsuppe og søtpotetsuppe. Boeuf Bourguignon er selvskreven høstmat. Også må jeg ikke glemme fårikål.

Hva jeg skal drikke: Te, te og atter te. Ble dere overrasket 😉 Men tedrikkingen tiltar alltid på høsten. Det er noe med mørket og det kalde været som lokker fram den ene tekoppen etter den andre. Spesielt sammen med stearinlys og varme pledd. Men jeg tenker det blir noen glass rødvin også.

Hva jeg skal lese: Denne høsten planlegger jeg å lese Pride and Prejudice. Jeg har sånn smått begynt å lese den, og nå skal jeg få kraumet meg til å endelig lese den ferdig. Jeg + engelske bøker = langsomt.

Hva jeg skal se på: Jeg skal se på You’ve Got Mail (en av mine absolutte favorittfilmer, spesielt på høsten), Poirot, Call the Midwife, The Crown, Location Location Location, Wallander og Friends. Stikkordene her er New York, britisk og krim.

Hva jeg skal høre på: Høstlige toner for meg er Nat King Cole og Unni Wilhelmsen. Jeg blir også å høre på Odd Nordstoga og Ingebjørg Brattlands Heimafrå, Perler fra Platearkivet på P1, og soundtracken til Sleepless in Seattle og Mona Lisa Smile. Disse to filmene blir jeg nok også å se på.

Hva jeg skal ha på meg: Kjole eller skjørt og topp og ullstrømpebukse. Gjerne i vinrødt, marineblått og gammelrosa. Hvis det blir fort kaldt henter jeg fram min mørkeblå vinterkåpe med brun fuskepelskrage. Støvlene blir nok også flittig brukt, og jeg gleder meg til å bruke den støvrosa lua mi og Malangsvottene mine? Hva kan jeg si… jeg er veldig glad i strikkede klær.

Hva jeg skal gjøre: Jeg skal dra på blåbærtur og få kommet i gang med svømmingen igjen. Jeg skal feire bursdag i september (helt stille og rolig med kake og mine nærmeste), og dra på Kulturnatta i oktober. Jeg skal også kose meg ekstra mye i sofaen sammen med Biancopusen, forhåpentlig rekke noen kaféturer med gode venninner, og gå romantiske kveldsturer i høstregnet sammen med kjæresten. Jeg gleder meg!

Hva jeg skal lage: Høsten er jo min alle mest kreative tid, og det blir vel ingen unntak i år heller. Symaskinen kommer fram, og jeg skal begynne å lage julegaver. Jeg skal også strikke både kluter og kopphåndduker, og jeg skal bake lavkarbobiscotti og pumpkinpie.

Hva jeg skal glede meg til: JULA

I bildearkivet

Jeg har den siste tiden jobbet med å sortere de mange tusen bildene mine. Oi for en jobb! Og underveis har jeg tenkt at det er synd at mange av bildene bare blir liggende. De er jo så koselige og fine. Og bak hvert bilde ligger det alltid en liten historie. Så derfor bestemte jeg meg for å lage en bildeserie som heter «I bildearkivet». Håper dere liker den!

Frodig gullregn i Tromsø sentrum. Hengetrær er så utrolig vakre.

Hehe, man må bare flire av denne. Mange «slow children» i gata.

Stilig rød lyktestolpe som jeg har lyst på. Men hvor jeg skal ha den vet jeg ikke…

Bestemors nydelige duk – som hun har brodert selv. Flinke bestemor ♥

Jeg hadde kjøpt meg dymomaskin og skulle være romantisk med kjæresten (og var litt vel rask i vendingen). Han så på lappen og svarte «jeg elsker deg også, selv om du ikke kan stave». Så flirte vi begge to. Hverdagsromantikk er så koselig!

Når blomsterfrøkna er på besøk i Lofoten må bare pappa og den snille stemora venne seg til blomster i hver krik og krok. Heldige meg som har så tålmodige foreldre.

En sommer vi hadde litt mer sol i nord. Viktig å dokumentere for nordlendinger.

Prøv å lage et ord av disse bokstavene. Dronninga av vokaler – det er meg det.

Båt med hjul – veldig fascinerende, ikke sant?

Verandapus anno 2014.

Når nye verdensborgere kommer er det obligatorisk med gave. Passer godt for meg – som eeelsker å gi bort gaver.

Og inni lå den fineste lille romperen. Synd voksne ikke ser like fine ut i sånne.

Smilende liten tøffelhelt ♥

Buktafestivalen for to år siden. Elsker at de gjorde det så enkelt – både med ord og «feskekaka».

I bloggverdenen II

Kristine Graneng har nettopp flyttet fra byen og ut på landet. Hun skriver så fint om det og alle forandringene som følger med. Kontrastene mellom storbyens tempo og tilgjengelighet, og landsbygdas ro og særegenheter. Selv har jeg en side av meg som ønsker å bo mer landlig, men den andre siden – «byjenta med behov for muligheter og selvstendighet» – står nok sterkest. Derfor syns jeg at alle som tar dette steget er så enormt modig.

Elsa Billgren har lagt ut en ny oppskrift på blomkålsuppe med ristede kikerter. Den ser så lekker ut at jeg får vann i munnen, så den skal jeg teste ut snarest.

Sophie i Tebrødjournalen har startet nettbutikk – i dobbel forstand. Hun selger nett som hun har redesignet av gamle duker. Sånt er jeg kjempefan av. Det er både miljøvennlig og kreativt. Denne bloggen burde dere forresten sjekke ut. Den er så koselig.

Johanna Bradford tipser om drømmehuset sitt. Jeg likte spesielt godt vinterhagen.

Emma har vært på togmuseum og kjørt gammeldags tog sammen med familien sin. Hennes søte datter Majken storkoste seg, og fikk sin egen konduktørlue. Sjekk forresten Emmas lekre retrokjole. Den hadde jeg ikke sagt nei takk til.

Mathilde Nicoline skriver så fint om å være hverdagsmenneske. Om følelsen av å ha tusenvis av planer nå når høsten kommer. Og trangen til å være så flink og kreativ. Dette er noe de fleste sikkert kjenner seg igjen i. Det gjør ihvertfall jeg.