Snø, gresskartid og god mat

Helga som var hadde så mye fint å by på. Blant annet magisk høstsol på fredagen når jeg ryddet i «hagen». Med det var ordentlig kaldt ute, så jeg måtte ta mange pauser for å varme meg i stua. Selv med ullklær og votter på.

Og når vi våknet på lørdagen var bakken hvit og fin av snø (til min store glede). Jeg er fortsatt som en unge når jeg ser ut av vinduet den første snødagen. Vi har jo hatt snø tidligere i høst, den har bare ikke blitt liggende så lenge på bakken.

Jeg hadde pyntet med flere gresskar som jeg hadde funnet til en billig penge på Kiwi. Og det ble fint! Ordentlig Askepott-stemning.

Vi får se om det blir gresskarlykt i år. Det er alltid litt arbeid å skjære de ut, og jeg syns gresskarene er fine og dekorative sånn som de er.

Bianco var så nysgjerrig på gresskarene at han dristet seg ut i kulda. Her skulle det snuses. Han lurte vel på om det var noen mus her siden det var kommet gresskar. Kanskje Jack og Gus var i nærheten. Er der flere Disney-entusiaster der ute?

Se så stemningsfullt!

Etter gresskarinspeksjonen trakk vi inn i varmen og kjente oss ordentlig døsige.

Hei du, tar du bilder av meg når jeg sover!!??! Hehe lille grumpy cat ♥

Og omtrent samtidig som Bianco falt i dyp søvn, sovnet jeg også. Det er godt å ha rolige lørdager hvor man kan pakke seg inn i varme pledd og bare slappe av.

Når vi våknet litt senere hadde det blitt mørkt og begynt å snø. Jeg tente i lyktene både ute og inne, og det var så koselig. Det var rene julestemningen.

Senere på kvelden lagde vi oss det beste måltidet vi har hatt på lenge. Bakt Mont D’or med hvitløk og hvitvin, stekt bacon med rosmarin, focaccia, spekemat og litt andre oster. Og en nydelig hvitvin vi hadde kjøpt i Kroatia. Naaaam!

Og Mont D’oren var bare helt fantastisk god. Den smakte nesten litt som om den var røkt, lukta var slettes ikke så ille, og konsistensen var så creamy at den var to die for. Jeg ble veldig glad når kjæresten sa at «denne er så god at den kan vi kjøpe flere ganger». Jeg elsker å utvide min kulinariske horisont! Har du smakt noe spennende og nytt i det siste?

Bursdagsmåneden

September er virkelig burdagsmåneden med stor B. I tillegg til at jeg har bursdag da, så har også to av mine nærmeste venninner bursdag. På mindre enn tre uker skal alle feires, så da det blir mange pakker på kryss og tvers. Dette var gaven til den ene venninna mi.

Og denne pakken ble sendt sørover til Bodø. Jeg er forresten inne i en periode nå hvor det nesten ikke kan bli nok farger og mønster på pakkene. Spesielt blomstermønster. Da er det kjekt å ha Søstrene Grene i nærheten for der har de mye fint papir og bånd.

Min bursdag ble veldig enkel, men kanskje desto koseligere. Jeg bakte to kaker. Denne gulrotkaka.

Og jordbær -og bringebærfromasjkake med stekt sjokolademoussébunn (min signaturkake). Så inviterte jeg til te. Og vi var ikke så mange, men da får man alltid mere tid med de som er der. Og samtalene var så fine. Vi lo, spiste kaker og holdt det gående i mange timer.

Gulrotkaka ble så fin, pyntet med bær og blomster. Dessverre fant jeg ikke fersk bringebær i butikken, og endte opp med å pynte med frosne. Men det skulle vise seg at frosne bringebær ikke er like fint som frosne bjørnebær da de raskt blir slapp og slipper på safta. Derfor ble det litt mindre bringebær på kaka enn planlagt. Men resultatet ble bra likevel, og smaken er jo uansett det viktigste. Og nam den var god!

Så fikk jeg så mye fint i bursdagsgave. Både rosa limonade, gavekort, norgesglass, te, ansiktsmaske og et smykkeskrin i gammelrosa fløyel som man nesten skulle tro var laget med tanke på meg.

Som venninna mi sa- det står jo praktisk talt navnet mitt på dette skrinet. Og jeg elsker det!

Så vanket det fine kort med fine ord i. Og det er jo noe av det beste med bursdager.

Hos kjæresten og Bianco fikk jeg disse nydelige rosene ♥

Og disse vakre perleøredobbene og romantisk middag på Fiskekompaniet. Jeg er så heldig!

Og selv om vi gjorde en iherdig jobb for å få spist opp kakene på bursdagen ble det noen stykker igjen til dagen etterpå. Og dagen etterpå der igjen også. Hehe, egentlig føltes det litt som vi ikke gjorde annet enn å spise kaker i mange dager. Men så er jo september bursdagsmåneden… Og kakene var sukkerfri.

Swedish Grace teservise, hjemmestrikk og ferieshopping

Når vi kjørte hjem fra Lofoten tidligere i sommer, hadde vi med oss mye fint i bagasjen. Vi fikk nemlig tidenes gave fra pappa og den snille stemora – dette nydelige Swedish Grace teserviset i den utgåtte fargen sand. Den snille stemora hadde lest på bloggen at jeg likte det så godt, så når hun da kom over det på en kjøpe/selgegruppe på facebook slo hun til. Vel vitende om at jeg kom til å bli ekstra fornøyd siden gjenbruk er mer miljøvennlig.

En av de tingene som også er veldig fint med å kjøpe brukt, er at man kan være heldig å komme over utgåtte mønster og farger. Og fargen sand er virkelig fin. Beige, men med litt grønne toner i enkelte lys. Men mønsteret er helt likt, så når den strikkeglade snille stemora oppdaget at det så ut som strikkemønster ville hun nesten beholde serviset selv. Hehe, jeg skjønner henne SÅ godt, og er så takknemlig for at vi fikk det i gave. Nå gleder jeg meg til neste teselskap. Endelig har vi et teservise med litt store kopper.

Med i gaven lå også disse fem nydelige kjøkkenhåndukene som den snille stemora hadde strikket til oss. Ja det er jo ikke for ingenting at jeg kaller henne den snille stemora. Og strikkede gaver er noe av det fineste jeg kan få. Det er så mye kjærlighet bak det ♥

Alle var så fine, men denne er nok favoritten min. Elsker bølgemønsteret!

Og selv om jeg prøver å ikke kjøpe så mye nytt, er det vanskelig å besøke Henningsvær (hvor både Mors Hus og Drops holder til) uten å komme hjem med noe. De har jo mye fint! Men jeg prøver å være flink å kjøpe bruksting ala såper og lys, og endte denne gangen opp med en olivenstekespade (det trenger vi stadig påfyll av, og er umulig å finne i Tromsø), en til liten glassvase/lysestake med tilhørende lys fra Ib Laursen, og noe søtt noe med små blomster og kattepuser på.

Hva er så dette? Vi får brette den ut.

Det er en gjenbrukspose. Den fineste jeg noen gang har sett (ble du overrasket?). Også syns jeg det er så smart at den har knapp og blir så liten når den er sammenbrettet. Nå ligger den alltid i veska mi, slik at det blir lettere å takke nei til plastposer. Og denne har jeg brukt mye i sommer. Alle burde ha en sånn en i veska si!

Og til slutt fant jeg disse pudderrosa kubbelysene i 100 % stearin på salg. Veldig fint å ha nå når høsten kommer for fullt. Og i kattelivet kan vi aldri få for mange kubbelys, te-lys eller stearinlys. Så dere ser at det var mye fint som var med hjem fra Lofoten.

Kjærestens bursdag med kake på senga og blomstrende gaver

På søndag hadde verdens beste kjæreste bursdag. Selv liker han ikke så mye «bursdagstyr», og vil aller helst bare ha det helt enkelt. God mat, en god film, og tid sammen med meg og Bianco er som regel det som står øverst på ønskelista. Og det fikk han selvfølgelig, men jeg måtte jo gjøre litt ekstra stas på han i tillegg, med kake og kaffe på senga. Det ble han veldig glad for.

Og jeg var så stolt over at jeg hadde klart å finne ut helt av meg selv hva jeg skulle gi han i bursdagsgave. For hva skal man gi til en som har alt (og litt til), og i tillegg ikke ønsker seg noen ting? På toppen av det hele er nok kreativiteten min litt nede for telling akkurat nå. Men jeg klarte det til slutt. Hurra! Og se så fine pakkene ble. Full av blomster og nesten som en sommerhage. Veldig passende for en bursdag i juli.

Og se det fine kortet! Helt perfekt motiv for oss i kattelivet, eller hva?

Det syns iallefall Bianco, som selvfølgelig var med på hele kosen. Og han var ikke snar å be når det kom fram pakker og gavepapir som han kunne ligge på og rasle med. For Bianco er ikke innholdet det viktigste, det er innpakningen som teller. Jeg begynner å tro at jeg kanskje er enig med han, hehe.

Og det var mye spennende inni pakkene – spesielt i denne posen. Bare helt tilfeldig hadde jeg gått innom Gulating dagen før, og ble helt overlykkelig over at jeg fant det gode ingefærølet vi hadde smakt på Trevarefabrikken i Henningsvær. Så da ble det ikke bare god film og god mat den kvelden, men også god drikke. Det var en kjempefin bursdag.

Fine ting

Når livet byr på utfordringer er det ekstra viktig å fokusere på de fine tingene. De trenger ikke å være så store, men de kan bety masse likevel. Dessuten er det jo kjent at mange bekker små, gjør en stor å. Derfor starter jeg helgas første dag med en liste over fine ting.

At en bok kan få meg til å lese en annen bok. De snakket så mye om Emily Bronté og Wuthering Heights i Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai, at jeg bare måtte kjøpe boka når jeg kom over den i form av en Penguin Classics Hardcover til 40 % rabatt på ARK. Nå er jo selvfølgelig innholdet det viktigste, men det skader ikke at coveret er så fint som dette. Eller hva?

Min rødstripete skjortekjole som jeg kjøpte i mai. I 100 % bomull.

Å ha en loppisvenninne som vet hva jeg liker, og som kjøper gaver til meg når hun finner noe fint. Denne fine lille sølvplettvasen er britisk, og da blir jeg jo ekstra glad i den.

At storebror ordnet meg en av favoritt-teene mine som er både vanskelig og dyrt å få tak i. Whittard sin Mango & Bergamott-te er kanskje den teen jeg drikker aller mest av på sommeren. Både varm og kald.

Å ha muligheten til å reparere/fikse på ting istedet for å kjøpe nytt. To av spireaene mine står i noen riktig gamle mørkegrå steinpotter. Disse ble malt kremfarget for ni år siden og har gjennom regn og vind mistet mye av den lyse fargen. Da føler jeg meg heldig som kan kjøpe ny oljemaling og vipps så er de så god som ny. Ja til mer av slikt i samfunnet!

En liten pus som elsker gressbøtta si så mye at han må sitte oppi den ♥ Her er det riktignok bare forlabbene som er oppi, men dere kan tro det er litt av et syn når hele katta står i den lille bøtta.

At Nygård Hagebruk ga meg en Cosmos Candy Stripe gratis når jeg ikke fant hvit Cosmos noen plass, og det nærmeste jeg kom var denne varianten som hadde vokst seg litt for lang.

Å ha en kjæreste som viser hvor glad han er i meg med å lage meg te i kjærlighetskoppen fra Mummi ♥ Og dersom den er til vask velger han alltid en rosa kopp. Er han ikke romantisk? Her er fra en av de få solfylte dagene vi har hatt i løpet av de to siste månedene.

At mamma baker brytebrød når hun er på besøk. Hva er vel bedre enn lukten av deilig nystekt brød som brer seg i hele huset? Og hvor luksus er det ikke å få servert en nystekt brytebrødskive med hvitost og smør. Mat smaker alltid bedre når andre lager den. Har du lagt merke til det?

Så der har du listen. Og samtlige av punktene på den får meg til å smile bredt. Og kanskje du også har noen fine ting i livet ditt som du ønsker å dele med oss andre? Skriv de gjerne i kommentarfeltet. Bare det å skrive de ned gjør at man fokuserer så utrolig mye mer på de. Og det er jo aldri feil. Spesielt ikke på en fredag!

Helgeklem fra oss kattelivet ♥

Mai

Mai, selveste festmåneden, ble en begivenhetsrik måned. Det var mye som skjedde og det føltes i grunn som en måned full av søndager. Det er den følelsen jeg ofte får når det blir mange fridager. Men fridager eller «søndager» blir alltid tatt godt imot i kattelivet, og den aller første av de brukte vi i sola på verandaen og på loppemarked i Sandvika. Der fant vi mye fint som også Bianco la sin elsk på.

Det var også i begynnelsen av mai at jeg fikk nyheten om at Glamourbibliotekaren takket for seg, og jeg skal innrømme at jeg nesten fikk litt kjærlighetssorg. Hehe, ja så glad kan man være i en blogg. Men jeg skal være flink å benytte meg av arkivet hennes.

I mai bakte jeg verdens beste grønnsakspai med mandelmelbunn. Full av champignon, løk, hvitløk, aubergin, squash og paprika.

Og både den røde solhatten og Cosmos Antiquity som jeg sådde i april hadde begynt å vokse seg større. Og for en glede det er å se noe spire og gro. Man blir jo så glad og fornøyd over å ha grønne fingre. Det er rett og slett godt for sjela.

Så var det tid for dugnad i nabolaget, og da bakte jeg hjemmelagede kanelboller til arbeidsfolket. Jeg måtte selvfølgelig snike unna et par boller som vi kunne nyte senere til en kopp te eller to. Og nam de var gode! Jeg hadde glemt av hvor godt det er med helt ferske og hjemmelagede kanelboller.

Samtidig fikk vi også oppleve årets første sommerdag (og forhåpentlig ikke den siste) med hele 23 grader og knallsol på Kristi Himmelfartsdag. Jeg er så glad kjæresten hadde fri og kunne nyte denne fantastiske fine dagen på verandaen sammen med meg og Bianco.

Peoner var en gjenganger i vasene. Man må jo benytte seg av anledningen når peon-sesongen er så kort. Disse rosa var nok de fineste vi hadde, og heter Pink Hawaiian Coral.

Så kom 17. mai, og selv om vi ikke gjør så mye ut av det var det viktig at detaljene var på plass. It’s all i the details you know!

Og jeg var veeeldig stolt over hvor fin fromasjkaka ble. Og den smakte om mulig enda bedre enn den så ut. Men så skal det sies at jeg er barn av to bakere/konditorer. Umulig å ikke arve noe av det når både mamma og pappa har det i seg.

På kveldene når jeg hadde rigget meg til ved kjøkkenbordet for å jobbe med bloggen, hadde jeg selskap av denne herlige lille karen. Her sender han meg et er-det-ikke-på-tide-å-kose-med-meg-igjen-blikk. Det var sikkert bare to minutter siden siste kos. Haha, han er så herlig skjønn ♥

Og kveldsola ble bare finere og finere jo lenger ut i mai vi kom. Her speiler sola seg i havet og danser på husveggen. Det er en av de tingene jeg liker best med å bo ved havet.

Så giftet prins Harry seg med Meghan Markle, og det feiret jeg og mamma med te, Lemon Curd og scones. Det var et veldig fint bryllup.

Og jeg fikk dilla på denne plata til Toto, og ble overlykkelig over å finne den i LP-samlinga til kjæresten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den, og begynner nesten å synes synd på kjæresten og naboene… Finnes det flere der ute som kan spille den samme musikken om igjen og om igjen uten å bli lei?

Og enkelte i kattelivet tok bare alt med knusende ro. Noe jeg skal ta lærdom av, for nå om dagene kjenner jeg meg alt for stressa. Men forhåpentlig klarer jeg å senke skuldrene litt, putte ting i system, og nyte de koselige tingene som kommer framover. For det er mye fint juni skal by på. Som planting av blomster, varmere vær, og koselige stunder på verandaen. Velkommen skal du være juni!

Carta Varese

En av de fineste tingene som er kommet i posten i det siste er dette aldeles nydelige Italienske gavepapiret fra Carta Varese. En drøm for en som er så glad i småblomstret mønster som det jeg er. Jeg har ikke sett et finere gavepapir – noensinne! Så nå er jeg lykkelig, for dette kan jeg fortelle at jeg har lengtet etter iallefall over ett år.

Jeg hadde i lang tid saumfart internett for hvor jeg kunne få tak i Carta Varese. Men mange ganger var frakta så dyr at jeg bare la det fra meg. Og andre ganger hadde de ikke de motivene jeg hadde lyst på. Men så fant jeg alt jeg ville ha til slutt, og med overkommelig frakt også, på Etsy hos PaperTreeNook – et selskap som holder til i England. Dermed måtte det ikke sendes så langt heller, og det er jo bra med tanke på miljøet.

Og for en profesjonell bedrift. Ikke bare vare de rask å sende, men de refunderte faktisk den forhåndstipulerte frakta som ble billigere (noe som er sjeldent), og gavepapiret var pakket godt og fint inn. Og det aller viktigste – gavepapiret er fint og har en fantastisk kvalitet. Så her blir jeg å handle flere ganger.

Så nå kan jeg drømme meg bort i alle disse nydelige blomstene og fargene mens jeg pakker gaver og lager kort og lignende. Kanskje jeg trekker om et par esker i en av disse… Ja man kan jo bruke papiret til det meste. Her er det bare fantasien som begrenser.

Jeg tror favoritten min er den i midten på dette bildet. Med «Idafarger» som dere ser.

Og det er jo ikke bare jeg som elsker gavepapir her i huset. Hehe, Bianco er bra lik meg, og kom selvfølgelig springende med en gang papiret kom fram. Det er visst ikke bare hunder som ligner på eierne sine. Bare at i dette tilfellet vet jeg ikke om det er jeg eller Bianco som er eieren 😛 God helg fra oss i kattelivet! Hos oss er det gavepapir som gjelder.

Vakre broderier

De siste årene har jeg fått øynene opp for broderier. Nydelige og gammeldagse broderier av blomster og dyr på både putetrekk og i rammer. Jeg minnes at jeg var ekstra glad i å brodere i håndverkstimene på grunnskolen. Men jeg var ikke så veldig opptatt av å benytte meg av sluttresultatet. Jeg var selvfølgelig stolt av hva jeg hadde brodert, men ga det som regel i gave til mamma eller bestemor. Men nå, nå er det som at gammeldagse broderier har fått en ny renessanse. De dukker opp over alt. Og gjerne i form av noe helt annet enn det de opprinnelig var. Og jeg kjenner meg inspirert.

Denne pc-mappa for eksempel. Den har jeg jo vist dere før, og den er  utrolig fin! Jeg angrer bittert på at jeg ikke sikret meg den. Jeg vil anta at dette broderiet har vært en duk eller et putetrekk i sitt tidligere liv. Tenk så fint at det nå kan brukes i form av den fineste pc-mappa jeg har sett. Heldig er den som eier den!

De på Postludium er spesielt flinke til å gjenbruke broderier. Sånn som på disse veskene.

Jeg har veldig hardt for å bare gå forbi disse nydelige veskene. Men så har jeg en avtale med meg selv om at jeg skal være helt sikker på at alt jeg kjøper skal bli brukt. Og dessverre kjenner jeg på en følelse av at en slik veske kan bli hengende for mye i skapet. Jeg er alt for sterkt knyttet til hverdagsveska mi skjønner dere 😉 Men en pc-mappe eller et broderi i en ramme kan bli aktuelt på sikt. Vi får se hva jeg kommer over.

Og det dukker vel opp noe etter hvert. Og om det ikke gjør det, kan jeg jeg jo ta saken i egne hender og brodere noe selv. Det er jo faktisk blitt litt «inn» å brodere igjen, og dermed mer tilgang på mønster og materiale. Bare at mye som broderes nå er slagord. Men det er jo kult det også. Hehe, kanskje jeg kan brodere et slagord om katt eller noe lignende. Hva med «Women and cats will do as they please, and men and dogs should relax and get used to the idea»? Lurer på hva kjæresten ville ha sagt til det…

Food in jars

Til påsken fylte jeg mange glasskrukker med mye godt pålegg. Det var både lemon curd, fikenmarmelade, sursild og rømmesild. Og alle uten sukker så klart. For vi i kattelivet prøver så godt vi kan å redusere sukkermengden. Sukkerkvota måtte vi spare til marsipaneggene.

Og fikenmarmelade er jo egentlig en «juleting», men det smaker godt hele året. Dessuten varer jula helt til påske, ikke sant? Hahaha.

Og det er noe så fornøyelig med å lage sitt eget pålegg. Da vet man nøyaktig hva det inneholder. Man slipper unna tilsetningstoffer, skjult sukker og salt. Også er det jo en kjensgjerning at hjemmelaget er best. Men så er det også den der følelsen av å ha laget noe helt selv. Den som gjør meg tvers igjennom glad. Og stolt. Følelsen av å være ordentlig voksen, selvstendig, og kanskje til og med litt gammeldags (for nå om dagene kjøpes det meste i butikken). Den følelsen er så god!

Og hvem kan vel motstå en kremete og fløyelsmyk lemon curd som man kan spise med god samvittighet? Ikke jeg iallefall. Derfor måtte jeg lage et nytt glass med lemon curd midt i påsken. Og oppskriften på denne herligheten kan du finne her.

Påskekos

Om vi har hatt påskekos? Ja det kan jeg virkelig si at vi har hatt! Med alt av påskens nødvendigheter – og litt til. Jeg var inspirert av min storebror (luksusdyret), som i alle år har brukt å fleske til med den dyreste påskemarsipanen – Anthon Berg sine Fugleæg. Men så er det jo den beste marsipanen også.

Årets påskeris ble så utrolig fint. Med gammelrosa fjær. Men vi måtte jobbe hardt for det. Først måtte vi grynne oss fram til treet i en meter høy kompakt og våt snø – samtidig som snøen lavet ned. Og deretter var det et ordentlig strev for å få løs greinene siden jeg hadde glemt å ta med saksa. Men det var så komisk at vi bare flirte av det.

I et stille øyeblikk en ettermiddag, lå jeg på gulvet å puslet puslespill og kjente på roen. Ingen overraskelse at det ble Disney-puslespill, eller hva?

Så kom mamma og storebror på besøk. Og da lagde vi påskerisboller, spiste altfor mye god mat, og spilte masse brettspill.

En dag var været så fint at vi måtte nyte sola på verandaen. Bianco var akrobatisk og trosset masse kald snø for å komme seg bort til den visne Erikaen.

Mens jeg gjorde det enkelt og slappet av med appelsin og te mens sola varmet ansiktet.

Så fikk jeg ånden over meg og oppdaget at jeg ikke hadde glemt gamle kunster. For hvem kan vel motstå kramsnø? Og nå har vi vår helt egen Olaf som står å smelter utenfor stuevinduet. Dog en litt mer feminin variant med skjerf i småblomstret stoff.

Og midt imellom all påskekrimmen, brettspillene, filmkosen og påskematen, måtte vi også mimre litt når mamma tok fram påskeeggene fra vi var små. Helledussan så søte. Og pittesmå. Det med harepusene er storbror sitt, og det med kyllingene er mitt.

Men mest av alt har vi bare slappet av ♥ Og nå er det tilbake til hverdagene igjen. For de der koselige påskedagene har det med å fyke forbi i rasende fart. Jeg føler meg ikke halvferdig en gang. Men sånn er det jo hver påske…

Har du hatt en fin påskeferie?