Helg og litt nytt i kattelivet

Det er fredag og helg, og jeg har lyst å vise dere noe av det nyeste vi har fått i kattelivet. Passende nok har det meste en eller annen assosiasjon til høsten, enten på formen eller på fargen.

I sommer kjøpte jeg jeg dette fine rustfargede swingskjørtet på Skadefryd og denne stripete toppen på opphørssalg hos Noa Noa. Det var ordentlig vemodig at den aller første Noa Noa-butikken i Tromsø skulle legge ned, men jeg er glad jeg rakk å handle der en siste gang.

Og det mest høstlige av det nye er nok disse pyntegresskarene. Jeg har hatt lyst på sånne i mange år men ikke fått meg til å kjøpe de før nå. Nå er det ordentlig høststemning i kattelivet.

Så har storebror ordnet Earl Grey Blå Blomst fra Te og Kaffehuset i Trondheim. De er så koselige der. Sender alltid med små pakker med smaksprøver som jeg setter så stor pris på.

Nå har jeg sannelig bunkret opp litt te for mørket og kulda som kommer.

Denne bakebollen fra Knabstrup kjøpte jeg meg for tilgodelappen jeg hadde etter alle ostehøvlene jeg fikk i julegave i fjor. Jeg gleder meg til å bake i denne. Det er ikke bare blomstene som trives i terrakotta.

Så har jeg endelig kjøpt ny trøffelolje. Nå blir det ovnsbakt torsk med ertepuré, bacon og trøffelsaus. Nam!

Og dette her er fem meter med ren og skjær kreativ lykke fra Panduro. Er det ikke fint? Jeg ser for meg at jeg skal sy både sofaputer og putetrekk til soverommet.

Når vi reiste fra Kroatia benyttet jeg meg av anledningen til å kjøpe et par sminkefavoritter fra Taxfree.

Fin farge eller hva?

Og på stuebordet står de ferskenfargede grenrosene i den lille Jasper Conran-mugga og hilser helga velkommen.

Var ikke det mye fint? Bianco syntes iallefall det var myyye spennende nytt vi hadde fått.

Spesielt stoffet. Hehe, lille søtingen ♥ Han er like glad i stoff som meg.

God helg alle sammen! Håper dere også har noe høstlig å kose dere med.

Sommerferie i Lofoten – del 1

Sommerferien vår i Lofoten var som vanlig helt magisk fin. Men det er jo ikke så rart når Lofoten i seg selv er så vakker, og da spesielt Henningsvær. Jeg må nesten klype meg i armen for at vi er så heldig at vi kan dra dit nesten så ofte som vi vil. Det er luksus det! Idet vi kjørte inn mot Henningsvær fikk vi med oss et synkronsvømmeshow fra disse endene.

Det var et gledelig gjensyn med yndlingsplassen min i Henningsvær. Jeg elsker å komme ned fra soverommet på loftet og bare sette meg ned her i stillhet å nyyyte. Men aller best var det å se pappa og den snille stemora igjen ♥

Rutinene har bygd seg opp her også, selv om vi er på ferie. Og det ble noen turer langs Hellandsgata og til «sentrum», forbi disse vakre honningduftene rosene. Og i år var de ikke regntunge.

Man kan ikke gjøre annet enn å elske alle disse gamle fargerike husene. Se så fint de hadde pyntet med blomstene i trappa.

Dette huset er en favoritt. Det er nesten som en minivilla fra Kardemommeby.

Vi dro selvfølgelig til den koselige Klatrekaféen. Der er det alltid så god stemning.

Og det ble fiskesuppe både én og to ganger. For dette er den beste fiskesuppa i hele Lofoten.

Og bacalao en dag. Denne er også veldig god, dog savnet jeg litt mer fisk. Hehe, jeg innser nå at vi var mye på Klatrekaféen denne gangen.

Sporene etter noen som har kost seg.

Og sporene etter en kattelivfrøken som koser seg 😉 Se den fine utsikta fra bordet som vi sitter oftest ved.

En dag jeg plukket blomster til julibuketten oppdaget jeg noen rosa blomster i skråningen nedfor huset til pappa og den snille stemora. Midt i mellom to meter høy hundekjeks og brennesle. Bare tanken på alle småkryp som koste seg der nede fikk denne blomsterentusiasten til å trekke seg unna. Men verdens beste pappa klatret ned og plukket de til meg med livet som innsats, mens jeg sto å pekte og sa nå er det brennesle til høyre for hånda di, og akkurat der skrår bakken så trå forsiktig.

Snille pappa ♥ I barndommen var det hester han klatret over grøfter og gress for at jeg skulle få hilse på, nå i voksen alder er det blomster. Men var de ikke fine? Nesten som kinesiske rislykter. Jeg tror det er noen slags lilje.

Og de lignet nesten litt på blomstene på det fine sengetøyet jeg alltid sover i når jeg er i Henningsvær.

En dag dro vi på søndagsmarked på Trevarefabrikken.

Der var det flere som solgte kortreiste produkter. Både hjemmelagede, mat og vintage. Se så søte gryteunderlag.

Det var flere fine plagg der, men er det ikke typisk at akkurat det man liker er i helt andre størrelser enn sin egen?!

Så traff vi kjentfolk fra kjærestens hjemplass og satt oss ned og skravlet litt.

Da ble det et glass ingefærøl – min favoritt.

Og fra der vi satt hadde vi utsikt til denne finingen. Jeg vet ikke om det var en fastboende eller turist, men søt var den iallefall.

Jeg elsker stilen de har på Trevarefabrikken. Så enkelt, gammelt og industrielt.

Med koselig innslag som denne karen som sto på utsida. Jeg syns navnet passet godt.

Så hadde vi veldig fint vær nesten alle dagene. Sola skinte stortsett, men kald vind fra nord måtte vi tåle. Men med tanke på alternativet som ofte kan være tåke og regn, var vi veldig fornøyd. Her med utsikt mot Vestvågøy.

Feriefrokostene var stort sett som denne.

En dag bakte jeg sukkerfrie kanelboller av speltmel slik at vi kunne ha et sunnere alternativ til de fristende kanelbollene på Lysstøperiet. Jeg prøvde meg på knutevarianten, og selv om de kanskje ikke ble veldig vakre å se på var de utrolige gode på smak. Og jeg blir stadig flinkere på kanelknuter, for disse ser bedre ut enn de forrige jeg bakte.

Så gjorde vi noe helt nytt og dro på galleri på Kaviarfabrikken. Jeg hadde vært i butikken deres før, men aldri i selve galleriet. Så det var artig.

Da følte vi oss veldig kulturell.

Akkurat nå har de en utstilling som heter ‘Creation of a Moment’ som er satt sammen av mange forskjellige kunstnere. Blikket mitt fastnet ved dette bildet som faktisk er malt av sjokolade. Ikke rart jeg likte det 😉

Jeg og den snille stemora hadde så mye å prate om at vi satt oppe til langt på natt. Og da fikk vi se mye magisk lys på himmelen.

Se hva den strikkeglade snille stemora hadde fått seg. En garnskål verdig kattelivet iallefall ♥

Og mens vi var i Henningsvær blomstret gullregnet i pappa og den snille stemoras hage så fint. Dere vet vel at denne buska bare skal ses på, og ikke taes på? Den er nemlig veldig giftig.

Del 2 kommer snart.

Fint akkurat nå

Jeg er ennå i feriemodus – sover masse, nyter blomstene i hagen og lever langsomt. Men jeg har alltid tid til fine ting. Her er noe som er ekstra fint akkurat nå.

Denne oppskrifta på fersken og lavendeliskrem. Det både ser og høres så magisk godt ut at jeg merker at jeg sikler litt akkurat nå mens jeg sitter å skriver. Ordentlig sommer i en skål. Jeg anbefaler dere forøvrig til å sjekke ut flere av Helenes oppskrifter, hvis du tør.

En aldeles magisk hengekøye i den fineste fargen. Og nå på salg hos Indiska. Når jeg ser denne kommer lengselen etter min egen hengekøye som ligger sammenrullet øverst i skapet i gangen. Vi har nemlig ikke noen plass å henge den. Buhuu! Men den er ikke så ulik denne, bare at den er kremfarget. Jeg kjøpte den på internett hos en egen hengekøyebutikk for 14 år siden. Lenge før det ble så populært med disse hengekøyene. Jeg husker enda at den var så dyr at jeg bare måtte se på det som en investering for livet. Og jeg har nytt mange fine stunder i den. En dag håper jeg den skal få henge mellom to trær i en liten hage. Ja, det er jo lov å drømme.

Og når man ligger og smådupper i hengekøya kan man høre på tidenes fineste «episode» med Perler fra Platearkivet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger denne har gått på repeat. Med unntak av noe klassisk som er litt for voldsomt for meg er dette den fineste miksen av nydelige låter.

Devon Dance Tana Lawn Cotton stoff fra Liberty. Perfekt til en sommerkjole eller et sommerskjørt. Eller til et quiltet teppe til å ha på verandaen. Det er forresten uhorvelig mye fint stoff hos Liberty akkurat nå. Jeg kan nesten ikke gå inn på nettsiden deres, for da blir jeg sittende der i timesvis.

Denne stripete linkjolen fra Son de Flor. En drømmekjole, rett og slett!

Linda Stuhaugs oppskrift på sukkerfri rabarbrasaft. Den ser så nydelig god ut, og er nok fin å kjøle seg ned på i sommervarmen. Linda har  også mange flere fine oppskrifter som dere burde sjekke ut. Jeg bruker blant annet alltid denne bolleoppskriften når jeg baker både kanelboller, rosinboller og fastelavnsboller. Og alle elsker bollene og har ingen anelse som at de er sukkerfrie før jeg avslører det etterpå.

Tusen tulipaner cardigan. Kanskje ikke det mest sommerlige, men den skal strikkes i sommerull. Jeg er i tenkeboksen på om jeg skal spørre om den snille stemora om hun orker å strikke til meg (heldige meg som har en strikkende stemor). Men jeg er så ubestemt på hvilken farge jeg skal ha. Hva syns du er finest? Den på bildet eller denne?

Mia peep toe-sandaler i rødt. Sikkert nydelig til 50-tallsskjørt, glamorøse solbriller og silkeskjerf på hodet.

Dette samarbeidet mellom Johanna Bradford og Ellos. Med inspirasjon fra et landlig Bed & Breakfast med en moderne vri. Hvor de har brukt duse farger og naturmaterialer, og resultatet er «A soft place to fall».  Og man får virkelig en følelse av Johanna her. Jeg elsker stilen hennes.

En midtsommerdrøm

I mange år har jeg hatt en drøm om å feire midtsommer sånn som svenskene gjør. Ute med sol og ordentlig sommer. Og barbeint med lang florlett, flagrende kjole og blomsterkrans i håret. Og det skal selvfølgelig være frodig og blomstrende uansett hvor jeg snur meg. Det er nesten som jeg kjenner gresset under føttene mine hver gang jeg tenker på dette.

Men så langt nord som vi bor er ofte scenarioet et helt annet. Det er ikke fritt for grønt og blomster, men ikke i nærheten sånn som jeg ser for meg i drømmen. Og ullgenser, støvler og bål er nok mer vanlig enn florlett kjole og blomsterkrans. Og det er selvfølgelig veldig fint det og, men det er også godt å ha den der lille drømmen.

I år var det tredje året på rad at det regnet på sankthansaften, så da ble bålet atter en gang lagt på is. Men vi hadde en veldig fin dag likevel. Jeg hentet fram drømmen min og gikk en tur for å plukke blomster til en krans. Vel og merke i støvler og skjørt.

Jeg fant en hel vegg av hundekjeks, og selv om det var overskyet og grått var det litt lys himmel mot sør.

Ved elva fant jeg disse fine gule blomstene, men det var ikke den typen gule blomster jeg var ute etter. Jeg er forresten glad i elva vår (som sikkert noen vil kalle for en bekk) som klukker og renner så behagelig bare ett minutts gange fra oss.

Når jeg kom hjem fra min lille oppdagelsesferd/rekreasjonstur gikk jeg straks i gang med å lage blomsterkransen ute på verandaen, mens Bianco sov så søtt under ett ullteppe i stolen ved siden av meg. Han liker å være med når jeg skal lage ting.

Og jeg må si jeg ble fornøyd med resultatet! Selv om jeg holdt på å fryse av meg fingrene mot slutten (ikke akkurat drømmetemperatur). Kransen er laget av noe grønt noe fra et tre (bjørk kanskje?), masse hundekjeks, litt smørblomst, grennellik, og hvite små roser fra «hagen».

Også passet blomsterkransen så godt til vintagekjolen min fra Oxford.

Se så fint kjolen glitrer! Jeg elsker elsker elsker denne kjolen som har empireliv, vidt skjørt som når til rett over anklene, rynket overdel, og en gullunderkjole dekket av et tynt lag med krembeige myk tyll. Dessverre finnes det ikke nok anledninger i året til å bruke denne… snufs. Men det hjalp veldig både på humøret og drømmen min å bare hente den fram for å vise dere 😉

Så selv om midtsommeraften ikke ble som i drømmen min, var det likevel en veldig fin dag. Den inneholdt blomster, vakker natur, kreativitet og de jeg er glad i ♥ Og vi avsluttet dagen med å spise rømmegrøt med spekemat og flatbrød som seg hør og bør på sankthansaften. Bålet sparer vi til en annen dag når været er litt bedre.

Hadde du en fin sankthansaften?

En Gustav Klimt-bukett

I begynnelsen av april hadde vi denne fine buketten stående på stuebordet. Det var en bukett som hadde vokst seg til i tre etapper, og som startet med flere Clooneyranunkler, de røde ranunklene og noen rosaorange hodenelliker. Andre runde med påfyll ble de rosalilla ranunklene, og det var etter jeg hadde puttet inn de gammelrosa nellikene at det slo meg at denne buketten så litt kjent ut. Jeg snudde meg mot veggen over sofaen og da fikk jeg svaret.

Der henger nemlig Gustav Klimt sitt bilde Water Serpents. Og syns dere ikke blomstene ligner? Det syns iallefall jeg! Nå er jeg ganske sikker på at Gustav Klimt ikke malte nelliker i dette bildet, men jeg kan ikke tro annet enn at flere av disse blomstene er ranunkler. Og mest sannsynlig også anemoner. Iallefall de røde og de blålige. For det finnes ikke blåe ranunkler og de rødlige blir aldri hvit mot midten. Dere kan jo sammenligne med denne anemonebuketten.

Så det var en ordentlig Gustav Klimt-bukett vi hadde stående på stuebordet. Ikke så verst å ha kunst både der og på veggen.

Kreativ hverdagslykke

En mandag i oktober trengte jeg å distrahere meg selv litt. Bianco skulle til tanntrekk hos dyrelegen dagen etterpå, i full narkose, og det var mange bekymringer som surret i hodet mitt. Da slo det meg at jeg nettopp hadde sett en video av hvordan man kan sy sin egen scrunchie (hårstrikk). Så jeg hentet fram symaskinen og masse fint Liberty-stoff, og satte i gang. Og det gikk som en lek. Jeg fikk teken umiddelbart og vipps så hadde jeg lagt over 10 scrunchies på en, to, tre.

Dere husker vel scrunchies? De tykke, rynkete stoff-hårstrikkene som var skikkelig store på 80- og 90-tallet. Jeg hadde massevis av de på 90-tallet, men siden da hadde det ikke vært en eneste en i nærheten av håret mitt. Fram til jeg sydde mine egne. For disse ble bare SÅ fine! Og gode i bruk. Jeg bruker de faktisk nesten hver dag nå. Og bonusen – jeg får gå rundt med Liberty-stoff i håret.

Og det var ikke bare jeg som likte scrunchiesene. Kjæresten syntes de var så fine at han foreslo at jeg kunne begynne å selge de. Det skal jeg sannelig vurdere for jeg koste meg ordentlig med å lage disse. Og det til tross for at symaskinen egentlig trenger å dra til legen. Den funker på alt som skal vrenges, men ikke dersom sømmene blir å vises.

Det finnes flere måter å sy scrunchies på, og her er den metoden som jeg likte best og som jeg syns ga finest resultat. Jeg sydde igjen hullet på slutten for hånd siden det er en ytre søm. Ble de ikke fine?

Når jeg var ferdig å sy sa jeg til kjæresten at det kom til å bli scrunchies i julegave til alle i år. «Så bra, det var akkurat det jeg ønsket meg», svarte han og hengte en på hvert øre. Haha, da var han bra søt! Og det var riktignok mange som fikk scrunchies av meg i julegave, men kjæresten var ikke en av dem.

Desember

Oppsummeringen av desember kommer litt sent denne gangen. Jeg hadde ikke planlagt at det skulle ta så lang tid å få innlegget ferdig, men jeg får «bøte på det» med at det er ekstra langt. Enjoy!

Desember kom litt plumps på en sliten kropp. Jeg var faktisk i så dårlig form at det var vanskelig å gjøre alt jeg hadde gledet meg til. Og det rare er at man da ofte blir ekstra lei seg av sånt. Rett og slett for at det er så mye følelser knyttet til jula og den tida man liksom bare skal kose seg og være glad. Men heldigvis fant jeg fort ut at det bare var en ting å gjøre. Nemlig hvile, sove og senke forventningene. Og det funket ganske godt. Da ble små stunder med en kopp nissete og en enkel kakemann ekstra betydningsfull.

Og noe av det aller beste jeg gjorde for meg selv i desember var å ligge i senga å se hele Amalies jul på NRK sin nett-tv. Det ga meg så mye glede og en indre ro som jeg ikke har kjent på leeenge. Også fikk jeg frisket opp hukommelsen min med så mange detaljer som jeg hadde glemt av. Amalies jul er virkelig den koseligste adventskalenderen!

Noe jeg var ekstra glad for at jeg fikk med meg var lutefisktradisjonen vår sammen med min gode julevenninne og mannen hennes. Vi spiser den alltid på Mathallen, og i år var den om mulig enda bedre enn tidligere år. Og her kunne vi spise så mye vi ville, så da ble det selvfølgelig lutefisk til både forrett, hovedrett og dessert. Haha, neida jeg spøker bare. Men det var så godt at jeg gikk å drømte om lutefisk i flere uker etter dette måltidet.

Jeg og kjæresten delte en liten dessert. Den var farlig god den også.

Så fant jeg og Bianco ut at vi skulle pynte juletreet ekstra tidlig for å få litt julestemning. Det funket godt det.

Jeg og kjæresten hadde adventskalenderbonanza og pakket opp kalendergavene i puljer siden vi ikke hadde ork og tid til å åpne de hver dag. Det var egentlig ganske koselig. Og ser dere at vi i kattelivet er veldig glad i prikker og striper?

Jeg måtte selvfølgelig innom Sonja Blomster for litt stemning og inspirasjon. Der hadde de så mange nydelige julekranser.

Jeg likte spesielt godt denne fine av rød-rosa små bær. Men den var nokså dyr så den ble ikke med hjem. Og jeg er jo også veldig glad i å lage pynten min selv.

Så bakte jeg lussekatter for første gang på sikkert 20 år (!) Og det var både godt for ganen og sjela. Baking er virkelig en fin aktivitet som jeg skal prøve å prioritere litt mer framover.

Halvparten av deigen ble til nydelige safranboller med mandler, appelsin og smør. Nam!

Eucalyptuskransen jeg lagde på høsten fikk en rød fløyelssløyfe og vipps så var det en julekrans. Om en uke er den en hverdagskrans igjen.

Den siste uka før jul var fylt med mye man alltid «må» gjøre. Da var det ekstra fint å få rolige stunder med kjøkkenbordet hvor jeg kunne lage tranebærgirlander mens jeg hørte på julemusikk.

Og en annen koselig ting som nå er blitt en tradisjon ved ren slump, er at storebror kommer noen dager før jul for å pakke inn julegavene sine. Altså de han skal gi bort. Jeg har jo så mye papir og bånd at jeg gladelig deler med storebror. Også blir det nesten som et lite juleverksted som bringer fram koselige juleminner fra vi var små. I år satt vi på stuegulvet med gavepapir og esker utover hele stua, mens vi hørte på Putti Plutti Pott om igjen og om igjen.

I dagene før solsnudagen (det ordet ble jeg påminnet når jeg så på Amalies jul) var lyset helt magisk. Vi hadde lite snø, men det viktigste var at det var kaldt. Og snøen kom heldigvis på lille julaften. Det var den dagen, når alt var klart, vi bare var hjemme hele dagen, og hørte på Sissels jul på knitrende LP, at julestemninga kom krypende. Aldri hadde jeg trodd at noe så «gammeldags» som glade jul skulle bringe fram den barnslige kriblingen i magen. Jeg tror det må være alderen 😉

Så kom en hel rekke med dager som føltes som et eneste langt måltid. Her er jule-sjokoladepuddingen som fikk ekstra fint mønster i år.

Bordet var fylt til randen med gode ting. Nesten hele døgnet. Når det ikke var julefrokost, julelunsj eller ribbe og pinnekjøtt, var det juletapas med lakseruller og pepperkaker med blåmuggost.

Og lun brie med honning og valnøtter.

Og safranboller og engelsk fruktkake med brandy cream.

Bianco spiste også masse, men tilbrakte mesteparten av tiden med å ligge oppå gavepapir. Lille søtingen ♥

Og huset var ikke bare fullt av mat. Det var fullt av juleblomster i form av julestjerner, amaryllis og svibler. Den ene svibelen hadde samme sveis som Marie Antoinette.

Men det var først i romjulen når amaryllisen takket for seg at jeg fikk plass til å kjøpe rød Ilex. Er den ikke fin? Det er noe med den som minner meg om gammeldags jul. Syns ikke dere det også?

Men vi kunne jo ikke bare sitte inne å spise. Så jeg og storebror var flinke til å komme oss ut på gåturer. På en av turene våre langs fjæra møtte vi på en liten jente og faren hennes. Og bare noen meter lenger bort sto denne fine snøprinsessa. Ikke helt som Elsa i Frozen men fortsatt med langt hår og «magiske» hender 😉

Og resten av romjula var bare helt rolig under et spiller nytt ullpledd.

Helt fram til årets siste dag som vi avsluttet som vi alltid gjør. Med gode venner og et nydelig kalkunmåltid. Ja faktisk kan jeg avsløre at vi spiste kalkunrester til middag i hele tre dager etter nyttårsaften. Hehe, da var vi lei av kalkun.

Og nå er vi godt i gang med januar. Et helt nytt år ligger framfor oss. Foreløpig har vi fylt det med søvn, hvile og lite annet. Jeg har en lei forkjølelse som henger i, og mørketiden setter sine spor på kroppen. Men vi tillater oss at januar får være en litt «slapp» måned. Det er helt greit det. Og jula tar vi ikke bort før 20. dag jul. Ja vi er litt gammeldags, men det vet dere jo. Og vi trenger alt det lyset vi kan få. Aller helst skal det ikke gå får lang tid mellom julelysene forsvinner og sola kommer tilbake.

Juletreet og de fineste julegavene

Hei i romjula! Har dere hatt en fin jul så langt? Det har virkelig vi! Vi har koset oss glugg ihjel med alt som hører julen til. Jeg har vært logget av både Facebook og bloggen mesteparten av tiden, og det har vært så utrolig godt. Julefilmer, brettspill og Blondie-julehefte har vært i fokus. I tillegg har jeg hatt en ufyselig god døgnrytme, noe som er helt uvanlig for meg i juleferien. Jeg har både sovnet og stått opp tidlig (som en gammel dame) nesten hver dag. Da har jeg fått morgenene for meg selv i stua, i mørket, og med bare juletreet på. Og kjent på stillheten og roen, mens jeg har pusket på Bianco og drukket mange kopper nissete. Ååå så takknemlig jeg er for nisseteen jeg fikk i adventskalenderen! Den har vært en kilde til mange fine stunder.

Ja det har vært en magisk jul i kattelivet (og enda har vi litt igjen). Om jeg skulle pirke på noe, så er det selvfølgelig at tida går alt for fort. Men sånn er det jo når man blir eldre. Tida går fortere. Som barn var romjulsdagene ulidelig kjedelige. Hadde jeg bare visst! Ja, og så våknet vi til regn og mildvær i går. Og det bidrar ikke helt til julestemning. Men det er glemt nå, for nå snør det igjen. Så nå blir det hvit nyttårsaften 😉

Men nå skal dere få se juletreet vårt som jeg lovte å vise dere. Jeg blir bare mer og mer fornøyd med det for hver gang jeg ser på det.

Her er det. Litt Disney-aktig, sånn som det alltid har vært, med polkastokker og gullenke i buer. Og ikke minst Ole Brumm. Ser du han? Men også litt mer «eventyrskog» med fluesopper, eikenøtt og en hvit fugl. Og jeg elsker de nye Libertyhjertene! De passer helt perfekt til Julenilsens sekk. Og den lilla stjernen som vanligvis har stått i toppen ble erstattet med et snøfnugg av gull. Veldig fint, syns nå jeg. Og selv om noen av de vinrøde/mørke rosa julekulene ser lilla ut på dette bildet, så er det altså ikke noe lilla på juletreet i år.

Men det aller fineste nye tilskuddet til juletreet i år, er denne gamle gullbjella som jeg fant for fem små kroner på en bruktbutikk bare et par dager før julaften. Den er riktignok i plast, men se så fin den er likevel. Og se det nydelige båndet den henger i! Ordentlig Ida-farge.

Også må dere jo få se alt det fine som lå under treet. Altså ikke selve tingene, men de innpakkede julegavene. For som dere vet er vi i kattelivet over gjennomsnittet glad i gaveinnpakning. Og i år syns jeg vi hadde usedvanlig mange fine gaver.

Sånn som denne hvite eska med lysebrunt fløyelsbånd og bjelle på. En av årets absolutt fineste gaver. Den var til kjæresten og inneholdt en Taylor-gitarreim.

Og denne eventyrskog-julegaven i blått og hvitt. Bianco hadde som vanlig kontroll, og visste at denne var til pappa fra Bianco ♥

Men det var jo selvfølgelig også gaver til Bianco. Sånn som denne søte røde med hvite prikker og grønt glitrende bånd.

Det er viktig at pakkene står i stil til mottakeren. Liten pus = liten julegave.

For me???? Har jeg vært snill i år undrer Bianco. Uendelig snill svarer jeg da. Faktisk verdens snilleste og mest tålmodige pus ♥

Og til slutt en nydelig julegave i blomstrete papir fra Rifle Paper og med vinrødt fløyelsbånd. Denne var til mamma/mommo fra JuleIda og Bianco. Og egentlig ikke så ulik en av mammas julegaver fra i fjor. Gjenbruk er viktig!

Så vi hadde mange fine julegaver under treet i år. Og fløyelsbånd og bjeller var i fokus. Hvordan så dine julegaver ut i år?

Libertyhjerter, fluesopp og lilla på pause

I veldig mange år har lilla vært hovedfargen i interiøret mitt. Jeg husker så godt hvordan det startet. Det hadde åpnet en ny kafé i hjembyen min, og de hadde interiør som gikk i lilla, orange og oliven. Jeg ble veldig inspirert! Det føltes virkelig som meg og min stil. Jeg begynte forsiktig med noen få lilla og orange telysholdere, og fire lilla fat med matchende kopper som jeg kjøpte på en billigbutikk.

Så ble det bare mer og mer lilla. Og når jeg var i begynnelsen av 20-årene husker jeg at jeg hamstret masse adventslilla kubbelys og stearinlys hver eneste desember siden det var så vanskelig å få tak i resten av året. På denne tiden var nemlig ikke lilla så populært. Og det var heller ikke som i dag hvor man får tak i det meste, i alle farger, hele året. Jeg var også veldig kresen på hvilken lilla-nyanse jeg ville ha. Det skulle ikke være for mye blått i den, og den måtte ikke være for lys.

Årene gikk, og det var stadig lilla som dominerte. Jeg husker så godt at jeg viste bestemor noe fint i en butikk en gang. Da svarte bestemor spøkefullt: også er det så overraskende at den er lilla. Hehe, ja lilla var nok varemerket mitt. Og alle visste det. Jeg har ikke tall på hvor mange lilla votter, luer og lester bestemor har strikket til meg. Og som regel var mange av julegavene jeg fikk lilla både utenpå og inni. Og en venninne av meg bruker å si at hun tenker på meg hver gang hun ser lilla raketter på nyttårsaften.

Men i løpet av de siste årene har jeg merket meg at lilla-nyansen har endret seg her hjemme. Den har stadig gått mer mot rødt, og siden vi flyttet inn i denne leiligheten (for tre år siden) har både gardinene og putene fått nye farger. Det meste av det lilla har sakte men sikkert blitt luket ut, en etter en. Og blitt erstattet med noe vinrødt, orange eller gammelrosa. Unntaket er de lyse lingardinene vi bruker på sommeren og den lilla Le Creuset-gryta mi (den kommer jeg alltid til å elske uansett).

Og jeg hadde jo merket det. Men det er noe med en glidende overgang. Når noe bare sniker seg inn som en naturlig del av livet, og plutselig så er det annerledes. Jeg måtte bare innse det. Jeg var lei av lilla! Jeg var mettet på det etter alle disse årene. Iallefall i interiøret. Og jeg skal ikke legge skjul på at det føltes som en liten identitetskrise. Lilla har jo vært en stooor del av halve livet mitt.

Men jeg tok avgjørelsen, og jeg bestemte meg for at det er helt okay å pause lilla for en stund. Iallefall i jula. Og det betydde at ganske mye av juletrepynten måtte byttes ut. Nærmere bestemt 25 julekuler og julehjerter pluss en fugl. Og selv om jeg så med lange blikk på de fine lilla julekulene fra Liberty når jeg pyntet juletreet, føltes det også veldig riktig å ikke bruke de.

Men så måtte jeg erstatte den lilla julepynten med noe. Og jeg ønsket ikke å kjøpe for mye nytt, for det er ikke veldig miljøvennlig. Derfor hentet jeg fram symaskinen, og resultatet ble disse fine vatthjertene i Libertystoff, som jeg syns fikk litt gammeldags preg. De matcher også Julenilsen-sekken som jeg sydde til kjæresten for 2 år siden. Stoffet er nemlig det samme som jeg brukte på kanten på sekken. Altså Liberty-stoff, finnes det noe finere?!

Også klarte jeg å lage disse fine fluesoppene. Og det er jeg kjempestolt over. For det florerte ikke akkurat med oppskrifter på hjemmesydde flusopper, så jeg måtte prøve meg litt fram. Og de ble jo bra. Gjorde de ikke? Jeg syns iallefall det!

Og nå er juletreet vårt så magisk fint. Som en eventyrskog med både fuglehus, fluesopp og Disney-preg. Der henger Både Ole Brumm og Snømannen Kalle, og polkastokker og en liten bok som jeg fikk i adventskalenderen som 10-åring. Her og der ser man hint av lilla. For man skal jo ikke ta fullstendig av. Men for første gang siden vi i kattelivet fikk oss juletre, er det ikke lilla som dominerer. Forandring fryder, selv om juletradisjonene enda står sterkt.

Og dere skal selvfølgelig få se juletreet senere.

Snø, gresskartid og god mat

Helga som var hadde så mye fint å by på. Blant annet magisk høstsol på fredagen når jeg ryddet i «hagen». Med det var ordentlig kaldt ute, så jeg måtte ta mange pauser for å varme meg i stua. Selv med ullklær og votter på.

Og når vi våknet på lørdagen var bakken hvit og fin av snø (til min store glede). Jeg er fortsatt som en unge når jeg ser ut av vinduet den første snødagen. Vi har jo hatt snø tidligere i høst, den har bare ikke blitt liggende så lenge på bakken.

Jeg hadde pyntet med flere gresskar som jeg hadde funnet til en billig penge på Kiwi. Og det ble fint! Ordentlig Askepott-stemning.

Vi får se om det blir gresskarlykt i år. Det er alltid litt arbeid å skjære de ut, og jeg syns gresskarene er fine og dekorative sånn som de er.

Bianco var så nysgjerrig på gresskarene at han dristet seg ut i kulda. Her skulle det snuses. Han lurte vel på om det var noen mus her siden det var kommet gresskar. Kanskje Jack og Gus var i nærheten. Er der flere Disney-entusiaster der ute?

Se så stemningsfullt!

Etter gresskarinspeksjonen trakk vi inn i varmen og kjente oss ordentlig døsige.

Hei du, tar du bilder av meg når jeg sover!!??! Hehe lille grumpy cat ♥

Og omtrent samtidig som Bianco falt i dyp søvn, sovnet jeg også. Det er godt å ha rolige lørdager hvor man kan pakke seg inn i varme pledd og bare slappe av.

Når vi våknet litt senere hadde det blitt mørkt og begynt å snø. Jeg tente i lyktene både ute og inne, og det var så koselig. Det var rene julestemningen.

Senere på kvelden lagde vi oss det beste måltidet vi har hatt på lenge. Bakt Mont D’or med hvitløk og hvitvin, stekt bacon med rosmarin, focaccia, spekemat og litt andre oster. Og en nydelig hvitvin vi hadde kjøpt i Kroatia. Naaaam!

Og Mont D’oren var bare helt fantastisk god. Den smakte nesten litt som om den var røkt, lukta var slettes ikke så ille, og konsistensen var så creamy at den var to die for. Jeg ble veldig glad når kjæresten sa at «denne er så god at den kan vi kjøpe flere ganger». Jeg elsker å utvide min kulinariske horisont! Har du smakt noe spennende og nytt i det siste?