Bilferien vår i Lofoten, del 1 i Nusfjord

En fredag i juli pakket vi bilen vår full av alt vi måtte trenge for en ukes ferie i Lofoten, og satte kursen mot første stoppested – Nusfjord. Jeg kan ikke huske at jeg og kjæresten, som jo bare er to personer, har dratt på ferie med en så stappet bil før. Men det var litt spesielt denne gangen. Det var ikke mulighet for familiebesøk, så vi hadde booket oss rorbu i Nusfjord, Kvalnes og Ørsvågvær. Ikke direkte billig kan jeg si, men om det fantes ett år det føltes bra å støtte det norske reiselivet var det i år. Dessuten hadde vi hatt lyst å bo i rorbu i Nusjord i mange år.

Så i tillegg til såpe, antibac og munnbind (feriekofferten 2020), trengte vi en del fordi vi skulle bo i rorbuer. Ja, det var jo nesten som en slags campingferie. Derfor hadde vi pakket salt, pepper, parmesan, rivjern til parmesanen, stearinlys, fyrstikk, ekstra pledd, ekstra puter, kjølebag, mat, vin, gitar og ja, slike ting. Også måtte vi jo ha med turutstyr, fiskestang og ved til bålturer. Og i tillegg til dette kom alle klærne som jo strekker seg fra ene enden av skalaen til den andre, eller rettere sagt fra badedrakt og sandaler til ullgenser og støvler. Da er man klar for sommerferie i Nord-Norge.

Når vi skal på bilferie begynner alltid turen idét vi setter oss inn i bilen. Da er lydboka av Jørn Lier Horst klar i cd-spilleren, travelpressene våre fulle av rykende varm kaffe og te (gjett hvem som drikker hva), og kjølebagen fylt med iskald Pepsi Max og wraps med kylling og coleslaw. Så som dere skjønner er turen nedover en del av ferien den også.

Etter bare en times kjøring bestemte vi oss for å stikke innom hjemplassen til kjæresten for å si hei til svigerforeldrene mine. Vi skulle egentlig bare si et kort hei, men det var så koselig å se de igjen etter den store og lange adskillelsen, at vi takket ja til både ferske reker og rosévin (sistnevnte til den heldige passasjeren vel og merke).

Vi var egentlig litt senere ute enn vi hadde planlagt, men det var så deilig å likevel ikke la seg stresse og binde av tiden. Og heller bare være spontan og nyte det som dukket opp underveis. Er egentlig ikke det den beste måten å leve på? Det syns iallefall jeg. Og selv om vi ikke kom fram til Lofoten før et godt stykke utpå natten, hadde vi en helt magisk tur nedover.

Lofoten tok imot oss med både sol og regn i skjønn forening.

Vi må alltid stoppe i Sildpollen som en slags siste pause før vi er framme. Sånn ble det denne gangen også. Og se hvor vakkert lys det var der.

Trøtt som en dupp (eller to) var det dette herlige synet av en rorbu som møtte oss når vi endelig var framme i Nusfjord. Og sjekk den senga! Vi bestemte oss umiddelbart for at vi ikke orket å stresse til frokosten neste dag. Vi var på ferie og skulle slappe av.

Neste morgen (eller formiddag) våknet jeg til denne herlige utsikta.

Sol, et av de fineste fiskeværene som finnes, og en gitarspillende kjærest ♥ Åhhh, det var så magisk allerede da.

Jeg ordnet oss en enkel frokost som jeg tok med ut i sola til kjæresten. Da tok det ikke lang tid før måsene fikk nyss om det og begynte å samle seg rundt oss. Jeg skal innrømme at å ha en sånn stor måse som denne stirrende på meg gjorde det vanskelig å svelge maten. Men måsene i Nusfjord er ikke sånn som måsene andre plasser. De ble sittende å stirre på oss på passende avstand, og fløy når de etter en stund skjønte at det ikke var noe å hente. Veldig høflig og dannet.

I dagslys fikk jeg virkelig sett hvor fantastisk fin og koselige rorbua vår var. Karolinebua som den het. Og som lå perfekt tilbaketrukket fra folkemengder.

Veggene var av tømmer, og interiøret en god blanding av gammelt og nytt. Her følte vi oss hjemme og avslappet.

Fargene var så duse og fine. Og passet så godt til alt vi hadde med oss.

Jeg elsker sånne her vinduer. Jeg ønsker meg et helt hus med sånne.

Koselig gang.

Vi angret selvfølgelig nå på at vi bare hadde booket to netter i Karolinebua.

Mens kjæresten satt å leste i sola gikk jeg meg en liten tur for å plukke litt blomster. Her ser dere rorbua vår til høyre.

Jeg måtte samtidig si hei til måsene som satt så pent oppi reirene sine. Er det ikke helt utrolig at de trives der det er aller smalest! Jeg tenker de må være gode på både planlegging og bygging for å få reiret sitt solid nok til at det ikke faller ned.

Se så fredfull i sola. Har du et dårlig forhold til måsene anbefaler jeg deg en tur til Nusfjord. Det vil garantert gjøre at du ser de i et nytt lys.

Blomsterbuketten fikk stå i et vannglass på badet, oppå denne gamle og fine krakken. Ble det ikke koselig? Man skal ikke undervurdere hvor mye en bukett markblomster har å si for stemninga.

Etter at blomstene var plukket og Karolinebua dokumentert satt jeg meg ned ute i sola for å lese slutten på Illvilje. Da var det så spennende at jeg ikke klarte å legge boka fra meg når kjæresten skulle ut å gå seg en tur. Jeg valgte stolen, pleddet, sola og boka, og kjente bare mer og mer på roen som kom sigende over meg. Staycation på ferie på en måte. Ingen behov for å være noen andre plasser enn akkurat der jeg var. I disse nydelige omgivelsene.

Som jeg sa til kjæresten – vi har vært så mange ganger i Nusfjord at nå ville jeg bare nyte rorbua og sola. Hvis dere vil lese om tidligere besøk kan dere se de her, her og her.

Litt utover ettermiddagen hoppet vi i finstasen og ruslet bort til restauranten Karoline for å spise middag. Vi hadde booket bord tidlig for å unngå et rush av folk. Dette var forøvrig vår aller første middag ute siden nedstengningen. Her visste vi at vi kunne stole på at de overholdt god avstand mellom bordene, og at de hadde et godt renhold.

Og de fortjener virkelig skryt. Når vi satt oss ned la servitøren menyene ned på bordet slik at vi slapp å ta i de. Tre menyer, forrett, hovedmeny og vinkartet. Og hver gang gjestene dro ble vi vitne til at de desinfiserte hver minste lille millimeter av både stoler, bord, telysholdere, og ja til og med blomsterpotta som sto på bordet. Ordentlig profft, og en sånn standard som alle burde ha i disse tider.

Kjæresten valgte fiskesuppe til forrett.

Og jeg pasta med trøffeltang.

Jeg drakk en nydelig fransk hvitvin til. Som jeg dessverre ikke husker navnet på nå.

Kjæresten velger alltid grillet tørrfisk til hovedrett når vi er i Nusfjord. Dette er på en måte signaturretten deres.

Jeg valgte kveite med nøttesmør og grønnsaker. Herlighet så godt det var!

Og når man endelig har kommet seg på restaurant må man jo unne seg dessert. Så da ble det brunostpannacotta med multecoulis. Den var også kjempegod.

Etter middagen gikk vi om kaia på tur hjem. Hehe, det er alltid viktig å dokumentere litt.

Og å prate til måsene. Jeg tror de liker det, når man er mild og søt i stemmen.

«Er dere der nede», virket det som denne måsen lurte på.

Tørrfisk eller…? Vel iallefall en tørr fisk.

Det var fortsatt litt sol på fjellene, men mellom de var det mørkt og skygge.

Her har vi gått forbi mange ganger, men av en eller annen grunn har vi aldri stukket hodet innom. Så vi bestemte oss for at vi skulle besøke Trandamperiet neste morgen. Før turistene strømmet på.

Tilbake i rorbua slang vi oss lykkelig ned på sofaen. Vi hadde spist et fantastisk måltid og følte oss så heldige som fikk lov å bo så fint som dette.

Vi tente lys og satt på koselig musikk.

Brygget en kopp med te og en kopp med kaffe. Og hentet fram en skål med linsechips med parmesan.

Spilte noen runder med Letra-mix.

Levde livet som dere kan se. Nøt den gode stemninga.

Mens jeg lå der på sofaen og så på denne fine gamle ovnen tenkte jeg at det var synd at den bare var til «pynt».  For tenk hvor koselig det ville ha vært å bodd her vinterstid og ha fyr i ovnen.

Plutselig følte vi oss litt sporty og skiftet til et litt mer turvennlig antrekk. Neste dag skulle vi kjøre videre, så da måtte vi bare benytte oss av muligheten for en koselig liten kveldstur. Vi klatret på berg og litt opp i høyden. Fikk en fin utsikt mot bebyggelsen.

Overraskende kom vi over enormt masse multebær. Jeg måtte smake på en som var overmoden, og det tok meg rett tilbake til barndommen. Når jeg satt i multemyra og smakte på solvarme multebær på Ingøya i Finnmarka. Sammen med bestefar, mamma og bestefars bror- onkel Kalle.

Nusfjord fra en litt uvant vinkel.

Etter å ha klatret mellom berg og moltemyr, ruslet på grusvei, og oppdaget nye stier og områder, kunne vi atter en gang konstatere at vi skulle ha hatt enda mer tid på denne vakre plassen. Det var så fint der at til og med når vi kom hjem klarte vi ikke å legge oss. Vi måtte bare sitte litt ute under teppet. Nyte det vakre synet, rorbuene, naturen, sjølukta, stillheten, roen. Egentlig en ganske grei måte å avslutte dagen på.

Del 2 av Lofotturen vår kommer snart.

Sommerens ønskeliste

Det var så fint å lage sommerens ønskeliste denne gangen. Det fikk meg til å føle meg mer motivert for tida framover, og nå har jeg begynt å kjenne på litt sommerfølelse også. Vanligvis er sommer for meg hjemme i Norge litt annerledes enn når man reiser til det o store utland. Det er ikke sikkert dere sørpå har det sånn, men for meg er det mer strømpebukse, gummistøvler og varmelampe enn sandaler og stråveske. Temperaturene blir jo ikke så høye så langt nord.

Men på lørdag hadde vi det så varmt at jeg nesten fikk litt sydenstemning. Vi satt ute på verandaen praktisk talt hele dagen. Og følelsen av solkrem på kroppen, varm vind i håret, iskald hvitvin, og lydene av folk som badet og koste seg gjorde at det føltes som om vi var på ferie.

Vi må bare krysse fingrene for flere sånne dager i løpet av sommeren, men mest av alt tenker jeg at det er ekstra viktig å gjøre litt mer ut av ting når vi nå skal ha Norges-ferie. Ha flere pikniker, flere strand/fjæraturer, spille masse kubb og generelt bare finne fram det som bidrar til litt mer sydenstemning. Jeg ble jo ikke å kjøpe meg stråveske i fjor, og det var jeg egentlig litt glad for når jeg fant denne fine fra Tine K i år. Jeg er helt hekta på striper for tiden, og har egentlig bare lyst på striper på det aller meste. Sånn som sitteputer og pynteputer til verandaen. Unntaket er når det er blomstermønster. Også må man ha fersk frukt og noe leskende og kaldt i glasset. Ja da får man virkelig sommerstemning. Her er sommerens ønskeliste for 2020 – hjemmesommeren og koronaens år:

Lyslykter til hagen i orange og rosa
∗ L:A Bruket solkrem med solfaktor 30 og duft av patchouli og mint
Vokt dem for katten pyntetallerken
Stolputer med orange striper til hagemøblene
William Morris paraply i mønsteret Daisy, trolig den fineste paraplyen jeg har sett
Yasmin perler, sikkert nydelig som iste
Luscombe Damascene Rose Bubbly, et nydelig alkoholfritt alternativ i varmen
Masse saftig fersken, aprikos og nektarin
Chanel Rouge Coco lipgloss i fargen caramel, min favoritt til leppene
Tine K Home stråveske med flettet håndtak, perfekt til piknik og strandtur
Søte sandaler i stripete stoff fra Ellos, og badelakenet var ikke så verst det heller

Fantastiske tallerkener

For et par dager siden kom jeg over disse fantastiske tallerkenene på epla.no. Det er Anette som står bak disse kreasjonene som er laget av gamle kakefat fra Porsgrunn Porselen, Stavangerflint, Figgjo og lignende, og med påmalte ord og uttrykk de fleste av oss kjenner til. De skal henge på veggen som et bilde, og jeg syns dette er gjenbruk og kreativitet på sitt aller beste. Jeg er faktisk blitt så hekta at det er nesten så jeg vurderer å kjøpe en sånn tallerken i julegave til alle jeg kjenner.

Hvis du liker de like godt som meg kan du finne de her. De er alle unike og forskjellige, så her er det første mann til mølla som gjelder. Jeg har plukket ut mine favoritter, og jeg syns det var veldig passende for denne tida å starte med denne som oppfordrer oss til å alltid være snill ♥

Jeg tror de fleste rundt meg kan bekrefte at denne passer bra til meg.

Og denne også. Spesielt nå for tida.

Livet er nå, det må vi ikke glemme. Mange lever mest for det som skal skjer framover, og da kan man fort gå glipp av det det fine man har og opplever akkurat nå.

Denne altså. En perfekt oppmuntring i hverdagen ♥

Denne føles nesten som den kommer fra en Disneyfilm. Belle som står å synger på enga at hun må ha luft og rom for drømmer etter at Gaston har prøvd å bestemme fremtiden hennes. Rapunzel som mener at mamma ikke vet best. Eller Ariel som skjuler for faren sin at hun elsker alt som har med mennesker å gjøre.

Og når vi er inne på Dinsey. Hakuna Matata – det er ingen bekymringer.

Størst av alt er kjærligheten. Ja, den er virkelig det ♥

I kattelivet jobber vi hardt for å nyte livet. For vi vet hvor sårbart det er.

Hehe, om ikke denne passer hos oss så vet ikke jeg.

Litt nordnorsk er alltid hyggelig på veggen.

Denne passer så bra til så mange jeg kjenner. Det er viktig å holde liv i galskapen.

Til vinelskeren.

Var ikke dette fine ord? Og akkurat sånn har jeg det. Alle minnene om Bianco er ikke dager, men stunder og øyeblikk. Så mange fine ting ♥

Alt er mulig! Har man denne på veggen får man sikkert troen på mer.

Og til slutt en som føles som skreddersydd for meg. Denne trenger jeg ofte. Men det gjør sikkert mange av oss.

Fikk du ikke lyst å kjøpe en tallerken eller to nå? Jeg har nettopp lagt inn en bestilling. Jeg har nemlig bestemt meg for å bli enda flinkere til å støtte små selvstendige bedrifter. Ja, selv de kjempesmå. Jeg har virkelig endret syn på pris, kvalitet og det at noe er unikt. Nå konsumerer jeg heller mindre men mer velvalgt.

Litt hverdagsnytt

Egentlig var dette et innlegg jeg skulle poste i begynnelsen av mars. Men så kom corona, og da syntes jeg det føltes litt feil å fokusere på ting. Jeg har det litt sånn fortsatt, men kjenner samtidig at det kan være fint å glede seg over en gave, gode bruktfunn eller en bok man har ønsket seg lenge. De blir jo som små lyspunkt i en annerledes hverdag hvor man er begrenset og ikke har mulighet til å treffe sine kjære like mye som før. Og selv om det meste av dette allerede er tatt i bruk, er det jo fortsatt ganske nytt for oss. Her er litt hverdagsnytt.

Kyss Hverdagen hadde jeg ønsket meg lenge, så den var jeg veldig glad for å få i hus. Og det er en veldig fin bok. Stor og tung, og full av fine bilder og gode idéer. Ja, nesten som en blogg i bokformat. Og jeg liker så godt tankegangen gjennom hele boka. Det å leve i nuet, roe ned tempoet, og å nyte de små tingene. Helt perfekt for hverdagslykke-Ida og tida vi lever i nå.

Så fikk jeg disse hjemmestrikkede og supervarme lestene av mamma i februar. De har virkelig vært gode å ha for mine kalde føtter, og når sant skal sies er de fortsatt i bruk. Vi vet hvor vi bor, som alle bruker å si her oppe.

På vinteren bruker jeg alltid å spandere ekstra gode hårprodukter til håret mitt. Derfor investerte jeg i både MOMO og MELU balsam fra Davines for en tid tilbake. Det er fint å ha i tillegg til Nourishing Vegetarian Miracle Conditioner som jeg bruker til vanlig. MOMO har jeg ikke prøvd enda, men MELU er kjempegod. Om jeg skulle si noe negativt er det at lukta er litt stram. Men håret skinner etter bare én gangs bruk.

Så er jeg så glad for at jeg tok vare på en bukett med limonium fra desember. Den har selvfølgelig tørket for lenge siden, men tørkede blomster kan gjøre mye ut av seg de også. Og det vært veldig fint å ha en evigvarende bukett stående i Blue Fluted-mugga mi dersom tilgangen til blomster endrer seg.

En annen ny ting i kattelivet er denne hygge-journalen fra Søstrene Grene.

Den er nesten som en slags dagbok for hygge og kos. I den kan man planlegge fine stunder, skive ned drømmer, fine quotes, spillelister og god mat. Og jeg har jo alt foruten én av tingene på sjekklista. Friends/family må jeg nok vente enda en stund med. Men den som venter på noe godt…

Midt oppi alt hadde jeg glemt å ta i bruk denne «hyggelige notatboka». Men det skal jeg sannelig gjøre noe med nå. Alle vet jo som kjent at takknemligheten blir enda større når man skriver den ned ♥ Og å «hygge seg» kan man alltid gjøre. Selv om man er alene.

I bestikkskuffa er dette de nyeste tilskuddene. To gamle gafler med fine mønster som jeg kjøpte for fire små kroner, og denne fine smørkniven fra Bjørklund i eik. Den kjøpte jeg for tilgodelappen jeg hadde etter den jula jeg fikk så mange ostehøvler.

Og den siste tingen. Et aldeles nydelig putetrekk i blomstermønster fra Garbo & Friends. Jeg kjøpte det egentlig samtidig som en julegave til mamma, men av en aller annen uviss grunn skulle det ta litt tid før jeg tok det i bruk. Kanskje det rett og slett bare er sånn at enkelt ting bruker litt tid på å finne sin plass i hjemmet?

Fint er det iallefall! Og det passer godt inn hos oss med helt rett mønster og helt rette farger. Og sjekk hvor fint det var sammen med den tørkede buketten med limonium og det økologiske sengetøyet jeg fikk i julegave av mamma. Neste hverdagsnytt blir forhåpentlig det nye gamle nattbordet som står i kjelleren.

Et lite hei, andre tider og hotellfølelse på soverommet

Her kommer et lite hei fra oss i det vakre lyset som vi nå har begynt å få på kjøkkenet. Det har ikke vært så mye blogging de siste dagene fordi tida har gått utelukkende til å nyte besøket av mamma og det gode været som plutselig kom over oss. Det var nesten for godt til å være sant og egentlig et lite sjokk for kroppen. Det koker i kinnene etter bare noen minutter i sola (og ja jeg bruker solkrem). Så jeg må nok venne meg til den skarpe sola gradvis etter alle disse månedene «i hi». Men det er likevel så oppløftende, spesielt for sjela og sinnet.

Det er virkelig andre tider nå, og det merkes i så mye. Den vakre midnattsola er tilbake og maler fjellene rosa på kveldene. Se så vakkert!

Halvors Silver-spireaen min har fått mange små knopper. Hvis det gode været fortsetter vil den være helt grønn på en liten uke. Ja, det er jo lov å håpe.

Jordbær og kremost på knekkebrødet er alltid et sikkert tegn på at vi nærmer oss sommeren.

Ja, egentlig lette frokoster også.

Og magisk sol i stua klokka 12 på natta.

Også er det ikke bare andre tider i form av vær og temperatur. Jeg og Mira sådde kattegress i Bianco sin gressbøtte på torsdag. Det gikk egentlig lettere enn jeg hadde trodd, og føltes som en ting jeg bare måtte gjøre. Men sorgen traff meg selvfølelig noen timer senere. Det nytter nemlig ikke å rømme fra den.

Og det var selvfølgelig en helt annen opplevelse enn med Bianco. Jeg måtte bruke litt tid på å få henne interessert i bøtta, og  det var ikke like lett å ta bilder av denne superraske frøkna som er så oppmerksom på det meste rundt oss og snur seg etter fugler som flyr forbi. Ny tid, ny pus. Det har ingen hensikt å sammenligne de.

Så må jeg viser dere det kjempefine kappelakenet i lin som jeg kjøpte for en tid tilbake. Kappelaken er egentlig veldig 90-talls for meg, spesielt når jeg tenker på det vinrøde jeg hadde på senga mi. Men når det er rett (altså ikke med rysjer), i lys farge, og i lin føles det litt mer passende for denne tida.

Og sannelig fikk det meg til å re opp senga på en litt annen måte som igjen ga litt hotellfølelse. Nå gleder jeg meg bare til vi får pusset opp det nye gamle nattbordet som står i kjelleren. For når vi er inne på 90-tallet… Ja, dere husker vel at alle skulle ha furumøbler. Og gjerne lutet.

Jeg blir nok å fortsette å re opp senga på denne måten. Og med et lite pledd på tvers over fotenden. Den gamle hvite puta med broderier gir meg forresten veldig sommerfølelse. Perfekt for det gode været vi har nå.

En annen ting som også gir meg sommerfølelse er små vaser med blomster i. På nattbordet, på vasken på badet, på kjøkkenbenken. Ja, nå kjenner jeg meg klar for mye av det framover. Gjør du?

Vårens ønskeliste

Det er snart vår, og selv om vi har mer snø nå enn på Nordpolen både ser og kjenner jeg vårtegnene. Måsene er begynt å hyle. Lyset har tatt over for mørket. Og det lukter til og med litt vårlig. Ja, selv med all snøen. Egentlig ønsker jeg meg bare muligheten til å være sammen med og klemme på alle de jeg er glad i. Men siden det ikke går for øyeblikket har jeg dykket ned i litt materialistisk inspirasjon. Jeg vet godt at ting ikke betyr noe i den store sammenhengen, og spesielt nå. Men samtidig er det helt utrolig hvor glad man kan bli av økologiske sitroner, et engelsk interiørmagasin og plommesyltetøy på knekkebrødet. Og iallefall når syltetøyet heter det samme som kattepusen ♥ Her kommer vårens ønskeliste med håp om bar bakke,  gule ting, og gode dufter i både vaser og håret.

Garbo & Friends Mimosa putevar, så vårlig som det kan bli med trykk av mimosa
St. Dalfour Mirabelle Plum syltetøy, nydelig godt på ost
Vanligen vase fra IKEA, med riller og i den perfekte grønnfargen. Den ville nok tatt bukettene mine til et nytt nivå, men typisk min flaks at den ikke selges på nett.
Den absolutt beste balsamen i hele verden, og naturlig for både kropp og miljø
Munkete fra Palais des Thes, smaken av blomster i en kopp
Nydelig italiensk aniskjeks fra Oliviers
Flere stripete skjørt som passer bra til både støvler, ballerina og sandaler
Massevis av økologiske sitroner. Jeg har lyst på Lemon Curd, sitron og valmuekake, sitronfromasj, Earl Grey Martini, ja alt med sitron
Gysinge tapet til gangen vår. Helt perfekt gammeldags stil med små blomster
Et abonnement på House & Garden
San Pellegrino Limonata
Nye grønne støvler, mine gamle som jeg har hatt siden jeg var 12 begynner å bli litt slitne

Så der har dere lista. Noe som kan holde motet mitt oppe i all denne isoleringen. Jeg ser for meg bar bakke, og at jeg vandrer rundt i grønne støvler og stripete skjørt. Og samtidig kvittrer fuglene og alt gror rundt meg. Det kan jeg faktisk gjøre selv om jeg kanskje må gjøre det alene. Men håpet er jo selvfølgelig at det ikke skal bli sånn. Hva ønsker du deg denne våren?

Året som gikk

Åååå, som jeg har strevd med dette blogginnlegget. Jeg har altså tenkt og skrevet, forandret og slettet. Følt at det ble for negativt for en hverdagslykkeblogg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å ferdigstille det, og hvor mange ganger jeg har tenkt at jeg skulle droppe det. Men samtidig føltes det også feil. For jeg har laget denne årsoppsummeringen både for 2017 og 2018. Og jeg liker virkelig å ha muligheten til å lese disse, som en slags dagbok over hva jeg gjorde. Dessuten blir dette siste gangen jeg kan oppsummere ett år hvor Bianco var med. Så selv med mange triste ting (ja, for det var jo sånn livet gjorde det denne gangen) kommer oppsummeringen av året som gikk her. Litt senere enn planlagt.

2019 ble som sagt et tungt år for oss i kattelivet. Men heldigvis var det mange gode stunder og mye godt også. Og jeg prøver så godt jeg kan for å holde fast i det – også nå i oppsummeringen.

Hvilke mål jeg klarte: Jeg hadde egentlig ingen mål for 2019 annet enn å nyte alt godt i livet og gjøre det beste ut av det meste. Strengt tatt så gjorde jeg jo det, foruten en del bekymringer. Men om jeg skal nevne noe jeg er stolt over at jeg klarte, så var det å gå til toppen av Hoven – noe som absolutt kan kvalifiseres som en opptur 😉  Og at jeg beholdt roen når Bianco trengte meg aller mest.

I tillegg gjorde vi noen bedre valg i jula når vi valgte å kjøpe økologisk ribbe fra Kolonihagen og kalkun fra Stange. Begge disse forhandlerne har et mye større fokus på dyrevelferd. Det kostet en god del mer enn Gilde og Prior som vi har valgt tidligere, men herlighet så verdt det var! Ikke bare føltes det godt i hjertet og samvittigheten, men det smakte så mye bedre også.

Hva jeg ikke fikk gjort: Nesten hele året hadde jeg en følelse av at det var mye jeg ikke rakk eller ikke fikk gjort. Og det var nok mange ganger tilfellet, sånn som med vårrengjøringa, oppussinga av det nye nattbordet, kreative sting som sying, Smakfestivalen, Kulturnatta, pepperkakehuset og kinoturer. Men mest var det nok at ønskelista mi over ting jeg har lyst å gjøre har økt, samtidig som kapasiteten har sunket. Og det er jo ingen god kombinasjon. I tillegg var vi veldig mye småbarnsforeldre og sykepleiere for Bianco, og da får man naturlig nok mindre tid til andre ting.

Men sannheten er at ingenting kunne måle seg med tiden med Bianco! Så jeg angrer ikke ett sekund på at jeg prioriterte han. Men det skal sies at jeg var litt lei meg for at jeg ikke fikk spilt kubb på sommeren, spist fårikål på høsten, eller gått noe særlig på loppiser. Men igjen, Bianco var viktigst. Det kommer alltid flere sjanser til å gjøre de andre tingene.

Hva jeg er glad for at jeg gjorde: Her blir svaret det samme som i 2018, nemlig at jeg brukte så mye tid sammen med Bianco. Når vi koste oss ute i både regn og sol. Når vi plantet blomster i hagen. Når vi var kreative sammen. Når vi lå i senga og sov. Eller bare hørte på musikk. All den tiden blir jeg å verdsette resten av livet. Jeg er så takknemlig ♥ Også er jeg veldig glad for at vi dro til London nå vi virkelig trengte det.

Hvor jeg reiste: Lofoten, Kroatia og London. Tre favorittplasser ♥

Hva jeg likte best å gjøre: Koselige ting sammen med de jeg er glad i. Sånn som bilturene i midnattsol sammen med kjæresten. Verandakos med Bianco. Gode middager med mamma og storebror. Skravling og tekopper sammen med venninner. Og ikke minst alle de små hverdagslige stundene som kanskje ikke virket så store, men som betydde alt. 

Mitt beste blogginnlegg: Her har jeg lyst å trekke fram tre blogginnlegg som betyr litt ekstra. LykkedagenEt skår er gleden og Kjærligheten.

Det beste kjøpet: Libertystoffet og alt jeg kjøpte i lin. Libertystoffet kommer nok til å bidra til mye kreativ lykke når jeg får fikset symaskinen (eller kjøpt en ny). Og både linserviettene, kopphånddukene og putetrekkene har jeg brukt mye. Men når jeg tenker meg litt ekstra om er jo egentlig det beste kjøpet den dyre legen til Bianco. Våre mest velbrukte penger noensinne!

Årets overraskelse: At nesten 2ooo personer klikket seg inn på dette blogginnlegget. Et SÅ viktig tema som fortsatt er veldig aktuelt. Så husk å ID-merke og kastrere pusen din. Og husk å minne andre på det også, sånn at alle forstår hvor viktig det er, og at det er det som skal til for å bekjempe problematikken rundt hjemløste katter. Og gi av de ressursene du har mulighet til. Lite eller stort – alt har en betydning. Her er en plass du kan gi litt. Og her er en annen.

Den beste opplevelsen: Igjen må jeg svare all tiden med Bianco. Og jeg hadde noen ekstra fine stunder med Bianco de to siste ukene før vi fant ut at han hadde kreft. Da våknet jeg nesten hver morgen med at Bianco lå klistret inntil meg i senga, oppe ved hjertet mitt. Han kom nærmere og nærmere oss de siste årene, men nært var ikke normalt for han å ligge. Han brukte som regel å ligge ved fotenden. Det var så fint alle disse morgenene at jeg måtte ligge litt ekstra å bare nyyyte ♥ I tillegg var både påsken, konsertene vi var på, og bålturen i Lofoten sammen med pappa og kjæresten ordentlige gullstunder.

Hva jeg leste: Gjennom hele 2019 leste jeg bare to bøker – Det innerste rommet av Jørn Lier Horst og Knut Nobodys baby av Unni Lindell. Begge var veldig gode bøker, men Knut – Nobodys baby var en helt nydelig bok som traff meg litt ekstra. Naturlig nok 😉 At det bare ble to bøker er en god indikasjon på den dårlige kapasiteten (forhåpentlig blir det et bedre bokår i år). Ellers var jeg en racer på å lese blogger og interiørmagasiner. Favorittene var og er fortsatt Elsa Billgren, Underbara Clara, GlamourbibliotekarenSebastianHjartesmil, Silje, Johanna Bradford og Et dryss kanel. Ja, også leste jeg Lev Landlig og Boligpluss på magasinfronten.

Hvilke filmer og serier jeg så på: I motsetning til lesing av bøker ble det ganske mye serie og filmseing i 2019. Jeg så Det gode liv i Alaska, Hver gang vi møtes, The Crown sesong 2, samtlige sesonger av Outlander, Neste Sommer, Wisting, Symesterskapet, Skal vi danse, Shetland sesong 5, Sanditon, og alt av feelgood og britisk og svensk krim jeg kom over. Og Poirot og Miss Marple var som normalt gjengangere ved søndagsfrokostene.

Hvilken musikk jeg hørte på: Favorittene var Arvid Hanssens viser sunget av Tove Karoline Knutsen (en aldeles nydelig plate), Carpenters, Unni Wilhelmsen, Ella Fitzgerald, Lars Bremnes og Kari Bremnes. Mye norsk musikk med andre ord. Men så er jo den veldig bra også. Er du ikke enig?

Hva jeg lagde: Det var ikke så stor egenproduksjon i 2019, men det ble iallefall en del blomsterbuketter og noen hjemmesydde scrunchies. Jeg krysser fingrene for mer tid bak symaskinen i år.

Hva jeg gledet meg over: Rolige morgener, snø, vårvintersola, ekstra fine buketter, gode frokoster, varmende tekopper, midnattsola, og selvfølgelig Bianco og kjæresten.

Hva var vanskelig: At Bianco var syk og at vi til slutt mistet han. Det er det tyngste jeg noensinne har opplevd i livet. Jeg visste jo at vi ikke skulle få beholde han for alltid, men at det skulle skje fort og bli ondt var jeg ikke forberedt på. Nå må vi bare ta tiden til hjelp.

Hva jeg drømte om: At Bianco skulle være frisk slik at vi fikk beholde han.

Hva jeg spiste: Man spiser jo så mye forskjellig i løpet av et helt år, men gjengangere var frokostgrøt med gresk yoghurt, kardemomme og soyamelk. Knekkebrød med både avokado, kremost og syltetøy. Fiskesuppe, cæsar salat, og masse ost (Mont d’Or, Gouda, bakt Camembert, Creamy White ol.) Og hjemmelagede kanelboller uten sukker. Nam!

Hva jeg drakk: Ingefærøl, hylleblomstsaft, Somersby Secco, Earl Grey Martini, chai latte, og mengder med te. Da aller mest Blue of London, Earl Grey Blå Blomst og Milky Oolong.

Mitt beste bruktfunn: Den røde vintagekjolen. Jeg elsker den og har brukt den kjempemasse.

 

Favorittplagg: Den røde vintagekjolen, det blå og stripete Noa Noa-skjørtet og den lange rosa kimonoen med blomster fra Pink Blush.

Hva jeg ønsker meg for 2020: For dette året ønsker jeg tid til å bearbeide sorgen, ro i hjertet, latter, og koselige stunder med alle de gode menneskene jeg har i livet mitt ♥ Og masse brettspill og kubb.

Julegavene

De fleste har nok lagt jula og alt som følger med den bak seg for lenge siden. Det har for så vidt jeg også, men jeg har samtidig ventet og ventet på godt nok lys til å vise dere julegavene. For herlighet så mørkt og grått vi har hatt det. Men på lørdag kom endelig lyset. Så her er de, en hel haug med masse fint.

Hos mamma fikk jeg (i kombinert jule-og bursdagsgave) to sett med økologisk sengetøy i fargen Wilted fra det svenske merket Midnatt. Åååå som jeg har ønsket meg dette. Og det er akkurat så fint som jeg trodde.

Også fikk jeg masse ull i form av strømpebukse, pannebånd og votter. Ullstrømpebukse har jeg alltid bruk for, jeg som bruker så mye skjørt og kjoler. Pannebåndet er så herlig retro i stilen. Og vottene er hjemmelaget (jeg elsker ting som er hjemmelaget). Så som dere skjønner, det blir aldri feil med ull i kattelivet.

Hos min gode Disneyvenninne fikk jeg årets mummivinterkopp. Og det var litt artig fordi jeg ga henne akkurat den samme koppen. Great minds think alike, eller vi liker iallefall å tro det.

Jeg syns ekornet på baksiden av koppen er så søtt.

Hos kjæresten fikk jeg Sofia Wood sin kjempefine kokebok chez Wood.

Den inneholder de mest fantastiske oppskrifter som jeg gleder meg til å prøve.

Og se de fine bildene! Med gammelt porselen og blomster. Akkurat sånn som jeg liker det.

Venninnene mine kjenner meg bra godt som vet at det går mye i LA:Bruket-såpe og buketter fra Mester Grønn her i huset.

Hos storebror fikk jeg denne spennende eska som det står Royal Copenhagen på. La oss se hva som var inni den.

Noe rundt og med striper og blomster på. Og et veldig kjent mønster 😉

En nydelig kopp i stråmønster. Dette må nesten være den fineste koppen i hele verden. Og perfekt størrelse til å drikke te i.

Også fikk jeg masse gode ting til å nytes, sånn som epledrikk og det nydelige syltetøyet Mirabelle Plum. I tillegg fikk jeg hjemmelaget Rocky Road, fikenmarmelade, Narviksild og svinepostei. De to sistnevnte var det bestemor som lagde. Og i en alder av 87. Tenk så sprek hun er! Sånne her gaver blir jeg glad for! Spesielt når de er hjemmelaget.

Men årets aller fineste julegave var det kjæresten som hadde ordnet fra Bianco. Penger til nye selskinnsko. Det kunne ikke ha passet bedre, han som var så glad i selskinnskoene mine. Eller var de egentlig hans…? Ja, jeg tror nok det ♥

Det som ble med hjem fra London

Vi dro ikke til London for å shoppe. Det var som jeg sa tidligere – mest for stemninga si skyld. Men likevel kommer man ikke bort ifra at noen ting finner veien fram til kofferten. Og iallefall når man elsker Libertystoff og julepynt. Her er det som ble med hjem fra London.

Jeg flesket ordentlig til og innvilget meg hele fem meter luksus og lykke fra Liberty. Tre meter av blå Feather Fields som jeg skal ha til en kjole eller et skjørt, en meter Ffion som blir en perfekt julepute, og en meter brun Mitsi som skal få bli en helårspute i sofaen.

Fine mønster og farger, ikke sant? Er det flere der ute som elsker Libertystoff?

På Borough Market kjøpte vi Mont d’Or, trøffelsalami og en nydelig fransk yoghurt med chestnut (kastanjer).

Altså, fransk yoghurt. Det er godt og delikat. Og jeg gjenbruker alltid glassene de kommer i. Disse er perfekte som både telysholdere og små vaser.

Det ble selvfølgelig litt te fra Whittard. Både grønn Mango & Bergamot, Earl Grey og Mulled Wine.

Og min aller beste julete All About Christmas og en som smaker marsipan fra The Tea House i Covent Garden.

Jeg ble så glad når jeg fant gavepapir fra Rifle Paper på Anthropologie og Carta Varese på Petersham Nurseries. Så slapp jeg å bestille disse på nett. Jeg har nemlig ønsket meg disse i flere år.

Se de mønstrene! Det ble mange fine julegaver under treet i år.

En vakker julekule med glitter fra Liberty, et messingornament og en nydelig fyrstikkeske med kattepuser ble også med hjem.

Som jeg nevnte i Londoninnleggene, var det veldig mye pynt og ting med hunder over alt i London. Derfor ble jeg ekstra glad når jeg kom over denne fyrstikkeska med katter på! Se så søte små julepuser!

Og jeg fant som vanlig veldig fine bøker både på Daunt Books og på Foyles. Poirotboka får bli neste års julelektyre (sammen med Little Women som jeg ikke klarte å lese i år).

Og det er sjelden jeg reiser hjem fra London uten en eske Pink Marc de Champagne Truffles. Jeg elsker disse trøflene. Og mamma fikk champagnetrøfler med melkesjokolade.

Disse trøflene ser så fine ut at de egentlig skulle ha stått på godtebordet mitt. Men man kan ikke spise alt i jula, så de får heller gjøre nytten sin en mørk januardag.

Så fant jeg til slutt akkurat en sånn vinrød alpelue som jeg har lett etter siden i høst. Jeg kjøpte den hos en gammel og kjempekoselig mann på Old Spitafields Market. Og det var ikke det at lua var så dyr, men bare samtalen med han gjorde hele handelen verdt det. Jeg elsker å prate med hyggelige mennesker.

Og til slutt tok jeg med meg litt engelsk jul i form av tre mince paier som ga ordentlig festive stemning til både mamma, storebror og meg. Kjæresten er ikke så glad i mat med tørket frukt, så han sto over.

Så da ble det faktisk litt shopping på meg i London likevel. Men jeg trøster meg med at det er ting som jeg kommer til å bruke og nyte 😉

I bloggverdenen VIII

Det skjer mye fint og koselig i bloggverdenen nå i førjulstida. Jeg har ikke så voldsomt med kapasitet, hverken for å lese eller for å kommentere. Men dette er noe av det jeg har fått med meg og som har inspirert meg litt ekstra.

Elsa Billgren har pakket inn julegavene sine så fint i år. Jeg er jo så svak for småblomstret mønster, og enig med Elsa om at man godt kan putte litt blomster inn i jula. Det trenger ikke alltid å være nisser og glitter. Til min store glede kjente jeg igjen mønsteret på den største pakken og innså at jeg har akkurat det samme papiret her hjemme. Så kanskje jeg også må pakke julegavene inn på denne måten…

Mariell skriver så fint om å ikke gi etter for presset for at alt skal være så perfekt i desember. For må man virkelig bli ferdig med så mye til jul, selv om det egentlig ikke har med jula å gjøre? Og må hjemmet være prikkfritt? Er det verdt alt stresset? Mariell sier hun nekter, og der henger jeg meg på. Alle burde lese dette innlegget, spesielt i disse siste, ofte stressende dagene før jul. Takk for disse ordene Mariell ♥

Jeg skulle egentlig dele en oppskrift fra Sophia Wood, for hun har så mye godt inne på bloggen sin (jeg håper virkelig jeg får boka hennes i julegave i år). Men så kom jeg over dette innlegget og følte at det var så riktig å dele. Jeg kjenner meg igjen i mye, bortsett fra at det ikke er en liten Selma som forstyrrer nattesøvnen min.

Kreative Mokkasin viser deg hvordan du lager årets fineste julepynt helt enkelt selv. Ååå, jeg kunne fylt hele soverommet med disse. Dessuten er det så koselig å lage ting selv. Man får noe helt unikt, for ingen andre har nøyaktig samme papir, størrelse og fasong som deg. Og jeg finner alltid en veldig ro i å syssle med sånne her ting.

Sandra har kjøpt seg litt ny julepynt og denne mistelteinen falt jeg pladask for. Jeg har alltid vært så svak for misteltein, men så har jeg ikke kunnet kjøpe det fordi det er giftig for katter. Men denne er helt ufarlig og står derfor nå på ønskelisten. Sandra har forøvrig også veldig fine tanker om julefølelse, julepynt og interiør. Les det her.

Og til slutt ønsker jeg å dele dette vakre innlegget Underbara Clara har skrevet om sorg og det å bearbeide sorg. Ikke nok med at Claras ord er så fine, men så er alle kommentarene det også. De viser som Clara sa i ett senere innlegg at vi alle egentlig er mer like enn ulike. Dette er så aktuelt for oss i kattelivet akkurat nå, og det hjelper sånn på å høre om andres erfaringer rundt sorg. Det gir trøst, samhørighet og bidrar til bearbeidelse. Selv er jeg er så glad for at jeg får til å kjenne på alle følelsene og savnet etter Bianco. Men jeg skal innrømme at det er tungt å gråte så mange tårer.