Endelig

Endelig er vi her! Endelig er vi kommet oss til Henningsvær, til pappa og den snille stemora. Åååå som jeg har lengtet og savnet. Vi kom hit sent sent en tirsdagskveld, og både jeg og kjæresten satte i et lite gledeshyl idét vi rundet den første svingen som viser oss denne vakre plassen. Og pappa hadde så kjærlig og omtenksomt stekt speltpannekaker og laget hjemmelaget ertesuppe med svineknoke i. Det er blitt en tradisjon for oss nå ♥

Utsikta var heldigvis like fin som alltid!

Jeg hadde tatt med meg ferielektyre, men den har jeg enda ikke benyttet meg av. Det er jo så mye som skal prates om. Så mange turer vi skal gå (eller kjøre). Og så mye vi skal se. Ting vi har sett før, og på plasser som vi har vært før, men som likevel er et must når vi er i Henningsvær. Om vi er vanemennesker… tja kanskje litt. Hehe.

Og besøk på Lysstøperiet for å spise kokospai er jo en vane vi ikke kommer bort ifra.

Allerede første dagen leverte været bedre enn samtlige dager til sammen når vi var her i fjor. Her nyter vi nydelig midnattsol utenfor Trevarefabrikken. Vel og merke med votter på, for varmen den lar enda vente på seg. Men hei, vi er jo ikke kresen. Vi bor i nord.

Inne på Trevarefabrikken var det lunt med levende lys og den beste ingefærølen jeg noensinne har smakt. Og jeg blir så glad når jeg får sånne her fine glass å drikke i.

Når vi tuslet hjem var vinden løyet, og det var nesten speilblankt på havet. Det var så fint at vi måtte ta en omvei ned i fjæra.

Se den vakre himmelen!

Det var så frodig og grønt over alt, men den fineste blomsten stod selvfølgelig i den bratteste skråningen. Da er det godt å ha en romantisk kjæreste som klatrer ned å plukker den for meg ♥

Langs Hellandsgata traff vi denne nydelige pusen, som hadde de største potene jeg noensinne har sett på en katt. Sikkert tre ganger så stor som Bianco sine. Men så ryktes det at dette er Henningsværs største katt, og da er det jo ikke så rart at labbene er store.

Så har vi endelig fått testet Lofotmat, og om de leverte. Både atmosfæren, servicen og maten var fantastisk! Spesielt maten. Her er kjærestens lakseburger, med dillstekte poteter.

Og jeg spiste den beste bacalaoen jeg noen sinne har smakt. Se så delikat når fisken blir servert på toppen. Altså bacalao blir aldri det samme igjen etter dette.

En kveld vi kjørte tur forbi Rørvikstranda var været så fint at vi bare måtte stoppe for å gå oss en liten tur. Se, det er nesten som syden, bare at klokka var ni på kvelden og gradestokken viste strømpebuksevær. Men jeg må si jeg var imponert over de barna som både vasset og badet. Så «hærig» er ikke jeg. Jeg var fornøyd med å nyte synet av sola, høre lyden av havet og kjenne den myke sanda under skoene.

Er det rart vi har lengtet? Endelig, sier jeg bare!

Nye sandaler, Sommerboken og fersken

-Innlegg i samarbeid med FOOTWAY-

Nå dere. NÅ! Nå begynner det å løsne litt. Nå har sola kjempet hardt, og lenge, for å trenge gjennom skylaget. Overalt er det grønt og frodig. Og lufta er så ren. Og det er nesten som vi har glemt alt regnet. For nå lukter det sommer. Nå er det faktisk sommer! Jeg som fryktet at vi ikke skulle komme dit i år. Vi kan ikke skilte med så høye temperaturer enda, men det går stadig fremover. Så snart er det sandalvær – tid for bare legger. Endelig skal jeg få brukt de nye Vagabond-sandalene mine fra Footway!

Faktisk tok jeg de i god tro fram allerede i begynnelsen av juni. Og prøvde de til alle de fine kjolene og skjørtene mine. Jeg følte meg litt som et lite barn på julaften der jeg spradet rundt i splitter nye sandaler i stua mens regnet pøste ned ute. Og jeg vurderte nesten et lite sekund om jeg skulle sove med de på. For det var rett og slett vanskelig å ta de av seg. Men når jeg da til slutt satt de fra meg på gulvet, var det en liten venn som også la sin elsk på de fine sandalene ♥

Og jeg skjønner godt at Bianco stadig ble liggende oppå sandalene, for de er jo så fine og behagelige å ha på foten. Eller poten i dette tilfelle 😉 Og tro meg, det ble mange timer han tilbrakte her. Bianco er jo som dere vet, like skogal som meg.

Og akkurat når det kommer til Vagabond sine sko og sandaler kan jeg nesten ikke få nok. Vagabond er mitt absolutte favorittskomerke. Det har det vært i mange år. Faktisk helt tilbake til jeg gikk på ungdomskolen og hadde ekstrajobb i skobutikk. Det var den gangen jeg ikke hadde lønn, men alltid nye sko (dere skjønner vel hvorfor jeg ikke kunne ha den jobben så lenge?).

Og siden da har jeg sverget til Vagabond. Ikke bare har de fine sko, men sko som er behagelige på foten, og av veldig god kvalitet. Så gjett om jeg er fornøyd med de nye sandalene mine. Se bare hvor fine de er!

Og når jeg nå endelig kan ta sandalene mine i bruk, vil de passe perfekt sammen med den stripete skjortekjolen og de rosa solbrillene. Og for å få den ultimate sommerstemningen skal jeg ligge mellom puter og pledd i «hagen» mens jeg leser i Sommerboken og spiser den ene saftige ferskenen etter den andre.

Det er mye sommerstemning i Sommerboken. Når jeg leser disse ordene blir jeg så inspirert til å ta de nye sandalene mine en tur ned på stranda. Se for noen herlige ord!

Sommerstemning – for fantasien og for ganen.

Vi er der nå. Endelig! Nå er det tid for nye sandaler, Sommerboken og fersken. Og gjett om vi koser oss!

Jeg er her jeg

Jeg er her jeg, sier sola, og prøver så hardt å presse seg gjennom det tunge skydekket. Nå har skyene skilt oss unormalt lenge, og jeg har lengtet like mye til dere som dere har lengtet til meg. Nå skal jeg skinne for dere. Det er jo tross alt juli. Jeg er her jeg, sier sola.

Men helga har vi fortsatt

Det er juli. Det er sommer. Og det er helg. Dessverre ligger tåka lavt, og regnet kommer og går som det selv ønsker. Og gradestokken… ja den viser strømpebuksevær. Ikke akkurat så veldig sommerlig. Men helga, den kan ingen ta ifra oss. Så den nyter vi til det fulle. Med litt ekstra kos og fine ting, sånn som friske blomster i vasen og en kurv med jordbær.

Blomsterbuketten ble satt i yndlingsvasen min, og er så fin med både duftende levkøy, grenroser, lisianthus, grønn tistel og alstromeria.

Så har vi kjøpt både trøffelrisotto og økologisk brie fra Normadie. Nam, dette blir godt!

Og på senga ligger nyvaskede linputetrekk i dusrosa, som jeg for en tid tilbake kjøpte fra H&M. Myke og svale, med sommerlige assosiasjoner. Ved vasken på badet står en helt ny flaske med Gurkmynta-såpe fra L:A BRUKET, som gir sommerlig lukt på hendene våre. Og i kveld skal jeg finne fram de fine gamle vinglassene våre og nyte en av mine absolutte favoritter – hylleblomstsaft. Vi gjør det så sommerlig som vi bare klarer.

Så har jeg endelig funnet fram reservepengeboka jeg kjøpte for leeenge siden mens Accessorize enda fantes i byen. Nå skal den gamle mintgrønne (som nesten er helt lik) få lov å pensjonere seg.

Så nå er det ikke bare god smak med god samvittighet. Det er helg med god samvittighet. Håper dere alle nyter den, enten dere er i sola eller må gjøre sånn som oss – å finne andre ting å kose seg med ♥ Det er jo tross alt helg.

Juni

Du juni du juni du var ikke grei, du regna hele måneden slik at vi ble lei. Slik kan vi egentlig oppsummere juni – grått, vått, kaldt og trist. Vi satt praktisk talt hver dag i vinduet og ventet på sola og varmen. Håpet at monsuntiden snart var over. Og når Meteorologisk Institutt kunne fortelle at vi hadde slått den gamle nedbørsrekorden fra 1961, trodde vi at vi hadde flyttet til Bergen. Aldri før på denne tiden av året har vi måtte hente inn utemøbler og blomster på grunn av snø og «høststorm». Ja man kan si det var unikt.

Og mens vi jobbet hardt mot værmelankolien skulle livet vise seg å by på ytterlige utfordringer. Men slik er jo livet. Ingen av oss et skånet for det. Men selv om ikke alt er fryd og gammen, har man likevel alltid noe fint i livet sitt. Og gjett om vi holdt fast i det.

Vi besøkte Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri to ganger. Inne i drivhusene flommet det over av blomster i alle farger og fasonger. Det var så mye å velge i at jeg nesten ikke klarte å bestemme meg for hva jeg ville ha. Og der fant man iallefall sommerstemning.

Den store røde monsen på Eilertsen hadde søkt tilflukt i en plantekasse på disken. Hva annet kan en musejeger gjøre når det er vått og kaldt? Jeg var fristet til å si at jeg kjøper den røde hårete planten i eska, men visste jo at det var en liten kar hjemme som ikke ville blitt særlig begeistret for det.

På Eilertsen hadde de også de nydeligste georginene. Men med tanke på det usikre været turte jeg ikke å kjøpe de, da jeg vet at de ikke tåler for mye kulde, regn og vind.

Så hadde vi vår hittil tyngste avlevering av Bianco til dyrelegen. Vi har følt det tyngre og tyngre opp gjennom årene, men med den økende alderen og astmaen var det enda verre denne gangen. Det var mye dårlig søvn og magevondt for både meg og kjæresten i dagene før dyrelegetimen.

Men heldigvis gikk det kjempebra. Vi kunne ikke fått bedre nyheter! Samtlige blodprøver var fine (til tross for bruk av sterk astmamedisin), det var ingen forverring fra forrige lungerøntgen, og selv om det var litt begynnende FORL i noen av de få tennene Bianco har igjen, trenger han ikke å operere de ut enda. Vi var så lettet. Kjæresten konstaterte at vi faktisk var minst 10 kilo lettere (noe vi fant ut var veldig bra for sommerkoppen 2018). Så når vi kom hjem fra dyrelegen, var det tre slitne kropper som nesten kollapset i sofaen. Men selvfølgelig etter at tunfisken var fortært.

Sent sent den samme kvelden våknet kjæresten opp og puttet en frossenpizza i ovnen (frossenpizza er absolutt nødproviant i kattelivet, så sjelden spiser vi det). Og jeg var så trøtt og sliten at jeg endte opp med å spise pizzaen i senga. At jeg tillot meg å gjøre det, og attpåtil oppå hvitt sengetøy viser bare hvor sliten jeg var. Og det måtte dokumenteres. Det var den sommerkroppen…

En dag jeg hadde et ærend på UNN, tok jeg veien gjennom universitetsområdet for å se på alle de fine tulipanene. De var regntunge og mange var helt på slutten av blomstringen. Men de var litt av et syn. Spesielt de mørke som nesten ser svart ut. Jeg er så imponert over anleggsgartnerne som jobber der borte. De gjør en fantastisk jobb.

Og når kveldene var usedvanlig mørke (det var mange av disse) tente vi masse lys og koste oss med varmende te og mange episoder av Friends. Følelsen av høst var ikke veldig fjern.

Og kos ble det også når mamma var på besøk og bakte de beste brytebrødene i hele verden. Som er ekstra god med hvitost og alfalfa-spirer. Og spesielt når lukten av nybakt brød ligger over hele leiligheta.

Så kjøpte jeg en lilla oxalis som jeg har ønsket meg kjempelenge. Og Bianco var så glad for å få et liten busk ved siden av soveplassen sin. Her strekker han fornøyd på seg etter en liten middagslur. Hehe, ser dere hvor godt man matcher interiøret?

Så opplevde jeg usedvanlig mye raushet og god service fra mange kanter. Blant annet kom naboen med en nydelig avlegger av en grønn oxalis. Og når jeg hadde mistet hentelappen til en postpakke uten sporing fikk jeg hjelp av den søteste og snilleste postmannen som brukte flere timer på å lete gjennom nesten alle hyllene på posten. Jeg begynte nesten å gråte når han fortalte meg at han skulle flytte sørover. Man vil jo ikke miste en slik postmann. Og når jeg ikke fant hvit cosmos, fikk jeg en cosmos Candy Stripe gratis hos Nygård Hagebruk. Den hadde vokst seg litt for høy, men den var jo fin likevel.

Og det var mange flere rause mennesker og opplevelser. Også med bekjente og venner. Og i en grå måned med mange utfordringer varmer slike ting hjertet ekstra mye. Vi er heldige i kattelivet ♥ Og nå ser det ut som tåka letter – både på værmeldinga og i livet. Så nå er vi så klar for sommer som vi aldri har vært før. Som vi gleder oss!

Junibuketten

Åkei, så ble det litt forsinkelser på bloggen denne gangen. Men det heter jo bedre sent enn aldri, så her kommer junibuketten (litt på overtid). Jeg hadde egentlig helt andre planer for junibuketten, og de inneholdt ikke en eneste peon. Men så ble historien bak akkurat disse blomstene så fin at de bare måtte bli junibuketten. En bukett bestående av bare peoner.

Sonja Blomster hadde nemlig 10 peoner på supersalg til 129 kroner, og når jeg da ikke hadde muligheten til å dra innom de selv, ringte jeg de å fikk lagt av en bukett som kjæresten skulle plukke med seg etter jobb (veldig kjekt å ha en kjæreste som har kontor rett ved siden av favoritt-blomsterbutikken). Hun jeg snakket med på telefonen kjente meg igjen på stemmen (for det er jo ikke rent sjelden jeg stikker hodet innom der). Jeg ble så glad, og måtte bare unnskylde at jeg ikke hadde hatt mulighet til å komme innom forrige uke for å kjøpe peonen Coral Charm som jeg hadde etterspurt tidligere.

Når da ettermiddagen kom, og kjæresten kom hjem med peonbuketten, var det ikke bare 10 Sara Bernhardt-peoner i posen, men også en stykk Coral Charm. Betjeningen på Sonja Blomster hadde lagt den ved som en gave slik at jeg skulle få se hvordan den så ut. Tenk så snilt! Jeg ble så rørt og glad. Og ikke minst takknemlig for å være kunde i en butikk som tar så godt vare på kundene sine. Så da skjønner dere hvorfor akkurat denne buketten måtte bli junibuketten!

Og fordi jeg elsket Coral Charm-peonen så mye, dro jeg ned til Sonja Blomster og kjøpte enda en et par dager etterpå. Så junibuketten inneholdt 10 Sara Bernhardt-peoner og to Coral Charm-peoner, som fikk vokse i hvert sitt tempo, som dermed gjorde at de så ut som to helt forskjellige blomster. For som jeg har nevnt tidligere her på bloggen, endrer Coral Charm-peonen seg fra knallrosa, til lysere rosa, til fersken, og til slutt nesten kremgulaktig. En riktig vakker prosess.

Her ser dere fargen midt imellom knallrosa og ferskenfarget. Jeg tror ikke det finnes en vakrere blomst! Vi brukte iallefall mange timer på å sitte å beundre den.

Så noen ganger blir det ikke helt som man har planlagt – forglemmegei, prestekrager og roser får jeg heller putte i en annen bukett. Men andre ganger det blir det faktisk enda bedre – sånn som denne gangen. For ikke bare var junibuketten vakker i seg selv, full av nydelige peoner. Men den betydde ekstra mye for den fine handlingen som lå bak. Takk kjære dere på Sonja Blomster ♥

Fine ting

Når livet byr på utfordringer er det ekstra viktig å fokusere på de fine tingene. De trenger ikke å være så store, men de kan bety masse likevel. Dessuten er det jo kjent at mange bekker små, gjør en stor å. Derfor starter jeg helgas første dag med en liste over fine ting.

At en bok kan få meg til å lese en annen bok. De snakket så mye om Emily Bronté og Wuthering Heights i Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai, at jeg bare måtte kjøpe boka når jeg kom over den i form av en Penguin Classics Hardcover til 40 % rabatt på ARK. Nå er jo selvfølgelig innholdet det viktigste, men det skader ikke at coveret er så fint som dette. Eller hva?

Min rødstripete skjortekjole som jeg kjøpte i mai. I 100 % bomull.

Å ha en loppisvenninne som vet hva jeg liker, og som kjøper gaver til meg når hun finner noe fint. Denne fine lille sølvplettvasen er britisk, og da blir jeg jo ekstra glad i den.

At storebror ordnet meg en av favoritt-teene mine som er både vanskelig og dyrt å få tak i. Whittard sin Mango & Bergamott-te er kanskje den teen jeg drikker aller mest av på sommeren. Både varm og kald.

Å ha muligheten til å reparere/fikse på ting istedet for å kjøpe nytt. To av spireaene mine står i noen riktig gamle mørkegrå steinpotter. Disse ble malt kremfarget for ni år siden og har gjennom regn og vind mistet mye av den lyse fargen. Da føler jeg meg heldig som kan kjøpe ny oljemaling og vipps så er de så god som ny. Ja til mer av slikt i samfunnet!

En liten pus som elsker gressbøtta si så mye at han må sitte oppi den ♥ Her er det riktignok bare forlabbene som er oppi, men dere kan tro det er litt av et syn når hele katta står i den lille bøtta.

At Nygård Hagebruk ga meg en Cosmos Candy Stripe gratis når jeg ikke fant hvit Cosmos noen plass, og det nærmeste jeg kom var denne varianten som hadde vokst seg litt for lang.

Å ha en kjæreste som viser hvor glad han er i meg med å lage meg te i kjærlighetskoppen fra Mummi ♥ Og dersom den er til vask velger han alltid en rosa kopp. Er han ikke romantisk? Her er fra en av de få solfylte dagene vi har hatt i løpet av de to siste månedene.

At mamma baker brytebrød når hun er på besøk. Hva er vel bedre enn lukten av deilig nystekt brød som brer seg i hele huset? Og hvor luksus er det ikke å få servert en nystekt brytebrødskive med hvitost og smør. Mat smaker alltid bedre når andre lager den. Har du lagt merke til det?

Så der har du listen. Og samtlige av punktene på den får meg til å smile bredt. Og kanskje du også har noen fine ting i livet ditt som du ønsker å dele med oss andre? Skriv de gjerne i kommentarfeltet. Bare det å skrive de ned gjør at man fokuserer så utrolig mye mer på de. Og det er jo aldri feil. Spesielt ikke på en fredag!

Helgeklem fra oss kattelivet ♥

Et smykke av en blomst

Hei i kvelden. Nå på tampen av peonsesongen passer det fint å dele et bilde av en helt fantastisk blomst. Dronningen av alle blomster. Så vakker at den er som et smykke (dog et veldig stort et). Nemlig en Coral Charm peon. En peon som starter som knallrosa, og gradvis blir dusere og dusere i fargen, til fersken, og helt til slutt ender opp som kremgul-aktig. Nesten som å se på en slags film. Og se hvor stor den er. Et ordentlig blikkfang. Jeg kan fortelle at både jeg, kjæresten og Bianco brukte mange timer på å se på denne nydelige saken. Kanskje dere også blir å gjøre det nå. Jeg får bare beklage hvis jeg forstyrrer nattesøvnen. Men noe så vakkert som dette må bare nytes, ikke sant?

Søndag med sol og smak av sommer

På lørdags kveld leste jeg på nordlys.no at vi måtte nyte søndagens sol og varme, for framfor oss lå en lang periode med regn og grått vær. Det var jo både gode og dårlige nyheter, og som en ekte nordlending planla jeg dermed å stå tidlig opp neste dag for å få så mange timer som mulig i sola. Men søndag kom, og det spilte ingen rolle hvor varmt og hvor mye sol det var. Det skulle vise seg å være hardt å komme seg ut av senga.

Men desto bedre ble det når jeg endelig kom meg opp og ut i sola. Med bustete hår og morgenkåpe tok jeg med meg en bukett peoner ut i «hagen», for sommerblomstene har dessverre enda ikke så mye å by på. Så spiste jeg en deilig frokost mens jeg myste med øynene mot sola. Og ikke lenger etterpå kom mamma innom med saftige moreller. Det tok kanskje fem minutter så skjønte jeg at morellene var en bestikkelse til oss tobeinte. For jeg har nemlig innsett nå at mamma sjelden er på besøk hos oss. Hun er på besøk hos Bianco.

Og mens mamma brukte tiden sammen med Bianco, og kjæresten leste bok, koste jeg meg med litt terrasseinspirasjon. Jeg får bare ikke nok av det for tiden. Sikkert fordi jeg enda ikke har hatt muligheten å utfolde meg kreativt på vår egen veranda. Da har man behov for å «rømme» inn i drømmene hvor man kan være så kreativ man bare vil. Og akkurat denne terrassen i Boligpluss kunne nesten ha vært innredet av meg.

Bianco satt mesteparten av tiden her. For ved siden av utesofaen står nemlig den etterlengtede gressbøtta. Nå om dagene handler alt om den. Og ved siden av Bianco satt mamma/mommo og plukket gress til den heldige lille kattepusen. Han har jo ikke så mange tenner igjen nå, og da er det ikke så enkelt å spise kattegresset før det vokser seg langt. Men mommo fikser alt. Heldige Bianco som er så elsket ♥

Og idet sola forsvant fra verandaen begynte det blåse litt, og da føltes det egentlig helt greit å trekke inn. Det var uansett varmt nok til å ha verandadøra stående åpen i mange timer – noe som gjennom hele oppveksten har vært synonymt med sommer. Jeg elsker å kjenne den gode og friske sommerlufta inne. Så skiftet jeg til sommerlig hvitt kreppsengetøy på senga. Følte meg inspirert av varmen, og kom plutselig på at jeg hadde ferskener liggende i kjøleskapet. Ved siden av melon er fersken min favoritt-sommer-frukt.

Så varte det bare en dag, og ikke så mange timer. En liten smak av sommer. Men når man har levd i et slags grått og regnfullt tåkevakuum så lenge som vi har, skal det ikke så mye til for å kjenne lettelse og glede. Vi er litt sånn her oppe i nord at vi fort kan si at sommeren kom på en søndag i år. Men gjett om vi nøt den! Og forhåpentlig kommer det mer etter hvert.

Sammen om det meste

Ikke rent sjelden fortoner kveldene i kattelivet seg med at jeg og kjæresten ligger i hver vår sofa, og Bianco ligger midt i mellom oss. Enten på min armlene eller kjæresten sin. Som regel sover kjæresten (beklager men du er en trøtting når det er en sofa i nærheten), og jeg leser enten bok, blad eller sitter på pc-en. Ofte sitter jeg samtidig å ser ut av vinduet og sipper til en kopp te.

En kveld for litt siden når jeg satt å hørte på Margareth Whiting som sang «My ideal», mens jeg drømte meg bort i de behagelige tonene og den fine utsikta vår, så jeg det – et helt magisk syn. En stor fot, og en liten fot. Nesten helt inntil hverandre. Og begge så dypt inne i drømmeland at både Peter Pan og Tingeling garantert var på besøk. Og det var så fint. Så hjertevarmt at jeg fikk tårer i øynene. Det var noe med å se de sammen på den måten. Men så er det jo sånn vi har det i kattelivet. Vi er sammen om det meste ♥