Baby it’s cold outside

Hei fra under pleddet på sofaen på denne mandagskvelden. Jeg har pakket meg godt inn, med Mira som varmeflaske på føttene mine. Det er kaldt ute nå. I helga holdt vi på å fryse fingertuppene av oss når vi skulle ta bilde av nordlyset utenfor hytta. Vedovnen fikk påfyll jevnlig, og både ullpledd, stearinlys og lammeskinnstøfler var i hyppig bruk. Jeg kan nesten ikke huske sist gang vi hadde det kaldt. Men jeg elsker det. Jeg elsker å se den hvite snøen som krystalliserer seg på bakken. Jeg elsker når man puster mengder av frostrøyk. Jeg elsker til og med at det er kaldt når man våkner om morgenen. Ja, selv når det er litt brutalt for en trøtt sjel. For da er det ingenting som er så godt som å sette seg under pleddet med en varm kopp te.

Håper dere alle har en fin kveld ♥

Novemberbuketten

Novemberbuketten ble til på hytta denne gangen, og er fornøyd med den. Jeg kjøpte med meg en hel favn med masse bunter en fredag vi var på tur dit, og her ser dere resultatet. En ordentlig vinterlig og rufsete bukett i fargene hvit, svart og grønn. Og grønn er stikkordet, for denne buketten inneholder mye vintergrønt. Både Tuja, eucalyptus (den småbladede som heter Parvifolia), og Hedera som er eføy. Også må vi jo ikke glemme den hvite amaryllisen.

Ble det ikke en fin bukett? Jeg syns den passet så godt i terrakottavasen. Da fikk den litt ekstra farge uten at den mistet vinterfølelsen.

Her ser dere eføyen. Den får en klase med grønn-brun-svarte bær i toppen av busken, og jeg tror jeg har fått en ny favoritt for den er bare helt nydelig vakker. Jeg rett og slett elsker svart i buketter! Og bær!

Tuja er noe jeg aldri har hatt i buketter før, men jeg liker den veldig godt. Den har god holdbarhet og passer til mye forskjellig. Ønsker man julestemning er det bare å sette den sammen med noe rødt. Og ønsker man vinterstemning er den nydelig sammen med hvitt. Sånn som i denne buketten.

Og selv om fokuset i novemberbuketten er vintergrønt, er det ingen tvil om at stjerna er den hvite amaryllisen. For amaryllisens storslagenhet presser seg alltid fram. Og se så godt den hvite fargen passer sammen med de mørke bærene.

I tillegg til novemberbuketten lagde jeg også en liten bukett til svigermor som hadde bursdag. Den inneholdt akkurat de samme blomstene, bare at jeg valgte å snike inn litt farge i form av lyselilla stjerneskjerm (astrantia). Med sin stjerneaktige form er den litt vinterlig den også. Ble den ikke fin? Svigermor ble i allefall veldig glad ♥

Hemsen

Hemsen på hytta vår er egentlig litt upraktisk av seg. Den er så lav på det høyeste at selv 10-åringer må bøye seg når de går der. Også er den smal og avlang med skråtak. Absolutt ikke den letteste plassen å innrede. Men, det viktigste er at den er koselig og at vi har funnet ut hva vi skal bruke den til. Den skal få være kombinert kosekrok og bibliotek. Eller bibliotek og bibliotek, det er jo begrenset hvor mange og høye bokhyller vi kan ha der. Men det skal være en plass man kan trekke seg tilbake, blant annet for å lese bøker.

Og så langt fungerer det veldig bra, for her er det deilig å ligge. Man har utsikt over stua og kjøkkenbordet, så man er liksom ikke utenfor. Samtidig stikker man seg litt bort når man går opp hit. Her er det rom for egentid. Kjæresten har sovet middagshvil her mange ganger allerede. Og bortsett fra at det kan bli litt varmt når vi fyrer i vedovnen (dere vet, varmen går jo oppover), så har han sovet veldig godt. Er det ikke blitt koselig? Men vi mangler enda bokhyllene som vi nok må snekre selv da de skal være lave nok til å gå under skråtaket til høyre for senga på bildet.

Jeg elsker denne gamle skomakerlampa som jeg fant på Finn.no i sommer. Den gjør ikke bare hemsen koselig, men faktisk også hele stua. Den er nok sommerens beste bruktfunn. Ja, foruten hytta da 😉

I julemodus

Så gikk det plutselig en hel uke uten noe blogging. Det var ikke planlagt i det hele tatt. Jeg som har så alt for mange bilder liggende klare. Og så mange idéer til hva jeg kan skrive om. Men som jeg har sagt før – noen ganger strekker bare ikke energien til. Eller tida. For den går aaalt for fort nå. Eller kanskje det bare er jeg som har havnet i mørketidskoma igjen? I en ordentlig slow modus. Trøtt er jeg i allefall. Og sakte går det.

Men en annen modus jeg er i, og faktisk har vært i ganske lenge er julemodus. Jeg kjente et snev av den gamle JuleIda ganske tidlig i oktober, og da ga jeg meg bare hen. Det startet med et uskyldig lite besøk på Youtube, og før jeg visste ordet av det hadde jeg hørt Chris Rea sin Driving Home For Christmas på repeat i en hel time mens jeg så på juleinspirasjon på Pinterest. Ja, sånn kan det gå. Og siden da har det vært veldig mye jul i hodet mitt. Og det er jo ikke feil når man har en hel hytte som skal julepyntes i år 😉

Men jeg var nok ekstra ekstra tidlig ute uansett, for allerede i sommer når jeg bestilte diverse putetrekk og annet interiør til hytta, så hadde jeg jula i bakhodet. Det ble ikke mindre enn fem julete putetrekk og et par julegardiner som jeg hadde helt andre planer for. Her ser dere bunken av fine stoffer. Pluss den gamle messingjulestjerna som jeg fant i Svolvær for tre år siden for bare 10 små kroner. Nå henger den i soveromsvinduet vårt på hytta. Og gardinene som dere ser helt i bunnen av bunken er nå blitt putetrekk og sengeteppe. Jeg elsker å gjøre om på ting.

Nøtteskåla er kommet fram, både på hytta og hjemme. Og siden jeg ikke hadde en nøtteskål på hytta unnet jeg meg en jeg har ønsket meg lenge – Oyster fra Mateus. I beige. Den er så fin!

Også har jeg dekorert fyrstikkeske. En ordentlig juleaktivitet. Jeg kjøpte noe blankt papir med lim på baksiden på Søstrene Grene. Og selv om det ikke er så «julete» av seg, syns jeg det passer fint til fyrstikkeska.

I stua på hytta har vi både julestjerne og adventsstake. Og jeg er så fornøyd med de begge. Vi gikk for Navida adventsstake i brun, og Dot adventsstjerne i hvit. Dog ser den ganske gul ut på dette bildet. Se forresten så fint vi har det i hagen når snøen legger seg på trærne ♥

På hyttetrappa ser det sånn her ut nå. Både einer, lyng og et lite furutre med julelys. Og helt til venstre, utenfor kameraets rekkevidde står det en kurvpotte med granbar. Her her jeg gått for en ordentlig landlig stil. Og det hjelper virkelig på med hoggestabben som vanligvis står bak juletreet. Er den ikke fin? Vi fant den nedenfor tomta i høst. Det er den forrige hytteeieren som har latt den stå igjen til oss. Kjæresten har festet en vedkløyver til den, og tilbringer mye tid her. Det er fint for både rekreasjon og opptenningen i vedovnen.

Einer har vi hatt inne på hytta også. I en mugge i vinduet. Dette bildet tok jeg en dag mildværet hadde gjort sitt inntog igjen. Jeg blir alltid så frustrert når snøen forsvinner og det blir grått og vått. Da er det om å gjøre og gjøre det så koselig som mulig med levende lys og litt julestemning i form av vintergrønt.

Og selv om hytta er den plassen som er mest julepyntet så langt, så begynner det å komme seg hjemme i byen også. Jeg har tatt med meg masse fint vintergrønt til å ha på verandaen. Også har jeg hengt opp adventsstjerna i stuevinduet, kjøpt en ferskenfarget julestjerne og spist min første kakemann. Hvorfor spiser man alltid hodet først? Huff, det er så brutalt. Hehe! Så som dere ser er jeg som vanlig tidlig ute.

Men nå er det ikke lenge igjen til advent uansett. Bare noen dager egentlig. Så nå begynner jeg å kjenne på et snev av stress for å få alt i orden. Vi har mye på tapeten denne uka. Mer om det senere. Nå er vi i allefall i gang med jula på bloggen. Og det føles så bra! Har dere begynt å pynte?

Varm klem fra JuleIda ♥

Høst, Halloween og jul i Harstad

Vi dro på weekendtur til min hjemby Harstad siste helga i oktober, og det var en etterlengtet tur for nå var det alt lenge siden jeg hadde vært der. Normalt bruker vi jo å ta oss en tur til London på denne tida av året, men koronaen satte en stopper for det i år også. Derfor forslo svigermor at vi kunne late som at Harstad var en ny bydel i London. Og hun tok egentlig ikke så feil der. Harstad skulle vise seg å by på flere «Londonvibber» enn jeg hadde trodd.

Men først og fremst var vi i Harstad for å besøke en kompis. Men fordi han nettopp hadde flyttet og fortsatt bodde i pappesker, ble vi boende på hotell. Men det gjorde ikke noe, da ble det bare enda mer Londonfeeling. Og jeg elsker jo hotellfrokoster som dere vet. Første morgenen som var en fredag, sto jeg opp tidlig for å spise frokost sammen med kjæresten før han skulle gå på jobb på Harstad-kontoret. Det var så tidlig at det fortsatt var mørkt ute og stille i frokostsalen. Vi hadde utsikt rett til hurtigruta og allerede da kjente jeg hvor fint det var å være tilbake.

Etter frokosten slumret jeg litt i hotellsenga før kledde jeg på meg varme klær for å sjekke ut butikkene i sentrum. Første stopp Anemone – Harstads svar på Sonja Johnsen Blomster. Her hadde jeg et håp om å finne noe som kunne bli oktoberbuketten, og jeg ble ikke skuffet. Det var en sånn glede å kunne plukke blomster enkeltvis igjen, for på Mester Grønn er det kun bunter som gjelder.

Utenfor Anemone hadde de pyntet så fint med både høstlige og julete kranser. Jeg likte de rosa så godt, men syns størrelsen ble litt feil. Men en av de grønne bak ble med hjem og skal få henge på hyttedøra.

Ved siden av Anemone ligger Mat av Vahl – en ordentlig gourmetbutikk. De hadde også pyntet så fint utenfor butikken sin, og sånne ting gir meg faktisk litt Londonfeeling.

Her var det Halloweenstemning som gjaldt.

Inne bugnet det av godsaker som oster, trøffelchips, olivenoljer og italienske spekepølser og skinker.

Jeg likte stemninga i butikken så godt. Det at den var så liten og velfylt, nesten på grensen til trang. Og sjekk det fine gulvet. Joda, her kunne jeg også krysse av for Londonfeeling.

I ostedisken var det mye spennende. Jeg var på utkikk etter Mont D’or og fikk med meg den aller siste de hadde. Også fikk jeg samtidig smake på Nordlandsost fra Lofoten Gårdsysteri som hadde vunnet gull i NM i 2019. Den var så god at jeg bestemte meg for å kjøpe en bit av den også.

Sånne hyller som det her må man jo like. Mmmm pasta, finnes det noe bedre?!

Så tok turen meg videre til det gamle Hoel-hjørnet. I dette lokalet lå Anemone sist gang jeg bodde i Harstad. Men det begynner jo å bli noen år siden nå… Nå er det Vakre Vene som har overtatt, og det er virkelig en flott butikk. Jeg ble ikke å ta noen bilder her inne, for her var jeg så opptatt med å stå i prøverommet. Resultatet var at jeg sved av mer penger på klær enn jeg noen sinne har gjort på en og samme gang. Men jeg er strålende fornøyd med kjøpet som dere snart skal få se.

Når jeg dro fra Vakre Vene gikk jeg ned Rikard Kaarbøsgate mot hurtigbåtkaia. Her har jeg vandret opp og ned utallige ganger. Stått i kø for å kjøpe pølser med brød på 17. mai, beundret de fineste julelysene med vakre klokker i en snødekt gate i desember, og hengt på slep etter mamma som skulle kjøpe noe på G-sport eller sølvsmeden. I det beige bygget dere ser i midten lå en gang Barokken, Harstads gamle platebutikk. Der var jeg mye i tenårene.

Jeg er så imponert over de fine rognebærtrærne som står i denne gata. Jeg måtte stoppe å ta bilde av et tre utenfor gamle Kaffistova som nå har blitt en restaurant som heter Bark. Se for en høststemning. Også slo det meg mens jeg gikk her hvor mange fine og gamle bygninger Harstad egentlig har ♥

Utenfor dette bygget har jeg stått halve livet mitt i all slags vær og ventet på hurtigbåter. Dette er et ordentlig signalbygg for Harstad.

Når jeg var ferdig å mimre og ta bilder møtte jeg kjæresten for en sen lunsj. Vi gikk innom min gamle arbeidsplass Kremtoppen og kjøpte med oss en nydelig italiensk sandwich som jeg ikke husker navnet på. Men den inneholdt i allefall pesto, kyllling, mozarella og tomat. En perfekt kombo. Vi spiste den i bilen, for vi hadde et av helgens viktigste ærender framfor oss.

Vi skulle til Marios Musikk, kjærestens drømmeplass i Harstad. Her jobber for øvrig kompisen vår også, så da fikk vi skravlet litt samtidig som vi så på gitarer. Men vi så nok mest på gitarer, hehe. Kjæresten hadde truet med at han skulle fylle hele bagasjerommet med musikkutstyr, men det ble heldigvis ikke ille. Den som sto for det denne gangen ble faktisk meg, for i et lokale ved siden av lå det en bruktbutikk.

Fru Pigalopps Skattekammer heter den, og den viste seg å være veldig bra. Dessverre hadde jeg lest feil på åpningstiden, så jeg fikk ikke så mye tid der som jeg hadde håpet på. Men nok til å kjøpe med meg et par poser av fine ting jeg skal vise dere senere.

Blant annet disse fine julebjellene.

Neste dag ble det enda en liten tur innom Anemone. De hadde oppbevart buketten for meg på kjøla, og jeg skulle hente den siden vi skulle kjøre hjem dagen etterpå. Nå var jula begynt å bli enda mer tydelig i dekorasjonene de hadde.

Men ute på gata var det høststemning med løv på bakken. Vinden blåste surt denne dagen, og det i kombinasjon med løvet som fløy rundt omkring ga meg enda mer Londonstemning. For det er jo sånn vintrene i London er. Vi har snø i Nord-Norge, mens at i London er det bare kaldt og høstlig.

Neste stopp på lista var Bakerinnen. Her hadde vi høye forventninger etter å ha fulgt de noen år på Facebook. Og fordi hun som eier Bakerinnen kommer fra samme plass som kjæresten fikk vi kjøpt en pakke med brød, marmelader, julekaker og annet godt og levert til svigerforeldrene mine i fjor i desember. De var storfornøyd med alt de fikk, så nå gledet vi oss veldig.

Jeg digget interiøret, og hadde selvfølgelig lyst på alle de gamle tallerkenene som hang på veggen.

Og det var mye fristende de hadde. Både spiselige ting og interiør. Vi kjøpte med oss brød, kardemummeboller og kanelboller.

Etter at jeg hadde vært på både Fretex og det gamle glassmagasinet (som var nesten helt likt som når jeg fortsatt bodde her), gikk jeg forbi Generalhagen hvor de hadde flyttet paviljongen. De holdt på å bygge en skøytebane som skulle åpne neste uke. Igjen var det Londonfeeling.

Jeg gikk en liten tur innom bysenteret som vi kalte for Bothnergården når jeg var lita. Det var dessverre bare en skygge av det det var den gang jeg jobbet der. Men jeg ble glad for å finne dette fine bildet på en vegg. Harstad i gamle dager. Jeg elsker alt ved dette bildet. Den gamle bilen, de gamle klærne og frisyrene, og ikke minst at de står og selger blomster på torget. Også er det fint å se igjen den gamle Helga Lindgården (bak blomsterdamene) som brant ned i 1992.

Så dristet vi oss til en liten tur til Kanebogensenteret. Vi bruker normalt å holde oss unna store kjøpesenter, og liker best å handle i små frittstående butikker når vi er på reise. Men jeg skulle se etter noe på Søstrene Grene og vi trengte å finne oss noe å spise. Og tro det eller ei, men vi havnet til slutt på Bakerinnen der også. Ikke så dumt å kunne sette seg ned i denne godstolen etter en lang dag med shopping. Man blir sliten av sånt.

Vi kjøpte en villrissalat med kylling og balsamico.

Og en pastasalat med kylling og karri. Også gjorde vi som vi pleier, vi spiste halve hver og så byttet vi. Og det er jeg glad for, for de var nydelig gode, begge to.

På tur ut mot bilen oppdaget jeg at Tornerose, en gammel gardinbutikk, levde i beste velgående. De hadde fortsatt gardiner på metervis, stoffruller og lignende av den gammeldagse typen som de hadde når jeg var lita. Det var så koselig å se. Jeg oppdaget også denne hylla og var plutselig i båndhimmelen. Men det måtte jeg spare til neste Harstadtur, for vi hadde planer og skulle rekke noe. Dessuten kunne jeg fort ha ruinert meg her. Jeg som allerede hadde lagt igjen så mye penger på Vakre Vene.

Så dro vi tilbake til hotellet for å skifte og fikse litt på sminken. For vi skulle på konsert på Kulturhuset med en Harstadlegende og mange venner og bekjente. Det var vår første konsert siden koronaen kom, og det var helt magisk! God stemning, utrolig flinke musikere, og myke toner og rytmer som gjorde at vi fikk lyst å danse. Livet føltes nesten normalt igjen når vi satt og plystret i salen.

Etter konserten gikk vi ut å spiste middagen sammen med kompisen vår som også hadde vært med å spille. Og sånn avsluttet vi en herlig kveld med noe godt i glasset og gode samtaler. Hehe, det var to slitne, men lykkelige sjeler som la seg på hotellrommet den kvelden. Omtrent som når vi har vært på musikal i London 😉

Neste morgen var siste dag med den gode hotellfrokosten og da valgte jeg å dokumentere det. Dette ser kanskje ikke så voldsomt godt ut, men både eggerøren, surdeigsbrødet og den ovnsbakte leverposteien var i en klasse for seg selv. Også spiste jeg svele med smør og brunost til «dessert». Nam!

Her ser dere utsikten fra hotellrommet vårt. Den var ikke ut mot den fantastiske Vågsfjorden, men jeg likte den likevel. For rett ved siden av dette bygget var der jeg møtte kjæresten for aller første gang ♥ Jeg visste det bare ikke før vi ble ordentlig kjent et halvt år senere. Kanskje ikke så rart at sola skinte her 😉

Så sjekket vi ut av hotellet og dro hjem til kompisen vår og hjalp han med å flytte på noen møbler og henge opp noen bilder. Jeg hater å flytte selv, men når jeg kan hjelpe andre med sånne ting syns jeg det bare er koselig.

Og tro det eller ei, men så havnet vi på Bakerinnen denne dagen også for en liten kaffepause. Det var selveste Halloween og de solgte mumiemuffins. Hehe, se så søte.

Men det ble en stekt ostekake med pasjonsfrukt på deling på oss. Den var ekstremt god!

Jeg drakk en chai latte med soyamelk.

Og kjæresten en macchiato.

Og det aller siste vi gjorde før vi forlot Harstad, den nye bydelen i London, var å dra innom Nathanielsen Hageland. Et ordentlig juleventyr som dere kan se. Vi skulle se etter juletre til hytta og ble bare gående å måpe over hvor fint det var. Kompisen vår kunne fortelle at de hadde stengt butikken i tre dager for å lage juleavdelingen. Jeg kan godt forstå at dette tok tid, for dette var helt magisk.

Det hang engler og lys fra taket.

Og det satt ekorn i trærne.

Julenissens stol og postkasse for ønskeliste sto også klar. Får man ikke julestemning av dette så vet ikke jeg.

Jeg falt selvfølgelig for dette søte lille pusebildet. Det kan vel aldri bli for mye katt!? ♥ Men jeg ble ikke å kjøpe det. Og jeg ble ikke å kjøpe juletre heller. For de er som så mye annet som skal fraktes i disse tider, forsinket. Men vi fikk med oss en hel pose med juletrepynt. Så da ble det enda litt mer shopping på oss. Jeg kan aldri huske å ha funnet så mye på én reise, ja ikke engang i London. Tenk at Harstad skulle ha så mye å by på! Det var en herlig fin tur, og vi gleder oss allerede til vi skal tilbake!

Takk og pris for Mira

Takk og pris for denne skjønne, gode, rampete, vakre og artige pusefrøkna! Hadde det ikke vært for henne så ville mangelen av tassende poter over gulvet og knitring i matskåla vært overdøvende. Da hadde jeg sittet alene i to-seteren og sett ut av stuevinduet. Jeg hadde styrt og stelt med blomstene alene. Og vært mye kaldere på føttene hver natt. Ikke hadde vi flirt så mye heller, for Mira hun gjør så mye artig.

Hun er en pus som aller helst skal bli bært på. Gjerne hele dagen, så det blir det ikke rent lite av. Jeg har både ryddet på kjøkkenet, satt på klesvask og prøvd å smøre meg knekkebrød, med Mira på armen. Og vi kaster q-tips, leker med laserpenn og koser til den store gullmedaljen. Og når sorgen over en rød liten pus blir ekstra tung så ser hun det. Da kommer hun bort til meg og klynker lett. Som om hun spør om hva som er galt. Eller sier at hun er her. Både følelsen og lukten av pelsen hennes er blitt som smertestillende for et hjerte som bærer på sorg. Og jeg kan med hånda på akkurat det hjertet si at livet hadde vært så trist uten henne.

Takk og pris for Mira. Og at hun er vår ♥

Høst på hytta

Vi har hatt en så utrolig fin første høst på hytta vår. Og det var ikke det at vi ikke forventet det, men både jeg og kjæresten gruet oss litt til mørket og kulda skulle ta over for den lyse og enkle sommeren. Vi var nok litt bekymret for hvor mørkt det skulle bli. Og at vi skulle miste den lunheten alle buskene og trærne rundt hytta gir. Og en annen ting som forsvinner med sommerværet er muligheten til å være masse ute. For når det ikke regnet og stormet i sommer var vi ute nesten dagen lang.

Men vi kunne jo fortsatt være ute på de gode høstværsdagene. Også oppdaget vi for alvor hvor koselig det er å sitte inne framfor vedovnen når det er kaldt og mørkt. For hver årstid har sin sjarm. Og som dere ser fikk septemberbuketten være med på hytta.

Og Mira var selvfølgelig også med ♥ Her studerer hun en maur som har kommet seg inn.

Utenfor hytteveggene hadde geiteramsen blitt til rosa fluff. Og det er jo noe av det fineste med høsten – alle de magiske fargene.

Vi hadde masse kaffebesøk av både venner og familie. Og det var koselig! Da serverte vi sukkerfrie lefser fra Toves Tradisjonsmat og kanelboller fra gårdsbutikken på Storhaugen Gård. Begge deler laget i Malangen. Så her snakker vi kortreist mat.

På bursdagen min våknet jeg opp til nydelig sol og frokost på senga. Frokostbrettet bugnet av gode ting og i kortet sto det fine ord. Og bursdagsgaven min ventet på meg på Elkjøp. En helt ny iPhone. Så nå er jeg også i ferd med å moderniseres. Hehe. Men jeg trengte en ny telefon, jeg har bare aldri klart å ta det steget. Men heldigvis er kjæresten så flink å vite både hva jeg trenger, og å gi meg et lite dytt i ryggen. Han er virkelig verdens beste ♥ Sånn for ordens skyld må jeg jo nevne at jeg har tvillingkort, sånn at jeg har den gamle mobilen i tillegg til den nye i en overgangsperiode. «Gamle» folk trenger tid til å lære seg nye ting 😉

På kvelden feiret vi med middag på Malangen Brygger sammen med svigerforeldrene mine. Jeg spiste smørdampet klippfisk med rødbetepuré, bacon og saltbakte poteter. Og til forrett, gin-gravet reinsdyr med tyttebærkrem. Det var så nydelig godt at jeg glemte å ta bilder. Men desserten spiste vi hjemme på hytta vår, og det var favorittkakene fra Spiseriet. Og som en siste gave, helt på tampen av dagen kunne vi nyte fyrverkeri fra Malangen brygger da de arrangerte bryllup. Det har jeg aldri fått på bursdagen min før.

God frokost spiste vi dagen etter bursdagen min også. Jeg elsker å sitte her å tygge på et surdeigsrundstykke mens jeg ser på den flotte utsikta vi har. Det var sånn vi oppdaget at vi har ekorn rett utenfor. To stykk som oppfører seg akkurat som Snipp og Snapp. Som jager hverandre lekent opp og ned i furutrærne. Og hopper fra gren til gren. Det er så koselig underholdning.

Her ser dere utsikta. Fin, ikke sant? Og nede i de furutrærne til høyre leker Snipp og Snapp ofte.

Veldig mange av høstdagene tilbrakte vi foran vedovnen. Mira syns det er fint å ligge på kanten av sofaen. Da får hun akkurat varmet «stjerten».

Og jeg oppdaget at vi har nokså mye tyttebær i den lille skogen rett ved tomta vår. Da var det som at et urinstinkt våknet i meg. Jeg måtte plukke. Jeg måtte sanke. Mest sannsynlig er det noe genetisk for jeg vet at bestemor også har det sånn. Hun plukke selv om hun ikke skal ha det selv. Da plukker hun og gir det bort. For det skal ikke gå til spille.

Midt i min trengsel til å gjøre det samme fant jeg ut at jeg har fått en ny hobby. Det var noe så ekstremt beroligende i å tre bare føtter ned i støvlene, traske rolig bort i den lille skogen med et krus i hånda, og sette seg på huk for å plukke. Og der satt jeg med støvler og skjørt, og et skjerf i halsen. Ikke strømpebukse engang. Men samtidig kjente jeg på en ro jeg nesten ikke hadde hatt før. Og jeg trengte ikke å plukke så mye hver gang. Det skulle jo holde til alle høstens finværsdager. Nå har vi fryseren full av tyttebær.

Det begynner å bli ganske så hjemmekoselig på hytta nå. En lun og varm stil med et hint av noe britisk er det vi har gått for. Jeg ser forresten at fargene på interiøret passer veldig fint til høsten.

Jeg er så utrolig fornøyd med denne fine mugga i serien brun fasan fra Egersund. Jeg kjøpte den fra Finn.no i sommer. Den var ikke akkurat billig, men se så fin den er!

Den grønne skåla er jeg også veldig glad i. Den hadde jeg kommet over på en blogg jeg dumpet innom via pinterest for noen år siden. Jeg elsket den ved første øyekast, men klarte ikke å finne ut av hvilket merke den kom fra. Jeg hadde tenkt å spørre hun som skriver bloggen, men så brukte jeg så lang tid at både fanen jeg hadde på pcen og navnet på bloggen forsvant for meg. Så gikk livet sin vante gang, og selv om jeg tenkte på skåla iblant, så var det fint lite jeg kunne gjøre. Men så ut av det blå, dukkert den opp i en nettbutikk jeg kom over. Jeg klikket hjem tre stykk umiddelbart. En grønn og en hvit til meg. Og en grønn en til mamma. Sånn må man gjøre når man har lengtet etter noe. Og det er virkelig en fin skål som veldig mange legger merke til. Her er produsenten om du lurer.

På kveldene har vi tent masse levende lys som har skapt god stemning.

Sånn som i denne fine lyslykta som jeg fikk i bursdagsgave fra svigermor og svigerfar ♥

En søndag fant vi ut at vi skulle gå tur til Nikkavannet som ligger rett over hytta vår. Trærne var så gule og fine, også var det fint å se at det er framgang med denne nabohytta. De får god utsikt de også.

Turen rundt Nikkavannet er så fin. Og min kjekke kjæreste i superman-caps er ganske fin han også ♥

Vi gikk igjennom landskap med kongler, tyttebær, blåbær, mose og sopp.

Og enkelte plasser på stien føltes det som Narnia.

Dette var det jeg plukket med meg fra denne turen. Dagens skörd som svenskene sier. Konglene de står i den samme skåla på et lite sidebord ved sofaen og skaper høstlig stemning. Mens at reinlaven har jeg tenkt å buke i jula.

En dag vi var i den selvbetjente gårdsbutikken til Storhaugen Gård fant vi ekstra mye fint. I tillegg til focaccia og kanelboller som er fast takst, kjøpte jeg strikkede tøfler og kopptuer til kjøkkenet.

Fine tuer i fine farger.

Og tøflene, de passet perfekt! Varme er de også.

En dag vi hadde besøk bakte jeg gulrotkake med valnøtter og rosiner. Nam, den ble god! Og som dere kanskje skimter i bakgrunnen har jeg hatt store planer om å lese masse bøker på hytta. Men så langt har jeg sett mest på fin utsikt, ekorn og vakker natur i stedet.

En annen dag lagde jeg denne kransen av tyttebærlyng. Er den ikke fin? Jeg brukte aluminiumsfolie som base og ståltråd til binding. Nå har den mistet den fine glansen som tyttebærlyng har, og ser kanskje mer tørket ut. Men den holder seg godt likevel. Og planen er å feste et rødt fløyelsbånd på den til jul.

En helg dristet jeg meg til å kjøpe en bukett med solsikker i for å ha med til hytta. Jeg har aldri hatt solsikker før og har vært litt usikker på om jeg egentlig liker de. Men disse som var lysegul syntes jeg var fin. De fikk stå sammen med bergknapp og eucalyptus.

Og mens jeg fylte på med blomster inne, plukket jeg bort blomster ute. Nå var det begynt å bli for kaldt for petunia, pelargonia og kosmos. Dette er avtrykket av en petuniablomst på trappa vår. Høstlige spor etter sommerens gleder. Jeg håper vi finner en sånn mørkerød petunia neste sommer også. Den passet godt til hytta.

Hengelobelia ble byttet ut med lyng.

Og alunrota hadde fått noe slags mugg på seg, så den gikk i søpla. Buhuuu! Men blomstene på den ble plukket inn i en liten vase. Årets siste bukett fra hyttehagen.

Hver gang vi har vært ute i hagen har vi fyrt opp i bålpanna. Det er så koselig og stemningsfullt. Og den kommer nok til å bli enda mer brukt i tiden framover.

Men bålpanna hjelper ikke SÅ mye på varmen, så vi må alltid fyre i vedovnen når vi kommer inn igjen. Dette er en av favorittplassene mine på hytta.

Og skulle vi fryse mer har vi en hel kurv full av ullpledd og tepper stående klar.

Levende lys har vi hatt på dagtid også. Det gjør alt så mye lunere. Spesielt når det er grått og kaldt. Dette var forresten før vi fikk kjøkkenstolene og gulvteppet. Nå er det endelig kommet, og selv om jeg savner de mørkebrune stolene ble det veldig fint og lunt ved kjøkkenbordet. Dere skal få se bilde snart. Og de mørkebrune stolene er ikke langt unna heller. En står i gangen, en på gjesterommet, og en på kontoret.

Så det var vår aller første høst på den fine hytta vår. Men høsten er kanskje ikke helt over enda. Nå er vi i en overgangsperiode mellom to årstider, og både mørketida og jula begynner å snike seg innpå. Det blir noe annet, men det blir fint det og. Men først gleder jeg meg til vi skal til hytta i helga ♥

Oktoberbuketten

Oktoberbuketten er litt sen denne gangen, for den er faktisk kjøpt i Harstad nå i helga. Vi var på en aldri så liten weekendtur der, og siden vi har mistet den beste blomsterbutikken i Tromsø, fant jeg ut at jeg skulle benytte meg av den fineste de har i Harstad. Så denne buketten har vært på lang kjøretur og kom ikke hjem før sent i går kveld.

Som dere ser ble jeg ikke skuffet når jeg kom inn på Anemone og så utvalget av snittblomster. Valget falt på årets første amaryllis og farger akkurat i mine toner – rødt, rosa og fersken. Og jeg syns det ble en høstdrøm av en bukett. Med et lite snev av jul. I tillegg til den ferskenfargede amaryllisen valgte jeg mørkrosa limonium, nyper og to forskjellige typer eucalyptus, hvorav den ene heter poppy og har både røde og grønne frø/bær.

Stjernen i buketten er selvfølgelig amaryllisen. Jeg elsker den duse ferskenfargen og at den gjør så mye ut seg ved å bre seg utover kanten på vasen.

Men eucalyptusen som heter poppy med røde bær er også ganske viktig for å få det litt rufsete utrykket som jeg er så glad i.

Denne mørkrosa limoniumen hadde nesten et preg av orange i seg når jeg kjøpte den. Men så ble den mer og mer rosa når den begynte å tørke. Limonium har veldig lett for å tørke, men det fine er at den ikke taper seg på utseende. Og helt nytt for meg var denne mørkerøde nypeblomsten. Er den ikke fin?! Jeg vil ha den i alle julebuketter framover.

Den avlange og tynne eucalyptusen er jo som dere vet en favoritt. Og jeg var så glad for å kunne kjøpe den igjen.

Seee denne fine Harstadbuketten! Den er så vakker at den kunne kommet rett ifra Sonja Blomster. Jeg er overlykkelig over å ha en så flott bukett stående på kjøkkenbordet igjen. Og blomsterpusen Mira syntes også det var stas. Hun har vist så mye interesse for oktoberbuketten at jeg har vært nødt å gå rundt og bære på henne for å holde henne borte fra den. Men jeg skjønner henne godt! Vi elsker jo blomster i kattelivet ♥

Batcat

Nå når det nærmer seg Halloween kan man jo undre seg over hvilket lite flaggermusaktig vesen som har kommet på besøk hos oss. Jeg møtte plutselig på det en dag i gangen mellom soverommet og kjøkkenet. Jeg skvatt nesten litt først, man skal jo være forsiktig med flaggermus i disse koronatider. Men så måtte jeg bare smile.

For det er jo selvfølgelig bare Mirapusen vår som ligger på krakken i stua ♥ Og som ved god hjelp fra høstsola ble forvandlet til en søt liten batcat.

Søndags kveld

Hei på denne fine søndagskvelden. Vi er som vi har vært nesten hver helg denne høsten, på hytta. Og som vanlig kjører vi ikke hjem før ved søndagens siste timer for å få mest mulig av helga her. I dag har vi sovet lenge, vært ute i snøen (ja, for tenk at vi har snø), og drukket kakao til lunsj. Ingenting er som å komme inn i varmen etter å ha vært ute i kulda, med røde kinn og kalde føtter, for så å nyte en kopp varm kakao. Også knitrer det i vedovnen. Det er virkelig en magisk følelse det, uansett om man er liten eller stor.

Akkurat nå står restene av kakaoen i en ny gammel mugge på kjøkkenbenken. Også fant jeg ut at jeg måtte tenne et stearinlys der også. Det er jo så koselig nå som det er så mørkt. Den siste uka har vi fått fikset enda litt mer småting rundt om i hytta. Blant annet har vi fått hengt opp en tallerken på veggen ved siden kjøkkenvifta. Det ble en engelsk i brune farger. Også har vi endelig funnet en krok til grytvottene. Det føles så godt når flere og flere ting kommer på plass. Det blir stadig mer hjemlig her.

Årets første klementiner er også kommet i hus. og nå er det ikke lenge før jeg begynner å plukke inn granbar og annet vintergønt for å ha i mugger. Kjenner dere vinterstemninga? Ja, den er nesten litt på grensen til førjulstemning. Nå gleder jeg meg!