Tid for peoner

Nå er den første peonbuketten kommet i hus. Endelig! Jeg har nemlig ventet på disse fantastiske blomstene som er så fine å se på at lykkefølelsen blir maksimal. Jeg har alltid stor glede av alle typer blomster, men peonene er så spesielle. De er så vakre og frodige, og gjør så mye ut av seg. Så nå er det vanskelig å ikke stoppe opp hver gang jeg går forbi kjøkkenbordet.

Jeg gikk for to typer peoner i denne buketten. Pink Hawaiian Coral som er korallrosa og blir mer og mer kremfarget jo mer den åpner seg (er ikke det fantastisk!). Og Odile som er hvit og mer fylt i blomsten enn den andre. Jeg satt de sammen med Ozothamnus som jeg aldri har hatt før, og jeg må si at jeg syns buketten ble riktig så fin. Jeg sitter faktisk i skrivende stund å beundrer den. Ikke så lett å skrive blogginnlegg da.

Håper dere har en fin kveld!

Pakker i posten

Det har kommet så mange fine pakker i posten i det siste. Og jeg elsker det! Den følelsen man får når man henter pakken på posthuset, spenningen når man åpner eska, og gleden av å se gjennom alt. Det henger nok igjen fra barndommen når mamma hadde bestilt masse fra Ellos og H&M. Dette var jo mange år før H&M fikk butikker rundt om i landet. Men Ellos fungerer jo på akkurat samme måte som før, bare at vi nå bruker internett istedet for å bla i katalogen. Internett gjør det meste litt enklere, men sjarmen er  nok ikke helt det samme som med katalogene. Derfor er jeg så glad når IKEA-katalogen kommer i posten. Men det skal dog sies at jeg kun bruker den til å se i, for bestillingene foregår på nett.

Men tilbake til pakkene som har kommet i posten. Dette er noen av tingene som er kommet.

Min nye favoritthandsåpe fra C med fiken og solbærlukt. Så nydelig god på lukta at man må stoppe opp å virkelig nyyyte håndvasken. Og husvask fra samme merke. Med fiken og solbær-lukt på denne også. Jeg er så glad i disse produktene siden de er laget uten masse unødvendige kjemikalier og tilsetningsstoffer. Også er det så fint at refill-flasken kommer i papp istedet for plast. Så disse produktene anbefaler jeg virkelig. Men jeg må advare deg om at de lukter godt at man risikerer å gå rundt å lukte på hendene sine dagen lang.

Rooibos des Vahines fra Palais des Thes – en nydelig rooibos med sterk smak av mandel og vanilje. Uten koffein og dermed perfekt å drikke på kveldene. Dette var favoritt-teen min i mange år før jeg innså hvor glad jeg er i Earl Grey Blå Blomst og Blue of London. Og når jeg først handlet fra Palais des Thes, så bunkret jeg selvfølgelig opp med Blue of London også.

En kopphåndduk fra H&M i en lin – og bomullsblanding. Så fin og gammeldags i hvitt og rødt-rutet. Denne har jeg allerede tatt i bruk, og jeg er så fornøyd med den at jeg tenker på å kjøpe flere.

Og masse refill på L:A Bruket – handsåper. Både favoritten med slavie/rosmarin/lavendel og den litt mer sommerlige lukta agurk/mynte. Og det passer jo bra siden sommeren forhåpentlig banker på døra snart (det er iallefall lov å håpe).

Så til slutt vil jeg bare si at jeg egentlig er en firm believer av å handle lokalt. Både med tanke miljøet og at det helst skal være kortreist. Men også for å støtte opp om de små selvstendige butikkene. Det håper jeg dere andre også benytter dere av. For hvis vi ikke bruker de, så forsvinner de. Men når man ikke får tak i det jeg skal ha her i byen, tillater jeg meg å bestille det på nett. Da nyter jeg gleden med pakker i posten med god samvittighet.

Takk kjære Glamourbibliotekaren

På lørdag fikk jeg en vemodig nyhet. Vår alles kjære Glamourbibliotekar takker for seg etter å ha blogget i hele 13 år. At hun har blogget så lenge er bare helt utrolig. Tenk at hun i 13 år har gitt av seg selv, helt gratis, masse tips, triks, inspirasjon, hverdagslykke og feel good all the way! Jeg har ikke fulgt henne helt fra starten, men i mange år har jeg nytt av det gode hun har formidlet. Nesten hver dag har jeg stukket innom.

På grunn av Glamourbibliotekaren har jeg oppdaget nye teer som jeg er blitt glad i. Jeg har blitt inspirert til å lese flere bøker og funnet masse nydelig musikk. Det var hun som vekket interessen min for å handle mer brukt – spesielt gammelt Figgjoservise. Og gjennom alle de fine ordene og vakre bildene av blant annet den frodige hagen hennes, fant jeg en glede og ro som var helt unik. For oss blomsterelskere har denne bloggen vært rene oasen.

Hun har tatt oss leserne med til både Paris og New York flere ganger. Nå nylig til Paris, og da ble jeg så inspirert at jeg følte at jeg var der selv. Og hver eneste fredag har hun inspirert til å gjøre dagen litt mer glamorøs. Minnet oss på at det ikke skal så mye til for å sette gullkant på dagene, og oppfordret oss til å dele fredagsrapporter. Jeg har ikke bestandig vært så flink å rapportere inn, men som jeg kommer til å savne Glamorøs fredag!

Og det er akkurat disse små hverdagsøyeblikkene hvor hun har latt oss leserne drømme oss bort, påminnet oss om å nyte de små og enkle tingene, og å bare få en fin opplevelse som har gjort at man alltid har kommet tilbake. Jeg kjenner meg takknemlig for alt hun har gitt oss, og kommer til å savne henne dypt. Og jeg ser at jeg ikke er den eneste. Disse fine ordene fant jeg i kommentarfeltet hennes.

Maren sa: «Tusen takk for at du har skrevet favorittbloggen min!«

Yvonne sa: «Åh nå fikk jeg samme følelse som kjærlighetssorg…. ååhh nei. Jeg som elsker bloggen din. Mer enn alle andre blogger. Men takk for alt da! ♥ kommer til å følge iherdig med på instagram. Au revoir.«

Trofast leser sa: «Åh, jeg gikk inn her for å komme med en litt sen glamorøs fredag-rapport også fant jeg dette… Jeg har fulgt bloggen nesten siden oppstarten og vært innom så godt som daglig, så den vil bli dypt savnet. Takk for all inspirasjon og glede! Vemodig at du gir deg, men først og fremst er jeg takknemlig for alt du har delt. Jeg kommer til å titte innom for reisetips, inspirasjon og pusterom. Glamourbibliotekarens julekalender vil garantert bli besøkt hver dag i advent! Også kommer jeg nok til å håpe på et ørlite innlegg fra Glamourbibliotekaren selv en gang i ny og ne..«

Esther sa: «Du hjalp meg med å gjenoppdage små hverdagsgleder jeg hadde glemt i den såkalte tidsklemma. Er nå bevisst på hver eneste lille gode ting jeg opplever i hverdagen: en fin sang på radioen, spise kveldsmat av min farmors gamle servise, nyvasket hår eller lukten av nyslått gress.«

Anni sa: «Da er det bare en ting å gjøre. Begynne på side 1 i bloggen. For essensen i det du har formidlet er tidløst, og står støtt uansett årstall. Takk for alt!»

Så takk kjære Glamourbibliotekaren! Du har gitt oss mye! Jeg ønsker deg lykke til på veien videre. Og selv om kattelivet kommer til å bli litt fattigere uten deg, kommer jeg på din og Annis oppfordring til å fortsette å benytte meg av arkivet ditt. Det anbefaler jeg dere andre også til å gjøre. For der er så mye fint.

Au revoir!

Søndag med virus, lydbok og te

Hei søndag, og hei kjære lesere. I kattelivet tilbringes dagen i senga for her er ikke formen helt på topp. Lørdags formiddag måtte jeg innrømme det for meg selv – noe motvillig. Jeg hadde nemlig fått noen basselusker om bord. Jeg hadde kjent det tidligere i uka, var varm i ansiktet, slapp i kroppen og hoven i halsen. Jeg er bare så ekstremt dårlig på å godta det. Dårlig på å holde meg helt i ro. Dårlig på å være syk rett og slett. Sånn har jeg vært helt siden jeg var lita. Stakkars mamma og pappa som jobbet iherdig for å forklare meg at jeg måtte ta det med ro selv om jeg følte meg litt bedre. Men lille Ida syntes det var så kjedelig å være syk og måtte opp å leke. Resultatet ble alltid at jeg ble dårlig og måtte krype opp i senga igjen. Nå i en alder av 32 år skulle man vel tro at jeg hadde lært…

Åkei, så er jeg ikke helt der enda, men det blir stadig bedre. For til tross for en enorm trang til å gjennomføre to-do-listen min i går, klarte jeg heldigvis å roe ned etter at jeg hadde tatt bilder av mine siste bruktfunn og fått de ut på bloggen. Og da tilbrakte jeg resten av dagen horisontalt på sofaen. Også må jeg bare tilføye at det er godt at været er surt, kalt og vått i helga. For når det er sol er jeg enda dårligere på å holde meg i ro.

Men i dag er det senga som gjelder. Og det er Biancokos, lydbok, smertestillende halstabletter, og te jeg vil ha. Og det er så godt å ha verdens snilleste kjæreste som lager te til meg. Som kommer innom soverommet innimellom å spør om det er noe godt han kan friste med. Ja, takk! Gjerne en kopp te.

Og selv om jeg må holde senga i dag gjør jeg det beste ut av situasjonen. Jeg gjør som boka jeg hører på nå – et forsøk på å være lykkelig. Jeg har lagt meg til rette i senga, med hodet hvilende på den myke puta og øynene igjen, mens ordene fra lydboka gjør at jeg drømmer meg bort til Italia hvor handlingen finner sted. Og egentlig trenger jeg ikke mer enn kjæresten og Biancopusen for å være lykkelig, men legger man til noen kopper te og fine ord blir det som «the icing on the cake». Det lille ekstra som dere som leser bloggen min vet at jeg er så glad i. Ha en fin søndag alle sammen ♥

1. mai-loppis

I fire år på rad har vi hatt som plan å dra på 1. mai-loppisen i Sandvika. Og hvert år har det alltid kommet noe i veien. Men i år… ja i år klaffet det endelig! Vi var litt sent ute, for vi måtte nyte det gode været vi hadde. Jeg har jo nevnt for dere tidligere at når vi først får sol her oppe i nord, så slipper vi alt vi har i hendene å springer ut for å nyte den. Og med 11 grader i skyggen (som nesten er sommer for oss), ble verandakosen prioritert.

Så når vi var framme i Sandvika var det under en time til stengetid, og jeg var litt redd for at alle de beste loppene var solgt. Men bonusen var at de hadde begynt med posesalg. Man kunne fylle en hel handlepose for 50 kroner. Og gjett om jeg fylte den opp. Jeg fant dette stålbrettet, et gammelt vinglass og enda en messinglysestake.

Og denne nydelige lille vasen, som jeg skal innrømme at jeg aldri ville ha plukket med meg hvis det ikke hadde vært posesalg. Jeg tror jeg skal gi den i gave til en blomsterglad person.

Jeg fant denne skåla fra Porsgrunn Porselen som er fra 60-tallet. Perfekt til både potetgull og salat. Og en kaffeskje med klipe på, som man kan klipe fast på kaffeposen.

En terrakottakrukke ble også puttet i posen, for man får aldri for mange av disse.

Og fire fine eggeglass som jeg planlegger å bruke til noe kreativt.

Kjæresten satt seg ned i film-og-bok-avdelingen på loppisen, og fant noen dvder og denne helt ubrukte lydboka til meg. Den var faktisk innpakket i plasten enda. Så ingen riper her folkens. Jeg er jo blitt veldig fan av Roy Jacobsen det siste året, men har ikke noe kjennskap til denne boka. Kanskje noen av dere har lest den, og vet om den er bra?

Og den aller fineste tingen jeg fant var denne hvite og sommerlige toppen. Jeg trodde først at den kanskje var for liten til meg, og tok den for å gi den til mamma. Men så passet den likevel. Hurra! Takk for at det finnes stretch, og sorry mamma. Ingen topp på deg denne gangen.

Og alt dette betalte jeg bare 50 små kroner for. Jeg har sagt det før og sier det igjen – å handle brukt er bare helt fantastisk. Jeg er så glad vi kom oss på 1. mai-loppisen denne gangen! Har du gjort noen gode bruktfunn i det siste?

April

I år kom april snikende inn midt i påskeferien, og startet med sol og dryppende takrenner. Det føltes som at våren var på tur, og da var det bare å nyte den fine overgangen fra mørket til lys. Det var nesten som at vi kunne se fra dag til dag at det ble lysere. Nettene ble kortere, og en morgen jeg våknet litt for tidlig (i firetiden) måtte jeg klype meg i armen når jeg så at sola allerede var på vei opp.

Bianco fikk ny matskål av mommo, og jeg drømte meg bort i alt fint vi har i vente. Sommer, sol og hagetid. Men samtidig ble det også vanskeligere å få sove. Det ble nesten for lyst, for fort, til tross for persienner og mørke gardiner på soverommet. Men i stua skulle lyset inn. Og det ble tid for å bytte bort vintergardinene i fløyel med lingardiner.

April bydde også på mange gode frokoster. Både hotellfrokost og rolig frokost på senga hjemme. Mamma fylte hele 60 år og fikk fine grønne bursdagsgaver fra oss. Vi gjorde det enkelt med kinamat og ostekake. Den store feiringen tar vi litt senere. Og selv om det dessverre ble litt flere kalde gråværsdager enn vi hadde håpet på, var det de solfylte dagene som ble fokusert på i kattelivet. Da rigget vi oss til på verandaen, med puter, pledd og solbriller. Godt lesestoff og en deilig kopp med te. Og det var så godt å få en smak av våren.

En dag satt jeg og Bianco på stuegulvet og sådde Cosmos Antiquity og rød solhatt. De står nå å vokser seg frodig i vinduskarmen, og vi kan nesten ikke vente på å få plante de ut. Jeg kjenner meg så utålmodig i år, og lengselen etter varmere tider er stor. Men ifølge værmeldingen må jeg bare smøre meg med tålmodighet, for det skal ikke bli veldig varmt framover. Og vi har enda en del snø som skal smelte. Men om det blir mai den skjønne milde får bare tiden vise. Men uansett vær, så skal vi nyte både fridager, 17. mai og ordning av hagen.

Aprilbuketten

Vår i lufta, og vår på bakken. Og i vinduskarmen spirer og gror det. Det går sakte, men vårtegnene er over alt. Derfor kunne ikke aprilbuketten bli noe annet enn vårlig. Det var det jeg hadde i hodet når jeg dro til blomsterbutikken. Og selv om jeg ikke fikk med meg akkurat det jeg ville ha, og at jeg ikke var helt fornøyd når jeg stod ved kjøkkenbenken og snittet og danderte, så må jeg si at aprilbuketten ble aldeles nydelig. Det tok meg noen timer, men så klarte jeg å se hvor fin den er.

Aprilbuketten inneholder ferskenfargede roser, lyserosa og hvit hodenellik, hvit alstromeria, gul voksblomst, eucalyptus, krysantemum og Green Bell. Blomster som er så vårlig at de nesten gir en lovnad om sommer.

Og dere som har fulgt meg en stund nå, vet hvor glad jeg er i de luftige og rufsete bukettene. De som er asymmetriske, og ser ut som en ny bukett fra hver vinkel man ser de fra. De som henger utover muggekanten. Akkurat sånn ble aprilbuketten.

Den hvite alstromeriaen er så fin. Den gjør såpass mye ut av seg at den fint kan stå alene i en vase. Utrolig nok er dette en blomst jeg måtte lære meg å like. Jeg er ikke sikker på hvorfor, men kanskje fordi jeg er mer glad i runde former sånn som på nellik, krysantemum og ranunkler. Men nå liker jeg den. Nå er jeg der.

Og er ikke de ferskenfargede rosene nydelige? Kjæresten bemerket det. Men samtidig kunne han fortelle at yndlingsrosa hans satt rett ved siden av han, og så fikk jeg et kyss på kinnet. Åååååå smelt! Man trenger ikke å være blomsterglad for å sette pris på fine ord ♥

Carta Varese

En av de fineste tingene som er kommet i posten i det siste er dette aldeles nydelige Italienske gavepapiret fra Carta Varese. En drøm for en som er så glad i småblomstret mønster som det jeg er. Jeg har ikke sett et finere gavepapir – noensinne! Så nå er jeg lykkelig, for dette kan jeg fortelle at jeg har lengtet etter iallefall over ett år.

Jeg hadde i lang tid saumfart internett for hvor jeg kunne få tak i Carta Varese. Men mange ganger var frakta så dyr at jeg bare la det fra meg. Og andre ganger hadde de ikke de motivene jeg hadde lyst på. Men så fant jeg alt jeg ville ha til slutt, og med overkommelig frakt også, på Etsy hos PaperTreeNook – et selskap som holder til i England. Dermed måtte det ikke sendes så langt heller, og det er jo bra med tanke på miljøet.

Og for en profesjonell bedrift. Ikke bare vare de rask å sende, men de refunderte faktisk den forhåndstipulerte frakta som ble billigere (noe som er sjeldent), og gavepapiret var pakket godt og fint inn. Og det aller viktigste – gavepapiret er fint og har en fantastisk kvalitet. Så her blir jeg å handle flere ganger.

Så nå kan jeg drømme meg bort i alle disse nydelige blomstene og fargene mens jeg pakker gaver og lager kort og lignende. Kanskje jeg trekker om et par esker i en av disse… Ja man kan jo bruke papiret til det meste. Her er det bare fantasien som begrenser.

Jeg tror favoritten min er den i midten på dette bildet. Med «Idafarger» som dere ser.

Og det er jo ikke bare jeg som elsker gavepapir her i huset. Hehe, Bianco er bra lik meg, og kom selvfølgelig springende med en gang papiret kom fram. Det er visst ikke bare hunder som ligner på eierne sine. Bare at i dette tilfellet vet jeg ikke om det er jeg eller Bianco som er eieren 😛 God helg fra oss i kattelivet! Hos oss er det gavepapir som gjelder.

Den viktige egentiden

Egentid er så utrolig viktig. Jeg kan ikke få understreket det nok. Det er da man får muligheten til å roe ned, ta vare på seg selv og bare være. Og egentid kan jo være så mangt – avslapping, lese en bok, bedrive en hobby, trene, gå en tur. Så lenge man får gjøre det for seg selv. Og selv om jeg elsker lange fellesfrokoster med gode samtaler, er det også noen ganger veldig godt å få frokosten helt for seg selv. Sånn som jeg gjorde sist fredag.

Jeg fant fram mitt nyeste bruktkjøp (som jeg kjøpte for 70 kroner på Postludium), dekket det med fint servise, kokte meg et perfekt smilende egg mens croissanten stekte i ovnen, lagde meg en kanne med Blue of London, pyntet med en liten blomst, og tok med meg brettet tilbake i senga. For noen ganger må man bare gjøre litt stas på seg selv. Gjøre det litt fint, og gi seg selv litt komfort. Og det føltes godt!

Jeg sparket tøflene av meg, hoppet opp i senga, og fant ut at et luksuriøst frokostbrett kunne gjøre enhver gråværsdag solfylt.

En skål yogurt med bjørnebær, banan, valnøtter og chiafrø hadde jeg også laget meg. Se så godt det ser ut. Og det er viktig, for man spiser jo med øynene også.

Og egentiden min ble bare enda bedre da denne fine lille karen hoppet opp i senga og la seg så fint til. For en lykkefølelse jeg hadde når han lå malende og smilte til meg mens jeg spiste! Altså dyr gjør bare alt bedre! Og når jeg er glad, blir Bianco glad. Og når Bianco er glad, blir jeg glad. Slik fortsetter vi å påvirke hverandre i en perfekt symbiose.

Og mens jeg satt under den myke dyna, spiste og sippet til tekoppen, hørte jeg på lydbok. Opplest av Kim Haugen, som kanskje har den mest behagelige stemmen i hele verden.

Og jeg tok meg laaang tid med frokosten. Roet helt ned. En stund føltes det faktisk som om jeg nesten kunne sovne igjen fordi jeg var så avslappet.

Men jeg sovnet ikke. Jeg fortsatte å høre på lydboka og pleiet hendene mine litt. Så fant jeg fram notatbøkene mine og skrev lister. Lister over idéer til bloggen. Lister over gjøremål, og over kreative tanker. For det er jo ofte når man pleier seg selv, både kroppen og sinnet, at idéene og drømmene dukker opp. Enda en viktig grunn til å prioritere egentiden.

Bianco benyttet anledningen til å ta helgevasken. Hehe han ser så bustete og «pjusk» ut i pelsen når han vasker seg. Fine lille pusen vår ♥

Etter noen timer kunne både jeg og Bianco konstatere at det hadde vært en særdeles god start på helga. At egentiden er gull verdt! Og at vi var lykkelig i hver krik og krok av kroppen.

Voksenpoeng

Rett før påsken kjøpte jeg en pose Bridge Blanding på halv pris. Datoen var ikke dårlig, så jeg tror de bare skulle slutte å selge den. Og siden jeg har vært veldig nysgjerrig på denne blandingen noen år nå, var det jo flaks at jeg fant den til halv pris. For jeg hadde nok aldri betalt 80 kroner for den på fullpris. Er det bare meg eller det mye penger for en pose med godteri?

Men denne gangen ble altså posen med hjem. Og jeg har hatt lyst å smake Bridge Blanding i mange år nå. For det ser jo så godt ut. Det er sikkert minst 20 år siden jeg smakte det sist, og for den unge kattelivfrøkna var Bridge Blanding noe bare gamle folk spiste. Og jeg syns å huske at de ofte hadde det stående i en skål på et sidebord ved sofaen. Det stod liksom framme hele tiden. Og dette var bare hos gamle folk. Storebror har de samme minnene.

Det jeg også husker veldig godt, var at jeg egentlig hadde et elsk og hat-forhold til Bridge Blanding. For der stod den å lyste mot meg i skåla, og så ut som noe av det beste i hele verden. Også tok jeg en bit, også smakte det blæ. Men de rosa bitene likte jeg alltid. Hvem liker vel ikke Operamints? Men jeg kunne jo ikke pukke ut alle de rosa, såpass høflig var jeg. Nei det var almen kunnskap at man skulle ta en neve fra skåla, slik at symmetrien av de forskjellige bitene kunne opprettholdes.

Så da satt jeg der å spiste noe seigt med mørk sjokolade, og mandler med knasende skall rundt. Alt for noen biter Operamints, og for at det så så godt ut. Jeg følte meg nesten lurt. Og jeg lærte aldri. Ikke før etter jeg ble 10 år. Og siden da har jeg ikke spist det. For en traumatisk barndom! Det må være toppen på uflaks å få godteri som smaker vondt. Haha, neida jeg tuller bare. Dette er jo tydelige tegn på at vi hadde det mer enn godt nok.

Og selv om smakene av disse bitene som jeg ikke likte fortsatt sitter friskt i minnet, syns jeg Bridge Blanding ser godt ut. Og endelig etter alle disse årene fikk jeg smakt det igjen. Og vet dere hva? Jeg likte faktisk flere av de bitene som jeg ikke var så begeistret for i barndommen. Både lakris og de mørke som er seig inni. Men ikke alle var like gode. Det skal vel godt gjøres å like alle. Men en konklusjon fikk jeg iallefall gjort, noe som forklarer mye om barndommens opplevelser – nemlig at dette er ordentlig voksengodteri. Med ordentlig voksne smaker. Så da får jeg vel noen voksenpoeng nå, eller hva?

Håper dere alle får en kjempefin helg! Med eller uten Bridge Blanding i skåla 😉