Lysere tider

Januar har som vanlig vært mørk og tung. Med koronaen hengende igjen i kroppen, en runde med omgangssyke, ustabilt vær, og følelsen av å henge bakpå med både flytting, og ja… egentlig det meste. Men nå ser alt så mye lysere ut. Ja selv etter en hel rad av blåsbortdager og uvær. For borte på horisonten skimter jeg sola. Og sakte men sikkert er det som at både motivasjonen og energien sniker seg fram sammen med lyset. For seee bare den fine himmelen som venter oss når disse uværsdagene er over. Nå er det ingen tvil om at det er lysere tider i møte. Og mer lys betyr mer blogging.

Akkurat denne dagen, den siste torsdagen i januar, kjente jeg virkelig at lyset traff meg langt inni hjertet. Og i så stor grad at jeg fant motivasjonen til å tenne levende lys, brygge meg en kopp te, og hente fram kameraet. Nå var endelig lyset godt nok til å få noen gode bilder. Og jeg måtte jo forevige de vakre frostrosene og den rosa himmelen.

Denne typen kos er min aller beste gullkant på hverdagene. En rolig stund for meg selv med ferske blomster, levende lys, et fruktkakestykke, og en av favoritt-teene mine – Rooibos des Vahines fra Palais des Thes. Og for fin vinterlig januarstemning liker jeg å ha hvit voksblomst i vasen.

Er dere ikke enig i at den gjør seg veldig helt alene? Bare man har nok av den. Jeg klarte i alle fall ikke å se meg mett på den mens jeg fotograferte. Har dere forresten lagt merke til vår krøllete duk? Den er Annas verk. Hun har hatt som vane å rive den av bordet, slenge den over hodet og etterpå kaste den der det måtte passe for små fingre som lever i øyeblikket. Nå når hun er blitt litt større har hun blitt flinkere til å forstå at det ikke er greit å røre alt, eller at hun må sette ting tilbake. Så nå har vi begynt å sette telysholdere, vaser ol. på bordet igjen. Så nå får duken litt mer fred enn før. Men inntil det er helt på plass, så er vi et sånt hjem som har mer eller mindre konstant krøllete duk på stuebordet. Hihi.

Mira ville også være med på denne lille kreative kosestunden og hoppet opp i sofaen og gjorde seg fin. Det er hun jo uansett alltid, men hun merket nok at jeg koste meg og ville bidra. Min søte lille bloggassistent ♥

Årets første dag

Årets første dag var rosa. Det må jeg si var en god start og virkelig lovende for fortsettelsen. La oss håpe dette blir et år fylt av kjærlighet fra alle kanter i alle verdenshjørner. Jeg kjenner meg i alle fall veldig inspirert av min kjære blomsternabo som ble intervjuet på gata om hva hun ønsker seg for det nye året. Fred i verden og at folk skal bli flinkere til å ta seg tid til hverandre svarte hun ♥ Jeg er så enig. Det trenger vi!

Google cat

Jeg leste nettopp et helt fantastisk tips fra bloggen til fineste Synne, og syns at dette må deles med dere som leser kattelivet også. Gå inn på google, skriv inn cat i søkefeltet og trykk på poten til høyre. Tro meg, du kommer ikke til å angre! Og hvis du er like entusiastisk og engasjert som meg kan du bli sittende å trykke langt inn i de sene nattetimer. Hehe, hilsen en katteelsker ♥

Den siste sola

I slutten av november gjorde sola som den alltid gjør – den takket for seg og sa på gjensyn med et helt magisk skue av et lys. Bare se så vakkert! Selv vi som har levd med dette hele livet stopper opp. Legger fra oss alt vi har i hendene. Puster roligere. Og nyter. I mindre enn 10 minutter strakk den seg langt nok over åsen til at vi fikk se den. For siste gang i år. Og det var så fint. Og føltes så hjertevarmt.

For meg er dette nesten Disney-magisk. Fargene. Lyset. Alt. Som vår egen lille Winter Wonderland-Disneyfilm. Jeg kan nesten ikke få sagt hvor takknemlig jeg er!

Det glinset til og med som glitter i snøen. Ser dere der? Det var ikke så lett å få det med på kamera. Og gjennom stuevinduet som jo alltid gir litt refleksjon. Men litt fikk jeg heldigvis med.

Altså se de fargene! Rosa snø. Som et slags midnattsollys midt på vinteren. Det ser nesten ut som et maleri. Ja, dette kalles riktignok mørketid, men det er helt utrolig hvor stor rolle lyset likevel har. Både lyset i naturen, det vi tenner inne, og det vi har i hjertet. Jeg tenker at dette lyset ikke bare er noe vi ser. Det er noe vi kjenner

Snow Day

Sent en fredag i begynnelsen av oktober var vi på hytta. Jeg var trøtt som en dupp fordi jeg hadde valgt å sitte oppe litt lengere enn jeg burde. Jeg klarte bare ikke å legge meg når stemninga var så rolig og fin. Det knitret fortsatt i vedovnen mens jeg begynte å låse dørene, skru av lysene og slukke stearinlysene mens jeg gikk med tannbørsten i hånda.

Da kikket jeg ut av vinduet, og det var da jeg så det – hvite, store, fluffye flak av himmelsk korrekturlakk. Som dalte ned fra himmelen i et rolig tempo. Jeg ble stående som i en nærmest hypnotisk tilstand og bare nyte det. Og plutselig var hele bakken hvit. Da visste jeg at vi kom til å våkne opp til den mest fantastiske snødagen neste morgen. Og det gjorde vi. Seee bare for et magisk syn! Det ble en veldig fin dag for både store og små ♥

Et lite hei

Hei fra oss i kattelivet. Og takk for sist. Det ble dessverre tidenes lengste bloggpause på meg siden jeg startet å blogge i oktober 2016. Men det har en naturlig forklaring.

Her lever vi nemlig under litt andre forhold enn vi normalt bruker å gjøre på denne tiden av året. Vi som vanligvis bruker å ha levende lys, granbar i mugger, julenøtter i skåla og en fot halvveis inn i jula, lever med pappesker, montering av flatpakkede ting fra IKEA, sene arbeidskvelder, dager som løper av gårde, og kropper som er så slitne at vi ikke klarer så mye annet enn å bli liggende når hodet treffer puta på sofaen. Puh! Like slitsomt som å lese denne laaange setninga 😉

Det ble rett og slett litt mye for oss med oppussing av ny leilighet, nedpakking i den gamle, utbygging på hytta, en aktiv ettåring, jobb, og dårlig helse på samme tid. Og ikke spør hvordan vi klarte å få alt dette til å havne samtidig. Jeg har klødd meg litt i hodet over det.

Men det er nok mest sannsynlig på grunn av litt for dårlig planlegging og skikkelig uflaks. Oppussinga av leiligheta skulle jo ikke dra ut så lenge, og utbygginga på hytta skulle normalt sett ha tatt lengre tid. Hvor ofte skjer det liksom at noen som helst slags byggeprosjekt er tidlig ute? Haha! Pluss at midt i det hele knakk tannroten som porselenstanna mi står på. Så når går jeg gjennom en omfattende prosess med å få bro.

Så vi har luksusproblemer i fleng. Men luksus blir ikke helt luksus når man blir så slitne som vi er nå. Det var det en god venninne som sa til meg her om dagen.

Og i løpet av den samtalen ble jeg også minnet på hvor viktig denne tida på året er for meg. Hvor stor del av livet mitt det er. Det er jo derfor jeg alltid starter så tidlig med jula. For å få nok tid til å nyte så mye som jeg ønsker. Og at det ville være synd å ikke kunne nyte noe av det i år fordi vi er for slitne. For tenk, jeg har ikke pyntet med en ørliten ting en gang som kan minne om jul her hjemme. Og på hytta har vi bare så vidt begynt å pynte fordi vi nesten aldri har tid til å dra dit.

Derfor måtte vi ta en avgjørelse som var litt trist, men samtidig veldig viktig.

Vi blir å avvente med den store flyttingen til nyleiligheta til etter nyttår. Det er ikke verdt å slite seg ut for å komme seg inn før jul. Spesielt ikke når vi skal tilbringe selve jula på hytta, og har det helt fint i den gamle leiligheta vår. Ja den er liten og trang. Men vi koser oss fortsatt her. Og får vi satt opp litt ting og tang som vi ikke trenger nå i den nye leiligheta, så frigjør vi jo litt plass.

Så nå tar vi hverdagene tilbake. Nå tar vi førjulskosen tilbake. Nå skal jeg pynte og gjøre det koselig og stemningsfullt i hver krik og krok (etter jeg har hvilt meg litt først). Og jeg gleder meg sånn til å vise og lære Anna om alt dette fine. Gi henne gode forutsetninger for å bli en like juleglad person som mammaen sin. Og Mira skal være sammen med meg når jeg pakker julegavene på gulvet. Med gavepapir og bånd liggende over hele stua mens Nat King Cole synger The Christmas Song i bakgrunnen. Dette blir koselig.

Og forhåpentlig skal jeg klare å dele litt med dere leserne også. Nå krysser vi fingrene for skikkelig god førjulstemning på bloggen framover. Eller novent (november som møter advent) som det nå heter. Jeg gleder meg ♥

Høstens ønskeliste

Høsten kom som et brak denne gangen. Grå, våt, kald og full av basselusker. Men sånn er det som regel når man har barnehagestart. Og det er vel egentlig ikke lov å klage når man har hatt en så fantastisk sommer som oss i nord. Men det ble en stor kontrast for oss. Det er lov å si. Nå må jeg bare få pusset nesen til samtlige i familien og omstille meg. For egentlig er jeg jo veldig glad i høsten. Både mørket. Fargene. Regnværet. Og innekosen. Nå er det store tekopper i hånda mens jeg sitter innrullet i pledd og ser på Downton Abbey som skal være i fokus. Og levende lys, lun musikk og syltetøy av bær og plommer. Her er høstens ønskeliste:

* Svarte skinnpumps med åpen hæl, for favorittpumpsene mine har takket for seg
* Mer Mango & Bergamott-te fra Whittard til høstkosen
* Downton Abbey Afternoon tea Cookbook 
* Mengder av saftige og søte plommer til både syltetøy og desserter
* Jeg ønsker meg en kortermet strikket topp i dette garnet, noe ala denne kanskje
* Kammerstake i messing fra Indiska
* Den søteste katteputa fra Liewood, passende motiv for oss i kattelivet
* Smykkeskin i småblomstret mønster
* Libertyscrunchie i mønsteret som heter Katie & Millie
* Strikket cardigan til Anna fra Newbie, En sånn her har jeg lyst på i min størrelse også
* Kevin Murphy Anti Gravity Spray, et must for mitt tynne og flate hår
* Konsertbilletter til Ingebjørg Brattland og Odd Nordstogas Langt Heimafrå-konsert

Sånt som vi gjorde mens det enda var vår

Allerede i mars begynte jeg å samle bilder i en mappe på pcen som het «lately». For et blogginnlegg som skulle om handle ting som vi hadde gjort den siste tida. På våren. Men våren kom, og våren dro. Og to årstider senere har jeg fortsatt ikke fått postet det innlegget. Og nå som høsten har inntatt oss for fullt er det kanskje ikke så hensiktsmessig og poste det, for blogging er jo som dere vet – ferskvare. Man vil helst ikke lese om 17. mai i september. Men, så var jo dette Anna sin aller første vår. Og da kjenner jeg at den må dokumenteres på bloggen også. Så her kommer en hel haug av sånt som vi gjorde mens det enda var vår.

Når en av mine beste venninner skulle gifte seg i mars, fikk jeg æren av å være forlover. Vi dro byen rundt for å finne antrekk til bruden, og i den prosessen endte vi opp med å kjøpe oss de samme penskoene. Lyserosa pumps med masse snøring. Jeg brukte dog ikke mine i bryllupet, selv om bruden syntes det var helt åkei.

Ei lita frøken ble stadig større ♥

Og i overgangen til fast føde la jeg min flid i å bli ekstra god på smakfull hjemmelaget babymat. Dette er blomkålmos med muskatnøtt. Men favoritten var butternut squahmos med muskatnøtt. Denne tilføyde jeg senere kylling, og nam det ble bra godt! Nesten som en god gryte vi voksne også kan spise. Med litt parmesan på toppen.

Og fordi Anna vokste gikk vi støtt og stadig gjennom garderoben hennes. Da kunne jeg konstatere at hun hadde bra fine farger og mønster på klærne sine ♥

Denne perioden var travel og den enkleste og beste frokosten min var havregryn med rosiner, banan og soyamelk. Det ble ikke rent lite av det.

Så begynte vi på babysvømming og Anna fikk seg en badetruse som passet perfekt inn i kattelivet. Altså seeee så søt ♥ Babysvømmingen var forresten veldig koselig. Anna er like glad i vann som mammaen sin.

Også handlet vi gode ting på reko-ringen. La oss se litt nærmere på det.

Gomme og kaviar fra Heimelaga i Lofoten. Nyyydelig pålegg!

Og mikrogrønt fra Arctic Greens. Her er erteskudd, blomkarse og solsikkeskudd. Alle tre passer veldig godt oppå en skive med hvitost, og favoritten er så langt solsikkeskudd.

Jeg dro på kafé for første gang på aldri så lenge. Med den fine lille familien min.

Nå med smokk som rekvisitt 😉

Jeg brukte alle ledige stunder jeg hadde til å kose med Mirapusen vår ♥ Hun både fortjente og trengte det.

Anna og anda ♥ Og den ene av de vokste så fort at hun kom seg i full fart over gulvet. Men sukk, når jeg ser på dette bildet nå er hun jo så lita. Tida gikk så fort…

Vi kjøpte den fineste og mykeste pyjamasen i hele verden! Fra et samarbeid mellom Lindex og Hanna Wendelboe som til vanlig designer tapet.

Se så fint mønster. Og er ikke fargene fine?! Vår lille frøken er så nydelig i denne pysjen. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte den i flere størrelser.

Så testet vi ostekaker fra Oslo Raw som vi kjøpte på Eide Handel. Og de her dere, de er virkelig gode. Bare synd prisen er så stiv.

Livets første parkdress kom i hus. En 10 år gammel Reimadress kjøpt på finn.no. Den var i utrolig god stand, men så rekker ikke disse småttissene å slite så mye på klærne. Derfor lønner det seg veldig å kjøpe brukt eller arve.

I april hadde vi gule epler i terrakottaskåla på kjøkkenbordet på hytta. Og vi unnet oss Rustique-brød fra Eide Handel (eller egentlig Kaffebønnabakeriet) mer enn én gang.

Rundt denne tida arvet vi denne nydelige bunaden fra min gode julevenninnes 10 år gamle datter. Men den var alt for lang for vår lille frøken så jeg måtte sette meg ned med symaskinen. Her snakker vi sprette opp fløyelsbånd, klippe av og legge opp og sy fast igjen. Det var litt jobb. Men jeg ble veldig fornøyd med resultatet, spesielt på grunn av min kjære symaskins dårlige tilstand. Den begynte til og med å blinke mot slutten. Som et slags siste sukk. Ja, nå må det sannelig bli ny symaskin snart. Dere må forresten legge merke til den nydelige lille sølja Anna fikk fra farmor og farfar når hun ble født ♥

Og etter Oslotur med prøvekjøring av bunaden i vår nieses konfirmasjon, satt den nesten som et skudd til 17. mai. Med ny bunadsbody, kyse og sko. Altså, se så søtt ♥♥♥

Årets 17. mai var forresten veldig annerledes med minibunad og bytur med ei lita frøken. Men som dere ser var det heldigvis flere ting som var akkurat sånn som før. God frokost, hvite grennelliker i mugga, og katter både her og der.

Mot slutten av mai var vi en lang periode på hytta. Og som dere ser var grinda rundt vedovnen kommet på plass. Vi fyrte mye i ovnen på denne tida, og det var så koselig.

På kjøkkenbordet hadde vi Coral Charm-peoner og butternut squash.

Frokostene var av det ekstra gode slaget.

Og jeg koste meg med å bake bananbrød.

Mira koste seg også ekstra mye. Spesielt på kveldene når en bråkete lillesøster endelig lå i senga og sov. Da fikk hun meg nesten for seg selv og var så lykkelig. Men sånn er det på hytta vår. Vi blir alltid i så godt humør der ♥

Vi kjørte titt og ofte over Malangseidet hvor vi møtte på nye verdensborgere med pels. Med mødre som passet ekstra godt på. Og det var vi glade for, for reinkalvene er bare  søte!

På denne tida var det som dere kan se fortsatt ganske kaldt i nord. Håpet om en varm sommer var bare en fjern drøm da. Lite ante vi at vi hadde sydenstemning i vente.

Etter at Anna ble godt vant med kasser fulle av leker hos tante i Oslo innså vi at vi også måtte investere i litt mer av det. Stabletårn og stableklosser har vært store favoritter. For både store og små. Tårnbygging er en ny hobby vi har fått i familien. Og merk dere produsenter som Mushie og Magni. De har råfine leker i god kvalitet. Kjevlet nede i hjørnet er for øvrig arvegods etter den største kattelivfrøkna ♥

På dette tidspunktet var forresten Anna blitt så aktiv at det var viktig med pauser med påfyll av energi. En god kopp grønnte fra Palais des Thes er aldri å forakte. Puh, småbarnslivet er hardt 😉

Så var jeg på superdupersalg på Newbiebutikken. 70% pluss 20% rabatt. Jeg tror jeg betalte 40-45 kroner per plagg. Det var fjorårets kolleksjon, men sånt bryr ikkje jeg meg om så lenge klærne er fine. Og ruter er jo perfekt for meg (og Anna selvfølgelig).

Og når våren begynte å sige inn i en mer grønn og varm årstid hadde vi et fantastisk fint vær som ga oss en nydelig rosa himmel. Åååå som jeg kommer til å savne denne utsikten! Det å se urett ned i havet, med ender, otere og niser svømmende forbi. Der himmelen speiler seg og gir deg et maleri i live-versjon. Og i den lyse årstiden, se gjenspeilingen av sola og bølgene som danser om kapp på veggene og i taket i leiligheta. Og å høre klukkingen av havet. Vi har virkelig vært privilegert.

Nå skal vi lenger opp i høyden, og får selvfølgelig en flott utsikt der også. Men her nede på Tomasjordnes har vi vært uforstyrret fra biler, veier og annet «støy» som ikke gjør seg på bilder, blogg og netthinna. Det blir rart å ikke oppleve våren her igjen. Dette var Anna sin første. Og vår siste. I denne leiligheta.

Ett år!

Ett år med amming. Ett år med bleieskift. Ett år med utvikling. Ett år med lite søvn. Ett år med utfordringer. Ett år med miniklær. Ett år med smokker. Ett år med glede. Ett år med trilling. Ett år med samsoving. Ett år med små føtter. Ett år med små fingre. Ett år med trang leilighet. Ett år med babyolje. Ett år med beundring. Ett år med hjemmekos. Ett år med forbehold. Ett år med gulping. Ett år med lykke. Ett år med latter. Ett år med babyutstyr. Ett år med ting vi aldri har opplevd før. Ett år med den største kjærligheten på denne jord.

Tenk at det har gått et år siden vår nydelige lille Anna kom! Det er nesten ikke til å tro! Minnene fra denne tida i fjor står så sterkt, og jeg går rundt som en lettrørt tyttebær nå om dagene. Det gikk så fort. Det går så fort. Jeg vil stoppe tida. Oppleve det igjen. Men da med Anna, og ingen andre. Og selv om jeg elsker å se hvordan hun utvikler seg hver eneste dag, stikker det i magen over de tingene vi ikke får oppleve igjen. Øyekroken fylles for hvert steg som blir gått. Over glede. Over vemod.

Nå prøver jeg bare å nyte hver eneste gang hun fortsatt ammer, vel vitende om at hver gang kan bli den siste. For kanskje hun blir lei. Mange gjør jo det. Og jeg kjenner på glede når hun holde de små armene sine rundt halsen min som at jeg er den hun trenger aller mest. Enda er det sånn. Nå er hun ett år, og snart er hun konfirmert. Der ute venter verden, og vi har henne bare til låns ♥ Vår elskede lille Anna. Vi er så glad i deg!

Julibuketten

Julibuketten var en ordentlig sommerdrøm av en bukett. Den var rufsete, litt lavere enn jeg bruker å ha, i lyse og duse farger, og hadde litt sånn plukket-fra-hagen-preg. Akkurat sånn som jeg ønsker for en bukett i juli. Den inneholdt matricaria, eucalyptus, cappuccino-roser, Biancorosa, silkeurt (asclepias), lyserosa hodenellik, hvit grennellik og en hvit og svart blomst som jeg dessverre ikke husker navnet på. Jeg har prøvd å finne ut av hva den heter, men det skulle vise seg å være vanskelig. Kanskje det er noen av dere som leser bloggen min som vet?

Dessverre fikk jeg ikke tatt så mange bilder av denne fine buketten, for den ble til på slump den helga vi feiret oldebeste sin 90-års dag. Vi hadde med oss litt blomster fra byen til hytta den helga (for man kan vel ikke være uten blomster på bordet selv om man er travel?). Så stoppet vi spontant på Kvaløyrosa blomsterbutikk når vi for en gang skyld kjørte forbi de mens de fortsatt hadde åpent. Det resulterte at jeg fikk plukket med meg litt matricaria, cappuccino-roser og silkeurt i full fart, og vipps så var julibuketten ferdig og perfekt. Hvor fin er forresten ikke cappuccino-rosene! De har virkelig seilet opp som en ny favoritt.