I bloggverdenen III

Fine Frida skriver om luksusfroksten hun hadde sammen med familien sin forrige lørdag. Det ser jo så koselig og godt ut at jeg får lyst å hoppe rett inn i bildet. Jeg elsker velfylte og lange frokoster jeg kan nyte sammen med familie og venner. Med nybakt brød og tekopper som fylles til stadighet. Når pålegget ligger på fine tefat og det bugner av avokado, epler og agurk. Sånne frokoster hvor samtalene er så gode at de varer så lenge at det nesten er tid for lunsj når man er ferdig. Det er de aller beste frokostene.

Susanna skrev for en tid tilbake om befrielsen i å slette Instagram. Jeg syns det er så fint at folk gjør sånne ting. Tar seg en pause fra denne helt ekstreme digitale og tilgjengelige verden vi lever i. Selv har jeg ikke smarttelefon, bare en liten gammel Nokia. Og det er en grunn til det. Jeg prøver nemlig å nyte livet litt mer «in real life», og ikke være så alt for tilgjengelig. Jeg ser jo hvor lett det er å bli sittende med mobilen i hånda hele tiden. Er det ikke facebook, er det Snapchat, og er det ikke Snapchat er det Instagram. Det er liksom alltid noe. Jeg sier ikke at vi skal kutte ut alt, og gå tilbake til å kun skrive brev og framkalle bilder fra film. Men en liten digital detox har vi alle godt av i blant.

Glamourbibliotekaren har i år som tidligere år adventskalenderen sin, og jeg synes luke nummer 7 var så fin. Her skriver hun om å huske på å ha respekt for hverandre – noe vi alle egentlig vet, men som man trenger en påminnelse om i blant. At dersom man ønsker at verden skal bli et bedre sted, må man starte med seg selv. Hun nevner å ikke snike i køer, tilby setet sitt til eldre, uføre eller gravide på bussen. Skru av mobilen når man er på kino, konsert eller andre forstillinger. Si hei til bussjåføren, eller vaskehjelpa på jobben din. Ja mange ting som vi alle burde gjøre mer av. Jeg syns dette var så utrolig fint å lese, fordi jeg opplever at dersom man nevner disse tingene til andre blir man sett på som gammeldags og belærende. At det liksom er enklere å la egoismen råde. Men nå vet jeg at det er flere der ute som lever etter å gjøre verden litt bedre, og det gir meg håp.

Ps. Jeg har nå i to år utfordret meg selv i å bli flinkere til å hilse på folk. Både naboer, kassabetjeninger og bussjåfører. Og noen ganger er det vanskelig, men oi så mye glede det bidrar til. Man får så mange smil tilbake.

Mariell viser oss juletrepynten sin, og den er fin. Jeg har veldig sansen for vintage julekuler og som dere vet ELSKER jeg det meste fra Liberty. Jeg vil samtidig tipse om at Mariell har startet opp en kjempefin butikk som heter Fredag. Den ligger riktignok i Lærdal, men heldigvis for oss som bor et stykke unna, har hun nettbutikk også. Og der er det myyye fint. Og det føles nesten som butikken er skreddersydd for meg – med julekort fra Riflepaper, karamellpopkorn fra Joe & Sephs, tekanner fra Falcon, og masse annet fint fra kvalitetsmerker. Og ikke bare har Mariell god smak og godt utvalg, men hun gir også en fantastisk gode service til sine kunder. Dersom du skal kjøpe julegave hos henne, tilbyr hun å pakke inn gavene for deg gratis og sende de direkte til mottakeren. Man må bare huske på å skrive det på bestillingen. Sånt får smilet mitt til å gå helt opp til ørene.

Caroline Berg Eriksen har fått seg et smykke i stuen sin – en aldeles nydelig kakkelovn. Jeg blir helt mo i knærne av denne herligheten. Dere vet jo hvor intenst jeg ønsker meg vedovn, peis eller lignende. Det står jo på alle ønskelister hvert eneste år, og denne hadde vært perfekt hjemme hos oss. Bare så synd at vi ikke har pipe…

Underbara Clara – dronningen av julestemning, har atter en gang kommet med en oppskrift som får smakssansene til å løpe løpsk. Myk pepperkake med appelsinglasur. Altså mer trenger jeg ikke å si. Denne MÅ jeg bare bake snartsnartsnart!

All about Christmas tea

Jule-te nummer en i kattelivet er All about Christmas fra The Tea House i Covent Garden. Dette har vært vår faste jule-te i hele syv år nå, og uten denne blir det ikke ordentlig jul. Det er selvfølgelig litt anstrengelse for å få tak i den, i og med at den befinner seg i London. Men jeg kan love deg at den er verdt det! For den er  god! Man kan bestille den på nettsiden til The Tea House (frakten er heldigvis ikke så dyr), eller rett og slett ta seg en liten førjulstur til London. Årets te er nylig fløyet inn i kofferten til kjæresten. Rene luksusen!

All about Christmas er en svart te med eplebiter, kanel, koriander, nellik, kardemomme, rosépepper og appelsinbiter. Med andre ord full av julesmaker. Den mest fremtredende smaken er naturlig nok krydder, men den har også en litt sterk ettersmak på grunn av rosépepperen. Men det aller beste med teen er at det ligger en herlig karamellsmak i bunnen av alle disse andre smakene. Og det er nettopp denne karamellsmaken som gjør at vi er så glad i denne teen. Den bidrar til å gjøre teen balansert.

Brygg All about Christmas på 100 grader i 3-5 minutter, og du vil få en perfekt smak av jul. En ren nytelse nå i denne fine ventetiden.

Og for å spre litt juleglede kjører jeg igang en aldri så liten konkurranse her på bloggen. Nå får du muligheten til å vinne en pose av min favorittjule-te All about Christmas – ferskt inn fra London. Alt du trenger å gjøre, er å svare på dette spørsmålet i kommentarfeltet:

Hvor mange tepakker/tebokser hadde jeg med meg hjem fra London i fjor i november?

Svaret kan du finne på bloggen. Her kan du både lete i arkivet eller søke i feltet oppe til høyre på forsiden. Eller så kan du benytte deg av google, da kommer du rett til den aktuelle bloggposten. Så er det å bare krysse fingrene for at det er akkurat du som er den heldige vinneren av denne nydelige juleteen.

Gi meg en snøstorm

I begynnelsen av denne uka hadde vi snøstorm. En ordentlig god gammeldags snøstorm. En sånn der det snør og snør vannrett i flere dager, og man kan se høydeforskjellen på bakken på bare noen få timer. Der snøen legger seg tungt på trærne, men også opp langs vegger og tak. Som jeg frydet meg! Jeg pakket meg inn i pledd og dyner i senga sammen med Bianco, drakk te, leste bok og så ut av vinduet nå og da for å passe på at det fortsatt snødde. Jeg vet jo nemlig hvor fantastisk fint det blir etterpå, og benyttet også anledningen til å nyte varmen og lunheten inne mens det herjet ute.

Disse snøstormene som var helt vanlig hver eneste vinter i barndommen er ganske sjeldne nå. Så sjelden at jeg ikke engang husker sist vi hadde en slik en. I romjula for tre år siden snødde det en del, men ikke mye. I påsken for 5 år siden falt det ganske mye snø på kort tid. Men det hjalp jo ikke, for det var jo feil høytid. Lengselen etter ordentlig vinter med masse snø i desember har vært stor de siste årene. Så da skjønner dere at all denne snøen som nå er kommet, er kjærkommen for den snøelskende kattelivfrøkna. Det begynner å ligne på barndommens november og desember. Og det sier jeg ikke nei takk til. Så gi meg en snøstorm. Eller egentlig flere. Det blir jo bare helt magisk etterpå. Se bare på dette stemningsfulle grantreet vi kjørte forbi for noen dager siden. Hvis man ikke får julestemning av dette så vet ikke jeg…

November

November startet med myk og deilig julesnø som la seg på alle trærne. Vi fikk ikke beholde snøen så lenge, men den bidro til at selskinnskoene kom fram – til Bianco sin store glede. Han elsker selskinnskoene, og kan ligge i timesvis å kose, vaske og spøle på de.

Jeg plukket litt rogn og gjorde det koselig og stemningsfullt inne.

Vi feiret farsdag med pakke fra Bianco og frokost på senga. Og jeg var helt i ekstase over hvor bra kortet jeg fant, passet til kjæresten. Eneste forskjellen på han og Mummipappa er størrelsen på nesa. Hihi. Kjæresten er som meg – veldig fan av Agatha Christie.

Jeg var innom Postludium og fant masse inspirasjon i dette fine stoffet på en kjole.

Og en av de fineste tekannene jeg har sett! Dog er jeg ikke helt sikker på hvor praktisk den er i bruk. Skulle jeg ha kjøpt den, hadde den nok ha blitt en pynte-tekanne.

Så lagde jeg julekrans til mamma av rognebær. Egentlig burde jeg ha lagd en til meg selv også, for den ble jo så fin.

Tøflene jeg fikk i gave fra Footway ble flittig brukt. Både av meg og Bianco.

Nye julelys ble hengt opp i Tromsøs gater, og jeg fikk kjenne på savnet til de gamle som nå er pensjonert. Dette er de gamle fra i fjor – siste året de ble brukt. Jeg prøver veldig hardt å bli venn med de nye julelysene, for de er egentlig ikke ille. De har finere buer enn de gamle. Jeg skulle bare ønske at de lyste opp litt mer.

Så kom julegardinene opp, og både amaryllis og klementiner kom i hus. Novemberbuketten var altså usedvanlig vakker. Og jeg har ikke tall på hvor mange klementiner jeg har spist.

Jeg lot meg begeistre over rosa julestjerner, som jeg nesten kjøpte. Men bare nesten. Jeg har jo tross alt et rykte som vanemenneske å ta vare på. Haha! Så det var de røde julestjernene som ble med hjem.

Så ble Bianco syk. Stakkars pusen vår har fått astma. Dette er egentlig noe som har utviklet seg over tid, men det var først nå i november vi skjønte at det ikke var hårballer som var årsaken til at han strevde sånn med pustingen. I tillegg var han veldig kald, så det ble hastetur til dyrelegen som oppdaget at han også var dehydrert. Det ble lungerøntgen og intravenøst på han, og nå har han brukt kortisontabletter i noen uker. Det ser ut som han begynner å bli bedre, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig bekymret og redd for han. Tårene har kommet hyppig og det gjør veldig vondt i mammahjertet. Han er en seniorpus, og det er ikke problemfritt for en katt å ha astma.

Men vi må være optimistiske, og vi blir å ha fokus på å nyte tiden ekstra mye med Bianco framover. Vi skal selvfølgelig gjøre masse koselige juleting nå i desember, for god stemning gjør oss alle godt. Men noen pepperkaker og juleaktiviteter må nok vike. Energien er uansett ikke på topp, for det er utrolig utmattende å bekymre seg. Heldigvis har Bianco en mommo som er så utrolig glad i han. Hun har koset og dullet og passet på lille pusen vår når vi har hatt ærender å gjøre. Slik at Bianco har sluppet være alene. Og Bianco er så utrolig glad i mommo han også. Se bare på bildet. Det er godt å få litt «mommokos» ♥

Novemberbuketten

Novemberbuketten ble altså vakker. Se bare så på den! Til å begynne med besto den av eucalyptus, hvit vaxblomst og gul ilex. Men det var først når jeg tilføyde ferskenfarget amaryllis og en stor krysantemum at den virkelig ble storslagen. Det er en ganske høy bukett, som spriker langt utover muggen den står i, og jeg syns den er en god kombinasjon av både høst og jul. Og du ble vel ikke overrasket over at den står i en av Jasper Conran-muggene mine?

Ferskenfarget amaryllis er fint å ha i november. Den gir følelsen av jul, men ikke riktig så mye som de røde. Så får man litt stemning, mens man sparer på kruttet til desember.

Se amaryllisen så vakker den er. Jeg har virkelig fått opp øynene for denne store blomsten. Hehe, amaryllis får meg også til å tenke på Hugh Jackman i filmen Kate & Leopold, der han forteller hvor viktig det er å tenke over hver eneste blomst man putter i en blomsterbukett til en dame – fordi hver blomst har sin egen betydning. Brannliljer for eksempel, betyr ekstremt hat, begonia og lavendel betyr fare og misstenksomhet. Men amaryllis på den andre siden antyder at mottageren er den flotteste skjønnhet. Hehe, da må jeg huske på å kjøpe meg selv mange amarylliser i desember.

Overraskelse i posten

Innlegget inneholder reklame i samarbeid med FOOTWAY

Her om dagen fikk jeg en kjempefin overraskelse i posten – Footway hadde sendt meg ROSA TØFLER fra yndlingsmerket mitt Shepherd! Og jeg som elsker både rosa og tøflene fra Shepherd. Det kunne ikke passet bedre! Akkurat denne fargen som er litt sånn mørk gammelrosa eller kanskje mer lys vinrød, er favorittfargen min for øyeblikket. Både julegardinene, ei pyntepute i sofaen og flere julekuler har den samme fargen. Og nå skal den snille stemora strikke ei kofte til meg i mørk gammelrosa. Haha, stakkars kjæresten som er omringet av rosa på alle kanter. Og jeg som trodde jeg ikke var en rosablogger.

Men tilbake til tøflene. Se så lekre de er! De er så fine at jeg tar meg selv i å se på de hele tiden. Også er de så myke og gode. Shepherd sine tøfler har jeg faktisk sverget til i mange år – da i modellen Moa. Og jeg har ikke tall på hvor mange par jeg har slitt ut. Kjæresten likeså. Han bruker å kjøpe lysebrune tøfler i julegave til meg, så kjøper jeg de mørkebrune i julegave til han. En perfekt ordning. Men akkurat denne modellen som heter Emmy har jeg derimot aldri hatt før. De er litt små på størrelsen, så det er nok lurt å gå opp en størrelse. Også er de laget av naturlig og mykt saueskinn som varmer godt. Med andre ord perfekt for mine kalde føtter – og årstiden vi nå går i møte.

Også var de perfekt match med den blomstrete morgenkåpen min fra Pink Blush. Dette blir nok fast outfit til morgenteen min som jeg drikker hver dag mens jeg ser på havet og den fine utsikten vår. Så kan jeg føle meg fin selv om håret står til alle kanter.

Og det var ikke bare jeg som likte tøflene. Bianco har både stukket labbene oppi, og kost og sovet på de allerede. Lille artige tøffelhelten vår som har sovet på mange par Shepherd-tøfler opp gjennom årene ♥ Bianco er som meg – en skoelsker av rang. Setter jeg fram sko eller tøfler på gulvet, ja da kommer han løpende ganske så fort.

Og dersom du også likte tøflene kan du finne de og flere andre tøfler og sko fra Shepherd her. Akkurat nå har Footway et knakende godt salg slik at du kan gjøre et kjempekupp. Og hva er vel bedre enn det når vi nå er på tur rett inn i tøffelsesongen! Kanskje man til og med kan finne noen julegaver. Ja, kanskje det blir noen tøfler i julegavene fra oss i kattelivet også.

Tanker på en tirsdag

* Det er så utrolig koselig med lysgradinen som naboen har hengt opp i stuevinduet sitt. Jeg kjenner smilet brer seg i ansiktet hver gang jeg ser ut av vinduet og oppdager at den er på. Kanskje naboen er like juleglad som meg? Jeg blir iallefall enda mer juleglad av den fine lysegardinen, og har egentlig lyst på en sånn en selv. Snart vil det nok dukke opp mye fint i vinduene til de andre naboene også. Jeg gleder meg!

* Akkurat når har jeg dilla på å se «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Det er et så utrolig fint program som gir sinnsro langt inni sjela. Naturen, musikken, lydene og stemninga er så annerledes enn livet som jeg lever. Jeg har jo vokst opp med besteforeldre som hadde gård, så jeg kjenner litt til den stemningen. Og jeg liker den. På mange måter ønsker jeg mer av den, jeg vet bare ikke hvor mye mer av den jeg ønsker meg, og hva jeg er villig til å gi slipp på.

* Jeg er så stolt over at jeg endelig fikk laget en gryte med boeuf bourguignon i helga. Det tok litt tid, men oi den ble god! Og både mamma og kjæresten spiste til de nesten ble dårlige. Det er et ordentlig kompliment til kokken eller hva?

* Hvor er byen min blitt av? Dette har jeg lurt på siden i mai. Jeg ser fjellene, havet, brua og Ishavskatedralen, men Tromsø er ikke som før. Jeg hadde meg et par byturer forrige uke, og på hvert eneste hjørne jeg rundet var det veisperringer, graving, hull i bakken og det var rett og slett utrivelig. De høye trærne som jeg elsket har blitt revet ned både i kirkeparken og borte ved gamle Mack. Så mye grønt er blitt fjernet, og inni meg hyler jeg nei. Vi trenger det grønne. Så mange kjente og kjære butikker er ikke mer, og de fine julelysene som Tromsø er så kjent for har blitt pensjonert. Jeg så de nye julelysene uten lys først, og tenkte ja, dette er ikke så ille. Disse kan jeg bli vant med. Men når jeg så de med lysene på fikk jeg ondt i magen. De var så mørke og dystre. Det ble to korte byturer… og ja jeg er et vanemenneske som ikke er superglad i for mange forandringer.

* Nå er nøtteskåla kommet fram på stuebordet. Den er så fin og koselig! Den er som en invitasjon til å føle seg hjemme for alle besøkende, og en påminnelse om å ta en pause i ny og ne for oss som bor her. Hva er vel mer avslappet og hjemlig enn å knekke nøtter. Men man må ha en god nøtteknekker.

* Snart er det tid for julebord igjen. Jeg har som mål i år å kun «shoppe» i klesskapet mitt. Jeg gjorde det i fjor, og resultatet ble veldig bra. Man har et temmelig høyt forbruk i jula uansett, så det er bare bra å begrense seg litt der man klarer. Og jeg har jo så mye fint hengende fra før av. Dog ikke alt i samme størrelse… Kanskje jeg må ta dere med «inn i klesskapet» en dag for å se på noe av det som henger der?

* Det er fortsatt avokado som er favorittpålegget på brødskiva. Det er så utrolig godt! Ingenting slår en ristet rugbrødskive med smør og avokado akkompagnert av en kopp Blue of London til frokost. Så får jeg god samvittighet i tillegg når jeg spiser kjøttfritt pålegg.

* Den der tida den er et mysterium. Når man har en del å gjøre, så løper den i fra oss, og vipps så fikk man bare gjort halvparten av det man skulle. Men har man ingenting på tapeten, kan den snegle seg forbi mens man praktisk talt ser på den. Men det skal sies at jo eldre jeg blir er det sjeldnere og sjeldnere den snegler seg forbi. Eller er det kanskje sjeldnere jeg har ingenting på tapeten?

* Jeg tror vi må begynne å handle inn julematen snart, slik at jeg kan krysse av en ting på to-do-lista og senke skuldrene litt. Planen er å ha så mye som mulig av desember ledig til akkurat det vi føler for når vi føler for det. Nemlig bare kos.

* En kveld i helga kom det et lite dryss av snø som la seg tynt over deler av verandaen. Neste morgen når jeg stod i verandadøra og speidet utover havet med en tekopp mellom hendene, så jeg en av de tingene som varmer hjertet mitt aller mest – små kattepotespor i snøen. Små spor av en kjærlighet som er så uendelig stor ♥

You’ve cat to be kitten me right meow

Tidenes søteste skilt til kontoret kan du nå finne på Modcloth. Personlig elsker jeg ordspill, og iallefall når det er katterelatert. Haha, du ble vel ikke overrasket? Samtidig så minner dette skiltet meg veldig om «business-livet i New York på 80-tallet», type Secret of my Success og Baby Boom. Og kanskje du ikke trenger et business-skilt, da du hverken har en fot innenfor business-livet eller lever på 80-tallet. Men dette artige skiltet burde vel være obligatorisk på enhver katte-elskeres skrivebord? Ikke sant! Og med de ordene in mind, tar vi i kattelivet helg right meow. Håper alle dere kjære lesere får akkurat den helga dere ønsker dere. Riktig god helg fra oss ♥

Egenpleie

November er en av de månedene jeg tar meg ekstra god tid til egenpleie. Hodet er trøtt av mørket, og både hud, hår og negler skriker etter fuktighet. Det slår aldri feil, og i år er intet unntak. Enkelte dager føler jeg for å bare legge meg i en balje med vann – så tørr er huden nå. Men vann forverrer jo bare. Visste dere det? At vann bidrar til tørrere hud. Og at såpe eller dusjsåpe også tørker ut huden. Det visste faktisk ikke jeg før jeg fikk psoriasis, og begynte å «vanke» jevnlig på hudavdelingen på sykehuset. Men nå er jeg flink skal dere høre. Jeg dusjer ikke for ofte, og bruker kun dusjolje. Bare ved helt spesielle anledninger som feks. jul, kan jeg lure meg til en liten dæsj Rosemary & Peppermint-dusjsåpe.

Til hendene er favorittene akkurat nå L:A BRUKET sin Salvia/Rosmarin/Lavendel-håndkrem og Clarins Hand and Nail Treatment Cream. Førstnevnte er laget av naturlige ingredienser, gir mye fuktighet og dufter så deilig. Håndkremen fra Clarins er som barndomsminner i en tube. Mamma brukte denne håndkremen når jeg var lita, og hun smurte alltid hendene på sengekanten rett før hun la seg. Innimellom fikk jeg lov å sove i dobbelsenga sammen med henne, og jeg husker så godt hvordan lukta bredte seg i et mørkt og kjølig soverom. Lukt gir sannelig sterke minner. Clarins sin håndkrem gir også god og varig fuktighet.

Til tørre og sprukne negler har jeg brukt Yves Rocher sin Anti-Breakage neglforsterker. Den fungerer bra, men jeg er på utkikk etter et godt neglserum fra et annet merke. Er det noen som har noen gode tips? Til håret har jeg funnet et helt fantastisk merke – nemlig Davines. De er miljøvennlige, bruker naturlige ingredienser og fungerer godt på mitt tynne og slitte hår. Akkurat nå tester jeg ut MELU conditioner. Jeg merker at håret blir bedre etter jeg bruker den, men jeg sliter litt med å bli venn med lukta som minner meg litt for mye om «gammel dame». Hehe, der var vi tilbake til det med lukt igjen.

Den siste måneden har jeg blitt mye flinkere til å rense huden daglig. Jeg bruker fortsatt Ole Henriksen sine produkter. Både rens, skrubb og dagkrem. Men favoritten til ansiktet akkurat nå, er The Body Shop sin honningansiktsmaske. Og bre denne utover ansiktet er som å dykke i en verden av eteriske oljer og ro. Jeg blir så avslappet når jeg bruker den. Jeg tror nesten jeg sovnet av et par ganger jeg hadde den på. Så denne burde du prøve!

Og vi over 30 må jo også huske på å forebygge. Så nå har jeg akkurat tatt denne i bruk. Vi får se om det hjelper… Men egenpleie kommer iallefall til å stå høyt på prioriteringslista mi framover også. Jeg kjenner at det er godt for kroppen. Og husk på – å ta vare på kroppen, er å ta vare på psyken.

Kjærringsjalet

Se det fine sjalet en av mine gode venninner har stikket til meg! Er det ikke lekkert? Det heter kjærringsjalet, og oppskriften er visst opprinnelig dansk. Det er en gammel oppskrift, og det merker man for sjalet er stort nok til å krysses over brystet, for så og knytes i ryggen. Sånn som de ofte bar sjal i gamledager – når de skulle i fjøset for å melke kyrne. I dag buker mange sjalet til bunadene sine, hengende over skuldrene. Jeg syns det er så fint å bære sjalet på den måten, men tror nok det blir å henge rundt halsen mesteparten av tida jeg skal bruke det. Jeg elsker ordentlige lange sjal, sånne som henger helt ned til lårene. Så dette ble aldeles perfekt for meg. Og jeg syns «taggene» som går rundt sjalet er så fine.

Garn og farge er møysommelig plukket ut av kattelivfrøkna selv. I ordentlig Ida-farge som min venninne sa når hun fikk se det. Garnet er Sandnes Klompelompe Tynn Merinoull i fargen 4032 pudderrosa. Og det gikk med i underkant av åtte nøster til hele sjalet. Jeg er veldig fan av Sandnes sine garn. Spesielt fordi de har så mange «skittne» og «duse» farger. Hehe, jeg ser forresten at gammelrosa og pudderrosa er blitt synonymt med Ida-farge.

Nå håper jeg snøen og kulda kommer tilbake så jeg får brukt det fine sjalet mitt litt mer. Sannelig er det en luksus å ha så mange strikkeglade personer i livet mitt ♥