Sammen om det meste

Ikke rent sjelden fortoner kveldene i kattelivet seg med at jeg og kjæresten ligger i hver vår sofa, og Bianco ligger midt i mellom oss. Enten på min armlene eller kjæresten sin. Som regel sover kjæresten (beklager men du er en trøtting når det er en sofa i nærheten), og jeg leser enten bok, blad eller sitter på pc-en. Ofte sitter jeg samtidig å ser ut av vinduet og sipper til en kopp te.

En kveld for litt siden når jeg satt å hørte på Margareth Whiting som sang “My ideal”, mens jeg drømte meg bort i de behagelige tonene og den fine utsikta vår, så jeg det – et helt magisk syn. En stor fot, og en liten fot. Nesten helt inntil hverandre. Og begge så dypt inne i drømmeland at både Peter Pan og Tingeling garantert var på besøk. Og det var så fint. Så hjertevarmt at jeg fikk tårer i øynene. Det var noe med å se de sammen på den måten. Men så er det jo sånn vi har det i kattelivet. Vi er sammen om det meste ♥

Påskekos

Om vi har hatt påskekos? Ja det kan jeg virkelig si at vi har hatt! Med alt av påskens nødvendigheter – og litt til. Jeg var inspirert av min storebror (luksusdyret), som i alle år har brukt å fleske til med den dyreste påskemarsipanen – Anthon Berg sine Fugleæg. Men så er det jo den beste marsipanen også.

Årets påskeris ble så utrolig fint. Med gammelrosa fjær. Men vi måtte jobbe hardt for det. Først måtte vi grynne oss fram til treet i en meter høy kompakt og våt snø – samtidig som snøen lavet ned. Og deretter var det et ordentlig strev for å få løs greinene siden jeg hadde glemt å ta med saksa. Men det var så komisk at vi bare flirte av det.

I et stille øyeblikk en ettermiddag, lå jeg på gulvet å puslet puslespill og kjente på roen. Ingen overraskelse at det ble Disney-puslespill, eller hva?

Så kom mamma og storebror på besøk. Og da lagde vi påskerisboller, spiste altfor mye god mat, og spilte masse brettspill.

En dag var været så fint at vi måtte nyte sola på verandaen. Bianco var akrobatisk og trosset masse kald snø for å komme seg bort til den visne Erikaen.

Mens jeg gjorde det enkelt og slappet av med appelsin og te mens sola varmet ansiktet.

Så fikk jeg ånden over meg og oppdaget at jeg ikke hadde glemt gamle kunster. For hvem kan vel motstå kramsnø? Og nå har vi vår helt egen Olaf som står å smelter utenfor stuevinduet. Dog en litt mer feminin variant med skjerf i småblomstret stoff.

Og midt imellom all påskekrimmen, brettspillene, filmkosen og påskematen, måtte vi også mimre litt når mamma tok fram påskeeggene fra vi var små. Helledussan så søte. Og pittesmå. Det med harepusene er storbror sitt, og det med kyllingene er mitt.

Men mest av alt har vi bare slappet av ♥ Og nå er det tilbake til hverdagene igjen. For de der koselige påskedagene har det med å fyke forbi i rasende fart. Jeg føler meg ikke halvferdig en gang. Men sånn er det jo hver påske…

Har du hatt en fin påskeferie?

Gratulerer med morsdagen

Gratulerer med morsdagen alle mødre. Gratulerer kjære mamma, kjære bestemor, alle mine gode venninner med søte små, og til alle de andre mammaene rundt om i Norge. I dag er det deres dag. En dag for å vise takknemlig for den dere er, og alt dere har gjort og gjør for barna deres – små som voksne. Og kanskje er det handelstanden som har funnet opp denne dagen, men det betyr ikke at man ikke kan gjøre stas på mammaen sin likevel. Og det trenger ikke å koste så mye. Det trenger ikke å være så mye.

Jeg minnes at jeg selv lagde morsdagskort hvert eneste år, og at frokost på senga var det som var gaven. Jeg husker spesielt godt det året jeg lagde grønn stikkelsbærfromasjkake grytidlig på selveste morsdagen. Da var jeg i mitt ess, for jeg var så glad i å bake. Hehe, jeg vet egentlig ikke om kaka var mest for meg eller for mamma.

I dag er ting litt annerledes. Men det står fortsatt fromasjkake på menyen. Riktignok ikke grønn, men laget av kattelivfrøkna selv. Mamma kommer på besøk til oss. Og det vanker både kort og en liten gave.

I tillegg er jeg så heldig å få være “mamma” selv, til en liten pus. Og mange vil nok bestride hvorvidt man kan være mamma til en katt, men tro meg, det kan man! For jeg passer på at Bianco har mat og vann hver dag. Jeg følger med på at han har det bra, og spesielt når han er syk. Annen hver dag gir jeg han medisin, og når Bianco hadde et astmaanfall for to kvelder siden, fikk jeg ikke sove fordi jeg lå å fulgte med på pusten hans. Bianco på sin side følger etter meg uansett hvor jeg går. Han viser daglig sin kjærlighet og hengivenhet. Og skulle jeg være så uheldig å dunke tåa borti dørkarmen for deretter å rope au, ja da kommer han løpende – for han skal jo passe på at mammaen hans har det bra.

Og det er med akkurat denne relasjonen jeg blir minnet på at det finnes mange slags mødre der ute. Bare se på det fine kattepuskortet på bildet. Firbeinte mødre gjør nemlig også en helt fantastisk jobb. Og adoptivmødre, og stemødre, og fostermødre, ja vi må huske på de alle sammen. For en mamma er så mye. Som Wendy synger i Peter Pan: En mamma er “Den varme hånd som viser deg vei”. Så jeg håper alle har husket på å gjøre stas på akkurat sin mamma i dag! I kattelivet gjør vi iallefall det ♥

Januar

Januar starter alltid litt vanskelig for JuleIda, og i år var inget unntak. Jeg prøvde så godt jeg kunne å “forlenge” jula litt. Her med litt etterjulsfika sammen med kjæresten. Vi hadde enda mange gitarpepperkaker som skulle spises opp. Men dessverre så ble jeg veldig preget av at verden rundt meg så ut til å ha behov for å pakke bort jula tidligere enn normalt?!?! Våre gode nabovenner syntes også mange hastet med å pakke bort jula i år. Derfor ble jeg ekstra glad og varm i hjertet når de inviterte oss på besøk til juledekket bord med oster, spekeskinke, portvin og sherry. Gjett om vi koste oss!

Januar er som regel den trøtteste måneden i året – både for kattepuser og tobeinte. Behovet for å pakke seg inn i varme pledd kom derfor ofte. Og det var ikke rent sjelden det føltes som om både kjæresten, kattepusen og jeg lå “strødd” rundt omkring i leiligheta i heller døsig form.

Vi spiste opp restene av de spiselige julegavene – fikenmarmelade fra min gode julevenninne, og sursild og Narviksild fra bestemor. Tenk at min 85 år gamle bestemor lagde meg sursild, Narviksild og svinepostei i julegave! Snille og spreke bestemor ♥

Etter hvert kom tiden for å ta bort julepynten, og det var med sorg i hjertet og Unni Wilhemlsen på øret jeg brukte mange timer på å pakke alt bort. Unni er nemlig god medisin for det meste. Noe av det tristeste var å ta ned de fine julekortene fra kjøleskapet. Se det fine kattepus-julekortet vi fikk fra tante og Mats. Årets absolutt fineste julekort!

Men så ble det altså så mørkt og trist etter vi tok bort jula, at vi måtte haste til Clas Ohlson for å kjøpe en lyslenke. Og den er sannelig koselig skal jeg si dere. Jeg syns det ser ut som en blanding av mange små soler og snøfnugg som henger på rad og rekke. Samtidig fylte jeg på med både furu og eucalyptus i vaser for å gjøre det litt lunere i januarmørket.

En helt vanlig onsdag våknet jeg tidlig etter å ha sovet i nesten 10 timer. Det var så deilig å bare ligge i senga å kjenne på hvor godt det føltes å være uthvilt. Når kjæresten våknet så vi en episode av Brøyt i vei på pc-en, for deretter å spise en deilig frokost sammen i mørket. Med stearinlys, eggerøre og te. Noen ganger må man bare ta seg tid til sånt.

Vi hadde en kort periode med mildvær som rensket verandaen vår for snø, og fram kom grønne potter og Calluna med hentesveis. Den er nok et offer for sterk vintervind, som vi har en god del av hos oss. Da ble det samtidig enklere for Bianco å være ute. Både for at det ikke ble så kaldt for puselabbene, og for at grønne blomsterpotter alltid er interessant.

Men kulda kom snart tilbake, og ga oss frostroser på verandagelenderet. Samtidig gjorde lyset seg stadig gjeldende. Se så magisk fint! Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mye vakkert naturen gir oss.

Så overtok blodappelsinene etter klementinene. Jeg hadde helt glemt hvor gode disse er. Jeg som minnes at lille Ida elsket blodappelsiner. Jeg husker tilogmed at det fantes blodappelsinbrus. Kan dere huske den?

Så kom soldagen 21. januar. Og det var ikke overskyet, men sola viser seg ikke i vinduet hos oss før i begynnelsen av februar. Og av mangel på solskinn, hang jeg opp en papirsol i ekte barnehagestil. Vanligvis feires soldagen med solboller og kakao, men siden vi var litt matlei etter jula, drakk vi heller et par kopper te.

Og med sola stadig stigende kom en helt fantastisk lysfest i de mest magiske farger. Jeg har ikke tall på hvor mange ferskenfargede formiddager vi har hatt i slutten av januar… Med slike dager forsvinner julebluesen lett.

Men sannheten er at selv om det har vært hardt å si hade til jula, har januar bydd på mange fine stunder. Magisk lys. Magisk natur. Koselige tv-program og filmer. Og vi har kost oss sammen med familie og venner. Ledd og spist god mat. Og selv om vi var halvveis i koma i hver vår sofa mange av dagene, var det som regel alltid et trøtt smil på lur. En kjærlig kjæreste som strekte hånda si etter meg. Og søte purrelyder fra en selskapssyk kattepus. Små gleder som Dent med solbær og lakrissmak, grønn te, utallige Beck-episoder og det å endelig få se Disneyfilmen UP (altså for en fantastisk film) har vært så fint. Takk januar! Du var så god denne gangen.

Desember

Denne desember-måneden ble litt annerledes enn hva vi er vant til. Nydelig julesnø dalet ned i flere dager, og bonusen var at den ble liggende. Nesten hele måneden. Og snøen ga oss så mye lunhet og stemning som jeg ikke kan huske å ha opplevd siden barndommens desember. Se bare her hvor vakkert det er. Et ordentlig winter wonderland. Egentlig hadde jeg bare lyst til å bygge snømann og ake hver eneste dag. Men så var det det lave energi-nivået da… Jeg var bare så utrolig sliten. Og bekymret, for Bianco.

Og Bianco var mye trøtt. Det var han. Jeg fulgte nøye med hele tiden, for søte små kattepuser kan dessverre ikke si ifra når de er dårlige eller når det er noe som plager dem. Også er de i tillegg ekstra flinke til å “skjule” det. Men så måtte jeg samtidig minne meg på at han som både meg og kjæresten, bruker å bli trøttere i mørketiden. Men hva som er trøtthet og hva som er sykdom er så vanskelig å si. Vi krysser fingrene for at det er mørketiden som har skylden.

Og siden jeg var mye hjemme brukte jeg tiden til å lage stemning og pynte til jul. Jeg fylte leiligheta med pepperkaker, klementiner, svibler, julestjerner, granbar og amaryllis. Også har jeg har adoptert amerikanernes juletradisjon der de pynter med tranbærgirlander. Denne girlanderen ble hengt på tv-benken, og det ble riktig så fint og Disney-aktig. Dessverre var ikke kjæresten like fornøyd med det. Og siden den falt ned hele tre ganger på bare et par uker, mente storebror at det var kjæresten som hadde lagt en ond forbannelse over den… Veldig Disney-aktig som jeg sa.

Det ble maaaange kopper jule-te gjennom desember. Overraskende var det Nisse-te som havnet oftest i koppen i år. Men All about Christmas, Mulled Wine tea og fjorårets Adventste (som nå hetere Indisk Frukthage) var hakk i hæl. De er jo sååå gode alle sammen. Her nyter jeg en kopp Indisk Frukthage. Også må jeg jo nevne årets nye julepynt – den finfine bjella dere ser til høyre på bildet. Jeg prøver jo å ikke kjøpe ny julepynt, men denne kunne jeg ikke gå forbi. Den er bare så utrolig fin og koselig. Samtlige juleferierende hos oss har ringt med bjella flere ganger gjennom jula. Og den har den koseligste ringelyden du kan tenke deg. Så i år ringte vi jula inn – bokstavelig talt.

Jeg pakket inn julegaver til den store gullmedaljen. Og hadde gavepapir og silkebånd utover hele stuegulvet – til Bianco sin store glede. Her pakket jeg inn en eventyrbok av Elsa Beskow som var til en liten venninne. Denne boka har jeg altså lyst på selv. Det var rett og slett vanskelig å gi den fra seg.

Og sånn her ble årets fineste julegave seende ut. Med gavepapir fra Riflepaper og fløyelsbånd. Det var mamma som fikk æren av å få denne. Inni lå det to retrofat med gullkant fra Figgjo. Så fine at jeg nesten beholdt de selv. Haha, men sånn er det med så mange av gavene jeg gir bort. Er det kanskje flere som har det sånn?

Jeg tok i bruk de nye Rudolf-lestene mine som jeg hadde kjøpt på julemesse i november. Og frydet meg over at sesong to av The Crown endelig kom på Netflix. Hvis dere ikke har sett den enda, må dere gjøre det! Den er så bra at jeg så hele sesongen på bare et par dager.

Og julaften kom som den bruker å gjøre, bortsett fra at jeg våknet med masse feber og vond hals. Heldigvis er det mye søvn, Ibux og ingefær kan gjøre. Og når man i tillegg har en kjæreste, mamma og storebror som fikser mat og ordner, kan man fortsatt nyte både julestrømpe, Tre nøtter til Askepott, Disneys julekavalkade, julemiddag og mange fine pakker. For det ble faktisk en av de fineste julene jeg har hatt, selv om jeg ikke var helt frisk. Tempoet var så behagelig rolig. Og forventningene lave nok til å skape større glede og takknemlighet. Så jeg lærte mye av denne jula. Nemlig at tradisjoner er helt greit, men at det ikke er krise dersom det blir noen avvik. Og det skal jeg ta med meg videre.

Bianco var supersøt under juletreet. Og glad når det ble litt mindre pakker sånn at det var bedre plass til han. Se på finingen ♥

Og både mamma og storebror fikk tøfler i julegave. Og de var så søte i matchende pyjamas-bukser og tøfler. Se så herlig tullet de var når jeg skulle ta bilde av de.

Den tradisjonelle romjulsturen uteble siden jeg var blitt syk, men romjulstapas hadde vi. Og den sparte vi til kjæresten kom hjem igjen. Han hadde med seg pepperkakevin som passet perfekt til tapas med julete smaker. Altså, har dere sett en søtere vinflaske?

Og resten av romjulen var det bare kos og avslapping med skumnisser, jule-te, kosete kattepus og Home Alone 1 og 2 på repeat. Helt til nyttårsaften da det ble tid for kalkun og christmas pudding. Det var en koselig og rolig affære med gode venner, god mat og gode samtaler. Akkurat sånn som vi liker det!

Og nå er det 2018 som skal prege oss framover. “Nytt år nye muligheter” heter det, og vi skal iallefall gjøre vårt beste. Men enn så lenge utvider vi julen litt. Pynten skal få stå til 20. dag jul, og fram til da er det hverken detox, dietter eller strengt regime i kattelivet. Vi skal rett og slett bare kose oss.

Disneyadventskalender

Nå som det er adventskalendertid har jeg lyst å vise dere en Disneyadventskalender som jeg lagde til min gode Disney-venninne for noen år tilbake. Vi har i årevis hatt en greie vi kaller for “dagens Disney”.  Jeg har nevnt det før her på bloggen også, og det er rett og slett en quote fra en Disneyfilm. En setning eller to, som den ene plukker ut, og som den andre må gjette hvem det er som sier – og fra hvilken film. Det er veldig artig og utfordrende dersom man er en ordentlig Disneyfan. Og det er iallefall vi to. Derfor var det helt naturlig at det måtte bli en “dagens Disney-adventskalender” min venninne skulle få.

Hver luke inneholdt en liten lapp med forskjellige quoter. Vet du hvilken film denne “dagens Disney” kommer fra? Og hvem det er som sier det?

Og for å gjøre adventskalenderen ekstra koselig, puttet jeg også en tepose i hver luke. En ny type te for hver dag – som hun kunne nyte mens hun løste “dagens Disney”.

Og som de Disneyelskende personene vi er, var det jo også viktig at adventskalenderen skulle ha et visst preg av Disney på utsiden også. Og hva er vel mer Disney enn Mikke Mus! Så jeg klippet ut maaange Mikke Mus-hoder i svart kartong, limte de på søte små poser fra Søstrene Grene og festet på klistremerketall med glitter. Jeg brukte hampetråd og en metallstang som oppheng. Ble ikke adventskalenderen fin? Veldig Disney iallefall!

Og kanskje du la merke til at det ikke var noen luke 24 på adventskalenderen? Da så du helt rett. Jeg har nemlig selv alltid fått en litt større gave i adventskalenderen på julaften, og syntes også min venninne skulle få det.

Derfor sydde jeg en liten Disneyjulestrømpe og fylte den med mye godt. Så ble den luke 24. Er den ikke søt? Så egentlig skal det ikke så mye til for å lage fine og hjemmelagede adventskalendere. Har du kreativitet og litt materialer, så er du på god vei. Og kanskje du har laget en adventskalender allerede. Første luke skal åpnes om bare to dager.

Hallo-vin

Hallo vin, eller hallo Pepsi Max som det er i mitt tilfelle. Dette er nok det meste jeg noen sinne har gjort ut av Halloween. Og det er heeelt tilfeldig. Gresskar pynter vi alltid hagen med på høsten, så det hadde vi stående. Orange roser kjøpte jeg for 3 uker siden, og sugerørene ble kjøpt ene og alene for at de hadde så fine farger. Resten av gresskar-klistremerkene blir jeg neppe å bruke. Jeg er ikke så stor Halloweenentusiast. Skumle masker og fjes har jeg aldri likt, og ikke er jeg så sikker på om jeg egentlig liker at vi adopterer så mange amerikanske tradisjoner heller.

Men gresskarene liker jeg. Både som pynt og mat. Og gresskarlykter er ganske artig å lage. Man trenger ikke å lage skumle fjes heller. Vi lagde kattepoter i år. Egentlig får gresskar meg til å tenke mer på Askepott enn på Halloween (hør på Disneyelskeren). Kanskje jeg skal lage min egen tradisjon på denne dagen. Kanskje jeg kan kle meg ut som Askepott, pynte med gresskar, skaffe meg noen små mus, og kalle det for Askepottdagen. Jeg har jo denne blåe kjolen som ikke er så ulik Askepott sin. Haha, jeg får se om jeg orker.

Men tilbake til Halloween, så tror jeg at uansett hva jeg liker eller ikke liker, så er nok denne tradisjonen kommet for å bli. Så det vil nok være mange små hekser og spøkelser på dørene i ettermiddag. Men jeg må jo si at jeg fryder meg når jeg ser at barna koser seg, og det er jo det viktigste! Vi tar det iallefall helt med ro – med Pepsi Max i glasset og lys i kattepotegresskaret. Og som dere ser har vi fått snø, og jeg er selvfølgelig overlykkelig for det. Misstenker at ikke alle er like glad. Men mer om det senere. Hva slags planer har du for denne “skumle” kvelden da?

God helg

Hei fredag (som Mariell sier titt og ofte), og velkommen til helga. Helga starter vel egentlig ikke før i ettermiddag, men siden jeg fortsatt har høstferie har jeg tjuvstartet den litt. Så langt har den bydd på en deilig og avslappende morgen i senga med en malende kattepus som har klatret over og rundt meg minst 20 ganger. Hehe, det finnes vel ingen bedre måte å bli vekket på! Det er ren lykke å lytte til den beroligende purringen og kjenne Biancos kilende værhår hver gang han gnir hodet sitt i ansiktet mitt. Jeg er allerede halvveis nede i tekopp nummer to og har spist en rugbrødskive med vellagret Norgveia. Det er en sånn luksusfølelse når man innvilger seg en dyr og god ost. Og det smaker enda bedre når man spiser den i helga.

I kveld får jeg besøk av en venninne sørfra, og da er det Disneyfilm, Ticket to ride, utallige kopper te og skravling som står på menyen. Som jeg gleder meg! Denne “gamlingen” har sjekket værmeldingen, som sier at det fine høstværet nå er over for denne gang. Man merker det, for bare i løpet av de siste dagene har det blitt betraktelig kaldere. Derfor har jeg gjort et ordentlig innhugg i hagen, og resultatet ble denne nydelige høstbuketten. Blomster på bordet gir jo enda mer helgefølelse. Har du blomster på bordet i helga? Jeg håper iallefall at alle har finfine planer for de neste dagene, og at dere får en riktig god helg! Klem fra oss i kattelivet.

September

September startet så fint med nydelig sensommervær som ga oss muligheten til å nyte blomstene og forlenge hagesesongen. Jeg knep av visne knopper, så nye springe ut, og vannet potter til den store gullmedaljen. Ganske så uvanlig i september.

Bianco tilbrakte mye tid ute. Og det var spesielt populært å spionere på forbipasserende naboer. Haha, se på den der lille nysgjerrigperen.

Jeg begynte sånn smått å luke ut enda flere ting fra kleskapet, og fant disse strikka-uggsene som jeg aldri har brukt. De har ligget i skapet iallefall i fem år. Jeg minnes en tvilende kjærestes ansiktsuttrykk når jeg kjøpte de. Og han fikk jo rett (men ikke si til han at jeg sa det). Haha, jeg må bare flire. Heldigvis fikk jeg solgt de til noen som ble hodestups forelsket i de, og nå vet jeg at de blir brukt. Takk og pris for kjøpe-selgegrupper på facebook!

Jeg tørket blomster fra hagen for å ha som kakepynt.

Og la min elsk på denne redesignede pc-mappen fra Postludium. Se så lekker!

Vi hadde enda en runde med magiske Disneyskyer. Og fikk litt forkjølelsesbasselusker innabords – som dessverre sitter litt for godt i. Nå syns jeg de kan slippe taket altså!

En onsdag kjæresten hadde et ærend i Malangen ble jeg med å besøkte bestemor. Det var så koselig. Jeg fikk kjøttsuppe til kveldsmat, bestemor viste meg blomstene i hagen, og bare synet av baderomsskiltet tok meg rett tilbake til barndommen. Tenk at noe så enkelt som et lite skilt kan frembringe minner om opplevelser og mennesker gjennom en hel oppvekst ♥

Så kjøpte jeg garn i høstlige farger hos Søstrene Grene. Nå skal det strikkes kluter.

Jeg hadde bursdag, og kjæresten overrasket meg med favorittmuffinsen min fra Starbucks – Lemon Poppyseed muffin. Jeg har verdens beste kjæreste, som vet så godt hva jeg liker ♥

Været var stadig fint, og nesten hver dag kunne vi nyte sollys på stuegulvet.

Og jeg tilbrakte mange fine morgener i nysenga vår, som er såpass høy at vinduskarmen blir som et lite bord. Perfekt for en kopp nytrukket te. Nå er trærne blitt litt gulere og rødere, og til tross for mye sol og høye temperaturer på dagtid føles det mer og mer som høst. Men jeg kan ikke skjønne at det allerede er oktober i morgen. To måneder før julemåneden. Tida går så utrolig fort! Men oktober, du er likevel hjertelig velkommen til oss.

Disneyskyer

Natt til tirsdag, i de aller første timene av august, kom et helt fantastisk lys gjennom stuevinduet. Jeg satt i sofaen og pusset tennene, og måtte omtrent kaste fra meg tannbørsten i samme bevegelse som jeg plukket opp kameraet og sprang ut på verandaen. Det var det mest magiske lyset jeg noen gang har opplevd. Rosa og mykt. Som i en Disneyfilm. Ja det var ordentlige Disneyskyer. Se bare her!

Skyer i rosa, fersken, lilla og blått. Så magiske at jeg hadde lyst å bryte ut i sang med armene strekt ut til vær side. Jeg skulle danset, sunget og snurret rundt i min rosablomstrede morgenkåpe (som i hodet mitt nå var en nydelig kjole). Jeg skulle plukket opp en rosa stemorsblomst, sett håpefullt opp mot skyene, mens Bianco og masse småfugler fløy og danset rundt meg. Vel… jeg gjorde ikke det. Naboene hadde soveromsvinduet helt åpent bare 4 meter unna. Og fuglene sov sikkert de også. Jeg fikk nøye meg med å ta disse bildene og kjenne på lunheten som kom med skyene. Men i hodet og i hjertet mitt skjedde det. Helt sant… For ens indre Disneyprinsesse forsvinner aldri, uansett hvor gammel man blir ♥

Disneyskyene stod også helt perfekt i stil med blomstene på verandaen. Rosa all the way! Og siden havet var blikkstille, speilet skyene seg slik at fargene og lyset ble enda sterkere. Det var helt magisk! Akkurat sånn som Disney er. Jeg er så glad jeg sprang ut så fort, og fikk muligheten til å nyte dette øyeblikket. For ikke lenge etterpå var både skyene og fargene borte. Og for dere som lurer: Ja jeg har sett ganske mange Disneyfilmer de siste ukene.