Disneyhimmel i januar

På januars tredje siste dag skulle vi få en himmel så magisk at selv tegnfilmskaperne i Disney hadde slitt med å gjenskape den. Men man får sannelig Disney-assosiasjoner likevel. For den ser både tegnet og malt ut. Som om sola fant fram de aller fineste fargene i malerskrinet sitt for å gjøre litt ekstra ut av at hun (det er selvfølgelig en hun) endelig er tilbake.

Se så vakkert! Helt hundre prosent verdt å nesten fryse fingrene sine av for.

Og jeg har ikke redigert bildene heller. De var finest sånn som de var. Og ser dere på dette nederste bildet som er tatt bare tre små minutter etter det første, at det allerede er blitt mørkere? For sånn som jeg har nevnt tidligere skjer det meste med himmelen og sola i turbofart for tiden. Da gjelder det å stå klar. Men denne gangen skal jeg innrømme at det bare var flaks. Men noen ganger må man jo ha det også 😉

Et førjulseventyr

Hver eneste november og desember har Henningsvær noe de kaller for Førjulseventyret. Da er gatene og butikkene julepyntet med masse magiske julelys og juletrær. Det arrangeres både markeder, juleaktiviteter og innimellom kommer det pop up stores som for eksempel Kvinnene fra havet. Jeg har aldri vært i Henningsvær før på denne tiden av året, og har jo tidligere sammenlignet Henningsvær med Kardemommeby. Men nå dere, nå var det som å komme til Skomakergata.

Og til og med naturen hadde pyntet til jul.

Noen som vet hvilken busk dette er?

På Klatrekaféen hadde de fyr i peisen. Og det var helt fantastisk å komme inn i denne lune stemningen etter et ærend på butikken i sur og kald vind. Da var jeg så frosen at jeg nesten klistret meg opp etter vedovnen. Haha! Ja, så er jeg jo ekstra glad i vedovner også.

Først spiste vi en nyyydelig fiskesuppe, med chiliolje.

Deretter måtte jeg ha en kopp varmende te. Og se så koselig det var pyntet på bordene. Og med en sånn fin lysestake! Vi falt helt pladask for den og bestemte oss for å kjøpe en å ta med hjem. Men vi endte opp med en annen farge. Dere skal få se senere.

Utsikten fra bordet vårt. Koselig, ikke sant?

Og det fantes flere plasser å varme seg. Lofotmat hadde nemlig hentet fram bålbanna.

På Drops hadde de sjarmerende julepynt. Jeg fikk litt Disneyfølelse av disse søte dyrene og var glad for at prisen var såpass høy, for ellers ville de vært vanskelig å motstå.

Disse lammene var også utrolig fine!

Mors Hus pynter alltid så fint ved skiltet sitt.

Og inne i butikken fant jeg den nye yndlingslampa mi. En rosa Flowerpot som jeg har sett på lenge på internett. Jeg likte den enda bedre i virkeligheten. Og jeg var ganske overrasket når kjæresten også likte den. Bare at han syns den hvite var finest. Kanskje den blir stående på en framtidig ønskeliste…

På Engelskmannsbrygga ble vi stående å se på unger som blåste glassjulekuler. Og jeg måtte atter en gang se litt ekstra på den fine parafinlampen (den til venstre), som allerede står på ønskelisten.

De hadde ikke pyntet så mye inne på Engelskmannsbrygga, men ute var det både konglekrans, lyslykter og masse gran og thuja med julelys.

En del av Førjulseventyret er at man kan nyte både en kopp gløgg og hente seg en spark for å utforske gatene. Og sånn her gjør man når det ikke er snø. Smart eller hva? God hjul!

Men dagen før vi dro hjem våknet vi faktisk til hvit bakke. Og det satte så absolutt prikken over ien på stemninga. Men vi hadde dessverre ikke tid til noen sparketur.

Se så magisk fint med snøen som omkranser juletreet i vinduet hos Drops!

Og sånn her er juletrærne i Henningsvær. Boltet fast til vegg og bakke, for ikke å blåse på havet. Skeive og sjarmerende. Ja det var et kjempekoselig førjulseventyr!

Snø, gresskartid og god mat

Helga som var hadde så mye fint å by på. Blant annet magisk høstsol på fredagen når jeg ryddet i «hagen». Med det var ordentlig kaldt ute, så jeg måtte ta mange pauser for å varme meg i stua. Selv med ullklær og votter på.

Og når vi våknet på lørdagen var bakken hvit og fin av snø (til min store glede). Jeg er fortsatt som en unge når jeg ser ut av vinduet den første snødagen. Vi har jo hatt snø tidligere i høst, den har bare ikke blitt liggende så lenge på bakken.

Jeg hadde pyntet med flere gresskar som jeg hadde funnet til en billig penge på Kiwi. Og det ble fint! Ordentlig Askepott-stemning.

Vi får se om det blir gresskarlykt i år. Det er alltid litt arbeid å skjære de ut, og jeg syns gresskarene er fine og dekorative sånn som de er.

Bianco var så nysgjerrig på gresskarene at han dristet seg ut i kulda. Her skulle det snuses. Han lurte vel på om det var noen mus her siden det var kommet gresskar. Kanskje Jack og Gus var i nærheten. Er der flere Disney-entusiaster der ute?

Se så stemningsfullt!

Etter gresskarinspeksjonen trakk vi inn i varmen og kjente oss ordentlig døsige.

Hei du, tar du bilder av meg når jeg sover!!??! Hehe lille grumpy cat ♥

Og omtrent samtidig som Bianco falt i dyp søvn, sovnet jeg også. Det er godt å ha rolige lørdager hvor man kan pakke seg inn i varme pledd og bare slappe av.

Når vi våknet litt senere hadde det blitt mørkt og begynt å snø. Jeg tente i lyktene både ute og inne, og det var så koselig. Det var rene julestemningen.

Senere på kvelden lagde vi oss det beste måltidet vi har hatt på lenge. Bakt Mont D’or med hvitløk og hvitvin, stekt bacon med rosmarin, focaccia, spekemat og litt andre oster. Og en nydelig hvitvin vi hadde kjøpt i Kroatia. Naaaam!

Og Mont D’oren var bare helt fantastisk god. Den smakte nesten litt som om den var røkt, lukta var slettes ikke så ille, og konsistensen var så creamy at den var to die for. Jeg ble veldig glad når kjæresten sa at «denne er så god at den kan vi kjøpe flere ganger». Jeg elsker å utvide min kulinariske horisont! Har du smakt noe spennende og nytt i det siste?

Harney & Sons Paris tea

Det er søndag og tåka ligger tett over oss nå. Jeg liker roen som råder, men jeg skulle helst ha sett at det ikke var så grått. Men det er ikke sikkert det hadde vært så rolig ute hvis sola hadde beriket oss med sitt nærvær… Temperaturene er jo usedvanlig varme nå om dagene.

Jeg sitter i sofaen ved stuevinduet, trett og slapp i kroppen, mens jeg speider utover sundet. Og det som får meg til å drømme meg litt bort akkurat nå er en kopp varmende Paris tea. Og det er sikkert bare noe jeg har fått for meg, bare navnet som «lurer» meg, men jeg føler virkelig at hver slurk av denne gode teen har et snev av Paris i seg.

Nå skal jeg ikke bli helt Remy i Rottatuille her med dansende frukt og musikk i hver eneste matbit man kombinerer. For det er ikke slik at Eiffeltårnet kommer svevende sammen med tonene fra La Vie en Rose fra en trekkspill-spillende mann i stripete genser (haha, men hadde ikke det vært kult da?). Men jeg skjønner at denne teen heter Paris tea. Den har noe lunt og «gammeldags» over seg.

Og det er en god te. En middels sterk Earl Grey med tilslag av vanilje, solbær og karamell, hvorav vaniljen er det som er mest fremtredende. Men man smaker også solbæra og karamellen godt, spesielt på ettersmaken. Jeg tror det er en av de mer fruktige Earl Grey-teene jeg har smakt. Men den er samtidig veldig rund og god på grunn av vaniljen. Den passer til både frokost, kveldsmat og kaker, men jeg liker den aller best alene. Da kommer smakene enda bedre frem. Brygg den i 4-5 minutter på 100 grader i en stor kopp for best resultat.

Paris tea er i classic-sortimentet til Harney & Sons, og er favoritten min fra dette merket. Dessuten er jeg jo som dere vet veldig svak for fine tebokser, og boksen som denne teen kommer i er virkelig fiiin! Egentlig er alle teboksene fra Harney & Sons kjempefine. Så fine at jeg nesten kjøpte en av teene deres bare på grunn av boksen. Du er herved advart.

Jeg tror egentlig at jeg er blitt så glad i denne teen nå at den kan regnes som en del av det «faste sortimentet» i kattelivet. Jeg merker iallefall veldig fort når jeg er fri for den. Og sannheten er at jeg ble enda litt mer glad i Paris tea når jeg leste at den ble laget som et minne over den fine byen hvor Mr Harney møtte sin kone Brigitte. Tenk så romantisk! Ja jeg sa jo at den har noe parisisk over seg. I tillegg til navnet.

Sammen om det meste

Ikke rent sjelden fortoner kveldene i kattelivet seg med at jeg og kjæresten ligger i hver vår sofa, og Bianco ligger midt i mellom oss. Enten på min armlene eller kjæresten sin. Som regel sover kjæresten (beklager men du er en trøtting når det er en sofa i nærheten), og jeg leser enten bok, blad eller sitter på pc-en. Ofte sitter jeg samtidig å ser ut av vinduet og sipper til en kopp te.

En kveld for litt siden når jeg satt å hørte på Margareth Whiting som sang «My ideal», mens jeg drømte meg bort i de behagelige tonene og den fine utsikta vår, så jeg det – et helt magisk syn. En stor fot, og en liten fot. Nesten helt inntil hverandre. Og begge så dypt inne i drømmeland at både Peter Pan og Tingeling garantert var på besøk. Og det var så fint. Så hjertevarmt at jeg fikk tårer i øynene. Det var noe med å se de sammen på den måten. Men så er det jo sånn vi har det i kattelivet. Vi er sammen om det meste ♥

Påskekos

Om vi har hatt påskekos? Ja det kan jeg virkelig si at vi har hatt! Med alt av påskens nødvendigheter – og litt til. Jeg var inspirert av min storebror (luksusdyret), som i alle år har brukt å fleske til med den dyreste påskemarsipanen – Anthon Berg sine Fugleæg. Men så er det jo den beste marsipanen også.

Årets påskeris ble så utrolig fint. Med gammelrosa fjær. Men vi måtte jobbe hardt for det. Først måtte vi grynne oss fram til treet i en meter høy kompakt og våt snø – samtidig som snøen lavet ned. Og deretter var det et ordentlig strev for å få løs greinene siden jeg hadde glemt å ta med saksa. Men det var så komisk at vi bare flirte av det.

I et stille øyeblikk en ettermiddag, lå jeg på gulvet å puslet puslespill og kjente på roen. Ingen overraskelse at det ble Disney-puslespill, eller hva?

Så kom mamma og storebror på besøk. Og da lagde vi påskerisboller, spiste altfor mye god mat, og spilte masse brettspill.

En dag var været så fint at vi måtte nyte sola på verandaen. Bianco var akrobatisk og trosset masse kald snø for å komme seg bort til den visne Erikaen.

Mens jeg gjorde det enkelt og slappet av med appelsin og te mens sola varmet ansiktet.

Så fikk jeg ånden over meg og oppdaget at jeg ikke hadde glemt gamle kunster. For hvem kan vel motstå kramsnø? Og nå har vi vår helt egen Olaf som står å smelter utenfor stuevinduet. Dog en litt mer feminin variant med skjerf i småblomstret stoff.

Og midt imellom all påskekrimmen, brettspillene, filmkosen og påskematen, måtte vi også mimre litt når mamma tok fram påskeeggene fra vi var små. Helledussan så søte. Og pittesmå. Det med harepusene er storbror sitt, og det med kyllingene er mitt.

Men mest av alt har vi bare slappet av ♥ Og nå er det tilbake til hverdagene igjen. For de der koselige påskedagene har det med å fyke forbi i rasende fart. Jeg føler meg ikke halvferdig en gang. Men sånn er det jo hver påske…

Har du hatt en fin påskeferie?

Gratulerer med morsdagen

Gratulerer med morsdagen alle mødre. Gratulerer kjære mamma, kjære bestemor, alle mine gode venninner med søte små, og til alle de andre mammaene rundt om i Norge. I dag er det deres dag. En dag for å vise takknemlighet for den dere er, og alt dere har gjort og gjør for barna deres – små som voksne. Og kanskje er det handelstanden som har funnet opp denne dagen, men det betyr ikke at man ikke kan gjøre stas på mammaen sin likevel. Og det trenger ikke å koste så mye. Det trenger ikke å være så mye.

Jeg minnes at jeg selv lagde morsdagskort hvert eneste år, og at frokost på senga var det som var gaven. Jeg husker spesielt godt det året jeg lagde grønn stikkelsbærfromasjkake grytidlig på selveste morsdagen. Da var jeg i mitt ess, for jeg var så glad i å bake. Hehe, jeg vet egentlig ikke om kaka var mest for meg eller for mamma.

I dag er ting litt annerledes. Men det står fortsatt fromasjkake på menyen. Riktignok ikke grønn, men laget av kattelivfrøkna selv. Mamma kommer på besøk til oss. Og det vanker både kort og en liten gave.

I tillegg er jeg så heldig å få være «mamma» selv, til en liten pus. Og mange vil nok bestride hvorvidt man kan være mamma til en katt, men tro meg, det kan man! For jeg passer på at Bianco har mat og vann hver dag. Jeg følger med på at han har det bra, og spesielt når han er syk. Annen hver dag gir jeg han medisin, og når Bianco hadde et astmaanfall for to kvelder siden, fikk jeg ikke sove fordi jeg lå å fulgte med på pusten hans. Bianco på sin side følger etter meg uansett hvor jeg går. Han viser daglig sin kjærlighet og hengivenhet. Og skulle jeg være så uheldig å dunke tåa borti dørkarmen for deretter å rope au, ja da kommer han løpende – for han skal jo passe på at mammaen hans har det bra.

Og det er med akkurat denne relasjonen jeg blir minnet på at det finnes mange slags mødre der ute. Bare se på det fine kattepuskortet på bildet. Firbeinte mødre gjør nemlig også en helt fantastisk jobb. Og adoptivmødre, og stemødre, og fostermødre, ja vi må huske på de alle sammen. For en mamma er så mye. Som Wendy synger i Peter Pan: En mamma er «Den varme hånd som viser deg vei». Så jeg håper alle har husket på å gjøre stas på akkurat sin mamma i dag! I kattelivet gjør vi iallefall det ♥

Januar

Januar starter alltid litt vanskelig for JuleIda, og i år var inget unntak. Jeg prøvde så godt jeg kunne å «forlenge» jula litt. Her med litt etterjulsfika sammen med kjæresten. Vi hadde enda mange gitarpepperkaker som skulle spises opp. Men dessverre så ble jeg veldig preget av at verden rundt meg så ut til å ha behov for å pakke bort jula tidligere enn normalt?!?! Våre gode nabovenner syntes også mange hastet med å pakke bort jula i år. Derfor ble jeg ekstra glad og varm i hjertet når de inviterte oss på besøk til juledekket bord med oster, spekeskinke, portvin og sherry. Gjett om vi koste oss!

Januar er som regel den trøtteste måneden i året – både for kattepuser og tobeinte. Behovet for å pakke seg inn i varme pledd kom derfor ofte. Og det var ikke rent sjelden det føltes som om både kjæresten, kattepusen og jeg lå «strødd» rundt omkring i leiligheta i heller døsig form.

Vi spiste opp restene av de spiselige julegavene – fikenmarmelade fra min gode julevenninne, og sursild og Narviksild fra bestemor. Tenk at min 85 år gamle bestemor lagde meg sursild, Narviksild og svinepostei i julegave! Snille og spreke bestemor ♥

Etter hvert kom tiden for å ta bort julepynten, og det var med sorg i hjertet og Unni Wilhemlsen på øret jeg brukte mange timer på å pakke alt bort. Unni er nemlig god medisin for det meste. Noe av det tristeste var å ta ned de fine julekortene fra kjøleskapet. Se det fine kattepus-julekortet vi fikk fra tante og Mats. Årets absolutt fineste julekort!

Men så ble det altså så mørkt og trist etter vi tok bort jula, at vi måtte haste til Clas Ohlson for å kjøpe en lyslenke. Og den er sannelig koselig skal jeg si dere. Jeg syns det ser ut som en blanding av mange små soler og snøfnugg som henger på rad og rekke. Samtidig fylte jeg på med både furu og eucalyptus i vaser for å gjøre det litt lunere i januarmørket.

En helt vanlig onsdag våknet jeg tidlig etter å ha sovet i nesten 10 timer. Det var så deilig å bare ligge i senga å kjenne på hvor godt det føltes å være uthvilt. Når kjæresten våknet så vi en episode av Brøyt i vei på pc-en, for deretter å spise en deilig frokost sammen i mørket. Med stearinlys, eggerøre og te. Noen ganger må man bare ta seg tid til sånt.

Vi hadde en kort periode med mildvær som rensket verandaen vår for snø, og fram kom grønne potter og Calluna med hentesveis. Den er nok et offer for sterk vintervind, som vi har en god del av hos oss. Da ble det samtidig enklere for Bianco å være ute. Både for at det ikke ble så kaldt for puselabbene, og for at grønne blomsterpotter alltid er interessant.

Men kulda kom snart tilbake, og ga oss frostroser på verandagelenderet. Samtidig gjorde lyset seg stadig gjeldende. Se så magisk fint! Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mye vakkert naturen gir oss.

Så overtok blodappelsinene etter klementinene. Jeg hadde helt glemt hvor gode disse er. Jeg som minnes at lille Ida elsket blodappelsiner. Jeg husker tilogmed at det fantes blodappelsinbrus. Kan dere huske den?

Så kom soldagen 21. januar. Og det var ikke overskyet, men sola viser seg ikke i vinduet hos oss før i begynnelsen av februar. Og av mangel på solskinn, hang jeg opp en papirsol i ekte barnehagestil. Vanligvis feires soldagen med solboller og kakao, men siden vi var litt matlei etter jula, drakk vi heller et par kopper te.

Og med sola stadig stigende kom en helt fantastisk lysfest i de mest magiske farger. Jeg har ikke tall på hvor mange ferskenfargede formiddager vi har hatt i slutten av januar… Med slike dager forsvinner julebluesen lett.

Men sannheten er at selv om det har vært hardt å si hade til jula, har januar bydd på mange fine stunder. Magisk lys. Magisk natur. Koselige tv-program og filmer. Og vi har kost oss sammen med familie og venner. Ledd og spist god mat. Og selv om vi var halvveis i koma i hver vår sofa mange av dagene, var det som regel alltid et trøtt smil på lur. En kjærlig kjæreste som strekte hånda si etter meg. Og søte purrelyder fra en selskapssyk kattepus. Små gleder som Dent med solbær og lakrissmak, grønn te, utallige Beck-episoder og det å endelig få se Disneyfilmen UP (altså for en fantastisk film) har vært så fint. Takk januar! Du var så god denne gangen.

Desember

Denne desember-måneden ble litt annerledes enn hva vi er vant til. Nydelig julesnø dalet ned i flere dager, og bonusen var at den ble liggende. Nesten hele måneden. Og snøen ga oss så mye lunhet og stemning som jeg ikke kan huske å ha opplevd siden barndommens desember. Se bare her hvor vakkert det er. Et ordentlig winter wonderland. Egentlig hadde jeg bare lyst til å bygge snømann og ake hver eneste dag. Men så var det det lave energi-nivået da… Jeg var bare så utrolig sliten. Og bekymret, for Bianco.

Og Bianco var mye trøtt. Det var han. Jeg fulgte nøye med hele tiden, for søte små kattepuser kan dessverre ikke si ifra når de er dårlige eller når det er noe som plager dem. Også er de i tillegg ekstra flinke til å «skjule» det. Men så måtte jeg samtidig minne meg på at han som både meg og kjæresten, bruker å bli trøttere i mørketiden. Men hva som er trøtthet og hva som er sykdom er så vanskelig å si. Vi krysser fingrene for at det er mørketiden som har skylden.

Og siden jeg var mye hjemme brukte jeg tiden til å lage stemning og pynte til jul. Jeg fylte leiligheta med pepperkaker, klementiner, svibler, julestjerner, granbar og amaryllis. Også har jeg har adoptert amerikanernes juletradisjon der de pynter med tranbærgirlander. Denne girlanderen ble hengt på tv-benken, og det ble riktig så fint og Disney-aktig. Dessverre var ikke kjæresten like fornøyd med det. Og siden den falt ned hele tre ganger på bare et par uker, mente storebror at det var kjæresten som hadde lagt en ond forbannelse over den… Veldig Disney-aktig som jeg sa.

Det ble maaaange kopper jule-te gjennom desember. Overraskende var det Nisse-te som havnet oftest i koppen i år. Men All about Christmas, Mulled Wine tea og fjorårets Adventste (som nå hetere Indisk Frukthage) var hakk i hæl. De er jo sååå gode alle sammen. Her nyter jeg en kopp Indisk Frukthage. Også må jeg jo nevne årets nye julepynt – den finfine bjella dere ser til høyre på bildet. Jeg prøver jo å ikke kjøpe ny julepynt, men denne kunne jeg ikke gå forbi. Den er bare så utrolig fin og koselig. Samtlige juleferierende hos oss har ringt med bjella flere ganger gjennom jula. Og den har den koseligste ringelyden du kan tenke deg. Så i år ringte vi jula inn – bokstavelig talt.

Jeg pakket inn julegaver til den store gullmedaljen. Og hadde gavepapir og silkebånd utover hele stuegulvet – til Bianco sin store glede. Her pakket jeg inn en eventyrbok av Elsa Beskow som var til en liten venninne. Denne boka har jeg altså lyst på selv. Det var rett og slett vanskelig å gi den fra seg.

Og sånn her ble årets fineste julegave seende ut. Med gavepapir fra Riflepaper og fløyelsbånd. Det var mamma som fikk æren av å få denne. Inni lå det to retrofat med gullkant fra Figgjo. Så fine at jeg nesten beholdt de selv. Haha, men sånn er det med så mange av gavene jeg gir bort. Er det kanskje flere som har det sånn?

Jeg tok i bruk de nye Rudolf-lestene mine som jeg hadde kjøpt på julemesse i november. Og frydet meg over at sesong to av The Crown endelig kom på Netflix. Hvis dere ikke har sett den enda, må dere gjøre det! Den er så bra at jeg så hele sesongen på bare et par dager.

Og julaften kom som den bruker å gjøre, bortsett fra at jeg våknet med masse feber og vond hals. Heldigvis er det mye søvn, Ibux og ingefær kan gjøre. Og når man i tillegg har en kjæreste, mamma og storebror som fikser mat og ordner, kan man fortsatt nyte både julestrømpe, Tre nøtter til Askepott, Disneys julekavalkade, julemiddag og mange fine pakker. For det ble faktisk en av de fineste julene jeg har hatt, selv om jeg ikke var helt frisk. Tempoet var så behagelig rolig. Og forventningene lave nok til å skape større glede og takknemlighet. Så jeg lærte mye av denne jula. Nemlig at tradisjoner er helt greit, men at det ikke er krise dersom det blir noen avvik. Og det skal jeg ta med meg videre.

Bianco var supersøt under juletreet. Og glad når det ble litt mindre pakker sånn at det var bedre plass til han. Se på finingen ♥

Og både mamma og storebror fikk tøfler i julegave. Og de var så søte i matchende pyjamas-bukser og tøfler. Se så herlig tullet de var når jeg skulle ta bilde av de.

Den tradisjonelle romjulsturen uteble siden jeg var blitt syk, men romjulstapas hadde vi. Og den sparte vi til kjæresten kom hjem igjen. Han hadde med seg pepperkakevin som passet perfekt til tapas med julete smaker. Altså, har dere sett en søtere vinflaske?

Og resten av romjulen var det bare kos og avslapping med skumnisser, jule-te, kosete kattepus og Home Alone 1 og 2 på repeat. Helt til nyttårsaften da det ble tid for kalkun og christmas pudding. Det var en koselig og rolig affære med gode venner, god mat og gode samtaler. Akkurat sånn som vi liker det!

Og nå er det 2018 som skal prege oss framover. «Nytt år nye muligheter» heter det, og vi skal iallefall gjøre vårt beste. Men enn så lenge utvider vi julen litt. Pynten skal få stå til 20. dag jul, og fram til da er det hverken detox, dietter eller strengt regime i kattelivet. Vi skal rett og slett bare kose oss.

Disneyadventskalender

Nå som det er adventskalendertid har jeg lyst å vise dere en Disneyadventskalender som jeg lagde til min gode Disney-venninne for noen år tilbake. Vi har i årevis hatt en greie vi kaller for «dagens Disney».  Jeg har nevnt det før her på bloggen også, og det er rett og slett en quote fra en Disneyfilm. En setning eller to, som den ene plukker ut, og som den andre må gjette hvem det er som sier – og fra hvilken film. Det er veldig artig og utfordrende dersom man er en ordentlig Disneyfan. Og det er iallefall vi to. Derfor var det helt naturlig at det måtte bli en «dagens Disney-adventskalender» min venninne skulle få.

Hver luke inneholdt en liten lapp med forskjellige quoter. Vet du hvilken film denne «dagens Disney» kommer fra? Og hvem det er som sier det?

Og for å gjøre adventskalenderen ekstra koselig, puttet jeg også en tepose i hver luke. En ny type te for hver dag – som hun kunne nyte mens hun løste «dagens Disney».

Og som de Disneyelskende personene vi er, var det jo også viktig at adventskalenderen skulle ha et visst preg av Disney på utsiden også. Og hva er vel mer Disney enn Mikke Mus! Så jeg klippet ut maaange Mikke Mus-hoder i svart kartong, limte de på søte små poser fra Søstrene Grene og festet på klistremerketall med glitter. Jeg brukte hampetråd og en metallstang som oppheng. Ble ikke adventskalenderen fin? Veldig Disney iallefall!

Og kanskje du la merke til at det ikke var noen luke 24 på adventskalenderen? Da så du helt rett. Jeg har nemlig selv alltid fått en litt større gave i adventskalenderen på julaften, og syntes også min venninne skulle få det.

Derfor sydde jeg en liten Disneyjulestrømpe og fylte den med mye godt. Så ble den luke 24. Er den ikke søt? Så egentlig skal det ikke så mye til for å lage fine og hjemmelagede adventskalendere. Har du kreativitet og litt materialer, så er du på god vei. Og kanskje du har laget en adventskalender allerede. Første luke skal åpnes om bare to dager.