I bildearkivet del 3

Jeg har igjen dykket ned i det store bildearkivet mitt, og det bringer bestandig fram mange minner. Og minner er noe jeg tenker mye på for tiden. Spesielt minner fra ting som ikke er lenger, eller som er annerledes. Jeg tror det har noe med tida vi er i nå å gjøre. At det er så mye som ikke er som før. Og jeg vet at man må tåle at livet går framover og endrer seg, men for et så stort vanemenneske som meg er det hardt når det blir så mange forandringer som det har blitt de siste årene. Og spesielt når de er betydningsfulle og store. Jeg tar meg i å stadig lengte etter «sånn som det var før». Så her kommer et snev at det «gamle kattelivet».

Jeg savner fortsatt den tida når Edels Antikk og Vintage lå i det gamle lille huset på Storgatbakken. Jeg vet jeg ikke skal klage, for jeg kan fortsatt handle i den nye butikken. Men det var noe spesielt og koselig over å komme inn i dette huset. Nesten som å besøke en gammel dame hvor man fikk velge seg en gave eller to. Som man måtte betale for selv vel og merke 😉

Kjenner dere igjen putetrekket som henger på stolen? Jeg tenker stadig på hvor heldig jeg var som fant det, for dette er ifølge eieren av Edels ganske uvanlig. Det er både vevd og brodert.

En kattepus som alltid vurderte været fra dørkarmen før han gikk ut. Som dere ser ble det ikke luftetur på verandaen denne gangen. Mira derimot løper ut i full storm. Sist gang hun mjauet med verandadøra skulle jeg bare åpne den på gløtt for å vise henne hvor dårlig været var (det funket alltid med Bianco). Hun smatt ut på to sekunder og det så nesten ut som hele kattepusen skulle flyge av gårde. Men heldigvis gjorde hun ikke det.

Vinterferie i et snødekt og solfylt Henningsvær. Det kan man bare drømme om i disse koronatider.

En fin kjole med lang ullcardigan over på den gamle Noa Noa-butikken på Nerstranda. Jeg var glad i denne butikken, og handlet mye der fra den dagen den åpnet. Det er noe sorgfullt over når gamle butikker må gi seg.

En liten bloggassistent som alltid var med. Som enten satt i ro og så på eller som lå midt oppi det som skulle fotograferes ♥

Et bilde i gangen hos bestemor som jeg har sett på i over 30 år, og som betyr mye for meg. Det er så rart nå for bestemor bor ikke lenger hjemme på gården sin. Hun har flyttet i omsorgsbolig. Dette er noe jeg tenker mye på for i hjertet mitt hører liksom bestemor og gården hennes sammen ♥

En annen ting jeg også tenker mye på er Kroatia og de to favorittøyene vi bruker å feriere på. Alle bildene jeg har i hodet av opplevelser der dukker stadig opp for tida. Den herlige stemninga, de gamle pittoreske bygningene, fergeturen med Postira. Jeg lurer på hvordan de har det der nede. Blir de å overleve uten ferierende gjester? Jeg håper det!

Når blir neste gang jeg får nyte en kopp te ved denne franske balkongen?

Eller ta bussen eller sykle over til den andre siden av øya Šipan hvor et ekte Bestemor piletre står…? For dere er vel enig at dette ligner på Bestemor piletre fra Pocahontas? Sånn foruten at dette treet ikke har de lange hengende bladene.

Jeg husker så godt når vi var på dagstur til Dubrovnik og vandret ut og inn av små butikker som solgte håndverk sånn som disse søte stoff-teposene med lavendelduft. Allerede i 2019 var mange av disse borte, så jeg lurer veldig på hvordan det går med de som er igjen.

Jeg lenger sååå etter å nyte et glass iskaldt hvitvin rett ved kanten av havet. Å sitte under de vakre trærne som svaier forsiktig i vinden mens havet klukker mot båtene som ligger tre meter unna bordet på Mandrac. For dette er virkelig magi.

En liten sy-assistent som hadde ligget oppå både stoffet, målebåndet og saksa, men som absolutt ikke ville teste katte/hundesenga som jeg hadde laget til den lille hunden til venninna mi. Lille raringen ♥ Det er nesten litt sånn som når man kjøper en dyr leke til katter mens så vil de heller ha eska leken kom i.

Og nydelige lille Timmy som ble så glad for hundesenga og har brukt den så mye. I dag har han litt mer grå og hvite hår i pelsen og er blitt en eldre herremenn han også. Men han er like søt og artig fortsatt ♥

De fantastiske lyskuplene i art deco-stil i taket på hurtigruta Finnmarken. Jeg vet ikke om de eksisterer lenger, for planen var egentlig å restaurere dette skipet. Men så kom pandemien, og hurtigruta har ikke akkurat seilt rett igjennom den. Jeg lengter etter å kunne ta meg en hurtigrutetur. Det begynner å bli lenge siden forrige gang nå.

En søt liten nabo som brukte å gå tur sammen med meg. Haha, sjekk det blikket!

Hun (jeg tror det var en pusi) bruke å sitte nede på kaia vår og studere småfisken som svømte forbi. Jeg traff henne ofte, men plutselig en dag var hun borte. Jeg håper at hun bare flyttet og går tur med andre naboer og studerer fisk fra en annen kai nå.

En sukkertøysbukett med dufterose, hodenellik og de mest spesielle ranunklene. Det var fra en tid det føltes som man nesten kunne få tak i uansett blomst hjerte begjærte.

Bianco for nesten på dagen tre år siden når han fikk krakken sin. Han elsket den så høyt fra første stund og heldigvis er en liten lillesøster også veldig begeistret for den ♥

Andre potespor på verandaen vår ♥ Mira sine er mye mindre og har en helt annen fasong. Jeg brukte ikke å tenke så mye over det før, men katter er like forskjellige som oss tobeinte. Forskjellige poteavtrykk, snuter, stemme og personlighet.

Mack-gården en januar mens Lille Blomst og Taras i sentrum fortsatt eksisterte.

Og storgata i en tid da både butikker og folk sto i klynger. På denne tida fantes fortsatt Gautes Interiør og stoffbutikken Nye Arctic, og nesten ingen av lokalene var tomme. Jeg husker så godt denne dagen. Jeg og storebror var på bytur og stemninga var så god. Alle var så glade for litt sol i ansiktet. Jeg bar på minst tre handlenett, og det er derfor skyggen min er så rar. Hehe, men jeg husker selvfølgelig ikke hva jeg kjøpte. Det er så rart å tenke på at noe så normalt som dette er blitt helt fjernt nå.

En koselig kafétur med min gode venninne Anita ♥ Åååå, som jeg lengter etter det nå!

Bianco en gang han ble helt ruset av en te som mamma hadde med seg som inneholdt baldrianurt. Haha, han ga oss en god latter da. Etterpå sloknet han helt utmattet med teposen på øret.

Nydelige lille Emma en gang vi passet henne ♥ Dessverre fikk vi ikke kjenne henne så lenge fordi hun ble alvorlig syk. Men for en herlig liten sjel hun var!

En rosa dør og tørket hortensia i London. Sånn kunne jeg tenke meg å ha det også.

Jeg lurer sånn på hvor lenge det blir til neste gang jeg kan vandre rundt på Portobello Road Market og se på gamle tekopper.

Eller finne sånne her søte dørstoppere i butikker oppe i favorittområdet Marylebone. England og London har alltid vært en stor del av kattelivet, så nå lengter vi veldig dit.

Og sist men ikke minst den søteste lille røde kattepusen på sofaryggen til to-seteren ♥ Jeg skulle nesten ønske at jeg kunne spole tida tilbake for å få sitte her sammen med han igjen. Se på han, kose med han, klemme på han. For savnet er så stort. Heldigvis har vi alle de gode minnene! Og minnene de kan ingen ta ifra oss eller endre. Takk og pris for det!

Fine ting fra i det siste

Det er alltid viktig å fokusere på fine ting. Ikke nødvendigvis noe ekstraordinært eller veldig stort. Men små ting i hverdagen som lyser opp. Som bidrar til litt ekstra hverdagslykke og glede. Og jeg tenker at det kanskje er ekstra viktig akkurat nå som vi er begrenset på så mange måter. Nå som skuldrene føles litt mer tynget enn normalt. Her er det som har lyst opp dagene for oss i kattelivet i det siste.

Den etterlengtede sola som kom tilbake og malte himmelen med magiske farger.

Se bare så fint! Lys og varme, det trengte vi virkelig nå.

Hjemmelaget solbolle og kakao. Og nesten uten sukker, men like godt likevel.

Å bestille blomster fra Sonja Johnsen Blomster og få med denne fine overraskelsen ♥ Jeg måtte skrive til Marit og si at å handle hos de var som en gave i seg selv.

Den nydelige januarbuketten med Bianco-rosa og cloony-ranunkler.

Å finne fram en plate som vi ikke har hørt på på lang tid, og som betyr veldig mye for oss. Olsen’s lot brukte vi å høre masse på de første årene vi var sammen. Så den bringer fram så mange fine minner. Den gang da var det CD og CD-spiller som gjaldt, men nå har LP’er tatt over.

En annen fin plate som også går på repeat i disse dager.

Disneyhimmel i januar.

Som så malt ut når man zoomet inn på den. Se så magisk og vakkert!

En hel bukett med clooney-ranunkler i den nydelige Royal Copenhagen-mugga mi.

Spennende pakke på døra fra Gutta på Haugen i Oslo. Her var det mye godt kan jeg fortelle. Både trøffelsalami, surdeigsknekkebrød, parmesan, Marconamandler, Kaltbach Creamy og trøffelchips. Mmmmm.

Men viktigst av alt – Mont d’Or. Åååå som jeg har lengtet etter den!

Og da ble det ekstra fin lørdagskveld den uka. Og herlighet så godt det var! Favorittvin, favorittost, favoritt-tilbehør, og feiring av årsdag sammen med favorittperson. Dog litt på forskudd.

Men gave og kort sparte vi til selve dagen ♥

Frostroser på verandagelenderet. En annen type roser som jeg også er veldig glad i.

Og at snøen endelig kom og la seg så fint over alt. Ser ikke det her ut som skum i håret på en parykk? Tenk å hatt callunahår!

Massevis av søte små potespor i snøen og ei lita frøken som sjekker gressbøtta si ♥

Mira som lå i vinduskarmen og ventet på sola.

Og heldigvis hindret ikke skyene sola i å finne frem til oss. Det var en helt magisk følelse å kjenne den i ansiktet igjen, og å se den lyse opp leiligheta vår. Alt ble så varmt og så lunt. Og jeg tror den nye pileaen vår satte pris på det også.

Min fantastiske hud-trio som hjelper huden min å overleve den tørre og kalde vinteren. Jeg er så glad for at jeg har funnet fram til disse tre, ja kanskje spesielt Klairs sin nattkrem og rensen fra Clarins. Etter at Ole Henriksen sluttet å produsere nesten alt jeg brukte fra før av har jeg brukt lang tid på å finne noe nytt. Jeg syntes selvfølgelig det var frustrerende, jeg som ikke liker forandringer og som har en ekstremt komplisert hud. Men the silver lining er at disse er enda bedre enn de fra Ole Henriksen.

Og til slutt en liten Mirapus som ligger med labbene i kryss og er så søt at hun smelter hjertet mitt helt ♥ Har du opplevd noen ekstra fine ting i det siste?

Fantastiske tallerkener

For et par dager siden kom jeg over disse fantastiske tallerkenene på epla.no. Det er Anette som står bak disse kreasjonene som er laget av gamle kakefat fra Porsgrunn Porselen, Stavangerflint, Figgjo og lignende, og med påmalte ord og uttrykk de fleste av oss kjenner til. De skal henge på veggen som et bilde, og jeg syns dette er gjenbruk og kreativitet på sitt aller beste. Jeg er faktisk blitt så hekta at det er nesten så jeg vurderer å kjøpe en sånn tallerken i julegave til alle jeg kjenner.

Hvis du liker de like godt som meg kan du finne de her. De er alle unike og forskjellige, så her er det første mann til mølla som gjelder. Jeg har plukket ut mine favoritter, og jeg syns det var veldig passende for denne tida å starte med denne som oppfordrer oss til å alltid være snill ♥

Jeg tror de fleste rundt meg kan bekrefte at denne passer bra til meg.

Og denne også. Spesielt nå for tida.

Livet er nå, det må vi ikke glemme. Mange lever mest for det som skal skjer framover, og da kan man fort gå glipp av det det fine man har og opplever akkurat nå.

Denne altså. En perfekt oppmuntring i hverdagen ♥

Denne føles nesten som den kommer fra en Disneyfilm. Belle som står å synger på enga at hun må ha luft og rom for drømmer etter at Gaston har prøvd å bestemme fremtiden hennes. Rapunzel som mener at mamma ikke vet best. Eller Ariel som skjuler for faren sin at hun elsker alt som har med mennesker å gjøre.

Og når vi er inne på Dinsey. Hakuna Matata – det er ingen bekymringer.

Størst av alt er kjærligheten. Ja, den er virkelig det ♥

I kattelivet jobber vi hardt for å nyte livet. For vi vet hvor sårbart det er.

Hehe, om ikke denne passer hos oss så vet ikke jeg.

Litt nordnorsk er alltid hyggelig på veggen.

Denne passer så bra til så mange jeg kjenner. Det er viktig å holde liv i galskapen.

Til vinelskeren.

Var ikke dette fine ord? Og akkurat sånn har jeg det. Alle minnene om Bianco er ikke dager, men stunder og øyeblikk. Så mange fine ting ♥

Alt er mulig! Har man denne på veggen får man sikkert troen på mer.

Og til slutt en som føles som skreddersydd for meg. Denne trenger jeg ofte. Men det gjør sikkert mange av oss.

Fikk du ikke lyst å kjøpe en tallerken eller to nå? Jeg har nettopp lagt inn en bestilling. Jeg har nemlig bestemt meg for å bli enda flinkere til å støtte små selvstendige bedrifter. Ja, selv de kjempesmå. Jeg har virkelig endret syn på pris, kvalitet og det at noe er unikt. Nå konsumerer jeg heller mindre men mer velvalgt.

Blåsbortdag og Ole Brumm

Er det to ting som virkelig hører sammen så e det blåsbortdager og Ole Brumm. Jeg bruker normalt å holde meg inne når været herjer så mye som det gjør nå. Og selv om jeg på en måte ikke er helt «frivillig» inne i dag syns jeg det hjelper bare å tenke at jeg er det. At jeg ikke orker å gå ut i stormen. Og at det kun har med været å gjøre.

Og selvfølgelig må jeg sette på filmen om Ole Brumm. Jeg følger min venninnes søte sønns gode eksempel og benker meg ned foran tven. Og der blir jeg sittende og nyte, helt i ro. Med unntak av at jeg også må dra meg i ørene når Petter Sprett blir frustret. Og ta morgentrimmen sammen med den søteste av alle bamser. Det er det min venninnes sønn som har lært meg. Ja, det var jeg som kjøpte denne filmen til han i julegave som et ledd i en plan om å «Disneyfisere» alle mine venners barn. Og jeg kan med glede konstatere at jeg har lyktes veldig godt denne gangen. Faktisk så godt at det ofte dukker opp et sånt her bilde fra venninna mi. Og nå er det han igjen som inspirerer meg til å se Disneyfilmer oftere ♥ Jeg blir så varm i hjertet.

Ha en fin blåsbortdag alle sammen!

Sånt som dukker opp etter en Disneykveld

Jeg hadde helt glemt av hvor artig denne Pocahontas-duben er! Men så minnet min gode Disneyvenninne meg på det sist gang vi hadde Disneykveld. Og som vi flirte! At han som dubbet den klarte å si alt dette uten å bryte ut i latter skjønner jeg ikke. Og for en kreativitet!

Nå burde man jo aller helst ha sett Pocahontas for å få mest mulig ut av denne duben. Men jeg anbefaler likevel alle å se den og få seg en god latter! Jeg flirer iallefall like mye hver gang jeg ser den.

Disneyhimmel i januar

På januars tredje siste dag skulle vi få en himmel så magisk at selv tegnfilmskaperne i Disney hadde slitt med å gjenskape den. Men man får sannelig Disney-assosiasjoner likevel. For den ser både tegnet og malt ut. Som om sola fant fram de aller fineste fargene i malerskrinet sitt for å gjøre litt ekstra ut av at hun (det er selvfølgelig en hun) endelig er tilbake.

Se så vakkert! Helt hundre prosent verdt å nesten fryse fingrene sine av for.

Og jeg har ikke redigert bildene heller. De var finest sånn som de var. Og ser dere på dette nederste bildet som er tatt bare tre små minutter etter det første, at det allerede er blitt mørkere? For sånn som jeg har nevnt tidligere skjer det meste med himmelen og sola i turbofart for tiden. Da gjelder det å stå klar. Men denne gangen skal jeg innrømme at det bare var flaks. Men noen ganger må man jo ha det også 😉

Et førjulseventyr

Hver eneste november og desember har Henningsvær noe de kaller for Førjulseventyret. Da er gatene og butikkene julepyntet med masse magiske julelys og juletrær. Det arrangeres både markeder, juleaktiviteter og innimellom kommer det pop up stores som for eksempel Kvinnene fra havet. Jeg har aldri vært i Henningsvær før på denne tiden av året, og har jo tidligere sammenlignet Henningsvær med Kardemommeby. Men nå dere, nå var det som å komme til Skomakergata.

Og til og med naturen hadde pyntet til jul.

Noen som vet hvilken busk dette er?

På Klatrekaféen hadde de fyr i peisen. Og det var helt fantastisk å komme inn i denne lune stemningen etter et ærend på butikken i sur og kald vind. Da var jeg så frosen at jeg nesten klistret meg opp etter vedovnen. Haha! Ja, så er jeg jo ekstra glad i vedovner også.

Først spiste vi en nyyydelig fiskesuppe, med chiliolje.

Deretter måtte jeg ha en kopp varmende te. Og se så koselig det var pyntet på bordene. Og med en sånn fin lysestake! Vi falt helt pladask for den og bestemte oss for å kjøpe en å ta med hjem. Men vi endte opp med en annen farge. Dere skal få se senere.

Utsikten fra bordet vårt. Koselig, ikke sant?

Og det fantes flere plasser å varme seg. Lofotmat hadde nemlig hentet fram bålbanna.

På Drops hadde de sjarmerende julepynt. Jeg fikk litt Disneyfølelse av disse søte dyrene og var glad for at prisen var såpass høy, for ellers ville de vært vanskelig å motstå.

Disse lammene var også utrolig fine!

Mors Hus pynter alltid så fint ved skiltet sitt.

Og inne i butikken fant jeg den nye yndlingslampa mi. En rosa Flowerpot som jeg har sett på lenge på internett. Jeg likte den enda bedre i virkeligheten. Og jeg var ganske overrasket når kjæresten også likte den. Bare at han syns den hvite var finest. Kanskje den blir stående på en framtidig ønskeliste…

På Engelskmannsbrygga ble vi stående å se på unger som blåste glassjulekuler. Og jeg måtte atter en gang se litt ekstra på den fine parafinlampen (den til venstre), som allerede står på ønskelisten.

De hadde ikke pyntet så mye inne på Engelskmannsbrygga, men ute var det både konglekrans, lyslykter og masse gran og thuja med julelys.

En del av Førjulseventyret er at man kan nyte både en kopp gløgg og hente seg en spark for å utforske gatene. Og sånn her gjør man når det ikke er snø. Smart eller hva? God hjul!

Men dagen før vi dro hjem våknet vi faktisk til hvit bakke. Og det satte så absolutt prikken over ien på stemninga. Men vi hadde dessverre ikke tid til noen sparketur.

Se så magisk fint med snøen som omkranser juletreet i vinduet hos Drops!

Og sånn her er juletrærne i Henningsvær. Boltet fast til vegg og bakke, for ikke å blåse på havet. Skeive og sjarmerende. Ja det var et kjempekoselig førjulseventyr!

Snø, gresskartid og god mat

Helga som var hadde så mye fint å by på. Blant annet magisk høstsol på fredagen når jeg ryddet i «hagen». Med det var ordentlig kaldt ute, så jeg måtte ta mange pauser for å varme meg i stua. Selv med ullklær og votter på.

Og når vi våknet på lørdagen var bakken hvit og fin av snø (til min store glede). Jeg er fortsatt som en unge når jeg ser ut av vinduet den første snødagen. Vi har jo hatt snø tidligere i høst, den har bare ikke blitt liggende så lenge på bakken.

Jeg hadde pyntet med flere gresskar som jeg hadde funnet til en billig penge på Kiwi. Og det ble fint! Ordentlig Askepott-stemning.

Vi får se om det blir gresskarlykt i år. Det er alltid litt arbeid å skjære de ut, og jeg syns gresskarene er fine og dekorative sånn som de er.

Bianco var så nysgjerrig på gresskarene at han dristet seg ut i kulda. Her skulle det snuses. Han lurte vel på om det var noen mus her siden det var kommet gresskar. Kanskje Jack og Gus var i nærheten. Er der flere Disney-entusiaster der ute?

Se så stemningsfullt!

Etter gresskarinspeksjonen trakk vi inn i varmen og kjente oss ordentlig døsige.

Hei du, tar du bilder av meg når jeg sover!!??! Hehe lille grumpy cat ♥

Og omtrent samtidig som Bianco falt i dyp søvn, sovnet jeg også. Det er godt å ha rolige lørdager hvor man kan pakke seg inn i varme pledd og bare slappe av.

Når vi våknet litt senere hadde det blitt mørkt og begynt å snø. Jeg tente i lyktene både ute og inne, og det var så koselig. Det var rene julestemningen.

Senere på kvelden lagde vi oss det beste måltidet vi har hatt på lenge. Bakt Mont D’or med hvitløk og hvitvin, stekt bacon med rosmarin, focaccia, spekemat og litt andre oster. Og en nydelig hvitvin vi hadde kjøpt i Kroatia. Naaaam!

Og Mont D’oren var bare helt fantastisk god. Den smakte nesten litt som om den var røkt, lukta var slettes ikke så ille, og konsistensen var så creamy at den var to die for. Jeg ble veldig glad når kjæresten sa at «denne er så god at den kan vi kjøpe flere ganger». Jeg elsker å utvide min kulinariske horisont! Har du smakt noe spennende og nytt i det siste?

Harney & Sons Paris tea

Det er søndag og tåka ligger tett over oss nå. Jeg liker roen som råder, men jeg skulle helst ha sett at det ikke var så grått. Men det er ikke sikkert det hadde vært så rolig ute hvis sola hadde beriket oss med sitt nærvær… Temperaturene er jo usedvanlig varme nå om dagene.

Jeg sitter i sofaen ved stuevinduet, trett og slapp i kroppen, mens jeg speider utover sundet. Og det som får meg til å drømme meg litt bort akkurat nå er en kopp varmende Paris tea. Og det er sikkert bare noe jeg har fått for meg, bare navnet som «lurer» meg, men jeg føler virkelig at hver slurk av denne gode teen har et snev av Paris i seg.

Nå skal jeg ikke bli helt Remy i Rottatuille her med dansende frukt og musikk i hver eneste matbit man kombinerer. For det er ikke slik at Eiffeltårnet kommer svevende sammen med tonene fra La Vie en Rose fra en trekkspill-spillende mann i stripete genser (haha, men hadde ikke det vært kult da?). Men jeg skjønner at denne teen heter Paris tea. Den har noe lunt og «gammeldags» over seg.

Og det er en god te. En middels sterk Earl Grey med tilslag av vanilje, solbær og karamell, hvorav vaniljen er det som er mest fremtredende. Men man smaker også solbæra og karamellen godt, spesielt på ettersmaken. Jeg tror det er en av de mer fruktige Earl Grey-teene jeg har smakt. Men den er samtidig veldig rund og god på grunn av vaniljen. Den passer til både frokost, kveldsmat og kaker, men jeg liker den aller best alene. Da kommer smakene enda bedre frem. Brygg den i 4-5 minutter på 100 grader i en stor kopp for best resultat.

Paris tea er i classic-sortimentet til Harney & Sons, og er favoritten min fra dette merket. Dessuten er jeg jo som dere vet veldig svak for fine tebokser, og boksen som denne teen kommer i er virkelig fiiin! Egentlig er alle teboksene fra Harney & Sons kjempefine. Så fine at jeg nesten kjøpte en av teene deres bare på grunn av boksen. Du er herved advart.

Jeg tror egentlig at jeg er blitt så glad i denne teen nå at den kan regnes som en del av det «faste sortimentet» i kattelivet. Jeg merker iallefall veldig fort når jeg er fri for den. Og sannheten er at jeg ble enda litt mer glad i Paris tea når jeg leste at den ble laget som et minne over den fine byen hvor Mr Harney møtte sin kone Brigitte. Tenk så romantisk! Ja jeg sa jo at den har noe parisisk over seg. I tillegg til navnet.

Sammen om det meste

Ikke rent sjelden fortoner kveldene i kattelivet seg med at jeg og kjæresten ligger i hver vår sofa, og Bianco ligger midt i mellom oss. Enten på min armlene eller kjæresten sin. Som regel sover kjæresten (beklager men du er en trøtting når det er en sofa i nærheten), og jeg leser enten bok, blad eller sitter på pc-en. Ofte sitter jeg samtidig å ser ut av vinduet og sipper til en kopp te.

En kveld for litt siden når jeg satt å hørte på Margareth Whiting som sang «My ideal», mens jeg drømte meg bort i de behagelige tonene og den fine utsikta vår, så jeg det – et helt magisk syn. En stor fot, og en liten fot. Nesten helt inntil hverandre. Og begge så dypt inne i drømmeland at både Peter Pan og Tingeling garantert var på besøk. Og det var så fint. Så hjertevarmt at jeg fikk tårer i øynene. Det var noe med å se de sammen på den måten. Men så er det jo sånn vi har det i kattelivet. Vi er sammen om det meste ♥