Litt 17. mai

Det ble et litt sent 17. mai-innlegg denne gangen, for jeg skulle jo egentlig poste dette innlegget mens nasjonalfølelsen enda var sterk hos hele det norske folket. Men noen ganger blir det bare sånn. Jeg følte behovet for å ta «fri» hele helga, og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Jeg har slappet av og kost meg mye. Både med godt vær og godt selskap. Men nå skal dere få høre om vår 17. mai.

Vi startet som vi alltid gjør, med en deilig frokost foran 17. mai-sendingen på NRK og TV2. Og i hjemmebunaden som vi kaller morgenekåpene våre for på denne ene dagen i året. Det er alltid så koselig å se små snutter fra rundt om i landet. For ikke å snakke om alle de fine bunadene.

17. mai-frokosten vår er alltid forseggjort, med masse godt å spise og drikke. Nytt av året var jordbærsmoothie i gamle stettglass. Da fikk vi virkelig følelsen av «fine dining».

Det var selvfølgelig sølvkant på serviset. Og siden vi jobber hardt for å være mer miljøvennlig brukte vi stoffservietter.

Jeg hadde ordnet en fjøl med godt kjøttpålegg, melon og brie.

Jordbær, blåbær, nystekte rundtykker og varme croissanter.

Og eggerøre, røykaørret og hjemmelaget rekesalat. En skikkelig luksusfrokost! Nam det var godt!

Bianco var en ordentlig trøttepus, men det tok ikke lange tiden etter vi hadde satt oss for å spise før han dukket opp med sine fineste og mest bedende øyne. «Dere deler vel med meg?!»

Etter den 2-timer lange frokosten måtte jeg legge meg ned å hvile litt fordi formen ikke var den beste. En stund fryktet jeg at jeg ikke skulle klare flere festligheter, men heldigvis ble jeg bedre (jeg hadde jo verdens beste kosepus sammen med meg). Og da var det rett i finstasen som hang klar. Jeg skulle selvfølgelig ha på meg min nye røde vintagekjole.

Se så fin nasjonalpus ♥♥♥

Så kom gjestene våre og da måtte vi sprette en flaske Moscato. Jeg er ikke så fan av den drikkekulturen som har blitt vanlig på 17. mai, men ett glass bobler med lite alkohol syns jeg bare er koselig.

Mamma var så fin i kjole fra London ♥

Så bestemte vi oss for å spise kaker først og ta fiskesuppe til kvelds. Og til kakene bød jeg på Perch’s 17. mai blanding, Blue of London og Formosa Oolong.

Jeg hadde bakt stekt ostekake toppet med jordbær (og jordbærsaus på siden), og dekonstruert bananrullekake.

Det vil si jeg orket ikke å rulle kaken, derfor bakte jeg to nøttebunner og fylte disse lagvis med krem, bananer og hakket sjokolade. Det ble en aldeles nydelig god kake!

Og begge kakene var selvfølgelig sukkerfri (uten tilsatt sukker). Og som dere ser på bildene hadde jeg i år som tidligere år pyntet med hvite grennelliker.

Og på sidebordet sto en frodig bukett av hvite peoner. Den med rosa kant som heter Odile.

Fra og med kakespisinga fikk kameraet hvile fordi jeg trengte å slappe litt av og bare nyte resten av dagen i ro. Det ble mange kopper te fram til verdens beste fiskesuppe kom på bordet. Og når vi ikke spiste eller skravlet koste vi med Bianco. Sånn holdt vi på til de sene nattetimer helt fram til dagen ble avsluttet med at oteren Ottar og familien hans holdt et heidundrende show for oss rett nedenfor kaia. De feiret nok de også.

Så det var en kjempefin dag, til tross for at formen kunne ha vært bedre. Men så har vi alle litt godt av å lære oss at det kan bli fint selv om ting ikke er helt perfekt. Her kjenner jeg at Mariell er til stor inspirasjon.

Hadde du en fin 17. maifeiring?

April

Hei dere der ute i den digitale verden. Jeg måtte lete langt og lenge, men til slutt fant jeg motivasjonen. Så nå blogger jeg fra soveromsgulvet. Men jeg har måtte ta det i etapper. Én dag til sortering og redigering av bilder. Og en annen til å skrive tekst. Og en dag var jeg helt avlogget. Tenk! Ingen Facebook, ingen nyheter, ingen Candy Crush og ingen blogg.

Jeg har rett og slett vært mye mindre digital, og det har vært godt! Jeg har blitt mer oppmerksom på ting rundt meg, lest mer i blad og bøker, og det har vært en kjærkommen pause for øynene. Også sover jeg til og med bedre. Så dette må jeg huske på nå som en ny lader er på vei i posten. For denne erfaringen levner ingen tvil om at sosiale medier er energikrevende. Vi er nok egentlig ikke skapt for å sitte så mye framfor en skjerm… Men nå skal vi oppsummere april.

April var en måned med sterke kontraster og lengsel etter vår. Vi startet med kalde dager og nokså mye snø. Men så ble det stadig lysere, mer og mer bart, og jeg tok meg i å merke forskjellen fra dag til dag. Det føltes som at våren var i anmarsj. Vi hadde mange fine frokoster. Noen med bare meg og Bianco, og noen med folk rundt hele bordet. Forseggjort var det uansett. Man må jo huske på å gjøre det fint for seg selv også.

Kjæresten hadde flere spillejobber som han måtte øve til, og det fylte leiligheta vår med nydelig musikk som jeg kunne drømme meg bort i. Mens jeg nynnet og sang gjorde Bianco en innsats for å overbevise gitaristen om at gitarkassen er til mer enn bare gitarer. For alle kan vel se at dette er en perfekt katteseng. Både i fasong og materialer.

Og det har vært mye musikk i kattelivet i april. Spesielt denne plata, Blå Kveill – Tove Karoline Knutsen synger viser av Arvid Hanssen har vært spilt mye. Det er en plate som tar deg ned på et så behagelig nivå. Som gir deg følelsen av både vår og sommer og nord. Også betyr den ekstra mye for oss fordi kjæresten har spilt mange av disse låtene i en forestilling han har hatt sammen med Trine Strand og Arne Ivar Hanssen – Arvid Hanssens sønn.

Jeg hadde meg noen runder i byens beste bruktbutikker. På Edels Antikk og Vintage fant jeg dette fine kakefatet på stett. Men det var dessverre litt for lite for mitt bruk.

Og på Postludium fant jeg denne drømmelampefoten. Er den ikke fin?!

Bianco var så søt når han turnet på krakken sin. Haha, sjekk de kaninfotene!

Så kom påsken med alt som hører til. Marsipanegg, linschips, og peanøtter og rosiner med sjokolade på. Det var sen påske i år, og det gjorde meg litt årstidsdøgnvill i og med at mye av snøen var smeltet bort og nettene ikke lenger var mørke. Men feriedagene var likevel etterlengtet. Og gjett om vi koste oss!

Og det var et gledelig gjensyn med de fine Petter Kanin-påskeeggene våre. I år gikk vi for en sunnere variant og hadde nesten ingen godterier oppi. Jeg fikk nye øreplugger til mp3-spilleren min (er det flere der ute som er så gammeldagse at de bruker det?), ny snittekniv, flaxlodd og en pose oolong-te. Med andre ord et velfylt påskegg.

Påskefrokost med kakao er et must for oss. Og helst skal den serveres i den gule Figgjomugga mi.

Vi hadde tidenes fineste påskebukett, med franske tulipaner, Clooney-ranunkler, nelliker, lemonium og hvit syrin. Den fikk stå i en splitter ny glassvase fra Søstrene Grene.

Og Bianco likte buketten like godt som meg. Han lå å beundret den i timesvis, mens han nå og da prøvde å tygge litt på stråene når vi ikke fulgte med. Lille luringen.

Påsken inneholdt også mange koselige stunder med brettspill, både med venner og familie. Vi spilte Alias, Cluedo, Ticket to Ride, Ryktet Går og Letra Mix. Her spiller vi Ryktet Går. Klarer dere å se hva dette er?

Alle ser vel at dette er Edvard Munch? Er ikke Hege bra flink til å tegne?

Etter påsken fortsatte jeg og kjæresten å spille Letra Mix, og nå er vi nesten blitt hekta. Men det er jo bra for «the little grey cells», som Poirot kaller de for.

Vi har også jobbet hardt for å spise opp de siste blodappelsinene.

Og når man smatter og slurper i seg saftige blodappelsiner både ser og høres det  godt ut at til og med små kattepuser får lyst på. Har du noe godt til meg også sier Bianco med sine mest bedårende øyne ♥

Og siste uka i april kom våren for fullt. Og faktisk med et hint av sommer. Da hadde vi bar bakke, tosifret tall på gradestokken, sand fra Sahara i lufta og vakre solnedganger. Kjæresten hentet fram grillen, det ble for varmt på soverommet på natta, og både gressløken, Tante Solbærbusk og jordbærene ble så grønn og fin at jeg vurderte å hente opp pelargoniaene fra kjelleren.

Men været det hadde andre planer. Og våren i nord er uforutsigbar. I aprils aller siste timer gikk jeg en kveldstur i nabolaget, med støvler, vinterjakke og votter på. Allerede da hadde det begynt å dale ned store hvite flak. Og akkurat nå mens jeg skriver dette er det faktisk hvitt på bakken. Så fem dager inn i mai kan jeg iallefall konstatere at det så langt ikke er mai den skjønne milde. Så da skjønner dere hva jeg mener når jeg snakker om kontraster.

Men nå retter vi nesa forover. Skattemeldingen er levert, værmeldinga viser at snøen heldigvis ikke blir liggende, og de første peonene er kommet i hus. Nå går det bare én vei. Nå er vi klar for selveste festmåneden.

Høyfjellsfrokost

På langfredag hadde vi benket oss til ved stuebordet foran tv-en. Det bugnet av masse godt som seg hør og bør i påsken. Men dette var ingen vanlig frokost.

Det var en høyfjellsfrokost. Vår absolutt viktigste påsketradisjon.

Vi hadde både bløtkokte egg og byggrynsgrøt med gresk vaniljeyoghurt, plommesyltetøy, soyamelk og kardemomme.

Og den gode osten som vi kjøpte fra ostevogna på Nerstranda.

Jeg hadde dekket på med Swedish Grace-serviset og nye stripete linservietter. Fint ikke sant?

Men noen av oss var så trøtt at de verken klarte å se på film eller spise frokost. Hehe, lille trøttepus ♥

Og det var et gledelig gjensyn med han her karen. Man må jo bare elske Poppe!

Hurlumhei Høyfjellshotells berømte portier.

Og Bubori Betra. Som ifølge Professor Holmgren ikke hekker nord for firogfemtiende breddegrad.

Og pikkoloen Ru-Ru-Rudolf.

Unni Bernhoft som har denne rollen er så søt at hun er til å spise opp.

Og Poppe og Rudolf er så artige og søte sammen.

Men det blir snart forviklinger og trøbbel. Haha, stakkars Poppe.

Men det er ikke noe en skitur på fjellet ikke kan fikse.

Det er så mye påskestemning i å se på Fjols til Fjells. Spesielt når det er grått og snøen vår har regnet bort. Også elsker jeg hele den gamle stemningen i filmen. Klærne, skiene, interiøret. Alt!

Heldigvis så endte det godt denne gangen også. Rudolf fikk lov å bli Ruth igjen, og Poppe klarte endelig å nøste opp i alle missforståelsene.

Dobbelt opp med Winter kan by på mye trøbbel. Spesielt på denne tiden av året.

Det var en aldeles deilig høyfjellsfrokost! Ingen påske uten Fjolls til Fjells!

God påske

God påske til alle våre kjære lesere! Vi håper dere koser dere og nyter det dere gjør, enten det er hyttekos, skiturer, Kvikk Lunsj-spising, kakaodrikking, boklesing, eller avslapping. Jeg gjør som Elsa Billgren og minner på at man ikke gjøre noe, annet enn å nyte at man har ferie og fri. Senk skuldrene og kos dere. Nyt tiden med de dere er glad i. Det gjør vi (med den fineste påskebuketten noensinne). Klem fra oss ♥

Endelig påskeferie

Endelig er påskeferien i gang. Litt senere og ikke helt som planlagt (ja det føltes faktisk litt som julekvelden på kjerringa i går). Og det til tross for at vi så masse krim i helga, hadde pyntet litt med diverse gule blomster, og hadde brettspillaften på tirsdag.

Men nå er vi der, og det er det viktigste. Vi utsatte tradisjonen vår med Fjols til fjells til skjærtorsdagsfrokosten til i morgen for i dag har vi støvsugd, vasket badet og ryddet siste rest. Jeg er nemlig av den typen som ikke klarer å senke skuldrene helt og bare nyte ferien før det er rent og ryddig. Hallo støv på hjernen! Og selv om det var noen ting det var tomt for i butikken (siden vi var så sent ute med handlinga), og jeg enda ikke har fått bakt sukkerfrie kanelboller og lagd sursild, så er jeg likevel sikker på at vi har alt vi trenger og litt til. Og at vi kommer til å kose oss!

Vi endte opp med å kjøpe en kremete og god ost når vi var på Nerstranda på fredag. Jeg anbefaler virkelig alle som befinner seg i Tromsø å dra innom denne ostevogna, for de hadde mye godt der. Og de er der etter påsken også.

Så har jeg bunkret opp med sukkerfrie kokosboller. Nytelse med god samvittighet.

Mmm de er så gode!

Grønnsaksskuffa i kjøleskapet er full av økologiske sitroner. Til sitron -og valmuekake, Earl Grey Martini og mye annet godt. Lemon Curden har jeg allerede laget.

Storebror har ordnet helt fersk Earl Grey Blå Blomst.

Gåsungene står på nattbordet, og senga er redd opp med nyvasket linsengetøy. Jeg syns striper passer så godt til påsken.

Bianco er like glad i rent sengetøy som jeg er ♥

Og morgenkåpa mi ligger også nyvasket og klar.

Vi skal teste ut en helt ny ingefærøl, fra Thomas Henry. Jeg er så spent på denne siden vi ble anbefalt den av de på polet.

Og påskelektyre blir det selvfølgelig også. Og skrevet av selveste krimdronninga Unni Lindell, men det er ikke krim. Denne boka handler om katten hennes Knut, som hun hadde et helt spesielt forhold til. Jeg har hatt ekstremt lyst på denne boka helt siden jeg hørte en podcast hvor hun og sønnen hennes fortalte litt om Knut. Han var en veldig spesiell katt som betydde mye for Unni at hun nesten satte han fremfor både mann og barn. Og det bidro selvfølgelig igjen til mange spesielle situasjoner. Så dette blir spennende å lese.

Så gravde jeg fram dette fine fløyelsbåndet fra skapet mitt i helga. Det er ikke gult, og ikke direkte brunt heller. Men kanskje noe midt i mellom. Men det fikk meg iallefall til å tenke på påske.

Så det fikk henge på eucalyptuskransen i gangen. Jeg syns det ble fint, er dere ikke enig? Jeg pynter sjelden så mye til påsken, men enkle og naturlige ting som kranser, blomster, greiner, egg og fjær liker jeg. Så litt påskestemning har vi selv om vi er litt sent ute.

Og nå når det er rent og ryddig i tillegg skal vi bare nyyyte. Nå blir det brettspill, gode frokoster, masse søvn og hvile, og enda mer krim på tv. Nå er det endelig påskeferie!

Sånt som minner om påske

I går dro jeg en tur til byen for å kjøpe litt blomster, vin og andre godsaker. Litt til helga. Og litt til påsken. Og påsken nærmer seg med stormskritt nå. Men dessverre har påskestemningen latt vente på seg hittil i år, og jeg tror været har mye av skylden for det. Det er mye grått og mye surt (ja, sånn blir det med sen påske). Jeg har egentlig aldri vært noen voldsom påskeentusiast, det er ikke sånn som med jula. Men jeg syns det er koselig å kjenne på stemningen, pynte med blomster, ha gode frokoster, se krim og spille masse brettspill. Derfor hadde jeg en skjult agenda blant alle mine ærender. Jeg så etter inspirasjon. Etter sånne ting som minner om påske.

Sånn som dette forhenget som henger bak disken på Edels Antikk og Vintage. Gult og gammeldags. Og selv om jeg tror jeg skimter noen påskeliljer blant alle blomstene, henger dette oppe året rundt.

Midt i trappa på Edels sto denne gamle Bergans-sekken. Og den roper jo Fjols til fjells (påskens største must for min del).

Og gule kronelys og kyllinger minner ikke bare om påske. De er selve definisjonen på påske.

På Postludium ble jeg møtt av gule farger allerede i døra. Her i form av en strikket hals.

Og gule gammeldagse nattkjoler med blonde. søt, men dessverre i et syntetisk stoff som jeg aldri ville fått sove godt i.

De hadde også gule lampeskjermer. Er ikke den største fin?

Og et søtt lite gult servise med orange kant. Orange er jo egentlig også en påskefarge. Iallefall i kattelivet.

Og ikke minst – strikkede kofter. Og kofter og påske hører jo sammen.

På Noa Noa fant jeg denne drømmeskjorta. Helt perfekt i mykt stoff, med striper, og en aldeles yndig lysegul farge. Den er kanskje mer sommer enn påske, men assosiasjonen er likevel der.

Ferden tok meg så videre til Nerstranda hvor jeg kom over denne ostevogna.

Og det er ikke sånn at jeg forbinder ost og påske på en spesiell måte. Men alt det gule ga meg umiddelbart litt påskestemning. Og da var jo egentlig oppdraget utført.

Så utført at jeg til og med fant påskestemning i disse kremhvite lisianthusene. De grenser litt mot gult gjør de ikke? Eller er jeg bare blitt så pepp for påsken at jeg ønsker at de skal gjøre det…

Vårens ønskeliste

Nå trenger vi litt vårstemning her på bloggen. Noe gult, litt terrakotta, greiner med blomster på, og noe vi kan kose oss med. For nå nærmer vi oss påsken, og da er det viktig å ha noe å kose seg med. Jeg vil ha noe godt i glasset, og aller helst uten alkohol. Også vil jeg ha noe fristende på frokostbordet. Lesestoff og inspirasjon er også viktig nå på våren, slik at vi ikke blir sittende å stirre på at blomsterfrøene skal spire. I tillegg begynner det å bli så lyst nå at jeg merker at jeg våkner for tidlig. Nå er det ikke lenge til vi har det lyst hele døgnet. Her er vårens ønskeliste:

Eksklusiv karamell fra Pärlans Konfektyr. Jeg drømmer om havsalt, vanilje, og sitronsmak.
St. Dalfour appelsinmarmelade. Og helst sammen med en kopp te og en croissant.
Mengder med magnolia eller andre blomstrende kvister og greiner.
Eksklusive «post it lapper» med pusekatt på.
Miljøvennlig oppvaskbørste i tre.
Chardonnay without the hangover. Alkoholfri hvitvin av druer, fersken og hylleblomst.
Kakefat i stål med stett. Og var ikke lokket fint?
Clarins Anti Age Double serum.
Mitsi Tana Lawn Liberty-stoff i brunt. Dette ønsker jeg meg til både puter og skjørt.
Kyss hverdagen. En bok som sikker passer oss i kattelivet perfekt.
Knabstrup bakebolle i terrakotta. Føles så herlig gammeldags å bake i.
Stripete sovemaske i silke. For nå har det sannelig blitt lyst på natta.

Desember

Oppsummeringen av desember kommer litt sent denne gangen. Jeg hadde ikke planlagt at det skulle ta så lang tid å få innlegget ferdig, men jeg får «bøte på det» med at det er ekstra langt. Enjoy!

Desember kom litt plumps på en sliten kropp. Jeg var faktisk i så dårlig form at det var vanskelig å gjøre alt jeg hadde gledet meg til. Og det rare er at man da ofte blir ekstra lei seg av sånt. Rett og slett for at det er så mye følelser knyttet til jula og den tida man liksom bare skal kose seg og være glad. Men heldigvis fant jeg fort ut at det bare var en ting å gjøre. Nemlig hvile, sove og senke forventningene. Og det funket ganske godt. Da ble små stunder med en kopp nissete og en enkel kakemann ekstra betydningsfull.

Og noe av det aller beste jeg gjorde for meg selv i desember var å ligge i senga å se hele Amalies jul på NRK sin nett-tv. Det ga meg så mye glede og en indre ro som jeg ikke har kjent på leeenge. Også fikk jeg frisket opp hukommelsen min med så mange detaljer som jeg hadde glemt av. Amalies jul er virkelig den koseligste adventskalenderen!

Noe jeg var ekstra glad for at jeg fikk med meg var lutefisktradisjonen vår sammen med min gode julevenninne og mannen hennes. Vi spiser den alltid på Mathallen, og i år var den om mulig enda bedre enn tidligere år. Og her kunne vi spise så mye vi ville, så da ble det selvfølgelig lutefisk til både forrett, hovedrett og dessert. Haha, neida jeg spøker bare. Men det var så godt at jeg gikk å drømte om lutefisk i flere uker etter dette måltidet.

Jeg og kjæresten delte en liten dessert. Den var farlig god den også.

Så fant jeg og Bianco ut at vi skulle pynte juletreet ekstra tidlig for å få litt julestemning. Det funket godt det.

Jeg og kjæresten hadde adventskalenderbonanza og pakket opp kalendergavene i puljer siden vi ikke hadde ork og tid til å åpne de hver dag. Det var egentlig ganske koselig. Og ser dere at vi i kattelivet er veldig glad i prikker og striper?

Jeg måtte selvfølgelig innom Sonja Blomster for litt stemning og inspirasjon. Der hadde de så mange nydelige julekranser.

Jeg likte spesielt godt denne fine av rød-rosa små bær. Men den var nokså dyr så den ble ikke med hjem. Og jeg er jo også veldig glad i å lage pynten min selv.

Så bakte jeg lussekatter for første gang på sikkert 20 år (!) Og det var både godt for ganen og sjela. Baking er virkelig en fin aktivitet som jeg skal prøve å prioritere litt mer framover.

Halvparten av deigen ble til nydelige safranboller med mandler, appelsin og smør. Nam!

Eucalyptuskransen jeg lagde på høsten fikk en rød fløyelssløyfe og vipps så var det en julekrans. Om en uke er den en hverdagskrans igjen.

Den siste uka før jul var fylt med mye man alltid «må» gjøre. Da var det ekstra fint å få rolige stunder med kjøkkenbordet hvor jeg kunne lage tranebærgirlander mens jeg hørte på julemusikk.

Og en annen koselig ting som nå er blitt en tradisjon ved ren slump, er at storebror kommer noen dager før jul for å pakke inn julegavene sine. Altså de han skal gi bort. Jeg har jo så mye papir og bånd at jeg gladelig deler med storebror. Også blir det nesten som et lite juleverksted som bringer fram koselige juleminner fra vi var små. I år satt vi på stuegulvet med gavepapir og esker utover hele stua, mens vi hørte på Putti Plutti Pott om igjen og om igjen.

I dagene før solsnudagen (det ordet ble jeg påminnet når jeg så på Amalies jul) var lyset helt magisk. Vi hadde lite snø, men det viktigste var at det var kaldt. Og snøen kom heldigvis på lille julaften. Det var den dagen, når alt var klart, vi bare var hjemme hele dagen, og hørte på Sissels jul på knitrende LP, at julestemninga kom krypende. Aldri hadde jeg trodd at noe så «gammeldags» som glade jul skulle bringe fram den barnslige kriblingen i magen. Jeg tror det må være alderen 😉

Så kom en hel rekke med dager som føltes som et eneste langt måltid. Her er jule-sjokoladepuddingen som fikk ekstra fint mønster i år.

Bordet var fylt til randen med gode ting. Nesten hele døgnet. Når det ikke var julefrokost, julelunsj eller ribbe og pinnekjøtt, var det juletapas med lakseruller og pepperkaker med blåmuggost.

Og lun brie med honning og valnøtter.

Og safranboller og engelsk fruktkake med brandy cream.

Bianco spiste også masse, men tilbrakte mesteparten av tiden med å ligge oppå gavepapir. Lille søtingen ♥

Og huset var ikke bare fullt av mat. Det var fullt av juleblomster i form av julestjerner, amaryllis og svibler. Den ene svibelen hadde samme sveis som Marie Antoinette.

Men det var først i romjulen når amaryllisen takket for seg at jeg fikk plass til å kjøpe rød Ilex. Er den ikke fin? Det er noe med den som minner meg om gammeldags jul. Syns ikke dere det også?

Men vi kunne jo ikke bare sitte inne å spise. Så jeg og storebror var flinke til å komme oss ut på gåturer. På en av turene våre langs fjæra møtte vi på en liten jente og faren hennes. Og bare noen meter lenger bort sto denne fine snøprinsessa. Ikke helt som Elsa i Frozen men fortsatt med langt hår og «magiske» hender 😉

Og resten av romjula var bare helt rolig under et spiller nytt ullpledd.

Helt fram til årets siste dag som vi avsluttet som vi alltid gjør. Med gode venner og et nydelig kalkunmåltid. Ja faktisk kan jeg avsløre at vi spiste kalkunrester til middag i hele tre dager etter nyttårsaften. Hehe, da var vi lei av kalkun.

Og nå er vi godt i gang med januar. Et helt nytt år ligger framfor oss. Foreløpig har vi fylt det med søvn, hvile og lite annet. Jeg har en lei forkjølelse som henger i, og mørketiden setter sine spor på kroppen. Men vi tillater oss at januar får være en litt «slapp» måned. Det er helt greit det. Og jula tar vi ikke bort før 20. dag jul. Ja vi er litt gammeldags, men det vet dere jo. Og vi trenger alt det lyset vi kan få. Aller helst skal det ikke gå får lang tid mellom julelysene forsvinner og sola kommer tilbake.

Godt nytt år fra oss i kattelivet

Kjære lesere. Dere snille, gode folk som alltid kommer tilbake til oss. Dere som legger igjen fine ord, og som bare skaper glede og hjertevarme for oss på andre siden av skjermen. Takk for enda et fantastisk år! Og takk for at dere fortsatt leser bloggen! Vi håper dere henger med på lasset i 2019 også.

I kattelivet er alt som vanlig i dag. Kalkungjengen er samlet, og vi avslutter året med gode venner, god mat, og gode samtaler. Bianco tar alt med knusende ro, og jeg kan ikke annet enn å kjenne en enorm takknemlighet for at vi har en katt som er så lite redd for raketter at han nesten sitter i vinduet og ser på de.

Som den litt gamle sjelen som jeg er, kjenner jeg både vemod og spenning idet vi tar farvel med det gamle året. For det er ingen tvil om at tiden går fort nå. Men fokuset skal være på det nye året. Og jeg krysser fingrene for massevis av hverdagslykke, kreativitet, teprat, blomster og kattekos i 2019 også.

Godt nytt år fra oss i kattelivet!