Første søndag i advent

Det er første søndag i advent, og vi har dalende julesnø og hvilepuls. Det er så deilig, for alt er så rolig og stemningsfullt. I natt satt jeg i soveromsvinduet og så på stillheten. På alle de vakre julestjernene og adventsstakene til naboene våre. Av og til kan jeg føle at vi bor for mange for tett. Men akkurat i slike stunder – når det florerer av julelys i mørket – ja da setter jeg pris på å ha hver eneste nabo så nær. Også så jeg på snøen som la seg tettere og tettere på bakken. Snøen som jeg er så glad i. Som gjør alt så lyst, rent og fint. Og ikke bare ute, men i hodet og i hjertet også. Så tenkte jeg på Anne Grete Preus som synger «Det snør himmelsk korrekturlakk». For en fin tanke – at snøen korrigerer bort.

Jeg pyntet til advent allerede for en liten uke siden, så stemningen var satt med en gang vi våknet. Det fortsatte å dale ned «himmelsk korrekturlakk» ute, og snøen pakket oss liksom lunt inn selv om vi satt inne i sofaen iført morgenkåpe. Det var som bestilt. Og sammen med english breakfast og Poirot, kunne vi ikke fått en bedre start på denne første søndagen i advent.

Bianco fant sin plass i et par lyserosa pumps jeg hadde hatt framme når jeg skulle finne antrekk til julebordet. Han er like glad i sko som meg. Men så heter han jo Bianco. Vi pakket opp adventskalendergavene fra luke en, to og tre etter frokost. Vi har rett og slett ikke hatt tid til å pakke de opp før nå. Og min første pakke i år var så fin at jeg vegret meg for å pakke den opp. Jeg tror det er den fineste pakken som noen sinne har hengt på den adventskalenderen. Det var rene luksuspakken – både utenpå og inni. Jeg fant også fram den bittelille glass-adventsstaken jeg brukte å ha på nattbordet i barndommen. Hehe, jeg var nok JuleIda allerede da. Opptatt av å gjøre det så koselig som mulig.

Når ettermiddagen kom var det julegrantenning rett utenfor stuevinduet vårt. Vi har alltid vært med på den, men i år valgte vi å tenne lys i lyktene på verandaen, beholde morgenkåpene på og bivåne det hele fra sofaen. Det kjentes så rett å gjøre det sånn akkurat i dag.

Hallo-vin

Hallo vin, eller hallo Pepsi Max som det er i mitt tilfelle. Dette er nok det meste jeg noen sinne har gjort ut av Halloween. Og det er heeelt tilfeldig. Gresskar pynter vi alltid hagen med på høsten, så det hadde vi stående. Orange roser kjøpte jeg for 3 uker siden, og sugerørene ble kjøpt ene og alene for at de hadde så fine farger. Resten av gresskar-klistremerkene blir jeg neppe å bruke. Jeg er ikke så stor Halloweenentusiast. Skumle masker og fjes har jeg aldri likt, og ikke er jeg så sikker på om jeg egentlig liker at vi adopterer så mange amerikanske tradisjoner heller.

Men gresskarene liker jeg. Både som pynt og mat. Og gresskarlykter er ganske artig å lage. Man trenger ikke å lage skumle fjes heller. Vi lagde kattepoter i år. Egentlig får gresskar meg til å tenke mer på Askepott enn på Halloween (hør på Disneyelskeren). Kanskje jeg skal lage min egen tradisjon på denne dagen. Kanskje jeg kan kle meg ut som Askepott, pynte med gresskar, skaffe meg noen små mus, og kalle det for Askepottdagen. Jeg har jo denne blåe kjolen som ikke er så ulik Askepott sin. Haha, jeg får se om jeg orker.

Men tilbake til Halloween, så tror jeg at uansett hva jeg liker eller ikke liker, så er nok denne tradisjonen kommet for å bli. Så det vil nok være mange små hekser og spøkelser på dørene i ettermiddag. Men jeg må jo si at jeg fryder meg når jeg ser at barna koser seg, og det er jo det viktigste! Vi tar det iallefall helt med ro – med Pepsi Max i glasset og lys i kattepotegresskaret. Og som dere ser har vi fått snø, og jeg er selvfølgelig overlykkelig for det. Misstenker at ikke alle er like glad. Men mer om det senere. Hva slags planer har du for denne «skumle» kvelden da?

Mai

Mai skulle jo egentlig gi oss varme og knopper på trærne, men istedet ble det kaldt og vinterlig. Ordentlig vinterlig. Heldigvis ble det noen finer dager med solgløtt og måkeskrik. Men for det meste var det kaldt.

Så kaldt at Bianco tilbragte store deler av mai oppå det varme lokket til akvariet.

Jeg hadde karse stående etter påsken. Karse av 6 år gamle frø som jeg plutselig fant i kjøkkenskapet. De brukte litt lenger spiretid, men ble fin. Så husk å gi gamle frø en sjanse.

Jeg bestemte meg for at pynten til 17. mai skulle være i rødt, hvitt, blått og rosa.

Og fant inspirasjon mange plasser. Blant annet på badet.

17. mai ble en rolig affære hjemme i sofakroken. Vi spiste en nydelig frokost mens vi så på NRK-sendingen og Poirot. Senere kom storebror på besøk, så spiste vi kaker og drakk massevis av te akkompagnert av mummitrollet. Altså, hvor søte er ikke de serviettene!

Pavlovaen ble en suksess, og var denne gangen pyntet med jordbær, bringebær, blåbær, bjørnebær og lyserosa nellik. Så fin at den var til å spise opp! Hehe, og det gjorde vi også.

Jeg bakte lavkarbopolarbrød, som kjæresten kaller det. Oppskrift kommer snart.

Og kjøpte meg nye solbriller og en ny topp i litt sånn 80-talls-stil fra Noa Noa. Begge i Ida-farger såklart.

I mai ble det ekstra mye tedrikking. Men te er jo flytende lykke, så det er aldri feil. Og jeg fikk meg en ny tefavoritt – Perch’s 17. Mai Blanding. En oolong med rabarbra, bringebær, solbær og hylleblomst. Den MÅ dere bare prøve! Den er så god. Vi må snart bestille ny.

Og Bianco fant ut at sommer, det kunne vi få i vinduskarmen når det var sol ♥ Søte lille pusen vår. Men nå sier vi ikke nei takk til litt mer sol og varme framover, gjerne utenfor vinduskarmen også. Det er jo lov å håpe, ikke sant?

Maibuketten

Maibuketten ble komponert i forbindelse med 17. mai, og var stor, frodig og frigjort når det kommer til farger. Jeg spurte ekspeditøren på Sonja Blomster om den kunne gå for å være en 17. mai-bukett. Og fikk som svar at da måtte man legge godviljen til. Rosa og lilla er jo ikke i det norske flagget, men man må jo absolutt ikke ha rødt, hvitt og blått til 17. mai! Personlig syns jeg det er en vanskelig fargekombinasjon, og valgte derfor denne gangen å fylle på med mye rosa.

Maibuketten inneholdt hvite peoner, blå tistel, hvit krysantemum, rød hyperikum, rosa lisianthus, rosa limonium og blålilla klematis. Det var en nokså høy bukett, som fikk stå i den store Jasper Conranmugga mi fra Wedgwood. Er ikke mugga fin?

Man får vel aldri for mange store og frodige buketter hjemme? Særlig ikke når det pyntes opp til fest. Og når peonene sprang ut, ble buketten ordentlig fin. Peoner er jo så vakre ♥

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen fra oss i kattelivet! Her er nasjonalpusen på plass, nydelig frokost er fortært, og vi koser oss i sofakroken i hjemmebunad (morgenkåpe). Jeg i rød, og kjæresten i mørkeblå og hvit. Hehe, det var ikke planlagt, for vi bruker disse morgenkåpene hele året. Vi ser på NRK sin 17. mai-sending, og jeg kjenner meg lykkelig over å være født i Norge.

Senere skal vi spise fiskesuppe og drikke hvitvin, før vi får kaffebesøk. Hjemmelaget pavlova og fromasjostekake står klar og venter på oss.

Bianco gleder seg til 17. maisløyfa skal taes av. Og vi vet jo alle at det er en lettelse å ta av finstasen på slutten av denne lange, men fine dagen. Vi håper dere alle koser dere enten dere spiser sukkespinn, steker vaffelkaker eller slapper av i sofakroken!

Perch’s 17. Mai Blanding

Forrige uke fikk jeg e-post fra Perch’s hvor de annonserte for denne fantastiske teen – deres splitter nye 17. Mai Blanding. Vanligvis lar jeg meg ikke påvirke av diverse effekter som selges i forbindelse med påske, 17. mai, morsdag og andre «feiringer». Bortsett fra jul kanskje… Jeg er jo så svak for jula. Men jeg klarer fint å kjøpe leverpostei i vanlig innpakning til jula, og trenger absolutt ikke den varianten som det står julepostei på som koster mye mer. Det er innholdet som teller. Og akkurat sånn var det denne gangen også.

Når jeg leste at Perch’s 17. Mai Blanding var en oolong med hylleblomst, solbær, rabarbra, bringebær, jordbær og roseblad, tok det ikke lange tida før den var bestilt. Jeg er så svak for smaker som rabarbra og hylleblomst. Og teer med bær i generelt faller ofte i smak hos meg. Og denne skuffet absolutt ikke! Jeg fikk den i posten i går, og det luktet te i hele postkassa vår. For en lykke! Så langt i dag har jeg drukket 2 kopper, og det lukter faktisk te i hele leiligheta vår nå. Og det er ikke bare lukten som er nydelig, men smaken er også fantastisk. Den er søt og kremete, og jeg kan tenke meg at den passer å drikke til både kaker og frokost, så vel som alene. Smaken er kraftig, og varer lenge.

Trekk den på 95 grader i 5 minutter, og så er det bare å nyyyte ♥ Nå blir det 17. mai hver dag i lang tid framover, for jeg har fått en ny favoritt.

Og selv om vi alle sikkert er enig i at det er innholdet som teller, så har jeg jo nevnt for dere før at jeg er svak for fine innpakninger. Og denne var jo veldig fin da. Se på de fine detaljene på teboksen. Det skader aldri at noe er fint pakket inn, ikke sant? 😉

Sunnere sjokoladekake til 17. mai

Åååå denne sjokoladekaka MÅ dere bare prøve! Den er supergod, enkel å lage, og sunnere enn «vanlige» kaker, for den inneholder hverken sukker eller mel. Oppskrifta er det Caroline Berg Eriksen som står bak. Og etter mange år med prøving og feiling med baking uten sukker, kan jeg bekrefte at dette er en god oppskrift. Jeg har bakt den mange ganger, i både rund og firkantet form. Og den blir like god hver gang.

Dette trenger du til bunnen:
♥ 100 gram fettredusert mandelmel
♥ 120 gram sukrinmelis
♥ 100 gram smør
♥ 30 gram mørk bakekakao
♥ steviosa vaniljedråper eller vaniljepulver
♥ 3 egg
♥ 2 ts bakepulver
♥ 2 ts johannesbrødkjernemel
♥ 1/2 dl sterk kaffe
♥ 1/2 dl helmelk
♥ 2 ss fløte
♥ en klype salt
♥ ønsket mengde valnøttkjerner

Bland sammen alt det tørre, og visp eggedosis av egg og sukrinmelis. Smelt smøret og bland det med kaffe og fløte. Vend så melblandingen inn i eggedosisen, før du tilsetter smørblandningen. Hakk til slutt opp valnøtter, og rør de inn. Hell røren i en smurt kakeform med bakepapir i bunnen, og stek midt i ovnen på 180 grader i ca 30 minutter. Husk at kaken ikke må stekes for lenge slik at den blir tørr. Man må heller ikke bruke for stor kakeform, for da vil kaka bli veldig lav. Bruk maks 20 cm springform.

Dette trenger du til kremen:
♥ 3 dl kremfløte
♥ 4 ss sukrinmelis
♥ 3 ss bakekakao

Pisk kremfløten til rett før den blir stiv, og tilsett bakekakao og sukrinmelis. På denne måten blir kremen mer kremete, men dersom du pisker lengre, vil du få en smørkem, og det er også godt på denne kaka. Bre kremen over bunnen når den er avkjølt. Pynt kaken med friske bær eller spiselige blomster, og vipps har du en knallgod og sunnere kake til 17. mai. Og den kan spises med god samvittighet ellers i året også 😉

Håper dere liker den!

i

April

I april gjorde jeg meg ekstra flid med frokostene, selv når jeg spiste alene. Man er så flink på å ordne når man er flere, men prioriterer det ofte bort når det bare er til seg selv. Men det var så koselig, så dette skal jeg fortsette med. Jeg fant også småblomstret stoff på Søstrene Grene, som er så fint at jeg umiddelbart får tusen ideer. Jeg må bare få gjennomført de.

Jeg fikk endelig tatt ned vintergardinene i stua (noe jeg skulle ha gjort for leeenge siden). Opp kom de lyselilla lingardinene, og de tok sannelig lang tid å stryke. Hva syns dere om retrostrykjernet mitt? Det har jeg arvet av pappa, og det er visstnok eldre enn meg. Jeg digger det iallefall. Og med tynnere gardiner kom også lyset. Og nå er det så lyst at det ikke blir ordentlig mørkt på natta. Fint og dumt på samme tid. Dumt for at jeg sliter med å sovne når det er så lyst, men fint for at jeg elsker det spesielle lyset som er på natta i sommerhalvåret.

Påsken kom også i april, og da er det obligatorisk med brettspill. Alle deltok, og Biancos bidrag var å sove i lokket til brettspilleska. Katter er så artige når de legger seg oppi esker, bager og poser de finner. Mamma hadde bursdag på selveste påskeaften, og fikk både gave, kake og påskeegg. I forbindelse med påsken solgte min nærmeste Eurosparbutikk hyacinter for en slikk og ingenting. Når jeg så hylla full av lange, hengende og nesten ferdigblomstrede hyacinter, tenkte jeg at de kom til å ende i søpla. Jeg følte et akutt behov for å redde de, og kjøpte 10 stykk for 25 kroner. Så lagde jeg en nydelig bukett jeg kunne nyte i fire fem dager. Absolutt verdt det! Ellers ble påsken som vanlig brukt til rolige aktiviteter som å lese bøker, løse kryssord og sudoku i sola, spise lange frokoster, og se påskekrim og Fjols til Fjells.

En aprilmorgen jeg våknet altfor tidlig, mens alle andre sov, var både himmel og hav rosa. Jeg måtte selvfølgelig ta bilde av det. Og mens jeg tok bilder dukket en gruppe med lekende niser opp. De stupte og ertet hverandre, og var en fryd for øyet. For en lykke å kunne oppleve noe sånt fra sin egen veranda. Naturen er bare fantastisk! Og nå venter vi bare på at naturen skal gi oss en ordentlig fin vår. Med mai håper vi på masse sol, varme, knopper på trærne og koselige stunder på verandaen. Men det gjenstår en liten detalj før mai kommer. Har du husket å levere skattemeldingen som det nå heter? 😀

*Kom mai du skjønne milde*

 

Sukkerfri lemon curd

Åååå som jeg elsker Lemon curd. Ja det er jo ikke rart, det er jo britisk. Og jeg elsker alt som er britisk. Lemon curd er for de som ikke vet det, en slags fløyelsmyk sitronkrem til å ha på scones, brødskiva eller kanskje kjeks. Man kan også bruke den til kaker. Pavlova for eksempel. Eller som saus oppå en ostekake. Lemon curd passer egentlig til ganske mye. Og jeg kan love deg at det er godt. Så godt at jeg måtte lage meg en sukkerfri variant, for å ikke utvikle sukkersyke 😛 Hehe, neida jeg tuller bare. Men jeg er ikke fan av sukkerholdig mat. Denne varianten kan jeg med god samvittighet spise som pålegg på en helt vanlig hverdag.

For å lage den trenger du:
• saften og skallet av 2 økologiske sitroner
• 100 g smeltet og avkjølt smør
• 2 egg og 2 eggeplommer
• 50 g tagatesse og 3 ss Natreenpulver

Du kan sikkert bruke annen sukkererstatning om du vil, så lenge du da tar utgangspunkt i å erstatte ca 150 g sukker. Men ikke bruk sukrin eller sukrinmelis. Det gjorde jeg en gang, og da krystalliserte den seg. Og konsistensen er viktig i lemon curd. Den skal være fløyelsmyk.

Sånn her gjør du: Bland sammen egg, eggeplommer, tagatesse og natreenpulver i en liten kasserolle. Visp det godt sammen. Jeg syns det er enklest å vispe det med stavmikser, da tykner det fortere også. Sett på svak varme, og visp hele tiden mens du tilsetter smeltet smør, sitronsaft og sitronskallet. Nå skal du virkelig få bruke musklene i armene. Du skal røre og vispe helt til lemon curden er tykk og glatt. Du kan gjerne skru opp varmen, men pass på at det ikke koker. Da risikerer du at det svir seg, og blir til eggerøre. Når lemon curden er tykk nok, siler du den. Dette er en langsom og møysommelig prosess, men jeg lover deg at det er verdt det. Oppbevar lemon curden i et rent glass. Gjerne ett gammelt syltetøyglass, sånn som jeg har gjort. Da er man litt miljøvennlig i samme sleng. Og ekstra fint er det å sette på et fint bånd og merkelapp.

Jeg og mamma spiste sukkerfri lemon curd som pålegg hele påsken. Både eggesalat, lammerull og annet eksklusivt pålegg måte vike for den. Lemon curden holder seg nok i kjøleskapet i 2 uker, om den ikke blir oppspist før det 😀 Her varte den i alle fall ikke så lenge. Håper du liker den!

Aprilbuketten

Aprilbuketten ble kjøpt i forbindelse med påsken, og var ment å skulle være en rustikk og bustete bukett med hint av gult i. Gult var det sannelig mye av i blomsterbutikkene (jeg tror ikke jeg kan huske å ha sett så mye gule blomster til påsken før), men ikke av den gulfargen jeg var ute etter. Jeg hadde sett for meg en litt dus eller skitten gulfarge. Så da ble buketten grønn og kremfarget istedet. Og den bestod av kremfargede hodenellik, brunia, hypericum, brudeslør, eucalyptus og en nydelig blomst med små hvite blomster, som jeg ikke husker navnet på nå. Det er den på det nederste bildet jeg snakker om. Å den duftet så deilig, som bestemor bruker å si. Til og med Bianco ble så grepet av denne duften, at han satt gjentatte ganger attmed høytaleren der buketten stod, og luktet og luktet med nesen i sky. Og ikke bare luktet aprilbuketten godt. Samtlige besøkende i løpet av påsken, bemerket hvor fin den var. Jeg må nok si meg enig der ♥