Nye sandaler, Sommerboken og fersken

-Innlegg i samarbeid med FOOTWAY-

Nå dere. NÅ! Nå begynner det å løsne litt. Nå har sola kjempet hardt, og lenge, for å trenge gjennom skylaget. Overalt er det grønt og frodig. Og lufta er så ren. Og det er nesten som vi har glemt alt regnet. For nå lukter det sommer. Nå er det faktisk sommer! Jeg som fryktet at vi ikke skulle komme dit i år. Vi kan ikke skilte med så høye temperaturer enda, men det går stadig fremover. Så snart er det sandalvær – tid for bare legger. Endelig skal jeg få brukt de nye Vagabond-sandalene mine fra Footway!

Faktisk tok jeg de i god tro fram allerede i begynnelsen av juni. Og prøvde de til alle de fine kjolene og skjørtene mine. Jeg følte meg litt som et lite barn på julaften der jeg spradet rundt i splitter nye sandaler i stua mens regnet pøste ned ute. Og jeg vurderte nesten et lite sekund om jeg skulle sove med de på. For det var rett og slett vanskelig å ta de av seg. Men når jeg da til slutt satt de fra meg på gulvet, var det en liten venn som også la sin elsk på de fine sandalene ♥

Og jeg skjønner godt at Bianco stadig ble liggende oppå sandalene, for de er jo så fine og behagelige å ha på foten. Eller poten i dette tilfelle 😉 Og tro meg, det ble mange timer han tilbrakte her. Bianco er jo som dere vet, like skogal som meg.

Og akkurat når det kommer til Vagabond sine sko og sandaler kan jeg nesten ikke få nok. Vagabond er mitt absolutte favorittskomerke. Det har det vært i mange år. Faktisk helt tilbake til jeg gikk på ungdomskolen og hadde ekstrajobb i skobutikk. Det var den gangen jeg ikke hadde lønn, men alltid nye sko (dere skjønner vel hvorfor jeg ikke kunne ha den jobben så lenge?).

Og siden da har jeg sverget til Vagabond. Ikke bare har de fine sko, men sko som er behagelige på foten, og av veldig god kvalitet. Så gjett om jeg er fornøyd med de nye sandalene mine. Se bare hvor fine de er!

Og når jeg nå endelig kan ta sandalene mine i bruk, vil de passe perfekt sammen med den stripete skjortekjolen og de rosa solbrillene. Og for å få den ultimate sommerstemningen skal jeg ligge mellom puter og pledd i «hagen» mens jeg leser i Sommerboken og spiser den ene saftige ferskenen etter den andre.

Det er mye sommerstemning i Sommerboken. Når jeg leser disse ordene blir jeg så inspirert til å ta de nye sandalene mine en tur ned på stranda. Se for noen herlige ord!

Sommerstemning – for fantasien og for ganen.

Vi er der nå. Endelig! Nå er det tid for nye sandaler, Sommerboken og fersken. Og gjett om vi koser oss!

Juni

Du juni du juni du var ikke grei, du regna hele måneden slik at vi ble lei. Slik kan vi egentlig oppsummere juni – grått, vått, kaldt og trist. Vi satt praktisk talt hver dag i vinduet og ventet på sola og varmen. Håpet at monsuntiden snart var over. Og når Meteorologisk Institutt kunne fortelle at vi hadde slått den gamle nedbørsrekorden fra 1961, trodde vi at vi hadde flyttet til Bergen. Aldri før på denne tiden av året har vi måtte hente inn utemøbler og blomster på grunn av snø og «høststorm». Ja man kan si det var unikt.

Og mens vi jobbet hardt mot værmelankolien skulle livet vise seg å by på ytterlige utfordringer. Men slik er jo livet. Ingen av oss et skånet for det. Men selv om ikke alt er fryd og gammen, har man likevel alltid noe fint i livet sitt. Og gjett om vi holdt fast i det.

Vi besøkte Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri to ganger. Inne i drivhusene flommet det over av blomster i alle farger og fasonger. Det var så mye å velge i at jeg nesten ikke klarte å bestemme meg for hva jeg ville ha. Og der fant man iallefall sommerstemning.

Den store røde monsen på Eilertsen hadde søkt tilflukt i en plantekasse på disken. Hva annet kan en musejeger gjøre når det er vått og kaldt? Jeg var fristet til å si at jeg kjøper den røde hårete planten i eska, men visste jo at det var en liten kar hjemme som ikke ville blitt særlig begeistret for det.

På Eilertsen hadde de også de nydeligste georginene. Men med tanke på det usikre været turte jeg ikke å kjøpe de, da jeg vet at de ikke tåler for mye kulde, regn og vind.

Så hadde vi vår hittil tyngste avlevering av Bianco til dyrelegen. Vi har følt det tyngre og tyngre opp gjennom årene, men med den økende alderen og astmaen var det enda verre denne gangen. Det var mye dårlig søvn og magevondt for både meg og kjæresten i dagene før dyrelegetimen.

Men heldigvis gikk det kjempebra. Vi kunne ikke fått bedre nyheter! Samtlige blodprøver var fine (til tross for bruk av sterk astmamedisin), det var ingen forverring fra forrige lungerøntgen, og selv om det var litt begynnende FORL i noen av de få tennene Bianco har igjen, trenger han ikke å operere de ut enda. Vi var så lettet. Kjæresten konstaterte at vi faktisk var minst 10 kilo lettere (noe vi fant ut var veldig bra for sommerkoppen 2018). Så når vi kom hjem fra dyrelegen, var det tre slitne kropper som nesten kollapset i sofaen. Men selvfølgelig etter at tunfisken var fortært.

Sent sent den samme kvelden våknet kjæresten opp og puttet en frossenpizza i ovnen (frossenpizza er absolutt nødproviant i kattelivet, så sjelden spiser vi det). Og jeg var så trøtt og sliten at jeg endte opp med å spise pizzaen i senga. At jeg tillot meg å gjøre det, og attpåtil oppå hvitt sengetøy viser bare hvor sliten jeg var. Og det måtte dokumenteres. Det var den sommerkroppen…

En dag jeg hadde et ærend på UNN, tok jeg veien gjennom universitetsområdet for å se på alle de fine tulipanene. De var regntunge og mange var helt på slutten av blomstringen. Men de var litt av et syn. Spesielt de mørke som nesten ser svart ut. Jeg er så imponert over anleggsgartnerne som jobber der borte. De gjør en fantastisk jobb.

Og når kveldene var usedvanlig mørke (det var mange av disse) tente vi masse lys og koste oss med varmende te og mange episoder av Friends. Følelsen av høst var ikke veldig fjern.

Og kos ble det også når mamma var på besøk og bakte de beste brytebrødene i hele verden. Som er ekstra god med hvitost og alfalfa-spirer. Og spesielt når lukten av nybakt brød ligger over hele leiligheta.

Så kjøpte jeg en lilla oxalis som jeg har ønsket meg kjempelenge. Og Bianco var så glad for å få et liten busk ved siden av soveplassen sin. Her strekker han fornøyd på seg etter en liten middagslur. Hehe, ser dere hvor godt man matcher interiøret?

Så opplevde jeg usedvanlig mye raushet og god service fra mange kanter. Blant annet kom naboen med en nydelig avlegger av en grønn oxalis. Og når jeg hadde mistet hentelappen til en postpakke uten sporing fikk jeg hjelp av den søteste og snilleste postmannen som brukte flere timer på å lete gjennom nesten alle hyllene på posten. Jeg begynte nesten å gråte når han fortalte meg at han skulle flytte sørover. Man vil jo ikke miste en slik postmann. Og når jeg ikke fant hvit cosmos, fikk jeg en cosmos Candy Stripe gratis hos Nygård Hagebruk. Den hadde vokst seg litt for høy, men den var jo fin likevel.

Og det var mange flere rause mennesker og opplevelser. Også med bekjente og venner. Og i en grå måned med mange utfordringer varmer slike ting hjertet ekstra mye. Vi er heldige i kattelivet ♥ Og nå ser det ut som tåka letter – både på værmeldinga og i livet. Så nå er vi så klar for sommer som vi aldri har vært før. Som vi gleder oss!

Fine ting

Når livet byr på utfordringer er det ekstra viktig å fokusere på de fine tingene. De trenger ikke å være så store, men de kan bety masse likevel. Dessuten er det jo kjent at mange bekker små, gjør en stor å. Derfor starter jeg helgas første dag med en liste over fine ting.

At en bok kan få meg til å lese en annen bok. De snakket så mye om Emily Bronté og Wuthering Heights i Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai, at jeg bare måtte kjøpe boka når jeg kom over den i form av en Penguin Classics Hardcover til 40 % rabatt på ARK. Nå er jo selvfølgelig innholdet det viktigste, men det skader ikke at coveret er så fint som dette. Eller hva?

Min rødstripete skjortekjole som jeg kjøpte i mai. I 100 % bomull.

Å ha en loppisvenninne som vet hva jeg liker, og som kjøper gaver til meg når hun finner noe fint. Denne fine lille sølvplettvasen er britisk, og da blir jeg jo ekstra glad i den.

At storebror ordnet meg en av favoritt-teene mine som er både vanskelig og dyrt å få tak i. Whittard sin Mango & Bergamott-te er kanskje den teen jeg drikker aller mest av på sommeren. Både varm og kald.

Å ha muligheten til å reparere/fikse på ting istedet for å kjøpe nytt. To av spireaene mine står i noen riktig gamle mørkegrå steinpotter. Disse ble malt kremfarget for ni år siden og har gjennom regn og vind mistet mye av den lyse fargen. Da føler jeg meg heldig som kan kjøpe ny oljemaling og vipps så er de så god som ny. Ja til mer av slikt i samfunnet!

En liten pus som elsker gressbøtta si så mye at han må sitte oppi den ♥ Her er det riktignok bare forlabbene som er oppi, men dere kan tro det er litt av et syn når hele katta står i den lille bøtta.

At Nygård Hagebruk ga meg en Cosmos Candy Stripe gratis når jeg ikke fant hvit Cosmos noen plass, og det nærmeste jeg kom var denne varianten som hadde vokst seg litt for lang.

Å ha en kjæreste som viser hvor glad han er i meg med å lage meg te i kjærlighetskoppen fra Mummi ♥ Og dersom den er til vask velger han alltid en rosa kopp. Er han ikke romantisk? Her er fra en av de få solfylte dagene vi har hatt i løpet av de to siste månedene.

At mamma baker brytebrød når hun er på besøk. Hva er vel bedre enn lukten av deilig nystekt brød som brer seg i hele huset? Og hvor luksus er det ikke å få servert en nystekt brytebrødskive med hvitost og smør. Mat smaker alltid bedre når andre lager den. Har du lagt merke til det?

Så der har du listen. Og samtlige av punktene på den får meg til å smile bredt. Og kanskje du også har noen fine ting i livet ditt som du ønsker å dele med oss andre? Skriv de gjerne i kommentarfeltet. Bare det å skrive de ned gjør at man fokuserer så utrolig mye mer på de. Og det er jo aldri feil. Spesielt ikke på en fredag!

Helgeklem fra oss kattelivet ♥

Søndag med sol og smak av sommer

På lørdags kveld leste jeg på nordlys.no at vi måtte nyte søndagens sol og varme, for framfor oss lå en lang periode med regn og grått vær. Det var jo både gode og dårlige nyheter, og som en ekte nordlending planla jeg dermed å stå tidlig opp neste dag for å få så mange timer som mulig i sola. Men søndag kom, og det spilte ingen rolle hvor varmt og hvor mye sol det var. Det skulle vise seg å være hardt å komme seg ut av senga.

Men desto bedre ble det når jeg endelig kom meg opp og ut i sola. Med bustete hår og morgenkåpe tok jeg med meg en bukett peoner ut i «hagen», for sommerblomstene har dessverre enda ikke så mye å by på. Så spiste jeg en deilig frokost mens jeg myste med øynene mot sola. Og ikke lenger etterpå kom mamma innom med saftige moreller. Det tok kanskje fem minutter så skjønte jeg at morellene var en bestikkelse til oss tobeinte. For jeg har nemlig innsett nå at mamma sjelden er på besøk hos oss. Hun er på besøk hos Bianco.

Og mens mamma brukte tiden sammen med Bianco, og kjæresten leste bok, koste jeg meg med litt terrasseinspirasjon. Jeg får bare ikke nok av det for tiden. Sikkert fordi jeg enda ikke har hatt muligheten å utfolde meg kreativt på vår egen veranda. Da har man behov for å «rømme» inn i drømmene hvor man kan være så kreativ man bare vil. Og akkurat denne terrassen i Boligpluss kunne nesten ha vært innredet av meg.

Bianco satt mesteparten av tiden her. For ved siden av utesofaen står nemlig den etterlengtede gressbøtta. Nå om dagene handler alt om den. Og ved siden av Bianco satt mamma/mommo og plukket gress til den heldige lille kattepusen. Han har jo ikke så mange tenner igjen nå, og da er det ikke så enkelt å spise kattegresset før det vokser seg langt. Men mommo fikser alt. Heldige Bianco som er så elsket ♥

Og idet sola forsvant fra verandaen begynte det blåse litt, og da føltes det egentlig helt greit å trekke inn. Det var uansett varmt nok til å ha verandadøra stående åpen i mange timer – noe som gjennom hele oppveksten har vært synonymt med sommer. Jeg elsker å kjenne den gode og friske sommerlufta inne. Så skiftet jeg til sommerlig hvitt kreppsengetøy på senga. Følte meg inspirert av varmen, og kom plutselig på at jeg hadde ferskener liggende i kjøleskapet. Ved siden av melon er fersken min favoritt-sommer-frukt.

Så varte det bare en dag, og ikke så mange timer. En liten smak av sommer. Men når man har levd i et slags grått og regnfullt tåkevakuum så lenge som vi har, skal det ikke så mye til for å kjenne lettelse og glede. Vi er litt sånn her oppe i nord at vi fort kan si at sommeren kom på en søndag i år. Men gjett om vi nøt den! Og forhåpentlig kommer det mer etter hvert.

Sammen om det meste

Ikke rent sjelden fortoner kveldene i kattelivet seg med at jeg og kjæresten ligger i hver vår sofa, og Bianco ligger midt i mellom oss. Enten på min armlene eller kjæresten sin. Som regel sover kjæresten (beklager men du er en trøtting når det er en sofa i nærheten), og jeg leser enten bok, blad eller sitter på pc-en. Ofte sitter jeg samtidig å ser ut av vinduet og sipper til en kopp te.

En kveld for litt siden når jeg satt å hørte på Margareth Whiting som sang «My ideal», mens jeg drømte meg bort i de behagelige tonene og den fine utsikta vår, så jeg det – et helt magisk syn. En stor fot, og en liten fot. Nesten helt inntil hverandre. Og begge så dypt inne i drømmeland at både Peter Pan og Tingeling garantert var på besøk. Og det var så fint. Så hjertevarmt at jeg fikk tårer i øynene. Det var noe med å se de sammen på den måten. Men så er det jo sånn vi har det i kattelivet. Vi er sammen om det meste ♥

Mens vi venter

Mens vi venter på varmere tider er det om å gjøre det så koselig som mulig inne. Og det er lite som slår ferske blomster i vasen, tente stearinlys, en god bok og en eller fem kopper varmende te. Da var det jo passende at verdens beste kjæreste hadde med reisegave til meg når han kom hjem. Er han ikke snill? Han bruker å kjøpe noe koselig til meg når han er ute på tur. Og det er ikke rent sjelden, så noen ganger føler jeg meg litt bortskjemt som får så mye fint. Og denne gangen var det virkelig fulltreffer. Earl Grey de Lux fra Gerdas Te & Kaffehandel. En kraftig og god te.

Og boka, den er ingen andre enn Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Jeg har jo nevnt for dere tidligere at jeg begynte å lese på den i fjor sommer. Det var den snille stemora som hadde lagt den så fint fram til meg på gjesterommet sist gang vi var på besøk i Henningsvær (grøss det er alt for lenge siden nå). Hun tenkte at det var en bok jeg kom til å like, og det syns jeg er så omsorgsfullt. Og hun hadde jo rett. Jeg som elsker alt britisk.

Men jeg kom liksom aldri ordentlig i gang med boka. Ikke engang på høsten. Så nå når filmen går på kino, måtte jeg bare tvinge meg selv til å lese den ferdig. Man kan jo ikke se filmen før man har lest boka, ikke sant? Og jeg bestemte meg for å bare begynne på begynnelsen siden det var så lenge siden sist jeg hadde lest i den. Men tro meg, det tok ikke lange tida før jeg kom så godt i gang at jeg ikke bare slapp å tvinge meg til å lese den, jeg hadde rett og slett vanskelig for å legge den fra meg. Og nå har jeg snart lest den ferdig. Det er en herlig fin bok! Jeg gleder meg veldig til å se filmen på kino i helga.

Og mens noen av oss konsumerer litteratur og litervis med te, ligger andre å bare drar seg med beina til alle kanter. Jeg elsker disse puselabbene ♥

Og siden været har vært så kaldt og dårlig måtte jeg også trøstespise litt sjokoladekake jeg fant i fryseren. Men den var heldigvis av den sunne varianten, uten sukker og mel. Så ingen dårlig samvittighet her. Og vi kommer dessverre ikke bort i fra temaet været. For siste nytt i kattelivet er nemlig at jeg har begynt å synge julesanger(!) Det var i helga når det snødde så voldsomt, når jeg sto i stuevinduet å så ut på de store hvite flakene som dalte ned, at det bare datt ut av munnen på meg: «Oh the weather outside is frightful. But the fire is so delightful. And since we’ve no place to go. Let it snow! Let it snow! Let it snow!»

Og dagen etterpå mens jeg sto og vasket koppene begynte jeg å synge: «I’ll be home for Christmas. You can plan on me.» Så der ser dere, snø i juni klusser til den indre årstidsklokka. Jeg begynte tilogmed å glede meg litt til jul. Aldri før har jeg gjort det på denne tiden av året. I mars og april ja, og til og med i begynnelsen av september. Men aldri i sommermånedene. JuleIda har liksom pause da. Sånne ting må ihvertfall få folk til å få øynene opp for den globale oppvarminga. Den indre årstidsklokka er nemlig veldig viktig.

Men nå viser værmeldinga at vi heldigvis går mot varmere tider. Og jeg kan fortelle at bare det å se den dystre grå himmelen åpne seg i går, slik at vi endelig fikk se den gule tingen som vi nesten hadde glemt av (altså her overdriver jeg ikke, vi har tross alt hatt overskyet vær i mer eller mindre tre uker sammenhengende), var som antidepressiva for værmelankolien. Men vi må nok holde på hatten/topplua en liten stund til, for allerede i morgen skal vi få liten kuling. Men i dag skal jeg plante blomster. Ha en fin dag alle sammen!

Blomster, snø og separasjonsangst

Denne uka har så langt vært et sammensurium av følelser og årstider. På mandag kjørte vi utover til Kvaløya til Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri for å kjøpe litt sommerblomster før kjæresten skulle reise bort. Den årlige gartnerituren bruker vanligvis å føles så sommerlig og stemningsfull med sol og varme drivhus. Kjæresten bruker å sitte med bildøra åpen og spise is, mens jeg bare nyter blomster på alle kanter. Men i år sto det bare 2 biler på parkeringsplassen til Nygård Hagebruk, og jeg strammet skjerfet rundt halsen før jeg gikk ut av bilen. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle la dårlig vær stoppe meg, og tenkte at jeg bare fikk benytte anledningen til å nyte å ha litt armslag. For det var jo bare jeg og to andre kunder der.

Lukten i det lille drivhuset hvor de oppbevarer alle sommerblomstene var så god. Jeg måtte stoppe opp å lukke øynene og bare lukte litt. Men det var kaldt. Og jeg følte meg litt stresset over den merkelig tomme stemningen som var der. Så kom det plutselig. En regnskur som var så kraftig at du ikke kan forstille deg alle lydene inni drivhuset. Eller, det var iallefall det jeg trodde det var. Inn døra kom en klissvåt ansatt springende og kunne fortelle at det ikke var regn. Det var faktisk snø! Jaja, tenkte jeg, og prøvde å ikke la snøen påvirke meg. Men noen ganger lar ikke inspirasjonen seg presse frem. Resultatet var at jeg fikk med meg en georgin, to nemesia, to urter og litt jord. Ganske lite for meg å være kan jeg fortelle.

Besøket på Eilertsen var ikke noe bedre. Jeg var ikke bare eneste kunde der, men eneste person i hele gartneriet da eieren hadde tatt seg en sjokoladekakepause innomhus. Jeg skjønte han så godt med tanke hvor kaldt det var, men skal innrømme at jeg følte meg som eneste person i hele verden der jeg gikk rundt alene. Det var en rar opplevelse. Men jeg fant noen blomster der også, og de ble satt på stuegulvet istedet for på verandaen. Det var absolutt fare for nattefrost.

Mandagskvelden fortsatte med pakking siden kjæresten skulle reise bort tidlig neste morgen. Bianco er ikke så fornøyd når vi reiser fra han, og derfor hadde kjæresten et stikk i magen når han hentet fram kofferten. Og det tok ikke lang tid før Bianco demonstrerte hva han mente om det. Det er en kjent prosedyre her i huset når man skal ut å reise, med både ignorering og de tristeste øynene som gir en så enorm skyldfølelse at man nesten bryter sammen i gråt. Pappa har enda ikke kommet seg etter at Bianco satt de triste øynene i han en gang han skulle reise hjem igjen. Det er fire år siden nå. Bianco lider nok av «litt» separasjonsangst.

Men som den kjærlige pusen han er, sov han den natten oppå t-skjorten til kjæresten som lå å tørket på varmekablene på badet. Ja t-skjorten var full av kjærlighet (les kattehår) neste morgen. Vi spøkte med at Biancos ultimate hevn for å reise fra han måtte være å i tillegg ta klesrullen ut av kofferten til kjæresten. Haha, er det flere som tillegger dyrene sine slike smarte personligheter?

Så var det tid for å susse og klemme og si hade på tirsdags morgen. Og det er alltid trist, men denne gangen føltes det enda tyngre. Jeg vet ikke hvorfor, men noen ganger er det bare sånn. Kanskje det var været. Jeg hadde iallefall ikke lyst at kjæresten skulle reise, og han ville egentlig bare være hjemme hos oss også. Det ble noen tårer mens vi snakket om alt det fine vi skal gjøre når han kommer hjem på søndag. Tenk å være så heldig å dele livet med noen man er så glad i at man ikke føler seg hel når man er fra hverandre. Det er visst flere som sliter med separasjonsangst i dette huset…

Nå står sommerblomstene på stuegulvet på sin tredje dag. Vi har hatt enda flere snøbyger. Gradestokken viser iskaldt og det føles mer som høst enn noe annet. På kveldene har det vært så mørkt at jeg har tent stearinlys, og selv om det har vært koselig har jeg tenkt flere ganger at jeg har lyst å gå i hi. Vekk meg når sommeren banker på døra. For mens snøen kryper nedover fjellsiden føles alt tyngre og tyngre. Jeg som vanligvis er så flink til å ta bilder av koselige tekopper og stearinlys i slike stunder. Men knappen på kameraet føles så langt unna akkurat nå.  Jeg har nok fått et snev av værmelankoli som pappa kaller det for. Så inntil videre er det tekopp etter tekopp til meg, og varmeflaske til kattepusen som gjelder. Søndag kan ikke komme fort nok nå.

Hagen 2018

Hei juni, der var du plutselig. Det grå og kalde været gjorde at jeg ikke helt forstod at vi allerede var kommet til den første sommermåneden. Men så begynte jeg å se meg litt om, og oppdaget at det egentlig er blitt ganske grønt på både trærne og på bakken. Da ble jeg både glad og litt stresset. For jeg er nemlig litt sent ute med «prosjekt hage» i år. Vanligvis bruker jeg å handle inn en del blomster allerede i mai. Men i år har været vært så vanskelig. Vi har hatt så mye sterk vind og regn at vi knapt nok har brukt utemøblene som vi så entusiastisk tok frem i begynnelsen av mai da sola skinte. Og det har ikke fristet å sitte ute å plante i kuling heller. Så da blir det planting litt senere i år. Men forhåpentlig ganske snart. Og egentlig følger jeg jo bestemors råd da, som er at sommerblomstene helst ikke skal settes ut før i begynnelsen av juni. Først da er man sikker for nattefrosten. Så langt nord som vi bor, vel og merke.

Hagen i år skal i grunn ikke være så veldig annerledes enn den var i fjor. Fargetemaet skal fortsatt være hvit, orange og rosa. Og det kommer til å bli iallefall én stor hvit pyntekorg (Cosmos).

Masse stemor som vanlig. Både i orange, lys rosa og vinrødrosa. Og hvite hagestokkroser.

Og en Dahlia Dreamer georgin som humlene er så glad i. Fjorårets brukte veldig lang tid på å blomstre, men ble veldig stor og frodig. Jeg telte vel 12 knopper samtidig på det meste. Er den ikke fin? Jeg liker spesielt godt de svarte bladene.

Så har jeg lyst på orange pottenellik, salvie og mynte. Og en gammelrosa Astilbe hadde heller ikke vært å forakte. Fra før av har jeg jo gressløk, to rosa spirea, en hvit spirea, jordbær og Tante Solbærbusk i hagen. Både gressløken og spireaene skal få ny jord i år. Det er jo et lite prosjekt i seg selv, men da vil de bli så mye frodigere og takknemlig. Og Tante Solbærbusk er blitt stor. Og i år blir det garantert bær fordi det har kommet blomster på busken. Hurra!

Også klarte jeg å overvintre både den orange potterosa mi (som blir gulere og gulere utpå høsten), og Dronning Ingrid-pelargoniaen min i garasjen. Klapp på skuldra til meg.

Men stjerneskjermen jeg kjøpte i fjor, overlevde dessverre ikke vinteren. Jeg tror den fikk for våt jord. Så i år planlegger jeg å skaffe meg en ny en, og aller helst i lyserosa eller vinrød hvis jeg får tak i det. Og denne gangen skal jeg passe på å blande litt sand inn i jorda, slik at den ikke får det for vått.

Ellers har jeg i år som i fjor sådd Cosmos Antiquity. Men nytt av året er rød solhatt som jeg aldri har hatt før. Jeg har sådd den selv, og det er en staude, så det blir spennende å se om det blir noe blomster på den i år. Jeg håper det! Rød solhatt er mer rosa enn rød selv om navnet gir inntrykk av noe annet.

Også skal jeg ha to ampler som i fjor, jeg vet bare ikke helt hvilke blomster jeg har lyst på. Jeg hadde orange tvillingblomst i den ene i fjor, og den var nydelig fin, men den holdt på å ta livet av meg. I og med at blomstene er så små var det mye arbeid med kniping. I tillegg «regnet det» tusenvis av pittesmå orange blomster over hele verandaen ved det minste vindpust. Og hvis de ble liggende farget de av på både puter og platting. Jeg må virkelig tenke meg om jeg orker det der i år. Egentlig kunne jeg tenke meg en orange fylt Million Bell. De gjør mye ut av seg uten å være for krevende. Men jeg har ikke sett de på noen år nå. Og om det blir en rosa eller hvit blomst i den andre ampelen får tiden vise. Det avhenger jo av hva jeg får tak i.

Møblene er også de samme, bare at i år skal vi gå til anskaffelse av et campingbord som til vanlig skal stå flatpakket i garasjen, men taes fram når vi er flere enn to som skal spise ute. Jeg gleder meg til å dekke det med linduk, vinglass og en mugge med sommerblomster. Ja den som ikke får sommerfølelse da altså…

Også kan det hende det blir litt utskifting av putene i sofaen. Jeg ser for meg lin, striper og blomstermønster. Kanskje kanskje. Uansett skal det iallefall være masse puter. Jeg elsker å slenge meg ned i Ikea-sofaen vår når den er full av myke puter.

Men aller viktigst på verandaen er denne herlige lille blomstersniffern ♥ Det kommer til å bli godt for Bianco med mere utetid og sol i pelsen. Ja for vi planlegger at vi skal få masse sol. Ikke som i fjorsommer, da det var både kaldt og grått. Og Bianco skal selvfølgelig få gress i bøtta si. Noe jeg vet han lengter etter nå.

Så dere skjønner nok at det kommer til å bli ordentlig fint. Og vi skal virkelig nyte det! Gartneriet neste.

Mai

Mai, selveste festmåneden, ble en begivenhetsrik måned. Det var mye som skjedde og det føltes i grunn som en måned full av søndager. Det er den følelsen jeg ofte får når det blir mange fridager. Men fridager eller «søndager» blir alltid tatt godt imot i kattelivet, og den aller første av de brukte vi i sola på verandaen og på loppemarked i Sandvika. Der fant vi mye fint som også Bianco la sin elsk på.

Det var også i begynnelsen av mai at jeg fikk nyheten om at Glamourbibliotekaren takket for seg, og jeg skal innrømme at jeg nesten fikk litt kjærlighetssorg. Hehe, ja så glad kan man være i en blogg. Men jeg skal være flink å benytte meg av arkivet hennes.

I mai bakte jeg verdens beste grønnsakspai med mandelmelbunn. Full av champignon, løk, hvitløk, aubergin, squash og paprika.

Og både den røde solhatten og Cosmos Antiquity som jeg sådde i april hadde begynt å vokse seg større. Og for en glede det er å se noe spire og gro. Man blir jo så glad og fornøyd over å ha grønne fingre. Det er rett og slett godt for sjela.

Så var det tid for dugnad i nabolaget, og da bakte jeg hjemmelagede kanelboller til arbeidsfolket. Jeg måtte selvfølgelig snike unna et par boller som vi kunne nyte senere til en kopp te eller to. Og nam de var gode! Jeg hadde glemt av hvor godt det er med helt ferske og hjemmelagede kanelboller.

Samtidig fikk vi også oppleve årets første sommerdag (og forhåpentlig ikke den siste) med hele 23 grader og knallsol på Kristi Himmelfartsdag. Jeg er så glad kjæresten hadde fri og kunne nyte denne fantastiske fine dagen på verandaen sammen med meg og Bianco.

Peoner var en gjenganger i vasene. Man må jo benytte seg av anledningen når peon-sesongen er så kort. Disse rosa var nok de fineste vi hadde, og heter Pink Hawaiian Coral.

Så kom 17. mai, og selv om vi ikke gjør så mye ut av det var det viktig at detaljene var på plass. It’s all i the details you know!

Og jeg var veeeldig stolt over hvor fin fromasjkaka ble. Og den smakte om mulig enda bedre enn den så ut. Men så skal det sies at jeg er barn av to bakere/konditorer. Umulig å ikke arve noe av det når både mamma og pappa har det i seg.

På kveldene når jeg hadde rigget meg til ved kjøkkenbordet for å jobbe med bloggen, hadde jeg selskap av denne herlige lille karen. Her sender han meg et er-det-ikke-på-tide-å-kose-med-meg-igjen-blikk. Det var sikkert bare to minutter siden siste kos. Haha, han er så herlig skjønn ♥

Og kveldsola ble bare finere og finere jo lenger ut i mai vi kom. Her speiler sola seg i havet og danser på husveggen. Det er en av de tingene jeg liker best med å bo ved havet.

Så giftet prins Harry seg med Meghan Markle, og det feiret jeg og mamma med te, Lemon Curd og scones. Det var et veldig fint bryllup.

Og jeg fikk dilla på denne plata til Toto, og ble overlykkelig over å finne den i LP-samlinga til kjæresten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den, og begynner nesten å synes synd på kjæresten og naboene… Finnes det flere der ute som kan spille den samme musikken om igjen og om igjen uten å bli lei?

Og enkelte i kattelivet tok bare alt med knusende ro. Noe jeg skal ta lærdom av, for nå om dagene kjenner jeg meg alt for stressa. Men forhåpentlig klarer jeg å senke skuldrene litt, putte ting i system, og nyte de koselige tingene som kommer framover. For det er mye fint juni skal by på. Som planting av blomster, varmere vær, og koselige stunder på verandaen. Velkommen skal du være juni!

Lengsel

Nå er lengselen  stor, dere aner ikke! Jeg lengter lengter lengter etter varmere tider og alt som følger med. At vi har hatt masse regn og uvær gjør nok sitt for å bidra, men kanskje også spesielt fordi alle sør for Trondheim har sommer, og at det dermed dukker opp de mest magiske bilder av bading, iskrem og verandakos i alle sosiale medier. Ååå som jeg lengter! Men snart dere, snart er vi også der. Og da e det så mye herlig vi skal gjøre.

Jeg skal besøke de bugnende tulipanbedene ved universitetet for å se på tulipanene som strekker seg mot sola. Og nyte et hav av nydelige farger.

Jeg skal fylle «hagen vår» med blomster, og nyte de mens jeg leser fine bøker i sola.

Og Bianco skal konvertere til verandapus ♥ Sol i pelsen er alltid godt.

Det kommer til å bli mange vakre kvelder med den magiske midnattsola.

Så skal jeg nyte frodige og gavmilde blomsterenger.

Og plukke mange grøftekantbuketter som Mathilde Nicoline så fint kaller de for.

Så skal vi vende nesa sørover til vakre Henningsvær. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg lengter dit til pappa og den snille stemora! Vi skulle ha vært der for lenge siden.

Der skal jeg drikke chai latte og spise vaniljebolle på Lysstøperiet. Åååå jeg har lyst å hoppe inn i bildet å spise den bollen for den er så god!

Der skal vi også nyte denne fantastiske utsikta fra pappa og den snille stemoras veranda, ned til Fredriksen-brygga som forhåpentlig blir å bade i kveldssol hver kveld.

Jeg skal drikke glass etter glass med kald og forfriskende iste.

Jeg skal besøke bestemor som nesten alltid har nyplukkede blomster fra hagen på kjøkkenbordet. Og bestemor tar meg alltid med på hagevandring. Det er så koselig.

Sommernettene vil være lyse og rosa. Og gjøre det vanskelig å legge seg.

Og forhåpentlig blir det noen fisketurer og bålturer sammen med pappa. Akkurat som i barndommen ♥ Vi får satse på litt bedre fangst enn dette da.

Og selvfølgelig skal jeg nyte et glass rosévin eller to i «hagen».

Og på sensommeren, på kvelder som denne. Skal jeg tenne stearinlys, og sitte nedpakket i pledd i armkroken til kjæresten. Og nyte maaange tekopper. Dere skjønner vel hvorfor jeg lengter? Men vi er der snart!