Helgefølelse

Jeg har sagt det før og sier det igjen, nemlig at helga kommer uansett om man har tatt helgevasken eller ikke. Og selvfølgelig kan den bli kjempefin selv om hybelkaninene ligger og lusker ved gulvlistene. Eller at senga ikke er oppredd. For kos det måles ikke i renhet eller hvor ryddig man har det.

Men likevel er det ingenting som gir meg like mye helgefølelse som når helgevasken er tatt. Når alt ligger på sin plass, sofaputene er ristet og fluffy, og det nesten lukter rent. I tillegg har jeg et par andre ting som bidrar litt ekstra til helgefølelsen. Sånn som ferske blomster i vasen. Nye fine blomster som nesten smiler mot meg hver gang jeg ser på de. Det er lykke det!

Og nytt og rent sengetøy. Det finnes jo ingen bedre følelse enn å legge seg i rent sengetøy. Spesielt hvis man har dusjet først. I den forbindelse må jeg bare fortelle hvor artig bestefar var som brukte å stå opp igjen for å dusje hvis han oppdaget at bestemor hadde skiftet på senga. Han var en mann etter mitt hjerte.

Og levende lys i hver krik og krok av leiligheta. Vi har lykter, staker og telysholdere både på badet, i gangen, på verandaen, i stua og kjøkkenet. Og det er alltid så stemningsfullt når alle er tent. Spesielt på denne tida av året.

Også må man unne seg noe godt i glasset. Mine favoritter er ingefærøl, rosé cider eller tonic water med is. Ja og hyllebærdrikk på sommeren.

Og om det er noe som virkelig bidrar til helgefølelse er det de gode og lange frokostene. Der man dekker på bordet, koker egg eller lager eggerøre, og har så mye å velge i at man nesten spiser for mye. Der samtalene bare varer og varer, og man er så mett at man må sove middagshvil etterpå. Ååå jeg elsker disse frokostene!

I tillegg er det ekstra koselig når Bianco også tar helgevasken. Ja da får vi virkelig følelsen av helg ♥

Nå kan jeg ikke krysse av på samtlige av disse punktene akkurat i dag, men jeg fikk litt mer helgefølelse etter at jeg klarte å karre meg opp av sofaen i femtida og fikk ryddet ganske grundig i leiligheta. Jeg innså at at selv om det føltes som natt, var det ikke lurt å ta kveld så tidlig. Da ville jeg jo gått glipp av fredagskvelden, og det er jo en av de beste kveldene i uka. Så nå er alle lysene tent, jeg funderer på hva jeg skal putte i glasset, og Hans Majestet Bianco ligger midt i 3-seteren med den ene labben så fint over snuten. Nå er helga her.

God helg fra oss kattelivet!

Før vinteren tar over

Før vinteren tar helt over syns jeg at vi må unne oss et tilbakeblikk på sommerens fineste stunder. Noe for å holde motet oppe i mørket og kulda. Litt lys og varme i hjertet. Stunder som var de aller beste. De som fikk meg til å kjenne meg lykkelig og takknemlig tvers igjennom. Sånn som når den lilla oxalisen var på sitt aller fineste og blomstret i flere uker. Jeg kan enda ikke tilgi meg selv for at jeg druknet den! Sukk.

En av de fineste stundene var når vi var på besøk hos pappa og den snille stemora i Henningsvær. Se så magisk stemning! Er det rart vi elsker å være der?! Og selv om hele ferien i Lofoten var fantastisk, var det enkelte stunder som var ekstra fine.

Som når vi var på Lysstøperiet hvor de alltid har en hel haug med deilige kaker.

Og jeg spiste kokospai – atter en gang.

Og fint var det også når skydekket sprakk opp og vi helt spontant kjørte tur på natta for å se på midnattsola.

Og veien førte oss til disse fine hestene på Gimsøya.

Som var så fine og kosete.

Og jeg hadde veldig hardt for å løsrive meg. Enda godt jeg har en tålmodig kjæreste som ikke kjørte fra meg. Jeg har vel fortalt at jeg var «hestejente» i oppveksten?

Ekstra fint var det også når sola skinte og vi endelig fikk sommertemperaturer. Når jeg kunne sitte ute i timesvis å lese (eller småduppe under parasollen).

Og spise søte bringebær.

Og nyte denne vakre kveldshimmelen fra verandaen mens pappa klimpret på gitaren sin.

Og når jeg plukket blomster i grøftene som jeg satt i den snille stemoras fine vaser og mugger.

Og når vi kjørte bilturer og hadde en rykende fersk kanelbolle fra Lysstøperiet og kose oss med. Ja da koset vi oss!

Og ekstra fint var det også når jeg fikk hilse på pappa og den snille stemoras nye nabo. Seee så søt!

Så nysgjerrig men likevel litt reservert. Og det syns jeg bare er bra. Han smeltet iallefall hjertet mitt.

Men den aller fineste opplevelsen vi hadde i Lofoten, var den dagen det ble 29 grader i skyggen, og pappa, kjæresten og jeg kom oss ut på fisketur i et lite vann ved Svolvær. Det er ikke ofte det passer for oss alle å dra på tur. Men denne dagen altså…. For en lykke! Det var varmt, det var koselig og det minnet meg om alle de fantastiske fisketurene vi har hatt opp gjennom barndommen. Alt kom tilbake til meg. Og jeg hadde nesten like lange kast som før.

Og den roen man får når man fisker… Den er noe helt eget. Jeg liker det godt at jeg egentlig ikke trenger å få fisk. Men så var jeg så heldig at jeg gjorde det denne gangen. En 20-kilos-ørret ifølge kjæresten 😛

Etter noen timers fisking feiret vi fangsten min med bål i fjæra i Henningsvær. Og bål og skvulpende bølger er ro for kropp og sinn det også.

Twinings Earl Grey i pappas gamle trekopp på fisketur. Det er synonymt med barndommen min.

Senere på sommeren pakket vi koffertene full av farger og mønster for å dra til Kroatia.

Der var det varme, ro og nærhet til havet som var i fokus. Og det var så godt!

Se så magisk fin stemning vi hadde.

Og nærheten til havet er viktig, for jeg er og blir et «kystmenneske»! Derfor er Kroatia et perfekt ferieland for meg. Og denne ferien gjorde meg godt.

Andre fine sommerminner var all tiden jeg fikk ute i hagen sammen med denne herlige lille karen ♥

Vi var masse i hagen. Enten det regnet.

Eller var varmt og himmelen var rosa av midnattssola. Vi koste oss uansett!

Og ofte med en kopp te.

Og hagen var så frodig og fin. Det til tross for at sommeren kom unormalt sent. Men den varmen som kom i slutten av juli gjorde tilogmed at den oransje potterosa hadde over 20 blomster på en og samme gang. Det har jeg aldri opplevd før.

Og når humlene kom på besøk og suste fra blomst til blomst, ja da var verandastundene våre ekstra fine.

Så vi hadde mange fine stunder i sommer. Og jeg er så glad for de alle, og for at jeg tok bilder slik at jeg kan minne meg selv på de. Spesielt nå som vi kjenner både mørket og kulda på kroppen. Men hvis bare snøen kommer nå skal jeg nok holde ut til neste sommer.

Oktober

Oktober begynte med at jeg pakket bort siste rest av sommeren. Både sommerbøkene og pelargoniaene.

Og uteputene, pleddene og gulvteppene. Det er alltid så trist å pakke bort verandaen. Men samtidig er det veldig godt å få gjort det. Men verandamøblene og grillen brukte vi laaaang tid på å få ned i garasjen. Man kan ikke alltid være tidlig ute eller hva?

Ute så det sånn her ut. Nysnø på fjellene og tidvis litt snø på bakken.

Og snø og rogn sammen ga meg litt julestemning. Men det var egentlig litt for tidlig for det – selv for JuleIda.

Derfor jobbet vi hardt for å finne høststemninga. Og sånn her kan man jo også ligge og nyte fargene fra lynga og det gule høstløvet.

Lyng i lav og kald sol. Det blir ikke mer høstlig enn det.

Så hamstret jeg kopptuer og kopphånduker i høstlige farger. Også ble jeg litt lei meg når jeg fikk vite at danske RIC som produserer disse som jeg har brukt i over 15 år skal avvikle. Jaja, ingenting varer evig… Ikke lett å være vanemenneske da. Heldigvis har jeg en snill og strikkeglad stemor, så jeg overlever nok 😉

Høststemning hadde de også på Smørtorget.

I tillegg til masse fine forklær som jeg likte som godt. Jeg får sånn bestemorfølelse av disse her. Selv om min egen bestemor alltid har brukt sånne lange hvite som man kan koke på 90 grader. Og tørkle på hodet. Alltid tørkle på hodet!

Vi hadde dessverre mye overskyet og grått vær. Men enkelte dager føltes det som sola prøvde å tvinge seg gjennom skydekket. Og da var det magisk lys.

Og som vanlig hadde vi masse fine blomster. Noen litt høstlige.

Andre litt mer sommerlig. Men se så fin da!

Og mens lyset ble mørkere og ettermiddagene blåere, var Bianco hos den dyre legen for å trekke flere tenner. Stakkars lille pusen vår. Han liker det ikke i det hele tatt. Og som dere sikkert skjønner er ikke vi så begeistret for det heller. Vi er bestandig så bekymret. Men det gikk heldigvis bra – denne gangen også. Og det viktigste er at Bianco ikke har tannpine lenger. Tenk nå er det ikke mange tenner igjen i den lille munnen. Og det vises godt på aniktsfasongen som er blitt mye smalere ved haka. Men han er likevel den fineste i hele verden ♥

Og etter tanntrekk får man selvfølgelig ekstra masse tunfisk.

Mens at vi tobeinte spiste mest supper og gryter, sånn som vi bruker på høsten. Vi smakte både indisk dal og ramen for første gang (det var nydelig). Også lagde jeg boeuf bourguignon. Jeg ser forresten at jeg må bli like flink til å ta bilder av maten vår som jeg er av Biancos tunfisk 😛

Så fortsatte jeg oppryddingen av skuffer og skap, og denne gangen var det teskapet som fikk gjennomgå. Disse to instant-teene fra Whittard ble luket ut. De var så og si tomme, og hadde begynt å smake litt rart siden de er så gammel. Jeg var på tur å kaste de i søpla når jeg plutselig innså at mønsteret på boksene ligner litt på William Morris sine motiver. Er du ikke enig i det? Jeg kan selvfølgelig ikke kaste de da!

Og nå blir det bare mørkere og mørkere dager framover. Og samtidig som jeg fortviler litt over at det er så vanskelig å ta gode bilder (jeg har merket meg at det er flere bloggere som nevner dette nå), gleder jeg meg veldig til tida vi har framfor oss. Jeg har nemlig bestemt meg for at november skal være en ordentlig førjulsmåned. Jeg skal pynte med kongler, spise klementiner, og drikke både julebrus og julete. Og dersom jeg kommer i julestemning skal jeg ikke være sparsom. Jeg skal rett og slett la meg selv få nyte litt jul før den litt stressende desember overtar. Nå november, nå er jeg klar!

Snø, gresskartid og god mat

Helga som var hadde så mye fint å by på. Blant annet magisk høstsol på fredagen når jeg ryddet i «hagen». Med det var ordentlig kaldt ute, så jeg måtte ta mange pauser for å varme meg i stua. Selv med ullklær og votter på.

Og når vi våknet på lørdagen var bakken hvit og fin av snø (til min store glede). Jeg er fortsatt som en unge når jeg ser ut av vinduet den første snødagen. Vi har jo hatt snø tidligere i høst, den har bare ikke blitt liggende så lenge på bakken.

Jeg hadde pyntet med flere gresskar som jeg hadde funnet til en billig penge på Kiwi. Og det ble fint! Ordentlig Askepott-stemning.

Vi får se om det blir gresskarlykt i år. Det er alltid litt arbeid å skjære de ut, og jeg syns gresskarene er fine og dekorative sånn som de er.

Bianco var så nysgjerrig på gresskarene at han dristet seg ut i kulda. Her skulle det snuses. Han lurte vel på om det var noen mus her siden det var kommet gresskar. Kanskje Jack og Gus var i nærheten. Er der flere Disney-entusiaster der ute?

Se så stemningsfullt!

Etter gresskarinspeksjonen trakk vi inn i varmen og kjente oss ordentlig døsige.

Hei du, tar du bilder av meg når jeg sover!!??! Hehe lille grumpy cat ♥

Og omtrent samtidig som Bianco falt i dyp søvn, sovnet jeg også. Det er godt å ha rolige lørdager hvor man kan pakke seg inn i varme pledd og bare slappe av.

Når vi våknet litt senere hadde det blitt mørkt og begynt å snø. Jeg tente i lyktene både ute og inne, og det var så koselig. Det var rene julestemningen.

Senere på kvelden lagde vi oss det beste måltidet vi har hatt på lenge. Bakt Mont D’or med hvitløk og hvitvin, stekt bacon med rosmarin, focaccia, spekemat og litt andre oster. Og en nydelig hvitvin vi hadde kjøpt i Kroatia. Naaaam!

Og Mont D’oren var bare helt fantastisk god. Den smakte nesten litt som om den var røkt, lukta var slettes ikke så ille, og konsistensen var så creamy at den var to die for. Jeg ble veldig glad når kjæresten sa at «denne er så god at den kan vi kjøpe flere ganger». Jeg elsker å utvide min kulinariske horisont! Har du smakt noe spennende og nytt i det siste?

Klar for helga

Det er fredag, det er sol, og etter en slitsom uke er vi SÅ klar for helga! Og det som bidrar litt ekstra til helgefølelsen denne gangen er ferske blomster i vasen, noe godt å spise, og et nytt varmt skjerf.

Blomsterbuketten er så nydelig vakker, bare se de krysantemumene! Dette er ren lykke for øynene. Og dere skal selvfølgelig få se buketten i vasen senere.

Og denne helga blir det litt ekstra kos siden vi har investert i en Mont d’Or som vi skal smake for første gang. Dette er en skikkelig luksusost, som kun er å få tak i på denne tiden av året. Lukta kan visstnok være litt avskrekkende, men jeg fikk høre at smaken får deg til å glemme den helt. Mmmm. Vi skal tilberede den med hvitløk og en dæsj hvitvin og bake den i ovnen på 180 grader. Ååå som jeg gleder meg!

Så har jeg kommet over denne gode saken som jeg skal nyte allerede i kveld. Ingefærøl uten sukker (som jeg har lett etter lenge). Eller ingefærcider som det står på boksen, men den smaker ingefærøl. Og den er god, men jeg hadde ikke sagt nei takk til litt mer ingefærsmak. Hører dere Mack!

Også har jeg funnet fram dette fine skjerfet som jeg kjøpte tidligere i høst. Og endelig skal jeg ta det i bruk. Men jeg skal ikke bruke det ute, for planen er å ha det hengende over skuldrene når jeg leser i senga på kveldene. Det andre leseskjerfet mitt har jo Bianco overtatt helt. Lille luringen ♥

Så har jeg kjøpt inn avokado for å gjøre helgefrokosten ekstra god. Og ikke minst nye fargerike kopptuer. Det er bra mye lykke i en helt spiller ny vinrød kopptue når man skal vaske på kjøkkenet.

Så med alt dette fine i hus kan jeg ikke tro annet enn at helga kommer til å bli kjempefin. Og som dere ser på bildet er det ikke bare jeg som gleder meg over ferske blomster, spennende ost og nye kopptuer. Nå skal vi kose oss. Håper dere også får en kjempefin helg! Klem fra oss i kattelivet.

Bloggen er 2 år i dag

Tenk at bloggen er to år i dag! At vi har delt to år med hverdagslykke. To år med teprat. To år med kreativitet, blomster, bøker, bruktfunn og andre fine ting. Og det har vært så fint! Jeg har  hyggelige lesere, som er så generøse med fine ord. Og som jeg skrev når bloggen var ett år, så bidrar den til både mestringsfølelse og enda mer kreativitet. Fortsatt! Jeg trives SÅ godt med å blogge.

Men selv blogglivet har to sider. Og det siste året har bydd på en del utfordringer i livet. Og som jeg bruker å kommentere til andre bloggere, så skal bloggen gjenspeile livet. Ikke at man nødvendigvis skal utlevere seg totalt og skrive det ene innlegget etter det andre om harde realiteter og prøvelser. Men tilpasse seg. Derfor har det blitt litt færre blogginnlegg i kattelivet enn hva jeg hadde tenkt. Noen idéer står fortsatt bare på en liste. Og kanskje må de vente til senere når det passer bedre. Målet har hele tiden vært to til fem innlegg i uka, og jeg har iallefall klart minimum, selv om det ikke alltid føles så bra å redusere når man egentlig hadde tenkt å øke. Men dette er nok en balansegang som kommer til å variere i årene fremover. Og jeg vil nok «vokse med oppgaven» etter hvert.

Og selv om jeg selv føler det ikke alltid går helt etter planen, så håper jeg at dere som leser bloggen min fortsatt koser dere og finner inspirasjon og glede. For det har alltid vært det som har vært intensjonen med bloggen. Dessuten bruker jeg å trøste meg med at det ikke nødvendigvis er kvantitet som er viktigst, men kvalitet. Og jeg satser hardt på god kvalitet i hvert eneste innlegg. Det skal føles ekte.

Så takk kjære lesere, for at dere stadig kommer tilbake. Takk for alle hyggelige kommentarer, og for at dere gjør bloggen mer levende. Uten dere ville bloggen blitt litt mer som en ensom dagbok. Jeg håper dere alle henger med på lasset videre. Nå skal vi feire med tunfisk og mange kopper te.

Klem fra oss i kattelivet ♥

September

September har bydd på så mye. Både vær og vind i hver sine ende av skalaen, masse musikk, gode samtaler, koselige stunder, men også en del tretthet.

Vi hadde mye fokus på norske produkter sånn som man bruker på høsten. Og kokte plommesyltetøy og spiste epler og Målselvneper.

Bianco var så herlig aktiv og klatret opp og ned på kjøkkenstolene, i sofaen og på klorestativet sitt. Nå når det begynner å bli kaldere er det fort gjort at han bare blir liggende på varmekablene på badet, så da blir vi ekstra glade når vi klarer å aktivisere han.

Og mens været enda var varmt tilbrakte vi koselige stunder ute i «hagen» vår.

En dag kom en av de fantastiske naboene våre med nybakt brytebrød på døra. Altså, hvor heldig får man være ♥ Det smakte aldeles nydelig! Spesielt med norske epler oppå.

Så har vi hilst på nye firbeinte naboer. Noen ganske aktive.

Andre litt mer reservert. Fine pusen!

En søndags ettermiddag var vi og plukket rips hos en kollega av kjæresten. Ikke bare var det ro langt inni sjela og nærhet til naturen, men tenk så generøst da! Vi er så heldige som har så mange gode folk rundt oss. Og nå har vi sukkerfritt ripssyltetøy både i kjøleskapet og i fryseren. Lykke, rett og slett!

Så spiste vi masse bursdagskake. Både her hjemme og hos en venninne av meg. Venninna mi er forøvrig en racer på å gjøre gode bruktfunn, og en av de fine tingene hun har funnet er denne gamle gyngehesten.

Men hun som sitter oppå gyngehesten er enda finere. Og se den fine strømpebuksa hun har – med ferdig «påmalte» sko. Sånn vil jeg også ha i min størrelse.

Og mens vi var opptatt av å spise fårikål og gjøre andre høstlige ting kom plutselig snøen en helt vanlig mandag. Litt tidlig syns nå jeg… Storebror var på besøk og i all hui og hast måtte vi springe ut på verandaen for å berge pelargoniaene mine. Der ute traff vi på naboen som gjorde akkurat det samme. Hehe, tydelig at vi blomsterfolkene har klynget oss sammen. Etterpå ble vi bare stående å se på snøen som dalte ned i store flak. Storebror i verandadøra, og jeg midt oppi sofaen foran stuevinduet. Helt paralysert og overrasket. Og selv om snøen ikke ble liggende var nok Dronning Ingrid glad for å få komme inn i varmen.

Så har vi vært mye trøtt i september. Behovet for å sove og hvile er stort nå. Om det er mørket, kulda eller lavtrykkene, vet vi ikke sikkert. Men vi unner oss den hvilen og egentiden vi har behov for. Vi må jo bygge opp styrken til juletiden som er rett rundt svingen (ja for nå går tiden fort, og vi starter tidlig). Så takk september og velkommen oktober.

Helga

Fredags morgen våknet jeg som dere vet opp til storm og uvær som resulterte i en heller uprofesjonell redningsaksjon på verandaen. Litt senere på dagen, sto jeg i verandadøra og betraktet de slitne blomstene med en klump i halsen og en tåre i øyekroken. Jeg er enda ikke helt klar for å gi slipp på de. Denne blomstersesongen ble rett og slett for kort. Sukk…

Og selv om vinden hadde løyet litt når jeg tok bussen til byen på ettermiddagen var det fortsatt stormende ute. Aller helst kunne jeg egentlig bare tenke meg å ligge på sofaen under et varmt pledd, men jeg skulle kjøpe blomster og møte kjæresten for en liten date.

Jeg hadde kledd meg godt. Med støvler, ullstrømpebukse, rød blomstrete kjole, den rutete høstkåpa mi og gammelrosa skjerf. Men det var stunder hvor jeg måtte holde litt ekstra på kjolen og kåpa. Jeg ville jo ikke ha et Marilyn Monroe-øyeblikk midt i byen.

I byen ble jeg så glad for å se at de hadde plantet bergknapp i blomsterbedene. Bergknapp er en av de høstplantene jeg liker aller best. Og jeg har vel fortalt dere at svenskene kaller den for kärleksört? Jeg syns det er så koselig navn.

Så måtte jeg rømme inn på Edels Antikk & Retro når vinden begynte å bli kald (godt å ha en unnskyldning, ikke sant?). Der hadde de dekket et helt bord med dette fine serviset fra Figgjo som heter Mai og er laget i samme støp som serveringsfatet jeg kjøpte i sommer.

Og mens jeg ventet på at kjæresten skulle bli ferdig på jobb tok jeg turen ned på den nye havneterminalen. Den ble egentlig åpnet på begynnelsen av sommeren, men jeg har bare ikke kommet meg dit før nå. Jeg syns det var veldig fint der inne og ble veldig glad når jeg fant en butikk som solgte kjempefine Rørospledd. Jeg er vel mer eller mindre opphengt i ullpledd nå for tiden.

Den samme butikken solgte også Sandnesgarn og hadde tilfeldigvis Tove i terrakotta som jeg har lett så lenge etter. Derfor fikk jeg endelig se den sammen med Tynn alpakka ull i mørk gammelrosa sånn at jeg kunne finne ut av hvilken jeg syns passer best til Frøkengårdkofta mi. Tror dere jeg klarte å bestemme meg? Haha, nei jeg er mer forvirret enn noen sinne for jeg liker begge to like godt. Og jeg tror begge blir å passe like godt sammen med kjolene og skjørtene mine. Hva syns dere da? Hvilken farge er finest?

Mens jeg så på garnet falt jeg litt for denne fargen også. Men gult blir ikke allsidig nok for meg.

Når jeg møtte kjæresten ruslet vi til Storgata for målet vårt – SMAK festivalen. Og dette var faktisk første gang vi testet den ut. Det var nok ikke så mange folk som det egentlig bruker å være, for været var jo så surt og kaldt. Men det var ordentlig koselig å se hva de forskjellige teltene hadde å by på, og snike til seg en og annen smaksprøve.

Så fikk vi øye på et telt som hadde ordnet det riktig så koselig med gulvtepper, lyslenker og varmelamper. Og viktigst av alt – de serverte varm mat. Så fredagsmiddagen ble kylling i mangosaus fra Indie. Fantastisk godt! Og med et nydelig nanbrød på siden.

Vel hjemme pakket jeg ut buketten jeg hadde kjøpt på Sonja Blomster. Se de herlige høstfargene. Dere skal selvfølgelig få se den i vasen senere.

Og neste dag når kjæresten reiste på jobbreise, benyttet jeg og Bianco anledningen til å kose oss og gjøre minst mulig. Da sov jeg lenge og gikk tur hvor jeg møtte på en ny firbeint nabo med herlig personlighet. Hun her var altså kosete at hun faktisk klatret opp i fanget mitt. Og hun rørte seg så mye at det nesten var umulig å få et eneste skarpt bilde av henne. Men se så vakker hun er.

Etter masse kattekos gikk jeg videre til «Tomasjordnesskogen» som nesten er som min egen variant av Hundremeterskogen. Der finner jeg alltid skatter i form av busker og rognebær som jeg kan plukke med meg. Og ikke minst finner jeg ro i sjela.

På søndag spiste jeg den beste frokosten jeg har spist på kjempelenge. Nå er jo ikke bløtkokt egg, en kopp Earl Grey Blå Blomst og rug sprø med avokado uvanlig frokost for meg. Men jeg kokte meg i tillegg havregrynsgrøt med chiafrø, solsikkekjerner og rosiner som jeg toppet med soyamelk og plommesyltetøy. Og nam det var godt!

Dette blir nok en ny frokostfavoritt for meg.

Så hentet jeg fram Biancos elskede garnnøste. Han er så glad i det, men får bare lov å leke med det når vi er i nærheten. Vi vil jo ikke at han skal skade seg eller sette seg fast.

Og resten av helga koste vi oss bare ♥ som dere kan se på bildet. Vi har et godt katteliv og det er vi så takknemlig for! Gjorde dere noe fint i helga?

God helg fra oss

Etter en uke med minimalt med blogging tenkte vi at vi i det minste måtte stikke innom for å ønske dere alle en riktig god helg. I kattelivet er vi trøtt som en dupp og ligger innpakket i pledd i hver vår sofa. Alle lys og lykter i leiligheta er tent, og det er godt å være inne mens det uler i ventilene. For i dag har det vært en skikkelig blåsbortdag. Jeg våknet klokken halv 5 i morges av den sterke vinden, og det første som stod i hodet mitt var at jeg måtte ut på verandaen for å redde georginene. Ikke selve potta med georginer, for den er nok tapt til høsten, men blomstene som jeg hadde planlagt å ha i vase.

Jeg pakket på meg morgenkåpa og et par lester, og måtte omtrent holde pusten når jeg åpnet verandadøra. Og jeg var nok litt av syn der jeg prøvde å balansere i vinden, med én hånd på morgenkåpa (så den ikke skulle blåse av), en saks i den andre (som jeg også skulle klippe blomster med), og bustete hår som fløy til alle kanter. Og siden jeg ikke hadde noen ledige hender til å holde blomstene jeg klipte av, begynte de å flyge bortover verandagulvet. Ja, som dere forstår var det litt av en redningsaksjon. Men nå står georginene i en vase på kjøkkenbordet. Litt slitne av regn og vind, men jeg nyter de som de er. Neste år skal jeg være flink å plukke de inn før det begynner å storme.

I morgen skal kjæresten reise bort, og da skal jeg og Bianco benytte anledningen til å gjøre det vi liker aller best. Nemlig ingenting. Men jeg tror vi også skal klare å skvise inn litt helgevask med Celine Dion på full guffe. Det er sånt man benytter seg av når gubben er ute av huset 😉 Musikken altså, ikke vaskinga. Håper alle dere lesere også har finfine planer for helga.

Klem fra oss i kattelivet ♥

Akkurat nå-listen

Nå syns jeg det er på tide med en ny runde av akkurat nå-listen. Det er jo hyggelig med en liten statusrapport innimellom, er det ikke? En slags mini-selvangivelse for enkle ting i hverdagen. So here it goes. Akkurat nå:

Tenker jeg på: – At det er et tydelig tegn på at jeg er gammel når musikk jeg hørte på ungdomsskolen betegnes som klassikere på VH1.
– At jeg gruer meg til å dra til tannlegen nå snart. Og at jeg i tillegg må ut med en liten formue for denne ubehagelige opplevelsen. Grøss!
– At vi har de beste naboene i hele verden.
– At jeg skulle ønske Antikkvarehuset (i Oslo) var i Tromsø.
– At vi alle må bli flinkere til å rose og heie hverandre frem istedet for å kritisere. Spesielt på internett.
– Kaker. Fromasjkake, Snickerskake, ostekake, sitron og valmuekake, gulrotkake, pavlova. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken jeg skal bake til bursdagen min. Har lyst å bake alle. Og Pinterest bidrar bare til å forverre situasjonen.

Ser jeg på: Helt ny sesong av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Ordentlig sakte-tv som gir ro i sjela. Også har vi nettopp fullført de tre første sesongene av Shetland (som kjæresten fikk i bursdagsgave fra meg). Altså bedre serie skal man lete lenge etter! Nå skal vi se sesong 4 på nytt igjen (den var jo på tv i påsken), og prøve å se om vi overlever ventetiden til sesong 5 som kommer på nyåret.

Leser jeg: – Glamourbibliotekaren som har begynt å blogge igjen (hurra!). Hun har jo den beste høstinspirasjonen. Samtidig veksler jeg litt mellom et par bøker, men finner ikke helt fotfeste og ender derfor ofte opp med å lese interiørmagasiner istedet. Også prøver jeg hardt å bli venn med den nye IKEA-katalogen, men jeg tror dessverre ikke jeg blir det. Jeg trenger mer farger. Flere som syns den ble for «grå»?

Planlegger jeg: Egentlig veldig lite. Jeg prøver å ta dagene som de kommer og samtidig gjøre det beste ut av de, for jeg sliter litt med angstfølelser for framtiden. Jeg har bekymret meg litt for mye for hvordan livet skal bli framover. Hva jeg skal gjøre, om jeg vil få drømmene mine oppfylt, hva som skjer med klimaet osv. Derfor har jeg bestemt meg for å heller bare ta ting som de kommer i en periode fremover nå. Leve mer i nuet. Men jeg har mye fokus på å nyte tiden med kjæresten og Bianco. Og bare det i seg selv er jo noe å glede seg over hver dag.

Så planlegger jeg å fortsette å rydde og renske ut av leiligheta vår. Vi har alt for mange ting, og alt for lite lagringsplass. Og alle vet jo at orden i hjemmet er lik orden i hodet. Vi har allerede kvittet oss med masse klær, så nå må vi bare ta fatt på neste skap.

Har jeg på meg: Svart kimono med lyseblå og ferskenfargede blomster og rosa tøfler. Hehe, nå er jeg fin kan dere tro.

Hører jeg på: Mye gammel musikk ala Margareth Whiting, Chet Baker og Nat King Cole. Høstens mørke inspirerer til myke toner. Men jeg er også inne i periode hvor jeg hører en del på 80-tallsmusikk. Både Sade, Toto, og en del filmmusikk. Favorittene nå er sountracken fra Sleepless in Seattle og The secret of my sucess. Den sistnevnte har vi på LP, med den fine knitrende lyden. Og for ca nøyaktig tre år siden, rett etter at vi hadde kjøpt leiligheta vår, hørte vi masse på den mens vi sparklet og malte alle veggene. Ahh fine minner, selv om det også var et lite slit. Så må jeg ikke glemme Lars Bremnes. Både jeg og kjæresten er helt hekta på han akkurat nå. Så det er generelt mye musikk i kattelivet for tiden. Og det er jeg så glad for ♥

Spiser jeg: Supper i alle varianter. Fiskesuppe, kyllingsuppe, gresskarsuppe, grønnsakssuppe. Det er min aller beste høstmat. Ellers har jeg ekstra lyst på hjemmelaget syltetøy for tiden. Både plommesyltetøy, solbærsyltetøy og ripssyltetøy. Men det er jo også sånt som hører høsten med. Og med tanke på hvor mange som har klikket seg inn på denne oppskrifta i løpet av de siste 6 ukene, er det visst ikke bare jeg som tenker på syltetøy om dagene.

Drikker jeg: Masse te. Ble du overrasket? Og det skal jeg si deg er litt godt, for i sommer drakk jeg mindre te til fordel for hylleblomstsaft. Men nå er teen på plass i hverdagene igjen. Og i form av Earl Grey Martini i helgene.

Ønsker jeg meg: Tid! Tid med de jeg er glad i. Og tid til å nyte ting. Tid til å være kreativ, og tid til å ta ting i mitt eget tempo. Også har jeg veldig lyst på tid i Henningsvær. Og en frodig blomsterbukett i høstlige farger.

Gleder jeg meg til: – At kjæresten skal ta meg med ut på restaurant for å feire bursdagen min. Forhåpentlig på Fiskekompaniet.
– Den klare høstlufta (som også blir å bidra til et kaldere soverom).
– Kreative høstkvelder.
– Også må jeg nevne det uunngåelige. For i det siste har det begynt å komme snikende… tanker om jula. Snø og alt koselig vi skal gjøre da. Men enn så lenge er det heldigvis bare tanker. For som jeg skrev lenger opp, nå tar jeg ting veldig som de kommer.