Sånt som jeg lengter etter

Ååå, nå lengter jeg etter å kjøre på Malangens smale landeveier. Å se på de grønne og frodige grøftekantene. Å åpne vinduet og trekke inn lukta av sommer.

Jeg lengter etter rabarbra. I grøt, i syltetøy, i pai og i en kopp med sukker (sukrin).

Og jeg lengter etter å nyte et glass iskald rosé på verandaen.

Jeg lengter etter å kjenne varmt gress under føttene.

Og til hagen er like frodig som dette. Da skal vi nyte den enda mer, både i formiddagssola og på kveldene.

Og denne finingen skal selvfølgelig være med ♥

Jeg lengter etter syrin, som henger tungt over gjerdet. Til å plukke inn en bukett som skal stå på kjøkkenbordet og lukte godt.

Jeg lengter etter å drikke te i denne fine koppen.

Og til Lofotens mange fine bruktbutikker.

Jeg lengter etter å kjøre kveldsturer til Gimsøya på jakt etter midnattsola.

Og til å nyte synet av denne velfylte kakedisken.

Jeg lengter etter å vandre i min barndoms paradishage. Den er ikke like velfylt lenger nå, men bare det å stå ved blomsterbedet på nersiden av drivhuset får meg til å minnes følelsen av å være så liten at jeg kunne gjemme meg bak bugnende blomsterbed.

Og jeg lengter etter å drikke ettermiddagskaffen på bestemors frodige og lune veranda. Eller i mitt tilfelle ettermiddagsteen.

Og jeg lengter spesielt etter båltur i Lofoten sammen med pappa. Selvfølgelig etter at vi har vært å fisket.

Og nå er alt innen rekkevidde. Jeg gleder meg!

Natta, regnet og vi

De dagene det regner er det nesten som vi eier natta. Allerede tidlig på kvelden er det musestille, ingen fugler skriker, og ikke en sjel er ute og går. Tunge skyer tvinger fram mørket i lyset, og kl 10 føles det som langt på natt. Da trekker vi ut «i hagen». Vi tar opp leveggen og skrur på varmelampa. Tenner stearinlys, brygger en kanne te, og pakker oss ned i varme pledd.

Og det skal bare regne, for vi har tak over hodet og lunhet fra stearinlysene. Lyden av dryppende vann er dessuten som hjertemedisin.

Bianco er selvfølgelig med, min lille selskapsyke kosepus ♥ Han trives ekstra godt ute når stillheten råder og nabolaget har falt til ro. Ja, for det er stort sett bare vi som sitter ute de kveldene det regner (koselig rett-ned-regn vel og merke).

Han klatrer opp og ned, og undersøker og lukter. Før han til slutt legger seg under pleddet på stolen under varmelampa. Det er fast rutine. Nå om dagene liker han best når vi pakker pleddet rundt hele han. Til og med over ansiktet.

Og jeg sipper til den ene tekoppen etter den andre, mens jeg puster inn den friske regnlufta, lytter på stillheten, ser på at hurtigruta seiler forbi, og stikker hånda inn under pleddet til Bianco for å sjekke at han er varm nok. Da har vi det godt ♥

Tusen takk mai

Altså at en måned kan være fin som denne har vært. Det er nesten for godt til å være sant! Den har ikke vært problemfri og perfekt, for livet er som kjent ikke det. Men mai har bydd på så uendelig mange fine stunder. Og ikke bare har det vært mange av de, men de har liksom vært så ekstra gode også. Tider og stunder som har betydd mye. Så mye varme, så mye kjærlighet. Ja man vet at det har vært en god måned når kameraet er fullt at man bare ikke kan velge bort noen av bildene. Alt fint må med, så forbered deg på et langt innlegg nå.

Mai startet med en ufrivillig pc-pause og en ordentlig pangfrokost. Her møttes slutten på våren (blodappelsinen) og begynnelsen på sommeren (jordbæra) i ett og samme måltid. Og jeg elsker når jordbær og kremost blir «fast takst» på brødskiva. Det er virkelig en lovnad om sommer.

Gresk kokosyoghurt er også litt sommerlig. Men jeg spiser det hele året 😉

Og en stor kopp med rykende Blue of London attåt. Det er lykke det!

Det var ikke så varmt til å begynne med, men så lenge man har et ullpledd så har man det godt!

Men kveldshimmelen ble stadig mer magisk og fin.

Og da måtte vi ut å kjøre kveldstur. Det har vi gjort mange ganger i mai, og det er så koselig og «gammeldags». Nesten som en liten minidate i en ellers så travel hverdag. På en av kjøreturene våre var himmelen både rosa, lilla og orange, og det var altså vakkert!

Jeg kjøpte selvfølgelig mer ost hos ostefolkene på Nerstranda før de dro. Hele 1, 4 kilo faktisk. Så nå ligger det mye vakumpakket ost i kjøleskapet vårt.

Så startet peonsesongen, og det er så utrolig hyggelig å kunne ringe til de flotte folkene på Sonja Blomster og be de ordne klar en bukett som kjæresten kan ta med seg hjem etter jobb. Og ekstra fint er det når det henger litt pynt utenpå pakken. Sånt blir man glad av!

Jeg har nærmest fråtset i peoner. Her ser dere Coral Charm og det er kanskje den aller fineste.

Bianco var så supersøt når han la seg inni dynetrekket ♥ Det fikk meg til å tenke på meg og storebror når vi var små og laget borg av dynene i senga til mamma. Herlighet for en magisk følelse det var å være liten og kunne krype inn i lune huler og hytter.

Så kom 17. mai, og kvelden før festdagen bakte jeg kaker og strøk hvite duker til langt utpå natten. Hehe, da følte jeg meg veldig voksen.

I tillegg så jeg ut som en ordentlig husmor eller budeie der jeg svinset rundt barføtt og i rutet forkle. Jeg manglet bare ett hvitt tørkle på hodet.

Nasjonalpusen var som vanlig kjempesøt i finstasen og med bølge på halen.

Og sånn her så kakebordet ut. Kakene var gode! Og selvfølgelig uten sukker.

Rett etter 17. mai ble været litt mer sommerlig. Kjæresten hentet fram utemøblene, og Bianco ble så glad når han så uteputa med oliventreknappene på.

Men selv i sola må man passe på at man ikke får trekk på seg. Spesielt når man har astma og har vært litt forkjølet.

Denne dagen hadde vi også vår første grilling. Spareribs med hjemmelaget cole slaw og fløtebakt sellerirot. Og masse annet godt. Åhh som jeg ser fram til en hel sommer med dette!

Og den magiske midnattsola ble bare finere og finere. Og vi fortsatte å kjøre kveldsturer. Vi burde sikkert ha gått noen turer også, men mai har bydd på sin del av sure vinder, og da er det best  sitte inne i en varm bil.

En dag jeg tok bilder til et blogginnlegg dukket denne fine kosepusen opp for litt oppmerksomhet. Beste plassen for det er selvfølgelig rett foran kameraet, midt i fokus. Men se nå så søt! Den som ikke smelter av dette må omprogrammeres umiddelbart. Bianco mangler forresten litt pels under haka på venstresiden fordi vi har vært hos dyrelegen og tatt blodprøver. Men han er like fin likevel. Og prøvene var heldigvis fine de også.

Jeg smakte på granateple for første gang. Jeg hadde lest tips om hvordan jeg skulle åpne skallet for minst mulig søl, men jeg syns likevel det ble en aldri så liten massakre. Men smaken var alldeles nydelig.

Siste lørdagen i mai var vi ute på kjøretur igjen og stoppet ved disse fine naustene. Det føltes så landlig og fint midt i en stor by, og se så grønt gresset var blitt!

Rett utenfor fjæra lå denne seilbåten, og det var ikke før etter jag hadde tatt dette bildet at jeg innså hvor kontrastfylt disse to bildene er. Det første ser så sommerlig ut med blå himmel og grønt gress. Og dette med snø på fjellene, gule enger og brun skog gir nesten følelsen av vinter. Men det er jo sånn det er her oppe i nord. Kontrastene er store. Og det grønne kommer liksom bare plutselig.

Vi skulle egentlig ha enkel middag (chicken tandoori) denne kvelden, men så kjørte vi forbi et skilt hvor det sto «ferske reker» på tur hjem. Og det er historien om hvordan chicken tandoori ble til reker, som igjen ble til tapas. Haha, ja sånn kan det gå. Ikke akkurat enkel middag det her nei…

Jeg måtte forevige denne småskitne blomsterenga av hestehov, for aldri har jeg sett så mange hestehov på en og samme plass. Og rett etter jeg tok dette bildet kom regnet vi har ventet på. Da ble det plutselig så rent overalt, og alle knoppene på trærne poppet ut. Så nå er det sommer i horisonten.

Og selv om vi er litt trett på grunn av regn og mørke skyer om dagene ser vi virkelig fram til alt fint vi skal nyte i juni. Blomster, kattegress, sol og forhåpentlig masse varme.

Tusen takk mai! Du var så god og bød på så mye fint. Sånn som lammeøre på stuebordet.

Litt 17. mai

Det ble et litt sent 17. mai-innlegg denne gangen, for jeg skulle jo egentlig poste dette innlegget mens nasjonalfølelsen enda var sterk hos hele det norske folket. Men noen ganger blir det bare sånn. Jeg følte behovet for å ta «fri» hele helga, og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Jeg har slappet av og kost meg mye. Både med godt vær og godt selskap. Men nå skal dere få høre om vår 17. mai.

Vi startet som vi alltid gjør, med en deilig frokost foran 17. mai-sendingen på NRK og TV2. Og i hjemmebunaden som vi kaller morgenekåpene våre for på denne ene dagen i året. Det er alltid så koselig å se små snutter fra rundt om i landet. For ikke å snakke om alle de fine bunadene.

17. mai-frokosten vår er alltid forseggjort, med masse godt å spise og drikke. Nytt av året var jordbærsmoothie i gamle stettglass. Da fikk vi virkelig følelsen av «fine dining».

Det var selvfølgelig sølvkant på serviset. Og siden vi jobber hardt for å være mer miljøvennlig brukte vi stoffservietter.

Jeg hadde ordnet en fjøl med godt kjøttpålegg, melon og brie.

Jordbær, blåbær, nystekte rundtykker og varme croissanter.

Og eggerøre, røykaørret og hjemmelaget rekesalat. En skikkelig luksusfrokost! Nam det var godt!

Bianco var en ordentlig trøttepus, men det tok ikke lange tiden etter vi hadde satt oss for å spise før han dukket opp med sine fineste og mest bedende øyne. «Dere deler vel med meg?!»

Etter den 2-timer lange frokosten måtte jeg legge meg ned å hvile litt fordi formen ikke var den beste. En stund fryktet jeg at jeg ikke skulle klare flere festligheter, men heldigvis ble jeg bedre (jeg hadde jo verdens beste kosepus sammen med meg). Og da var det rett i finstasen som hang klar. Jeg skulle selvfølgelig ha på meg min nye røde vintagekjole.

Se så fin nasjonalpus ♥♥♥

Så kom gjestene våre og da måtte vi sprette en flaske Moscato. Jeg er ikke så fan av den drikkekulturen som har blitt vanlig på 17. mai, men ett glass bobler med lite alkohol syns jeg bare er koselig.

Mamma var så fin i kjole fra London ♥

Så bestemte vi oss for å spise kaker først og ta fiskesuppe til kvelds. Og til kakene bød jeg på Perch’s 17. mai blanding, Blue of London og Formosa Oolong.

Jeg hadde bakt stekt ostekake toppet med jordbær (og jordbærsaus på siden), og dekonstruert bananrullekake.

Det vil si jeg orket ikke å rulle kaken, derfor bakte jeg to nøttebunner og fylte disse lagvis med krem, bananer og hakket sjokolade. Det ble en aldeles nydelig god kake!

Og begge kakene var selvfølgelig sukkerfri (uten tilsatt sukker). Og som dere ser på bildene hadde jeg i år som tidligere år pyntet med hvite grennelliker.

Og på sidebordet sto en frodig bukett av hvite peoner. Den med rosa kant som heter Odile.

Fra og med kakespisinga fikk kameraet hvile fordi jeg trengte å slappe litt av og bare nyte resten av dagen i ro. Det ble mange kopper te fram til verdens beste fiskesuppe kom på bordet. Og når vi ikke spiste eller skravlet koste vi med Bianco. Sånn holdt vi på til de sene nattetimer helt fram til dagen ble avsluttet med at oteren Ottar og familien hans holdt et heidundrende show for oss rett nedenfor kaia. De feiret nok de også.

Så det var en kjempefin dag, til tross for at formen kunne ha vært bedre. Men så har vi alle litt godt av å lære oss at det kan bli fint selv om ting ikke er helt perfekt. Her kjenner jeg at Mariell er til stor inspirasjon.

Hadde du en fin 17. maifeiring?

Perch’s Milky Oolong

Perch’s sin Milky Oolong har i løpet av det siste året blitt en av mine faste teer, en favoritt som jeg aller helst ønsker å ha stående i tehylla til enhver tid. For jeg drikker mye av denne.

Man sier ofte at oolong er en te som er en mellomting av grønn og svart te fordi man lar tebladene oksidere men avbryter prosessen før teen rekker å bli helt svart. Forskjellige teer oksideres i forskjellige grad, slik at noen oolonger er lysere og ligner mer på grønn te. Og andre er mørkere og ligner mer på svart te. Jeg bruker å tenke et den gir meg «the best of both worlds», for oolong blir ikke så kraftig som den svarte, men samtidig blir den sjelden så bitter som den grønne ofte gjør.

Det som er så spesielt med Milky Oolong er at tebladene blir dampet med melkvann før de rulles. Dette gir en kremete og elegant smak. Ja, kanskje på grensen mot karamell. Melkesmaken gir også litt søthet til teen, og flere jeg har servert den til har kommentert at den smaker litt oreo-aktig.

Brygg teen på 100 grader i 5 minutter og du vil få en perfekt kopp med mørk dampende lykke (for denne oolongen er ikke av det lyseste slaget). Og husk å ikke koke tevannet, da mister det mye luft og blir flatt. Selv skal jeg lage meg en kopp akkurat nå, for ved siden av Kusmi sin Prince Vladimir er Milky Oolong en gjenganger i tekoppen for tiden.

Earl Grey Martini

Jeg skulle jo ha delt denne oppskriften med dere for lenge siden, for dette er virkelig den beste drinken jeg noensinne har smakt. Perfekt for helgekos og høytider. Veldig lett å lage. Og selvfølgelig fullpakket med den aller beste teen – Earl Grey. Det er rett og slett en drink for teelskere. Her er oppskriften til to glass.

◊ 50 ml gin
◊ 1 tepose Earl Grey eller 1 toppet ts Earl Grey i løsvekt
◊ 25 ml nypresset sitronjuice
◊ 25 ml sukkerlake (vi lager denne med tagatesse i stedet for sukker)
◊ 1 eggehvite
◊ Isbiter

Og sånn her gjør du: Trekk teen i ginen i 10 -15 minutter. Sil av, og deretter blander man helt enkelt alle ingrediensene i en cocktail shaker (inkludert isbitene for å få finere skum fra eggehviten). Vi bruker alltid et stort syltetøyglass siden vi ikke har shaker, og det funker helt fint. Og som regel har vi også ekstra te i ginen for å få sterkere tesmak. Hell så drinkene i kalde cocktailglass og pynt med sitronskall. På bildet har jeg riktignok sugerør i drinken, men Earl Grey Martini drikkes aller best rett fra glasset. For ekstra veiledning kan du se her.

Så da er det bare å nyte. Det skal iallefall vi i løpet av påsken! Og jeg kan love deg at dette er godt, spesielt for dere som liker drinker med gin i. Enjoy!

Floral Notes

Dere som har lest bloggen en stund vet jo hvor glad jeg er i blomster. Og jeg tenker mye på blomster og bruker mye tid på de, det skal jeg innrømme. Men den siste tiden virker det som om jeg automatisk trekkes mot ting med blomster på. Ja det er ikke første gangen, det har skjedd før. Men nå er liksom det meste preget av blomster av en eller annen art. Enten det er klær, stoff, gavepapir, såpe eller noe å drikke. Det skal ha florale noter.

Jeg tror kanskje det er min lengsel etter sommeren og alle blomstene vi omgir oss med da som nå gjør seg gjeldene. For jeg har brukt så uendelig mange timer på pc-en for å finne inspirasjon til årets hage. Fråtset i bilder og magasiner, sett på hageprogram og lengtet så mye at jeg nesten har blitt dårlig. Men nå er vi på vei. Hagen 2019 er under planlegging, og mens jeg venter er jeg så glad for at jeg kan vaske hendene mine i favorittsåpa mi med salvie, rosmarin og lavendel. Ååå den lukter så godt!

Og omtrent samtidig som jeg satt i hagedrømmeland og bestilte frø og planla, kom jeg over denne nydelige vintagekjolen på Edels Antikk og Vintage. Ikke bare er den rød og veldig fin, men den har også knapper formet som blomster. La oss zoome inn.

Se så søte knapper! Faktisk nesten litt på grensen til for barnlig for meg. Men likevel syns jeg de passer så godt sammen med kjolen.

Sånn ser hele kjolen ut. En vakker rød drøm fra Danmark. Muligens fra 60-tallet og i et syntetisk stoff som jeg vanligvis ikke liker så godt. Men jeg måtte bare ha den. Fasongen er så fin og passer meg godt at man nesten skulle tro den var sydd til meg. Jeg betalte 700 kroner for den, og jeg hadde en total indre konflikt i meg når jeg dro kortet. Men, sånn er det når man bor langt nord og langt fra der det finnes mer av slike ting. Det er jo det som gjør den så dyr. Men nå er den min, og nå nyter jeg den til det fulle! En kjole med blomsterknapper og plisséskjørt (som er så populært i år).

Også har jeg helt dilla på grønn te om dagene. Og da er det denne jeg drikker mest av. Mariage Freres sin Montagne de Jade.

Og denne er fullpakket med blomster. Både fløyelsblomst (tagetes), safrantistel, roseblad og krysantemum.

Strågul lykke i en kopp. Dessverre oppdaget jeg at de har sluttet å produsere den, så nå får jeg bare nyte det jeg har igjen. Men jeg tar meg i å spare litt på den, for av erfaring vet jeg nemlig at jakten på noe tilsvarende kan ta tid.

Og dere kan tro jeg ble glad når jeg kom over dette nydelige blomstrete gavepapiret på Søstrene Grene. Et beige med hvite og gule blomster, og et lyseblått et med hvite og røde. Jeg fikk umiddelbart behov for å pakke inn pakker, og vurderte å kjøpe en gave til kjæresten bare for å få muligheten til det. Hehe, jeg ble ikke å gjøre det, men gleder meg veeeldig til neste person jeg kjenner har bursdag eller tilsvarende.

Og når vi er inne på blomster og florale noter må jeg selvfølgelig også ta med en vakker bukett. Marsbuketten kjenner dere sikkert igjen. Den fikk stå i den store Jasper Conran-mugga, og så sånn her ut. Nå har den takket for seg, men det er alltid en ny bukett i kattelivet. For jeg eeeelsker blomster! Rett og slett.

Nusfjordte

Jeg hadde jo helt glemt av at jeg skulle skrive om Nusfjordteen jeg kjøpte i Nusfjord for veeeldig lenge siden. Nå er den selvfølgelig drukket opp, men den fortjener likevel en liten «review». Hehe, den hukommelsen altså. Dessuten har jeg blitt alt for sløv med teprat på bloggen. Jeg  kan nesten ikke huske sist gang jeg skrev en te-omtale. Men jeg lover at jeg skal skjerpe meg!

Men tilbake til selve teen. Nusfjordte er en svart te med hvit rose, blå malvablomst, bjørnebærblad og aroma. Med andre ord en te med ganske blomstrete smak. Men ikke «såpeaktig» sånn som sterkt parfymerte blomsterteer ofte kan bli. Den dufter deilig av bjørnebærblad, og det var egentlig det som bidro til at jeg kjøpte den. Dessverre er ikke smaken like sterk som lukten, og der ble jeg litt skuffet. For hadde smaken faktisk vært like sterk som lukta kunne dette blitt en ny favoritt. Men sterkere lukt enn smak er jo ikke uvanlig med mange teer, det har jeg jo skrevet litt om før. Utover dette var Nusfjordteen en veldig god te. En som passer best til å nyte alene, eller kanskje med en mørk sjokoladekake attåt. Og se så fin den ser ut i koppen! Nesten som potpurri.

Brygg den på 95 grader i 3-5 minutter og du vil få en perfekt kopp te å kose deg med.

Januar

Januar – en sånn tung og mørk måned, og sjelden vår beste tid på året. En tid hvor energinivået er lavt, det meste skjer i sneglefart, og man egentlig bare kunne ha ligget i hi. Og i år var inget unntak. Mens dagene sneglet seg fram mot lyset pakket vi oss inn i ullpledd i håp om at basseluskene skulle slippe taket. Vi hadde en stor haug oppå skittentøyskurven nesten hele måneden. Men om det er en måned det passer å ha det sånn, er det januar.

Jeg tente stearinlys og spiste den siste lussekatten på senga mens jeg leste Det innerste rommet av Jørn Lier Horst. Og med Bianco i fotenden av senga ble det ekstra koselig. Jeg drakk også siste rest av Nisseteen i Snøfallmummikoppen min.

Men i det tunge mørket fikk vi lunhet gjennom all snøen. For ute så det sånn her ut. Det var snø opp etter vegger og stolper, og sånt liker jeg!

Fint ikke sant? Vi fikk et godt dekke med snø som bredte seg utover hele kaia. Og siden temperaturene bare ble kaldere og kaldere ble snøen liggende og ga oss et helt fantastisk vintervær nesten hele januar.

Tranebærgirlanderen tørket sakte inn, og julestjerna vår ble hengende i vinduet så lenge at den ble til en vinterstjerne. Jeg skjønner at det er delte meninger om å la julebelysning henge så lenge. Faktisk fikk jeg merke at mange føler veldig mye for sånne ting. Men vi gjør det sånn fordi det er koselig for oss i mørket.

Bianco begynte å sove inni igloen sin som vi oppbevarer alle lekene hans i. Han har ikke hatt noen interesse for den tidligere, men nå som den er stappfull av leker ville han absolutt presse seg inn i den. Lille raringen vår ♥

På tulipanens dag kjøpte jeg meg en stor rosa tulipanbukett.

Ingen tvil om hva som var yndlingskoppen i januar.

Så kom den etterlengtede sola og en helt ekstrem kulde. På januars kaldeste dag var himmelen i brann mens det så ut som havet var nær ved å koke.

Og lyset ga et så enormt stort håp. For både meg og plantene. Og det føltes som vi våknet til liv igjen.

Men Bianco var fortsatt trøtt og kosete.

Jeg fant min nye yndlingsstol på Postludium, men klarte ikke å overtale kjæresten til å like den. Hehe, jeg tror den ble for bestemoraktig for han. Men se så lekker da!

Også ble jeg veldig glad når jeg så at de hadde Malangsvotter (de hvite med blått mønster). Jeg elsker mine gråe og hvite som mer eller mindre følger meg gjennom hele vinteren. Det er koselig å ha votter fra hjemplassen til pappa.

Jeg likte også disse rosa lestene med grønne striper veldig godt. Tips, skal du ha lester i Tromsø er Postludium plassen.

De hadde som vanlig mange fine bruktfunn. Både lyslykter og kaffekvern.

Og fat med litt mer sommerlige assosiasjoner.

I slutten av januar hadde jeg mange koselige stunder i to-seteren foran stuevinduet. Ofte med en tekopp i hånda. Og mens jeg satt og så på sola og himmelen var det ikke rent sjelden oteren Ottar og familien hans hadde «svømmeshow» rett utenfor kaia. De er så søte de oterne.

Så selv om du alltid er utfordrende januar, så takker jeg for alle de små stundene, den herlige vinteren og for et formidabelt lys på himmelen.

Og nå er vi godt i gang med februar. Og februar, jeg kjenner at du er så god allerede. Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen, sammen med kjæresten og disse lyserosa små potene ♥

Litt av helga

På fredag var jeg innom Sonja Blomster og kjøpte en hel haug nydelige blomster. Jeg følte meg som en unge i en leketøysbutikk der jeg pekte på og ba de ansatte plukke den ene fine blomsten etter den andre. Og de hadde så mye fint denne gangen. Se bare! Dette fordelte jeg på to buketter – én liten og én stor.

Her er den lille. Den andre skal dere få se i et eget innlegg.

På lørdag var himmelen plutselig magisk vakker, så jeg snek meg ut på verandaen i morgenkåpe, lester, og Uggs for å ta bilde. Jeg var sikkert litt av et syn for naboene. Men nå når dagene er så kort kan himmelen endre seg på bare noen minutter. Så da har man ikke tid til å tenke på hvilken kreasjon man har på seg.

Bianco ville også være med. Han er jo min lille røde skygge ♥

Men han fant fort ut at dette var for kaldt for han og nærmest travet inn i varmen igjen. Se de søte potesporene han etterlot seg.

Når vi kom inn igjen måtte jeg også ta bilde av adventstjerna vår som fortsatt henger i vinduet. Jeg gjør som Glamourbibliotekaren og kaller den for vinterstjerne nå som jula er over. En vinterstjerne på rosa himmel. Fint det og.

Bianco hadde egentlig søkt tilflukt på varmekablene i gangen, men kom raskt ut i stua når jeg skulle legge sammen det nye ullpleddet og brukte gulvet for å gjøre det. Jeg rakk to bretter før en liten rød pelsdott hadde funnet sin plass på det. Og der ble han liggende. Malende som en kaffekvern. Jeg hadde ikke hjerte til å flytte pleddet da og la meg istedet ned sammen med han. Og for en koselig stund det ble! Han lå helt inntil meg til tross for at han egentlig bruker å bli litt engstelig når vi legger oss ved siden av han. Også ga han meg så mange nesekoser at halve pelsen hans til slutt havnet i nesa mi. Hvis ikke det er kjærlighet så vet ikke jeg! Ingen tvil om at pleddet måtte bli liggende en stund.

På ettermiddagen kom kjæresten hjem etter mange timer i slalåmbakken. Og han hadde med seg årets første blodappelsiner (ja jeg vet at de egentlig heter røde appelsiner nå, men jeg er jo litt gammeldags). Og gjett om de var gode! Og saftige!

Jeg hadde på meg mørk gammelrosa neglelakk i et håp om gjøre januar litt mer glamorøs og fargerik. Det er iallefall lov å prøve…

Håndkremtuben er forresten aldri langt unna nå om dagene. Nå er lufta så tørr at vi er nær ved å skrumpe inn som rosiner. Vi må skaffe oss en luftfukter.

På søndag våknet jeg tidlig og lot bare kjæresten få sove lenge. Da ble det frokost for én, og det kan være like koselig som å dekke bordet for mange. Det handler mest om hva man gjør ut av det. Denne gangen ble det kokt egg, en kopp te, kokosyoghurt, og rug sprø med avokado og greddost og fikenmarmelade. Nam! Og mens jeg spiste så jeg en episode av Det gode liv i Alaska. En passe rolig start på dagen.

Gresk kokosyoghurt med ekstra kokos og mandler er en favoritt nå om dagene.

Jeg er så glad for at jeg fikk Blue of London i pose i julegave. Det er så sjelden jeg kjøper det selv, og nå i januar når energien er på bunn er det så enkelt med posete.

Etter frokosten tok jeg med meg tekoppen bort til stuevinduet for å se på utsikta. Mens jeg satt der kom det massevis av skarver svømmende forbi. Og det er helt utrolig hvor flinke de er til å dykke. Plutselig forsvinner de bare under vann så lenge at jeg nesten blir bekymret, for så å dukke opp en helt annen plass mange meter unna der de opprinnelig var. Det er ordentlig spennende å se på. Stuevinduet vårt er noen ganger nesten som et kortreist naturprogram. I livestream.

Bianco var en ordentlig trøtting og sov på ullpleddet som fortsatt lå på gulvet. Se så søt da!

Jeg kjente på en ekstra stor glede over denne fine lyslenka hver gang jeg gikk forbi den. Alt som kan lyse opp er så velkomment.

Og når kvelden kom satt jeg og kjæresten ved kjøkkenbordet og pratet og unnet oss en bit sukkerfri hvit sjokolade til tekoppen. Det er viktig å kose seg på søndagskveldene også.

Så tente vi selvfølgelig levende lys i hver krik og krok. For lunhet og ro før en ny mandag skulle komme. Og det var litt av helga vår. Hadde du en fin helg?