Pumpkin & Cinnamon black tea

Jeg har vært alt for dårlig til å dele tea-reviews på bloggen de siste årene. Og det går jo ikke når man er en så stor teelsker som meg. Dessuten går vi nå inn i den mørke tida hvor tekoppene betyr litt ekstra. Så nå snur jeg den trenden og begynner med en te som er ganske så passende for sesongen – Nicolas Vahe sin Pumpkin & Cinnamon black tea.

Dette er en ordentlig kraftig te med masse kryddersmak, så hvis man ikke liker det vil dette neppe bli en favoritt. I tillegg til gresskarbiter, gresskarkjerner og kanelbiter inneholder den også ingefær, hel og malt allehånde, kardemomme, sikori og nellik. Nokså mye julekrydder egentlig, men likevel får jeg mer høstfølelse av den på grunn av gresskarsmaken som både kan være litt søt og nøtteaktig.

Og fordi dette er en te med litt sting i liker jeg den best med en skvett melk og litt søtt oppi. Da blir smaken litt rundere.

Det er alltid tea time i kattelivet, men nå i mørketida blir det som regel noen ekstra kopper ♥

Brygg denne teen på 100 grader i 3-4 minutter, og nyt en herlig følelse av varmende krydder som gir assosiasjoner om både høstmørket og vinterkulda. Og gjør gjerne som meg og tilsett litt melk og honning for en rundere og mildere smak. Da har man et perfekt tilbehør til pleddet, boka og snøen som daler ned ute.

Brygg teen kald

Å brygge teen kald er superenkelt og noe jeg er veldig fan av. Man kan bruke uansett type te, og dersom man har tålmodighet til å la den trekke lenge syns jeg resultatet blir bedre enn å brygge den varm for så å kjøle den ned igjen. Om sommeren står det nesten alltid en flaske iskald iste i kjøleskapet hos oss.

Man trenger egentlig ikke noe fancy utstyr, en vanlig flaske fungerer sikkert godt nok. Men har man en tebrygger sånn som jeg, så slipper man å bruke en tesil når han skal helle isteen oppi glasset. Den har nemlig en innebygd tesil i toppen av flaska. Denne er av merket Hario og er kjøpt på Whittard for leeenge siden. Den er virkelig blitt godt brukt opp igjennom årene, og er nok et av mine beste kjøp. Nå er det jo ikke så lett å hverken reise til eller bestille fra England, men etter å ha googlet litt ser jeg at den er å få tak i i Norge også.

Og selve prossesen er så enkel. Man heller tre toppede spiseskjeer te i flaska, fyller opp med vann (denne er 7,5 dl) og lar det trekke minst fire timer eller aller helst over natta i kjøleskapet. Min favoritt-te i istebryggern er grønn Mango & Bergamott fra Whittard, men alt funker. Dog vil jeg tro at krydrede teer passer best varm. I år skal jeg også prøve jasminte og denne med mango og ananas.

Så er det bare å nyte! Ikke trenger man å tenke på tebladene heller, de synker til bunnen av flaska. Og fordi teen brygges kald avgir de ikke den bitterheten man kan få når teen blir trukket for lenge når den er varm.

Jeg skal innrømme at det føles litt luksus å lage sine egen iste. Å ha muligheten til å velge akkurat den smaken man ønsker seg. Eller hvor lite eller mye søt den skal være. Det er nok en sommerluksus jeg ikke kan klare meg uten nå. Så da skjønner dere at det blir noen glass iste om dagen 😉

Sommerens ønskeliste

Det var så fint å lage sommerens ønskeliste denne gangen. Det fikk meg til å føle meg mer motivert for tida framover, og nå har jeg begynt å kjenne på litt sommerfølelse også. Vanligvis er sommer for meg hjemme i Norge litt annerledes enn når man reiser til det o store utland. Det er ikke sikkert dere sørpå har det sånn, men for meg er det mer strømpebukse, gummistøvler og varmelampe enn sandaler og stråveske. Temperaturene blir jo ikke så høye så langt nord.

Men på lørdag hadde vi det så varmt at jeg nesten fikk litt sydenstemning. Vi satt ute på verandaen praktisk talt hele dagen. Og følelsen av solkrem på kroppen, varm vind i håret, iskald hvitvin, og lydene av folk som badet og koste seg gjorde at det føltes som om vi var på ferie.

Vi må bare krysse fingrene for flere sånne dager i løpet av sommeren, men mest av alt tenker jeg at det er ekstra viktig å gjøre litt mer ut av ting når vi nå skal ha Norges-ferie. Ha flere pikniker, flere strand/fjæraturer, spille masse kubb og generelt bare finne fram det som bidrar til litt mer sydenstemning. Jeg ble jo ikke å kjøpe meg stråveske i fjor, og det var jeg egentlig litt glad for når jeg fant denne fine fra Tine K i år. Jeg er helt hekta på striper for tiden, og har egentlig bare lyst på striper på det aller meste. Sånn som sitteputer og pynteputer til verandaen. Unntaket er når det er blomstermønster. Også må man ha fersk frukt og noe leskende og kaldt i glasset. Ja da får man virkelig sommerstemning. Her er sommerens ønskeliste for 2020 – hjemmesommeren og koronaens år:

Lyslykter til hagen i orange og rosa
∗ L:A Bruket solkrem med solfaktor 30 og duft av patchouli og mint
Vokt dem for katten pyntetallerken
Stolputer med orange striper til hagemøblene
William Morris paraply i mønsteret Daisy, trolig den fineste paraplyen jeg har sett
Yasmin perler, sikkert nydelig som iste
Luscombe Damascene Rose Bubbly, et nydelig alkoholfritt alternativ i varmen
Masse saftig fersken, aprikos og nektarin
Chanel Rouge Coco lipgloss i fargen caramel, min favoritt til leppene
Tine K Home stråveske med flettet håndtak, perfekt til piknik og strandtur
Søte sandaler i stripete stoff fra Ellos, og badelakenet var ikke så verst det heller

Enkel feiring

Det var en annerledes 17. mai for Norge i år. Med god avstand til andre, uten tog, og hjemmefeiring. Men for oss var det egentlig ikke annerledes fordi vi de siste årene har brukt å feire hjemme. Dog gjorde vi det litt enklere i år. Både jeg, kjæresten og mamma (som endelig er på besøk) valgte å beholde hjemmebunaden (morgenkåpen) på til langt utpå dagen. Men vi hadde som vanlig hvite strøkne duker, hvite nelliker i vasen, og flaggene sto så fint i Tante Solbærbusk sin bøtte. Ser der forresten hvor lite grønt det er på buskene. Spesielt hvis vi sammenligner med 17. mai for to år siden.

Det var Mira sin første 17. mai, så hun var tidlig ute med å hoppe i finstasen ♥

17. maifrokosten var som vanlig bugnende og kjempegod. Med hjemmelaget rekesalat, eggerøre, jordbær, spirer, reddiker, melon, croissanter, roastbeef. Ja, så mye at mange ting måtte stå på kjøkkenbenken.

Smoothie i stettglass er et must. Og vi sitter alltid med stuebordet sånn at vi kan se på 17. mai-sendingen på nrk. Det er alltid så mye stemning å hente der.

Jeg lagde meg en «nasjonalbrødskive» med hvit kremost og røde jordbær. Men så påpekte mamma at jeg manglet noe blått. Ingen problem sa jeg, det er jo litt blått på skåla som står ved siden av. Så enkelt er det i bloggverdenen 😉

Og når vi snakker om farger så må jeg bare vise dere årets 17. maibukett som ble litt annerledes. Jeg er ikke så glad i rødt og blått sammen i buketter, og gikk derfor for en litt mer vårlig stil denne gangen. Er den ikke fin?

Etter den mange timer lange frokosten hentet vi fram noen aldeles nydelige alkoholfrie bobler. Denne her altså! Herlighet så god den var!

Det er virkelig den beste alkoholfrie musserende drikken jeg har smakt. Tørr og fruktig på samme tid. Som en ordentlig god musserende. Men likevel med gjenkjennelig tesmak. Mmmmm sier jeg bare.

Og mens jeg satt å sippet til glasset mitt kom det et korps masjerende forbi verandaen vår. Det var så fint og stemningsfullt. Litt sånn at feiringen kommer hjem til deg. Og sånn kunne jeg egentlig ha tenkt meg å ha det hver eneste 17. mai. Jeg som får litt hetta av trengselen av for mange folk, men som likevel syns det er så koselig med korpsmusikken.

På denne tida syntes Mira det var begynt å bli vel mye festligheter og måtte ta seg en hvil i senga. Det tar på med sånne feiringer som dette. Ja, selv om de er litt enklere enn normalt.

Trøtt 17. mai-pus ♥

Dagens middag ble enkel og god – pølser i lompe. Men fromasjkaka var absolutt ikke «enkel». Seee så fint pyntet den var!

Og her var resten av kakebordet, med de søteste mummiserviettene, det beige Swedish Grace-serviset, en tekanne full av Blue of London, og banankake.

Jeg liker så godt sånne her bilder. Når man ser sporene etter kos og noe godt. Og fromasjkaka var virkelig god denne gangen!

Og sånn her satt vi langt ut i de sene nattetimer. Med magene fulle av kake, kaffe, te og musserende. Latteren satt løst og Miras 17.mai-sløyfe lå på bordet.

Sånn avsluttet vi denne enkle feiringen av nasjonaldagen vår. Med en kattepus som hadde begynte å våkne til liv og som bare ville leke med q-tipsen hun hadde fått av meg tidligere.

Og en gjeng med tøfler under stuebordet som vitnet om at det nå var på tide å legge seg. Det var en kjempefin dag. Dog skal vi innrømme at vi savnet både storebror og denne staselige karen ♥

Påsken i år

Det er så mye som er annerledes denne påsken. Og det er selvfølgelig rart at hele verden er i en slags lock down. Men for oss, når vi oppholder oss innenfor husets fire vegger, er den største forskjellen at Bianco ikke er her. Det er den første påsken uten han. Og da skal jeg innrømme at det er ekstra leit at mamma og storebror ikke kan være hos oss. Det ville ha hjulpet litt på om det meste av det andre var som «normalt». For jeg merker godt at det påvirker savnet til Bianco enda mer når det er så mye som er annerledes. Men selv om savnet til de jeg er glad i er stort (det vet jeg at mange andre også har nå), skal jeg være flink å hente fram positivitet-Ida og fokusere på det vi faktisk har. Som solgule frokoster.

Med massevis av hjemmelaget pålegg. Både eggesalat, fikenmarmelade og Lemon Curd. Jeg rakk til og med å lage chutney til tapasen vi skal spise en av disse påskedagene. Også havnet det litt av alt i postkassen til både mamma og storebror. For storebror blir det nemlig ingen påske uten eggesalat. Jeg har det på samme måte med Lemon Curd. Og som dere ser har vi Bridal Crown narsisser stående i terrakottapotter.

Snø har vi også plenty av. Nå har vi riktignok ikke så mye som på dette bildet som jeg tok for tre dager siden, men det er likevel nok.

Og Mira syns det er helt greit at det ikke er for mye snø. For som dere kan se på dette bildet ble det bare med det ene steget (ser dere postesporet), før hun trakk seg tilbake og heller så på utsikta fra dørkarmen. Best å ikke bli for kald på potene. Hilsen Mira innepus.

Og jeg er så enig med henne. Jeg tenker at dette er en perfekt påske å sette ekstra stor pris på behagelige ting som myke og varme tøfler.

Og rolig og behagelig innekos, her demonstrert av Mira ♥

På kjøkkenbenken har vi påskestemning med karse, en skål med egg og to år gamle gåsunger. Kjekt å ha gåsunger liggende i en eske når man helst ikke skal gå i butikker.

Og siden jeg ikke har hatt så lett for å komme meg ut har storebror ordnet med te, San Pellegrino Limonata og marispanegg. Og en av mine beste venninner kom på døra med syltetøyet jeg ønsket meg. Ja ikke bare det, men en hel stor pose med favorittknekkebrødet, spekemat, gode drikker, søte fristelser og de fineste påskekyllingene laget av døtrene hennnes. Tenk så heldige vi er som har så gode mennesker i livene våre ♥

Denne påskelilja fikk jeg også av min gode venninne.

Så vi har så mye å kose oss med. Så mye å være takknemlig for, tross situasjonen og at Bianco ikke er her. Dessuten sier Mira at så lenge vi har hverandre og kan leke med musa, så trenger vi ikke mer.

Men nå er vi i gang dere. Det blir både puslespill, Fjols til Fjells og krim både i form av bok og tv. Så selv etter denne rare påsken tror jeg vi vil se sporene etter fine ting.

Riktig god påske kjære dere! Håper dere alle har det bra og er friske ♥

Vårens ønskeliste

Det er snart vår, og selv om vi har mer snø nå enn på Nordpolen både ser og kjenner jeg vårtegnene. Måsene er begynt å hyle. Lyset har tatt over for mørket. Og det lukter til og med litt vårlig. Ja, selv med all snøen. Egentlig ønsker jeg meg bare muligheten til å være sammen med og klemme på alle de jeg er glad i. Men siden det ikke går for øyeblikket har jeg dykket ned i litt materialistisk inspirasjon. Jeg vet godt at ting ikke betyr noe i den store sammenhengen, og spesielt nå. Men samtidig er det helt utrolig hvor glad man kan bli av økologiske sitroner, et engelsk interiørmagasin og plommesyltetøy på knekkebrødet. Og iallefall når syltetøyet heter det samme som kattepusen ♥ Her kommer vårens ønskeliste med håp om bar bakke,  gule ting, og gode dufter i både vaser og håret.

Garbo & Friends Mimosa putevar, så vårlig som det kan bli med trykk av mimosa
St. Dalfour Mirabelle Plum syltetøy, nydelig godt på ost
Vanligen vase fra IKEA, med riller og i den perfekte grønnfargen. Den ville nok tatt bukettene mine til et nytt nivå, men typisk min flaks at den ikke selges på nett.
Den absolutt beste balsamen i hele verden, og naturlig for både kropp og miljø
Munkete fra Palais des Thes, smaken av blomster i en kopp
Nydelig italiensk aniskjeks fra Oliviers
Flere stripete skjørt som passer bra til både støvler, ballerina og sandaler
Massevis av økologiske sitroner. Jeg har lyst på Lemon Curd, sitron og valmuekake, sitronfromasj, Earl Grey Martini, ja alt med sitron
Gysinge tapet til gangen vår. Helt perfekt gammeldags stil med små blomster
Et abonnement på House & Garden
San Pellegrino Limonata
Nye grønne støvler, mine gamle som jeg har hatt siden jeg var 12 begynner å bli litt slitne

Så der har dere lista. Noe som kan holde motet mitt oppe i all denne isoleringen. Jeg ser for meg bar bakke, og at jeg vandrer rundt i grønne støvler og stripete skjørt. Og samtidig kvittrer fuglene og alt gror rundt meg. Det kan jeg faktisk gjøre selv om jeg kanskje må gjøre det alene. Men håpet er jo selvfølgelig at det ikke skal bli sånn. Hva ønsker du deg denne våren?

Det som ble med hjem fra London

Vi dro ikke til London for å shoppe. Det var som jeg sa tidligere – mest for stemninga si skyld. Men likevel kommer man ikke bort ifra at noen ting finner veien fram til kofferten. Og iallefall når man elsker Libertystoff og julepynt. Her er det som ble med hjem fra London.

Jeg flesket ordentlig til og innvilget meg hele fem meter luksus og lykke fra Liberty. Tre meter av blå Feather Fields som jeg skal ha til en kjole eller et skjørt, en meter Ffion som blir en perfekt julepute, og en meter brun Mitsi som skal få bli en helårspute i sofaen.

Fine mønster og farger, ikke sant? Er det flere der ute som elsker Libertystoff?

På Borough Market kjøpte vi Mont d’Or, trøffelsalami og en nydelig fransk yoghurt med chestnut (kastanjer).

Altså, fransk yoghurt. Det er godt og delikat. Og jeg gjenbruker alltid glassene de kommer i. Disse er perfekte som både telysholdere og små vaser.

Det ble selvfølgelig litt te fra Whittard. Både grønn Mango & Bergamot, Earl Grey og Mulled Wine.

Og min aller beste julete All About Christmas og en som smaker marsipan fra The Tea House i Covent Garden.

Jeg ble så glad når jeg fant gavepapir fra Rifle Paper på Anthropologie og Carta Varese på Petersham Nurseries. Så slapp jeg å bestille disse på nett. Jeg har nemlig ønsket meg disse i flere år.

Se de mønstrene! Det ble mange fine julegaver under treet i år.

En vakker julekule med glitter fra Liberty, et messingornament og en nydelig fyrstikkeske med kattepuser ble også med hjem.

Som jeg nevnte i Londoninnleggene, var det veldig mye pynt og ting med hunder over alt i London. Derfor ble jeg ekstra glad når jeg kom over denne fyrstikkeska med katter på! Se så søte små julepuser!

Og jeg fant som vanlig veldig fine bøker både på Daunt Books og på Foyles. Poirotboka får bli neste års julelektyre (sammen med Little Women som jeg ikke klarte å lese i år).

Og det er sjelden jeg reiser hjem fra London uten en eske Pink Marc de Champagne Truffles. Jeg elsker disse trøflene. Og mamma fikk champagnetrøfler med melkesjokolade.

Disse trøflene ser så fine ut at de egentlig skulle ha stått på godtebordet mitt. Men man kan ikke spise alt i jula, så de får heller gjøre nytten sin en mørk januardag.

Så fant jeg til slutt akkurat en sånn vinrød alpelue som jeg har lett etter siden i høst. Jeg kjøpte den hos en gammel og kjempekoselig mann på Old Spitafields Market. Og det var ikke det at lua var så dyr, men bare samtalen med han gjorde hele handelen verdt det. Jeg elsker å prate med hyggelige mennesker.

Og til slutt tok jeg med meg litt engelsk jul i form av tre mince paier som ga ordentlig festive stemning til både mamma, storebror og meg. Kjæresten er ikke så glad i mat med tørket frukt, så han sto over.

Så da ble det faktisk litt shopping på meg i London likevel. Men jeg trøster meg med at det er ting som jeg kommer til å bruke og nyte 😉

En liten tur til London – del 2

Nå fortsetter bildebonanzaen fra London, og etter vi hadde spist på Pastaio ruslet vi rolig mot St. Martins Theatre i Covent Garden. Der skulle vi nemlig se Agatha Christie’s The Mousetrap for fjerde eller femte gangen (det er blitt en tradisjon i forbindelse med julebesøk i London). I år sto det mindre bloggvennlige stillaser foran inngangen, men lysskiltet var fortsatt like fint og stemningsfullt.

Ved nabobygget var det også litt stemning. Tenk at dette er ute på gata!

Jeg bare elsker St. Martins Theatre og får alltid sånn julefølelse når vi er her. Det mørke treverket og det vinrøde teppegulvet passer så godt til jula, er dere ikke enig?

For ikke å snakke om all den vinrøde fløyelen på stolene og forhengene.

Gammeldagse lamper og vakker stukkatur i taket – hallo julestemning.

Det er ikke lov å ta bilder under selve skuespillet, men den vake scenen fikk jeg med meg.

Og den flotte glasskuppelen i taket. Dette er virkelig et vakkert teater! Lite i størrelse, men likevel veldig vakkert.

Dette var performance nummer 28071. Ikke verst at de har hatt mange forestillinger, og ikke minst at at stykket snart har blitt fremført i 70 år. Jeg er så glad for at folk fortsetter å se det, sånn som jeg og kjæresten ♥ Vi kommer alltid tilbake.

Og i den lille baren i andre etasje kan man lese The Mousetrap som tegnserie.

Av alle gangene vi har sett dette stykket var nok dette den beste opplevelsen totalt sett (selv om ikke hun som spilte Mollie var like passende i rollen som første gang vi så det). Men både Christopher Wren, Mrs Boyle, Major Metcalf og Mr Paravicini var riktige og passende til karakterene sine. Som dere skjønner har vi sammenlignet alle rollene for hver gang vi har sett The Mousetrap 😉

Dessuten var det så god stemning i salen. Folk lo og spekulerte i hvem som var morderen gjennom hele stykket. Jeg så at de satt å hvisket til hverandre, og jeg gledet meg ordentlig over engasjementet. Vi visste jo selvfølgelig hvem morderen var, men det kan jeg dessverre ikke avsløre til dere. Jeg gleder meg allerede til neste juletur og forestilling.

Når vi kom tilbake til hotellet etter forestillingen hadde de satt opp et nydelig juletre i resepsjonen. Det ble som prikken over ien på en helt fantastisk fin dag. Den beste av de alle. Vi hadde nok begge et smil om munnen når vi sovnet.

Neste dag var det Covent Garden og Soho som sto for tur, da kjæresten hadde massevis av gitarbutikker og platebutikker han skulle innom. Da tok jeg med meg kameraet mitt og ruslet nedover de brosteinslagte smale gatene som jeg er så glad i. Men dette var en desemberlørdag, så det ble litt vel trangt om plassen for min smak.

Derfor stakk jeg meg bort i de aller minste gatene på jakt etter bruktbutikker (man vet jo aldri lenger hva som varer og hva som forsvinner i London). Til mitt hell fant jeg hele tre butikker som jeg koste meg i. Lenge.

Dessverre så viste det seg at den butikken som hadde mest ting jeg kunne tenke meg var unormalt dyr. Nesten Antikvitetsbutikk-priser. Jeg var på jakt etter en vinrød alpelue i ull, og de som de hadde her inne kostet over 300 kroner. Det er dyrt for brukte luer det.

Jeg bare måtte ta bilde av denne litt snåle veska som ser ut som den er laget av en gammel sofa. Men jeg tror den kunne ha blitt fin til en svart elegant kjole.

Jeg stoppet hos Mariage Freres og luktet meg gjennom hele Earl Grey-avdelingen deres.

Og kjøpte meg en hjemmelaget mince pie.

Så gikk jeg innom Petersham Nurseries som er en slags eksklusiv blomsterbutikk med litt interiør. De hadde pyntet så fint med ilex i juletreet.

Rundt omkring i butikken sto sånne her små buketter som jeg tenkte var ordentlig Ida i stilen.

Det var en ordentlig vakker butikk som jeg sikkert kunne ha vandret i i flere timer.

Jeg ble å kjøpe noen fine små ting som jeg skal vise dere senere, men nå angrer jeg sånn på at jeg ikke kjøpte en sånn her julekule som nesten minner om et påskeegg.

Så møtte jeg kjæresten i den koselige bakgården til Petersham Nurseries, og derfra skulle vi egentlig komme oss hjem til hotellet fordi det var så vanskelig å finne en plass å spise.

Men det ble ikke room service på oss denne kvelden. For vi havnet helt på slump på den franske restauranten Richoux da vi ble tvunget til å gå til neste tubestasjon da Piccadilly Circus var steng fordi det var for mange folk. Og for en flaks, for på Richoux var det så rolig, fint og avslappende. Akkurat det vi trengte etter Covent Gardens støy og trengsel.

Jeg elsket interiøret fra første stund. Blomstertapet, mørkt treverk og fløyel. En nydelig kombinasjon.

Helt greit å sitte i denne stolen noen timer.

Jeg bestilte meg bakt camembert med honning, hvitløk og rosmarin. Og fikk surdeigsbrød og plommechutney på siden. Det var SÅ godt! Den beste forretten på aldri så lenge.

Til hovedrett tok jeg noe så lite fransk som Shepherds Pie. Men den var veldig god den også.

Og kjæresten bestilte pasta med kylling og safran. Vi gjorde som vi alltid gjør – smakte hos hverandre. Og pasta med safran skal jeg prøve å lage hjemme en gang også.

Til dessert tok kjæresten en belgisk vaffel med is og lønnesirup. Mens jeg bestilte en kanne Earl Grey.

Og en pasjonsfruktmoussekake. Herlighet den var god!

Før vi dro hjem måtte jeg bare ta bilde på toalettet. Man vet at man er i England når det er blomstermønster på selve doen. Hahaha!

Neste dag tubet vi til Bond Street Station og gikk derfra opp mot en av våre favorittplasser i London, nemlig Marylebone. Der fant jeg endelig en katt i et vindu. Men denne ble for stor til å henge på juletreet. Men søt var den!

I Marylebone gikk vi på Farmers Marked som var like koselig som alltid. Husk det hvis du er i London en søndag.

Der har de alltid så mye spennende, sånn som disse kjempegode wrapsene som vi har smakt på før. Men vi hadde bestilt bord på Aubaine for lunsj, så her måtte vi holde tunga rett i munnen.

Jeg vurderte en stund om jeg skulle kjøpe et surdeigsbrød å ta med hjem, men det ble med tanken.

Blant boder av grønnsaker, egg og til og med røyket laks lå det edelgrankvister, og det var de som bidro til julestemning for det var ikke et fnugg av snø å oppdrive. Her må jeg bare referere til Maria Haukaas sin London e trøbbel.

For den engelske vinteren er ikke helt som den norske. Her snakker vi løv på bakken og småskovær. Men det er helt greit for meg. Jeg føler ikke behovet for snø i London, for det har vi stort sett hjemme uansett.

Før vi dro fra markedet fikk vi hilse på denne søte karen som het Rupert og viste seg å være hele 14 år! Seniorpustiden med Bianco har gjort meg så svak for de eldre dyrene.

Så ble det Eggs Benedict med perfekte posjerte egg på Aubaine.

Kjæresten gikk for en full english breakfast med fransk vri, også delte vi kylling-croquette med chipotlemajones. Mmm det var også veldig godt. Aubaine i Marylebone er blitt en fast lunsjplass for oss.

Rett utenfor døra til Aubaine ligger La Fromagerie, og jeg må alltid stikke innom der for litt inspirasjon. De har de de mest fantastiske ostene, eksotiske grønnsaker og bakevarer som sender deg rett til himmelen.

Se så fint det er med appelsiner med grønne blad på!

Deretter gikk vi til noe av det viktigste for oss i Marylebone. Den fantastiske bokbutikken Daunt Books.

Ikke bare har de usedvanlig fine bøker her,

Men selve butikken er så vakker. Den er i Edwardiansk stil og har faktisk vært bokbutikk siden bygget ble ferdigstilt i 1912. Se de flotte galleriene i eik.

Og spesielt fint er det med et juletre foran det gamle vinduet.

Lesehest eller lesehund? Ikke godt å si 😉

Etter et lengre besøk hos Daunt books tok vi bokposen med alle de nye bøkene våre med oss og tubet til Liverpool Street, for å stille oss i kø til å komme inn til Dennis Severs Christmas House. Et fullt juledekorert hus fra 1700-tallet. Men vi hadde ikke stått der lenge før en av de ansatte kom ut og sa at de dessverre ikke hadde plass til alle før de skulle stenge.

Så det ble med disse to bildene og litt frustrasjon, men så plukket vi oss opp igjen og ruslet ned til Old Spitafields Market hvor vi koste oss veldig med både Mulled Wine, god stemning og masse boder med hjemmelagede ting. Og der dere, der fant jeg meg en vinrød alpelue i ull. Jippi! Så ikke så galt at det ikke var godt for noe.

En kopp med noe varmende godt. Og for den som ønsker det står det nesten god jul der, ser dere det?

På tur hjem til hotellet hadde kjæresten lyst å stoppe innom et par platebutikker, så jeg dristet meg bortover Oxford Street mens jeg ventet på han. Målet mitt var Debenhams hvor jeg fant den fineste Ulgy Christmas Sweatern jeg noen sinne har sett. Nå angrer jeg på at jeg ikke kjøpte den. Var den ikke søt?

Så, etter at vi hadde hvilt oss en stund på hotellet ruslet vi bort til Natural History Museum hvor de hadde skøytebane og masse magiske julelys på trærne. Det var ordentlig stemningsfullt. Derfra tubet vi til Winter Wonderland som visste seg og være alt for bråkete og tacky for oss. Nå var det mest karuseller, blinkende lys, og alt for høy og bråkete musikk.

Sist gang vi der var det flere lokale folk som solgte god mat fra gårdene sine og langt flere tyske juleboder. Mye mer koselig. Nå var det mer som en partyplass, og det var litt synd at vi kastet bort vår siste kveld på det. Men nå vet vi iallefall. Og vi blir nok neppe å dra tilbake dit. Jeg skal ikke legge hele «skylda» på Winter Wonderland, det kan nok være alderen som også påvirker oss. For som jeg nevnte i del 1 kjente vi på det gjennom hele besøket i London. Vi er ikke 20 lenger, og både kapasitet, smak og ønsker har endret seg.

Men selv med noen erkjennelser og behov for ekstra hvile hadde vi en veldig fin førjulstur til London. Det var så godt å få litt ekstra kjærestetid, og ikke minst noe annet å tenke på. Det trengte vi. Men hjertet det følger med på reisene det også, så savnet etter Bianco var aldri langt unna. Det var ikke få ganger jeg måtte tvinge gråten bort. Men det er ingen tvil om at London hjalp på.

Takk for denne gangen London. Vi ses igjen!

En liten tur til London – del 1

Når min gode julevenninne skulle reise til London i november sa jeg til kjæresten at jeg også hadde lyst å dra dit. At det var over tre år siden sist jeg var der, og at når jeg lukket øynene var det som om jeg kunne kjenne både stemninga, lydene og luktene. Kjæresten lengtet nok dit han også, for han var ikke sen å si «da drar vi». Så da ble det en liten tur på oss til London. Men ikke for å shoppe. Mest for å nyte stemninga, alle julelysene og noen kopper med Mulled Wine. Vi trengte det for å muntre oss opp etter en tung høst.

Og selv om turen var liten, ble det ikke akkurat få bilder. Så nå må dere brygge dere en kopp julete, gløgg eller kaffe før dere fortsetter å lese. Her kommer det nemlig maaaange bilder. Dere er herved advart.

Vi bestemte oss for å spandere på oss et ekstra fint hotell, og valget falt på Bailey’s Hotel rett ved Gloucester Road station. Et av Kensingtons eldste hotell i nydelig viktoriansk stil. Her må jeg bare få legge til at jeg prøvde hver eneste dag å ta et fint bilde av hotellet uten en bil foran inngangen. Men det gikk dessverre ikke. Jeg var helt henrykt når jeg kom ut av døra ett minutt før dette bildet ble tatt, da var det nemlig ingen der. Men idet jeg plukket fram kameraet rullet bilen foran meg. Velkommen til London sier jeg bare.

London lærte oss forøvrig fort at vi ikke er 20 år lenger. Faktisk er vi mye nærmere 40 nå (uæææ). Så vi måtte raskt innse at vi ikke kom til å rekke alt vi hadde lyst å gjøre, og heller korte ned på lista og nyte ting enda mer. Shopping tok mer på enn vi husket, så denne gangen ble vi flinkere til å sette oss ned på kaféer og puber for en pust i bakken.

Vi fant også ut at det ikke bare er hjemme det skjer forandringer. Minst fire av våre favorittspiseplasser er borte. Platebutikken HMV i Oxford Street (som kjæresten var så glad i) var lagt ned. Det samme med Kusmi Tea i Marylebone. Og en hel etasje var stengt av på Debenhams. Det er harde tider økonomisk og ingenting varer evig. Men heldigvis hadde London mye annet fint å by på.

Resepsjonen på Bailey’s Hotel var bare helt fantastisk vakker. Se den stukkaturen på veggene og i taket! Og det første som møtte oss når vi kom inn døra var et bord med juleblomster. Amaryllis, skimmia og ilex. Jepp, da var jeg solgt.

Under bordet lå «hotellkatten». Solgt igjen

I tillegg til resepsjonen var det trappene som fascinerte meg mest. Se så nydelig!

For ikke å snakke om vinduene. Jeg måtte gå ekstra mange ganger forbi her bare for å nyte de når jeg først hadde sjansen.

Hotellet er pusset opp, men jeg er så glad for at de har valgt å beholde alle de gamle detaljene. Sånn her kunne jeg gjerne ha bodd. Det føles nesten kongelig.

Men litt moderne preg hadde de blandet inn, og det passet godt med alt det gamle.

Vi endte opp med å få to forskjellige hotellrom da det første rommet vårt hadde feil med air conditionen og var unormalt varmt. Men siden vi kom så sent og de ikke hadde noen ledige rom måtte vi sove i dette den første natta. Dette rommet hadde ordentlig britisk stil.

Med tapet med kart over London på veggen.

Og både kongelig krone og fargene fra det britiske flagget.

Men vi var så glade for det nye rommet som var mye mer romslig, hadde større bad, og utsikt ut mot gata. Dette rommet var mye mer «oss».

Det innså jeg med en gang jeg så disse fine tekoppene 😉

Jeg elsket denne fine lampa som hang over skrivebordet. Den ligner på en gammeldags Kaiser Idell-lampe som jeg har så lyst på.

Og både garderoben og gulvplassen var dobbelt så stor som på det første rommet. For oss som er så «hjemmekjær» og ofte tar room service framfor å spise ute, er det viktig med et fint hotellrom. Så neste gang vi skal bo her kommer vi til å be om akkurat dette rommet.

Vi valgte også å ikke ha frokost inkludert fordi vi ville ha muligheten til å være fri til å spise andre plasser. Men vi endte faktisk opp med å spise frokosten i senga alle dagene, og det var så befriende og avslappende. Da tok vi alt i vårt eget tempo. Noen dager bestilte vi Eggs Benedict og english breakfast fra room service, og noen dager gikk kjæresten ned på butikkene rundt hotellet for å kjøpe croissanter, smoothie og andre gode ting. Og mens vi spiste frokosten i senga så vi på koselige julefilmer og engelsk frokost-tv.

Bare 20 meter fra ytterdøra til hotellet lå Gloucester Road Station (tuben). Så dette er nok det mest praktiske hotellet vi noen gang har bodd på i London. På og rundt denne stasjonen hadde vi alt vi behøver når vi er i London – en døgnåpen Tesco, en stor Waitrose, en Starbucks, Pret A Manger, en britisk pub, og til min store glede en blomsterbutikk. Jeg kjøpte ikke noen blomster, men jeg koste meg hver gang jeg gikk forbi den.

Første dagen vår tubet vi til Borough Market for å nyte litt «variety & quality». Dette et et av mine favorittmarkeder i London, og er et must når vi først er der. Spesielt i jula.

På Borough Market finnes det alskens varianter av oster.

Og masse søtsaker som pikekyss.

Fudge i alle smaker.

Og glade pepperkakemenn.

Det bugner av fantastiske rådvarer, sånn som disse «festive» gresskarene. Jeg er så glad i gresskar, og vurderte om jeg skulle ta med meg noen hjem i kofferten, men det ville garantert ha blitt overvekt 😉

Og det er ikke bare spiselige ting å få tak i her. Se så fine disse olivenkransene var.

Vi ble helt overlykkelig over å finne Mont D’or til halve prisen av hva vi betaler hjemme i Tromsø. Jeg hadde lyst å kjøpe fire oster, men det er jo viktig å støtte de lokale butikkene hjemme også. Så det ble «bare» én på oss denne gangen.

I samme butikken fant vi også økologisk fransk yoghurt med både Mirabelle plum og chestnut. Vi kjøpte en av hver for å ha til frokosten i senga, og den med chestnut var god at vi endte opp med å dra tilbake for å kjøpe flere med oss hjem.

I juletrærne som sto spredt mellom de små bodene hang det så fin og naturlig juletrepynt.

Og jeg lot meg begeistre over de store julekransene i taket.

Mens kjæresten lot seg begeistre av sånne her ting – et helt tårn av glaserte kanelboller. Det er nemlig noe av det beste han vet.

Som de vanemenneskene vi er var vi selvfølgelig på jakt etter de tingene som vi bruker å spise og drikke når er i London i desember. Så det ble noen kopper med Mulled Wine. Her drukket med Malangsvotter på hendene fordi det var ordentlig surt og kaldt.

Men ribbesandwichen med sprø svor og eplesaus fra Roast To Go fant vi ikke, så da ble det duckwrap med rødkål, karamellisert løk og ost istedet. Vi var litt skuffet, men det var en god erstatning. Duckwrapen var veldig «julete» på smak.

Etter å ha vandret rundt på markedet i noen timer stoppet vi på Monmouth for å teste ut kaffen deres som vi har hørt så mye godt om. Der hadde de en hel «bokhylle» med ferske bakevarer. Men på dette tidspunktet var vi så mette at vi ikke klarte å spise mer. Det ble bare med et bilde, så trasket vi videre.

Neste stopp ble en britisk pub for å få i oss varmen og hvile oss litt. Her inne var det lun og fin stemning.

Jeg drakk en liten kanne te, og kjæresten valgte en øl med pasjonfruktsmak etter at han var så heldig å få en hel runde med smaksprøver. Sånn service og vennlighet blir jeg så imponert over.

Juletreet som vi satt ved siden av hadde så fin juletrepynt. Et sånt valthorn som dette vil jeg også ha i vårt tre.

Ikke så langt unna bordet vårt satt en gammel mann med denne lille hunden på fanget. Jeg syns det er så koselig at engelskmennene tar med seg hundene sine over alt, og etter en stund når hunden hadde lagt seg til rette på en pute gikk jeg å spurte om jeg fikk lov til å ta et bilde av den. Se så søt!

Når vi var ferdig på puben tubet vi til Piccadilly Circus. Regent Street hadde fantastiske julelys i år.

Derfra gikk vi sakte opp mot Covent Garden og stakk hodet inn på TWG som har en imponerende butikk. Store tebokser var linet opp på rad og rekke. Jeg ba om å få lukte på de sterkeste Earl Greyene de hadde, men fikk nesten sjokk når de skulle ha over 200 kroner hektoet. Absolutt ikke verdt det! Kvaliteten virket dessuten helt middels.

Jeg ble forelsket i denne tekanna, men den var også for dyr. 1600 kr kostet den.

Så vi dro heller til en av mine favoritt-tebutikker, The Tea House i Covent Garden. Her var prisene normale så vi kjøpte flere juleteer som dere skal få se senere.

På Covent Garden Piazza hadde de ekstra store mistelteiner i taket. Da ble det litt kyssing på kattelivfrøkna og kjæresten. Man må jo være litt romantisk når man er på tur ♥

Jeg hadde siktet meg inn på disse fine dørene.

Ingen Londontur uten et lite besøk til Laduree. Drar man hit må man huske på å ta med seg iallefall én Salted Caramel Macaron. De er sååå gode.

Det ble minst én eggnog latte hver dag, man må jo benytte anledningen når man først har den 😉 Og som jeg sa lenger opp ble vi mye flinkere til å sette oss ned istedet for å ta det med oss som take away.

Mulled Wine drakk vi også hver dag. Mon tro om det var noen skandinaviske folk som hadde skrevet på dette skiltet? Vi følte oss iallefall veldig «hjemme» når vi så ordene gløgg og hygge.

Det ble selvfølgelig et stopp på Liberty. En av mine favorittplasser i London.

Jeg gikk rett opp til stoffavdelinga, og herfra ble det mye ohh og ahh og sukk.

Metervis på metervis med kreativ lykke.

Betsy er ett av mine favorittmotiv, men disse fargene ble for sukkersøte for meg.

Kattelivfrøkna i stoffhimmelen. Jeg tror ikke det var lett å få kontakt med meg da. Heldigvis har jeg en tålmodig og forståelsesfull kjæreste.

Jeg er så glad i alt med Libertymotiv så jeg kunne nesten ha kjøpt med meg alt de selger. Men heldigvis klarte jeg å si til meg selv at jeg har nok brett her hjemme.

Vi måtte selvfølgelig opp i juleavdelinga for litt julestemning. Men i år var det veldig mye rar julepynt som avokadoer, flamingoer og påfugler. Ting som jeg egentlig ikke forbinder med jul. Dette var det nok det som var mest tradisjonelt, og jeg lette lenge før jeg fant en kule som passer hos oss.

I desember er det alltid veldig trangt i juleavdelinga hvor julekulene henger, så både jeg og kjæresten har lagt vår elsk på de små rommene ved siden av. Der hvor de har julekort, gavepapir og litt bøker. Kjenner dere igjen motivene fra Rifle Paper?

Britene elsker hundene sine, så det var flust med hundmotiv på både julekuler og julestrømper. Selv lette jeg etter noe med katt, men det skulle ikke vise seg å være lett å oppdrive. Tenk så fin denne strømpen hadde vært med en rød katt på! Men den var jo fin med hunden også.

Disse fine kjeksboksene er så erkebritisk.

Og jeg kjøpte nesten med meg juleboksen med trøfler fra Charbonnel et Walker fordi eska var så fin. Men det ble litt dyrt med 250 kroner når det først og fremst var eska jeg ville ha.

Etter Liberty dro vi til Pastaio for å spise en tidlig middag. Jeg hadde lest om denne lille restauranten som lager all pastaen sin fra scratch, og  som fokuserer på enkle råvarer og smaker. Vi var så heldige å få et lite bord for to ved vinduet, selv om dette er en veldig populær plass. Jeg tok bakt squash med rødkål, hasselnøtter og parmesan til forrett, og det var godt. Kjæresten valgte surdeigsbrød med mozarella og urter.

Til hovedrett valgte jeg kremet tagliatelle med wild mushroom, og som dere ser tok servitøren oss virkelig på alvor når vi sa at vi var glade i parmesan.

Kjæresten valgte en tomatisert vegetarisk pasta som også var så god. Så hit skal vi absolutt tilbake, for både maten og servicen var veldig bra.

Etter at vi hadde spist dro vi videre for noe veldig tradisjonrikt og koselig. Men det får dere høre mer om i del 2 som kommer snart.

Helg og litt nytt i kattelivet

Det er fredag og helg, og jeg har lyst å vise dere noe av det nyeste vi har fått i kattelivet. Passende nok har det meste en eller annen assosiasjon til høsten, enten på formen eller på fargen.

I sommer kjøpte jeg jeg dette fine rustfargede swingskjørtet på Skadefryd og denne stripete toppen på opphørssalg hos Noa Noa. Det var ordentlig vemodig at den aller første Noa Noa-butikken i Tromsø skulle legge ned, men jeg er glad jeg rakk å handle der en siste gang.

Og det mest høstlige av det nye er nok disse pyntegresskarene. Jeg har hatt lyst på sånne i mange år men ikke fått meg til å kjøpe de før nå. Nå er det ordentlig høststemning i kattelivet.

Så har storebror ordnet Earl Grey Blå Blomst fra Te og Kaffehuset i Trondheim. De er så koselige der. Sender alltid med små pakker med smaksprøver som jeg setter så stor pris på.

Nå har jeg sannelig bunkret opp litt te for mørket og kulda som kommer.

Denne bakebollen fra Knabstrup kjøpte jeg meg for tilgodelappen jeg hadde etter alle ostehøvlene jeg fikk i julegave i fjor. Jeg gleder meg til å bake i denne. Det er ikke bare blomstene som trives i terrakotta.

Så har jeg endelig kjøpt ny trøffelolje. Nå blir det ovnsbakt torsk med ertepuré, bacon og trøffelsaus. Nam!

Og dette her er fem meter med ren og skjær kreativ lykke fra Panduro. Er det ikke fint? Jeg ser for meg at jeg skal sy både sofaputer og putetrekk til soverommet.

Når vi reiste fra Kroatia benyttet jeg meg av anledningen til å kjøpe et par sminkefavoritter fra Taxfree.

Fin farge eller hva?

Og på stuebordet står de ferskenfargede grenrosene i den lille Jasper Conran-mugga og hilser helga velkommen.

Var ikke det mye fint? Bianco syntes iallefall det var myyye spennende nytt vi hadde fått.

Spesielt stoffet. Hehe, lille søtingen ♥ Han er like glad i stoff som meg.

God helg alle sammen! Håper dere også har noe høstlig å kose dere med.