Julens ønskeliste

Tenk at det er tid for julens ønskeliste allerede! Jeg som nettopp fikk en sensommerbaby. Haha, hvordan kunne det gå til?! Men fra spøk til revolver, tida går fort nå. Så nå må vi bare nyte. Dette er tross alt Annas første jul. Og selv om det jeg ønsker meg aller mest er tid med alle de jeg er glad i og litt ekstra ro og søvn, så har jeg et par ting jeg kunne tenke meg i tillegg. Her er julens ønskeliste:

* En god rens for min tørre og slitne vinterhud, og Clarins er alltid bra
* Klairs Midnight Blue Calming Cream, en veldig god nattkrem
* Verdens beste kopptue fra Växbo Lin i fargene Umbra, hvit, rød og lyseblå
* Royal Copenhagen Musselmalt Riflet mugge til hytta
* Palais des Thes  sin nydelige Thé du Louvre, en herlig Earl Grey med skogsbær
* Gavekort på Mester Grønn til mengder av amaryllis
* Salt & Caramel lakriskuler fra Johan Bülow, disse er farlig gode
* Den nye mummi-vinterkoppen, motivet heter Vinterens under og jeg digger fargene
* Den siste krimboka til Jørn Lier Horst
* Tykke hjemmestrikkede ulllester, og spesielt den som heter Lofoten socks
* Grahams 10 yers old Tawny portvin, ingen jul uten
* Nye favoritt-tøfler fra Shepherd til hytta da de gamle er helt oppbrukt

Vårens ønskeliste

Så var det tid for vårens ønskeliste igjen. Du verden så fort tiden går nå! Jeg syns ikke det var lenge siden jeg postet julens ønskeliste. Men nå er altså våren her, med lyset, med sola, med påsken og alt det andre fine som følger med. Og det er nettopp det som inspirerer meg på denne ønskelisten. Rutete stoffer med vårlige assosiasjoner, smaken av sitron, duse farger, gode dufter og egenpleie. Her er lista:

Sitronmakroner fra Olivenlunden, et must i påsken
♦ en ordentlig stor og romslig piknikkurv, ja for vi nærmer oss den tida nå
Klairs Midnight Blue Calming nattkrem, den beste nattkremen jeg har prøvd
Swedish Grace skål i fargen eng, vi trenger flere skåler på hytta
Lemon Curd, og aller helst min egen hjemmelagede uten sukker
Rutete morgenkåpe i bomulls-linblanding fra Skall Studio
Grønne rutete stoffservietter fra Home & Cottage
Mango & Bergamot-te fra Whittard, min alle beste grønne te
Påskeegg med William Morris-mønster, så utrolig fine!
La:Bruket salvie, rosmarin og lavendel håndsåpe, min absolutte favorittsåpe
En blomsterfakir til å lage blomsteroppsatser i skål og lignende

Så det var vårens ønskeliste. Fant du noe du likte? Og har du noen spesielle ønsker for denne våren? Jeg må selvfølgelig legge til at mitt største ønske nå er at krigen i Ukraina skal ta slutt. Og det føles ofte rart å tenke på materielle ting og overflod mens en sånn grufull situasjon pågår. Samtidig kjenner jeg at det er godt med litt inspirasjon i denne tida. Det blir et avbrekk. Håper det blir det for deg også ♥

Ut å måkke, inn å spise

Vi har vært mye på hytta i det siste. Det er blant annet en av grunnene til at det har blitt litt mindre blogging den siste tida. For når jeg er der er jeg så flink å legge bort mye av det digitale, og heller finne roen framfor vedovnen. Eller lese i et blad eller en god bok. Også er det en annen grunn også. Vi har nemlig hatt uhorvelig mye vær. Det vil si mye av alt, både snø, regn, sludd, vind, is. Ja, alt. Men spesielt snø har det vært ekstra mye av. Det har blant annet resultert i at vi enda ikke har sett sola. For bygene og skyene de har stått i veien. Men en dag sprakk himmelen opp og ga oss noen nydelige farger og lys. Det var så etterlengtet.

Men mest av alt har det sett sånn her ut. mye snø at trærne har bøyd seg for kong vinter i ærbødighet og tvang. Og vi har pakket på oss uteklærne og måkket og måkket. Til og med en lørdags kveld måtte vi ut å måkke fram bilen og halve parkeringsplassen før mildværet skulle komme. Og da hadde kjæresten allerede måkket en gang den dagen.

Men det koselige er at nesten hver gang vi har vært ute å hatt en runde med snømåkking, så er det så ekstra godt å komme inn i varmen igjen. Og i allefall når man lager seg en liten belønning i form av en ekstra god lunsj som man nyter mens det knitrer fra vedovnen i bakgrunnen ♥

En croissant med ost og skinke er ikke å forakte.

Og knekkebrød med kremost og jordbær er det aller beste jeg kan spise nå for tida. Nam!

Også må man ha noe varmt i koppen. En dæsj melk i teen er den beste måten for meg å drikke te på nå. Jeg reagerer fortsatt på syre og melk nøytraliserer den litt. Derfor blir det ikke så mange tekopper som jeg ønsker meg, men hver eneste lille slurk setter jeg umåtelig stor pris på. Denne søndagen hentet vi til og med fram en kanelbolle fra fryseren. Man fortjener litt belønning etter å ha arbeidet hardt.

Vårens ønskeliste

Blomster er stikkordet for denne våren. Både til å så, ha i vasen, sove på, bre over seg, eller drikke. Men myke stoffer i fine mønstre, appelsin og egg er også i fokus. Jeg har lyst på små søte katter i bokhylla og et ordentlig kalligrafi-sett. Og i denne håndvaskens tid er det så deilig å kunne unne seg en litt eksklusiv såpe som er både økologisk og pleiende. Her er vårens ønskeliste:

Sunset Quiltet teppe fra IB Laursen, perfekt i både sofaen i hagen vår og til piknik
New Dawn håndsåpe fra Meraki, både økologisk, forfriskende og mild
Kalligrafi-sett for den moderne tida fra Liberty
Te-termometer fra Perch’s, det skulle jeg ha hatt for lenge siden jeg som drikker så mye te
♦ Blackberry Muslin Pillowcase fra Garbo & Friends, som å sove i en drømmehage
Noa Noa bluse med vakkert mønster i 100 % bomull
Bokstøtter formet som katter i støpejern, de fineste bokstøttene jeg har sett
St. Dalfour appelsinmarmelade, min favoritt og perfekt til croissanter
Egg Poacher fra Artilleriet, denne gjør posjeringen av eggene til Eggs Benedict litt enklere
♦ Thé Des Songes, en oolong med eksotiske frukter, sitrus, lavendel og saflorblomst
Massevis av frø fra Blomsterhagen på Abildsø, især disse, disse, disse, og disse

Så det var denne vårens ønskeliste. Med mest kos, mykt og blomster. Har du noe spesielt du ønsker deg for denne våren?

Hjertesmil

Du vet når noe oppleves så kjærlig og fint at det føles som at hjertet smiler? Når du kjenner gleden og varmen bre seg på innsiden. Når smilet du også har rundt munnen er så stort at du vet det begynte helt nede ved hjerterota. Det bruker jeg å kalle for et hjertesmil. Så hjertevarmt at hjertet smiler. Her kommer en dryss av hjertesmil fra kattelivet fra de siste månedene.

Kortet og gavene på morsdagen i februar. Det var fra både Mira og Bianco ♥ Med to poter på kortet og forskjellig farge på båndet på hver av klesrullene. Har jeg forresten fortalt dere at vi i alle år hadde som tradisjon at Bianco ga oss klesruller i julegave? Én hver. Og inni mellom fikk vi også i bursdagsgave eller ved andre spesielle anledninger. Jeg ble alltid så glad når det var blomstermønster på den jeg fikk. Det er så fint at Mira fører den tradisjonen videre nå.

Å klare å få de (nesten) sukkerfrie kanelbollene mine enda saftigere. Trikset var å kutte nokså mye ned på melet og tilsette litt mer flytende. Deigen ble ganske løs og klissete, men det gikk fint å bruke litt mel til utbakingen.

Mira og hennes bedende blikk når hun vil leke med q-tips.

Dalende snø som nesten var som i en snowglobe. Det føltes som at alt sto stille. Både lydene, lufta og tida. Det ga en ro vi trenger mer av.

En liten frøken som er like glad i silkepapir som storebror var ♥ Titt tei.

Og tenk at jeg fant selveste Bianco-rosa som de egentlig ikke selger til vanlig på Mester Grønn, på bursdagen til Bianco! Det var så ekstra fint og hjertevarmt. Så den dagen han skulle ha blitt 16 år fikk han både blomster og lys ♥

Å feire vaffeldagen sammen med en som er ekstremt glad i vafler. Jeg snakker selvfølgelig om kakemonsen mamma. Men kjæresten var også sammen med oss.

Vi dekte bordet så fint at det nesten føltes som et lite teselskap.

Å ligge på gulvet å pusle puslespill sammen med Mira.

Og det er kanskje ikke det største hjertesmilet, men jeg måtte smile likevel når jeg pakket puslespillet sammen men glemte en brikke på gulvet. Da ble den seende sånn her ut. Hehe, hun der lille røverfrøkna.

Når vi hadde masse snø på verandaen og Mira ikke ville gå ut, og jeg tråkket en liten sti til henne. Seee så godt hun likte det! Og se alle de søte små potesporene ♥

Hun la seg til og med ned på den lille stien sin. Eller kattetråkket, som jeg endte opp med å kalle den for.

Å feire Earth Hour i mørket sammen med de jeg er glad i. Og samtidig kjenne på takknemlighet over all komfort vi har. Det må vi verken ta for gitt eller misbruke.

Spilledåsen til Mira som henger på kjøkkenet. Jeg hadde egentlig kjøpt den i gave til datteren til en venninne av meg i fjor høst. Men så likte Mira den så godt at hun ble helt salig hver gang den spilte. Derfor fikk hun beholde denne, også kjøpte jeg en ny en til lille Emma. Hver gang vi går forbi den drar vi snora og nynner med på Brahms Lullabye. Da ser vi bare at øynene til Mira blir så smale og kroppen nesten gynger fram og tilbake i takt med denne vakre lille vuggesangen. Det er så koselig at hun reagerer sånn på rolig musikk ♥

Å virkelig nyte sesongens siste supersaftige blodappelsiner.

Å kjenne på takknemlighet over at den fine tekanna mi fikk «leve videre» hos meg når Tante Ingers Tehus takket for seg. Den bringer også med seg så mange gode minner av de deiligste kaker og den beste teen som jeg nøt sammen med familie og venner. Ser dere forresten at den egentlig var rød?

En liten klatrepus med et hårstrå på snuten. Se det blikket!

En nydelig hjemmelaget gave fra en liten venninne ♥ Det tok ikke lang tid før den var full av Mirahår etter at den kom i hus. Men fordi Ronja er så begeistret for Mira tror jeg ikke hun syns det gjør noe.

Å spis de utrolig gode eggene fra Widding med god samvittighet fordi det er kortreist, kvalitet og god dyrevelferd.

De søte lappene som kjæresten hadde lagt i påskeegget mitt. Jeg elsker at han tegner smiley face, men denne gangen ble jeg ekstra begeistret for den lille spiren på lappen i midten ♥

Og at vi kunne nyte litt av påskeegget selv når påsken var over.

En etterlengtet båltur i fjæra sammen med gode venner som vi har savnet. Det var så koselig og fint. Med sol og alt.

Og til slutt, at Mira har så mange som er så glad i henne, akkurat sånn som storebror Bianco hadde ♥ Det er nok det største hjertesmilet av de alle.

Påsken vår

Her kommer et aldri så lite bildedryss fra påsken i kattelivet. Det ble en veldig annerledes påske, på godt og vondt. Men viktigst av alt, det var en veldig fin påske. Selv om det var ting jeg gjerne hadde ønsket annerledes. Vi var som vanlig seint ute med å ta påskeferie fordi kjæresten alltid jobber mandag og tirsdag i påskeuka. I tillegg hadde jeg brukt så mye tid bak symaskinen og med huslige sysler at jeg ikke fikk pyntet og ordnet før onsdagen. Det ble nok litt mer hektisk med ærender på slutten enn hva kroppen min setter pris på. Og resultatet av det kom selvfølgelig på skjærtorsdagen. Men la oss ta alt i riktig rekkefølge og starte med onsdagen.

Denne dagen hentet vi en bunt med olivengreiner hos Sonja Blomster, og samtidig stakk vi innom Bønnabakeriet å kjøpte oss et ferskt fransk landbrød. Fra før av hadde vi handlet inn alle påskens nødvendigheter. Og viktigst av alt – økologiske sitroner og en hel haug med egg fra Widding Gård.

Denne påsken hadde jeg store planer om å dekke et påskebord med hvit duk, olivengreiner og sitroner. Dessverre så ble det ikke noe av det fordi jeg ble dårlig. Men blomstene kunne vi likevel nyte. Også får jeg prøve igjen med påskebordet til neste år.

Sitronmakronene fra Olivenlunden liker jeg også å ha i påsken.

Andre viktige ting er min sukkerfrie Lemon Curd, fikenmarmelade og hjemmesådd karse. Også hadde vi handlet nokså mye fra Reko-ringen denne gangen. Både solbærsild, røykalaks, varmrøkt laks, gomme, og lefser. Det var mye tradisjonsmat som kjæresten påpekte. Og det syns jeg er bra. Jeg liker den tradisjonelle maten, og jeg er glad for at vi har mulighet til å kjøpe kortreist mat.

Jeg måtte teste ut både det franske landbrødet og litt av pålegget til lunsj denne dagen. Og mmmm det var godt!

Etterpå hentet jeg fram påskepynten. Vi har ikke så mye av det, men det lille vi har er virkelig med på å sette stemningen. Jeg danderte de påskeeggene som bare er til pynt på samme måte som i fjor. Se det lille egget som jeg hadde når jeg var lita jente. Jeg er så glad i det ♥

På kjøkkenbenken sto det en hvit påskelilje i en terrakottapotte. Jeg skulle egentlig ha en Bridal Crown-narciss der, men det var dessverre ikke å oppdrive. Men den hvite var ikke så verst erstatning.

Mens jeg pyntet og ordnet tok Mira påskevasken i nyoppredd og «påskete» sengetøy.

Og da var i allefall Mira klar for påsken ♥

Så lagde jeg påskeris av noen gamle kirsebærgreiner. På de hang jeg papiregg fra Bungalow som jeg hadde bestilt fra Keiserensnye.no. Jeg har speidet etter disse eggene siden jeg så de for første gang hos Elsa Billgren for fire år siden. Men det er ikke så mange som selger produkter fra Bungalow på nett i Norge, så de selges fort. Så gjett om jeg var glad når jeg kom over disse før de ble utsolgt! Ble det ikke et fint påskeris?

Så ordnet jeg ferdig påskekurven som vi skulle gi til svigerforeldrene mine. En kurv full av gode ting som parmesanchips, marsipanegg, sitronmakroner, forskjellige marmelader, rødvin, Creamy White, økologisk kaffe, caramellpopkorn, gule kronelys og mye mer. Vi tenkte det kunne være hyggelig å gi de noe de kunne kose seg med siden vi ikke hadde mulighet til å være sammen med de. Så pakket vi både oss og bilen full av varme klær og kjørte til Malangen for å levere kurven.

På hytta til svigermor og svigerfar ble vi møtt av en varm bålpanne og bålkaffe på kok. Bålkaffe – det er virkelig den beste kaffen. Er dere ikke enig? Og vi hadde det så koselig sammen, selv om det var ute og været ikke spilte helt på lag. Og at vi måtte holde to meters avstand. Med varme klær, bålpanne, varmelampe, ullpledd og både te og kaffe ble vi sittende i timesvis å prate og flire. Og svigermor hentet fram både quizbok, kake og kanelboller. Det var ordentlig påskestemning.

Så ble jeg dessverre dårlig både skjærtorsdag og langfredag. Sånn er det dessverre ofte når man vil mer enn kroppen klarer. Jeg ble liggende i senga nesten hele tida, og besøket av mamma og storebror måtte utsettes. Men når de da endelig kom var det så fint. Bedre sent enn aldri heter det jo. Også hadde de med seg påskeegg til oss. Et firkantig ett. Hehe.

Og inni pakken lå denne nydelig kobberkasserollen som vi både trengte og ønsket oss. Tenk så heldige vi er ♥

Påskeegg fikk jeg forresten fra kjæresten også. Jeg har ikke hatt energi til å ta bilde av det, men jeg må jo fortelle om det, for det var tidenes påskeegg. Det inneholdt flaxlodd, skumkanin, kinderhare, snittekniv (jeg får aldri nok av det), Lev Landlig og 101 Dalmatinere-puslespill. Snille kjæresten min ♥

Fordi formen min ikke var så bra valgte vi å ha fokus på kos og ro. Det ble helt lavterskel. Men en av dagene klarte jeg faktisk å bake gule påskesnurrer med safran, marsipan og appelsin (nesten sukkerfrie så klart). Dette må være de beste bollene i hele verden! Ser dere forresten den gråbrune og blomstrete puta? Den fikk jeg endelig sydd av det Libertystoffet som jeg kjøpte sist gang vi var i London. Og den passer godt i sofaen vår.

Takket være Synne hadde vi en nydelig portvin å kose oss med. Denne er så annerledes enn Grahams 10 years old Tawny som jeg har drukket mest av tidligere. Men likevel god! Denne er lettere, mindre søt og opplevdes nesten som en blanding av rødvin og portvin. Absolutt en portvin for lysere tider. Den andre føler jeg er litt mer jul. Takk for tipset Synne.

Og når det begynte å dale ned snø igjen (vi fikk jo mildvær før påsken) fant vi ut at vi måtte gå oss en tur i fjæra. Og det ble bare med denne ene turen i påsken. Men én tur er bedre enn ingenting. Ikke sant!

Neste dag når kjæresten hadde kjørt til Malangen for å stå på ski med familien sin, ordnet vi til en ordentlig påskefrokost med stuebordet.

Og her var det mye godt som dere ser. Plummesyltetøy, applesinmarmelade, eggesalat, surdeigsrundstykker, vellagret Norvegia, Lemon Curd, kokte egg, blodappelsin. Ja, det stoppet ikke der.

Overvekt av gule ting skal det være i påsken.

Storebror drakk Rooibos des Vahines med vanilje og mandel fra Palais des Thes. Den er så god!

Og Mira lot seg også friste av all den gode maten. Hun satt ved bordet og slekte seg rundt munnen mens hun tigget. Tenk så kjipt det må være å være katt og kjenne alle disse gode luktene uten å få smake. Men heldigvis hadde vi litt tunfisk.

Mens vi spiste den gode påskefrokosten så vi på Miss Marple. Ingen påske uten henne og Poirot!

Litt senere sjekket Mira ut nattens snøfall. Men det ble visst for kaldt og hustrig. Ja, vi var ikke akkurat heldig med været denne påsken. Det ble nokså surt med nordavind fra alle kanter som Ludwig i Flåklypa sier. Ordentlig innevær med andre ord.

Men da var det så fint å kunne bruke tida på påskequiz, brettspill og marsipanegg.

Og Mirakos ♥

Og vår aller viktigste påsketradisjon, nemlig Fjols til fjells, så vi denne gangen sammen med mamma og storebror.

Jeg blir alltid så glad av Poppe og Rudolf. Ja, selv når ikke formen spiller helt på lag.

Så avsluttet vi en litt kortere og annerledes påske enn planlagt med en skikkelig påskefika. Vi spiste påskesnurrer, lefser, kokosboller og en delvis mislykket sitronfromasj til vi var helt stappet. Heihei lille linselus oppe i hjørnet til venstre.

Men viktigst av alt – vi koste oss sammen ♥ Så det var en fin påske selv om den ikke ble helt som vi planla. Og sant å si var den jo veldig i tråd med tiden vi lever i nå. En tid som hele tiden minner oss på å fokusere på det vi har, både av privilegier, ting og muligheter.

Thé des Lords

Thé des Lords er min andre Earl Grey-favoritt fra Palais des Thés (i tillegg til Blue of London som dere som leser bloggen min sikkert har fått med dere). Og dette er også en kraftig sort Earl Grey med mye smak. Faktisk er det den av teene de selger med aller mest bergamott i. I tillegg inneholder den kornblomst av saflor, en tistelblomst som også kalles for falsk safran. Saflor gir egentlig ingen smak, men gjør at teen ser delikat ut og får en fin farge i koppen.

Jeg kjøper vanligvis det meste av te i løsvekt, men nå og da syns jeg det er greit å ha det enkelt med teposer. Og denne gangen lot jeg meg sjarmere av den søte harepusen på eska. Den gir meg nesten litt påskestemning.

Dessuten er det like god kvalitet på teen i posene som i løsvekt hos Palais des Thés. Og selve teposene deres er av håndsydd bomull og inneholder ingen giftstoffer eller lignende. Jeg skal innrømme at jeg syns de er så fine der de ligger og dupper i koppen. De gir meg en slags følelse av luksus og kvalitet.

Brygg Thé des Lords på 95 grader i 4-5 minutter, så har du en perfekt kopp med hverdagslykke som passer like godt til brødskiva som til kaker, eller bare kos. Håper du liker den like godt som meg ♥

Julegavene

Det går litt tregt med meg om dagene, men endelig fikk jeg fotografert julegavene. Så her er de, i sin prakt. Så fine og så omsorgsfulle. Og gitt med så masse kjærlighet. Jeg er så takknemlig for absolutt alt! La oss se litt nærmere på de.

Fra to gode venninner fikk jeg de bøkene jeg ønsket meg – Vinter hos Wood og Roy Jacobsens siste bok om Ingrid fra Barrøy. Jeg gleder meg sånn til å fordype meg i begge disse.

Fra min gode julevenninne fikk jeg alepposåpe med lavendelduft. Dette er en gave med mye omtanke bak, for etter at jeg fikk psoriasis har hudlegen min gitt meg forbud mot å bruke såpe. Men denne såpa dere, den kan folk med «vanskelig» hud bruke. Den er laget av 90 % olivenolje og laurbærolje. Og etter år med den samme dusjoljen gleder jeg meg sånn til å kjenne den beroligende lavendeldufta på kroppen.

Fra mamma fikk jeg denne råfine kobberkasserollen fra Sabor. Og i den skal det lages mye kakao i. Eller «kowkow» som jeg kalte det for når jeg var lita.

Og fra storebror fikk jeg to sett med linsengetøy i den perfekte nudebeige fargen. Det kunne ikke ha passet bedre nå som det har blitt hull i det lyserosa favorittlinsengetøyet. Jeg får krysse fingrene for at jeg klarer å fikse det, men dette blir nok uansett et nytt favorittseengesett.

Fra kjæresten fikk jeg en ny flaske av parfymen min J’adore. Og i tillegg til det en helgetur til Oslo i november for å dra på afternoon tea på Perch’s og konsert med Jason Isbell. Tenk så heldig jeg er ♥ Så får vi bare krysse fingrene for at pandemien ikke kommer i veien for det. Men gjør den det så får vi bare utsette det. Enkelt og greit.

Hos en venninne som alltid bruker litt tid på å lete etter gaver som passer mottakeren perfekt, fikk jeg denne rullen med en sløyfe rundt. La oss åpne og se hva for noe spennende det er.

Et aldeles nydelig trykk av Lisa Aisatos bilde «Nattens dronning». Og det er jo meg det, jeg som er så mye oppe om natten, og danser med katten. Jeg elsker dette bildet og kan nesten ikke vente på å få rammet det inn. «Nattens prinsesse» klarte for øvrig ikke å la være å flytte på steinene jeg hadde lagt oppå bildet for at det ikke skulle rulle sammen mens jeg fotograferte det. Hehe, det er viktig å være med. Hilsen en liten bloggassistent.

Så fikk jeg grønne ting å spise og drikke. Les Blue of London og pistasjkrem. Disse to og en croissant kommer nok til å bli ren nytelse sammen. Men pistasjkremen må jeg nok dele på for den fikk jeg og kjæresten sammen hos en kollega av han. Jeg lurer på om hun kanskje leser bloggen? For det var mange kattelivfavoritter i den julegaven. Johan Bülow-lakrisen er allerede spist opp.

Også fikk jeg en vinrød ullstrømpebukse sammen med den gode teen. Så da blir jeg varm både i magen og på føttene. For ikke å snakke om i hjertet. Jeg elsker å få ting som jeg kan bruke og nyte.

Og det var flere som ønsket å gi meg varme i julegave. Denne spennende posen fra Røros Tweed fikk jeg fra svigerforeldrene mine. Posen er litt skrukkete nå for Mira kosepus har ligget oppå den hele jula og halve januar. Og hun lå allerede oppå den før den ble pakket opp. Denne lure frøkna visste nok at det var noe varmende og godt i ull.

Inni posen lå dette nydelige ullpleddet som heter Mimi i fargen aprikos. Seee så fint det er! Fargene er så perfekte her hos oss, også har det rutemønster (hundetannsmønster) som jeg virkelig har begynt å få sansen for. I tillegg er det så mykt og deilig, og ikke minst av norsk lammeull. Og når det på toppen av det igjen er kjøpt i butikken til kona til en av kjærestens beste kamerater, varmer det hjertet mitt enda mer. Norsk, lokalt, og massevis av kjærlighet og omsorg. Kan det bli bedre? Nå er hjertet varm, varmt, varmt! Og kroppen også selvfølgelig.

Men jeg må nok dele på den varmen, for Mirapus elsker dette pleddet ♥

Det er vel ingen tvil om at dette egentlig er Mira sitt pledd. Sånn som med alt det andre vi «eier». Sånn er livet med katter. Dere som har katt vet hva jeg snakker om ♥

Men var det ikke masse fint jeg fikk i julegave? Jeg føler meg så heldig og er så takknemlig for absolutt alt. Og som vanlig fikk vi også en del vin, bobler, mat og godt også. Og mye av det er allerede fortært. Narviksilda fra bestemor har vi spist opp, de rosa boblene drakk vi på nyttårsaften, en av rødvinsflaskene brukte jeg til å lage «dinde bourguignon» av restene etter kalkunen fra nyttårsaften, og lakrisen… ja, den var jo som sagt alt for god.

Men nå er jula bak oss, og det er varme som gjelder framover. I form av ull, te, kakao i kobberkasserolle, varme dusjer, vinterlige oppskrifter, å dykke ned i en god bok, og tanken på alle de gode og varme menneskene jeg har i livet mitt ♥

En stille stund

I går på formiddagen når det var så vakkert lys på himmelen lagde jeg meg en kopp te, tente stearinlys og hentet fram en av de siste safranbollene fra fryseren. Jeg gjorde som jeg bruker å gjøre, og puttet alt på et brett og tok det med meg i senga. For akkurat nå når det er så kaldt er det ingen bedre plass enn under dyna med flanelltrekk. Det er en av mine beste lifehacks – å sove i flanellsengesett når det er kaldt.

Se så stemningsfullt og koselig.

Mira satt helt i ro i vinduet bak gardinen og så på småfugler mens jeg tok disse bildene. Det var noe helt nytt, for vanligvis er hun høyt og lavt og det bringer gjerne med seg litt uro og støy. Men nå var hun like rolig som meg. Nesten som at det var en egen stemning i rommet som omkranset oss.

Så klatret hun sakte ned i senga med langsomme og smygende bevegelser. Helt rolig. Som om hun listet seg på tå bort til brettet for å forsiktig sjekke hva for noe godt og spennende som var der. Hun luktet først på bollen, men det var blomstene som var mest interessant. Men så hvisket jeg «neeeei» forsiktig og da smilte hun til meg før hun la seg ned inntil puta mi og lukket øynene.

Jeg brukte lang tid på å spise safranbollen. Den skulle virkelig nytes for nå er det lenge til neste gang de bakes.

Det ble nissete i tekoppen denne gangen. Det er like godt i januar som i desember!

Og sånn ble vi sittende (eller liggende) å nyte helt til det ble mørkt. Ingen lyder, ingen stress. Bare ro og en stille stund sammen. Ja, det var nesten litt som om tida sto stille og vi bare eksisterte i en haug av flanell ♥

En hvit tekanne

Jeg har klart å dumme meg helt ut nå. Dere husker kanskje at jeg hadde denne nydelige tekanna som heter Casper Conran Tisburyjulens ønskeliste for noen år siden? Fra samme serie som de to muggene mine som jeg bruker så mye og elsker så høyt. Den har faktisk stått på ønskelista helt siden da, men jeg har ikke prioritert den fordi vi ikke har så god plass i skapene her hjemme. Og fordi jeg allerede har en svart jern-tekanne som holder bedre på varmen.

Men jeg har hele tiden tenkt at jeg skulle kjøpe denne tekanna, for det e kjekt å ha en hvit og litt nøytral tekanne i porselen også. En som er litt elegant. Jeg har bare vært litt treg. Faktisk for treg viser det seg. For nå finner jeg den ikke for salg noen plasser. Jasper Conran sin Tisbury-serie er tydeligvis på vei ut. Dessverre. Og nå som jeg tenkte at jeg skulle ordne en ordentlig afternoon tea med pent servise her hjemme siden det ikke er like lett å gå på café lenger. Usj, det er så leit.

Jeg ble så irritert over meg selv først, men etter en halvtimes frustrasjon fant jeg ut at jeg må være løsningsorientert framfor å se det negative. Så i tillegg til å registrere Tisburykanna som søkeord på Finn.no (og håpe at den med tiden skal dukke opp), må jeg finne et alternativ. Ingen er selvfølgelig så fin som Tisbury, verken i fasong eller mønster (rillene), men her er i allefall de beste hvite/kremfargede tekannene jeg har funnet så langt:

Vi får starte med en litt moderne variant i kremhvit keramikk fra Höganäs. Denne har jeg likt i maaange år, men den er nok litt for lite klassisk tekanne i stilen. Den er veldig hverdagslig og fin, spesielt med treunderlaget, men jeg får ikke nok «engelsk teselskapfeeling». Og det er jo det jeg ser etter i en hvit tekanne. Noe litt mer elegant rett og slett. For til hverdagene har jeg jo den svarte jern-tekanna.

Neste på lista er den svenske tekannen Blond fra Design House Stockholm. Denne er et godt alternativ både på grunn av den runde og klassiske formen, men også rillene/stripene. De er riktignok horisontale kontra vertikale som på Tisburykanna. Men så lenge det er striper er det et stort pluss. I tillegg liker jeg at den ikke er for stor, for jeg syns det er bedre å brygge ny te oftere enn at teen rekker å bli kald. Denne er 1,2 liter, og det er ikke så langt unna den perfekte størrelsen for meg som er rett over eller under en liter. Her er prisen heller ikke så ille. Også er det jo viktig å støtte nordisk design.

En annen fin tekanne med horisontale riller er denne fra Sophie Conran – søsteren til Tisburytekannens skaper. Denne tekanna kommer i to forskjellige størrelser, både 0,6 liter og 1,13 liter. Og fasongen er veldig rund og organisk. Sophie Conran lager fine serviser hun også, men hun har et litt mer grovt uttrykk enn sin bror Jasper Conran. Jeg savner litt mer eleganse. Noe som sier mer Bukingham Palace enn English Countryside.

Og når vi er inne på det mest elegante av det engelske tenker jeg at denne tekanna fra serien Edme fra Wedgwood kan være et alternativ. Her snakker vi ordentlig gammel stil (fra midten av 1700-tallet), og denne kanna er både sofistikert og detaljert. Riller har den også, og jeg må si at jeg har veldig sansen for den elegante stetten. Men samtidig er jeg usikker på om dette blir litt for mye for meg. Ja, selv om jeg er ekstremt inspirert av den engelske stilen for øyeblikket. Her ser jeg for meg at et enklere og flatere lokk ville ha gjort seg bedre til det totale uttrykket.

Hammershøi fra Kähler har jeg også likt i flere år. Faktisk er jeg litt bergtatt av hele serien, både kakefat og blomstervaser (jeg har jo en vase som dere kanskje husker). De vertikale rillene er nok det som tiltaler meg aller mest, men den litt nette og kompakte fasongen er også litt artig. Men her er jeg litt usikker på om jeg liker håndtaket på tekanna. Det er i messing og gir et litt mer moderne uttrykk enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg syns heller ikke det virker så praktisk å helle med denne kanna. Jeg får liksom følelsen av at man blir å brenne seg både på lokket og på håndtaket. Er det noen der ute som vet?

Så kommer vi til den tekanna som kanskje ligner aller mest på Tisburytekanna. Den heter Plissé og er fra det franske merket Pillivuyt. Dette er en meget fin og elegant tekanne, med god funksjonalitet og lang holdbarhet. Og ikke minst har den riller! Og jo mer jeg ser på den tenker jeg at den nesten er finere enn Tisburykanna (om det går ann). Jeg likser spesielt godt håndtaket. Det eneste negative med denne tekanna er at den er litt større enn jeg ønsker meg, hele 1,5 liter. Det er bare 2 dl mer enn Tisburykanna, men når man ønsker å være nærmere 1 liter blir den kanskje for stor.

Beveger vi oss litt mer mot det moderne igjen finner vi denne tekannen – Amera fra Lene Bjerre. Her er det også et litt grovere og røffere inntrykk, da spesielt på grunn av den kremfargede glasuren som har litt brunfarge i kantene. Men fasongen er fortsatt ganske elegant. Jeg liker denne tekanna veldig godt, men her føler jeg også at dette er mer for hverdager enn finbruk. Jeg skulle gjerne hatt denne i en lavere variant som da igjen hadde gitt mindre volum enn denne på 1,4 liter.

Så har jeg til og med tatt turen innom IKEA (men ikke fysisk da). Og der fant jeg tekannen Vardagen som er en ganske så koselig og enkel tekanne. Denne er absolutt ikke lik Tisbury. Ingen riller, og ikke i nærheten så elegant. Men den har noe fint over seg likevel, som gjør at jeg tenker den kan være fin å ha mens jeg venter på at en Tisburykanne skal komme min vei. Jeg liker fasongen på denne, håndtaket og lokket. Men når jeg studerer alle bildene av denne tekanna får jeg en følelse av at lokket er plassert for langt fram mot tuten. Nå er jeg veldig pirkete her, men detaljer er viktig for meg. Det må være en balanse mellom tut, håndtak og lokk. En annen ting er at de få gangene vi har bestilt ting fra IKEA uten å ha sett varene på forhånd, så har alt vært så mye større enn hva man forestilte seg. Kjæresten har brukt å spøke med at de bare lager ting for kjemper. Hehe, håper ingen tar seg nær av det 😉 Men denne tekanna skal ikke romme mer enn 1,2 liter, så da kan den vil ikke være stor?!

Så det var de beste hvite tekannene jeg har funnet så langt. Men jeg er fortsatt ikke sikker på hvilken kanne jeg skal velge? Jeg heller nok mest mot den fra Design House Stockholm eller den franske. Hva syns dere var finest? Og rop ut dersom dere har noen gode tips om fine hvite tekanner.