Høstens ønskeliste

Denne høsten er litt spesiell siden jeg ikke er helt frisk og vi enda ikke vet hva og hvor mye som skal til for å fikse det. Egentlig er det det som har vært mitt høyeste ønske – å få lov å kunne bli bra igjen. Men det tok litt overhånd en periode, både med bekymringer og begrensninger. Så jeg bestemte meg for at jeg skal leve selv om jeg venter. Da var det faktisk veldig godt med et dypdykk for å finne noen småting som kan stå på ei høstlig ønskeliste.

Nå er det fokus på hårstyling etter VP-shunt-operasjonen, og Kevin Murphys produkter er et must for meg. Mira trenger flere matskåler, og i ruskeværet har jeg lyst å pakke meg inn i en god og varm genser og tenne lys i ei parafinlampe mens jeg fordyper meg i William Morris`s fargerike verden. Jeg har akkurat innsett hvor fantastisk vidunderkremen til C-soaps er, vi trenger sårt nye kluter til kjøkkenet, og jeg har ikke lyst å spare på det når Anna skal få nye pensko til jul. Den er litt sen, men her er høstens ønskeliste:

* Den søteste matskåla fra Rosewood til Mira
* Flere melaminkrus fra Kockums til hytta, disse er perfekt til å ha ute
* William Morris bok, her er det bare å la seg inspirere
* Myk og varm genser fra Only, like pen til skjørt som til bukse
* Jasminperler fra Palais des Thes, denne teen er nydelig med en liten dæsj søtt i
* Parafinlampe i messing fra Strømshaga, er den ikke herlig gammeldags i stilen
* Hårspray og volumspray fra Kevin Murphy
* Sovemaske fra Bon Dep
* De fineste penskoene i lys cognag-farge til vår lille frøken som stadig blir større
* C-soaps vidunderkrem, og denne er virkelig vidunderlig
* Mynte kluter fra IB Laursen, eller fra Vaxbo Lin, eller hjemmestrikkede

Sommeren i år

Sommeren i år kan like gjerne oppsummeres sånn her:

– 1 lang hytteferie
– 36 sommerdager (når temperaturen er over 20 grader)
– 2 uker med corona
– 1 reiseforsikring
– 2 bondegårdsbesøk
– 67 blomsterpotter
– 550 liter blomsterjord
– Ett loppemarked
– 2 plaskebasseng
– 1 Arvid Hanssen-forestilling
– 1 spinalveskelekkasje gjennom nesa
– 1 VP-shuntoperasjon
– og uendelige mengder is

Men for å spesifisere litt. Denne sommeren ble laaaang for oss her nord. Vi startet med godvær og planting av blomster i juni og sommeren sluttet faktisk nesten ikke før langt ut i september. Som vanlig ble det maaange blomster. Og nå hadde vi jo både hyttehagen og ny og større verandahage i byen. Jeg dro land og strand rundt for å finne akkurat det jeg var ute etter. Røde hengepetunia til amplene på hytta. Sjokoladekosmos. Hvite enkle georginer. Hvit pyntekorg. Lyserosa astilbe. Og årets nye store glede i «blomsterbedet» – Cafe au Lait georgin. Denne fikk ta to tredeler av plassen framme i bilen en dag vi kjørte til hytta. Haha, stakkars kjæresten.

Det ble intet mindre enn 67 potter til sammen, og 550 liter med ny jord. Dog skal det sies at mange av disse pottene er stauder og sto ferdigpottet fra tidligere år. Og vi sådde selvfølgelig kattegress til Mira. Bare at vi måtte bruke en annen potte. Den hun hadde arvet hos Bianco var så rusten at den knapt nok holdt sammen. Da kom det selvfølgelig en liten tåre i øyekroken ♥

Tradisjonen tro var vi på besøk hos Fru Berg.

Og der var det som vanlig idyllisk, masse å klatre på og de har de beste kanelbollene i heeele verden.

Ja de er faktisk det! De fryses rett etter de er nystekt, også varmes de i ovnen når vi bestiller de. På denne måten smaker de helt fersk. Nesten nystekt. En annen viktig ting med kanelboller. De må ikke stekes for hardt. Da blir de tørre. Disse her er saftige som få. Vi kjøpte to først i håp om at Anna kunne dele med oss. Men der var vi nok litt for optimistiske og måtte bestille en tredje.

Årets sommerklær var ekstra søte ♥

Og sommerskoene ekstra små ♥

Før sommerferien begynte tilbrakte vi mange solskinnsdager i vår nye favorittbydel – Vervet.

Der hadde de pyntet så fint med fisker og sjødyr tegnet av barn. De har ordentlig maritimt miljø.

En dag spiste jeg lunsj på Vervet Bakeri alene og smakte på dagens gelato. Den var veldig god.

Og når jeg vandret alene i solskinnet i byen, var det disse rosa blomstene i kirkepakken som tiltrakk meg.

Her satt jeg meg med min nye 20-kroners-veske som jeg hadde funnet på loppemarked. Ikke værst eller hva? Jeg bryr meg sjelden om merker og sånt. Men veska i seg selv er fin, og jeg trengte en ny for min gamle hadde takket for seg.

Jeg ble også så glad for å se denne omsorgen og kjærligheten for dyr på en av mine byturer ♥ Dette trengtes. For vi har virkelig hatt det varmt!

Så handlet vi økologisk rabarbra på reko-ringen og da lagde jeg sukkerfritt rababrasyltetøy.

Det testet jeg ut i en skikkelig sommerlig frokost dagen før sommerferien begynte.

Og så dro vi til hytta, og der skulle vi være nesten hele sommeren. Foruten en liten uke i Lofoten. Vi skulle reise dit ganske tidlig i sommerferien vår, og vi hadde bestilt rorbu på Nyvågar rorbuhotell og alt. Gledet oss enormt mye til å se pappa og den snille stemora ♥ Men så fikk vi altså corona. Først kjæresten og Anna, dagen etter sommerferien begynte. Så jeg noen dager senere. Er det ikke typisk! Men takk og pris for reiseforsikring! Men den dekket jo ikke over sorgen over å ikke få se de som vi savner så mye.

Men det var litt hell i uhell, for vi trengte faktisk den hvilen og roen som vi da fikk på hytta. Vi hadde hatt en hektisk innspurt fram mot sommerferien. Så vi tok det helt med ro. Hadde nesten ingen planer. Bare nøt det gode været og mengder av is. For is er det beste i livet til Anna. Hehe.

Mira var så glad for å være på hytta. Hun elsker å være der ♥

Anna var så søt når hun spradet rundt i den alt for store solhatten min ♥

Bade i plaskebassenget ble nesten en daglig rutine.

En gang når vi var på Storhaugen Gård for å handle litt fikk vi muligheten til å hilse på kjeene. De er så søte. Og de har den fineste gårdshunden, en collie som heter Kira.

Sommerhytta bød på ro og idyll.

Og idyllen ble enda større når vi fikk besøk av disse favorittpersonene. Tante Idas fine jenter. Jeg er så takknemlig for at Anna får vokse opp med de i livet ♥ Se på de her de sitter så fint og spiser is. Tripp trapp tresko.

Så ble vi litt turist i egen landsdel når vi kjørte til Dyrøy der kjæresten skulle være med å spille på en Arvid Hanssen-forestilling. Det bød på mye kos, musikk og glede. Se på fine Bruno her han ligger å sover i skyggen. Og selve forestillingen var så hjertevarm og fin. For mange år siden var kjæresten med å turnere med den. Og endelig fikk jeg sett den.

Vi var bare borte en natt, men når vi kom hjem til hytta igjen hadde Mira savnet oss så mye at vi plutselig hadde fått oss en fangpus ♥ «Her blir du sittende». Hehe! Så var det tilbake til rolige og varme sommerdager på hytta.

Noen dager grillet vi.

Andre dager var det så varmt at alt vi kunne gjøre var å bade. Sommerens fineste spor ♥

Jeg bakte Fru Timians over-natta-på-kjøkkenbenken-hytterundstykker mer enn en gang. De er veldig gode. Men jeg bruker speltmel.

Vi besøkte Fjøsen til Gjertrud for tredje sommeren på rad. Anna følte seg raskt hjemme. Og det er alltid så koselig å være her.

Der spiste vi enda mer kanelboller.

Og nede i håndverksavdelinga fant jeg meg en helt gratis gammel ostehøvel fra merket Spar. Den lå i en kasse med noen andre ting og teksten «trenger du noe av dette?». Dette er de beste ostehøvlene som finnes, og det var akkurat det vi trengte på hytta. Tusen takk Gjertrud!

Litt av den vakre hyttehagen vår i kveldssol. Dette er ett av få bilder jeg fikk tatt før vi hadde sauer på besøk som ramponerte en tredjedel av blomstene våre. Jeg hadde lagt så mye tid og energi i å gjøre det fint for oss at da hulkegråt jeg.

Vi var innom pappas hjemgård, mitt barndoms paradis. Inni denne fjøsen har jeg kost med geiter til den store gullmedaljen. Det var virkelig en magisk barndom her ♥

En dag spiste jeg frokost med rundstykker og selvdyrket salat fra en våre flotte hyttenaboer ♥ Tenk å være så heldig da!

Så dro vi en liten tur til byen fordi min gode Disneyvennine og datteren hennes skulle komme på besøk. Det var kjempekoselig!

Da fikk vi med oss litt av Bukta for alle som var veldig fint for både store og små. Her spiser vi «Fesk og potedes».

Men til bursdagen til kjæresten var vi tilbake på hytta igjen.

Når vi nærmet oss slutten på sommerferien ble jeg plutselig alvorlig syk. Og mest sannsynlig var det noe så lite som et nys som forårsaket det. Det begynte å renne blank veske ut av nesa mi, nesten som en kran. Og det viste seg at det var spinalveske. Jeg hadde rett og slett et åpent hull opp til hjernen, og på grunn av symptomene jeg hadde og hadde hatt, trodde de at jeg hadde hjernehinnebetennelse når jeg kom på sykehuset. Det var en veldig ubehagelig opplevelse hvor jeg ble isolert, hadde haugevis av sykepleiere og leger rundt meg i «pandemikostyme» mens jeg var en levende nålepute og så livet mitt passere i revy. Jeg tenkte så masse på Anna da…

Men heldigvis var det ikke hjernehinnebetennelse, og det var vi veldig takknemlige for. Men hullet i hodet måtte gjøres noe med. Så det ble en og en halv ukes opphold på sykehuset med prøving og feiling. Og resultatet ble at nevrokirurgene opererte inn noe som heter VP-shunt i hodet mitt. Det drenerer spinalveske ned i buken. Og da var ønsket resultat at hullet i hodeskallen skal gro sammen av seg selv. Dette og alt det innebar med spinalpunksjoner, lumbaldren og mye mer, var veldig skummelt for meg som har sykehus-lege-nåle-skrekk. Men det verste var å være borte fra Anna. Jeg hadde aldri vært borte fra henne før dette.

Men de var så flinke til å legge til rette for meg og for oss. Jeg fikk eget rom slik at kjæresten og Anna kunne komme og gå som de ville uten å forstyrre andre. Hver dag etter jobb og barnehage kom de på besøk og var til Anna skulle legge seg. Og når Anna fikk de timene sammen med meg sov hun godt på nettene. Vi hadde også svigermor og svigerfar, og mamma til å hjelpe oss masse med Annapass. Og storebror besøkte meg hver dag på sykehuset. Pappa ringte meg hele tiden. Venner kom med gaver. Omsorgen og kjærligheten var enormt stor ♥

Også må jeg bare nevne nevrokirurgene og sykepleierne også. De er virkelig engler. De tok så godt vare på meg at jeg nesten ikke kan uttrykke hvor takknemlig jeg er. En av sykepleierne fulgte meg hver natt i en hel uke. Det ble som ha en venninne, en hånd å holde i, en trygg favn når jeg virkelig trengte det.

Men jeg hadde enormt stor hjemlengsel. Og den dagen jeg fikk komme hjem igjen gråt jeg av glede. Når Anna kom hjem fra barnehagen feiret vi med å bade i plaskebassenget i verandahagen som var ordentlig frodig av sydenvarmen. For en lykke det var å være hjemme igjen! Det var det eneste i livet jeg ønsket meg ♥

Dagene hjemme ble selvfølgelig veldig rolig. Men bare det å få være hjemme var godt nok. Bare å få være nært Anna og kjæresten igjen betydde alt ♥

Og små ting som å lete etter jordbær i jordbærpotta sammen med Anna betydde ekstra ekstra mye ♥

Og sakte men sikkert ble jeg god nok form til å være med på et bondegårdsbesøk sammen med min gode julevenninne og familien hennes på Berg. Det forrige bondegårdsbesøket gikk jeg glipp av, for da var jeg syk. Men nå fikk vi være med å følge geitene på beitet, og det var så koselig for både store og små.

I tillegg til geitene hadde de også kaniner.

Men noe som var enda mer interessant var å disse. For å disse er det beste i Annas liv. Nest etter is selvfølgelig. Hehe.

Og med stadig varmere vær og nye rekorder tilbrakte vi mange dager ute på verandaen. Koste oss, nøt tiden sammen, og håpet på at hullet i hodet skulle gro. Mer om det og høsten kommer snart.

Mira 5 år

20. juni fylte en søt og rampete kattefrøken hele 5 år. Altså 5 år! Hvordan kan tiden ha gått så fort?! Jeg syns det var som i går hun kom til oss. Likevel er hun så selvfølgelig og selvskreven i kattelivet som det går ann å bli.

Hver eneste dag når jeg våkner ser jeg etter Mira. Etter at vi flyttet er hun blitt veldig glad i sove i stua, så det er som regel der jeg finner henne. Men hjertet mitt blir alltid litt ekstra varmt om jeg skulle være så heldig å finne henne i fotenden av senga.

Og om vi er på hytta og Mira har blitt igjen hjemme sammen med mommo, er det som om vi ser henne i øyekroken likevel. Da føles det tomt å ikke ha matskåla hennes stående framme.

«Hei du, det der er min bursdagshatt.»

Nå begynner Mira å bli litt roligere og mer voksen, men den lekne og rampete lille kattungen har hun fortsatt i seg. Hun er som damer flest – litt mer pratsom og masete som årene går. Hehe! Men uansett hvor ofte hun vekker oss på natten, spankulerer over stuebordet, eller leker inn-og-ut-av-rom-leken (alle katteeiere vet vel hva det er), så er vi så uendelig glad i vår kjære Mirapus. Eller Miiia som Anna sier. Jeg håper så inderlig vi får maaaaange flere år sammen med deg ♥

Hei i ruskeværet

Hei i ruskeværet tidlig en tirsdags morgen. Jeg er her fortsatt selv om det har vært stille på bloggen en stund nå. Det ble dessverre bare en ufrivillig pause. Men vi får krysse fingrene for at det blir tid og kapasitet til litt mer blogging framover. Så vi får blåst litt liv i det digitale kattelivet igjen.

I dag våknet vi til uling i ventiler og vindu. Vi har en aldri så liten storm som bygger seg opp her nord. Mens det slamret i soveromsvinduet var jeg så heldig å få ligge under dyna samtidig som den gode lille varmeovnen vår kroet seg i armkroken min. Hun er like glad i sove lenge som meg. Og jeg elsker å kjenne henne inntil meg. Å kunne kjenne på roen, varmen og tryggheten hun gir. Selv hostekulene og den tunge pusten av en forkjølelse som pågår nå føles som trygghet.

Samsoving er ikke for alle, men vi i kattelivet nyter det veldig. Ja noen ganger ligger vi faktisk fire stykker i senga (Mira i fotenden min). Dog skal det sises at vi også setter pris på å kunne strekke kroppen litt ekstra i alle retninger i timene før Anna kommer over i storsenga. Og inni mellom når det blir ekstra trangt er det en pappa som rømmer inn på gjesterommet. Det tror jeg vi alle setter pris på.

Men tilbake til dagen i dag. Jeg hadde egentlig planlagt å sove lengre da vi har hatt en hektisk uke med lite og dårlig søvn. Helsa har ikke vært den beste i det siste. Og om det finnes en perfekt dag å bare pakke seg ned i dyna er det på dager som denne – mens blåsten herjer. Men etter å ha kysset Anna og kjæresten farvel til barnehage og jobb, og lukket igjen det slamrende soveromsvinduet, klarte jeg rett å slett ikke å sovne igjen. Så jeg kledde på meg morgenkåpe og tøfler, gikk ut i den høstkalde gangen og opp trappa til stua, hvor jeg fant en sovende Mirapus i sofaen. Jeg tente stearinlys for det var fortsatt ganske mørkt. Så lagde jeg meg en deilig frokost som jeg nøt under pleddet mens jeg så på God Morgen Norge. Mmmm hjemmelaget solbærsyltetøy uten sukker oppå kremost er så godt.

Mens jeg sippet til tekoppen og så ut av vinduet på uværet kunne jeg konstatere hvor heldig jeg er. Som tross alt kan sitte inne i varmen. Ikke trenger jeg å haste til jobben mens jeg holder på jakka og puster ned i skjerfet. Ei heller må jeg stå ute i vinden å holde balansen som arbeiderene som jobber på nabobygget.

Rolige morgener som denne er mine aller beste. Med en malende kattepus ved siden av meg ♥ Ønsker dere alle en nydelig dag! Med uvær eller ei.

Lysere tider

Januar har som vanlig vært mørk og tung. Med koronaen hengende igjen i kroppen, en runde med omgangssyke, ustabilt vær, og følelsen av å henge bakpå med både flytting, og ja… egentlig det meste. Men nå ser alt så mye lysere ut. Ja selv etter en hel rad av blåsbortdager og uvær. For borte på horisonten skimter jeg sola. Og sakte men sikkert er det som at både motivasjonen og energien sniker seg fram sammen med lyset. For seee bare den fine himmelen som venter oss når disse uværsdagene er over. Nå er det ingen tvil om at det er lysere tider i møte. Og mer lys betyr mer blogging.

Akkurat denne dagen, den siste torsdagen i januar, kjente jeg virkelig at lyset traff meg langt inni hjertet. Og i så stor grad at jeg fant motivasjonen til å tenne levende lys, brygge meg en kopp te, og hente fram kameraet. Nå var endelig lyset godt nok til å få noen gode bilder. Og jeg måtte jo forevige de vakre frostrosene og den rosa himmelen.

Denne typen kos er min aller beste gullkant på hverdagene. En rolig stund for meg selv med ferske blomster, levende lys, et fruktkakestykke, og en av favoritt-teene mine – Rooibos des Vahines fra Palais des Thes. Og for fin vinterlig januarstemning liker jeg å ha hvit voksblomst i vasen.

Er dere ikke enig i at den gjør seg veldig helt alene? Bare man har nok av den. Jeg klarte i alle fall ikke å se meg mett på den mens jeg fotograferte. Har dere forresten lagt merke til vår krøllete duk? Den er Annas verk. Hun har hatt som vane å rive den av bordet, slenge den over hodet og etterpå kaste den der det måtte passe for små fingre som lever i øyeblikket. Nå når hun er blitt litt større har hun blitt flinkere til å forstå at det ikke er greit å røre alt, eller at hun må sette ting tilbake. Så nå har vi begynt å sette telysholdere, vaser ol. på bordet igjen. Så nå får duken litt mer fred enn før. Men inntil det er helt på plass, så er vi et sånt hjem som har mer eller mindre konstant krøllete duk på stuebordet. Hihi.

Mira ville også være med på denne lille kreative kosestunden og hoppet opp i sofaen og gjorde seg fin. Det er hun jo uansett alltid, men hun merket nok at jeg koste meg og ville bidra. Min søte lille bloggassistent ♥

Google cat

Jeg leste nettopp et helt fantastisk tips fra bloggen til fineste Synne, og syns at dette må deles med dere som leser kattelivet også. Gå inn på google, skriv inn cat i søkefeltet og trykk på poten til høyre. Tro meg, du kommer ikke til å angre! Og hvis du er like entusiastisk og engasjert som meg kan du bli sittende å trykke langt inn i de sene nattetimer. Hehe, hilsen en katteelsker ♥

Sånt som vi gjorde mens det enda var vår

Allerede i mars begynte jeg å samle bilder i en mappe på pcen som het «lately». For et blogginnlegg som skulle om handle ting som vi hadde gjort den siste tida. På våren. Men våren kom, og våren dro. Og to årstider senere har jeg fortsatt ikke fått postet det innlegget. Og nå som høsten har inntatt oss for fullt er det kanskje ikke så hensiktsmessig og poste det, for blogging er jo som dere vet – ferskvare. Man vil helst ikke lese om 17. mai i september. Men, så var jo dette Anna sin aller første vår. Og da kjenner jeg at den må dokumenteres på bloggen også. Så her kommer en hel haug av sånt som vi gjorde mens det enda var vår.

Når en av mine beste venninner skulle gifte seg i mars, fikk jeg æren av å være forlover. Vi dro byen rundt for å finne antrekk til bruden, og i den prosessen endte vi opp med å kjøpe oss de samme penskoene. Lyserosa pumps med masse snøring. Jeg brukte dog ikke mine i bryllupet, selv om bruden syntes det var helt åkei.

Ei lita frøken ble stadig større ♥

Og i overgangen til fast føde la jeg min flid i å bli ekstra god på smakfull hjemmelaget babymat. Dette er blomkålmos med muskatnøtt. Men favoritten var butternut squahmos med muskatnøtt. Denne tilføyde jeg senere kylling, og nam det ble bra godt! Nesten som en god gryte vi voksne også kan spise. Med litt parmesan på toppen.

Og fordi Anna vokste gikk vi støtt og stadig gjennom garderoben hennes. Da kunne jeg konstatere at hun hadde bra fine farger og mønster på klærne sine ♥

Denne perioden var travel og den enkleste og beste frokosten min var havregryn med rosiner, banan og soyamelk. Det ble ikke rent lite av det.

Så begynte vi på babysvømming og Anna fikk seg en badetruse som passet perfekt inn i kattelivet. Altså seeee så søt ♥ Babysvømmingen var forresten veldig koselig. Anna er like glad i vann som mammaen sin.

Også handlet vi gode ting på reko-ringen. La oss se litt nærmere på det.

Gomme og kaviar fra Heimelaga i Lofoten. Nyyydelig pålegg!

Og mikrogrønt fra Arctic Greens. Her er erteskudd, blomkarse og solsikkeskudd. Alle tre passer veldig godt oppå en skive med hvitost, og favoritten er så langt solsikkeskudd.

Jeg dro på kafé for første gang på aldri så lenge. Med den fine lille familien min.

Nå med smokk som rekvisitt 😉

Jeg brukte alle ledige stunder jeg hadde til å kose med Mirapusen vår ♥ Hun både fortjente og trengte det.

Anna og anda ♥ Og den ene av de vokste så fort at hun kom seg i full fart over gulvet. Men sukk, når jeg ser på dette bildet nå er hun jo så lita. Tida gikk så fort…

Vi kjøpte den fineste og mykeste pyjamasen i hele verden! Fra et samarbeid mellom Lindex og Hanna Wendelboe som til vanlig designer tapet.

Se så fint mønster. Og er ikke fargene fine?! Vår lille frøken er så nydelig i denne pysjen. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte den i flere størrelser.

Så testet vi ostekaker fra Oslo Raw som vi kjøpte på Eide Handel. Og de her dere, de er virkelig gode. Bare synd prisen er så stiv.

Livets første parkdress kom i hus. En 10 år gammel Reimadress kjøpt på finn.no. Den var i utrolig god stand, men så rekker ikke disse småttissene å slite så mye på klærne. Derfor lønner det seg veldig å kjøpe brukt eller arve.

I april hadde vi gule epler i terrakottaskåla på kjøkkenbordet på hytta. Og vi unnet oss Rustique-brød fra Eide Handel (eller egentlig Kaffebønnabakeriet) mer enn én gang.

Rundt denne tida arvet vi denne nydelige bunaden fra min gode julevenninnes 10 år gamle datter. Men den var alt for lang for vår lille frøken så jeg måtte sette meg ned med symaskinen. Her snakker vi sprette opp fløyelsbånd, klippe av og legge opp og sy fast igjen. Det var litt jobb. Men jeg ble veldig fornøyd med resultatet, spesielt på grunn av min kjære symaskins dårlige tilstand. Den begynte til og med å blinke mot slutten. Som et slags siste sukk. Ja, nå må det sannelig bli ny symaskin snart. Dere må forresten legge merke til den nydelige lille sølja Anna fikk fra farmor og farfar når hun ble født ♥

Og etter Oslotur med prøvekjøring av bunaden i vår nieses konfirmasjon, satt den nesten som et skudd til 17. mai. Med ny bunadsbody, kyse og sko. Altså, se så søtt ♥♥♥

Årets 17. mai var forresten veldig annerledes med minibunad og bytur med ei lita frøken. Men som dere ser var det heldigvis flere ting som var akkurat sånn som før. God frokost, hvite grennelliker i mugga, og katter både her og der.

Mot slutten av mai var vi en lang periode på hytta. Og som dere ser var grinda rundt vedovnen kommet på plass. Vi fyrte mye i ovnen på denne tida, og det var så koselig.

På kjøkkenbordet hadde vi Coral Charm-peoner og butternut squash.

Frokostene var av det ekstra gode slaget.

Og jeg koste meg med å bake bananbrød.

Mira koste seg også ekstra mye. Spesielt på kveldene når en bråkete lillesøster endelig lå i senga og sov. Da fikk hun meg nesten for seg selv og var så lykkelig. Men sånn er det på hytta vår. Vi blir alltid i så godt humør der ♥

Vi kjørte titt og ofte over Malangseidet hvor vi møtte på nye verdensborgere med pels. Med mødre som passet ekstra godt på. Og det var vi glade for, for reinkalvene er bare  søte!

På denne tida var det som dere kan se fortsatt ganske kaldt i nord. Håpet om en varm sommer var bare en fjern drøm da. Lite ante vi at vi hadde sydenstemning i vente.

Etter at Anna ble godt vant med kasser fulle av leker hos tante i Oslo innså vi at vi også måtte investere i litt mer av det. Stabletårn og stableklosser har vært store favoritter. For både store og små. Tårnbygging er en ny hobby vi har fått i familien. Og merk dere produsenter som Mushie og Magni. De har råfine leker i god kvalitet. Kjevlet nede i hjørnet er for øvrig arvegods etter den største kattelivfrøkna ♥

På dette tidspunktet var forresten Anna blitt så aktiv at det var viktig med pauser med påfyll av energi. En god kopp grønnte fra Palais des Thes er aldri å forakte. Puh, småbarnslivet er hardt 😉

Så var jeg på superdupersalg på Newbiebutikken. 70% pluss 20% rabatt. Jeg tror jeg betalte 40-45 kroner per plagg. Det var fjorårets kolleksjon, men sånt bryr ikkje jeg meg om så lenge klærne er fine. Og ruter er jo perfekt for meg (og Anna selvfølgelig).

Og når våren begynte å sige inn i en mer grønn og varm årstid hadde vi et fantastisk fint vær som ga oss en nydelig rosa himmel. Åååå som jeg kommer til å savne denne utsikten! Det å se urett ned i havet, med ender, otere og niser svømmende forbi. Der himmelen speiler seg og gir deg et maleri i live-versjon. Og i den lyse årstiden, se gjenspeilingen av sola og bølgene som danser om kapp på veggene og i taket i leiligheta. Og å høre klukkingen av havet. Vi har virkelig vært privilegert.

Nå skal vi lenger opp i høyden, og får selvfølgelig en flott utsikt der også. Men her nede på Tomasjordnes har vi vært uforstyrret fra biler, veier og annet «støy» som ikke gjør seg på bilder, blogg og netthinna. Det blir rart å ikke oppleve våren her igjen. Dette var Anna sin første. Og vår siste. I denne leiligheta.

Et lite hei

Hei igjen. Så gikk det atter en gang litt tid mellom bloggpostene. Men det var ikke helt frivillig, for pc-en min bestemte seg for å ta kveld. Ikke spesielt hyggelig når pc-en bare er rett over året. Jeg forventet at den skulle leve litt lenger, spesielt siden jeg hadde lagt litt ekstra penger i den. Jeg hater når digitale ting svikter, og tenker alltid midt i frustrasjonen at nå går jeg tilbake til den gamle Nokiaen min, boligmagasiner og biblioteket. Er jeg ekstra frustrert dukker ord som hest og kjerre også opp. Haha. Men det blir som regel med tanken… Dog burde jeg bli flinkere til å bruke biblioteket. Uansett hva som fungerer eller ikke.

Men tilbake til min digitale krasj. For et vanemenneske som meg som liker å ha tilgang og kontroll på tingene mine er det ikke så hyggelig når sånt skjer. Og vanligvis har jeg brukt å rive av meg halve håret i prosessen. Men når man har ei lita frøken på 9 måneder har man plutselig ikke tid til å tenke på sånt. Det var jo fint lite digital tid før pc-en krasjet, så da dette skjedde måtte jeg bare sende klage til der jeg kjøpte pc-en, håpe på rask behandlingstid, og fortsette trilleturer, amming og berging av interiør fra små nysgjerrige fingre. Rask behandlingstid var selvfølgelig for mye å håpe på. Men nå har jeg fått tigget til meg å låne studiopc-en til kjæresten. Så nå skal vi forhåpentlig få litt fart på dette kattelivet. Jeg er klar for å dele både bilder og ord.

Siden sist jeg blogget har det skjedd så mye. Vi har vært på en liten vårtur til Oslo. Flydd for aller første gang med Anna. Det gikk forresten kjempebra. Hun er mye bedre på å fly enn mammaen som ikke hadde flydd siden før koronaen. Hehe! Og i Oslo fikk vi smake på ikke bare vårstemning, men faktisk sommerstemning. Noe som jo var helt fantastisk for oss forfrosne Nordlendinger. Et langt og fint innlegg om Osloturen vår kommer snart.

Så skal det sies at å komme hjem til det kalde nord igjen var en liten nedtur. Og hadde det bare vært kaldt, skulle jeg ikke klaget. Det tåler jeg fint. Men vi har hatt mye grått, vått og trist vær. Og det er alltid litt tyngende for psyken. Spesielt når midnattsola er kommet tilbake og man virkelig lengter etter den der den prøver å presse seg fram bak skyene. Jeg trenger lys! Men jeg får vel se den snart. Håper jeg! Dog ser det ikke spesielt lovende ut på værmeldinga den neste uka. Til og med sludd og snø må vi tåle. Men the silver lining, vi får lenger tid til å bruke baby uggsene når været er dårlig. Og de passer helt perfekt akkurat nå.

Men selv om dagene (eller været da) har vært grå, så har de gått i ett og i full fart. Sånn er det når man har småttiser, og i tillegg skal feire både 17. mai og venners bryllup. Og legger vi til konfirmasjonen vi var på i Oslo og ei lita frøken som har lært seg å krype mange meter på få sekunder og som faktisk nå kan stå, så sitter man igjen med to litt slitne småbarnsforeldre. Og her skal jeg også tilføye en pusekatt også. For det er ikke bare bare å være stakkars Mira når Anna kommer seg over hele stuegulvet og er veldig interessert i både matskål og en fluffy hale. Men her skal det sies at vi er kjempenøye på at det ikke skal rives og slites i noe kattepels.

Så det har vært noen hektiske uker. Proppet med feiringer, opplevelser og hyggelig samvær. Men selv så fine ting kan være slitsomt. Så det var godt å endelig kunne rømme til roen og stillheten på hytta. Dra dit hvor skuldrene senker seg og pusten når helt ned i magen. Der det meste bare føles bedre. Til og med dårlig vær. Haha, der sa jeg det. Men har man fyr i vedovnen bøter det på mye. Og som dere ser på bildet er til og med Mira mindre redd Anna på hytta.

Og her skal vi heldigvis være leeeenge. Kjæresten har gått inn i pappapermisjon og det gir oss frihet til å bestemme hvor vi skal være. Det er så deilig. I tillegg får jeg nå sove litt lengere om dagene, noe som gjør at jeg kan unne meg å sitte her å skrive til dere i de sene kveldstimer på pinsens siste dag. I halvmørket, med tente lys ved kjøkkenbordet. Mens kjæresten og vår lille Anna sover så søtt i senga vår. Og stillheten pakker seg rundt meg som en etterlengtet klem. De enste lydene jeg hører er regnet på vinduet, mine skrivende fingre fra en velfungerende pc, og en malende Mira som ligger på stolen ved siden av meg. Yndlingsplassen hennes. Også har vi peoner på bordet. Vi har alltid peoner i pinsen. De får meg til å tenke på Bianco, og da må jeg se litt ekstra på bildet av han som henger på veggen til venstre for meg ♥

Så ser jeg en bevegelse på den grønne plenen vår utenfor vinduet (ja, tenk den har faktisk blitt grønn til tross for været). Tre små harer som har seg et nattmåltid. De er ofte på besøk for tida og er et herlig syn. Alt er virkelig bedre på hytta. Og for et rikt liv jeg har! Ja, jeg er sliten, men jeg er så heldig likevel. Og det er jeg så takknemlig for ♥

De siste dagene i påsken

De to siste dagene i påsken var så rolige og fine. Her demonstrert av fineste Mirapusen ♥ Hun lå som vanlig masse på yndlingsplassen sin på hytta. Oppå lammeskinnet på den ene kjøkkenstolen, delvis under bordet. Her er det lunt og godt for de som ikke er så stor.

Været var helt magisk og vi hadde ingen planer. Alt vi gjorde, gjorde vi spontant og i vårt eget tempo. Som når vi dro og spiste en nyyydelig middagen sammen med svigerfamilien på Malangen Resort. Jeg valgte ovnsbakt ishavsrøye med dillpoteter og agurksalat. Og rose limonade attåt.

Og en fløyelsmyk pannacotta til dessert. Nam!

Når vi kom hjem fra middagen ble det noe godt å drikke i sola sammen med kjæresten mens babyen sov i vogna. Total idyll.

Og når det ble for kaldt til å sitte ute tok jeg meg en liten tur opp på hemsen for å se på det magiske lyset som var på himmelen. Bare så synd at det ble så blått på bildet. I virkeligheten var det orange og rosa. Men når man ikke kan gjøre som de i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», nemlig å sette filter framfor vinduene, så får det bare bli sånn.

Neste dag, på 2. påskedag våknet vi opp til atter et nydelig vær. Vi sov lenge og spiste påskens siste lunsj. Med fint dekket bord og alt.

Påskeserviettene var selvfølgelig på plass. Og det var et bugnende bord. Jeg er forresten så fornøyd med de nye krusene som jeg fant på tilbud på Nille rett før påsken. Rila heter de om dere lurer.

Nytt var også eggeglassene i stråmønster fra Porsgrunn Porselen. De fant jeg for 15 kroner stykket på Sandbukt Brukthandel i november. Men fordi babylivet er travelt har de ikke blitt pakket opp før nå. Og se for en eksemplarisk eggeplomme vi hadde på eggene.

Blodappelsinene var sååå saftige. Nå nærmer blodappelsinsesongen seg slutten. Men jeg er fornøyd med årets «dose».

Etter lunsjen satt vi ute på platten innsmurt med solkrem og solbriller på. Det føltes nesten sommerlig for det var så varmt. Mira orket verken solkrem eller solbriller, så hun solte seg inne i stua. Åååå, som hun koste seg. Og se så fin brunfarge hun får på ryggen av sola.

Og mot kvelden mens Anna hadde sin siste lur for dagen benyttet vi oss av påskens aller siste solstråler. Jeg med kryssord, og kjæresten med en god bok. Vi kunne ikke annet enn å smile stort til hverandre for at vi var så heldige og at påsken hadde vært så fin ♥

Påsken vår

Påsken vår i år var utrolig koselig, og fylt med masse fint, men gikk så alt for fort. Ja til tross for at vi dro på hytta allerede i palmehelga. Men vi hadde mye å gjøre, og det var nok derfor dagene raste av gårde. Blant annet så skulle vi gjøre hytta vår påskepyntet og fin, for det rakk vi dessverre ikke før ferien som vi hadde planlagt. Jeg var som jeg skrev tidligere, litt sliten, men gikk fatt på oppgaven med stort engasjement. Hehe, sånn er det med oss kreative sjeler.

Som i fjor pyntet jeg også i år med ferske sitroner og brudeslør på stuebordet. Men nytt av året var Yatzy fra Nilles nye spillkolleksjon som skal være «interiørvennlig». Og det var «interiørvennlig» nok for meg.

På kjøkkenet hadde vi perleblomst, Bridal Crown-narsisser og en gammel kakeform med egg. Og butternut squashen var egentlig ikke påskepynt, men barnemat. Men jeg syns den fungerte fint som det også.

Oppå skapet i stua sto det ytterligere tre Bridal Crown-narsisser. Og her sto også noen påskeegg og årets påskeris.

Bridal Crown-narsissene var så vakre når de slo ut i blomst. Og da duftet det også helt fantastisk i hele stua.

I et vinduet sto det enda et påskeris. Dette var passende for Anna både i størrelse og plassering, så her var små fingre ofte på besøk. Men det gikk bra. Påskeriset overlevde hele påsken. Hehe.

Påskeduken jeg fikk fra svigermor i fjor var selvfølgelig på kjøkkenbordet, og der sto det også gule epler og et bivoksgult kubbelys. Årets påskebukett var jeg ikke helt fornøyd med, men man tager hvad man haver. Det ble gåsunger, hvit alstromeria, hvit og gul grennellik og den småblomstrede eucalyptusen. Og jeg fikk faktisk positive tilbakemeldinger på buketten, så jeg vokste litt på den ettersom påsken gikk.

Litt forsinket sådde jeg karse. Den rakk akkurat å bli ferdigspiret til påskens siste dag. Hehe, men den ga meg påskestemning og det er det viktigste.

Til vår lille frøken Anna hadde jeg klart det fineste merinoullsettet i brunt og kremfarget.

Men dette var dessverre fortsatt for stort, så da får vi spare på det litt lenger. Synd, for det var virkelig det perfekte påskeantrekket. Den fine kragen har forresten bestemor i Lofoten strikket ♥

Min påskeoutfit var sennepsgult svingskjørt, ullgenser fra Noa Noa, tøfler og et spiller nytt hårbånd i Libertystoff som jeg sydde rett før påsken.

De første dagene var været helt fantastisk. Vi hadde fyr i bålpanna og måkket fram platten. Det føltes veldig vårlig og fint. Dog hadde vi fortsatt så mye snø på plenen at det begynte å bli mørkt inne i stua. Så da ble det litt måkking der også.

To gode følgesvenner var med. Ingen påske uten appelsin cider og Kvikk Lunsj.

Påskelektyren lå klar. Bøker jeg fikk i julegave, pluss påskeutgaven av Hjemmet. Jeg hadde spesielt lyst å lese Jørn Lier Horst sin siste bok, men det ble litt for krevende å ta fatt på.

Så de rolige stundene gikk mest til å spille Yatzy og drikke posekakao i sola. Litt 90-tallspreg må man ha, ikke sant 😉

Frokostene var av det ferdigsmurte slaget. Det blir litt sånn når man har et hektisk babyliv. Men med godt brød, egg, eplejuice og en kopp te er dette luksus for en smårbarnsmor.

Mira fant seg til rette blant tøflene ♥

Og på kveldene var det kvalitetstid for mamma og pappa. Et glass cipriani i kveldssola sammen med kjæresten sier jeg aldri nei takk til ♥

Kjekke kjæresten min ♥

På skjærtorsdag fikk vi besøk av tante Idas fine jenter og resten av familien ♥ De hadde som i fjor skyggeteater for oss. Hehe, her følger vi tradisjonene.

Tydelig tegn når man har småfolk på besøk. Alle samles ute i sola. Også bamsene. Panda som sitter til høyre på bildet hadde forresten jeg når jeg var lita jente. Tenk så koselig at hun er så høyt elsket av noen andre nå ♥

Og apropos tradisjoner, så fikk de jakte på påskeegg i lilleskogen også. Jeg hadde gjemt eggene både høyt og lavt, og lagd spor over hele skogen for at de ikke skulle se hvor jeg hadde gått. I ordentlig Disneystil. Vi gikk alle sammen inn i skogen når de skulle lete og det var ordentlig koselig.

På langfredag hadde vi svigerfamilien på påskelunsj. Og det var ekstra koselig for kjærestens tante, søskenbarn og hennes barn var på besøk fra østlandet. Vi spiste croissanter, surdeigsrundstykker, hjemmelaget valnøttbrød, røykalaks, eggesalat, lammerull og blodappelsiner til vi var stappmette. Og etterpå spilte vi brettspill og skravlet i timesvis.

Så kom påskeaften og Mira satt i verandadøra og så etter påskeharen. Vi hadde jo sett sporene av den i snøen, men selve haren hadde ikke vist seg enda.

Men hun trengte ikke å vente så lenge for plutselig var det tid for påskeegg. En hel familien av påskeegg. Som i år hadde et nytt tilskudd ♥

Seee de søte små fingrene som entusiastisk leker med egget. I år tror jeg ikke innholdet var så viktig. Påskeegget var mer enn nok underholdning. Tenk, dette påskeegget skal Anna ha i maaaaange år.

Og alle fikk selvfølgelig påskeegg ♥ Man kan ikke gjør forskjell. Mira var veldig glad for både tunfisken, godbitene og leken med fjær på.

Etter at vi hadde åpnet påskeeggene dro vi til hytta til svigerforeldrene mine. I hyttegrenda deres bruker det å være påskeleker hver påskeaften. Sånn som rebuser og konkurranser hvor man deltar på lag. Og i år var det svigerforeldrene mine og naboene sin tur til arrangere, så da fikk vi også være med på det. Vi fikk stå på en post hvor man skulle gjette grønnsaker. Der fikk jeg bidra med både pastinakken som kan være litt vanskelig å gjette og flaskegresskaret/butternut squashen som man enten vet eller ikke vet navnet på. Sistnevnte var det bare noen få som visste.

Og etter at alle gruppene hadde vært innom alle postene ble det hele avsluttet med en snøtårnkonkurranse hvor det var om å gjøre å bygge det høyeste snøtårnet på fem minutter. Det var hysterisk artig å se på. Så var det bålkaffe, kanelboller, vafler og godteri for de minste mens man fikk vite resultatet. Siden jeg hadde Anna hengende i bæreselen på magen lot jeg kameraet få hvile. Noen ganger må man bare leve i stunden og ikke være så opptatt av å dokumentere.

Påskens siste dager kommer i et eget innlegg snart.