Fint i februar

Februar har vært så fin så fin, og har gitt oss mange koselige og spesielle stunder. Selv om det skal sies at været har vært litt intenst. Det har vært litt for mye uvær. Rett og slett. Og litt for lite klar himmel. Men det skal vi ikke snakke om nå. Det er de fine stundene vi skal fokusere på. Som at jeg og kjæresten feiret 18 år sammen, og at vi kjøpte oss en ny leilighet! Tenk! Nå blir det flytting.

Og mange fine stunder har vi tilbrakt i to-seteren ved stuevinduet. Jeg og Mira. Mens vi har speidet etter sola og sett på dykkende skarver og alle deres kunster. Jeg er så glad for at Mira liker så godt å ligge her. Akkurat sånn som Bianco gjorde. Det varmer hjertet mitt mye ♥ Og akkurat det gjør det litt vemodig å forlate denne leiligheta.

Og mens vi har speidet etter sola har vi også kunne nyte synet av vakre frostroser på verandagelenderet. Kalde og klare vinterdager som denne er en stor favoritt hos meg.

Så nådde endelig årets første solstråler fram til oss også. Det varte bare i tre små minutter, men det var helt nydelig vakkert og ga oss et magisk motiv med sol, fugler, hav og frostrøyk. Zoom inn på bildet.

Seeee det fine lyset! Dette kommer jeg til å savne ♥

På disse lyse og deilige dagene har vi kost oss så mye.

Vår søte lille Anna som er i ferd med å bli stor har strekt seg mot sola mens hun har sprellet med armer og bein ♥ Og her i huset er det helt normalt å mangle en sokk eller to, for de skal aller helst lekes med. Hihi.

Når det var morsdag kjøpte jeg blomster til både mamma og svigermor. En orange og ferskenfarget bukett til mamma, og en rosalilla til svigermor.

Jeg fikk ikke kjøpt kort til svigermor, så da lagde jeg en søt liten lapp å hang på buketten. Så enkelt men samtidig så fint.

Vi besøkte svigermor og svigerfar dagen før morsdagen, og da vanket det både nydelig middag og god kake. Ordentlig luksus! Og se så koselig de har det på hytta.

Så feiret jeg min første morsdag med Anna ♥♥♥ Jeg fikk vintermummikoppen som jeg hadde ønsket meg, og et ordentlig koselig kort.

Mira som har sin faste plass på akkurat denne kjøkkenstolen på hytta, ga meg massevis av pels i ansiktet i morsdagsgave. Hehe, hun følte nok at hun var riktig så generøs. Søte og artige Mira ♥

Denne helga fikk vi også gått tur med Anna i babyselene for første gang. Og vi fikk endelig brukt denne fine vinterdressen som jeg kjøpte til henne på finn.no i november. Dyre babyklær som det her burde man virkelig kjøpe brukt. Det er mye å spare der. Og de brukes jo så kort og så lite at de framstår som nesten nye. Jeg betalte 400 kroner kontra 1400 i butikken. Mira måtte forresten godkjenne vinterdressen. Og hun likte spesielt godt de fine skinnvottene Anna hadde fått i julegave fra farmor og farfar.

Så kom Valentines Day og jeg klinket til med et ordentlig staselig kort med katter og musikk i. På grunn av dette kortet har jeg gått rundt og sunget på denne sangen halve februar. Hehe.

Så kjøpte jeg meg noe fint på salg fra Noa Noa. Jeg digger at de pakker inn klærne i silkepapir på denne måten her. Det føles så luksus. Og er ikke dette den fineste fargen på silkepapir?!

Sånn ser kjøpet mitt ut. En beige ullgenser som er perfekt til skjørt.

Og Anna tok i bruk de nye tøflene sine. De er så gode og varme.

Jeg benyttet alle anledningene jeg hadde til å spise gode frokoster. Frukt, bær og kefir er det jeg har mest lyst på nå for tida.

Fastelavnshelga var vi på hytta for å være med på hyttemøte på Malangen Resort. Sjekk den fine himmelen vi hadde da. Det er sånn luksus å være nært denne fine plassen. Å ha middag eller en kopp kakao bare en gåtur unna. Jeg gleder meg til påsken. Da blir det mange spennende aktiviteter her.

Og når vi kom hjem fra hyttemøte var det så fint at vi måtte fyre opp i bålpanna. Nå når det er uvær nesten annen hver dag må man benytte seg av godværsdagene.

Anna hadde pyntet seg og var så fin med strikkakjole denne helga. Det er kjærestens gudmor som har strikket den. Er hun ikke flink?

På fastelavnsøndagen bakte jeg boller. De var selvfølgelig med mindre sukker. Dog ikke mindre god av den grunn.

Og da var det ekstra koselig å ordne svenske semlor og dra på besøk til bestemor.

Og vi hadde det så fint på besøk hos oldebeste som hun heter nå. En av de flotte damene som Anna har arvet navnet sitt fra. Se så fint hjertesmykke hun har. Fine oldebeste ♥

Så har vi hatt dilla på fruktsalat i februar. Og de viktigste ingrediensene der er banan, blodappelsin og rosiner. Toppet med sukkerfri vaniljesaus. Ikke det verste man kan kose seg med mens det stormer ute.

Og nå avslutter vi februar med denne nydelige buketten. Ikke bare er den fylt med den vakre Biancorosa, men den står hengende over Bianco. Akkurat sånn som i «gamle dager» når han elsket å ligge under bukettene. Tenk! Hvis han hadde levd så hadde han blitt 18 år i morgen. Vår nydelige pus ♥

Etter stormen

Vi har hatt to dager med intenst uvær og jeg ble til slutt helt utmattet av alt bråket og uroen det førte med seg. På natta lå vi i senga og ristet og jeg våknet nesten hver gang de sterkeste vindrossene slo inn i veggen. På dagen satt vi i sofaen og ristet. Og aldri har jeg opplevd å ikke kunne ha en normal samtale her hjemme fordi vinden bråkte så mye. Da kjente jeg på at det egentlig føles greit å skulle flytte litt lenger bort fra havet. Med den globale oppvarminga blir det vel neppe mindre uvær i framtida.

Men etter stormen føles det alltid mye bedre. Og det gjorde det virkelig i dag. Vi våknet uthvilt etter en god natts søvn. Og det var snø på bakken og lyst ute. Jeg kjente på en letthet i både kroppen og sinnet. skulle jeg lage meg en god frokost.

Med små sprellende føtter i bakgrunnen nøt jeg en kopp mango og bergamott-te og den beste avokadoskiva jeg har spist på lenge. Og kjæresten som hadde noen timer med hjemmekontor satt og klimpret på pcen sin ved kjøkkenbordet.

Mira lå ved siden av meg i sofaen og slappet av. Finnes det noe bedre enn når man kjenner på stemninga i hele rommet at alle koser seg? Det er hverdagslykke på sitt beste det ♥

Så hadde jeg ordnet meg en skål med byggrynsgrøt som jeg toppet med gresk yoghurt, multebær, soyamelk og kardemomme. Mmmmm det var godt!

Midtveis ned i skåla kom jeg på at mamma hadde gitt meg et glass med hemprø som sikkert kom til å være godt på grøten. Og det var de!

Ute var det grått og det ser kanskje ikke så fint ut, men det var hvit snø på bakken og lyst. En stor kontrast til det svarte uværet de to foregående dagene. Evig nok for å gjøre meg glad.

Også var det et snev av blå himmel. Ikke så lenge, men det var så fint. Jeg elsker den roen som alltid kommer etter stormen.

Januarbuketten

Januarbuketten i år var en ordentlig lekkerbisken. Kanskje en av mine fineste buketter noen sinne, ja rett og slett en drømmebukett. Her snakker vi en hel haug av favorittblomster og min aller beste fargekombinasjon. Ferskenfarget med innslag av rosa, krem, rødbrunt og dus grønn. Her finner vi hodenellik, to typer roser, grenroser, voksblomst, skimmia, to forskjellige eucalyptus og edelgran. Med andre ord en bukett hvor det skjer mye, men den er samtidig harmonisk på grunn av de rolige fargene. Det er også en vinterlig bukett fordi den inneholder edelgran, voksblomst og skimmia. Og disse blomstene gir i tillegg en følelse av skog, noe som var nøye planlagt siden temaet for navnefesten var skogsdyr.

Januarbuketten var et resultat av blomstene vi hadde på navnefesten til Anna. Og jeg hadde ordentlig flaks som kom i kontakt med Hartvigsen Blomster som er en avdeling av Hartvigsen Begravelsesbyrå. De var så snille å bestille inn både ferskenfarget hodenellik og eucalyptus med bær. I tillegg fikk jeg lov å komme inn på kjølerommet deres å plukke alt annet jeg ønsket meg. En drømmesituasjon for en så blomsterglad person som meg. Det var nesten mitt beste blomsterøyeblikk i livet. Så takk kjære Hartvigsen ♥

Men så skal det være sagt at Mester Grønn også var til god hjelp. De skaffet både hvit voksblomst, grenroser og den eucalyptusen som heter populus. Men det som er så dumt med Mester Grønn er at de ikke vet hva de har mulighet til å bestille før de får en liste fem dager før blomstene er i butikk. Så dermed kunne de ikke garantere at de ville få tak i ferskenfargede hodenellik som var det viktigste denne gangen. Men de gjorde en god innsats likevel.

Den her rosa dere. Den har jeg bare hatt et par ganger før, og den er virkelig vakker. Jeg elsker at den er så fylt med kronblader at de nesten ser klemt ut. Og fargene… det er et helt spekter av rosa og gule nyanser. Dere kan tro jeg var glad når jeg fant den på kjølerommet hos Hartvigsen Blomster. Jeg kjøpte ikke mindre enn 20 stykker av den.

Også puttet jeg litt tørkede rester av oktoberbuketten sammen med alle de friske blomstene. Og det ga enda mer følelse av skog og vinter. For denne blomsten kan nesten minne litt om pittesmå rosa kongler eller sopper. Jeg husker dog ikke navnet på den.

Var ikke januarbuketten en nydelig bukett? Det syns i allefall jeg og Mira ♥ For en fantastisk start på dette blomsteråret! Nå er jeg skikkelig motivert for fortsettelsen.

Litt av desember

De fleste har nok lagt både desember og jula bak seg for en god stund siden. Men bedre sent enn aldri her er litt av vår desember.

Vi klarte å lage adventskalender. Dog litt redusert og med «bare» 18 pakker slik at vi fikk ni hver. Men det er ikke så verst når man har en 3-månedersbaby. Vi vurderte å droppe det dette året på grunn av dårlig kapasitet. Men så er jo denne tradisjonen alt for fin til å ikke ha med.

Lutefiskdate med min gode julevenninne og mannen hennes ble det tradisjonen tro også. Se så herlig gammeldags de hadde pyntet på Mathallen.

Og jeg glemte helt av å ta bilde av lutefisken, men desserten som var sjokokirs med vaniljeis fikk jeg knipset. Jeg elsker når jeg får servert mat som er dekorert med oxalis.

Så kom vi litt sent i gang med julepyntingen både på hytta og hjemme. Derfor rakk jeg aldri å bestille julekrans fra Anemone i Harstad. Da måtte jeg lage dørkransen til hytta selv. Men det ble ikke så verst, eller hva? En helt enkel edelgrankrans med rød fløyelssløyfe.

Hjemme i byen var det vanskelig å få pyntet på samme måte som før. Med en trang leilighet, en konglekrans og en adventsstake som takket for seg i fjor, og null kapasitet til å lage tranebærgirlander. Det føltes på sett og vis litt tomt. Så da tok jeg en bukett med tørket brudeslør og forvandlet det til en julekrans. Det ble årets nye julepynt i byen.

Vi fikk endelig spist Mont d’Or. Og det var SÅ godt! Og som ordentlig småbarnsforeldre var selvfølgelig babycallen med som bordpynt. Hehe.

Så kom plutselig jula, for desember gikk i rekordfart. Og selve juleferien skulle vi feire på hytta. For aller første gang. Jeg, Anna, Mira, kjæresten og mamma. Vi kom så tidlig som 21. desember og skulle være over en uke. For en lykke!

Og hele hytta var så lun og fin og julepyntet. Oppå skapet i stua hadde vi alle julekortene, englespillet og en bolle med blåe svibler. De duftet helt fantastisk gjennom alle juledagene.

Papirraden med nisser sto på samme plassen som i fjor. Men nytt av året var to røde kulelysestaker som jeg hadde kjøpt på finn, og en skimmiabukett i den gamle Arabiamugga.

Årets nye pynt på juletreet var denne nydelige julekula. Anna sin første jul-julekule ♥

Mira hadde selvfølgelig også fått det litt julepyntet og fint.

Og Mira var så glad for å være på hytta. Klatret over alt, sprang gjennom stua og lekte under kjøkkenbordet. Søte pusen vår ♥

Det virker kanskje litt rart for noen, men Bianco måtte selvfølgelig også få være med ♥ Jeg hadde ikke hjerte til å levne han alene igjen i mørket i byen. Han fikk stå på nattbordet.

Både 22. og 23. desember kjørte vi til Storsteinnes for å være sammen med familien til kjæresten. Det var så koselig ♥ Og på lillejulaften, sent på kvelden når vi skulle kjøre hjem til hytta igjen begynte snøen å pakke seg ordentlig rundt veggene og vinduene. Det var nesten en liten snøstorm. Det skapte en veldig lun og fin stemning, og skal jeg være ærlig fikk jeg litt følelse av Agatha Christie sin «The Mousetrap». Heldigvis skjedde det ingen mord da. Haha!

Julaften våknet vi til fylte julestrømper, Tre nøtter til Askepott og et juletre med mer julegaver under enn noen sinne. Og det til tross for at vi åpnet alle julegavene Anna fikk hos farmor, farfar, tanter, onkler og søskenbarn sammen med de dagen før. Det er helt utrolig hvor generøs folk er. Ser dere forresten gjenskinnet av prinsen i vinduet?

Mira satte også stor pris på alle julegavene. Seee hvor hun koser seg ♥

Og jeg hadde fått tid og energi til å pakke akkurat så fine gaver som jeg ønsket. Med koselig julemusikk i bakgrunnen. Det er en viktig del av desember for meg. Å slippe å stresse og heller kunne nyte gaveinnpakkingen.

Og det var ikke bare jeg som hadde lagt min flid i julegavene. Denne fine gaven fikk Anna fra søskenbarnet mitt ♥

Og disse julegavene var fra tante og onkel ♥ Den fine bambien på Anna sin gave skal få henge på juletreet i framtiden.

Årets søteste julegave var det forresten Mira som fikk. I Rudolf-gavepose. Og hun visste at den gaven var til henne. Her hadde hun akkurat dratt gaven ut på gulvet og klart å åpne tapen. Litt tidligere enn vi hadde planlagt å åpne julegavene, men skitt au. Jeg husker jo godt hvordan det var å være utålmodig og vente på gaveoppakkingen på juleaften. Hehe.

Men vi hadde det ikke travelt. Tvert imot hadde vi en veldig rolig julaften. Tok alt i vårt eget tempo. Lå på gulvet sammen med Anna som lå på babygymmen. Og duppet litt av mellom Donald og koselige julefilmer. Middagen ble litt sen, men hva gjør det når man koser seg og tar det med ro. Og ribba ble nok den beste ribba vi noen sinne har hatt. Saftig i kjøttet og med perfekt sprø svor.

Anna var så fin i julekjolen sin som jeg fant på Finn.no for 75 små kroner. En Newbiekjole som jeg tror er fra 2019.

Og vi hadde selvfølgelig «julete» siklesmekke også. Med ekorn på. Det må man ha når man feirer på hytta. Denne ble også brukt gjennom hele romjula.

I tillegg til å være sammen med svigerfamilien i romjula, spiste vi også julegrøt. For det rakk vi ikke tidligere i desember.

Også hvilte vi framfor en knitrende vedovn med nye og varme tøfler på ♥

Fylte hver krik og krok med levende lys.

Gikk formiddagstur i snøen med ei lita frøken som hadde snudd døgnet.

Og hadde et velfylt godtebord. Med skumnisser, marsipan, kakemenn, Christmaspudding fudge, Plomme i Madiera og After Eight. Ingen jul uten!

Og da vi skulle rette snuten og værhårene hjemover for nyttårsaften ombestemte vi oss i siste liten og valgte i stedet å feire på hytta sammen med svigermor og svigerfar. Det ble som vanlig kalkun, og svigermor hadde laget en helt fantastisk ostekake. Men best av alt, vi hadde det så koselig sammen. Sånn som hele jula var. Fin og sammen med fine folk ♥

Lately i kattelivet

Lately i kattelivet har vi unnet oss et ekstra godt brød fra Kaffebønna. Det må man gjøre av og til. Gi seg selv litt luksus til søndagsfrokosten.

Lately har vi prøvd å få med oss så mye sol som bare mulig. Det er tross alt årets siste sol, og en god stund til den kommer tilbake. Jeg kjenner at jeg savner den allerede.

Lately har vi også feiret farsdag. Den første med vår nydelige lille Anna. Og hun og Mira hadde selvfølgelig en pakke til verdens beste pappa ♥

Lately har vi vært på besøk hos min gode julevenninne og den fine familien hennes, slik at de fikk hilse på Anna. Der ble vi servert de beste bananmuffinsene jeg noen sinne har smakt og en kopp Thé du Louvre som jeg virkelig fikk smaken på. Tror dere motivet på koppen var gjennomtenkt for en nybakt mamma? ♥

Anna fikk også en kjempefin gave. Den var fin både utenpå og inni.

Lately har Mirapus vært så søt når hun har gjemt seg bak gardinene ♥

Lately har vi prøvd å sove i familiekurven til kjæresten på natta. Tenk, i denne kurven har svigerfar, hans søstre, kjæresten, flere av hans søskenbarn og Annas tanter sovet i. Det er så hjertevarmt og fint. Det ble dog ikke noe stor suksess for oss, og etter ti minutter var lille frøken tilbake i dobbeltsenga. Jaja, det er lov å prøve.

Lately har vi unnet oss noen ekstra fine siklesmekker fra Huttelihut som minner om Libertystoff. Elsk! Elsk! Elsk!

Lately har jeg og Mira begynt å pakke julegaver. Seeee på den fine og artige kosepusen vår som aller helst skal ligge midt oppå gavene ♥

Lately har jeg vært på Sandbukt brukthandel, og der fant jeg denne fine gammeldagse barnestolen. Den ble dog ikke med hjem. For jeg er litt usikker på hvor mye støtte babyer som begynner å sitte trenger i ryggen. Tipper det blir Tripp-trappstol på oss.

Lately har vi med et stikk i hjertet måtte innse at denne fine pyjamasen er for liten nå. Og egentlig for lenge siden. Livets første pysj ♥ Og med søte små pandaer på. Jeg blir å savne den. Og tenk at babyen vår er blitt hele tre måneder!

Lately har Mira funnet roen i en luksusbabyeske. Vi har nok en liten luksuskatt også ♥

Og lately har vi smakt på sesongens første kakemann. Mmmm den var god. Og det er litt av det vi har gjort lately i kattelivet. Har du gjort noe spesielt i det siste?

On my mind

Den nye, myke og loddne varmeflaska mi. Altså, finnes det en finere varmeflaske?! Jeg fikk den i bursdagsgave fra kjæresten, Anna og Mira, og jeg koser meg så mye med den. Nå blir vinteren ekstra varm og myk.

Dørkranser. Jeg vil ha en på hver eneste dør både hjemme og på hytta. Jeg lagde denne fine av orekongler for noen uker siden. Jeg hadde egentlig plukket furukongler som jeg skulle bruke, men så kom jeg over disse søte små på en trilletur på hytta. Kransen lagde jeg på ganggulvet den lille halvtimen vår lille Anna klarte å sove i vogna uten bevegelse. Hun hadde nettopp fått rotavirusvaksine og var så urolig, stakkars. Hun som vanligvis sover 4 timer i vogna. Så man blir virkelig mer effektiv når man får barn.

Og videre på temaet kranser, så vurderer jeg å få Anemone i Harstad til å sende en sånn her vintergrønn krans med hurtigbåten til Tromsø. Den var så fin på ytterdøra på hytta forrige jul, så jeg tror vi må ha en sånn en i år også.

At jeg gleder meg til snøen legger seg. Da blir det mye lysere og renere. Og seee så fint vi har det på hytta da. Dette er fra november i fjor.

Mont d’Or. Jeg må legge inn en bestilling på noen oster fra Gutta på Haugen. Ingen høst uten denne nydelige osten som nytes lun og kremete rett fra treboksen. Det er ikke bare et måltid, men en opplevelse.

Bianco ♥ Ååååå, som jeg savner denne myke og kjærlige kosepusen. Og se så søt og trøtt han er på dette bildet.

Hvor glad jeg blir av å se ut av verandadøra. Ikke bare er det høstlig og fine farger der ute, men også luftig og ryddig etter at vi klarte å pakke bort «sommeren». Det vil si grillen, alle sommerblomstene, blomsterpottene og hagemøblene. Skuldrene ble bra mye lettere etter det. Det er viktig å rekke det før høststormene kommer på besøk.

Hvor utrolig koselig mørketida er. Og at selv om den er tung og mørk, så må man fokusere på nettopp kosen for å gjøre den lettere.

Den fine nøtteskåla på hytta. Jeg elsker skålene og fatene fra Mateus.

Novemberbuketten fra 2017. Den var virkelig vakker! Når jeg ser på bildene av denne kjenner jeg at jeg savner både Sonja Blomster og tida jeg da hadde til å lage så fine buketter.

Bloggen. Jeg skulle gjerne ha blogget litt mer enn jeg gjør for tida. Spesielt nå som vi nærmer oss «the most wonderful time of the year». Men jeg er glad for de blogginnleggene jeg klarer å få ut, og håper at dere som leser bloggen liker de. Det får bli litt mer kvalitet enn kvantitet framover.

Jula. Ja, nå er det på tide. Vi er tross alt i november. Jeg håper jeg klarer å pakke like fine julegaver som i fjor. Litt rustikke med småblomstret mønster, fløyelsbånd og bjeller. Og skulle jeg ikke få tid og energi til det, så går det selvfølgelig bra det også. Det viktigste i jula er jo å få tid sammen med de man er glad i. Men det hadde vært fint… jeg liker jo så godt å gjøre det fint rundt meg.

Mirapusen vår ♥ Jeg er glad i denne søte og rampete frøkna. Dessverre så får jeg verken lekt eller kost så mye med henne som jeg ønsker. Men jeg anstrenger meg veldig for å benytte alle sjanser jeg har. Jeg løfter henne opp og klemmer henne inntil meg flere ganger om dagen. Og selv om det er nokså mange ganger jeg ligger på sofaen og ammer og rett og slett ikke har ledige hender til å stryke henne når hun forventningsfullt stiller seg inntil meg, håper jeg hun kjenner seg like elsket som før.

Å ha pappa/bestefar på besøk. Det er så koselig og gjør så godt for hjertet, og vi er så glade for at han skal være her i tre uker til ♥

Høsten i år

Høsten i år er som så mange høster tidligere. Full av de nydeligste farger i alt fra gult, orange og rødt til brunt. Og rogna er som vanlig ekstra fin.

Hele naturen gjør et klesskifte. Den gjør seg klar til frost og snø.

Lyset er som vanlig magisk og disig. Ja selv sola er litt kald.

Inne på hytta er det også høststemning. Perfekt til å nyte en kopp varmende te.

Og på kjøkkenbordet står det en terrakottaskål med hokkaidogresskar. Det blir nesten ikke mer høstlig enn det.

Mirapusen vår syns som vanlig det er best å ligge inne på en varm sofa mens regnet pøser ned ute ♥

Og vi har fyr i vedovnen. Som er noe av det beste jeg vet. Å sitte framfor denne gode varmen og høre knitringen mens man lar seg paralysere av flammene som danser så vakkert.

Høst betyr også bursdag og kaker. For jeg er født i september. Så på mange måter er alt som det bruker å være.

Bortsett fra at vi i år har små små hender som pusker på oss. Som klemmer rundt en stor finger og smelter et hjerte.

Og en barnevogn med en sovende baby i mens vi spiser vafler ute i den lune høstsola på hytta.

Ulla vi har på oss er ekstra liten og strikket av en stolt bestemor i Lofoten.

Ordet mamma har fått en litt annen betydning der det står på bursdagskortet ♥

Og selv om det er kjøpekake til bursdagsfeiringen gjør det ikke så mye, for tida krever noe annet nå. Dessuten er ikke denne så værst på smak heller. Suksessterte er som regel alltid en suksess. Nam!

Når vi vandrer over løvet som har falt til bakken har vi nå et litt annet perspektiv.

Gåturene er blitt til trilletur. De er så fine så fine. Og en stoltere pappa finnes det nesten ikke ♥ Jeg elsker han høyt.

Vi er blitt så flinke til å benytte «fritida» vår ekstra godt. Både til egenpleie, søvn og hobbyer. Det må man jo gjøre når man har en sovende baby.

Og selv om både foreldre og en flink «storesøster» er litt mer trøtt enn før, koser vi oss veldig. Så noen ting er som det alltid har vært, men mye er annerledes. Høsten i år går så fort at den blir kort, men jeg er likevel så takknemlig for den. Den ga meg noe av det største i livet. Vår nydelige Anna. Jeg er så takknemlig for min lille familie og hvor heldige vi er ♥

Tanker på en torsdag

* Lille frøken Mirapus driver og tester ut alt det nye utstyret vi har fått i hytte og hus. Både babynest, vugge og barnevogn har så langt falt i smak. Men det gikk ikke så veldig bra når hun skulle hoppe opp i babysenga som hadde hjul og flyttet på seg. Men hun finner nok en vei dit til slutt. Der henger jo en aldeles fin babyuro som hun garantert har lyst å leke med ♥

* Egentlig kunne jeg tenke meg å bo rett ved en liten elv. Sånn som på gården til bestemor og bestefar. Slik at man hører bruset fra elva dag ut og dag inn. Det er det første man hører når man våkner, og det siste man hører når man sovner. Bare så synd at ekstremvær som det stadig blir mer av kan gi en del utfordringer der. Overfulle elver kan fort grave seg inn under hus og bygg. Sukk.

* Nå når vi er tilbake i byen savner jeg hytta enormt mye. Jeg følte meg over hodet ikke klar for å dra derfra denne gangen. Og det verste er at vi ikke vet hvor lang tid det går før vi kan dra dit igjen. Det føles litt leit å gå glipp av august der. Men skal man føde er det nok best å holde seg i byen.

* Men jeg er veldig glad for å få litt mer tid i byhagen vår. Den er så frodig som den nesten aldri har vært før. En av våre gode blomsternaboer kommenterte at det er like før det ikke er plass til folk der. Haha, etter all den romslige plassen på hytta følte jeg det nesten også sånn. Men så kom jeg på at jeg i flere år har likt at det er litt trangt i verandahagen. For det blir så mye lunere da.

* Lakrisisen fra Kulinaris er den beste isen i hele verden!

* Jeg syns det ble ganske så høstlig litt for fort for å være ærlig. Det var ikke mange dagene inn i august at været ble betraktelig kaldere og gråere. Ja, i tillegg til mørket.

* Lille i magen har hikket ganske mye de siste månedene. Det er en veldig spesiell følelse å kjenne liv på den måten i magen sin. Å kjenne spark og bevegelser. Dog har det vært en del av det bøllete slaget nå mot slutten. Så jeg gleder meg litt til å slippe det. Men samtidig kjenner jeg at jeg gruer meg litt også. Gleder meg for at det meste blir lettere. Sånn som å bøye seg, slippe å springe på do 24/7, og å få en kilevink i magen. Men gruer meg for at jeg skal føle at det mangler noe der.

* Er det ikke rart hvor nært livet og døden er? Hvordan det ene får deg til å tenke på det andre. Noen kommer og noen drar. Og det at vi skal få et nytt lite familiemedlem får meg til å tenke litt ekstra på Bianco. Vår aller første baby. Det er snart tre år siden vi mistet han. Jeg har blitt mer vant til å leve uten han men savnet gjør fortsatt like vondt.

* Rosinrundstykkene fra Backstube er bare helt fantastisk gode. Anbefaler de på det sterkeste! Og spesielt med hvitost.

* Jeg klipte nesten 20 cm av håret mitt i slutten av juni fordi det var blitt så slitt. Det er fortsatt litt rart, men jeg angrer ikke et sekund. Håret føles mye sunnere nå, og det vokser seg sakte men sikkert langt igjen. Og som kjæresten sa, så fikk jeg litt mer frisyre med kortere hår.

* Jeg savner Sonja Blomster veldig mye nå. Tida framover blir en tid hvor det hadde vært så enkelt å bare ringt til de og spurt om de kunne sende meg det fineste av det de har som jeg liker på døra. Meeen, jeg er helt fullstendig klar over at det er et luksusproblem.

* Jeg har tatt livet av tre minitaranteller bare den siste uka. Altså store edderkopper med tykke og hårete legger. Jeg håper virkelig ikke det ordtaket stemmer om at dersom man dreper én edderkopp kommer hundre i begravelse. Grøss.

* Er det flere der ute som er så vanemennesker at å flytte på møbler og ting som bidrar til å endre rutiner nesten kan få hodet til å gå rundt?

* Jeg blir aldri lei av høre bølgene og klukkingen fra havet når jeg ligger i senga. For vi bor jo nesten på en kai. Det er som den fineste lydmaskinen på nattbordet, bare at det er helt naturlig. Som vugger meg sakte i søvn. Nå for tida tenker jeg mye på hvordan det skal være å leve uten det den dagen vi må flytte. For vi kommer til et punkt hvor den trygge og gode leiligheta vår blir for lita. Men det er heldigvis ikke riktig ennå!

* Jeg tror kjøleskapsgrøt av havregryn og soyamelk kan bli en frokostfavoritt denne høsten.

* Jeg lurer veldig på om dagene kommer til å gå fortere eller saktere i babybobla. Vil det føles som alt raser av gårde for at man er trøtt, sliten og utmattet? Eller vil det virke langsommere for at man er bundet til en evig sirkel av bleieskift, amming og byssing? Jeg mistenker i allefall at fraværet av døgnrytme kan bli litt tungt. For selv jeg som ofte forskyver døgnet på grunn av dårlig søvn og form har behov for dagslys og dag- og nattfølelse.

* Jeg blir så varm i hjertet hver eneste gang Mira setter seg på lammeskinnet og begynner å stampe opp og ned med forlabbene. Hun er en ordentlig kosepus.

* Nå har jeg hatt lyst på pannekaker med blåbærsyltetøy i en uke. Derfor tror jeg at vi må lage det til middag i dag.

* Burde jeg kanskje klippe neglene før fødselen sånn at kjæresten slipper å få arr av fem fingre på hver hånd for resten av livet?

Svangerskapskontroll, babypyjamaser og høstvær

Vi fikk en ordentlig pangstart på denne uka med en kjempefin svangerskapskontroll mandags morgen. Det er mye mulig at dette var den siste svangerskapskontrollen, da neste er satt opp på selve termindatoen. Så om lille i magen kommer før det, blir vi ikke å møte vår flotte jordmor igjen før etter fødselen. Vi har vært så utrolig heldig med jordmoren vår. Hun er så flink og har så fin personlighet. Alle kontrollene har vært full av god stemning, fine ord, latter og humor. Denne siste hadde om mulig enda mer av det. Og aller viktigst – alle mål og prøver var fine. Normalt blodtrykk og ingen tegn til svangerskapsforgiftning. I tillegg fikk vi skryt for samholdet og kjærligheten vår. Og at lille i magen er heldig som får komme inn i det livet ♥ Og da kan man ikke annet enn å gå rundt å glise resten av dagen. Eller uka.

På toppen av det hadde vi en morsom episode når jordmora vår sa at hodet var så langt ned i bekkenet nå at det er like før. Da ble den ellers så rolige kjæresten så stor i øynene at jeg begynte å flire. Med andre ord, ordentlig god stemning. Så det måtte vi selvfølgelig feire og dro innom Backstube og kjøpte med oss hjem ost og skinkecroissant, rosinrundstykke og vaniljeterter. Kjæresten måtte spise det på hjemmekontoret mens han jobbet. Så jeg så en episode av Garden Rescue mens jeg nøt det sammen med et glass eplejuice med hylleblomst og en kopp mango og bergamott-te.

Vi har hatt et ordentlig skippertak for å rydde og komme i orden før vårt nye lille familiemedlem ankommer. De er riktignok små disse babyene. Men de kommer med mye utstyr. Så vi trengte å frigjøre masse plass.

Tradisjonen tro er vi som vanlig sent ute. Sommerferien på hytta har litt av skylden for det da. Men ferie må man ha! Så nå har jeg endelig fått vasket de siste babyklærne, og her ser dere pyjamaser i alle størrelser, farger og mønster. Med Ole Brumm, Snoopy, Supermann, kattepus, marihøne og blomster. Da må man vel få sove godt!

Mira mener i allefall det ♥ Hun godkjente de alle sammen som gode å ligge på. Ser dere forresten den hvite babypyjamasen med brune blomster på? Den brukte jeg når jeg var baby.

En annen fin ting til lille i magen som jeg bare vise dere er denne søte rosa flodhesten. Finere håndduk har jeg nesten ikke sett.

Men det er ikke bare lille i magen vi venter på nå. Værmeldingen har lovet oss ordentlig ufyselig vær med sterk vind og unormalt mye nedbør. Jeg har vært ute og klargjort hagen. Tatt ned ampler og satt potter i lee, og festet fast både Dhalia Dreamer og den hvite hagepoppelrosa. Jeg håper ikke de knekker. Alle blomstene er jo så fine nå. Men etter dette høstværet er det nok stor sjanse for at de både er puslete og har hentesveis. Vi får håpe på det beste. Jeg har i allefall reddet inn en liten vase med hvite cosmos. Det er en sånn glede å kunne plukke inn så fine blomster fra sin egen hage. Måtte hagesesongen vare langt utover høsten i år!

Kaker, sol, blomster og annet fint fra juni

Her kommer en hel haug med bilder av kaker, sol, blomster, Mira og annet fint fra juni som jeg enda ikke har fått delt med dere. Det får bli litt sånn at ting kommer litt på etterskudd nå som kapasiteten og tida ikke strekker helt til. Men bedre sent enn aldri som jeg er en firm believer av, og jeg er egentlig bare glad for hvert ord og bilde jeg får ned på bloggen. Så håper jeg dere liker innleggene selv om de ikke kommer så ofte som før. Hehe, denne gangen er det så mange bilder at dere kanskje skulle hatt et kakestykke og en kopp te mens dere leser.

Vi både avsluttet mai og startet juni med noen fantastiske sommerdager. Og vi tilbrakte nesten hver helg i juni på hytta. Her har en liten rampefrøken funnet sin plass mellom rosa peoner og røde epler. Hun vet at hun egentlig ikke får lov til å ligge her, men jeg skjønner godt hvorfor hun havner her likevel ♥ Jeg måtte ta et bilde før jeg løftet henne rolig ned.

Jeg hadde ordnet stiklinger i vann fra alle Dronning Ingrid-pelargoniaene som hadde overvintret i garasjen i byen. Nå fikk de stå ved de store vinduene på hytta som nesten fungerte som drivhus. Det har resultert i at de er mye større enn normalt i år. Altså hyttelivet, det er som et kinderegg. Man får drivhus inkludert. Hehe!

En fredag kjæresten skulle innom en kompis noen timer for å feire en stordag sammen med guttegjengen, unnet jeg meg et kakestykke med grønn genser fra butikken. Jeg visste at de skulle få servert kaker og klarte ikke å se for meg noe annet å spise. Dessuten hadde jeg gått og tenkt på marsipankake i nesten to år. Så da var det endelig på tide. Er dere ikke enig?

Dagen etterpå hadde vi nydelig sol og drakk bananmilkshake for å kjøle oss ned.

Godværet varte hele dagen og vi satt ute til langt utpå kvelden. Men ikke uten meg sa Mira og presset hodet gjennom døra. Joda, hun fikk komme ut en liten tur. Men vi er forsiktige på grunn av både ørn og rev som det finnes en god del av i området.

Også har vi flere supersøte harer som besøker hagen vår jevnlig. Og av åpenbare årsaker ønsker vi ikke at Mira skal springe etter disse. Både for harene sin del, men også for at vi er redde for at Mira skal gå seg bort.

Så de har vi sett på fra vinduskarmen ♥ Men det er like koselig det.

En søndag plantet jeg stiklingene som hadde fått røtter etter å ha stått i vann. Fem nye Dronning Ingrid-pelargoniaer ble det. Og de vokser stadig.

Den kvelden kjørte vi så sent hjem til byen at vi hadde midnattssol i øynene nesten hele veien.

Og lyset var helt magisk!

I byen fortsatte godværet og på en riktig varm dag fikk jeg være sammen med min gode venninne og tante Idas to søte små. Jeg fikk være med å hente både i barnehage og på skolen. Og min gode venninne som er kokk lagde den nydeligste laksemiddagen.

Etter å ha kost oss i sola dro vi på Nygård Hagebruk for å se på blomster og spise is. Og bugnende drivhus er like spennende for to småjenter som for den blomsterglade kattelivfrøkna. Se det fine epletreet vi fant ♥

En annen godværsdag gikk jeg og kjæresten kveldstur i Telegrafbukta. Jeg er så glad for at vi er så flink til å gjøre sånne små men fine og betydningsfulle ting i hverdagene ♥ Det skaper så mye glede og kjærlighet.

Og litt senere enn normalt sådde vi kattegress. Men det var fordi vi ikke fikk tak i det tidligere, og heldigvis vokste det fort på grunn av det gode været. Ja, dere har jo allerede sett hvor mye Mira koser seg med gressbøtta si. Hehe. Den fine bøtta som hun har arvet fra storebror Bianco ♥ Jeg tenker masse på han når jeg ser hvor glad hun er i den. Han hadde et par ganger han klatret oppi gressbøtta han også. Men da satt han i den. Mira har tatt det ett steg lenger og ligger oppi den. Det er så hjertevarmt og fint.

Når helga kom igjen ble det atter en tur til hytta. Og Toves Tradisjonsmat for å kjøpe blomster og softis.

Tove har de fineste stemor i et hav av farger. Det ble både svarte, blåe, lyseblåe, hvite og røde stemor på oss. Og hvit cosmos. Både til hytta og «hagen» i byen.

En stakket stund ble jeg helt bergtatt av disse potterosene. Men de var i litt for dårlig stand ved rota. Kanskje like greit, det kan jo bli for mange blomster også. Eller kan det egentlig det…? 😉

Her var en krok av hyttehagen på dette tidspunktet. Og det har kommet en god del mer blomster siden da. Vi hadde jo egentlig planer om å gå i gang med blomsterbed i hagen i år. Men fordi vi har noen prosjekter på tomta og en baby på vei ble det satt på vent. Så det er foreløpig krukkehage på hytta også. Det er koselig, men krever noen krukker for at det ikke skal se stusselig ut.

Ekstra god frokost hadde vi også denne helga.

Er det flere der ute som meg? Som aldri blir mett på fine frokostbilder?

Jeg har fått sånn dilla på grapefruktjuice.

Og det beste jeg kan få på skiva er salami og tomat. Eller salami og agurk. Takk og pris for den ferske salamien fra Grillstad som gravide også kan spise!

Søndagsturen hjem til byen den helga var atter av det fine slaget. Ja, selv med regn. Men det skjer noe når regn og sol møtes. Det skapes et magisk lys.

Se bare!

Hjemme i byen igjen hadde vi spandert på oss en ekstra ultralydtime fordi vi var nysgjerrige og ville sjekke at alt sto bra til med lille i magen. Det var en sånn fin stund, men samtidig oppdaget vi at jeg har fått noe som heter vena cava syndrom. Eller det var jordmoren som oppdaget det. For mens jeg lå på benken kjentes det plutselig ut som jeg hadde løpt maraton og at jeg ikke skulle få puste ordentlig. Jordmoren så dette umiddelbart og ba meg snu meg over på siden.

Det er ikke uvanlig at en voksende livmor kan trykke på den store blodåren vena cava og skape et blodstrykksfall. Så nå må jeg være litt forsiktig med å ligge på ryggen. Men det går fint, for jeg trives best med å ligge på siden uansett. Og heldigvis var alt bra med babyen vår, så det feiret vi med kanelboller fra Bønnabakeriet ♥

Noen dager var ikke været like godt, og da tok vi livet med ro i vinduskarmen. Man trenger noen sånne dager også.

I midt i en klynge av gråe dager presset sola seg fram og ga det omdiskuterte solseilet et navn med mening. Det var første gang jeg syntes det var fint.

En dag hadde vi favorittpizzaen fra Størhus til middag. Hvit pizza med karamellisert løk og bacon. Nam!

Også handlet vi på Reko-ringen. Egg fra Widding og økologiske jordbærplanter og rabarbra fra Nordvoll økologiske gård. Det ser ut som vi får bær på plantene allerede i år, og rabarbraen er nå blitt til rabarbragrøt.

Så spennende for en nysgjerrig og rampete liten kattefrøken.

Vi forberedte oss med å finne fram kostyme til en forestående 50-årsdag og Mira la sin elsk på skoene mine. Aner jeg en ny skopus i emning? Temaet for bursdagen var forresten Hollywood og jeg skulle dra som Holly Golightly fra Breakfast at Tiffanys og kjæresten som gammeldags regissør. Jeg med perlesmykker, liten krone, lange svarte hansker, solbriller og gammeldags sigarettholder. Og han med bukseseler, tversoversløyfe, sixpence og film-klapper. Det var så gøy å kle seg ut! Og det funket, til tross for magen.

Siste helga på hytta før vi kjørte til Lofoten var det enda mer kakespising. Både svigermors supergode rabarbrakake.

Og skogsbærmoussekake og gulrotkake som kjæresten hadde overrasket meg med etter å ha vært på «bytur» på Storsteinnes. Haha, han er nå søt og god ♥ Jeg må nok innrømme at juni bød på usedvanlig mye kaker.

Så kjørte vi oss tur og lurte litt på hvem som bor i dette lille huset på flytebrygga på Vikran.

Men mest av alt tok vi livet med ro og nøt den gode tilværelsen vi har på den fine hytta vår ♥ Nå er vi fast her for flere uker. Resten av sommeren skal tilbringes her. Det er bare små ærender og litt vanning av blomster som gir oss turer inn til byen. Og det er så deilig her. Vi har fått ordentlig sommerfølelse. Og hytta føles som en ordentlig sommerhytte. Dog har vi noen regnfulle gråværsdager framfor oss. Men de kan være gode å ha de også. Spesielt for en høygravid kattelivfrøken som fort blir for varm.