Kaker, sol, blomster og annet fint fra juni

Her kommer en hel haug med bilder av kaker, sol, blomster, Mira og annet fint fra juni som jeg enda ikke har fått delt med dere. Det får bli litt sånn at ting kommer litt på etterskudd nå som kapasiteten og tida ikke strekker helt til. Men bedre sent enn aldri som jeg er en firm believer av, og jeg er egentlig bare glad for hvert ord og bilde jeg får ned på bloggen. Så håper jeg dere liker innleggene selv om de ikke kommer så ofte som før. Hehe, denne gangen er det så mange bilder at dere kanskje skulle hatt et kakestykke og en kopp te mens dere leser.

Vi både avsluttet mai og startet juni med noen fantastiske sommerdager. Og vi tilbrakte nesten hver helg i juni på hytta. Her har en liten rampefrøken funnet sin plass mellom rosa peoner og røde epler. Hun vet at hun egentlig ikke får lov til å ligge her, men jeg skjønner godt hvorfor hun havner her likevel ♥ Jeg måtte ta et bilde før jeg løftet henne rolig ned.

Jeg hadde ordnet stiklinger i vann fra alle Dronning Ingrid-pelargoniaene som hadde overvintret i garasjen i byen. Nå fikk de stå ved de store vinduene på hytta som nesten fungerte som drivhus. Det har resultert i at de er mye større enn normalt i år. Altså hyttelivet, det er som et kinderegg. Man får drivhus inkludert. Hehe!

En fredag kjæresten skulle innom en kompis noen timer for å feire en stordag sammen med guttegjengen, unnet jeg meg et kakestykke med grønn genser fra butikken. Jeg visste at de skulle få servert kaker og klarte ikke å se for meg noe annet å spise. Dessuten hadde jeg gått og tenkt på marsipankake i nesten to år. Så da var det endelig på tide. Er dere ikke enig?

Dagen etterpå hadde vi nydelig sol og drakk bananmilkshake for å kjøle oss ned.

Godværet varte hele dagen og vi satt ute til langt utpå kvelden. Men ikke uten meg sa Mira og presset hodet gjennom døra. Joda, hun fikk komme ut en liten tur. Men vi er forsiktige på grunn av både ørn og rev som det finnes en god del av i området.

Også har vi flere supersøte harer som besøker hagen vår jevnlig. Og av åpenbare årsaker ønsker vi ikke at Mira skal springe etter disse. Både for harene sin del, men også for at vi er redde for at Mira skal gå seg bort.

Så de har vi sett på fra vinduskarmen ♥ Men det er like koselig det.

En søndag plantet jeg stiklingene som hadde fått røtter etter å ha stått i vann. Fem nye Dronning Ingrid-pelargoniaer ble det. Og de vokser stadig.

Den kvelden kjørte vi så sent hjem til byen at vi hadde midnattssol i øynene nesten hele veien.

Og lyset var helt magisk!

I byen fortsatte godværet og på en riktig varm dag fikk jeg være sammen med mine gode venninne og tante Idas to søte små. Jeg fikk være med å hente både i barnehage og på skolen. Og min gode venninne som er kokk lagde den nydeligste laksemiddagen.

Etter å ha kost oss i sola dro vi på Nygård Hagebruk for å se på blomster og spise is. Og bugnende drivhus er like spennende for to småjenter som for den blomsterglade kattelivfrøkna. Se det fine epletreet vi fant ♥

En annen godværsdag gikk jeg og kjæresten kveldstur i Telegrafbukta. Jeg er så glad for at vi er så flink til å gjøre sånne små men fine og betydningsfulle ting i hverdagene ♥ Det skaper så mye glede og kjærlighet.

Og litt senere enn normalt sådde vi kattegress. Men det var fordi vi ikke fikk tak i det tidligere, og heldigvis vokste det fort på grunn av det gode været. Ja, dere har jo allerede sett hvor mye Mira koser seg med gressbøtta si. Hehe. Den fine bøtta som hun har arvet fra storebror Bianco ♥ Jeg tenker masse på han når jeg ser hvor glad hun er i den. Han hadde et par ganger han klatret oppi gressbøtta han også. Men da satt han i den. Mira har tatt det ett steg lenger og ligger oppi den. Det er så hjertevarmt og fint.

Når helga kom igjen ble det atter en tur til hytta. Og Toves Tradisjonsmat for å kjøpe blomster og softis.

Tove har de fineste stemor i et hav av farger. Det ble både svarte, blåe, lyseblåe, hvite og røde stemor på oss. Og hvit cosmos. Både til hytta og «hagen» i byen.

En stakket stund ble jeg helt bergtatt av disse potterosene. Men de var i litt for dårlig stand ved rota. Kanskje like greit, det kan jo bli for mange blomster også. Eller kan det egentlig det…? 😉

Her var en krok av hyttehagen på dette tidspunktet. Og det har kommet en god del mer blomster siden da. Vi hadde jo egentlig planer om å gå i gang med blomsterbed i hagen i år. Men fordi vi har noen prosjekter på tomta og en baby på vei ble det satt på vent. Så det er foreløpig krukkehage på hytta også. Det er koselig, men krever noen krukker for at det ikke skal se stusselig ut.

Ekstra god frokost hadde vi også denne helga.

Er det flere der ute som meg? Som aldri blir mett på fine frokostbilder?

Jeg har fått sånn dilla på grapefruktjuice.

Og det beste jeg kan få på skiva er salami og tomat. Eller salami og agurk. Takk og pris for den ferske salamien fra Grillstad som gravide også kan spise!

Søndagsturen hjem til byen den helga var atter av det fine slaget. Ja, selv med regn. Men det skjer noe når regn og sol møtes. Det skapes et magisk lys.

Se bare!

Hjemme i byen igjen hadde vi spandert på oss en ekstra ultralydtime fordi vi var nysgjerrige og ville sjekke at alt sto bra til med lille i magen. Det var en sånn fin stund, men samtidig oppdaget vi at jeg har fått noe som heter vena cava syndrom. Eller det var jordmoren som oppdaget det. For mens jeg lå på benken kjentes det plutselig ut som jeg hadde løpt maraton og at jeg ikke skulle få puste ordentlig. Jordmoren så dette umiddelbart og ba meg snu meg over på siden.

Det er ikke uvanlig at en voksende livmor kan trykke på den store blodåren vena cava og skape et blodstrykksfall. Så nå må jeg være litt forsiktig med å ligge på ryggen. Men det går fint, for jeg trives best med å ligge på siden uansett. Og heldigvis var alt bra med babyen vår, så det feiret vi med kanelboller fra Bønnabakeriet ♥

Noen dager var ikke været like godt, og da tok vi livet med ro i vinduskarmen. Man trenger noen sånne dager også.

I midt i en klynge av gråe dager presset sola seg fram og ga det omdiskuterte solseilet et navn med mening. Det var første gang jeg syntes det var fint.

En dag hadde vi favorittpizzaen fra Størhus til middag. Hvit pizza med karamellisert løk og bacon. Nam!

Også handlet vi på Reko-ringen. Egg fra Widding og økologiske jordbærplanter og rabarbra fra Nordvoll økologiske gård. Det ser ut som vi får bær på plantene allerede i år, og rabarbraen er nå blitt til rabarbragrøt.

Så spennende for en nysgjerrig og rampete liten kattefrøken.

Vi forberedte oss med å finne fram kostyme til en forestående 50-årsdag og Mira la sin elsk på skoene mine. Aner jeg en ny skopus i emning? Temaet for bursdagen var forresten Hollywood og jeg skulle dra som Holly Golightly fra Breakfast at Tiffanys og kjæresten som gammeldags regissør. Jeg med perlesmykker, liten krone, lange svarte hansker, solbriller og gammeldags sigarettholder. Og han med bukseseler, tversoversløyfe, sixpence og film-klapper. Det var så gøy å kle seg ut! Og det funket, til tross for magen.

Siste helga på hytta før vi kjørte til Lofoten var det enda mer kakespising. Både svigermors supergode rabarbrakake.

Og skogsbærmoussekake og gulrotkake som kjæresten hadde overrasket meg med etter å ha vært på «bytur» på Storsteinnes. Haha, han er nå søt og god ♥ Jeg må nok innrømme at juni bød på usedvanlig mye kaker.

Så kjørte vi oss tur og lurte litt på hvem som bor i dette lille huset på flytebrygga på Vikran.

Men mest av alt tok vi livet med ro og nøt den gode tilværelsen vi har på den fine hytta vår ♥ Nå er vi fast her for flere uker. Resten av sommeren skal tilbringes her. Det er bare små ærender og litt vanning av blomster som gir oss turer inn til byen. Og det er så deilig her. Vi har fått ordentlig sommerfølelse. Og hytta føles som en ordentlig sommerhytte. Dog har vi noen regnfulle gråværsdager framfor oss. Men de kan være gode å ha de også. Spesielt for en høygravid kattelivfrøken som fort blir for varm.

SydenTromsø

Hei fra sydenTromsø – byen som i dag har slått en 50 år gammel varmerekord. 31,8 grader i skyggen hadde vi det på det varmeste på verandaen vår, og det var da både jeg og Mira måtte resignere og gå inn. Jeg hadde allerede da slitt meg gjennom både svette og utallige glass med iste. Prøvd å gjemme meg bak verandasøyla for å få litt mer skygge. Men isbitene i isteen smeltet i rekordfart og utrolig nok tenkte jeg ikke på at jeg har en liten varmeovn i magen fra før(!). Jeg som så motivert hadde dusjet, smurt meg sirlig inn med solkrem og kledd på meg klær. Sånne godværsdager skal jo nytes, om man er høygravid eller ei.

Men nå var det så varmt at jeg ikke klarte å drikke iskaffen jeg hadde spart. Iste og vann var det eneste som dugde. Og når vi gikk inn måtte jeg omtrent vrenge av meg alle klærne i en fart og bare legge meg ned på sofaen og hvile. Samtlige plagg var gjennomvåt. Kimono har vært det eneste som har fungert resten av dagen. Men jeg klager ikke. Selv om jeg hadde klart meg med litt lavere temperaturer i dag 😉

Rett før vi gikk inn hadde Mira vekslet mellom å ligge under utesofaen og i skyggen på dørstokken til verandadøra. Stakkars hun ble så skrekkelig varm når sola traff den svarte pelsen hennes. Og jeg så at hun romsterte litt rundt gressbøtta si og lurte litt på hva hun styrte med. Plutselig hadde hun havnet oppi den. Hehe, lille søte pusen vår ♥ Tro om gress kan virke avkjølende?

Halv fem på ettermiddagen mister vi sola på verandaen vår. Som regel bruker det å være en litt kjølig affære. Ja, selv på de varmeste sommerdagene. Da kommer cardiganen på og hvis det er lett bris kanskje tøflene også. Men i dag dere… Den skyggen og vinden har aldri vært så velkommen. For temperaturen lå på ca 30 grader likevel. Vi har bodd her i snart 6 år og aldri opplevd å ikke fryse etter sola har rundet bygget. Det måtte bli lett mat i dag. Minst mulig kokkelering, og friskest mulig smak. Jeg lagde surdeigsbrød med rød og grønn pesto, salat, agurk, tomat og fersk mozarella. Toppet med olivenolje og pepper. Som en blanding av capresesalat og sandwich.

Nam, det var veeeldig godt og friskt!

Vi hadde forresten sydenstemning i går også. Da gikk vi oss en kveldstur langs kaipromenaden og både stemninga, varmen og luktene fikk både meg og kjæresten til å tenke på Kroatia. Vi bruker som regel å gå kveldsturer der også. Og det er alltid en særegen lukt på kveldene, rett før sola går ned. Sånn føltes det. Ordentlig stemning av «syden». Tenk at jeg var så bekymret over de dårlige prognosene for sommeren i nord. Jeg som ikke kan fly noen plasser heller. Så fikk vi oss faktisk en tur til «syden» likevel. Og gratis også som svigermor påpekte.

Etter å ha vandret langs fjæra satt vi oss på den lille broen som går over bekken på nordsiden av Tomasjordnes. Det var så magisk vakkert der, med klukkingen fra bekken og kveldssola som varmet oss i ansiktet. Pluss at jeg må stoppe å hvile den tunge magen litt når jeg er ute og lufter den. Jeg vet at jeg er heldig som i det hele tatt kan gå turer, men jeg skal innrømme at jeg kjenner tyngden godt nå. Men det er jo ikke rart. Det er ikke mange ukene igjen før lille er her ♥

Nå er jeg spent på om det blir tropenatt i sydenTromsø denne natta. Værmeldinga sier så. Sist natt var det rundt 16 grader og det ble en heller varm affære. Selv med vifte. Vi får krysse fingrene for at vi får sove godt likevel. God natt kjære lesere!

Mira 3 år

På mandag fylte denne herlige lille frøkna 3 år. Og vi er så glad i vår Mirapus. Hun er så søt og artig, gjør så mye rart. Sånn som når vi plukker ut nesten alle pleddene i kurven bak sofaen på hytta, og hennes første instinkt er at hun må fylle den med noe. Og det er selvfølgelig seg selv. Så der sitter hun. Bare stirrer ut i lufta. Gjør ingenting annet. Men det er jo klart at det viktigste er å hoppe opp i kurven. Hehe, for den kan jo ikke være tom.

Selve bursdagen ble ikke feiret med stort mer enn levende lys og en stor skål med tunfisk. For vi var tre slitne sjeler som lå på hver vår kant rundt sofabordet. Men det gledesropet hun utbrøt når hun fikk den tunfisken var så hjertevarmt og fint. Og hun spiste den med hele seg. Måtte vaske både kragen og labbene etterpå. Også vanket det selvfølgelig kos og klø selv om vi var trøtt og sliten. For kjærlighet har vi alltid nok av i kattelivet.

Tenk at vi skulle få være så heldige å få enda en så fin og spesiell pus ♥ Og tenk at hun er blitt så stor! Hele 3 år!

On my mind

Som alltid er det mange tanker i hodet mitt for tiden. Og jeg skal ikke legge skjul på at den lille i magen opptar mange av disse. Det er jo så spennende. Så mye som skal forberedes og fikses. Ting vi må ha. Men heldigvis er det plass til masse annet også. Her av litt av det jeg har fundert på i det siste.

At jeg snart må rydde alt gavepapiret ut av strandkurven min som har ligget der siden jula. Jeg planlegger å bruke denne myyye gjennom sommeren. Men det er ikke til gavepapir.

At magen automatisk dukker opp på alle bildene jeg tar med fugleperspektiv.

At jeg er så glad for at frukt og bær har vært min største craving i svangerskapet. Og ikke melkesjokolade som tannlegen min fortalte at hun hadde når hun var gravid.

Men samtidig huske på at det er lov å unne seg en croissant og en kopp te av og til selv om man skal spise dobbelt så sunt.

Hvor fint det var å endelig få tak i ferskenfargede levkøyer igjen. Det kan hende jeg husker feil, men jeg tror ikke jeg har hatt disse i hus siden aprilbuketten det siste året vi hadde Bianco.

Som dere ser ble jeg så glad at jeg måtte kjøpe hele tre bunter av de. Også tok jeg meg tid til å lese på innpakningen og fant ut at de heter noe med aprikos. Så da er de vel egentlig kanskje aprikosfarget i stedet for ferskenfarget…? 😉

Hvor glad jeg er for at Mira fortsatt er så glad i å leke med q-tips ♥

Babyklær. Hvor mange bodyer man må ha. Nattdrakter. Luer, sokker, strømpebukser. Hva er praktisk. Hva er upraktisk. Og jeg var lur å brukte ukene jeg fortsatt var lenket til sofaen av korona til å lese meg opp på dette og legge inn noen store bestillinger hos Lindex og H&M. Her er litt av det jeg kjøpte.

Og finner man noe man liker ekstra godt passer man på å kjøpe mange av det. Nå kan lille i magen ha strømpebukse med Mira-motiv på i mange måneder ♥

Og ikke minst hvor små disse klærne er. Seee så søtt! Tenk at det skal være en liten person inni denne lille bodyen her ♥

Også fant jeg ut at jeg burde skrive lister over alt av klær vi har kjøpt. For gravidhjernen min klarer ikke å huske alle detaljene. Og jeg er jo som dere vet veldig fan av lister i tillegg.

Og listene blir ekstra artige å skrive i en fin notatbok.

Hvor mange fine farger himmelen får nå som den fantastiske midnattsola vår er tilbake.

Hvor utrolig godt det var å endelig få skiftet til sommergardiner. Bare to måneder senere enn jeg bruker… Det ble så lyst og fint i stua, og det var så godt å slippe å ha det hengende over seg. Og bedre sent enn aldri som jeg bruker å si. I tillegg var det mange venner som påpekte at det ikke gjorde noe siden vi hadde vinter helt til langt ut i mai. Hehe, jeg får skylde på det da.

Hvor utrolig fint og normalt det føltes å dra på vårt aller første loppemarked siden pandemien startet. Jeg og kjæresten tok med oss bestemor, og vi spiste vafler, skravlet med slekt jeg ikke ante at jeg hadde, og dro hjem med en hel pose med lopper. Jeg skal vise dere de senere. Sjekk det kule skiltet de hadde hengende på loppisen.

Hvor langt tid det vil gå før Mira kommer til å godta sitt nye lille menneske. Hun kommer nok til å sky banen hver gang det blir mye lyd, men både jeg og kjæresten tror at nysgjerrigheten og det at hun liker varme og koselige ting trumfer gjennom. Og hun har jo bodd sammen med en liten jente før hun kom til oss. I fosterhjemmet. Jeg håper hun og babyen blir bestevenner for evig og alltid ♥

Hvor glad jeg er for å endelig kunne vandre i disse herlige drivhusene igjen. Vi hadde en fantastisk fin tur til Nygård Hagebruk en fredag for en drøy uke siden. Været var helt nydelig, det var få kunder, så jeg kunne boltre meg blant bugnende og velduftende blomster. Og siden jeg var tidlig ute i sesongen var det ekstra godt utvalg. Det var ordentlig luksus.

Og se alt det fine jeg hadde med meg hjem!

Hvor godt det føles å pynte og gjøre det fint ved siden av Biancopusen vår ♥ Dette er riktignok ikke Biancorosa, men de er lik på både farge og fasong.

At det føles mer og mer sommerlig for hver skål med jordbær og fløte vi spiser.

Hvor heldig jeg er som fikk mini-baby-shower fra min kjære Disneyvenninne når hun kom på besøk en helg. Med gaver, ferskeniste, ingefærøl og de nydeligste kaker fra Jordbærpikene. Ostekaka var så fersk at den sprakk i to under frakt. Men smaken var bare helt fantastisk. Det var så koselig. Og jeg er så takknemlig ♥

Denne bringebærmoussekaka på nøttebunn var også nydelig på smak. Absolutt en ny favorittkake. Tror dere min kjære Disneyvenninne kjenner meg godt? Jeg skulle forresten også vise dere alt det fine vi fikk i gave. Men det har jeg ikke klart å få tatt bilder av enda. Så da får jeg bare fortelle det i stedet. Vi fikk en kjempesøt isbjørnhåndduk med hette, hvite blondesokker, og både body, lue og smekke med Disneymotiv. Lille i magen kommer nok også til å bli like glad i Disney som oss ♥

Så det er litt av det som har vært «on my mind» i det siste. Og det dukker nok opp mer etter hvert, så dere må bare komme innom bloggen for å lese. Håper dere har en aldeles fortreffelig dag! Varm klem fra oss i kattelivet ♥

God helg fra oss på hytta!

Hei dere fine lesere! Her kommer en liten helgehilsen fra oss som har funnet roen på hytta. Vi som mange andre tok langhelg på grunn av himmelspretten, men kom oss ikke hit før i går kveld fordi jeg var litt sliten etter å ha tatt en glukosebelastningstest på onsdag. Jeg syns alltid det er litt kjipt å måtte utsette sånne ting, men er egentlig god vant til det etter å ha levd med kronisk sykdom noen år nå. Men nå er vi her og det er så deilig. Og aller viktigst av alt – ingen svangerskapsdiabetes i sikte. Hurra! Det skal vi feire. Og i tillegg skal vi feire at jeg i dag gikk inn i tredje trimester. Nå går det fort.

I går reiste vi til hytta i bare legger. Uten strømpebukse! Da er virkelig sommeren kommet i nord. Og de siste dagene har vi hatt et nydelig vær. Både sol, varme og midnattssol. Så når vi kom fram til hytta måtte vi sitte ute i det gode været. Med betraktelig mye mindre klær enn vi har hatt den siste tida, og under en helt magisk rosa himmel. Vi hadde tatt med oss noen sommerblomster fra byen, plenen var blitt grønn, fuglene kvitret om kapp, og kjæresten hadde hentet fram parasollen. Hytta føltes nesten ny i sommerdrakt. Så jeg måtte skynde meg å skifte til sommerputetrekk i stua.

Dog hadde vi ikke helt roen i kroppen enda fordi hele hyttefeltet manglet vann. Og selv om vi kunne hente vann i dunker nede på Resorten var det en omstilling hver gang man skulle på do, var tørst, pusse tennene eller skulle vaske hendene. Det er helt utrolig hvor avhengig man er av vann i springen, og hvor godt vant vi er blitt i dette landet. Ja, nesten litt bortskjemt. Vannmangel er jo et stort problem mange plasser i verden. Jeg fikk meg en ordentlig tankevekker, og følte at det er litt lærdom i dette. Jeg kommer til å spare mer på disse edle dråpene framover. Ingen sløsing! I tillegg er jeg så takknemlig nå som vannet mer eller mindre er tilbake.

I dag er været litt mer grått og kaldt. Men det kommer en ny og varm soldag på søndag. Og fra da av skal det være ordentlig sommerlig noen dager. Så inntil videre koser vi oss oppå alle putene i sofaen. Og bare nyter livet og hverandres selskap. Vi har så mye å være takknemlige for. Hytta, vann i springen, ferske blomster i vasen, en varmere årstid, Mira, lille i magen, og ikke minst hverandre. God helg alle sammen ♥

17. mai med magen, Mira, frokost og kaker

Her kommer litt bilder fra vår rolige 17. mai-feiring som foregikk hjemme. Dette var riktignok første året man kunne gjøre alt som før. Samles. Gå i tog. Spise middag ute. Klemme. Men vi har i flere år kjent at vi feirer like bra her hjemme. Ja, nesten bedre. Dessuten hadde vi to andre faktorer som påvirket den avgjørelsen. Den stadig voksende magen som gjør undertegnede litt trøtt og sliten. Og været.

Vi våknet opp til dette. Gråvær, sludd, snø og sterk vind. Med andre ord ordentlig innevær. Men det var helt greit. Vi skulle være hjemme uansett. Og sol og god stemning fantes det plenty av på 17. maisendingen på tv.

Mens jeg gikk i gang med å ordne frokosten var det noen andre som skulle hoppe i finstasen. Men Mira syntes det var mye mer spennende å leke med 17. maisløyfa enn å ha den på ♥ Men den kom på til slutt. Pappsen ordner.

Årets 17. maifrokost var nok tidenes beste. Ikke hadde vi roastbeef eller brie. Og ikke kunne jeg spise spekeskinke. Men alt det andre var så ekstra godt denne gangen. Magen måtte forresten få være med på bildet. Den begynner å presse seg frem uansett. Og babyen var så aktiv gjennom hele frokosten. Som om den skulle vise at den også var med på feiringen ♥ Det er nok en liten en som allerede liker 17. mai. veldig godt.

Den hvite grennelliken var på plass i Porsgrunn Porselenmugga med 17. maisløyfe på. Og hvit duk og pent servise hadde vi også.

Siden vi bare var to kunne vi bruke det fine Greengate-serviset med sølvkant. Ahh, jeg angrer på at jeg ikke kjøpte flere kuverter av dette.

Ferske jordbær, blåbær og melon er obligatorisk på 17. maifrokosten vår.

Men i år hadde vi byttet ut smoothien med den fantastisk gode eplejuicen fra Jacobs Utvalgte med hylleblomst i.

Jeg har funnet ut at jeg egentlig ikke trenger så mye forskjellig pålegg til 17. maifrokosten, så lenge vi har en saftig og god eggerøre og kremost og jordbær.

Frokosten ble som vanlig lang og foran den koselige 17. maisendingen på NRK. Det hjalp virkelig på at de hadde så godt vær der. Mens vi så på barnetoget som gikk foran slottet, alle de fine bunadene, og tips til gode alkoholfrie drinker nøt jeg litt blåbær.

Og jeg må nok ha smattet litt ekstra, for plutselig satt Mira framfor meg og lurte på om jeg hadde noe godt til henne. Hehe, i det siste har hun begynt å se litt småsur og bestemt ut når hun er målrettet og fokusert på noe. Men hun er nok bare veldig konsentrert.

Og tror du hun ville ha blåbær?

Så absolutt!!! Men ikke til å spise. Her skulle det lekes.

Den blåbæra ble stor suksess. Et lite puff fra en liten pote og den spratt rundt halve leiligheta som den gyldne snoppen i Harry Potter. Det er viktig med underholdning for de firbente også på nasjonaldagen 😉

Ute ble været bare dårligere og dårligere. Våtere, hvitere og gråere. Det fristet ikke så veldig til å spise kroneisen som lå i fryseren. Men i det minste fikk flaggene litt fart på seg. Huff, jeg tror at ikke mindre enn tre av naboflaggene fløy avgårde. Og de som turte å bevege seg ute hadde vannrett bunadstakk og hentesveis.

Derfor var vi ekstra glade for å være inne i den lune varmen. Her ser dere årets 17. maibukett. Ikke i rødt, hvitt og blått, men samme fargene som de to foregående årene. Pluss en lyserosa hortensia. Jeg fant ikke Biancorosa, så den erstattet jeg med ferskenfargede grennellik. Men det var fint det også, og det viktigste var å ha en stor og frodig bukett. Akkurat sånn som Bianco elsket å ligge under ♥ Den rampete blomsterfrøkna av en lillesøster er ikke like glad i å ligge under blomsterbuketter. Hun vil helst smake på de eller stikke hele hodet inn i vasen. Men interessen for blomster er i allefall der. Hehe!

En så fin bukett som dette kan det ikke bli for mange bilder av. Er dere ikke enig?

Kaker hadde vi selvfølgelig også. Både en og to ganger. Først tidlig på ettermiddagen, og senere når vi fikk besøk av våre gode naboer.

Jeg hadde bakt en suksessterte med oppskrift fra Passion for baking. Men jeg skal være så ærlig og si at jeg liker eggekremen litt gulere og mykere enn denne ble.

Også gjentok vi fjorårets suksess og bestilte sukkerfri amerikansk ostekake fra Spiseriet. Denne er bare så god! Utseendemessig var ikke årets kake riktig så fin som den fra i fjor, men smaken var desto bedre. Her snakker vi på nivå med den ostekaken i Friends. Som er så god og «creamy» at den må spises selv om den havner på gulvet. Haha, jeg elsker den episoden.

En ordentlig favorittkake! Og når naboene våre kom på besøk hadde de med seg både kransekake og geleostekake. Altså for en luksus!

Sammen med naboene våre delte vi en flaske alkoholfri elpecider med hylleblomst som vi hadde fått i julegave. Den var veldig god. Og mens vi spiste kaker, ferske bær og drakk te og kaffe gikk praten i ett. Vi kunne sikkert skravlet til langt på natt. For vi har det alltid så koselig sammen ♥ Men det var bra vi avsluttet når vi gjorde, for vi hadde en fiskesuppe som ventet på oss. Det ble en litt sen middag, men oi så god den var! Og etterpå var det helt greit at «fesken kom over auan på oss» som det heter så fint på nordnorsk. Vi var så trøtte, men så glade og lykkelige for den fine dagen. Og det var den beste natta med søvn jeg har hatt på lenge!

Neste år er vi en til, og det blir neppe så rolig som i år. Men vi gleder oss enormt masse likevel ♥ Det er spennende tider som venter oss.

Første påsken på hytta

Jeg fant ut at jeg bare måtte få postet dette innlegget om vår aller første påske på den fine hytta vår. Det er jo tross alt bare en uke igjen til 17. mai. Og da begynner det virkelig å bli på overtid å prate om påsken. Men koronaen har tatt mye energi og disse bildene er alt for fine og koselige til å ikke dele. Så her kommer en hel kavalkade.

Vi dro til hytta allerede lørdagen i palmehelga. Vi skulle ha en lang og deilig påskeferie, selv om kjæresten skulle jobbe litt fra hyttekontoret de første dagene i påskeuka. Når vi kom fram gjorde vi som vi alltid gjør – ryddet alt på plass. Deretter begynte jeg å pynte til påsken. Jeg puttet amalfisitroner i den grønne skåla på stuebordet. Og marsipanegg i en gammel stetteskål som jeg hadde tatt med fra byen. Også hadde jeg valgt ut brudeslør til å være årets påskebukett i stua. Jeg hadde egentlig tenkt å bytte de røde putene med beige og kremhvite puter, men både jeg og kjæresten syns det var koseligst med litt mønster og farger. Alt ikke være gult i påsken.

Ingen påske uten marsipanegg!

Påskeeggene som vi har hatt i byen fikk også bli med på hytta. Og de fikk stå sammen med krukka med påskeskum.

På kjøkkenbenken hadde vi også egg. Dog ikke av papir. Der sto også masse krukker med Bridal Crown-narsisser og rosmarin.

Denne fine hjemmelagede påskepynten fikk henge på badedøra.

Og i gangen hang det en høstkrans, som hadde vært en julekrans, som nå var blitt en påskekrans. Tenk så enkelt å bare bytte fløyelsbånd og sløyfe. Alt etter hvilken årstid og høytid det er.

Påskeriset fikk stå oppå skapet i stua, og var pyntet med papireggene fra Bungalow som jeg kjøpte i fjor. Og noen søte små vattfugler som jeg hadde sydd av gamle duker og annet fint stoff.

I år som tidligere påsker hadde vi også karse som jeg hadde sådd og tatt med fra byen. Og på kjøkkenbordet hadde jeg fylt terrakottaskålen med påskegule epler.

Og sist men ikke minst samlet jeg resten av påskeeggene våre i en av de nye gamle kurvene på kjøkkengulvet. Det ga ordentlig påskestemning.

Mens noen pyntet og ordnet, var det andre som bare koste seg på lammeskinnet ♥ Visste dere forresten at når katter tråkker med potene sine sånn her så kalles det for «baking cookies» på engelsk?

Allerede på palmesøndag fikk vi besøk av tante Idas to søte små frøkner med foresatte ♥ Sola hadde heldigvis tittet fram sånn at vi kunne sitte ute selv om det blåste litt. Her lagde de show for oss bak leveggen.

Så gikk vi på påskeeggjakt i den lille skogen ved siden av hytta vår. Jeg var imponert over hvor snar de var til å finne eggene.

Og påskeharen hadde lagt mye godt oppi eggene. Blant annet sjokolade med eventyr som vi leste høyt. Historien om Bukkene Bruse har jeg alltid kunnet godt. Jeg husket bare ikke at den var brutal på slutten?!

Etter at vi hadde grillet både brunostskiver og pølser på bålpanna gikk vi oss en liten tur for å se på de andre hyttene i området. Oppe ved hundegården ved Nikkavannet møtte vi på denne kjempekosete og fluffy pusen. Her har vi en liten frøken som er like glad i katter som tante Ida ♥ Da blir man varm i hjertet.

Ved Camp Nikka var det fortsatt rolig. Mange hadde nok ikke tatt påskeferie enda.

Når vi kom tilbake fra gåturen vår hadde vi vært ute i mange timer. Da var vinden begynt å bli kald, så vi gikk inn og varmet noen kanelboller som jeg hadde bakt før påsken. Er det ikke herlig med små hender som har så lyst å smake ♥

Når besøket vårt kjørte hjem sent på ettermiddagen var vi alle så glade og lykkelige over tiden vi hadde fått sammen. Og en som var ekstra glad var Mira som hadde ligget under senga i timesvis. Nå kunne hun endelig komme fram. Stakkars hun har blitt så uvant med besøk gjennom koronatiden at angsten har tatt litt overhånd. Vi får håpe det blir bedre etter hvert.

Mens vi fyrte i vedovnen kom kveldssola plutselig inn i stua.

Det var så magisk fint at jeg måtte dokumentere det i hver krik og krok av hytta. Og både jeg og kjæresten følte at nå var vi virkelig kommet inn i en annen årstid. Hei til lyset. Og adjø til mørket.

Neste dag hadde vi vår første ordentlig påskefrokost. Dekket på fint og med masse godt å nyte.

Både kokt egg, Lemon Curd, hjemmelaget gomme, godt syltetøy og croissanter.

Og perfekte saftige og mørkerøde blodappelsiner. Nam!

Også hadde vi unnet oss en ekstra vellagret Norvegia. Ahhh, det er sånn luksus for meg.

Etter frokosten fant vi alle roen i stua som var så god og varm av vedovnen. Vår lille putepus benytter alltid anledningen til å hoppe opp i lenestolen når pappsen har slengt masse puter der. Hun er virkelig en prinsessen på erten.

Og her er aldri kosen langt unna ♥

Så ble det litt påskesnop på oss også. Jeg har ikke hatt mange cravings gjennom graviditeten, men fersken og sorte krokodiller fra smågodthylla er noe jeg har hatt mer lyst på enn til vanlig.

På tirsdagen i påskeuka kjørte vi til byen og hentet mamma. Så da vanket det enda flere gode og lange påskefrokoster. Hehe, det er ikke bare jeg som dokumenterer frokostbord.

Jeg var så fornøyd med mønstermiksen på borddekkingen. Den føltes sånn perfekt rotete og britisk. Jeg ser dog nå at servietten kunne ha ligget motsatt vei.

Etter frokosten kom plutselig sola og sa hei. Og for oss som var lovet overskyet, regn og snø ifølge værmeldingen, var det bare å slippe alt vi hadde i hendene og løpe ut. Det ble både fyr i bålpanna, bålkaffe, Yatzy og Scrabble. Og det var så koselig!

Mira bivånet det hele trygt fra verandadøra. Vi har så mye rev og ørn på hytta at vi ikke tørr å slippe henne ut. Men hun har nok litt lyst. Hun har jo tross alt en god del skogkatt i seg.

Båter kom tøffende over fjorden og lagde krusninger med diamanter i. Det var en magisk påskestemning, rett og slett. Og før vi visste ordet av det hadde vi vært ute i over seks timer. Vi sprang inn da sluddet plutselig kom. Det ble akutt mørkt og grått, men vi var så fornøyde med all sola og den friske lufta vi hadde fått at det var helt greit å sitte framfor vedovnen den kvelden.

Neste dag var det også fint vær, så kjæresten benyttet seg av anledningen og dro på skitur sammen med familien sin. Men denne gravide frøkna hadde ikke lyst å belaste bekkenet og hoftene sine, så jeg ble hjemme sammen med mamma og Mira og hadde bakedag. Jeg bakte Elsa Billgrens nydelige gode sitron og valmuekake.

Sånn ble den seende ut. Og her ser dere forresten det eneste bildet jeg fikk tatt av årets påskebukett. Den var i gult, ferskenfarget, lyserosa og hvitt. En veldig rustikk og fin bukett.

Jeg bakte også en fyrstekake fordi jeg hadde noen eggehviter og mandler til overs. Men denne oppskrifta var ikke så bra. Jeg liker at fyrstekaka skal være ordentlig saftig. Med mye mandelsmak.

Resten av dagen spiste vi kaker ute i sola, grillet pølser på bålpanna, spilte brettspill og bare koste oss fram til det var blomkålsuppe og focaccia fra Storhaugen Gård til kvelds. Det var en perfekt avslutning på en kjempefin dag.

Neste dag var det langfredag og mamma hadde bursdag. Da vanket det masse gaver i fint blomsterpapir, og enda en overraskende soldag.

På påskeaften tok vi med oss litt kaffe, kake og sjokolade til de nye hyttenaboene våre som tilbrakte påsken i en liten bobil utenfor hytta de holder på å bygge. Det var kjempekoselig, og spesielt fordi våre nye naboer ble så glad. Vi åpnet også påskeeggene våre som var ekstra fine i år. Men det ble ikke flere bilder denne dagen fordi vi fikk det litt travelt for å rekke lammelår på hytta til svigerforeldrene mine. Vi er heldige som bare har de 20 minutter unna oss ♥

1. påskedag hadde vi invitert svigerfamilien på påskelunsj, og vi hadde så mye pålegg at svigerfar sa han måtte smøre fire forskjellige pålegg på hver skive for å rekke å smake på alt. Hehe, snakk om å ha det godt. Men det var en veldig god og koselig lunsj.

Jeg hadde bakt valnøttbrød etter mammas gode oppskrift for anledningen.

Etter frokosten hadde vi laget påskeeggjakt for nevøen vår. Det var stor suksess. Kjæresten er så utrolig flink å lage rim og gåter. Og selv om dette var en ordentlig gråværsdag ble vi sittende ute denne dagen også. Vi hadde varme klær, bålkaffe og varmelampe. Så da ble det en runde Yatzy også.

Senere mot kvelden hadde vi reservert bord nede på Malangen Resort. Mens de andre drakk vin ble det rose-limonade på meg. Absolutt ingen dårlig erstatning. Selv om jeg skal innrømme at jeg har veldig lyst på et glass hvitvin for tida. Men det får jeg bare vente med.

Også spiste jeg klippfisk med pastinakkpuré, rødbeter, bacon og potet. Det var nydelig godt.

Så kom den aller siste dagen i påskeferien vår, og da kjente vi at vi hadde behov for å hvile. Da hadde vi vært sosial, på farta eller ute opp til flere ganger hver dag. Jeg var overlykkelig over så mange fine stunder sammen med folk som jeg er glad i. Over at den første påsken på hytta ble så fin. Men jeg var også sliten. For som jeg har sagt før, det er krevende å være gravid. Mira er heldigvis så flink å hvile sammen med meg at det ble en kosestund av det også.

Og denne dagen fikk vi endelig ro og tid til å se på denne her artige karen. Det føles nemlig ikke som påske hvis ikke vi får sett på Fjols til Fjells. Det er faktisk vår aller viktigste påsketradisjon ♥ Og det var så fint å kunne nyte den i den fine hytta vår.

God påske!

Ååååhh, nå har vi sånn påskestemning som vi aldri har hatt før. Ikke bare er vi på den fine påskepyntede hytta vår, har fyr i peisen og koser oss med godt selskap, stemningsfull musikk og god mat og drikke. Men nå nettopp fant kveldsola veien inn i stua og på kjøkkenet, og det var som lyset fant veien helt inn i hjertet mitt. Jeg ble rett og slett varm innvendig, og kom på at vi står på trappa til en ny årstid. En årstid der lyset er et løfte.

Riktignok har det vekslet en del mellom sol og snø i dag. Flere ganger har sola skint så sterkt inn i hytta at det har vært som et drivhus her. Og plutselig var det som en hvit vegg utenfor vinduene. Vi tok lunsjen ute ved bålpanna og bestemte oss for å ta en runde Yatzy etterpå. Jeg rakk akkurat å kaste terningene én gang før begynte det å hagle. Da var det rett inn med kopper, kar, duk og spill. Og bare en halvtime etter at vi hadde fått tørket av oss selv og alt som ble vått, skinte sola igjen.

Men vi gråter ikke over snøen når den kommer. Værmeldinga har vært så dårlig for påsken at her tar vi alt godt som kommer vår vei. Og det har vært så mye bedre enn vi forventet. mye mere sol. Vi som forventet en innepåske, var plutselig utendørs i hele seks timer i strekk i går. Haha, da var vi bra trøtt når kvelden kom. Alle sovnet tvert når hodet traff puta.

Så om vi er «ruset» på frisk luft og sol er jeg ikke helt sikker på. Men lykkelige er vi allefall ♥ Her har vi det fint. godt!

Nå skal jeg skifte på senga så da vanker det nok enda en god natts søvn. Jeg har endelig fått tak i det beige gingham-sengetøyet fra Studio Feder som jeg har ønsket meg så lenge. Det føles helt perfekt til hytta, og ginghamruter gir meg veldig påskestemning. Mira har allerede tatt kveld og lagt seg godt til rette med snuten under halen sin der hun ligger så fint oppå putene i den ene lenestolen. Hun koser seg også noe helt utrolig disse fine påskedagene.

Påskeegg har vi selvfølgelig også flust av. Både den varianten man kan spise og de man pynter med. Jeg «trakk om» et gammelt påskeegg med et fint papir fra Søstrene Grene. Og vipps så fikk jeg et nytt egg som ikke så mange andre har. Ble det ikke fint? Jeg har pyntet med påskeegg både i skåler, i kurver og oppå skapet i stua hvor nesten alle Bridal Crown-narsissene står. Ja, dere ser nå litt av påskepynten vår på bildet.

Håper dere alle har det like fint som oss! At påskestemninga har inntatt hver krik og krok i kroppen. God påske fra oss ♥

Fint fra i det siste

Her kommer en hel kavalkade med bilder av fine ting fra i det siste. Og det kan jo hende jeg strekker begrepet «i det siste» litt langt, da noen av bildene er fra februar. Men så fort som tida går nå så syns jeg dette er innenfor 😉 Enjoy!

Det var ekstra fint å ta i bruk disse fine strikkalestene som jeg hadde fått i julegave fra en kjær venninne og sønnen hennes ♥ Jeg digger fargene. Og jeg digger stripene.

Mira var så fin og artig en dag jeg hadde laget meg noe til lunsj som luktet så godt. Hehe, fullt fokus på stuebordet. Det var ikke lett å holde seg i (katte)skinnet da.

Så har vi hatt så mange fine spor i snøen ute på verandaen. De minner meg veldig om Bianco, men så vet jeg jo at det er sporene fra en rampete lillesøster. Jeg er så takknemlig for hvert eneste av disse ♥ Som gir meg både gamle og nye gode minner.

Så har det vært så fint å gå tur forbi de fine naboene våre ovenfor hytta.

Enkelte av de er veldig søt og nysgjerrig.

Seeeee bare ♥

Ekstra fint var det en dag sola lyste på vedovnen på hytta. Det er ingen tvil om hvilken årstid vi går i møte. Som jeg gleder meg!

Fint var det også å kjøpe nye grønnplanter til hytta når vi hadde hatt strømbrudd som resulterte i at den fine foilfikusen takket for seg. Det ble en Calathea som fikk erstatte den.

Det havnet en grønnplante på det lille sidebordet ved sofaen også. Men dessverre husker jeg ikke navnet på denne. Her ser dere forresten litt rester av julen – skumnisser i sukkertøyskåla.

Jeg blir så glad hver gang jeg går forbi denne fine tallerkenen som henger på veggen på hytta. Den er som en liten reminder på å gjøre godt og være generøs.

Jeg og kjæresten hadde en ekstra fin og god frokost en dag.

Så var det ekstra fint når sola skinte på frostrosene på gelenderet på verandaen i byen.

Og akkurat i denne tida var sola bare helt magisk fin!

Så måtte tante Ida til pers og tegne Peppa Gris-kort da ei lita frøken fylte fem år. Hun hadde ønsket seg et sånt kort, men jeg fant det ikke noen steder. Så da måtte jeg hente fram tusjene mine, og det var en fin stund. Nesten som meditasjon. Jeg tror jeg må begynne og tegne og fargelegge litt mer.

To nye fine vaser har vi også fått i kattelivet. En lyseblå og en mintgrønn.

Og jeg er så utrolig glad i den fine julegaven jeg fikk fra mamma. Aldri mer rynkete kjoler og skjørt!

Ekstra fint har det også vært at Mira har ligget masse på sofaen i vinduskarmen der Bianco alltid lå ♥

Og at hun har vært så leken den siste tida. Nesten som at hun har våknet opp fra vinterdvale.

Vi har hatt mange fine rekefredager. Det vil si reker i stedet for taco.

Og se dette fine smykket jeg fikk fra en liten venninne ♥ Jeg bruker det som dobbelt armbånd.

Fin pus i fin sol ♥

Så har det vært så fint å kunne kjøpe med seg et skikkelig godt brød til hytta. Da blir helga ekstra fin og smakfull.

Og en helg kjøpte vi med oss blåbærostekake etter oppskrift fra gamle Tante Ingers Tehus fra Solsiden Kafé. Ikke bare var smaken nydelig god og fin, men det var som om minnene fra utallige tekopper og kaker kom tilbake.

Fint har det også vært å kløyve tennved på hytta. Dette er rekreasjon for meg.

Og selvfølgelig å ha fyr i bålpanna. Og å kunne nyte bålkaffe og en brunostblings.

Utsikta vår på hytta har bare blitt finere og finere jo lysere det har blitt.

Så hadde vi mamma med oss på hytta og hun syntes det var så fint å kunne handle superlokalt i gårdsbutikken til Storhaugen Gård.

Vi nøt en sen søndagsfrokost en dag været ikke var fullt så fint. Men stemninga og maten var upåklagelig.

Rabarbrasyltetøyet var kjempegodt!

God middag ble det også på oss. Spagetti med ostesaus og kylling.

Mira var så fin når hun varmet seg foran vedovnen.

Fint var det også en dag vi hadde glitrende diamanter på havet. Det var et helt merkelig vær for denne årstida. Varmerekord og dis i lufta sånn som i syden.

Varmen gjorde at alle fluene våknet opp og bestemte seg for å komme inn på besøk. Helt greit for Mira som elsker å jakte på de og spise de. «Jeg vil ha deg» sier Mira til flua. Og hun fikk det som hun ville. Hehe.

Så har det vært så fint å spise en bedre lunsj på mine nye gamle duk som jeg fikk hos svigermor. Det ble byggrynsgrøt med gresk yogurt, rabarbrasyltetøy, kardemomme, ristede mandler og steamet soyamelk. SÅ utrolig godt! Og det var litt fint fra kattelivet fra den siste tida. Har du gjort noe spesielt og fint i det siste? ♥

Tanker på en tirsdag

* Å hente en hjemmelaget kanelbolle fra fryseren og nyte den sammen med en kopp mango & bergamott-te lyser litt opp på en gråværsdag ♥

* Forrige uke ble en tung uke. Ikke bare er det krig i Europa, noe som jo er helt uvirkelig for oss som lever i fredstid. Men i tillegg fikk vi et møte med døden. Og kreften «vant» igjen. Det å se en kjær venninne miste barnet sitt er så vondt at det er vanskelig å beskrive. Jeg tenker på hvor vondt det var for meg å miste Bianco, og føler at det må ganges med tusen. Minst. Hun har jo tross bært sin kjære gutt i kroppen sin, og har hatt en nærhet til han som bare en mor kan ha. Ingen foreldre skal være nødt å miste barnet sitt! At livet kan være så urettferdig og vondt.

* Nå har jeg endelig fått meg ny pc. Den gamle har kranglet og vært vanskelig i lang tid nå. Det er blant annet en av grunnene til at det har blitt så lite blogging den siste tida. I tillegg til punkt nummer to. Nå gleder jeg meg til litt mer forutsigbarhet når jeg får lyst å skrive.

* Vår kjære Biancopus hadde blitt 17 år 1. mars om han fortsatt hadde vært her sammen med oss. Det er litt av en alder for en katt. Jeg husker at jeg brukte å si at han skulle bli 17 år, ja i allefall 15. Og det var ikke langt fra 15 han ble. Jeg prøver så hardt å holde fast i at det absolutt ikke var et kort katteliv, og at vi var heldige som fikk ha han så lenge. Samtidig føler jeg at han skulle vært hos oss lenger. Både han og vi ville så gjerne det. Som jeg savner han ♥

* Vanemenneske nummer én kjenner at det tar tid å venne seg til den nye pcen, selv om den ble sirlig valgt for å være så lik som mulig som den gamle. Tenk at det skal ta sånn tid å omstille seg. Og det blir bare verre og verre jo eldre jeg blir. Sukk…

* Selv om vinteren har vært lang syns jeg fortsatt det er så fint når det snør. Spesielt når snøen kommer dalende med en sakte ro. Som om vi sitter inni en snowglobe.

* Jeg er så sint over det som skjer i Ukraina nå og på en viss person som ikke fortjener navnet sitt på trykk. Først var det bare vondt og uvirkelig. Hjerteskjærende og ubehagelig. Men så kom det uunngåelige sinnet. At ett menneske skal få lov å gjøre dette er bare så feil. Og at vi skal måtte leve med hans trusler er ikke greit.

* Nå har jeg endelig fått tatt tredje vaksinedose, eller busterdusen som jeg kaller den for. Og det var en lettelse å få det gjort. Jeg vil nok fortsette å være forsiktig og i det lengste unngå å bli smittet. Men skulle jeg nå bli det, så føles det tryggere med en tredje vaksine innenbords.

* Jeg er så glad for å kunne handle på REKO-ringen. Ikke bare får vi superlokale og nydelige produkter, men i tillegg er det så hyggelig å handle direkte hos «bonden og bakern». Vi blir alltid møtt med smil og gode samtaler, og da føler jeg at jeg får noe ekstra på kjøpet. Og tenk, jeg har allerede konsumert tre bokser med gomme på en liten uke. Det er det eneste jeg vil ha på knekkebrødet for tida. Den gommen er farlig god!

* Jeg trenger fortsatt en ny dagkrem, for den jeg bruker i vinterhalvåret har ikke solfaktor. Og solkrem i ansiktet er aldri løsningen, for den bringer alltid med seg masse kviser (ja, selv de som er laget for ansiktet). Noen som har noen gode tips om en god krem med SPF for sensitiv kombinasjonshud?

* I år har jeg faktisk kjent meg litt umotivert for å lage blomsterbuketter. Og det til tross for at årets buketter så langt egentlig har vært ganske fine. Jeg tror det er mest for at jeg sliter med å finne det jeg virkelig vil ha. Spesielle blomster, og kombinasjoner av spesielle blomster. Også syns jeg utvalget av farger har vært litt rart. Ikke én gang har jeg sett de ferskenfargede hodenellikene så langt i år. I tillegg har det vært mye høstfarger. Og det stemmer bare ikke for sånne som meg som elsker å følge årstidene. Jeg trenger flere lyse farger nå. Så jeg håper det endrer seg snart. Også hadde det vært fint å kunne plukke en og en blomst i stedet for å kjøpe en hel bukett av hver type. Jeg tror kanskje jeg må få kommet meg utover til Kvaløyrosa.

* Det finnes ikke en eneste en plass i kattelivet uten kattehår nå. Inni lomma, i undertøyet, på gardinene, i kjøleskapsdøra, på platespilleren, i munnvika. Ja til og med i ansiktet etter at jeg har vasket det og tørket meg med håndduken. Jeg rister alt som kan ristes, støvsuger og klesruller til den store gullmedaljen (i tillegg til det opplagte – å børste Mira så ofte som mulig). Klesrullebudsjettet har gått betraktelig opp, men det ser nesten ikke ut til å minske. Det er nesten så jeg blir sprø. Så husk på det dere som skal skaffe dere katt, lang pels er fint, men forferdelig upraktisk. Selv for katten.

* Jeg gleder meg til påsken, for i år skal jeg pynte en hel hytte. Men jeg har ikke like mange gode idéer som til jula, så det er spørs om det blir like bra som julehytta. I tillegg pynter man nok hakket mer til jul. Selv liker jeg best at det er litt enkelt med påskeris, påskeblomster, gåsunger, egg og sitroner. Hvordan pynter dere til påsken?

* Jeg har fått helt dilla på å se Akutten. Det er ikke første gangen, for samtlige sesonger har blitt konsumert før. Men nå begynner det å bli noen år siden. Jeg hadde glemt av hvor godt jeg liker Mark, Carter, Doug og Carol. Og selv om jeg egentlig ikke er så glad i verken sprøyter, blod og lignende har jeg bare en tiltrekning mot akkurat denne serien. Jeg tror det må være 90-tallsfeelingen.

* Jeg har ikke spist en eneste en semla i år… Det er nesten så jeg syns det er litt trist, men sånn blir det bare noen ganger. Jeg får ta det igjen til neste år.

* I dag tenker jeg på alle de som kjempet og banet vei for at jeg kan leve så fritt som jeg gjør i dag. For at jeg skal kunne si hva jeg mener. For at jeg skal kunne gå i de klærne jeg ønsker. Jobbe med det jeg vil. Leve det livet jeg selv ønsker. Og at min stemme skal betyr like mye som de andre. Takk! Jeg er så takknemlig! Dette må vi ikke ta for gitt jenter! Selv om det selvfølgelig finnes rom for forbedring. Som for eksempel lik lønn for samme type jobb.

* Jeg tror det er ekstra viktig å klemme alle man er glad i nå ♥