Lysere tider

Januar har som vanlig vært mørk og tung. Med koronaen hengende igjen i kroppen, en runde med omgangssyke, ustabilt vær, og følelsen av å henge bakpå med både flytting, og ja… egentlig det meste. Men nå ser alt så mye lysere ut. Ja selv etter en hel rad av blåsbortdager og uvær. For borte på horisonten skimter jeg sola. Og sakte men sikkert er det som at både motivasjonen og energien sniker seg fram sammen med lyset. For seee bare den fine himmelen som venter oss når disse uværsdagene er over. Nå er det ingen tvil om at det er lysere tider i møte. Og mer lys betyr mer blogging.

Akkurat denne dagen, den siste torsdagen i januar, kjente jeg virkelig at lyset traff meg langt inni hjertet. Og i så stor grad at jeg fant motivasjonen til å tenne levende lys, brygge meg en kopp te, og hente fram kameraet. Nå var endelig lyset godt nok til å få noen gode bilder. Og jeg måtte jo forevige de vakre frostrosene og den rosa himmelen.

Denne typen kos er min aller beste gullkant på hverdagene. En rolig stund for meg selv med ferske blomster, levende lys, et fruktkakestykke, og en av favoritt-teene mine – Rooibos des Vahines fra Palais des Thes. Og for fin vinterlig januarstemning liker jeg å ha hvit voksblomst i vasen.

Er dere ikke enig i at den gjør seg veldig helt alene? Bare man har nok av den. Jeg klarte i alle fall ikke å se meg mett på den mens jeg fotograferte. Har dere forresten lagt merke til vår krøllete duk? Den er Annas verk. Hun har hatt som vane å rive den av bordet, slenge den over hodet og etterpå kaste den der det måtte passe for små fingre som lever i øyeblikket. Nå når hun er blitt litt større har hun blitt flinkere til å forstå at det ikke er greit å røre alt, eller at hun må sette ting tilbake. Så nå har vi begynt å sette telysholdere, vaser ol. på bordet igjen. Så nå får duken litt mer fred enn før. Men inntil det er helt på plass, så er vi et sånt hjem som har mer eller mindre konstant krøllete duk på stuebordet. Hihi.

Mira ville også være med på denne lille kreative kosestunden og hoppet opp i sofaen og gjorde seg fin. Det er hun jo uansett alltid, men hun merket nok at jeg koste meg og ville bidra. Min søte lille bloggassistent ♥

Google cat

Jeg leste nettopp et helt fantastisk tips fra bloggen til fineste Synne, og syns at dette må deles med dere som leser kattelivet også. Gå inn på google, skriv inn cat i søkefeltet og trykk på poten til høyre. Tro meg, du kommer ikke til å angre! Og hvis du er like entusiastisk og engasjert som meg kan du bli sittende å trykke langt inn i de sene nattetimer. Hehe, hilsen en katteelsker ♥

Sånt som vi gjorde mens det enda var vår

Allerede i mars begynte jeg å samle bilder i en mappe på pcen som het «lately». For et blogginnlegg som skulle om handle ting som vi hadde gjort den siste tida. På våren. Men våren kom, og våren dro. Og to årstider senere har jeg fortsatt ikke fått postet det innlegget. Og nå som høsten har inntatt oss for fullt er det kanskje ikke så hensiktsmessig og poste det, for blogging er jo som dere vet – ferskvare. Man vil helst ikke lese om 17. mai i september. Men, så var jo dette Anna sin aller første vår. Og da kjenner jeg at den må dokumenteres på bloggen også. Så her kommer en hel haug av sånt som vi gjorde mens det enda var vår.

Når en av mine beste venninner skulle gifte seg i mars, fikk jeg æren av å være forlover. Vi dro byen rundt for å finne antrekk til bruden, og i den prosessen endte vi opp med å kjøpe oss de samme penskoene. Lyserosa pumps med masse snøring. Jeg brukte dog ikke mine i bryllupet, selv om bruden syntes det var helt åkei.

Ei lita frøken ble stadig større ♥

Og i overgangen til fast føde la jeg min flid i å bli ekstra god på smakfull hjemmelaget babymat. Dette er blomkålmos med muskatnøtt. Men favoritten var butternut squahmos med muskatnøtt. Denne tilføyde jeg senere kylling, og nam det ble bra godt! Nesten som en god gryte vi voksne også kan spise. Med litt parmesan på toppen.

Og fordi Anna vokste gikk vi støtt og stadig gjennom garderoben hennes. Da kunne jeg konstatere at hun hadde bra fine farger og mønster på klærne sine ♥

Denne perioden var travel og den enkleste og beste frokosten min var havregryn med rosiner, banan og soyamelk. Det ble ikke rent lite av det.

Så begynte vi på babysvømming og Anna fikk seg en badetruse som passet perfekt inn i kattelivet. Altså seeee så søt ♥ Babysvømmingen var forresten veldig koselig. Anna er like glad i vann som mammaen sin.

Også handlet vi gode ting på reko-ringen. La oss se litt nærmere på det.

Gomme og kaviar fra Heimelaga i Lofoten. Nyyydelig pålegg!

Og mikrogrønt fra Arctic Greens. Her er erteskudd, blomkarse og solsikkeskudd. Alle tre passer veldig godt oppå en skive med hvitost, og favoritten er så langt solsikkeskudd.

Jeg dro på kafé for første gang på aldri så lenge. Med den fine lille familien min.

Nå med smokk som rekvisitt 😉

Jeg brukte alle ledige stunder jeg hadde til å kose med Mirapusen vår ♥ Hun både fortjente og trengte det.

Anna og anda ♥ Og den ene av de vokste så fort at hun kom seg i full fart over gulvet. Men sukk, når jeg ser på dette bildet nå er hun jo så lita. Tida gikk så fort…

Vi kjøpte den fineste og mykeste pyjamasen i hele verden! Fra et samarbeid mellom Lindex og Hanna Wendelboe som til vanlig designer tapet.

Se så fint mønster. Og er ikke fargene fine?! Vår lille frøken er så nydelig i denne pysjen. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte den i flere størrelser.

Så testet vi ostekaker fra Oslo Raw som vi kjøpte på Eide Handel. Og de her dere, de er virkelig gode. Bare synd prisen er så stiv.

Livets første parkdress kom i hus. En 10 år gammel Reimadress kjøpt på finn.no. Den var i utrolig god stand, men så rekker ikke disse småttissene å slite så mye på klærne. Derfor lønner det seg veldig å kjøpe brukt eller arve.

I april hadde vi gule epler i terrakottaskåla på kjøkkenbordet på hytta. Og vi unnet oss Rustique-brød fra Eide Handel (eller egentlig Kaffebønnabakeriet) mer enn én gang.

Rundt denne tida arvet vi denne nydelige bunaden fra min gode julevenninnes 10 år gamle datter. Men den var alt for lang for vår lille frøken så jeg måtte sette meg ned med symaskinen. Her snakker vi sprette opp fløyelsbånd, klippe av og legge opp og sy fast igjen. Det var litt jobb. Men jeg ble veldig fornøyd med resultatet, spesielt på grunn av min kjære symaskins dårlige tilstand. Den begynte til og med å blinke mot slutten. Som et slags siste sukk. Ja, nå må det sannelig bli ny symaskin snart. Dere må forresten legge merke til den nydelige lille sølja Anna fikk fra farmor og farfar når hun ble født ♥

Og etter Oslotur med prøvekjøring av bunaden i vår nieses konfirmasjon, satt den nesten som et skudd til 17. mai. Med ny bunadsbody, kyse og sko. Altså, se så søtt ♥♥♥

Årets 17. mai var forresten veldig annerledes med minibunad og bytur med ei lita frøken. Men som dere ser var det heldigvis flere ting som var akkurat sånn som før. God frokost, hvite grennelliker i mugga, og katter både her og der.

Mot slutten av mai var vi en lang periode på hytta. Og som dere ser var grinda rundt vedovnen kommet på plass. Vi fyrte mye i ovnen på denne tida, og det var så koselig.

På kjøkkenbordet hadde vi Coral Charm-peoner og butternut squash.

Frokostene var av det ekstra gode slaget.

Og jeg koste meg med å bake bananbrød.

Mira koste seg også ekstra mye. Spesielt på kveldene når en bråkete lillesøster endelig lå i senga og sov. Da fikk hun meg nesten for seg selv og var så lykkelig. Men sånn er det på hytta vår. Vi blir alltid i så godt humør der ♥

Vi kjørte titt og ofte over Malangseidet hvor vi møtte på nye verdensborgere med pels. Med mødre som passet ekstra godt på. Og det var vi glade for, for reinkalvene er bare  søte!

På denne tida var det som dere kan se fortsatt ganske kaldt i nord. Håpet om en varm sommer var bare en fjern drøm da. Lite ante vi at vi hadde sydenstemning i vente.

Etter at Anna ble godt vant med kasser fulle av leker hos tante i Oslo innså vi at vi også måtte investere i litt mer av det. Stabletårn og stableklosser har vært store favoritter. For både store og små. Tårnbygging er en ny hobby vi har fått i familien. Og merk dere produsenter som Mushie og Magni. De har råfine leker i god kvalitet. Kjevlet nede i hjørnet er for øvrig arvegods etter den største kattelivfrøkna ♥

På dette tidspunktet var forresten Anna blitt så aktiv at det var viktig med pauser med påfyll av energi. En god kopp grønnte fra Palais des Thes er aldri å forakte. Puh, småbarnslivet er hardt 😉

Så var jeg på superdupersalg på Newbiebutikken. 70% pluss 20% rabatt. Jeg tror jeg betalte 40-45 kroner per plagg. Det var fjorårets kolleksjon, men sånt bryr ikkje jeg meg om så lenge klærne er fine. Og ruter er jo perfekt for meg (og Anna selvfølgelig).

Og når våren begynte å sige inn i en mer grønn og varm årstid hadde vi et fantastisk fint vær som ga oss en nydelig rosa himmel. Åååå som jeg kommer til å savne denne utsikten! Det å se urett ned i havet, med ender, otere og niser svømmende forbi. Der himmelen speiler seg og gir deg et maleri i live-versjon. Og i den lyse årstiden, se gjenspeilingen av sola og bølgene som danser om kapp på veggene og i taket i leiligheta. Og å høre klukkingen av havet. Vi har virkelig vært privilegert.

Nå skal vi lenger opp i høyden, og får selvfølgelig en flott utsikt der også. Men her nede på Tomasjordnes har vi vært uforstyrret fra biler, veier og annet «støy» som ikke gjør seg på bilder, blogg og netthinna. Det blir rart å ikke oppleve våren her igjen. Dette var Anna sin første. Og vår siste. I denne leiligheta.

Et lite hei

Hei igjen. Så gikk det atter en gang litt tid mellom bloggpostene. Men det var ikke helt frivillig, for pc-en min bestemte seg for å ta kveld. Ikke spesielt hyggelig når pc-en bare er rett over året. Jeg forventet at den skulle leve litt lenger, spesielt siden jeg hadde lagt litt ekstra penger i den. Jeg hater når digitale ting svikter, og tenker alltid midt i frustrasjonen at nå går jeg tilbake til den gamle Nokiaen min, boligmagasiner og biblioteket. Er jeg ekstra frustrert dukker ord som hest og kjerre også opp. Haha. Men det blir som regel med tanken… Dog burde jeg bli flinkere til å bruke biblioteket. Uansett hva som fungerer eller ikke.

Men tilbake til min digitale krasj. For et vanemenneske som meg som liker å ha tilgang og kontroll på tingene mine er det ikke så hyggelig når sånt skjer. Og vanligvis har jeg brukt å rive av meg halve håret i prosessen. Men når man har ei lita frøken på 9 måneder har man plutselig ikke tid til å tenke på sånt. Det var jo fint lite digital tid før pc-en krasjet, så da dette skjedde måtte jeg bare sende klage til der jeg kjøpte pc-en, håpe på rask behandlingstid, og fortsette trilleturer, amming og berging av interiør fra små nysgjerrige fingre. Rask behandlingstid var selvfølgelig for mye å håpe på. Men nå har jeg fått tigget til meg å låne studiopc-en til kjæresten. Så nå skal vi forhåpentlig få litt fart på dette kattelivet. Jeg er klar for å dele både bilder og ord.

Siden sist jeg blogget har det skjedd så mye. Vi har vært på en liten vårtur til Oslo. Flydd for aller første gang med Anna. Det gikk forresten kjempebra. Hun er mye bedre på å fly enn mammaen som ikke hadde flydd siden før koronaen. Hehe! Og i Oslo fikk vi smake på ikke bare vårstemning, men faktisk sommerstemning. Noe som jo var helt fantastisk for oss forfrosne Nordlendinger. Et langt og fint innlegg om Osloturen vår kommer snart.

Så skal det sies at å komme hjem til det kalde nord igjen var en liten nedtur. Og hadde det bare vært kaldt, skulle jeg ikke klaget. Det tåler jeg fint. Men vi har hatt mye grått, vått og trist vær. Og det er alltid litt tyngende for psyken. Spesielt når midnattsola er kommet tilbake og man virkelig lengter etter den der den prøver å presse seg fram bak skyene. Jeg trenger lys! Men jeg får vel se den snart. Håper jeg! Dog ser det ikke spesielt lovende ut på værmeldinga den neste uka. Til og med sludd og snø må vi tåle. Men the silver lining, vi får lenger tid til å bruke baby uggsene når været er dårlig. Og de passer helt perfekt akkurat nå.

Men selv om dagene (eller været da) har vært grå, så har de gått i ett og i full fart. Sånn er det når man har småttiser, og i tillegg skal feire både 17. mai og venners bryllup. Og legger vi til konfirmasjonen vi var på i Oslo og ei lita frøken som har lært seg å krype mange meter på få sekunder og som faktisk nå kan stå, så sitter man igjen med to litt slitne småbarnsforeldre. Og her skal jeg også tilføye en pusekatt også. For det er ikke bare bare å være stakkars Mira når Anna kommer seg over hele stuegulvet og er veldig interessert i både matskål og en fluffy hale. Men her skal det sies at vi er kjempenøye på at det ikke skal rives og slites i noe kattepels.

Så det har vært noen hektiske uker. Proppet med feiringer, opplevelser og hyggelig samvær. Men selv så fine ting kan være slitsomt. Så det var godt å endelig kunne rømme til roen og stillheten på hytta. Dra dit hvor skuldrene senker seg og pusten når helt ned i magen. Der det meste bare føles bedre. Til og med dårlig vær. Haha, der sa jeg det. Men har man fyr i vedovnen bøter det på mye. Og som dere ser på bildet er til og med Mira mindre redd Anna på hytta.

Og her skal vi heldigvis være leeeenge. Kjæresten har gått inn i pappapermisjon og det gir oss frihet til å bestemme hvor vi skal være. Det er så deilig. I tillegg får jeg nå sove litt lengere om dagene, noe som gjør at jeg kan unne meg å sitte her å skrive til dere i de sene kveldstimer på pinsens siste dag. I halvmørket, med tente lys ved kjøkkenbordet. Mens kjæresten og vår lille Anna sover så søtt i senga vår. Og stillheten pakker seg rundt meg som en etterlengtet klem. De enste lydene jeg hører er regnet på vinduet, mine skrivende fingre fra en velfungerende pc, og en malende Mira som ligger på stolen ved siden av meg. Yndlingsplassen hennes. Også har vi peoner på bordet. Vi har alltid peoner i pinsen. De får meg til å tenke på Bianco, og da må jeg se litt ekstra på bildet av han som henger på veggen til venstre for meg ♥

Så ser jeg en bevegelse på den grønne plenen vår utenfor vinduet (ja, tenk den har faktisk blitt grønn til tross for været). Tre små harer som har seg et nattmåltid. De er ofte på besøk for tida og er et herlig syn. Alt er virkelig bedre på hytta. Og for et rikt liv jeg har! Ja, jeg er sliten, men jeg er så heldig likevel. Og det er jeg så takknemlig for ♥

De siste dagene i påsken

De to siste dagene i påsken var så rolige og fine. Her demonstrert av fineste Mirapusen ♥ Hun lå som vanlig masse på yndlingsplassen sin på hytta. Oppå lammeskinnet på den ene kjøkkenstolen, delvis under bordet. Her er det lunt og godt for de som ikke er så stor.

Været var helt magisk og vi hadde ingen planer. Alt vi gjorde, gjorde vi spontant og i vårt eget tempo. Som når vi dro og spiste en nyyydelig middagen sammen med svigerfamilien på Malangen Resort. Jeg valgte ovnsbakt ishavsrøye med dillpoteter og agurksalat. Og rose limonade attåt.

Og en fløyelsmyk pannacotta til dessert. Nam!

Når vi kom hjem fra middagen ble det noe godt å drikke i sola sammen med kjæresten mens babyen sov i vogna. Total idyll.

Og når det ble for kaldt til å sitte ute tok jeg meg en liten tur opp på hemsen for å se på det magiske lyset som var på himmelen. Bare så synd at det ble så blått på bildet. I virkeligheten var det orange og rosa. Men når man ikke kan gjøre som de i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», nemlig å sette filter framfor vinduene, så får det bare bli sånn.

Neste dag, på 2. påskedag våknet vi opp til atter et nydelig vær. Vi sov lenge og spiste påskens siste lunsj. Med fint dekket bord og alt.

Påskeserviettene var selvfølgelig på plass. Og det var et bugnende bord. Jeg er forresten så fornøyd med de nye krusene som jeg fant på tilbud på Nille rett før påsken. Rila heter de om dere lurer.

Nytt var også eggeglassene i stråmønster fra Porsgrunn Porselen. De fant jeg for 15 kroner stykket på Sandbukt Brukthandel i november. Men fordi babylivet er travelt har de ikke blitt pakket opp før nå. Og se for en eksemplarisk eggeplomme vi hadde på eggene.

Blodappelsinene var sååå saftige. Nå nærmer blodappelsinsesongen seg slutten. Men jeg er fornøyd med årets «dose».

Etter lunsjen satt vi ute på platten innsmurt med solkrem og solbriller på. Det føltes nesten sommerlig for det var så varmt. Mira orket verken solkrem eller solbriller, så hun solte seg inne i stua. Åååå, som hun koste seg. Og se så fin brunfarge hun får på ryggen av sola.

Og mot kvelden mens Anna hadde sin siste lur for dagen benyttet vi oss av påskens aller siste solstråler. Jeg med kryssord, og kjæresten med en god bok. Vi kunne ikke annet enn å smile stort til hverandre for at vi var så heldige og at påsken hadde vært så fin ♥

Påsken vår

Påsken vår i år var utrolig koselig, og fylt med masse fint, men gikk så alt for fort. Ja til tross for at vi dro på hytta allerede i palmehelga. Men vi hadde mye å gjøre, og det var nok derfor dagene raste av gårde. Blant annet så skulle vi gjøre hytta vår påskepyntet og fin, for det rakk vi dessverre ikke før ferien som vi hadde planlagt. Jeg var som jeg skrev tidligere, litt sliten, men gikk fatt på oppgaven med stort engasjement. Hehe, sånn er det med oss kreative sjeler.

Som i fjor pyntet jeg også i år med ferske sitroner og brudeslør på stuebordet. Men nytt av året var Yatzy fra Nilles nye spillkolleksjon som skal være «interiørvennlig». Og det var «interiørvennlig» nok for meg.

På kjøkkenet hadde vi perleblomst, Bridal Crown-narsisser og en gammel kakeform med egg. Og butternut squashen var egentlig ikke påskepynt, men barnemat. Men jeg syns den fungerte fint som det også.

Oppå skapet i stua sto det ytterligere tre Bridal Crown-narsisser. Og her sto også noen påskeegg og årets påskeris.

Bridal Crown-narsissene var så vakre når de slo ut i blomst. Og da duftet det også helt fantastisk i hele stua.

I et vinduet sto det enda et påskeris. Dette var passende for Anna både i størrelse og plassering, så her var små fingre ofte på besøk. Men det gikk bra. Påskeriset overlevde hele påsken. Hehe.

Påskeduken jeg fikk fra svigermor i fjor var selvfølgelig på kjøkkenbordet, og der sto det også gule epler og et bivoksgult kubbelys. Årets påskebukett var jeg ikke helt fornøyd med, men man tager hvad man haver. Det ble gåsunger, hvit alstromeria, hvit og gul grennellik og den småblomstrede eucalyptusen. Og jeg fikk faktisk positive tilbakemeldinger på buketten, så jeg vokste litt på den ettersom påsken gikk.

Litt forsinket sådde jeg karse. Den rakk akkurat å bli ferdigspiret til påskens siste dag. Hehe, men den ga meg påskestemning og det er det viktigste.

Til vår lille frøken Anna hadde jeg klart det fineste merinoullsettet i brunt og kremfarget.

Men dette var dessverre fortsatt for stort, så da får vi spare på det litt lenger. Synd, for det var virkelig det perfekte påskeantrekket. Den fine kragen har forresten bestemor i Lofoten strikket ♥

Min påskeoutfit var sennepsgult svingskjørt, ullgenser fra Noa Noa, tøfler og et spiller nytt hårbånd i Libertystoff som jeg sydde rett før påsken.

De første dagene var været helt fantastisk. Vi hadde fyr i bålpanna og måkket fram platten. Det føltes veldig vårlig og fint. Dog hadde vi fortsatt så mye snø på plenen at det begynte å bli mørkt inne i stua. Så da ble det litt måkking der også.

To gode følgesvenner var med. Ingen påske uten appelsin cider og Kvikk Lunsj.

Påskelektyren lå klar. Bøker jeg fikk i julegave, pluss påskeutgaven av Hjemmet. Jeg hadde spesielt lyst å lese Jørn Lier Horst sin siste bok, men det ble litt for krevende å ta fatt på.

Så de rolige stundene gikk mest til å spille Yatzy og drikke posekakao i sola. Litt 90-tallspreg må man ha, ikke sant 😉

Frokostene var av det ferdigsmurte slaget. Det blir litt sånn når man har et hektisk babyliv. Men med godt brød, egg, eplejuice og en kopp te er dette luksus for en smårbarnsmor.

Mira fant seg til rette blant tøflene ♥

Og på kveldene var det kvalitetstid for mamma og pappa. Et glass cipriani i kveldssola sammen med kjæresten sier jeg aldri nei takk til ♥

Kjekke kjæresten min ♥

På skjærtorsdag fikk vi besøk av tante Idas fine jenter og resten av familien ♥ De hadde som i fjor skyggeteater for oss. Hehe, her følger vi tradisjonene.

Tydelig tegn når man har småfolk på besøk. Alle samles ute i sola. Også bamsene. Panda som sitter til høyre på bildet hadde forresten jeg når jeg var lita jente. Tenk så koselig at hun er så høyt elsket av noen andre nå ♥

Og apropos tradisjoner, så fikk de jakte på påskeegg i lilleskogen også. Jeg hadde gjemt eggene både høyt og lavt, og lagd spor over hele skogen for at de ikke skulle se hvor jeg hadde gått. I ordentlig Disneystil. Vi gikk alle sammen inn i skogen når de skulle lete og det var ordentlig koselig.

På langfredag hadde vi svigerfamilien på påskelunsj. Og det var ekstra koselig for kjærestens tante, søskenbarn og hennes barn var på besøk fra østlandet. Vi spiste croissanter, surdeigsrundstykker, hjemmelaget valnøttbrød, røykalaks, eggesalat, lammerull og blodappelsiner til vi var stappmette. Og etterpå spilte vi brettspill og skravlet i timesvis.

Så kom påskeaften og Mira satt i verandadøra og så etter påskeharen. Vi hadde jo sett sporene av den i snøen, men selve haren hadde ikke vist seg enda.

Men hun trengte ikke å vente så lenge for plutselig var det tid for påskeegg. En hel familien av påskeegg. Som i år hadde et nytt tilskudd ♥

Seee de søte små fingrene som entusiastisk leker med egget. I år tror jeg ikke innholdet var så viktig. Påskeegget var mer enn nok underholdning. Tenk, dette påskeegget skal Anna ha i maaaaange år.

Og alle fikk selvfølgelig påskeegg ♥ Man kan ikke gjør forskjell. Mira var veldig glad for både tunfisken, godbitene og leken med fjær på.

Etter at vi hadde åpnet påskeeggene dro vi til hytta til svigerforeldrene mine. I hyttegrenda deres bruker det å være påskeleker hver påskeaften. Sånn som rebuser og konkurranser hvor man deltar på lag. Og i år var det svigerforeldrene mine og naboene sin tur til arrangere, så da fikk vi også være med på det. Vi fikk stå på en post hvor man skulle gjette grønnsaker. Der fikk jeg bidra med både pastinakken som kan være litt vanskelig å gjette og flaskegresskaret/butternut squashen som man enten vet eller ikke vet navnet på. Sistnevnte var det bare noen få som visste.

Og etter at alle gruppene hadde vært innom alle postene ble det hele avsluttet med en snøtårnkonkurranse hvor det var om å gjøre å bygge det høyeste snøtårnet på fem minutter. Det var hysterisk artig å se på. Så var det bålkaffe, kanelboller, vafler og godteri for de minste mens man fikk vite resultatet. Siden jeg hadde Anna hengende i bæreselen på magen lot jeg kameraet få hvile. Noen ganger må man bare leve i stunden og ikke være så opptatt av å dokumentere.

Påskens siste dager kommer i et eget innlegg snart.

Fint i februar

Februar har vært så fin så fin, og har gitt oss mange koselige og spesielle stunder. Selv om det skal sies at været har vært litt intenst. Det har vært litt for mye uvær. Rett og slett. Og litt for lite klar himmel. Men det skal vi ikke snakke om nå. Det er de fine stundene vi skal fokusere på. Som at jeg og kjæresten feiret 18 år sammen, og at vi kjøpte oss en ny leilighet! Tenk! Nå blir det flytting.

Og mange fine stunder har vi tilbrakt i to-seteren ved stuevinduet. Jeg og Mira. Mens vi har speidet etter sola og sett på dykkende skarver og alle deres kunster. Jeg er så glad for at Mira liker så godt å ligge her. Akkurat sånn som Bianco gjorde. Det varmer hjertet mitt mye ♥ Og akkurat det gjør det litt vemodig å forlate denne leiligheta.

Og mens vi har speidet etter sola har vi også kunne nyte synet av vakre frostroser på verandagelenderet. Kalde og klare vinterdager som denne er en stor favoritt hos meg.

Så nådde endelig årets første solstråler fram til oss også. Det varte bare i tre små minutter, men det var helt nydelig vakkert og ga oss et magisk motiv med sol, fugler, hav og frostrøyk. Zoom inn på bildet.

Seeee det fine lyset! Dette kommer jeg til å savne ♥

På disse lyse og deilige dagene har vi kost oss så mye.

Vår søte lille Anna som er i ferd med å bli stor har strekt seg mot sola mens hun har sprellet med armer og bein ♥ Og her i huset er det helt normalt å mangle en sokk eller to, for de skal aller helst lekes med. Hihi.

Når det var morsdag kjøpte jeg blomster til både mamma og svigermor. En orange og ferskenfarget bukett til mamma, og en rosalilla til svigermor.

Jeg fikk ikke kjøpt kort til svigermor, så da lagde jeg en søt liten lapp å hang på buketten. Så enkelt men samtidig så fint.

Vi besøkte svigermor og svigerfar dagen før morsdagen, og da vanket det både nydelig middag og god kake. Ordentlig luksus! Og se så koselig de har det på hytta.

Så feiret jeg min første morsdag med Anna ♥♥♥ Jeg fikk vintermummikoppen som jeg hadde ønsket meg, og et ordentlig koselig kort.

Mira som har sin faste plass på akkurat denne kjøkkenstolen på hytta, ga meg massevis av pels i ansiktet i morsdagsgave. Hehe, hun følte nok at hun var riktig så generøs. Søte og artige Mira ♥

Denne helga fikk vi også gått tur med Anna i babyselene for første gang. Og vi fikk endelig brukt denne fine vinterdressen som jeg kjøpte til henne på finn.no i november. Dyre babyklær som det her burde man virkelig kjøpe brukt. Det er mye å spare der. Og de brukes jo så kort og så lite at de framstår som nesten nye. Jeg betalte 400 kroner kontra 1400 i butikken. Mira måtte forresten godkjenne vinterdressen. Og hun likte spesielt godt de fine skinnvottene Anna hadde fått i julegave fra farmor og farfar.

Så kom Valentines Day og jeg klinket til med et ordentlig staselig kort med katter og musikk i. På grunn av dette kortet har jeg gått rundt og sunget på denne sangen halve februar. Hehe.

Så kjøpte jeg meg noe fint på salg fra Noa Noa. Jeg digger at de pakker inn klærne i silkepapir på denne måten her. Det føles så luksus. Og er ikke dette den fineste fargen på silkepapir?!

Sånn ser kjøpet mitt ut. En beige ullgenser som er perfekt til skjørt.

Og Anna tok i bruk de nye tøflene sine. De er så gode og varme.

Jeg benyttet alle anledningene jeg hadde til å spise gode frokoster. Frukt, bær og kefir er det jeg har mest lyst på nå for tida.

Fastelavnshelga var vi på hytta for å være med på hyttemøte på Malangen Resort. Sjekk den fine himmelen vi hadde da. Det er sånn luksus å være nært denne fine plassen. Å ha middag eller en kopp kakao bare en gåtur unna. Jeg gleder meg til påsken. Da blir det mange spennende aktiviteter her.

Og når vi kom hjem fra hyttemøte var det så fint at vi måtte fyre opp i bålpanna. Nå når det er uvær nesten annen hver dag må man benytte seg av godværsdagene.

Anna hadde pyntet seg og var så fin med strikkakjole denne helga. Det er kjærestens gudmor som har strikket den. Er hun ikke flink?

På fastelavnsøndagen bakte jeg boller. De var selvfølgelig med mindre sukker. Dog ikke mindre god av den grunn.

Og da var det ekstra koselig å ordne svenske semlor og dra på besøk til bestemor.

Og vi hadde det så fint på besøk hos oldebeste som hun heter nå. En av de flotte damene som Anna har arvet navnet sitt fra. Se så fint hjertesmykke hun har. Fine oldebeste ♥

Så har vi hatt dilla på fruktsalat i februar. Og de viktigste ingrediensene der er banan, blodappelsin og rosiner. Toppet med sukkerfri vaniljesaus. Ikke det verste man kan kose seg med mens det stormer ute.

Og nå avslutter vi februar med denne nydelige buketten. Ikke bare er den fylt med den vakre Biancorosa, men den står hengende over Bianco. Akkurat sånn som i «gamle dager» når han elsket å ligge under bukettene. Tenk! Hvis han hadde levd så hadde han blitt 18 år i morgen. Vår nydelige pus ♥

Etter stormen

Vi har hatt to dager med intenst uvær og jeg ble til slutt helt utmattet av alt bråket og uroen det førte med seg. På natta lå vi i senga og ristet og jeg våknet nesten hver gang de sterkeste vindrossene slo inn i veggen. På dagen satt vi i sofaen og ristet. Og aldri har jeg opplevd å ikke kunne ha en normal samtale her hjemme fordi vinden bråkte så mye. Da kjente jeg på at det egentlig føles greit å skulle flytte litt lenger bort fra havet. Med den globale oppvarminga blir det vel neppe mindre uvær i framtida.

Men etter stormen føles det alltid mye bedre. Og det gjorde det virkelig i dag. Vi våknet uthvilt etter en god natts søvn. Og det var snø på bakken og lyst ute. Jeg kjente på en letthet i både kroppen og sinnet. skulle jeg lage meg en god frokost.

Med små sprellende føtter i bakgrunnen nøt jeg en kopp mango og bergamott-te og den beste avokadoskiva jeg har spist på lenge. Og kjæresten som hadde noen timer med hjemmekontor satt og klimpret på pcen sin ved kjøkkenbordet.

Mira lå ved siden av meg i sofaen og slappet av. Finnes det noe bedre enn når man kjenner på stemninga i hele rommet at alle koser seg? Det er hverdagslykke på sitt beste det ♥

Så hadde jeg ordnet meg en skål med byggrynsgrøt som jeg toppet med gresk yoghurt, multebær, soyamelk og kardemomme. Mmmmm det var godt!

Midtveis ned i skåla kom jeg på at mamma hadde gitt meg et glass med hemprø som sikkert kom til å være godt på grøten. Og det var de!

Ute var det grått og det ser kanskje ikke så fint ut, men det var hvit snø på bakken og lyst. En stor kontrast til det svarte uværet de to foregående dagene. Evig nok for å gjøre meg glad.

Også var det et snev av blå himmel. Ikke så lenge, men det var så fint. Jeg elsker den roen som alltid kommer etter stormen.

Januarbuketten

Januarbuketten i år var en ordentlig lekkerbisken. Kanskje en av mine fineste buketter noen sinne, ja rett og slett en drømmebukett. Her snakker vi en hel haug av favorittblomster og min aller beste fargekombinasjon. Ferskenfarget med innslag av rosa, krem, rødbrunt og dus grønn. Her finner vi hodenellik, to typer roser, grenroser, voksblomst, skimmia, to forskjellige eucalyptus og edelgran. Med andre ord en bukett hvor det skjer mye, men den er samtidig harmonisk på grunn av de rolige fargene. Det er også en vinterlig bukett fordi den inneholder edelgran, voksblomst og skimmia. Og disse blomstene gir i tillegg en følelse av skog, noe som var nøye planlagt siden temaet for navnefesten var skogsdyr.

Januarbuketten var et resultat av blomstene vi hadde på navnefesten til Anna. Og jeg hadde ordentlig flaks som kom i kontakt med Hartvigsen Blomster som er en avdeling av Hartvigsen Begravelsesbyrå. De var så snille å bestille inn både ferskenfarget hodenellik og eucalyptus med bær. I tillegg fikk jeg lov å komme inn på kjølerommet deres å plukke alt annet jeg ønsket meg. En drømmesituasjon for en så blomsterglad person som meg. Det var nesten mitt beste blomsterøyeblikk i livet. Så takk kjære Hartvigsen ♥

Men så skal det være sagt at Mester Grønn også var til god hjelp. De skaffet både hvit voksblomst, grenroser og den eucalyptusen som heter populus. Men det som er så dumt med Mester Grønn er at de ikke vet hva de har mulighet til å bestille før de får en liste fem dager før blomstene er i butikk. Så dermed kunne de ikke garantere at de ville få tak i ferskenfargede hodenellik som var det viktigste denne gangen. Men de gjorde en god innsats likevel.

Den her rosa dere. Den har jeg bare hatt et par ganger før, og den er virkelig vakker. Jeg elsker at den er så fylt med kronblader at de nesten ser klemt ut. Og fargene… det er et helt spekter av rosa og gule nyanser. Dere kan tro jeg var glad når jeg fant den på kjølerommet hos Hartvigsen Blomster. Jeg kjøpte ikke mindre enn 20 stykker av den.

Også puttet jeg litt tørkede rester av oktoberbuketten sammen med alle de friske blomstene. Og det ga enda mer følelse av skog og vinter. For denne blomsten kan nesten minne litt om pittesmå rosa kongler eller sopper. Jeg husker dog ikke navnet på den.

Var ikke januarbuketten en nydelig bukett? Det syns i allefall jeg og Mira ♥ For en fantastisk start på dette blomsteråret! Nå er jeg skikkelig motivert for fortsettelsen.

Litt av desember

De fleste har nok lagt både desember og jula bak seg for en god stund siden. Men bedre sent enn aldri her er litt av vår desember.

Vi klarte å lage adventskalender. Dog litt redusert og med «bare» 18 pakker slik at vi fikk ni hver. Men det er ikke så verst når man har en 3-månedersbaby. Vi vurderte å droppe det dette året på grunn av dårlig kapasitet. Men så er jo denne tradisjonen alt for fin til å ikke ha med.

Lutefiskdate med min gode julevenninne og mannen hennes ble det tradisjonen tro også. Se så herlig gammeldags de hadde pyntet på Mathallen.

Og jeg glemte helt av å ta bilde av lutefisken, men desserten som var sjokokirs med vaniljeis fikk jeg knipset. Jeg elsker når jeg får servert mat som er dekorert med oxalis.

Så kom vi litt sent i gang med julepyntingen både på hytta og hjemme. Derfor rakk jeg aldri å bestille julekrans fra Anemone i Harstad. Da måtte jeg lage dørkransen til hytta selv. Men det ble ikke så verst, eller hva? En helt enkel edelgrankrans med rød fløyelssløyfe.

Hjemme i byen var det vanskelig å få pyntet på samme måte som før. Med en trang leilighet, en konglekrans og en adventsstake som takket for seg i fjor, og null kapasitet til å lage tranebærgirlander. Det føltes på sett og vis litt tomt. Så da tok jeg en bukett med tørket brudeslør og forvandlet det til en julekrans. Det ble årets nye julepynt i byen.

Vi fikk endelig spist Mont d’Or. Og det var SÅ godt! Og som ordentlig småbarnsforeldre var selvfølgelig babycallen med som bordpynt. Hehe.

Så kom plutselig jula, for desember gikk i rekordfart. Og selve juleferien skulle vi feire på hytta. For aller første gang. Jeg, Anna, Mira, kjæresten og mamma. Vi kom så tidlig som 21. desember og skulle være over en uke. For en lykke!

Og hele hytta var så lun og fin og julepyntet. Oppå skapet i stua hadde vi alle julekortene, englespillet og en bolle med blåe svibler. De duftet helt fantastisk gjennom alle juledagene.

Papirraden med nisser sto på samme plassen som i fjor. Men nytt av året var to røde kulelysestaker som jeg hadde kjøpt på finn, og en skimmiabukett i den gamle Arabiamugga.

Årets nye pynt på juletreet var denne nydelige julekula. Anna sin første jul-julekule ♥

Mira hadde selvfølgelig også fått det litt julepyntet og fint.

Og Mira var så glad for å være på hytta. Klatret over alt, sprang gjennom stua og lekte under kjøkkenbordet. Søte pusen vår ♥

Det virker kanskje litt rart for noen, men Bianco måtte selvfølgelig også få være med ♥ Jeg hadde ikke hjerte til å levne han alene igjen i mørket i byen. Han fikk stå på nattbordet.

Både 22. og 23. desember kjørte vi til Storsteinnes for å være sammen med familien til kjæresten. Det var så koselig ♥ Og på lillejulaften, sent på kvelden når vi skulle kjøre hjem til hytta igjen begynte snøen å pakke seg ordentlig rundt veggene og vinduene. Det var nesten en liten snøstorm. Det skapte en veldig lun og fin stemning, og skal jeg være ærlig fikk jeg litt følelse av Agatha Christie sin «The Mousetrap». Heldigvis skjedde det ingen mord da. Haha!

Julaften våknet vi til fylte julestrømper, Tre nøtter til Askepott og et juletre med mer julegaver under enn noen sinne. Og det til tross for at vi åpnet alle julegavene Anna fikk hos farmor, farfar, tanter, onkler og søskenbarn sammen med de dagen før. Det er helt utrolig hvor generøs folk er. Ser dere forresten gjenskinnet av prinsen i vinduet?

Mira satte også stor pris på alle julegavene. Seee hvor hun koser seg ♥

Og jeg hadde fått tid og energi til å pakke akkurat så fine gaver som jeg ønsket. Med koselig julemusikk i bakgrunnen. Det er en viktig del av desember for meg. Å slippe å stresse og heller kunne nyte gaveinnpakkingen.

Og det var ikke bare jeg som hadde lagt min flid i julegavene. Denne fine gaven fikk Anna fra søskenbarnet mitt ♥

Og disse julegavene var fra tante og onkel ♥ Den fine bambien på Anna sin gave skal få henge på juletreet i framtiden.

Årets søteste julegave var det forresten Mira som fikk. I Rudolf-gavepose. Og hun visste at den gaven var til henne. Her hadde hun akkurat dratt gaven ut på gulvet og klart å åpne tapen. Litt tidligere enn vi hadde planlagt å åpne julegavene, men skitt au. Jeg husker jo godt hvordan det var å være utålmodig og vente på gaveoppakkingen på juleaften. Hehe.

Men vi hadde det ikke travelt. Tvert imot hadde vi en veldig rolig julaften. Tok alt i vårt eget tempo. Lå på gulvet sammen med Anna som lå på babygymmen. Og duppet litt av mellom Donald og koselige julefilmer. Middagen ble litt sen, men hva gjør det når man koser seg og tar det med ro. Og ribba ble nok den beste ribba vi noen sinne har hatt. Saftig i kjøttet og med perfekt sprø svor.

Anna var så fin i julekjolen sin som jeg fant på Finn.no for 75 små kroner. En Newbiekjole som jeg tror er fra 2019.

Og vi hadde selvfølgelig «julete» siklesmekke også. Med ekorn på. Det må man ha når man feirer på hytta. Denne ble også brukt gjennom hele romjula.

I tillegg til å være sammen med svigerfamilien i romjula, spiste vi også julegrøt. For det rakk vi ikke tidligere i desember.

Også hvilte vi framfor en knitrende vedovn med nye og varme tøfler på ♥

Fylte hver krik og krok med levende lys.

Gikk formiddagstur i snøen med ei lita frøken som hadde snudd døgnet.

Og hadde et velfylt godtebord. Med skumnisser, marsipan, kakemenn, Christmaspudding fudge, Plomme i Madiera og After Eight. Ingen jul uten!

Og da vi skulle rette snuten og værhårene hjemover for nyttårsaften ombestemte vi oss i siste liten og valgte i stedet å feire på hytta sammen med svigermor og svigerfar. Det ble som vanlig kalkun, og svigermor hadde laget en helt fantastisk ostekake. Men best av alt, vi hadde det så koselig sammen. Sånn som hele jula var. Fin og sammen med fine folk ♥