Rainy days and mondays

Når jeg gikk og la meg på fredagskvelden satt jeg på filmen Gutter er gutter på Netflix. Feelgood, Hugh Grant, og en god dose London. Med andre ord en perfekt film for meg, og som også begynner å bli en av mine faste. Jeg liker spesielt godt den scenen hvor Marcus sitter i klasserommet helt i sine egne tanker og plutselig begynner å synge på Carpenters uten at han er klar over det. «Hangin’ around. Nothin’ to do but frown. Rainy days and Mondays always get me down.»

Dette fikk meg selvfølgelig til å lete fram Carpenters på Youtube. Jeg har nemlig et helt spesielt forhold til Carpenters. Pappa har brukt å ha Love Songs-plata deres i bilen, og hver gang bare han og jeg har vært på langkjøring de siste 10 årene har vi hørt på denne og sunget med for full hals. Hehe, dere skulle sikkert ha likt å vært flua på veggen da, for vi synger høyt! Men jeg syns vi er flink å synge… tostemt og greier. Så Carpenters er ordentlig pappa-og-Ida-musikk.

Mens jeg lå på senga å hørte på den ene Carpenters-låten etter den andre (og selvfølgelig sang med) kom Bianco tuslende. Han hoppet opp i senga og kom å la seg helt inntil både meg og pcen. Malte, koste meg i ansiktet og var ikke nevneverdig brydd av musikken som ble ganske høy da han lå så nært pcen. Det viser seg at Bianco liker Carpenters. Eller kanskje det var gleden min over den herlige musikken han ville være en del av? Det ble iallefall en av de fineste stundene jeg har hatt med Bianco. Så nært, så hjertevarmt, så uendelig magisk. Vi lå sånn i over en time, og delte dette fine øyeblikket.

I dag er det mandag. Og det regnet faktisk litt i morges. Rainy days and mondays. Men hverken mandager eller regndager gjør meg trist. Jo, kanskje en gang iblant hvis det blir for mange regndager på rad. Og mandagene kommer uansett sjelden flere dager på rad. Akkurat nå setter jeg pris på regnet. Naturen har mye støv og skitten snø som trenger å vaskes bort. I tillegg blir det mindre skogbrannfare. Så selv om jeg ikke er helt enig i hele teksten nyter jeg denne sangen i dag. Jeg føler meg bra når jeg hører den og synger høyt med. Håper den kan gjøre «det lille ekstra» for deg også på denne mandagen. Uansett vær.

Fine ting

Påsken sluttet så brått denne gangen. Og jeg som egentlig ikke er noen voldsom påskeentusiast følte meg litt snytt for alt jeg ikke rakk å gjøre. Jeg skulle jo pusle puslespill, bake sitron og valmuekake, gå flere turer, se flere filmer, lese mer, spille mer brettspill. Men tida gikk ifra oss. Vi koste oss masse og hadde det kjempefint, men vi satt alle igjen med følelsen av at det gikk for fort.

Det var nesten så jeg fikk det litt som jeg bruker når jula er over. Påskeblues, rett og slett. I tillegg ble dette en litt for travel uke etter min smak. Derav ingen blogging. Og sånn kan det jo ikke være! Derfor bestemte jeg meg for å snu på denne «trenden» og fokusere på fine ting. For det funker alltid. Små som store, gullkant på hverdagen, det som får meg til å smile. Her kommer de.

En dag kom jeg over dette fine kortet i roteskuffen min (ja selv jeg har en sånn en). Jeg fikk det fra den snille stemora for et par år siden, og jeg ble så varm i hjertet når jeg så det. Katter og blomster, tror dere hun kjenner meg godt?!

Tomater i masse farger. Det får knekkebrødskiva til å se ekstra fargerik og luksuriøs ut.

En gammel og brukt Søstrene Grene-eske som jeg fant på Postludium før påsken. Passer meg veldig bra at den er dekket med blomstermønster.

Men det som var finest var denne søte beskjeden inni. Den traff meg midt i hjertet og var mer enn halvparten av årsaken til at jeg endte opp med å kjøpe eska. Ååå som ønsker å vite historien bak den. Er det en gave noen har fått? Har de fått hemmeligheten nå? Og hva er hemmeligheten? Jeg er så nysgjerrig! Men mest sannsynlig vil det nok forbli en hemmelighet. Iallefall for meg.

Visne ranunkler i Royal Copenhagen-mugga. Det ser nesten ut som kunst, fjær og bustete ansikter med store neser på samme tid.

De nye bøkene jeg kjøpte i forbindelse med Mammutsalget. Little Women var riktignok ikke på salg, men den måtte jeg bare ha. Jeg elsker jo filmen fra 1994, og tenker hver enste gang jeg ser den Friends-episoden hvor Rachel får Joey til å lese Little Women, at jeg også må lese boka. Men først skal jeg lese om Knut. For det rakk jeg ikke i påsken.

Sporene etter en liten kattepus som har ligget og kost seg oppå blondeduken. Bianco får egentlig ikke lov til å gå oppå noen bord hos oss. Men siden dette er den gamle plassen til akvariet, og han brukte å ligge oppå det, blir det bare urimelig å skulle ta fra han denne liggeplassen. Dessuten er det jo så koselig å ha han så nært oss når vi slapper av på sofaen.

En egensydd Liberty-scrunchie som jeg bruker så mye at den stadig havner rundt om kring i leiligheta. Dette er virkelig de beste hårstrikkene jeg noen gang har hatt, men så heter det jo at selvgjort er velgjort.

En nydelig anemonebukett som jeg fikk i gave fra Marit på Sonja Blomster. Jeg hadde spurt etter anemoner i flere måneder, og når jeg da var innom en dag og skimtet disse stående i en bøtte på bakrommet fikk jeg de fordi Marit syntes de var for gamle til å selges. Var ikke det snilt da? De sto ikke så lenge, men de var virkelig er blikkfang til de takket for seg.

Og finest av alt – en trøtt liten luring som gløttet på øyet når jeg tok bilde av han ♥

Høyfjellsfrokost

På langfredag hadde vi benket oss til ved stuebordet foran tv-en. Det bugnet av masse godt som seg hør og bør i påsken. Men dette var ingen vanlig frokost.

Det var en høyfjellsfrokost. Vår absolutt viktigste påsketradisjon.

Vi hadde både bløtkokte egg og byggrynsgrøt med gresk vaniljeyoghurt, plommesyltetøy, soyamelk og kardemomme.

Og den gode osten som vi kjøpte fra ostevogna på Nerstranda.

Jeg hadde dekket på med Swedish Grace-serviset og nye stripete linservietter. Fint ikke sant?

Men noen av oss var så trøtt at de verken klarte å se på film eller spise frokost. Hehe, lille trøttepus ♥

Og det var et gledelig gjensyn med han her karen. Man må jo bare elske Poppe!

Hurlumhei Høyfjellshotells berømte portier.

Og Bubori Betra. Som ifølge Professor Holmgren ikke hekker nord for firogfemtiende breddegrad.

Og pikkoloen Ru-Ru-Rudolf.

Unni Bernhoft som har denne rollen er så søt at hun er til å spise opp.

Og Poppe og Rudolf er så artige og søte sammen.

Men det blir snart forviklinger og trøbbel. Haha, stakkars Poppe.

Men det er ikke noe en skitur på fjellet ikke kan fikse.

Det er så mye påskestemning i å se på Fjols til Fjells. Spesielt når det er grått og snøen vår har regnet bort. Også elsker jeg hele den gamle stemningen i filmen. Klærne, skiene, interiøret. Alt!

Heldigvis så endte det godt denne gangen også. Rudolf fikk lov å bli Ruth igjen, og Poppe klarte endelig å nøste opp i alle missforståelsene.

Dobbelt opp med Winter kan by på mye trøbbel. Spesielt på denne tiden av året.

Det var en aldeles deilig høyfjellsfrokost! Ingen påske uten Fjolls til Fjells!

Endelig påskeferie

Endelig er påskeferien i gang. Litt senere og ikke helt som planlagt (ja det føltes faktisk litt som julekvelden på kjerringa i går). Og det til tross for at vi så masse krim i helga, hadde pyntet litt med diverse gule blomster, og hadde brettspillaften på tirsdag.

Men nå er vi der, og det er det viktigste. Vi utsatte tradisjonen vår med Fjols til fjells til skjærtorsdagsfrokosten til i morgen for i dag har vi støvsugd, vasket badet og ryddet siste rest. Jeg er nemlig av den typen som ikke klarer å senke skuldrene helt og bare nyte ferien før det er rent og ryddig. Hallo støv på hjernen! Og selv om det var noen ting det var tomt for i butikken (siden vi var så sent ute med handlinga), og jeg enda ikke har fått bakt sukkerfrie kanelboller og lagd sursild, så er jeg likevel sikker på at vi har alt vi trenger og litt til. Og at vi kommer til å kose oss!

Vi endte opp med å kjøpe en kremete og god ost når vi var på Nerstranda på fredag. Jeg anbefaler virkelig alle som befinner seg i Tromsø å dra innom denne ostevogna, for de hadde mye godt der. Og de er der etter påsken også.

Så har jeg bunkret opp med sukkerfrie kokosboller. Nytelse med god samvittighet.

Mmm de er så gode!

Grønnsaksskuffa i kjøleskapet er full av økologiske sitroner. Til sitron -og valmuekake, Earl Grey Martini og mye annet godt. Lemon Curden har jeg allerede laget.

Storebror har ordnet helt fersk Earl Grey Blå Blomst.

Gåsungene står på nattbordet, og senga er redd opp med nyvasket linsengetøy. Jeg syns striper passer så godt til påsken.

Bianco er like glad i rent sengetøy som jeg er ♥

Og morgenkåpa mi ligger også nyvasket og klar.

Vi skal teste ut en helt ny ingefærøl, fra Thomas Henry. Jeg er så spent på denne siden vi ble anbefalt den av de på polet.

Og påskelektyre blir det selvfølgelig også. Og skrevet av selveste krimdronninga Unni Lindell, men det er ikke krim. Denne boka handler om katten hennes Knut, som hun hadde et helt spesielt forhold til. Jeg har hatt ekstremt lyst på denne boka helt siden jeg hørte en podcast hvor hun og sønnen hennes fortalte litt om Knut. Han var en veldig spesiell katt som betydde mye for Unni at hun nesten satte han fremfor både mann og barn. Og det bidro selvfølgelig igjen til mange spesielle situasjoner. Så dette blir spennende å lese.

Så gravde jeg fram dette fine fløyelsbåndet fra skapet mitt i helga. Det er ikke gult, og ikke direkte brunt heller. Men kanskje noe midt i mellom. Men det fikk meg iallefall til å tenke på påske.

Så det fikk henge på eucalyptuskransen i gangen. Jeg syns det ble fint, er dere ikke enig? Jeg pynter sjelden så mye til påsken, men enkle og naturlige ting som kranser, blomster, greiner, egg og fjær liker jeg. Så litt påskestemning har vi selv om vi er litt sent ute.

Og nå når det er rent og ryddig i tillegg skal vi bare nyyyte. Nå blir det brettspill, gode frokoster, masse søvn og hvile, og enda mer krim på tv. Nå er det endelig påskeferie!

Vårens ønskeliste

Nå trenger vi litt vårstemning her på bloggen. Noe gult, litt terrakotta, greiner med blomster på, og noe vi kan kose oss med. For nå nærmer vi oss påsken, og da er det viktig å ha noe å kose seg med. Jeg vil ha noe godt i glasset, og aller helst uten alkohol. Også vil jeg ha noe fristende på frokostbordet. Lesestoff og inspirasjon er også viktig nå på våren, slik at vi ikke blir sittende å stirre på at blomsterfrøene skal spire. I tillegg begynner det å bli så lyst nå at jeg merker at jeg våkner for tidlig. Nå er det ikke lenge til vi har det lyst hele døgnet. Her er vårens ønskeliste:

Eksklusiv karamell fra Pärlans Konfektyr. Jeg drømmer om havsalt, vanilje, og sitronsmak.
St. Dalfour appelsinmarmelade. Og helst sammen med en kopp te og en croissant.
Mengder med magnolia eller andre blomstrende kvister og greiner.
Eksklusive «post it lapper» med pusekatt på.
Miljøvennlig oppvaskbørste i tre.
Chardonnay without the hangover. Alkoholfri hvitvin av druer, fersken og hylleblomst.
Kakefat i stål med stett. Og var ikke lokket fint?
Clarins Anti Age Double serum.
Mitsi Tana Lawn Liberty-stoff i brunt. Dette ønsker jeg meg til både puter og skjørt.
Kyss hverdagen. En bok som sikker passer oss i kattelivet perfekt.
Knabstrup bakebolle i terrakotta. Føles så herlig gammeldags å bake i.
Stripete sovemaske i silke. For nå har det sannelig blitt lyst på natta.

Mars

Mars ble en måned med veldig mange fine stunder. Koselige frokoster, magiske musikalske øyeblikk, og hyggelige samtaler. Vi har hatt mange solglimt, og fornemmelsen av vår var også tidvis til stede. Ikke minst ble det lysere og lysere for hver dag som gikk. En ny favoritt ved frokostbordet er Wasa sine chia og havsalt-knekkebrød. Og dere kan tro vi spiste maaange av disse i mars.

Jeg pakket opp et kjempefint bruktfunn som jeg skal vise dere snart.

Bianco varmet seg i solstrålene i vinduskarmen. Verdens fineste ♥

Og på selveste kvinnedagen var himmelen rosa.

Og det ble nesten bare finere og finere jo lenger ut på dagen vi kom.

Vi fulgte storebror ombord på Hurtigruta når han skulle reise til pappa og den snille stemora. Det var helt magisk stemning ombord, og jeg hadde lyst å være med til Henningsvær. Her fra panoramaen på Finnmarken.

Så prøvde jeg å gjøre hverdagene litt mer glamorøse ved å gå til anskaffelse av to nye neglelakker. Dessverre har jeg enda ikke tatt de i brukt. Men jeg må si at navnet på spesielt den ene fikk meg til å føle meg veldig bra 😛

Her er enda en frokost med vårt nye favorittknekkebrød. Og hvitost og epler. Og en kopp bergamott og mangote. Mmm så godt!

Så var vi på konsert med Ingebjørg Brattland og Espen Lind (dere husker kanskje at jeg fikk billetter i julegave fra kjæresten?). Og det var en aldeles nydelig konsert. Vakre toner og harmonier. Kjempefint gitarspill. For ikke å snakke om Ingebjørg Brattlands nyyydelig stemme. Jeg kunne ha hørt på henne hele dagen. Og Espen Lind skal virkelig ha skryt for å ha laget så mange fine melodier. Men samtidig har han litt å gå på når det kommer til scenetekke. Det er så viktig for å få bedre kontakt med publikum.

Så, for første gang på sikkert 4 år, dro jeg og kjæresten på kafétur på en lørdags formiddag. Vi satt ved vinduet på Kaffebønna og så på alle som gikk forbi mens vi delte en biscotti. Det var veldig koselig.

Mars ble også den måneden jeg sprengte blomsterbudsjettet totalt. Men hva skal en blomsterglad sjel ellers gjøre når man kommer over så mange fine blomster på en å samme tid?! På det meste sto det hele fem buketter rundt om i leiligheta, og samtlige ble oppbevart i kjæresten musikkstudio på nettene. Haha, stakkars han. Han har jo aldri bedt om at studioet skulle bli til et drivhus.

En dag hadde vi giraffmønster i havet ved kaia.

Og selv om vi hadde hatt mange grunner til å tro at våren var på vei, gjorde vinteren et kraftig inntog igjen mot slutten av mars. Et døgn falt det faktisk over 30 cm med snø! Som om vinteren klorte seg krampaktig fast. Føltes egentlig litt rart å skru klokka til sommertid da. Men vi vet jo hvor vi bor.

Så nå venter vi bare på våren. Iallefall denne søte karen som sitter å ser ut av verandadøra. Og jeg håper inderlig at forkjølelsen som bare varer og varer skal gi seg snart. Denne gangen blusset den opp så kraftig at den tvang meg i senga. Så nå har det gått i ingefær, nesespray og Netflix siden søndag.

Og selv om april så langt bare har bydd på snø og regn annen hver dag (med andre ord innevær), føler jeg likevel at jeg ikke kan bli liggende her. Jeg har jo så mange ting jeg skal gjøre. Så blomster. Begynne å tenke på påsken. Nyte lysere dager. Ja, det gleder jeg meg til!

Tidenes julegaveår

Nå skal jeg ikke fremme materialismen her, men jeg har så lyst å vise dere julegavene jeg fikk. Det viste seg nemlig at 2018 var tidenes julegaveår. Ja, jeg har jo fått veldig mye fint tidligere juler også, men i år var det liksom ekstra mye fint. Ting som jeg trengte, eller som jeg hadde ønsket meg lenge. Og ting som allerede har bidratt til mye kos og glede. Her skal dere få se.

Fra kjæresten fikk jeg et nydelig ullpledd i 100% lammeull fra Klippan Yllefabrik. Jeg hadde ønsket meg et ordentlig ullpledd i noen år, og likte både mønstrene og kvaliteten på Klippan sine pledd. Og dette er både mykt og varmt. Ikke overraskende er det jeg som har ønsket fargen, men mønsteret er det kjæresten som har valgt. Er han ikke flink?

Og en av de tingene med kjæresten som jeg setter ekstra stor pris på, er at han veldig ofte hjelper meg med ting jeg ikke klarer å få gjennomført, selv om jeg ikke en gang har bedt han om det. I over to år prøvde jeg å finne meg et kamerastativ. Men hver gang jeg googlet og leste, ble jeg bare mer og mer forvirret. Trenger jeg virkelig et dyrt stativ, er dette for stort, er det andre for tungt, vil det passe til kameraet og tusen andre spørsmål var det jeg alltid satt igjen med. Og det igjen bidro til at pc-lokket ble slengt igjen og at jeg aldri kom meg noe lenger. Men kjæresten, han fikset dette for meg, og ga meg et helt perfekt kamerastativ i julegave. Selv om jeg ikke engang hadde ønsket meg det visste han at det var det jeg trengte, og påtok seg dermed jobben med å lete og prøve ut (selvfølgelig i det skjulte). Han er virkelig verdens snilleste ♥

Fra mamma fikk jeg en spennende eske med en logo som jeg er veldig glad i. La oss se hva som var oppi den.

En Royal Copenhagen Blue Fluted mugge. Den fineste mugga i hele verden! Ååå som jeg gleder meg til å fylle den med fine selvplukkede blomsterbuketter. Eller å servere saft i den når vi får besøk. Denne er allerede høyt elsket.

Så fikk jeg La:Bruket oppvaskmiddel med rosmarin og sitrongress. Og Bjørklund ostehøvel med valnøttskaft. Faktisk fikk jeg hele tre sånne ostehøvler. Men jeg er like glad for det, for de skal byttes ut med en smørkniv og en avlang paiform som vi har like mye bruk for.

Av storebror fikk jeg ostefjøla fra Leif Mannerstrøm som jeg ønsket meg. Og på den her skal det serveres myyye god mat framover!

Og jeg fikk enda mer til Swedish Grace-samlingen min. Både kopper og fat, og fire nydelige små eggekopper. Nå kan vi servere frokost til hele seks stykker, ja hvis vi ser bort ifra at bare fire av de får egg. Hehe!

Fra Bianco fikk jeg Eva sin nyeste plate på LP. Den er helt nydelig fin og har snurret mye hos oss siden romjula. Bianco er bra flink til å kjøpe julegaver, ikke sant?

Men en LP som jeg har hørt enda mere på er denne med Celine Dion som jeg fikk fra kjæresten. Jeg har kanskje ikke fortalt dere at jeg er en enormt stor Celine Dion-fan (iallefall av 90-tallsmusikken hennes)? Derfor har kjæresten vært på utkikk etter en Celine Dion-LP til meg i mange år. Og tenk at han til slutt skulle finne akkurat denne som kanskje er den fineste 90-tallsplata hennes. En fantastisk gave, rett og slett!

Og ikke overraskende fikk jeg maaasse te 😉 Tre av mine største favoritter, Milky Oolong fra Perch’s, Earl Grey Blå Blomst fra Solberg & Hansen, og Blue of London fra Plaias des Thes. Men også to helt nye som jeg gleder meg til å prøve. Tytingte fra Vågå, og Pumpkin & Cinnamon fra Nicolas Vahé.

Ingen tvil om at det eneste fornuftige nå er å holde et te-selskap for å dele på all denne gode gleden. Jeg skulle ønske jeg kunne invitere alle dere leserne til et te-selskap. Hadde ikke det vært koselig!

Det var utrolig mange fine gaver, ikke sant? Og i tillegg til alle disse fine tingene fikk jeg enda mere. Blant annet et veldig generøst gavekort fra svigerforeldrene mine som jeg planlegger å bruke til et nytt linsengetøy. Og konsertbilletter til Ingebjørg Brattland og Espen Lind fra kjæresten. Altså musikk og musikkopplevelser er en av de beste gavene å få! Jeg føler meg så utrolig heldig!

Så nå vet dere hva vi bruker januardagene våre til. Under ullpledd, med nydelig musikk på øret, og sippende til Swedish Grace-kopper med masse god te i. Hehe, livet er godt! Og dere ser jo hvilken av julegavene som er Bianco sin favoritt ♥

Året som gikk

Nå når vi har et helt nytt år foran oss, syns jeg vi må mimre litt og se tilbake på 2018. Det ble et år som absolutt ikke ble som jeg hadde tenkt, på godt og vondt. Men sånn er det jo ofte. Her kommer hovedpunktene.

Hvilke mål jeg klarte: Å spise enda mer grønt og (litt) mindre kjøtt. Og jeg fortsatte å fly minimalt. Jeg fant q-tips av papir som jeg likte og siden har jeg ikke sett meg tilbake. Og jeg var veldig flink til å ikke kjøpe ny sofa selv om flekkene fortsatt vises godt. Jeg var også flinkere til å reparere fremfor å kjøpe nytt, blant annet sko, klær, blomsterpotter og komfyren vår. Ja man føler seg bra stolt når man klarer å fikse på komfyren selv. Takk til svigerfar for varmluftselementet.

Men de to viktigste tingene var å være snillere med meg selv ved å senke kravene, og å leve mer i nuet. Og jeg syns jeg klarte begge to, kanskje spesielt det første. Å leve mer i nuet viste seg å være litt vanskelig i perioder siden jeg er en «planlegger» og «bekymrer» av natur. Men litt forbedring er bedre enn ingenting. Så jeg anser det som noe jeg klarte. Var jeg ikke flink å være snill med meg selv nå?

Hva jeg ikke fikk gjort: Jeg kom meg dessverre ikke i gang med svømming dette året heller. Bedre lykke for 2019! Også skulle jeg SÅ gjerne ha vært mer på besøk hos bestemor. Målet var også å bli mindre digital, men dessverre ble det heller motsatt. Takk for dét Netflix og HBO! Og ønsket mitt om å kutte ned på sukker orker jeg ikke en gang å snakke om… flere som har spist litt for mange skumnisser i jula?

Hva jeg er glad for at jeg gjorde: Jeg er veldig glad for at jeg tilbrakte ekstra mye tid sammen med Bianco. Ved begynnelsen av 2018 trodde vi nemlig ikke at vi skulle få ha han så lenge. Derfor ble hver eneste dag sammen med han som den beste gaven vi kunne få. Og tenk, han er her fortsatt ♥

Hvor jeg reiste: Henningsvær, Nusfjord og Lopud og Šipan i Kroatia. Ja, jeg reiser jo veldig lite, og stortsett alltid tilbake til de samme plassene.

Hva jeg likte best å gjøre: Sysle i hagen, lage blomsterbuketter, drikke te, kose med Bianco, ha kvalitetstid med kjæresten, blogge og å gjøre koselige ting sammen med de jeg er glad i.

Det beste kjøpet: Det stripete linsengetøyet fra Jotex. Jeg elsker det!!!

Årets overraskelse: At dere er så mange som leser bloggen. Det varmer virkelig hjertet mitt skal dere vite!

Den beste opplevelsen: Ååå det er egentlig flere ting, som all tiden med Bianco og kjæresten, reisen til Kroatia og konserten med Kari Bremnes. Men hvis jeg skal velge ut en ting som betydde ekstra mye for meg, er det den nydelige sommerdagen i Lofoten når jeg, pappa og kjæresten dro på fisketur. Det var så magisk fint, og alt for leeenge siden jeg hadde vært på fisketur sammen med pappa. Og tenkt at jeg fikk en ørret!

Hva jeg leste: Jeg fikk faktisk ikke lest så mye som jeg hadde planlagt i 2018 heller. Er det bare meg eller er det sånn hvert år? Men jeg kan iallefall vise til Rigels øyne av Roy Jacobsen, Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell, Sommerboken av Tove Jansson, Forsøk på å være lykkelig av Lorenzo Marone, Hviskeren av Karin Fossum, Vinterstengt av Jørn Lier Horst, Når sypressene hvisker av Yvette Manessis Corporon, og Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer. Også begynte jeg på både Pride and Prejudice av Jane Austen, Wuthering Heights av Emily Brontë, Hypnotisøren av Lars Kepler, og Det innerste rommet av Jørn Lier Horst. De får jeg lese ferdig i år istedet. I tillegg leste jeg ganske masse i både Hjemmet, Lev landlig og Boligpluss. Kanskje jeg var litt mer analog enn jeg har trodd?

Hvilke filmer og serier jeg så på: Som det vanemennesket som jeg er så jeg selvfølgelig både Friends, You’ve got mail, Baby Boom, Sleepless in Seattle og alle de andre feel-good-filmene mine gjentatte ganger i 2018 også. Men nytt av året var flere gode serier som Sharp Objects, Marcela, Shetland og Killing Eve. Vi så også på Brøyt i vei, Masterchef Australia og en helt ny sesong av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai så jeg også for første gang. Og den kommer nok med i feel-good-samlinga mi for den likte jeg veldig godt!

Hvilken musikk jeg hørte på: Det var MYE musikk i kattelivet i 2018. Og hva er vel livet uten musikk! Vi hørte spesielt mye på norske artister som Lars Bremnes, Kari Bremnes, Odd Nordstoga, Halvdan Sivertsen og Eva Weel Skram, Men Toto og Jackson Browne var også gjengangere.

Hva jeg lagde: Masse scrunchies, vattsopper til juletreet, vatthjerter og mange fine blomsterbuketter. I tillegg lagde jeg og kjæresten flere små «snutter» som har postensiale til å bli noen fine låter. Er det flere her inne som sliter med å ferdigstille ting??!?

Hva var vanskelig: At formen og kapasiteten ikke var så god som jeg skulle ønske. Der har vi kanskje svaret på hvorfor det tar så lang tid å ferdigstille ting.

Hva jeg drømte om: Jeg drømte fortsatt om å bli fridd til (han er litt treg han der kjæresten). Og frodige sommerblomster, en frisk kattepus og en snarlig løsning på klimaproblemene.

Hva jeg spiste: Rug sprø med avokado eller lemon curd, bløtkokt egg, havregrynsgrøt med plommesyltetøy og soyamelk, og alt for mye take away.

Favoritt-te: Blue of London, Earl Grey Blå Blomst, Milky Oolong og grønn Mango og Bergamott.

Mitt beste bruktfunn: Uten tvil denne krakken som Bianco elsker så høyt. Den har på en måte overtatt etter akvariet, og Bianco ligger på den nesten hver dag. Men det gjenstår enda å trekke den om. Ting tar tid i kattelivet.

Favorittplagg: Denne fine rosa kjolen fra Days Like This. En perfekt sommerkjole!

Og det var kattelivet 2018 kort oppsummert. Nå er jeg spent på hva 2019 har å by på. Men jeg skal hverken planlegge for mye eller ha for høye forhåpninger. Jeg skal heller fortsette å leve i nuet og bare nyte alt godt som er.

Hadde du et fint 2018?

Himmel nok tel alle

Noen ganger må det en Bremnes til for å minne meg på hvor godt jeg har det. For som Lars er jeg også «en drømmer som bestandig ønska sæ mer». Og da er det så viktig å huske på hvor mye man har, og være fornøyd. Kanskje spesielt nå i januar når julebluesen brer seg over meg, og jeg atter en gang sitter igjen med følelsen av at jeg ikke fikk gjort alt jeg skulle gjøre. At tida gikk for fort, og at jeg rett og slett vil ha mer.

Så nå gjør jeg som Lars – «I dag har æ tenkt å feire at æ faktisk eksister.» Nå får trening og dietter bare være. Likeså med tulipaner og altfor tidlige vårtegn. Mildværet får bare vaske bort snøen vår. Jeg vet den kommer igjen. Og naboene skal bare pakke bort jula. For her får den være ifred, selv om sviblene visner og klementinene tørker inn. Nå er jeg bare glad for å være. Spesielt når det er i selskap av Lars Bremnes som vi forelsket oss helt i i september når vi var på konsert med han.

Tanker på en torsdag

– Vi har ventet veldig på snøen, og nå skal den visstnok komme. Juhuuuu! Og vi gleder oss til himmelsk korrekturlakk som renser både lufta og sinnet. Som lyser opp, knaker under føttene, og som gir oss søte små potespor. Blir du ikke tvers igjennom varm i hjertet av dette bildet?

– Jeg vet jeg har dårlig tid. Jeg skal dusje, ordne meg, men jeg klarer ikke å komme meg ut av senga, for i fotenden ligger Bianco sammenkrøllet som en liten kanelsnurr og sover. De siste dagene har han ikke hatt lyst å sove sammen med oss. Han har bare kommet bort til nattbordet, sagt godt natt og snudd for å gå tilbake til det varme badegulvet. Når han nå endelig er her vil jeg bare nyte det. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne fryse tida.

– Vi har fått en ny søt liten nabo. Balder heter han og er en lundehund. Han er en liten rampegutt, har den mykeste pelsen, og elsker sko (sånn som jeg og Bianco). En dag sovnet han nesten i armene mine når jeg og naboen sto og pratet sammen. Søte lille venn. Tenk at vi skal få bli kjent med han!

– Når jeg finner en sang jeg virkelig elsker kan jeg godt høre den om igjen og om igjen. Og om igjen og om igjen. Jeg blir ikke lei. Det var sånn jeg holdt på å ta livet av storebror i baksetet på bilen sommeren 2001 når vi kjørte til Finnmarka. Jeg spilte Unforgivable Sinner minst 12 ganger på rad på minidisken. Jeg hadde riktignok hodetelefoner på, men storebror var likevel nær døden. Så fant jeg han som også gjør det samme som meg. Og nå om dagene er det denne som går på repeat her hjemme, og vi elsker den! Jeg er så takknemlig for at jeg deler livet sammen med en likesinnet. Hvis ikke det er hverdagslykke så vet ikke jeg!

– Plutselig var det bare der. Et juletre i lys lue i naboens stue. Og midt oppi min alt-for-varmt-vær-hvor-er-snøen-novemberfortvilelse ble hjertet rolig. Jeg kjente at jeg pustet med magen.

– Jeg har fundert mye på hvor bra det hadde vært hvis man kunne fått tid i julegave. Værsågod, her har du en hel time ekstra til en gang du trenger det. En gang du trenger å sove litt ekstra eller er for sent ute. Eller en gang du gjør noe koselig og bare vil at tiden skal vare. Det hadde vært noe, ikke sant?

– Jeg lengter etter følelsen av flanellsengesett mot huden. Men i den varmen vi har hatt, er det bare krepp og lin som har fungert.

– Storebror er en ordentlig ertekrok. Og som en god representant for det motsatte kjønn, er han opptatt av at elektriske duppeditter skal fungere helt optimalt. Han har i flere år ment at jeg trenger både ny telefon og ny vannkoker. Vanemennesket Ida er derimot totalt uenig, og nyter hver eneste dag den 8 år gamle Nokiaen og den 13 år gamle vannkokeren fungerer. Det til tross for at telefonen er teipet for at batteriet ikke skal falle ut, og at lukkemekanismen på vannkokeren ikke fungerer lenger. Og nå har altså storebror truet med å gi meg den verste jula noensinne, med å gi meg både ny vannkoker og ny telefon i julegave 😛 Haha, jeg må pønske ut et motangrep.

– Jeg blir helt uvel av alle Black Friday-tilbudene som blinker mot meg med stor skrift og alskens farger. Hva med jorda vår, og er tilbudsjaget folkets nye rus?! Innimellom virker det som rabatten de får er viktigere enn selve tingen de kjøper. Og irritasjonen øker ytterligere når man kan lese at butikkene «jukser tilbudene sine bedre» med å skru opp prisene gradvis fra oktober. Men jeg skal selvfølgelig ikke kaste stein i glasshus. I fjor benyttet jeg meg av flere tilbud, men bare med ting som jeg hadde kjøpt uansett, som vitaminer og såper og balsam.

– Ekte vennskap er å se Disney-film etter Disney-film mens man spiller Ticket to ride og putter alskens usunnheter i kroppen – sammen.

– Hvis jeg fikk bestemme ville vi beholdt stilen på mange av de gamle julelysene i Tromsøs gater. Jeg skjønner at vi vokser og stadig flere turister finner veien hit, men jeg tror de ønsker å se Tromsø med sin egen sjarm. Ikke Tromsø med London-look-alike-jingle-bells-julelys. Jeg har ingen problemer med jingle bell-lys – i London eller andre storbyer. Bare ikke i Tromsø.

– Årets vintermummikopp har funnet veien hjem til oss. Og med tanke på at den heter Lett snøfall skulle man nesen tro at den er laget spesielt til meg – en av de største snøeelskerne på denne jord. Jeg gleder meg til å drikke Mulled Wine tea i den.