Nye sandaler, Sommerboken og fersken

-Innlegg i samarbeid med FOOTWAY-

Nå dere. NÅ! Nå begynner det å løsne litt. Nå har sola kjempet hardt, og lenge, for å trenge gjennom skylaget. Overalt er det grønt og frodig. Og lufta er så ren. Og det er nesten som vi har glemt alt regnet. For nå lukter det sommer. Nå er det faktisk sommer! Jeg som fryktet at vi ikke skulle komme dit i år. Vi kan ikke skilte med så høye temperaturer enda, men det går stadig fremover. Så snart er det sandalvær – tid for bare legger. Endelig skal jeg få brukt de nye Vagabond-sandalene mine fra Footway!

Faktisk tok jeg de i god tro fram allerede i begynnelsen av juni. Og prøvde de til alle de fine kjolene og skjørtene mine. Jeg følte meg litt som et lite barn på julaften der jeg spradet rundt i splitter nye sandaler i stua mens regnet pøste ned ute. Og jeg vurderte nesten et lite sekund om jeg skulle sove med de på. For det var rett og slett vanskelig å ta de av seg. Men når jeg da til slutt satt de fra meg på gulvet, var det en liten venn som også la sin elsk på de fine sandalene ♥

Og jeg skjønner godt at Bianco stadig ble liggende oppå sandalene, for de er jo så fine og behagelige å ha på foten. Eller poten i dette tilfelle 😉 Og tro meg, det ble mange timer han tilbrakte her. Bianco er jo som dere vet, like skogal som meg.

Og akkurat når det kommer til Vagabond sine sko og sandaler kan jeg nesten ikke få nok. Vagabond er mitt absolutte favorittskomerke. Det har det vært i mange år. Faktisk helt tilbake til jeg gikk på ungdomskolen og hadde ekstrajobb i skobutikk. Det var den gangen jeg ikke hadde lønn, men alltid nye sko (dere skjønner vel hvorfor jeg ikke kunne ha den jobben så lenge?).

Og siden da har jeg sverget til Vagabond. Ikke bare har de fine sko, men sko som er behagelige på foten, og av veldig god kvalitet. Så gjett om jeg er fornøyd med de nye sandalene mine. Se bare hvor fine de er!

Og når jeg nå endelig kan ta sandalene mine i bruk, vil de passe perfekt sammen med den stripete skjortekjolen og de rosa solbrillene. Og for å få den ultimate sommerstemningen skal jeg ligge mellom puter og pledd i «hagen» mens jeg leser i Sommerboken og spiser den ene saftige ferskenen etter den andre.

Det er mye sommerstemning i Sommerboken. Når jeg leser disse ordene blir jeg så inspirert til å ta de nye sandalene mine en tur ned på stranda. Se for noen herlige ord!

Sommerstemning – for fantasien og for ganen.

Vi er der nå. Endelig! Nå er det tid for nye sandaler, Sommerboken og fersken. Og gjett om vi koser oss!

Fine ting

Når livet byr på utfordringer er det ekstra viktig å fokusere på de fine tingene. De trenger ikke å være så store, men de kan bety masse likevel. Dessuten er det jo kjent at mange bekker små, gjør en stor å. Derfor starter jeg helgas første dag med en liste over fine ting.

At en bok kan få meg til å lese en annen bok. De snakket så mye om Emily Bronté og Wuthering Heights i Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai, at jeg bare måtte kjøpe boka når jeg kom over den i form av en Penguin Classics Hardcover til 40 % rabatt på ARK. Nå er jo selvfølgelig innholdet det viktigste, men det skader ikke at coveret er så fint som dette. Eller hva?

Min rødstripete skjortekjole som jeg kjøpte i mai. I 100 % bomull.

Å ha en loppisvenninne som vet hva jeg liker, og som kjøper gaver til meg når hun finner noe fint. Denne fine lille sølvplettvasen er britisk, og da blir jeg jo ekstra glad i den.

At storebror ordnet meg en av favoritt-teene mine som er både vanskelig og dyrt å få tak i. Whittard sin Mango & Bergamott-te er kanskje den teen jeg drikker aller mest av på sommeren. Både varm og kald.

Å ha muligheten til å reparere/fikse på ting istedet for å kjøpe nytt. To av spireaene mine står i noen riktig gamle mørkegrå steinpotter. Disse ble malt kremfarget for ni år siden og har gjennom regn og vind mistet mye av den lyse fargen. Da føler jeg meg heldig som kan kjøpe ny oljemaling og vipps så er de så god som ny. Ja til mer av slikt i samfunnet!

En liten pus som elsker gressbøtta si så mye at han må sitte oppi den ♥ Her er det riktignok bare forlabbene som er oppi, men dere kan tro det er litt av et syn når hele katta står i den lille bøtta.

At Nygård Hagebruk ga meg en Cosmos Candy Stripe gratis når jeg ikke fant hvit Cosmos noen plass, og det nærmeste jeg kom var denne varianten som hadde vokst seg litt for lang.

Å ha en kjæreste som viser hvor glad han er i meg med å lage meg te i kjærlighetskoppen fra Mummi ♥ Og dersom den er til vask velger han alltid en rosa kopp. Er han ikke romantisk? Her er fra en av de få solfylte dagene vi har hatt i løpet av de to siste månedene.

At mamma baker brytebrød når hun er på besøk. Hva er vel bedre enn lukten av deilig nystekt brød som brer seg i hele huset? Og hvor luksus er det ikke å få servert en nystekt brytebrødskive med hvitost og smør. Mat smaker alltid bedre når andre lager den. Har du lagt merke til det?

Så der har du listen. Og samtlige av punktene på den får meg til å smile bredt. Og kanskje du også har noen fine ting i livet ditt som du ønsker å dele med oss andre? Skriv de gjerne i kommentarfeltet. Bare det å skrive de ned gjør at man fokuserer så utrolig mye mer på de. Og det er jo aldri feil. Spesielt ikke på en fredag!

Helgeklem fra oss kattelivet ♥

Mens vi venter

Mens vi venter på varmere tider er det om å gjøre det så koselig som mulig inne. Og det er lite som slår ferske blomster i vasen, tente stearinlys, en god bok og en eller fem kopper varmende te. Da var det jo passende at verdens beste kjæreste hadde med reisegave til meg når han kom hjem. Er han ikke snill? Han bruker å kjøpe noe koselig til meg når han er ute på tur. Og det er ikke rent sjelden, så noen ganger føler jeg meg litt bortskjemt som får så mye fint. Og denne gangen var det virkelig fulltreffer. Earl Grey de Lux fra Gerdas Te & Kaffehandel. En kraftig og god te.

Og boka, den er ingen andre enn Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Jeg har jo nevnt for dere tidligere at jeg begynte å lese på den i fjor sommer. Det var den snille stemora som hadde lagt den så fint fram til meg på gjesterommet sist gang vi var på besøk i Henningsvær (grøss det er alt for lenge siden nå). Hun tenkte at det var en bok jeg kom til å like, og det syns jeg er så omsorgsfullt. Og hun hadde jo rett. Jeg som elsker alt britisk.

Men jeg kom liksom aldri ordentlig i gang med boka. Ikke engang på høsten. Så nå når filmen går på kino, måtte jeg bare tvinge meg selv til å lese den ferdig. Man kan jo ikke se filmen før man har lest boka, ikke sant? Og jeg bestemte meg for å bare begynne på begynnelsen siden det var så lenge siden sist jeg hadde lest i den. Men tro meg, det tok ikke lange tida før jeg kom så godt i gang at jeg ikke bare slapp å tvinge meg til å lese den, jeg hadde rett og slett vanskelig for å legge den fra meg. Og nå har jeg snart lest den ferdig. Det er en herlig fin bok! Jeg gleder meg veldig til å se filmen på kino i helga.

Og mens noen av oss konsumerer litteratur og litervis med te, ligger andre å bare drar seg med beina til alle kanter. Jeg elsker disse puselabbene ♥

Og siden været har vært så kaldt og dårlig måtte jeg også trøstespise litt sjokoladekake jeg fant i fryseren. Men den var heldigvis av den sunne varianten, uten sukker og mel. Så ingen dårlig samvittighet her. Og vi kommer dessverre ikke bort i fra temaet været. For siste nytt i kattelivet er nemlig at jeg har begynt å synge julesanger(!) Det var i helga når det snødde så voldsomt, når jeg sto i stuevinduet å så ut på de store hvite flakene som dalte ned, at det bare datt ut av munnen på meg: «Oh the weather outside is frightful. But the fire is so delightful. And since we’ve no place to go. Let it snow! Let it snow! Let it snow!»

Og dagen etterpå mens jeg sto og vasket koppene begynte jeg å synge: «I’ll be home for Christmas. You can plan on me.» Så der ser dere, snø i juni klusser til den indre årstidsklokka. Jeg begynte tilogmed å glede meg litt til jul. Aldri før har jeg gjort det på denne tiden av året. I mars og april ja, og til og med i begynnelsen av september. Men aldri i sommermånedene. JuleIda har liksom pause da. Sånne ting må ihvertfall få folk til å få øynene opp for den globale oppvarminga. Den indre årstidsklokka er nemlig veldig viktig.

Men nå viser værmeldinga at vi heldigvis går mot varmere tider. Og jeg kan fortelle at bare det å se den dystre grå himmelen åpne seg i går, slik at vi endelig fikk se den gule tingen som vi nesten hadde glemt av (altså her overdriver jeg ikke, vi har tross alt hatt overskyet vær i mer eller mindre tre uker sammenhengende), var som antidepressiva for værmelankolien. Men vi må nok holde på hatten/topplua en liten stund til, for allerede i morgen skal vi få liten kuling. Men i dag skal jeg plante blomster. Ha en fin dag alle sammen!

Mai

Mai, selveste festmåneden, ble en begivenhetsrik måned. Det var mye som skjedde og det føltes i grunn som en måned full av søndager. Det er den følelsen jeg ofte får når det blir mange fridager. Men fridager eller «søndager» blir alltid tatt godt imot i kattelivet, og den aller første av de brukte vi i sola på verandaen og på loppemarked i Sandvika. Der fant vi mye fint som også Bianco la sin elsk på.

Det var også i begynnelsen av mai at jeg fikk nyheten om at Glamourbibliotekaren takket for seg, og jeg skal innrømme at jeg nesten fikk litt kjærlighetssorg. Hehe, ja så glad kan man være i en blogg. Men jeg skal være flink å benytte meg av arkivet hennes.

I mai bakte jeg verdens beste grønnsakspai med mandelmelbunn. Full av champignon, løk, hvitløk, aubergin, squash og paprika.

Og både den røde solhatten og Cosmos Antiquity som jeg sådde i april hadde begynt å vokse seg større. Og for en glede det er å se noe spire og gro. Man blir jo så glad og fornøyd over å ha grønne fingre. Det er rett og slett godt for sjela.

Så var det tid for dugnad i nabolaget, og da bakte jeg hjemmelagede kanelboller til arbeidsfolket. Jeg måtte selvfølgelig snike unna et par boller som vi kunne nyte senere til en kopp te eller to. Og nam de var gode! Jeg hadde glemt av hvor godt det er med helt ferske og hjemmelagede kanelboller.

Samtidig fikk vi også oppleve årets første sommerdag (og forhåpentlig ikke den siste) med hele 23 grader og knallsol på Kristi Himmelfartsdag. Jeg er så glad kjæresten hadde fri og kunne nyte denne fantastiske fine dagen på verandaen sammen med meg og Bianco.

Peoner var en gjenganger i vasene. Man må jo benytte seg av anledningen når peon-sesongen er så kort. Disse rosa var nok de fineste vi hadde, og heter Pink Hawaiian Coral.

Så kom 17. mai, og selv om vi ikke gjør så mye ut av det var det viktig at detaljene var på plass. It’s all i the details you know!

Og jeg var veeeldig stolt over hvor fin fromasjkaka ble. Og den smakte om mulig enda bedre enn den så ut. Men så skal det sies at jeg er barn av to bakere/konditorer. Umulig å ikke arve noe av det når både mamma og pappa har det i seg.

På kveldene når jeg hadde rigget meg til ved kjøkkenbordet for å jobbe med bloggen, hadde jeg selskap av denne herlige lille karen. Her sender han meg et er-det-ikke-på-tide-å-kose-med-meg-igjen-blikk. Det var sikkert bare to minutter siden siste kos. Haha, han er så herlig skjønn ♥

Og kveldsola ble bare finere og finere jo lenger ut i mai vi kom. Her speiler sola seg i havet og danser på husveggen. Det er en av de tingene jeg liker best med å bo ved havet.

Så giftet prins Harry seg med Meghan Markle, og det feiret jeg og mamma med te, Lemon Curd og scones. Det var et veldig fint bryllup.

Og jeg fikk dilla på denne plata til Toto, og ble overlykkelig over å finne den i LP-samlinga til kjæresten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den, og begynner nesten å synes synd på kjæresten og naboene… Finnes det flere der ute som kan spille den samme musikken om igjen og om igjen uten å bli lei?

Og enkelte i kattelivet tok bare alt med knusende ro. Noe jeg skal ta lærdom av, for nå om dagene kjenner jeg meg alt for stressa. Men forhåpentlig klarer jeg å senke skuldrene litt, putte ting i system, og nyte de koselige tingene som kommer framover. For det er mye fint juni skal by på. Som planting av blomster, varmere vær, og koselige stunder på verandaen. Velkommen skal du være juni!

Søndag med virus, lydbok og te

Hei søndag, og hei kjære lesere. I kattelivet tilbringes dagen i senga for her er ikke formen helt på topp. Lørdags formiddag måtte jeg innrømme det for meg selv – noe motvillig. Jeg hadde nemlig fått noen basselusker om bord. Jeg hadde kjent det tidligere i uka, var varm i ansiktet, slapp i kroppen og hoven i halsen. Jeg er bare så ekstremt dårlig på å godta det. Dårlig på å holde meg helt i ro. Dårlig på å være syk rett og slett. Sånn har jeg vært helt siden jeg var lita. Stakkars mamma og pappa som jobbet iherdig for å forklare meg at jeg måtte ta det med ro selv om jeg følte meg litt bedre. Men lille Ida syntes det var så kjedelig å være syk og måtte opp å leke. Resultatet ble alltid at jeg ble dårlig og måtte krype opp i senga igjen. Nå i en alder av 32 år skulle man vel tro at jeg hadde lært…

Åkei, så er jeg ikke helt der enda, men det blir stadig bedre. For til tross for en enorm trang til å gjennomføre to-do-listen min i går, klarte jeg heldigvis å roe ned etter at jeg hadde tatt bilder av mine siste bruktfunn og fått de ut på bloggen. Og da tilbrakte jeg resten av dagen horisontalt på sofaen. Også må jeg bare tilføye at det er godt at været er surt, kalt og vått i helga. For når det er sol er jeg enda dårligere på å holde meg i ro.

Men i dag er det senga som gjelder. Og det er Biancokos, lydbok, smertestillende halstabletter, og te jeg vil ha. Og det er så godt å ha verdens snilleste kjæreste som lager te til meg. Som kommer innom soverommet innimellom å spør om det er noe godt han kan friste med. Ja, takk! Gjerne en kopp te.

Og selv om jeg må holde senga i dag gjør jeg det beste ut av situasjonen. Jeg gjør som boka jeg hører på nå – et forsøk på å være lykkelig. Jeg har lagt meg til rette i senga, med hodet hvilende på den myke puta og øynene igjen, mens ordene fra lydboka gjør at jeg drømmer meg bort til Italia hvor handlingen finner sted. Og egentlig trenger jeg ikke mer enn kjæresten og Biancopusen for å være lykkelig, men legger man til noen kopper te og fine ord blir det som «the icing on the cake». Det lille ekstra som dere som leser bloggen min vet at jeg er så glad i. Ha en fin søndag alle sammen ♥

Mars

Så var det tid for månedsoppsummering igjen. Og denne gangen er jeg litt på overtid. For uten at jeg egentlig fikk det med meg, lurte april seg fram midt inni påsken. Den der april er en ordentlig luring. Spesielt i starten. Men før vi tar fatt på denne vårlige måneden hvor det grønne sånn smått begynner å poppe fram, skal vi se på høydepunktene i mars.

Vi startet mars med å feire at Bianco er blitt 13 år. Eller ca 70 år i katteår. Og da er det obligatorisk med tunfisk-kake med lys på. Heldigvis bare for de firbeinte. Hehe!

Så leste jeg en del bøker. Blant annet Rigels øyne, Pride and Prejudice og Jeg vet hvor du bor. Men de to sistnevnte har jeg ikke lest ferdig enda.

Vi fikk hilse på det nyeste familiemedlemmet til noen venner av oss – denne lille røveren som heter Balder. For en herlig liten krabat! Og jeg hadde helt glemt av at kattunger nesten lukter som babyer. Ser dere at Balder har «eye-liner» på det ene øyet? Jeg elsker sånne kjennetegn.

Så arrangerte vi baby shower for en venninne, og jeg holdt på å gå bananas i babyavdelingene på H&M og Kappahl. De har jo mye fint. Og hvor søte er ikke disse tøflene! Jeg har lyst på et par i min egen størrelse.

Og været var fantastisk fint, med masse varmende sol. Og Bianco begynte å kjenne på at han snart kan konvertere til verandapus. Gjett om vi gleder oss til vi skal kose oss i «hagen» vår. Nå er det grønne tanker som gjelder framover!

Og Earth hour måtte vi selvfølgelig markere. Det var like koselig som når strømmen går.

Så kom påsken, og da var det tid for å ta fram kakaomugga. En ordentlig fin tradisjon.

Og ikke minst – å nyte bugnende og laaange frokoster.

Og midt imellom Fjols til fjells, lange frokoster og påske-egg, fant jeg og Bianco roen med å pusle puslespill. Ja dere ser jo hvor avslappende det kan være…

Til påsken hadde storebror med seg ny og fersk te til meg. Og jeg kunne nyte en kopp med fersk flytende lykke ♥

Og nå når påsken er over, er jeg glad for at de var fri for gule grennelliker hos Mester Grønn. Da ble det nemlig hvit hodenellik og lisianthus som fikk bli med hjem. Og de står like fint fortsatt.

Så mars var en begivenhetsrik måned. Med mange fine stunder. Men nå april, nå er det din tur. Håper du byr på mye godt! Både vårtegn og glade skattemeldinger.

Klar for påsken

Nå er vi endelig klar for påsken! Nå er «spisskammerset» fylt opp, pynten kommet på plass, og alle ærender gjort. Så nå kan roen bare komme. Vi skal lese bøker, spise eggesalat, sove lenge, løse kryssord, se Fjolls til fjells, gå turer, drikke kakao, og spille brettspill, Yatzi og pusle puslespill. Også må jeg ikke glemme påskequizen. Ingen påske uten den! Og selv om dette høres ut som en forholdsvis rolig påske, kan jeg love dere at tiden sjelden strekker til for alt jeg har lyst å gjøre. Men jeg har blitt flinkere til å kutte på aktivitetene. Og heller bruke mer tid på hver ting jeg gjør. Og det er jo da roen kommer.

Kanskje jeg får strikket ferdig ullpleddet til Bianco. Det er jo så enkel strikk som man får det. Og dersom jeg skulle få behov for mer strikking, så ligger det masse klutegarn og venter på meg.

Men jeg blir iallefall å drikke masse te (i tillegg til kakaoen). Jeg er inne i en grønnte-periode nå, og favorittene er Mango og Bergamott fra Whittard og Montagne de Jade fra Mariage Frères. Begge er nydelige teer med masse smak som passer godt til denne årstiden.

Så har jeg kjøpt gåsunger, og senga er redd opp i nyvasket og mykt lin-sengetøy.

Luksuriøse sitronmakroner fra Olivenlunden er også kommet i hus. Og de er gode. Nesten som kransekake med sitronsmak. Absolutt verdt prisen! Og jeg er så glad for at jeg stadig heller mer mot kvalitet enn kvantitet når det kommer til slike ting som dette. Mens vi før brukte å bunkre opp masse smågodt (fordi det var så billig), velger jeg nå heller mindre og kanskje litt mer eksklusiv godis. Kvalitet framfor kvantitet. Er du ikke enig i det?

Lesestoffet ligger selvfølgelig også klart. Og denne boka er et av årets mammutkjøp. Jeg leste i en omtale av boka at den må leses hjemme, med låst dør, og aller helst på dagen. Så den er nok litt skummel… Men jeg har heldigvis «motgift» – nemlig Jane Austens Pride and Prejudice. Det blir ikke mindre skummelt enn det. Eller kanskje jeg snakket litt for fort der. For selv om man har sett en film/lest en bok tusen ganger før, kan man leve seg så mye inn i den at man er like spent over hva som kan skje hver gang man ser eller leser den. Jeg sier som Kathleen i You’ve got mail: «I am always in agony over whether Elizabeth and Mr. Darcy are really going to get together». Så dere skjønner nok at det blir en spennende påske uansett hva jeg leser.

Så har vi selvfølgelig handlet inn rikelig av favoritt-appelsinbrusen vår. En appelsinbrus som er ganske bitter på smak, og hundre prosent obligatorisk for påsken. Ja kanskje enda mer obligatorisk enn Kvikklunsj og kakao. Så nå er vi klar! Nå kan påskeferien vår begynne. Håper dere får en riktig god påske dere også kjære lesere! Enten dere skal tilbringe den på fjellet, i byen, det o store utland eller hjemme.

Ps. Jeg skal selvfølgelig oppdatere dere på hva som skjer med Elisabeth og Mr Darcy 😉

Little grey cells

Little grey cells – The Quotable Poirot er bare helt fantastisk! Denne fine lille boka med fløyelsbart på coveret, er en samling av flere av Poirots sitater gjennom alle bøkene og filmene. Og den er både lettlest, artig og givende. Dog tror jeg at forutsetningen for at du skal like denne boka er at du allerede har litt kjennskap til Poirot. Og kanskje enda bedre – at du har et slags «forhold» til han. Som dere vet er jo jeg ihuga Poirot-fan, og derfor traff denne boka meg rett i hjertet.

Og det er når man «kjenner» Poirot fra før av. Når man har sett utallige Poirot-episoder om igjen og om igjen at man har muligheten til å si etter hvert sitat: «det er så typisk Poirot«.

Og selv om mye av det Poirot sier er mer på den humoristiske siden, er det også mange visdomsord som man kan anvende den dag i dag. På mange måter føler jeg at jeg underveis i boka får gode råd av min kjære venn.

Det er så mange herlige sitater. Jeg liker spesielt godt når selvsikkerheten hans kommer frem. For han er jo virkelig unik. Det er det ingen tvil om!

Boka fant jeg i Londons fineste bokbutikk – Daunt Books i Marylebone. Har du ikke vært der, anbefaler jeg på det sterkeste å besøke de neste gang du er London. Men for de av dere som ikke orker å reise langt for å kjøpe den, kan du finne den her

Rolig helg

Vi har rolig helg i kattelivet. Og vi nyter det vi liker best – hverandres selskap, Earl Grey Blå Blomst i den lille tekanna og i isbjørnkoppen fra Svalbard som jeg fikk av kjæresten, en frisk bukett på nattbordet, den deilige senga vår med rosa lin-sengetøy, sollys i vinduskarmen, utsikt til masse fugler, og den etterlengtede tredje boka om Ingrid fra Barrøy. Og til ære for Roy Jacobsen var denne setningen ekstra lang og full av komma. Har dere enda ikke lest bøkene om Ingrid fra Barrøy, må dere løpe til biblioteket sporenstreks. For det er rett og slett helt nydelige bøker.

Ellers kan jeg fortelle dere hvorfor jeg sitter inne på en slik fin soldag. Joda, kattelivfrøkna har fått konstatert betennelse i den venstre hofta(!). Og det er ikke noe å anbefale, for det er grusomt vondt. Men heldigvis har legen min ordnet meg en hel haug med sterke smertestillende. Og når man er bedøvet fra omtrent topp til tå, så gjør vi som vi pleier – vi gjør det beste ut av det. Selv om vi må holde oss i ro.

Egentlig så trodde jeg at det bare var eldre folk som kunne få betennelse i hofta. Besteforeldre og den generasjonen. Men så viser det seg at å gå på glattis med rullende grus oppå kan gi hoftetrøbbel for folk i alle aldre. Også fikk jeg vite nå at en av mine beste venninner hadde hoftebetennelse i begge hoftene når hun var 17 år (før vi ble kjent), på grunn av alt for tunge platåsko. Haha, godt den moten ikke er så framtredende nå. Så selv unge folk kan få hoftebetennelse. Men det hjelper dessverre ikke meg, for jeg føler meg fortsatt gaaaammel her jeg ligger helt i ro. Håper dere har en fin dag! Hilsen Ida, 70 år.

Desember

Denne desember-måneden ble litt annerledes enn hva vi er vant til. Nydelig julesnø dalet ned i flere dager, og bonusen var at den ble liggende. Nesten hele måneden. Og snøen ga oss så mye lunhet og stemning som jeg ikke kan huske å ha opplevd siden barndommens desember. Se bare her hvor vakkert det er. Et ordentlig winter wonderland. Egentlig hadde jeg bare lyst til å bygge snømann og ake hver eneste dag. Men så var det det lave energi-nivået da… Jeg var bare så utrolig sliten. Og bekymret, for Bianco.

Og Bianco var mye trøtt. Det var han. Jeg fulgte nøye med hele tiden, for søte små kattepuser kan dessverre ikke si ifra når de er dårlige eller når det er noe som plager dem. Også er de i tillegg ekstra flinke til å «skjule» det. Men så måtte jeg samtidig minne meg på at han som både meg og kjæresten, bruker å bli trøttere i mørketiden. Men hva som er trøtthet og hva som er sykdom er så vanskelig å si. Vi krysser fingrene for at det er mørketiden som har skylden.

Og siden jeg var mye hjemme brukte jeg tiden til å lage stemning og pynte til jul. Jeg fylte leiligheta med pepperkaker, klementiner, svibler, julestjerner, granbar og amaryllis. Også har jeg har adoptert amerikanernes juletradisjon der de pynter med tranbærgirlander. Denne girlanderen ble hengt på tv-benken, og det ble riktig så fint og Disney-aktig. Dessverre var ikke kjæresten like fornøyd med det. Og siden den falt ned hele tre ganger på bare et par uker, mente storebror at det var kjæresten som hadde lagt en ond forbannelse over den… Veldig Disney-aktig som jeg sa.

Det ble maaaange kopper jule-te gjennom desember. Overraskende var det Nisse-te som havnet oftest i koppen i år. Men All about Christmas, Mulled Wine tea og fjorårets Adventste (som nå hetere Indisk Frukthage) var hakk i hæl. De er jo sååå gode alle sammen. Her nyter jeg en kopp Indisk Frukthage. Også må jeg jo nevne årets nye julepynt – den finfine bjella dere ser til høyre på bildet. Jeg prøver jo å ikke kjøpe ny julepynt, men denne kunne jeg ikke gå forbi. Den er bare så utrolig fin og koselig. Samtlige juleferierende hos oss har ringt med bjella flere ganger gjennom jula. Og den har den koseligste ringelyden du kan tenke deg. Så i år ringte vi jula inn – bokstavelig talt.

Jeg pakket inn julegaver til den store gullmedaljen. Og hadde gavepapir og silkebånd utover hele stuegulvet – til Bianco sin store glede. Her pakket jeg inn en eventyrbok av Elsa Beskow som var til en liten venninne. Denne boka har jeg altså lyst på selv. Det var rett og slett vanskelig å gi den fra seg.

Og sånn her ble årets fineste julegave seende ut. Med gavepapir fra Riflepaper og fløyelsbånd. Det var mamma som fikk æren av å få denne. Inni lå det to retrofat med gullkant fra Figgjo. Så fine at jeg nesten beholdt de selv. Haha, men sånn er det med så mange av gavene jeg gir bort. Er det kanskje flere som har det sånn?

Jeg tok i bruk de nye Rudolf-lestene mine som jeg hadde kjøpt på julemesse i november. Og frydet meg over at sesong to av The Crown endelig kom på Netflix. Hvis dere ikke har sett den enda, må dere gjøre det! Den er så bra at jeg så hele sesongen på bare et par dager.

Og julaften kom som den bruker å gjøre, bortsett fra at jeg våknet med masse feber og vond hals. Heldigvis er det mye søvn, Ibux og ingefær kan gjøre. Og når man i tillegg har en kjæreste, mamma og storebror som fikser mat og ordner, kan man fortsatt nyte både julestrømpe, Tre nøtter til Askepott, Disneys julekavalkade, julemiddag og mange fine pakker. For det ble faktisk en av de fineste julene jeg har hatt, selv om jeg ikke var helt frisk. Tempoet var så behagelig rolig. Og forventningene lave nok til å skape større glede og takknemlighet. Så jeg lærte mye av denne jula. Nemlig at tradisjoner er helt greit, men at det ikke er krise dersom det blir noen avvik. Og det skal jeg ta med meg videre.

Bianco var supersøt under juletreet. Og glad når det ble litt mindre pakker sånn at det var bedre plass til han. Se på finingen ♥

Og både mamma og storebror fikk tøfler i julegave. Og de var så søte i matchende pyjamas-bukser og tøfler. Se så herlig tullet de var når jeg skulle ta bilde av de.

Den tradisjonelle romjulsturen uteble siden jeg var blitt syk, men romjulstapas hadde vi. Og den sparte vi til kjæresten kom hjem igjen. Han hadde med seg pepperkakevin som passet perfekt til tapas med julete smaker. Altså, har dere sett en søtere vinflaske?

Og resten av romjulen var det bare kos og avslapping med skumnisser, jule-te, kosete kattepus og Home Alone 1 og 2 på repeat. Helt til nyttårsaften da det ble tid for kalkun og christmas pudding. Det var en koselig og rolig affære med gode venner, god mat og gode samtaler. Akkurat sånn som vi liker det!

Og nå er det 2018 som skal prege oss framover. «Nytt år nye muligheter» heter det, og vi skal iallefall gjøre vårt beste. Men enn så lenge utvider vi julen litt. Pynten skal få stå til 20. dag jul, og fram til da er det hverken detox, dietter eller strengt regime i kattelivet. Vi skal rett og slett bare kose oss.