Akkurat nå-listen

Tenker jeg på: – At det i dag er croissantens dag og at jeg har lyst på en som er fylt med espresso – og mascarponekrem og pistasjnøtter. Og med et lite melisdryss på toppen. Sånn som de selger på Pom & Flora i Sverige. Jeg skal lage meg en sånn denne uka hvis jeg får tid.
– At det bare blir lysere og lysere for hver dag som går. Og det lyser opp sinnet også.
– At jeg er så utrolig glad og ikke minst stolt over den fine navnefesten vi hadde for Anna. Men at jeg er litt lei meg for at jeg ikke rakk å ta de bildene jeg hadde planlagt å ta. Bilder som jeg hadde tenkt å legge ut på bloggen. Men der må jeg bare minne meg selv på at det viktigste er å oppleve selve stunden. Å leve i øyeblikket. Ikke å sitte igjen med fine bilder etterpå. Dog hadde begge deler vært en aldri så liten luksus.
– At jeg egentlig er veldig glad i marsipansmak/mandelsmak i te.
– At jeg har lyst å bake mer. Både brød, kaker, boller og muffinser. Og da helst i litt sunne varianter. Faktisk kunne jeg tenke meg å bake en ny runde med lussekatter. Men er det lov i slutten av januar? Hehe.
– At jeg er glad for at jeg har avregistrert meg for e-poster i en rekke nettbutikker. Det er måte på hvor mye tid man skal bruke på å slette reklame.
– At vår lille frøken Anna har så mange kjoler i størrelse 68 at vi nesten må ha på kjole hver dag for å brukt alle før de blir for små. Man kan altså planlegge så mye man bare vil, det blir alltid litt skeivfordeling når det kommer til babyklær. Litt for få pysjer i en størrelser og litt for mange bodyer i en annen. Man får dessuten favorittklær som ofte fungerer bedre enn mange av de andre. Og da ender man opp med å bruke de mesteparten av tiden. Det ser ut som det alltid blir noen klær til overs som ikke blir brukt. Dessverre.
– At det er utrolig stas å ha en bestemor på 90 år som er så sprek. Hver stund vi får sammen med henne er en gave ♥

Ser jeg på: MGP, Hver gang vi møtes, Poirot, Miss Marple, Friends, Seinfelt, og Himmelblå. Også ser jeg og Anna på Downton Abbey når ei lita frøken ikke får sove på natta. Men det jeg ser aller mest på er The Good Wife. Jeg har ordnet meg Viaplay-app sånn at jeg kan se filmer og serier på telefonen når det plutselig dukker opp et ledig øyeblikk.

Leser jeg: Mest på mobiltelefonen, dessverre. Og da blir det som regel nyhetene og noen få utvalgte blogger. Men jeg må si at jeg koser meg veldig med å lese disse fine bloggene. De gir meg både inspirasjon, hverdagslykke og en følelse av fellesskap og normalitet. Også er det veldig enkelt å stikke innom å lese ett innlegg eller to kontra å lese sammenhengende ting som en hel bok. Jeg oppdaget nettopp at Anna som er så flink å legge igjen koselige ord i kattelivet har en kjempefin blogg som heter Ei blå stugu. Den anbefaler jeg veldig.

Ellers håper jeg å få lest noe bøker i nær framtid. Spesielt de jeg fikk i julegave.

Planlegger jeg: Å få kommet i gang med treningen igjen. Å gå litt flere trilleturer i dagslys. Å melde oss på babysvømming. Her skal det bygges opp til å forme en skikkelig badenymfe. Plask!

Har jeg på meg: Den rosa blomsterkimonoen, Shepherdtøfflene og hårklipe. Standard hjemmeantrekk for tida. Det er lett å bevege seg i, lett å amme i, og lett å vaske når det kommer gulp på skuldra. Dessuten er blomsterkimonoen min fin. Og Anna elsker å se på alle blomstene. Hehe, kanskje hun slektes på mammaen sin.

Hører jeg på: Vince Gill, Marillion og Tove Karoline Knudsen. Og Ingebjørg Brattland. Er hun ikke fantastisk på Hver gang vi møtes? Jeg elsker måten hun synger på. Også er det noe med denne årstida som får meg til å høre ekstra mye på Lars og Kari Bremnes. Låter som går på repeat nå er Himmel nok til alle og Grågåsa. 

Spiser jeg: Fjordlandmiddager og litt take away. Det blir mye mat i farta, dog er vi kjempeflink å «pimpe opp» Fjordland sin Butterchicken med raita, agurksalat og nanbrød på siden. Men jeg drømmer om fristende kyllingsalater og litt mer for-seg-gjorte frokoster med avokado, eggerøre og noe godt i en skål som jeg kan drysse ristede nøtter, kakaonibs og kardemomme oppå. Mmmmm.

Drikker jeg: Alt for mye Pepsi Max. Her må jeg skjerpe meg!!! Men heldigvis også mengder med te som jo er mye sunnere. Nå for tida går det i Twinings Earl Grey, Twinings Solbærte, Rooibos des Vahines fra Palais des Thes, og Milky Oolong fra Perches. Jeg kjenner også at med lyset så kommer lysten på San Pellegrino Limonata og Appelsincider fra Mack. Regner med det blir litt mer av de fremover.

Ønsker jeg meg: – Franske tulipaner, og aller helst ferskenfargede. Når man først har hatt disse store, krispye og elegante blomstene holder det ikke med «vanlige» tulipaner lenger.
– Klart og kaldt vintervær med sol på dagen og stjernehimmel på natta. Og rikelig med snø. Himmelsk korrekturlakk som pakker oss inn og renser lufta. Ååååå som jeg elsker vinteren!
– Potespor i snøen ♥
– Strikkede babyklær i duse farger. Anna fikk SÅ masse fin strikk i julegave, men man får vel aldri for mye av det…? Jeg drømmer meg bort i sokker, kyser, bleiebukser og rompere hos Sandnes Garn. De har så mye fint. Øynene blir aldri mett.
– En koselig samtale over en kopp te sammen med en god venninne.
– Og ikke minst at Anna skal få bedre døgnrytme slik at vi får med oss litt mer dagslys. Men enn så lenger gjelder ordtaket en god soldat (i dette tilfellet forelder) sover når han/hun kan.

Gleder jeg meg til: At vi skal på en ni dager lang bytur til Oslo i mai. Da skal vi besøke familie, venner, bo litt på hotell, spise ute, dra i konfirmasjon til niesa vår, handle te på Palais des Thes og Perches, og kanskje spise Afternoon Tea en plass. Forhåpentlig får vi en liten smak av vår også. Grønt gress i parkene, varme og blomstrende kirsebær -og epletrær. Noe vi kan se langt etter så tidlig her nord. Ååååh, det kommer til å bli så fint. Jeg gleder meg dog ikke til å fly. Jeg var ikke spesielt glad i å fly fra før av, og jeg kan ikke tenke meg at det blir noe enklere med en baby.

Julens ønskeliste

Tenk at det er tid for julens ønskeliste allerede! Jeg som nettopp fikk en sensommerbaby. Haha, hvordan kunne det gå til?! Men fra spøk til revolver, tida går fort nå. Så nå må vi bare nyte. Dette er tross alt Annas første jul. Og selv om det jeg ønsker meg aller mest er tid med alle de jeg er glad i og litt ekstra ro og søvn, så har jeg et par ting jeg kunne tenke meg i tillegg. Her er julens ønskeliste:

* En god rens for min tørre og slitne vinterhud, og Clarins er alltid bra
* Klairs Midnight Blue Calming Cream, en veldig god nattkrem
* Verdens beste kopptue fra Växbo Lin i fargene Umbra, hvit, rød og lyseblå
* Royal Copenhagen Musselmalt Riflet mugge til hytta
* Palais des Thes  sin nydelige Thé du Louvre, en herlig Earl Grey med skogsbær
* Gavekort på Mester Grønn til mengder av amaryllis
* Salt & Caramel lakriskuler fra Johan Bülow, disse er farlig gode
* Den nye mummi-vinterkoppen, motivet heter Vinterens under og jeg digger fargene
* Den siste krimboka til Jørn Lier Horst
* Tykke hjemmestrikkede ulllester, og spesielt den som heter Lofoten socks
* Grahams 10 yers old Tawny portvin, ingen jul uten
* Nye favoritt-tøfler fra Shepherd til hytta da de gamle er helt oppbrukt

Høstens ønskeliste

Denne høsten ønsker jeg meg kanskje aller mest tid for meg selv og mer søvn. Men det kommer etter hvert, alt til sin tid. Dernest er det noen ting som kan sette gullkant på hverdagene. Noe å varme seg på. Noe som skaper stemning. Noe som smaker godt. Noe som pleier tørr hud. Her er høstens ønskeliste:

Varmeflaske i myk lammeskinn fra Shepherd, godt for min frosne kropp
Scrunchie i småblomstret Libertystoff, man kan ikke få for mange av disse
Mont d’Or, det beste man kan spise på høsten
LA:Bruket oppvasksåpe med sitron og rosmarin
Avlang terteform for å inspirere til baking
Aesop håndkrem med aromatiske dufter, som mine tørre hender sårt trenger
Flere lyslykter til hytta, det kan vel ikke bli for mange av disse
♦ Bugnende vaser med hortensia, både blåe, mørkerosa, kremfargede og svarte
Jo Stafford sine myke toner på vinyl
♦ Epler sånn at jeg kan lage den gode eplekaken til Johanna Bradford
St. Dalfour Solbærsyltetøy, ingen høst uten

Første påsken på hytta

Jeg fant ut at jeg bare måtte få postet dette innlegget om vår aller første påske på den fine hytta vår. Det er jo tross alt bare en uke igjen til 17. mai. Og da begynner det virkelig å bli på overtid å prate om påsken. Men koronaen har tatt mye energi og disse bildene er alt for fine og koselige til å ikke dele. Så her kommer en hel kavalkade.

Vi dro til hytta allerede lørdagen i palmehelga. Vi skulle ha en lang og deilig påskeferie, selv om kjæresten skulle jobbe litt fra hyttekontoret de første dagene i påskeuka. Når vi kom fram gjorde vi som vi alltid gjør – ryddet alt på plass. Deretter begynte jeg å pynte til påsken. Jeg puttet amalfisitroner i den grønne skåla på stuebordet. Og marsipanegg i en gammel stetteskål som jeg hadde tatt med fra byen. Også hadde jeg valgt ut brudeslør til å være årets påskebukett i stua. Jeg hadde egentlig tenkt å bytte de røde putene med beige og kremhvite puter, men både jeg og kjæresten syns det var koseligst med litt mønster og farger. Alt ikke være gult i påsken.

Ingen påske uten marsipanegg!

Påskeeggene som vi har hatt i byen fikk også bli med på hytta. Og de fikk stå sammen med krukka med påskeskum.

På kjøkkenbenken hadde vi også egg. Dog ikke av papir. Der sto også masse krukker med Bridal Crown-narsisser og rosmarin.

Denne fine hjemmelagede påskepynten fikk henge på badedøra.

Og i gangen hang det en høstkrans, som hadde vært en julekrans, som nå var blitt en påskekrans. Tenk så enkelt å bare bytte fløyelsbånd og sløyfe. Alt etter hvilken årstid og høytid det er.

Påskeriset fikk stå oppå skapet i stua, og var pyntet med papireggene fra Bungalow som jeg kjøpte i fjor. Og noen søte små vattfugler som jeg hadde sydd av gamle duker og annet fint stoff.

I år som tidligere påsker hadde vi også karse som jeg hadde sådd og tatt med fra byen. Og på kjøkkenbordet hadde jeg fylt terrakottaskålen med påskegule epler.

Og sist men ikke minst samlet jeg resten av påskeeggene våre i en av de nye gamle kurvene på kjøkkengulvet. Det ga ordentlig påskestemning.

Mens noen pyntet og ordnet, var det andre som bare koste seg på lammeskinnet ♥ Visste dere forresten at når katter tråkker med potene sine sånn her så kalles det for «baking cookies» på engelsk?

Allerede på palmesøndag fikk vi besøk av tante Idas to søte små frøkner med foresatte ♥ Sola hadde heldigvis tittet fram sånn at vi kunne sitte ute selv om det blåste litt. Her lagde de show for oss bak leveggen.

Så gikk vi på påskeeggjakt i den lille skogen ved siden av hytta vår. Jeg var imponert over hvor snar de var til å finne eggene.

Og påskeharen hadde lagt mye godt oppi eggene. Blant annet sjokolade med eventyr som vi leste høyt. Historien om Bukkene Bruse har jeg alltid kunnet godt. Jeg husket bare ikke at den var brutal på slutten?!

Etter at vi hadde grillet både brunostskiver og pølser på bålpanna gikk vi oss en liten tur for å se på de andre hyttene i området. Oppe ved hundegården ved Nikkavannet møtte vi på denne kjempekosete og fluffy pusen. Her har vi en liten frøken som er like glad i katter som tante Ida ♥ Da blir man varm i hjertet.

Ved Camp Nikka var det fortsatt rolig. Mange hadde nok ikke tatt påskeferie enda.

Når vi kom tilbake fra gåturen vår hadde vi vært ute i mange timer. Da var vinden begynt å bli kald, så vi gikk inn og varmet noen kanelboller som jeg hadde bakt før påsken. Er det ikke herlig med små hender som har så lyst å smake ♥

Når besøket vårt kjørte hjem sent på ettermiddagen var vi alle så glade og lykkelige over tiden vi hadde fått sammen. Og en som var ekstra glad var Mira som hadde ligget under senga i timesvis. Nå kunne hun endelig komme fram. Stakkars hun har blitt så uvant med besøk gjennom koronatiden at angsten har tatt litt overhånd. Vi får håpe det blir bedre etter hvert.

Mens vi fyrte i vedovnen kom kveldssola plutselig inn i stua.

Det var så magisk fint at jeg måtte dokumentere det i hver krik og krok av hytta. Og både jeg og kjæresten følte at nå var vi virkelig kommet inn i en annen årstid. Hei til lyset. Og adjø til mørket.

Neste dag hadde vi vår første ordentlig påskefrokost. Dekket på fint og med masse godt å nyte.

Både kokt egg, Lemon Curd, hjemmelaget gomme, godt syltetøy og croissanter.

Og perfekte saftige og mørkerøde blodappelsiner. Nam!

Også hadde vi unnet oss en ekstra vellagret Norvegia. Ahhh, det er sånn luksus for meg.

Etter frokosten fant vi alle roen i stua som var så god og varm av vedovnen. Vår lille putepus benytter alltid anledningen til å hoppe opp i lenestolen når pappsen har slengt masse puter der. Hun er virkelig en prinsessen på erten.

Og her er aldri kosen langt unna ♥

Så ble det litt påskesnop på oss også. Jeg har ikke hatt mange cravings gjennom graviditeten, men fersken og sorte krokodiller fra smågodthylla er noe jeg har hatt mer lyst på enn til vanlig.

På tirsdagen i påskeuka kjørte vi til byen og hentet mamma. Så da vanket det enda flere gode og lange påskefrokoster. Hehe, det er ikke bare jeg som dokumenterer frokostbord.

Jeg var så fornøyd med mønstermiksen på borddekkingen. Den føltes sånn perfekt rotete og britisk. Jeg ser dog nå at servietten kunne ha ligget motsatt vei.

Etter frokosten kom plutselig sola og sa hei. Og for oss som var lovet overskyet, regn og snø ifølge værmeldingen, var det bare å slippe alt vi hadde i hendene og løpe ut. Det ble både fyr i bålpanna, bålkaffe, Yatzy og Scrabble. Og det var så koselig!

Mira bivånet det hele trygt fra verandadøra. Vi har så mye rev og ørn på hytta at vi ikke tørr å slippe henne ut. Men hun har nok litt lyst. Hun har jo tross alt en god del skogkatt i seg.

Båter kom tøffende over fjorden og lagde krusninger med diamanter i. Det var en magisk påskestemning, rett og slett. Og før vi visste ordet av det hadde vi vært ute i over seks timer. Vi sprang inn da sluddet plutselig kom. Det ble akutt mørkt og grått, men vi var så fornøyde med all sola og den friske lufta vi hadde fått at det var helt greit å sitte framfor vedovnen den kvelden.

Neste dag var det også fint vær, så kjæresten benyttet seg av anledningen og dro på skitur sammen med familien sin. Men denne gravide frøkna hadde ikke lyst å belaste bekkenet og hoftene sine, så jeg ble hjemme sammen med mamma og Mira og hadde bakedag. Jeg bakte Elsa Billgrens nydelige gode sitron og valmuekake.

Sånn ble den seende ut. Og her ser dere forresten det eneste bildet jeg fikk tatt av årets påskebukett. Den var i gult, ferskenfarget, lyserosa og hvitt. En veldig rustikk og fin bukett.

Jeg bakte også en fyrstekake fordi jeg hadde noen eggehviter og mandler til overs. Men denne oppskrifta var ikke så bra. Jeg liker at fyrstekaka skal være ordentlig saftig. Med mye mandelsmak.

Resten av dagen spiste vi kaker ute i sola, grillet pølser på bålpanna, spilte brettspill og bare koste oss fram til det var blomkålsuppe og focaccia fra Storhaugen Gård til kvelds. Det var en perfekt avslutning på en kjempefin dag.

Neste dag var det langfredag og mamma hadde bursdag. Da vanket det masse gaver i fint blomsterpapir, og enda en overraskende soldag.

På påskeaften tok vi med oss litt kaffe, kake og sjokolade til de nye hyttenaboene våre som tilbrakte påsken i en liten bobil utenfor hytta de holder på å bygge. Det var kjempekoselig, og spesielt fordi våre nye naboer ble så glad. Vi åpnet også påskeeggene våre som var ekstra fine i år. Men det ble ikke flere bilder denne dagen fordi vi fikk det litt travelt for å rekke lammelår på hytta til svigerforeldrene mine. Vi er heldige som bare har de 20 minutter unna oss ♥

1. påskedag hadde vi invitert svigerfamilien på påskelunsj, og vi hadde så mye pålegg at svigerfar sa han måtte smøre fire forskjellige pålegg på hver skive for å rekke å smake på alt. Hehe, snakk om å ha det godt. Men det var en veldig god og koselig lunsj.

Jeg hadde bakt valnøttbrød etter mammas gode oppskrift for anledningen.

Etter frokosten hadde vi laget påskeeggjakt for nevøen vår. Det var stor suksess. Kjæresten er så utrolig flink å lage rim og gåter. Og selv om dette var en ordentlig gråværsdag ble vi sittende ute denne dagen også. Vi hadde varme klær, bålkaffe og varmelampe. Så da ble det en runde Yatzy også.

Senere mot kvelden hadde vi reservert bord nede på Malangen Resort. Mens de andre drakk vin ble det rose-limonade på meg. Absolutt ingen dårlig erstatning. Selv om jeg skal innrømme at jeg har veldig lyst på et glass hvitvin for tida. Men det får jeg bare vente med.

Også spiste jeg klippfisk med pastinakkpuré, rødbeter, bacon og potet. Det var nydelig godt.

Så kom den aller siste dagen i påskeferien vår, og da kjente vi at vi hadde behov for å hvile. Da hadde vi vært sosial, på farta eller ute opp til flere ganger hver dag. Jeg var overlykkelig over så mange fine stunder sammen med folk som jeg er glad i. Over at den første påsken på hytta ble så fin. Men jeg var også sliten. For som jeg har sagt før, det er krevende å være gravid. Mira er heldigvis så flink å hvile sammen med meg at det ble en kosestund av det også.

Og denne dagen fikk vi endelig ro og tid til å se på denne her artige karen. Det føles nemlig ikke som påske hvis ikke vi får sett på Fjols til Fjells. Det er faktisk vår aller viktigste påsketradisjon ♥ Og det var så fint å kunne nyte den i den fine hytta vår.

Alt vi har kjært

Det er noe med alt som skjer for tida som får meg til å tenke mye på hvor heldige vi er. Hvor godt vi har det. Og alt vi har. At vi må huske å nyte det mens det fortsatt er her. Mens livet puster rolig. Mens roen fins i hjertet. For livet kommer ikke med noen garantier. Før eller siden vil vi alle kjenne på tap. På sorg. På smerte.

Så smil til naboen og kjenn på hvor godt det er å sove trygt i samme gate. Mys mot sola, og smil når du ser barn som leker ute. Spis god mat og le sammen med venner og nære. Gi de en klem og si at du er glad i de. Tenk på og ta vare på alt vi har kjært. Som Ine Hoem synger så fint. «Når alle dei nattlege draumar blir borte som skyer for vind, da opnar eg alle dører så sollys kan fløyme inn, da ropar eg høgt av glede og syng: Eg er enno til!»

Tanker på en tirsdag

* Å hente en hjemmelaget kanelbolle fra fryseren og nyte den sammen med en kopp mango & bergamott-te lyser litt opp på en gråværsdag ♥

* Forrige uke ble en tung uke. Ikke bare er det krig i Europa, noe som jo er helt uvirkelig for oss som lever i fredstid. Men i tillegg fikk vi et møte med døden. Og kreften «vant» igjen. Det å se en kjær venninne miste barnet sitt er så vondt at det er vanskelig å beskrive. Jeg tenker på hvor vondt det var for meg å miste Bianco, og føler at det må ganges med tusen. Minst. Hun har jo tross bært sin kjære gutt i kroppen sin, og har hatt en nærhet til han som bare en mor kan ha. Ingen foreldre skal være nødt å miste barnet sitt! At livet kan være så urettferdig og vondt.

* Nå har jeg endelig fått meg ny pc. Den gamle har kranglet og vært vanskelig i lang tid nå. Det er blant annet en av grunnene til at det har blitt så lite blogging den siste tida. I tillegg til punkt nummer to. Nå gleder jeg meg til litt mer forutsigbarhet når jeg får lyst å skrive.

* Vår kjære Biancopus hadde blitt 17 år 1. mars om han fortsatt hadde vært her sammen med oss. Det er litt av en alder for en katt. Jeg husker at jeg brukte å si at han skulle bli 17 år, ja i allefall 15. Og det var ikke langt fra 15 han ble. Jeg prøver så hardt å holde fast i at det absolutt ikke var et kort katteliv, og at vi var heldige som fikk ha han så lenge. Samtidig føler jeg at han skulle vært hos oss lenger. Både han og vi ville så gjerne det. Som jeg savner han ♥

* Vanemenneske nummer én kjenner at det tar tid å venne seg til den nye pcen, selv om den ble sirlig valgt for å være så lik som mulig som den gamle. Tenk at det skal ta sånn tid å omstille seg. Og det blir bare verre og verre jo eldre jeg blir. Sukk…

* Selv om vinteren har vært lang syns jeg fortsatt det er så fint når det snør. Spesielt når snøen kommer dalende med en sakte ro. Som om vi sitter inni en snowglobe.

* Jeg er så sint over det som skjer i Ukraina nå og på en viss person som ikke fortjener navnet sitt på trykk. Først var det bare vondt og uvirkelig. Hjerteskjærende og ubehagelig. Men så kom det uunngåelige sinnet. At ett menneske skal få lov å gjøre dette er bare så feil. Og at vi skal måtte leve med hans trusler er ikke greit.

* Nå har jeg endelig fått tatt tredje vaksinedose, eller busterdusen som jeg kaller den for. Og det var en lettelse å få det gjort. Jeg vil nok fortsette å være forsiktig og i det lengste unngå å bli smittet. Men skulle jeg nå bli det, så føles det tryggere med en tredje vaksine innenbords.

* Jeg er så glad for å kunne handle på REKO-ringen. Ikke bare får vi superlokale og nydelige produkter, men i tillegg er det så hyggelig å handle direkte hos «bonden og bakern». Vi blir alltid møtt med smil og gode samtaler, og da føler jeg at jeg får noe ekstra på kjøpet. Og tenk, jeg har allerede konsumert tre bokser med gomme på en liten uke. Det er det eneste jeg vil ha på knekkebrødet for tida. Den gommen er farlig god!

* Jeg trenger fortsatt en ny dagkrem, for den jeg bruker i vinterhalvåret har ikke solfaktor. Og solkrem i ansiktet er aldri løsningen, for den bringer alltid med seg masse kviser (ja, selv de som er laget for ansiktet). Noen som har noen gode tips om en god krem med SPF for sensitiv kombinasjonshud?

* I år har jeg faktisk kjent meg litt umotivert for å lage blomsterbuketter. Og det til tross for at årets buketter så langt egentlig har vært ganske fine. Jeg tror det er mest for at jeg sliter med å finne det jeg virkelig vil ha. Spesielle blomster, og kombinasjoner av spesielle blomster. Også syns jeg utvalget av farger har vært litt rart. Ikke én gang har jeg sett de ferskenfargede hodenellikene så langt i år. I tillegg har det vært mye høstfarger. Og det stemmer bare ikke for sånne som meg som elsker å følge årstidene. Jeg trenger flere lyse farger nå. Så jeg håper det endrer seg snart. Også hadde det vært fint å kunne plukke en og en blomst i stedet for å kjøpe en hel bukett av hver type. Jeg tror kanskje jeg må få kommet meg utover til Kvaløyrosa.

* Det finnes ikke en eneste en plass i kattelivet uten kattehår nå. Inni lomma, i undertøyet, på gardinene, i kjøleskapsdøra, på platespilleren, i munnvika. Ja til og med i ansiktet etter at jeg har vasket det og tørket meg med håndduken. Jeg rister alt som kan ristes, støvsuger og klesruller til den store gullmedaljen (i tillegg til det opplagte – å børste Mira så ofte som mulig). Klesrullebudsjettet har gått betraktelig opp, men det ser nesten ikke ut til å minske. Det er nesten så jeg blir sprø. Så husk på det dere som skal skaffe dere katt, lang pels er fint, men forferdelig upraktisk. Selv for katten.

* Jeg gleder meg til påsken, for i år skal jeg pynte en hel hytte. Men jeg har ikke like mange gode idéer som til jula, så det er spørs om det blir like bra som julehytta. I tillegg pynter man nok hakket mer til jul. Selv liker jeg best at det er litt enkelt med påskeris, påskeblomster, gåsunger, egg og sitroner. Hvordan pynter dere til påsken?

* Jeg har fått helt dilla på å se Akutten. Det er ikke første gangen, for samtlige sesonger har blitt konsumert før. Men nå begynner det å bli noen år siden. Jeg hadde glemt av hvor godt jeg liker Mark, Carter, Doug og Carol. Og selv om jeg egentlig ikke er så glad i verken sprøyter, blod og lignende har jeg bare en tiltrekning mot akkurat denne serien. Jeg tror det må være 90-tallsfeelingen.

* Jeg har ikke spist en eneste en semla i år… Det er nesten så jeg syns det er litt trist, men sånn blir det bare noen ganger. Jeg får ta det igjen til neste år.

* I dag tenker jeg på alle de som kjempet og banet vei for at jeg kan leve så fritt som jeg gjør i dag. For at jeg skal kunne si hva jeg mener. For at jeg skal kunne gå i de klærne jeg ønsker. Jobbe med det jeg vil. Leve det livet jeg selv ønsker. Og at min stemme skal betyr like mye som de andre. Takk! Jeg er så takknemlig! Dette må vi ikke ta for gitt jenter! Selv om det selvfølgelig finnes rom for forbedring. Som for eksempel lik lønn for samme type jobb.

* Jeg tror det er ekstra viktig å klemme alle man er glad i nå ♥

Jeg sa ja

Julaften 2021 ble en veldig spesiell dag for oss i kattelivet. Jeg sto som vanlig opp med én gang vekkeklokka ringte, klar for å sjekke julestrømpen og nyte den framfor Tre nøtter til Askepott. Men det rare var at min ellers så trøtte kjæreste gjorde akkurat det samme. Han som vanligvis bruker å slumre litt videre. Han som jeg normalt må rope på fra stua. Som jeg prøver å lokke med at «nissen» har vært på besøk i julestrømpen. Og ofte si at nå går han glipp av den fine starten på Tre nøtter til Askepott.

Jeg stusset litt over det, men tenkte at han sikkert ikke var så trøtt denne gangen. Og mens jeg stakk hånda ned i julestrømpen for å se hva «nissen» hadde lagt igjen, og var raskt i gang med å line opp både Troika, Gomp, French Fries, Ifa, flaxlodd, ja alt det vanlige som bruker å ligge der, spurte kjæresten om jeg kunne hente han et glass vann. Og i det samme jeg svarte «ja straks», plukket jeg opp noe som vanligvis ikke bruker å ligge i julestrømpen. En liten firkantet gave, pakket inn i mørkerødt papir med hvite prikker og gullbånd.

«Er det det jeg tror det er?» spurte jeg med skjelvende stemme mens jeg så svaret i øynene til kjæresten. Jeg hadde jo tross alt ventet på en sånn «farlig ring» som vi har brukt å spøke med at det er, i mange år nå. Men selv om jeg har ventet noe veldig ble jeg så totalt overrasket over å plukke den opp fra julestrømpen på selveste julaften.

Mens tårene vellet opp i øynene fikk jeg det for meg at jeg måtte hente det glasset med vann først. Jeg kjente at jeg var tørr i halsen jeg også. Og selv om det ble både fliring, gråting og kremting måtte stemmen være tydelig.

Så der, på selveste julaftens morgen, med trøtte øyne og håret til alle kanter, og den magiske musikken til Tre nøtter til Askepott i bakgrunnen, gikk drømmen min endelig i oppfyllelse. Og jeg sa selvfølgelig jaaaaa ♥ Ja til den fineste kjæresten i hele verden! Og ja til den nydeligste ringen! For er den ikke fin? Jeg føler meg så utrolig heldig!

Nå blir det bryllup! Hurra! Hurra!

Godt nytt år fra mørket

Bedre sent enn aldri – godt nytt år fra oss i kattelivet ♥ Fra oss som lever i det svarteste mørket, og som venter noe voldsomt på lyset nå. Januarkomaen gjorde sitt inntog i år også. Men det var noe ekstra i tillegg denne gangen. Når første nyttårsdag kom kjente jeg at jeg var helt utmattet. Jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte hvile. Det tvang meg i en spontan bloggpause som absolutt ikke var ikke planlagt. Og skal jeg være helt ærlig var det ikke helt sånn jeg så for meg å starte det nye året. Men på den andre siden, hvorfor ikke ta noen ukers fokus på helse og hvile? Det gjør i allefall godt for en kropp som kjenner at mørketida tærer på.

Mirapus har også vært helt i koma. Gått rundt med bustete sovefrisyre døgnet rundt, søkt til varmekablene, og ikke orket å hente lekemusa så mange ganger når jeg har kastet den til henne. Jo lengre vi har henne ser jeg at hun som Bianco bare blir mer og mer synkron med meg. Er jeg trøtt er hun trøtt. Er jeg gira er hun gira. Fryser jeg fryser hun. Og vi er fortsatt like glade i blomster begge to. Tenk at det å bare være sammen bidrar til at det blir sånn ♥ Heldigvis begynner vi begge å våkne litt mer nå.

Og nå er jeg tilbake på bloggen. Klar for ett helt nytt år med hverdagslykke, massevis av blanke ark å fylle med fine ting. Og jeg gleder meg til å dele det med dere fine leserne våre. Først kan jeg fortelle at jeg faktisk har begynt å pakke bort jula allerede (noe som dere som leser bloggen fast vet er tidlig for meg). For selveste JuleIda ble for aller første gang litt julelei denne gangen. Det hadde jeg virkelig ikke trodd var mulig for meg. I ettertid ser jeg hva jeg gjorde «feil». Jeg skulle hatt mer fokus på kos, og ikke så mye fokus på hva jeg følte at jeg måtte gjøre. Og selv om sosiale sammenkomster alltid er hyggelig, så hjelper det ikke å presse på når man egentlig er for sliten til det. Jeg har lært. Neste jul blir det andre boller. Dog alltid med safran 😉

Så nå er jula på tur ut av huset. Men julestjerna blir som vanlig hengende for å konvertere til vinterstjerne. Vi trenger det lille lyset som er. Og det bringer meg til neste punkt. For nå er det bare en drøy uke til sola er tilbake. Jeg tror nesten jeg aldri har ventet så mye på den som jeg gjør nå. Jeg har til og med latt meg få lov til å fantasere litt om hagen (selv om det er litt tidlig, jeg vet det). Men det hjelper på som en slags motivasjon. Og kanskje spesielt nå som det hyler og uler i alle ventilene, og det eneste rette er å pakke seg inn i pledd og bli inne. Ja, vi er nok mange som er rammet av denne stormen som strekker seg over nesten hele landet.

Andre ting vi holder på med i kattelivet for tida er å fylle på med blomster. Både planter og buketter. I går fant jeg en nydelig blåstjerne eller Phlebodium som den jo egentlig heter, i potte på Mester Grønn. Den har jeg bare hatt som snittblomst før, i junibuketten i fjor. Men den er nesten enda finere som grønnplante. Nå håper jeg at jeg finner en ny pilea (for mørketiden ble for hard for den jeg hadde fra før), og en asparagus. Jeg har også et lite håp om finne både ranunkler, valmuer og anemoner for å ha i vase. Men uten Sonja Blomster tror jeg at jeg skal ha bra mye flaks for å finne det. Men alt fint som kommer min vei omfavnet jeg med glede ♥

Nå skal jeg få postet dette innlegget og finne veien tilbake til sofaen og tven. For nå skal vi fortsette vår seriemaraton som vi har holdt på med den siste uka. Både sesong 2 av Den nye dyrlegen, Stay Close, Mare of Easttown, Seinfeld og flere andre gode serier er blitt fortært. Det finnes vel ikke noe bedre å gjøre når man skal slappe av på sofaen uansett? Og vi er nå på andre runde av Folk med ångest som vi rett og slett digger. Den ligger på Netflix og er både veldig mellommenneskelig og sånn herlig humoristisk som bare svenskene kan lage. Jeg anbefaler den så sterkt!

Vi blogges snart igjen. Varm klem fra oss i kattelivet.

Baby it’s cold outside

Hei fra under pleddet på sofaen på denne mandagskvelden. Jeg har pakket meg godt inn, med Mira som varmeflaske på føttene mine. Det er kaldt ute nå. I helga holdt vi på å fryse fingertuppene av oss når vi skulle ta bilde av nordlyset utenfor hytta. Vedovnen fikk påfyll jevnlig, og både ullpledd, stearinlys og lammeskinnstøfler var i hyppig bruk. Jeg kan nesten ikke huske sist gang vi hadde det kaldt. Men jeg elsker det. Jeg elsker å se den hvite snøen som krystalliserer seg på bakken. Jeg elsker når man puster mengder av frostrøyk. Jeg elsker til og med at det er kaldt når man våkner om morgenen. Ja, selv når det er litt brutalt for en trøtt sjel. For da er det ingenting som er så godt som å sette seg under pleddet med en varm kopp te.

Håper dere alle har en fin kveld ♥

En finfin søndag

Vi har hatt en så utrolig fin dag i dag! Og den har selvfølgelig gått alt for fort, sånn som det bruker å gjøre når man koser seg. Vi sov lenge og våknet opp til vinterhvitt landskap og delvis skyfri himmel. Siden det var farsdag fikset jeg en rask og enkel frokost på senga. Og Mira fikset pakke til pappsen ♥ I passende størrelse som dere kan se.

Vi satt i senga og sippet til tekoppen og skravlet helt til det begynte å bli mørkt. Da gikk jeg ut på verandaen å tente lys i lyktene. Se så stemningsfullt! Ååå, jeg elsker å ha sånne formiddager. Når man ikke skal rekke noe, og bare kan gjøre som man vil. Når roen legger seg som et teppe rundt oss.

Det føltes til og med som om været hadde et rolig tempo i dag.

Og fra blåtimen og helt til nå har vi sittet inne på hybelen (også kalt studioet) og vært kreative. Vi har sunget og spilt og faktisk klart å lage en helt ny countrylåt. Tekst, melodi og alt. Jeg er så fornøyd! Men kanskje aller mest over hvor godt det føles å være kreativ. Nå skal vi kle på oss lue og votter for å gå oss en tur i snøen. Håper dere også har hatt en finfin søndag ♥