Takk kjære Glamourbibliotekaren

På lørdag fikk jeg en vemodig nyhet. Vår alles kjære Glamourbibliotekar takker for seg etter å ha blogget i hele 13 år. At hun har blogget så lenge er bare helt utrolig. Tenk at hun i 13 år har gitt av seg selv, helt gratis, masse tips, triks, inspirasjon, hverdagslykke og feel good all the way! Jeg har ikke fulgt henne helt fra starten, men i mange år har jeg nytt av det gode hun har formidlet. Nesten hver dag har jeg stukket innom.

På grunn av Glamourbibliotekaren har jeg oppdaget nye teer som jeg er blitt glad i. Jeg har blitt inspirert til å lese flere bøker og funnet masse nydelig musikk. Det var hun som vekket interessen min for å handle mer brukt – spesielt gammelt Figgjoservise. Og gjennom alle de fine ordene og vakre bildene av blant annet den frodige hagen hennes, fant jeg en glede og ro som var helt unik. For oss blomsterelskere har denne bloggen vært rene oasen.

Hun har tatt oss leserne med til både Paris og New York flere ganger. Nå nylig til Paris, og da ble jeg så inspirert at jeg følte at jeg var der selv. Og hver eneste fredag har hun inspirert til å gjøre dagen litt mer glamorøs. Minnet oss på at det ikke skal så mye til for å sette gullkant på dagene, og oppfordret oss til å dele fredagsrapporter. Jeg har ikke bestandig vært så flink å rapportere inn, men som jeg kommer til å savne Glamorøs fredag!

Og det er akkurat disse små hverdagsøyeblikkene hvor hun har latt oss leserne drømme oss bort, påminnet oss om å nyte de små og enkle tingene, og å bare få en fin opplevelse som har gjort at man alltid har kommet tilbake. Jeg kjenner meg takknemlig for alt hun har gitt oss, og kommer til å savne henne dypt. Og jeg ser at jeg ikke er den eneste. Disse fine ordene fant jeg i kommentarfeltet hennes.

Maren sa: «Tusen takk for at du har skrevet favorittbloggen min!«

Yvonne sa: «Åh nå fikk jeg samme følelse som kjærlighetssorg…. ååhh nei. Jeg som elsker bloggen din. Mer enn alle andre blogger. Men takk for alt da! ♥ kommer til å følge iherdig med på instagram. Au revoir.«

Trofast leser sa: «Åh, jeg gikk inn her for å komme med en litt sen glamorøs fredag-rapport også fant jeg dette… Jeg har fulgt bloggen nesten siden oppstarten og vært innom så godt som daglig, så den vil bli dypt savnet. Takk for all inspirasjon og glede! Vemodig at du gir deg, men først og fremst er jeg takknemlig for alt du har delt. Jeg kommer til å titte innom for reisetips, inspirasjon og pusterom. Glamourbibliotekarens julekalender vil garantert bli besøkt hver dag i advent! Også kommer jeg nok til å håpe på et ørlite innlegg fra Glamourbibliotekaren selv en gang i ny og ne..«

Esther sa: «Du hjalp meg med å gjenoppdage små hverdagsgleder jeg hadde glemt i den såkalte tidsklemma. Er nå bevisst på hver eneste lille gode ting jeg opplever i hverdagen: en fin sang på radioen, spise kveldsmat av min farmors gamle servise, nyvasket hår eller lukten av nyslått gress.«

Anni sa: «Da er det bare en ting å gjøre. Begynne på side 1 i bloggen. For essensen i det du har formidlet er tidløst, og står støtt uansett årstall. Takk for alt!»

Så takk kjære Glamourbibliotekaren! Du har gitt oss mye! Jeg ønsker deg lykke til på veien videre. Og selv om kattelivet kommer til å bli litt fattigere uten deg, kommer jeg på din og Annis oppfordring til å fortsette å benytte meg av arkivet ditt. Det anbefaler jeg dere andre også til å gjøre. For der er så mye fint.

Au revoir!

Earth Day

I dag er det Earth Day – en dag for å hylle den fantastiske jorda vår, for å forsvare den, for å stå opp for den og vise at man bryr seg. En dag for å minne seg på at man skal fly mindre, kaste søpla der den skal være, spise mer miljøvennlig, bruke miljøvennlige produkter, være god mot dyrene, forbruke mindre, og kutte ned på plastbruket. En dag for å minne seg selv på hvor viktig dette er, og å huske på å bidra. Gjør du det? Jeg håper så inderlig du gjør det! Ta vare på jorda! Vi har bare en ♥

Mañana, mañana

Jeg er ganske flink til å vise dere bilder av fine ting, av ting som utelukkende framstår veldig bra. Ting som skal være til inspirasjon for dere. Og det er jo i stor grad det bloggen handler om – ting man kan bli glad av. Hverdagslykke, rett og slett. Men i dag når jeg gikk forbi skittentøyskurven – som har fått et riktig så høyt tårn oppå seg, tenkte jeg at dette er en perfekt anledning til å vise dere en annen type «hverdagslykke».

Jeg har jo nevnt det for dere tidligere at jeg har litt støv på hjernen. Og det er ikke lenge siden jeg atter en gang sa til ei venninne som skulle komme på besøk, at vi hadde det litt rotete. Jeg registrert at hun så seg godt omkring i leiligheta den første timen av besøket før hun utbrøt: Hvor er rotet du snakket om?!?!! Jepp der har dere meg i et nøtteskall! Jeg hadde selvfølgelig rettet på putene i sofaen, børstet bort støv fra stuebordet, plukket bort samtlige klær kjæresten hadde heng over kjøkkenstolene, og puttet alt som stod på kjøkkenbenken i oppvaskmaskinen – i ganske høyt tempo rett før hun kom. For jeg vil gjerne ha det ryddig. Det er da jeg trives best, og slapper best av.

Men livet er ikke alltid sånn at man har energi til å ha det prikkfritt. Og dersom man skal bruke all energien sin på å rydde og vaske, hvor lykkelig blir man da? Sannheten er nok at vi har godt av å ha litt av begge deler i livet. En balanse mellom orden og avslapping. Og jeg blir stadig flinkere skal jeg si dere. Se bare her. En hel haug med skittentøy, og alt jeg tenkte var – jeg tar det i morgen. Og det er godt å kunne utsette det til i morgen.

∼ Mañana, mañana ∼

 

Online igjen

Ja, så fikk jeg altså oppleve å bli helt og holdent utestengt fra bloggen for første gang i helga. Og for de av dere som besøker meg jevnlig, så så dere nok at dere også var utestengt. Og jeg som hater tekniske problemer! Jeg skal ikke skryte på meg veldig god tålmodighet til vanlig, men når det kommer til tekniske problemer har jeg enda mer å gå på. Jeg satt bokstavelig talt og rev meg i håret i maaange timer i går – mens jeg søkte etter hjelp i utallige forumer. Og dette måtte selvfølgelig skje samtidig som kjæresten hadde seg en liten konserttur til Oslo. Så jeg kunne ikke «plage» han for mye heller. For det er jo kjæresten som er selveste balansen i det digitale kattelivet. Som jeg sa – der har jeg null i tålmodighet.

Og selv om jeg har blitt flinkere til å godta at feil kan skje, og at man bare må tåle det for en kort periode noen ganger, var det verste at jeg ikke visste hva det var som var problemet. Eller hvor jeg skulle henvende meg for hjelp. Ord, bilder og det estetiske – det kan jeg. Men alle disse andre «datagreiene» har jeg rett og slett ikke peiling på. Webhotell, host, Jetpack, plugins, og koder i hytt og pine er jeg ikke laget for. Og det hjalp heller ikke at jeg visste at jeg skulle ha tatt backup av hele bloggen for alt for lenge siden. Det verste scenarioet dukket opp i hodet mitt. Plutselig ble noe som er veldig viktig for meg veldig skjørt. Og jeg ble atter minnet på hvorfor jeg ofte velger bort den digitale verden, til fordel for noe håndfast. Men bloggen er så viktig for meg at den blir jeg ikke å velge bort – uansett!

Så hva lærte jeg av denne stressende utestengingen? Jo det skal jeg fortelle deg. Det er Domeneshop som er min host. Det er viktig å ta backup jevnlig (så nå må jeg bare finne ut hvordan jeg gjør det). Stress hjelper ikke. Og jeg skal ikke være så snar med å kritisere kjæresten for å være avhengig av mobilen sin. For jeg fikk sannelig kjenne på litt abstinenser. Men nå er jeg online igjen. Nå kan jeg senke skuldrene og ta opp tråden der jeg slapp den. Skape, være kreativ, og nyte Mango og Bergamott-te i mummivinterkoppen fra i fjor. Som faktisk har like mye snø på seg som vi har utenfor ytterdøra nå.

Ha en fin søndagskveld alle sammen!

I bloggverdenen IV

Ine skriver om fine ting, blant annet denne sjampobaren fra Bee Organic. Det er så fint at hun minner oss om flere områder man kan kutte på plasten. Jeg prøver iherdig og bruke mindre plast, og hadde aldri tenkt at sjampo kan komme i fast form. Så denne skal absolutt prøves ut.

Fine Emma har gått i gang med årets våropprør. Eller våruppror som de sier i Sverige. Og lurer du på hva det er, er det helt enkelt et opprør mot vinterens triste og trauste innpakning. Nå er det bort med boblejakke og svart og grått. Og fram skal blomstermønster, farger og vårlige klær. Kle på deg din fineste vårlige outfit, og ta bilde og send det til sundh.emma@gmail.com eller last det opp på instagram med taggen #våruppror. Er man heldig kan man vinne gavekort hos Myrorna (som vi dessverre ikke har i Norge). Men jeg syns bare det å kle seg fargefullt og vårlig er «premie» nok i seg selv.

Mariell skriver om å fokusere på de positive tingene. Selv når man har det litt vanskelig. Jeg er jo vanligvis ganske flink til dette, men akkurat nå trengte jeg å lese dette siden jeg er litt frustrert over betennelsen i hofta mi som ikke vil slippe taket. Mariell minnet meg på at selv små ting som parmesan kan være en kilde til store gleder.

Elsa har kjøpt seg flere nye vintagekjoler i det siste, og akkurat denne syns jeg bare var helt fantastisk fin. Her har hun stylet kjolen så fint også – med sommerlig veske, nude sko og rød fløyelshårbøyle. Veldig «parisisk» i stilen, og sånn som jeg liker. Jeg er så imponert over hvor mange fine bruktfunn Elsa gjør.

Kristine Graneng oppsummerer februar som en kjempefin måned som hun syns er viktig å dokumentere, da februar vanligvis ofte er våt og kald. Og vi har jo hatt et fantastisk godt vær som hjelper så godt på humøret, men jeg tenker at februar ikke kan være annet enn fin når man får tilbringe tiden sammen med en så fin katt som Gråpus ♥

Isabelle skrev for litt siden om et veldig viktig tema – om internettklimaet og presset for at alt skal være så «perfekt». Hun forteller at hun har elsket å blogge i de 10 årene hun har holdt på, men at bloggverdenen har endret seg den siste tiden. At så mye skal fremstå så perfekt, koste mye, og at å lese en blogg blir mer og mer som å lese et magasin. At det ofte kan framstå som mange bloggere lever de mest fantastiske luksuslivene med dyre reiser, frokoster og merkeklær. Og resultatet blir da at hun mister inspirasjonen og motet til å blogge selv.

Jeg er ingen stor blogger. Og som Isabelle er blogging hobbyen min, men jeg kjente meg litt igjen i dette. Jeg har tvilt mang en gang på kvaliteten på bildene mine. Spurt meg selv alt for ofte, om dette er godt nok. Og jeg merker at jeg måler meg opp mot andre som også blogger. Men der har jeg vært nødt til å ta meg selv i nakken. For selv om mange gjør fine og inspirerende ting, må jeg fortsette å gjøre ting på min måte. Ellers vil ikke kattelivet framstå personlig og ekte. Og det er jo det som er så fint – når vi alle gjør hver vår greie, og har hver vår stil. Mangfold rett og slett. Jeg er så glad for at Isabelle skrev dette innlegget, for dette ga meg faktisk mer mot til å være meg selv. Takk Isabelle!

Gratulerer med morsdagen

Gratulerer med morsdagen alle mødre. Gratulerer kjære mamma, kjære bestemor, alle mine gode venninner med søte små, og til alle de andre mammaene rundt om i Norge. I dag er det deres dag. En dag for å vise takknemlig for den dere er, og alt dere har gjort og gjør for barna deres – små som voksne. Og kanskje er det handelstanden som har funnet opp denne dagen, men det betyr ikke at man ikke kan gjøre stas på mammaen sin likevel. Og det trenger ikke å koste så mye. Det trenger ikke å være så mye.

Jeg minnes at jeg selv lagde morsdagskort hvert eneste år, og at frokost på senga var det som var gaven. Jeg husker spesielt godt det året jeg lagde grønn stikkelsbærfromasjkake grytidlig på selveste morsdagen. Da var jeg i mitt ess, for jeg var så glad i å bake. Hehe, jeg vet egentlig ikke om kaka var mest for meg eller for mamma.

I dag er ting litt annerledes. Men det står fortsatt fromasjkake på menyen. Riktignok ikke grønn, men laget av kattelivfrøkna selv. Mamma kommer på besøk til oss. Og det vanker både kort og en liten gave.

I tillegg er jeg så heldig å få være «mamma» selv, til en liten pus. Og mange vil nok bestride hvorvidt man kan være mamma til en katt, men tro meg, det kan man! For jeg passer på at Bianco har mat og vann hver dag. Jeg følger med på at han har det bra, og spesielt når han er syk. Annen hver dag gir jeg han medisin, og når Bianco hadde et astmaanfall for to kvelder siden, fikk jeg ikke sove fordi jeg lå å fulgte med på pusten hans. Bianco på sin side følger etter meg uansett hvor jeg går. Han viser daglig sin kjærlighet og hengivenhet. Og skulle jeg være så uheldig å dunke tåa borti dørkarmen for deretter å rope au, ja da kommer han løpende – for han skal jo passe på at mammaen hans har det bra.

Og det er med akkurat denne relasjonen jeg blir minnet på at det finnes mange slags mødre der ute. Bare se på det fine kattepuskortet på bildet. Firbeinte mødre gjør nemlig også en helt fantastisk jobb. Og adoptivmødre, og stemødre, og fostermødre, ja vi må huske på de alle sammen. For en mamma er så mye. Som Wendy synger i Peter Pan: En mamma er «Den varme hånd som viser deg vei». Så jeg håper alle har husket på å gjøre stas på akkurat sin mamma i dag! I kattelivet gjør vi iallefall det ♥

Bye bye kattetv-en

Det er jo egentlig noen måneder siden vi tok bort kattetv-en (les akvariet) fra stua. Men det er først nå vi følelsemessig har tillat oss å slippe taket. Det var en vanskelig avgjørelse å ta, spesielt fordi vi hadde hatt kattetv-en i over 12 år og Bianco var så glad i å ligge oppå det varme lokket. Når Bianco var liten brukte han å ligge å se på fiskene – derav navnet kattetv-en. Men den interessen forsvant helt for noen år siden. Jeg brukte selv også innimellom å bare ligge på sofaen å se på fiskene som svømte fram og tilbake. Det var så behagelig avslappende. Kattetv-en var også veldig spennende for små gutter og jenter. Den fungerte mang en gang som en slags «barnevakt» når venninner med sine søte små kom på besøk. Og den ga en veldig god stemning og fint lys der den stod i hjørnet mellom 2-seteren og 3-seteren i stua.

Det var tungt å bestemme seg for å ta den bort. Men det ble rett og slett for strevsomt. Det er mye arbeid å holde et akvarium i balanse. Ikke bare skal fiskene mates hver dag, men det skal være riktig balanse på vannet. Riktig nitritt-nivå, ph og temperatur. Deler av vannet skal helst byttes ut en gang i uken. Og både fisk og planter er kostbart. Så kan man være uheldig å få med seg sykdom fra dyrebutikken, og da skal man virkelig få kjenne på strev. Og det var vel egentlig dette i tillegg til vannskifte en gang i uka, som til slutt fikk meg til å innse at det var riktig å slippe taket nå.

Men det har vært hardt. Det er jo så mange minner knyttet til kattetv-en. Hver jul brukte jeg å sette en nisse og et reinsdyr (som vi merkelig nok kaller for elgen) oppå kattetv-en – til Bianco sin store ergrelse. Det var jo hans faste liggeplass ellers i året, så hvorfor skulle han dele den med de to i jula? Det var standard prosedyre at både elgen og nissen datt ned på gulvet bare noen timer etter de ble tatt fram. Bianco visste selvfølgelig ikke hvordan de hadde havnet der nede, og bredte seg godt utover hele akvarielokket. Haha, dere skulle ha sett ansiktsuttrykket hans hver gang jeg satte de på plass igjen. Sånn her holdt vi på en liten uke hver desember, før Bianco fant ut at det var like greit å dele på plassen, og holde ut til i januar. Denne jula ble den første uten denne tradisjonsrike «kampen», og vi skal innrømme at det var litt vemodig. Sannheten er at dersom vi ikke hadde solgt kattetv-en, hadde nok både jeg og kjæresten vært fristet til å sette den fram igjen i desember. Er det ikke rart at man blir vant til ting at fraværet av det blir sårt og vanskelig?

Men forandring fryder som venninna mi sier. Og her prøver vi så hardt vi kan å fokusere på det. For med avgjørelsen om å fjerne kattetv-en, kom et nytt og fint bord inn i huset. Jeg fikk flere plasser å ha blomster. Og nå ser det kanskje litt mer «voksent» ut her hjemme. Nå trenger vi bare å kjøpe et varmeteppe til Bianco, så har vi erstattet lokket også. Så nå er det andre tider hos oss. Nå er det ikke bare no fishing, nå er det no fish.

Godhet fra hjertet

Jeg er kanskje ikke så flink til å be om hjelp når jeg egentlig trenger det. Og i mange år har jeg tenkt at jeg ikke skal være til bry for andre. Jeg har tenkt at mange har nok med sitt, for jeg kjenner veldig på at det ofte er sånn hos oss. Men i den siste tiden har jeg ikke bare fått oppleve hjelp når jeg har spurt om det, jeg har også blitt tilbudt hjelp før jeg har ytret behov for det. Jeg har fått oppleve godhet og generøsitet som varmer hjertet mitt så enormt mye. Og i denne litt vanskelige tiden hvor vi har vært sliten og bekymret, og hatt mye overtid på jobb, har små ting blitt så enormt tungt å gjennomføre. Når man da får hjelp av andre, føles takknemligheten ekstra stor.

Ting som å hjelpe til med å få levert bestemors adventskalender før 1. desember, kjøpe julegaver for meg i Oslo, strikke igjen hullene på lestene mine, komme med god-bedring-blomster på døra, og kjøre meg på posthuset midt i julestria, har vært til stor hjelp. Og jeg ikke i tvil om at dette er en godhet som kommer dypt innenfra. En godhet fra hjertet. Takk kjære naboer og venner! Hvor hadde man vært uten sånne som dere ♥

Nytt år, nye muligheter

Jeg har egentlig aldri vært så stor på det med nyttårsforsetter, men har nok begynt å følge strømmen litt mer nå. Kanskje spesielt for at vi menneskene må bli litt flinkere til å ta vare på jorda vår, naturen og dyrene. Så når jeg ser at mange rundt meg, både på facebook og på diverse blogger, skiver mye om nyttårsforsetter og planer for 2018, blir jeg litt påvirket. Derfor begynte jeg å tenke litt på hva som kunne være mine nyttårsforsetter. Og hva slags planer jeg har for året. Men ingenting lot seg tvinge frem denne gangen… Det var nesten litt som at jeg fryktet hva dette nye året kunne bringe. Jeg snakket litt med kjæresten om dette, og heldigvis fikk han meg på rett spor igjen.

Og nå har jeg tenkt og fundert, og fått føle litt på ting. Og det jeg kom fram til er at jeg i år som tidligere år, ønsker å spise enda sunnere. Mer grønt og mer fisk. Mindre kjøtt. Absolutt mindre sukker. Også har jeg som mål å gå over til q-tips av papir istedenfor av plast (selv om jeg får vondt under øynene av de av papir). Jeg ønsker å være mer aktiv. Spesielt viktig er det å få kommet i gang med svømmingen som jeg er så glad i. Også skal jeg være generelt mer grønn og miljøvennlig. Som blant annet å fortsette å ikke fly så ofte, forbruke mindre, ikke kjøpe ny sofa selv om den gamle har noen flekker og er slitt, og bli enda flinkere til å bruke det jeg har fra før. Og heller reparere mer. Jeg har også et ønske om å bli mindre digital og mer analog. Det vil si bøker og magasiner framfor tv, pc og internett. I tillegg til dette ønsker jeg å være litt snillere mot meg selv. Senke kravene og ikke være så hard mot meg selv når jeg ikke får til ting.

Og dette er selvfølgelig viktige ting, men, jeg har et stort og enda viktigere nyttårsforsett eller mål om man vil kalle det for det. Og det er å bli flinkere til å leve i nuet. Og ta det som er akkurat her og nå. Enten det er glede eller sorg. Små hverdagslige ting eller noe stort. Jeg skal ta inn det som skjer nå, og ikke gå å bekymre meg for framtiden, eller være så opptatt av å planlegge langt fram i tid. For det som skjer, det skjer. Og det er så mange ting man uansett ikke kan kontrollere.

Dette har nok alltid vært en liten utfordring for meg (kontrollfreaken som elsker å planlegge), men det har vokst seg større og større i løpet av det siste året. Tanker om hva jeg ønsker meg for framtiden, bekymringer for hvordan livet mitt skal være, og redselen for å miste både drømmer og personer jeg er glad i, har sakte men sikkert sneket seg inn og blitt en uvane. En angst som ikke er velkommen. Men nå skal jeg snu på ting. Jeg skal ikke slutte å planlegge, men jeg skal nyte alt godt som er når det er. Og kjenne på takknemligheten for det jeg har. For det er en kjensgjerning at å leve mer i nuet skaper større glede og takknemlighet.

Og nå er jeg så klar. Jeg ser for meg en hel haug av masse hverdagslykke! Hva er dine planer for det nye året?

Mørke januardager

Hei kjære lesere. Jeg skulle bare stikke innom for å si at vi er her vi, selv om det er roligere enn normalt på bloggen. Januarmørket har innhentet oss alle tre. Det til tross for at det fortsatt er en del julelys både innenfor og utenfor veggene i kattelivet. Jeg tror det er mørket i kombinasjon med kulda som påvirker oss. Så er jo dessverre ikke januar vår beste måned heller. Spesielt ikke for JuleIda. Du kan jo lese her hva jeg skrev om det i fjor.

Akkurat nå føler vi bare for å gå rundt i morgenkåpe og tøfler hele dagen. Sove og hvile masse, og pakke oss inn i myke og varmende dyner. Se på koselige filmer som vi har sett hundre ganger før, og lese en bok eller to. Eller om så bare holde en bok i hånda. Det kan være avslappende nok det. Varmeflaska fylles ofte nå om dagene, og tekoppene er ikke direkte få de heller. Og jeg sa jo at vi skulle forlenge jula og bare kose oss. Men det føles liksom ikke helt som jul lenger… Verden utenfor begynner å bli så ferdig med jula, og jeg må dessverre innrømme at jeg er alt for flink til å la meg påvirke. Selv om jeg både spiser pepperkaker, drikker julete og leser Blondie.

Jeg kjenner på et ønske om å få gjort mer nå. Om å komme meg på kino, kaféturer med venninner, få ryddet i klesskapene og boden, og å få gått flere turer ute i den fine snøen. Et ønske om å våkne litt. Men det blir bare med tanken. Alt går egentlig litt i sirup. Jeg har ikke engang skrevet januarliste for bloggen. Men det kommer nok etter hvert vil jeg tro. Om ikke så veldig lenge vil mørke januardager bli lysere, og da kommer vi sterkere tilbake. I mellomtiden skal vi stikke opp til pusenaboene våre for litt kos og klø. Det er aldri feil det! Håper dere har en kjempefin helg. Klem fra oss trøttingene.