Høstens ønskeliste

Høst for meg er vinrøde farger, fløyel, velur og rutemønster. Rødvin, kakao og massevis av te. Det er innekos, velvære og ullplagg. Derfor er høstens ønskeliste preget av akkurat det. Håper du også blir inspirert, og kanskje finner noe å kose deg med i ruskeværet.

* Katharina-koden av Jørn Lier Horst (hva er vel høsten uten en ny krim?)
* Rosa emaljert kakaokasserolle fra Reiss
* Glassflaske fra GreenGate
* Rosa parfymeflakong fra H&M 
* Amarone Tommasi
* Rooibos Spicy Passion fra Palais des thes (en ordentlig høstte)
* Vinglass med gullkant fra GreenGate (disse fant jeg i vinterkatalogen deres)
* Cardigan i en nydelig farge fra Noa Noa
* Stort rosa skjerf fra H&M
* Sjokolade med hasselnøtter og havsalt fra Hjartesmil sin nye butikk
* Bananhårmaske fra The Body Shop (denne har jeg troen på)
* Eske i semsket skinn fra H&M

Trine Strand – Nord

Denne plata dere. Den er så fin! Den treffer deg rett i hjertet og fyller hele kroppen med glede. Musikken, alle ordene… alt er så fint. Den har release i dag, og skal du investere i ny musikk denne høsten er denne plata et kjempegodt valg. Jeg har vært så heldig å få høre plata mange ganger allerede, og jeg har tatt meg selv i å gå rundt å synge på samtlige låter i flere uker nå. Det er nemlig akkurat sånn denne musikken er – når du først slipper den inn, blir den værende. Som en trygg og god venn som følger deg videre gjennom livet. Jeg er selvfølgelig litt inhabil, det er jeg. Jeg kjenner flotte og flinke Trine Strand, og kjæresten er både låtskriver, produsent og gitarist på plata. Men jeg lover deg, den er så fin at jeg hadde elsket den selv om så ikke var tilfelle.

Sjangeren er visemusikk, og samtlige tekster er på nordnorsk. Det kommer tydelig frem at Trines inspirasjon er naturen rundt henne, forfedrene og opplevelser gjennom livet. Alle låtene på Nord er fantastiske, men skal jeg trekke fram et par favoritter er det Mor Gustava, som er en hyllest til Trines tippoldemor. Og Minna med rose på, som ikke bare ble til på selveste Hurtigruta, men som også har en fantastisk musikkvideo hvor Trines egen mor spiller hovedrollen. Enn så lenge er plata å få tak i på Spotify, men som den gammeldagse personen jeg er, anbefaler jeg alle å kjøpe den på cd om noen ukers tid. Det understreker bare hele stemningen på plata når man kan holde bookleten med tekster og bilder i hånda, mens Trines vakre stemme tar deg med til et sted, der hvor «lyset e lysere, fjellan e høyere, og dalan e dypere».

Flowers

Å kunne høste inn av alle blomstene er noe av det beste når høsten tar over for sommeren. Da har man en real unnskyldning for å gå bananas og plukke i samtlige potter. Kulde, regn og vind vil uansett snart gjøre sitt inntog. Så jeg plukker med god samvittighet, og forlenger sommeren inne. Og samtidig gir blomstene meg næring langt inn i kropp og sinn. Bare se…

«We may think we are nurturing our garden, but of
course 
it’s our garden that is really nurturing us»

 

Ferieshopping

I løpet av sommeren har det blitt litt ferieshopping selv om jeg prøver å ikke kjøpe for mye nytt. Men noen ganger finner man bare noe som ber om å få bli med hjem. Har du det sånn også kanskje? På Mors Hus i Henningsvær fant jeg minikronelys i pudderrosa og en vase som også kan brukes som lysestake. Perfekt for den kommende mørketiden.

Se så fint. Og det passer perfekt med den fine vasen/karaffelen jeg fant på Drops.

Det var dessverre dårlig med loppisfunn denne sommeren. Jeg trålet både Lias Bruktbutikk, Vestvågøy Asvo og samtlige bruktbutikker i Tromsø. Men man skal være glad for det man finner, og på Vetvågøy Asvo fant jeg to fine tefat fra Porsgrunn Porselen, et tefat fra et tysk merke, og denne fine røde finske duken. Den blir sikkert kjempefin i jula. Og alt dette betalte jeg bare 18 kroner for! Gjenbruk er virkelig digg!

I Nursfjord følte jeg meg som en ordentlig turist, da jeg kjøpte både Nusfjordte, cognackuler og multebærsåpe på landhandelen. Der hadde de så mye fint at det var vanskelig å legge bånd på seg. Multebærsåpen er en gave til en multebærelskende person, cognackulene forsvant  ganske fort, og Nusfjordteen er til stadig testing. Mer om den senere.

Til Bianco fant vi en kjempefin godisboks i retrostil, og en melaminskål som nå er den nye tunfiskskåla. Jeg har fått sånn sansen for kopper og kar i melamin det siste året. De er så herlig gammeldags. Så alt i alt er jeg fornøyd med årets ferieshopping. Vi har kjøpt ting vi vet vi kommer til å bruke. Og mange av de er allerede tatt i bruk. Fant du noe fint i sommer?

August

August startet så fint med kjempefine sommerdager med magisk lys på kveldene og til langt ut i morgentimene. Det florerte med vakre bilder rundt om på facebook, og når lyset er så magisk som dette må man bare nyte det. Uansett om klokken viser natt.

Bianco hadde stadig sin yndlingsplass ute på verandaen – uansett vær.

Og jeg spiste saftige moreller – en smak av sommer. Selv om været ble mer og mer høstlig med kaldere temperaturer og mye sur vind. Jeg hadde egentlig allerede sett tidlige høsttegn på bladene på den ene spireaen min i slutten av juli. Da fikk jeg vondt i magen.

Heldigvis for oss kunne vi glede oss over en uke i sydligere strøk, mens høsten stadig kom nærmere hjemme. For første gang i 2017 fikk jeg endelig brukt sandalene mine. Og for en lykke det var å få litt sol og varme på kroppen! Et must for å overleve vinteren i nord-Norge.

Jeg klarer aldri å slutte å begeistre meg for utendørs klesvask på snor.

Når vi kom hjem fra ferie overrasket mamma oss med hjemmelaget scones.

Jeg fikk Ikea-katalogen i posten, og sørger alltid for å ha total stillhet, en kopp nytrukket te, og noe godt å knaske på mens jeg koser meg gjennom hver eneste side. Denne katalogen hadde mye fokus på å være miljøvennlig. Og det må man jo like!

Jeg plukket mange små buketter fra hagen. Se så fin ♥

Og kveldene og nettene ble mørkere og mørkere. Ordentlig stemningsfullt.

Og kaldere. Så da var det på tide å hente fram litt varmere klær – en deilig grønn cardigan fra Noa Noa. Pelsstolaen til venstre her er for helårsbruk 😉 Og med mørkere netter og kaldere vær står september å banker på døra. Selv om jeg egentlig elsker høsten vet jeg ikke om jeg er helt klar for den ennå. Jeg føler litt som en venninne av meg sa «jeg ventet og ventet på sommeren, så kom plutselig høsten». Eller som Underbara Clara sa «endelig står hele hagen i full blomst, og straks kommer frosten å ødelegger». Jeg får bare skynde meg å nyte blomstene i hagen, også har jeg jo enda en unnskyldning for å plukke flere buketter da.

Sommeren er på hell

Sommeren er på hell… Og i år som i fjor var ikke sommeren hverken så varm eller solfylt. Som du ser på bildet fra Å i Lofoten var det både skjerf og varme jakker. Men jeg kjente likevel en glede og takknemlig for tid sammen med de jeg er glad i og alt som jeg har. Det var da disse ordene fylte hjertet mitt og ble til et lite dikt. Absolutt like aktuelt nå også.

Takk før sola og varmen
Takk før gode ord
Takk før mine nære
Takk før blomster og jord

Takk før nye stunda
Takk før ro i sinn
Takk før småe blunda, og
Takk før at æ e din ♥

Mors gaver

Mors gaver er en aldeles nydelig bok jeg anbefaler på det varmeste. Den har både varmet hjertet og fått meg til å gråte opptil flere ganger. Det er Cecilie Enger som skriver om når hennes egen mor fikk alzheimers og hele prosessen rundt dette. Samtidig som moren glemmer familien sin og flytter inn på sykehjem, må Cecilie og søsknene gjennomgå alle tingene i huset som nå skal selges. Det er en tung prosess, og i denne oppryddingen finner Cecilie flere bøker med lister i. Julegavelister som hennes mor har skrevet over alle gaver som er fått og som er gitt gjennom fire tiår. Mens hun gjennomgår disse listene i boka kommer minnene frem, og vi får høre flere familiemedlemmers historie. Det blir på en måte som mange små fortellinger i den store fortellingen. Boka flyter fint mellom julegavelistene som frembringer disse små fortellingene om kjente og kjære, og nåtiden da hun må takle situasjonen med sin syke mor. Sorgen, tapet og minnene.

Det som er så fint med denne boka er at det de fleste kjenner seg igjen i så mye. Om man ikke har opplevd alzheimers eller demens på nært hold i livet, så har man iallefall opplevd å miste noen man har kjær. Minner som kommer tilbake, vemod over hvor fort tiden går eller forandringer på godt og vondt. Selv ble jeg veldig tankefull underveis mens jeg leste, og jeg lurer litt på om jeg skal begynne å skrive med alle julegavene jeg også. Samlet på et sted. Uansett, les Mors gaver. Den er bare så fin!

Augustbuketten

Augustbuketten ble denne gangen en salig miks av selvplukk fra hagen og litt butikkjøpt. Og jeg må si at jeg syns den ble kjempefin. Både romantisk og litt moderne på samme tid.

Den består av eucalyptus, ferskenfarget grennellik, rosa cosmos, rosa dahlia, hvite og rødlige stjerneskjerm og rosa margeritter. For en fryd det er å ha muligheten til å plukke så fine blomster fra egen hage ♥ En enkel men SÅ fin hverdagslykke.

Ferieparadis del 2

Transport til og fra Šipan (foruten hotellets egen båt og båttaxi) er den koselige og gammeldagse passasjerfergen Positan. Den gir også litt «Poirotvibber». Her kan man sitte inne i kafeteriaen, eller oppe på dekk under tak. Den stopper innom de to andre Elafiti-øyene – Lopud og Koločep. Og etter en time og ti minutter ankommer den Dubrovnik havn.

Kjæresten benyttet tiden til å lese i boka si.

Jeg hadde også med meg bok, men hadde ikke tid til å lese. Det var så mye fint å se på. Og ikke minst måtte jeg ta bilde av mitt maritime antrekk. Haha, det var ikke planlagt. Ellers benyttet jeg tiden til å bare nyte roen som både båtenlydene og havet ga. For en nordlending er det ganske unikt og eksotisk å kunne sitte utendørs på en så lang båttur (uten å fryse).

I Dubrovnik er det gammelbyen som gjelder. Her er gatene smale og husene av eldgammel stein. Pass bare på at du ikke drar dit når det er for mange turister. Dubrovnik blir stadig mer populært, spesielt på grunn av Game of Thrones. Og mange cruiseskip stopper innom her. Søndager er gode dager. Da kan det være så lite som 1000 besøkende, kontra opptil 12000 som det fort kan bli andre dager. Vi syntes 2000 turister var mer enn nok.

I gammelbyen kan man se fine rosa steinhus.

Og vandre opp og ned trapper i bakgatene hvor folk har klesvasken hengende til tørk. Jeg tenkte litt på Lady og Landstrykeren når jeg tok dette bildet. Men fant ut at det var best å ikke å synge Bella Notte ut høyt – da hadde jeg fått meg publikum.

Vi møtte på en eksepsjonelt fin katt, som slappet så fint av i varmen.

Skal man kjøpe noe i Kroatia anbefaler jeg håndlagede ting av oliventre. Eller lokal olivenolje. Lavendel er også utbredt i Kroatia, og fylles ofte i hjemmesydde hjerter eller tilsvarende. Jeg falt for disse lavndelfylte teposene (ble du overrasket), og fikk umiddelbart lyst å sy sånne.

I varmen og blant alle turistene var vi glad når vi fant en rolig og koselig vinbar å slå oss ned på. Her spilte de 30-tallsmusikk og hadde en herlig atmosfære. Akkurat sånn vi liker det.

Humor hadde de også 😉 Og fantastisk service!

Og vi koste oss så mye at selv om vi hadde planlagt å spise lunsj en annen plass, ble vi værende og kjøpte oss en dyr planke med tapas istedet. Verdt hver eneste krone, for det var aldeles nydelig!

Kroatisk vin er veldig godt. Og her var det mange gode visdomsord.

Men denne hylleblomstsaften ble en favoritt hos meg. Iiiskald og god!

På båtturen hjem igjen fikk vi se solnedgangen. Så utrolig vakkert!

På siste feriedagen vår ble vi nesten omringet av vakre sommerfugler ved solsengene – i ekte Disneystil. Se så vakker sommerfuglen er! Som naturens eget flygende maleri.

Og vi brukte god tid på å si farvel til hotellet med de fantastiske ansatte som vi er blitt så glad i. Det var ordentlig trist å reise derfra. Men det hjalp selvfølgelig på å vite at det hjemme satt en liten kattepus å ventet på oss ♥ Nå er vi bedre utrustet for kaldere tider.

Ferieparadis del 1

Vi er akkurat kommet tilbake fra en liten uke i et helt magisk ferieparadis – øya Šipan, som er den største av de tre Elafiti Islands utenfor Dubrovnik i Kroatia. Disse tre øyene var der aristokratene i Dubrovnik ferierte i gamle dager. Selv om Šipan er den største av øyene, er den absolutt ikke stor. Eller det vil si, det bor ikke så mange der. Bare litt over hundre fastboende året rundt. De har tre knøttsmå matbutikker, to hotell, ingen minibank, ingen apotek, men kanskje så mange som 10 spiseplasser fordelt over de to landsbyene på øya. På sommeren er det litt mer liv. Men heldigvis ikke overfylt av turister, og dermed perfekt for de som ønsker litt mer stillhet og ro. Akkurat sånn vi liker det. Vi bodde på Hotel Božica – et luksuriøst hotell som ligger ved utkanten av den gamle fiskerlandsbyen Sudurad. Denne landsbyen har bygninger som i filmen Chocolate, og det ser nesten ut som tiden har stått stille de siste 100 årene. Ordentlig sjarmerende.

Flott utsikt fra bassenget på hotellet. Her lå jeg hver dag å speidet utover.

Hotellet har en sånn atmosfære at man nesten kunne føle at Poirot plutselig kunne sitte i salongen. Her var alt nydelig og stilfullt dekorert, servicen helt fantastisk, og maten kjempegod. Når vi landet i Dubrovnik ordnet hotellet slik at vi ble hentet i bil, kjørt 45 minutter utenfor byen ned til en båthavn, og deretter fraktet i båt direkte til hotellets kai hvor resepsjonisten stod og tok oss imot. Ordentlig glamourøst – minus vind i håret på båtturen som gav meg mer flokete hår enn du kan forestille deg.

Helt grei utsikt fra hotellrommet, eller hva?

Og nydelige møbler. Du ser hva jeg mener med at Poirot kunne ha feriert her?

Kroatia er jo kjent for det krystallklare havet sitt. Og det er virkelig fantastisk, så det ble mange dukkerter på denne badenymfen. De har ikke så mange sandstrender, men jeg foretrekker egentlig stein framfor sand. Steiner sniker seg nemlig ikke så lett inn i badetøyet.

Siden det var ro vi ønsket oss, ble mesteparten av tiden tilbrakt under parasollen med solkrem og godt lesestoff. Der lå jeg på en ganske så øde øy langt ute i havet, og leste om Ingrid fra Barrøy – en enda mer øde øy. Bare at den er på Helgelandskysten.

Iskald hvitvin til lunsjen er vel obligatorisk på sydenferie…?

På hotellet kunne man låne sykkel, for å utforske øya. Det gjorde ikke jeg denne gangen. Jeg tok en massasje istedet. Ja, det var virkelig en avslappende luksusferie! Dette er dog en sykkel fra en fastboende i landsbyen.

Selv forlatte og forfalne gamle hus blir sjarmerende i en gammel liten fiskerlandsby. En kveld vi gikk tur for å se oss litt rundt, satt en gammel mann inne i et naust av stein og rengjorde garn. Det var så gammeldags. Nesten som om vi hadde reist langt tilbake i tid.

Kaffe og te kunne man nyte så mye man ville av på hotellrommet, noe som er helt greit for den teelskende kattelivfrøkna. Hotel Božica er dessuten også veldig populær blant britene, så te er nok en nødvendighet da. Faktisk var det så mange britiske gjester at det tidvis føltes som vi var i England. Helt greit det å. Jeg elsker jo England!

En kveld tok vi minibussen (som minte om en skolebuss fra 50-tallet) til den andre siden av øya. Til Šipanska Luka. Der var solnedgangen aldeles nydelig og båtene skvulpet langs promenaden. Men denne siden av øya er litt mer «bråkete» og bærer større preg av turisme. Så vi blir nok for all framtid å holde oss på den andre siden på favoritthotellet.

På Šipanska Luka hang garnene klare for morgendagens fisketur.

Og husene var sjarmerende rosa.

Maten på hotellet var nydelig. Men jeg fikk dessverre ikke den kulinariske opplevelsen jeg hadde håpet på, for allerede på dag nummer 2 fikk jeg trøbbel med magen. Dermed ble det mest pasta og brød på meg, og ikke så mye skalldyr og fisk. Men siste dagen unnet jeg meg litt is. Og det var kjempegodt! Kanskje den beste pistasjisen jeg har smakt.

Et av antrekkene mine en av dagene. Litt sånn gammeldags, og i perfekt stil med hotellet.