November

November i år var ikke helt snill mot oss. Det føltes som det meste var i ubalanse (les: været, temperaturene, søvnen, lyset, kroppen, sinnet, ja egentlig alt). Kort oppsummert var det som Helge Jordal leser så fint fra Varg Veum – «himmelen lå over oss som en morken hengekøye». Derfor var vi mye trøtt og sliten. Her demonstrert av Bianco.

Men fine stunder hadde vi heldigvis likevel. Som tiden vi fikk med folk vi er glad i. Blant annet når min gode Disney-venninne kom på besøk fra Bodø og alt bare føltes så bra, og et døgn forsvant på 2 timer! Tiden går bestandig for fort når hun er på besøk. Også må vi ikke glemme de små stundene som av og til bare gir ro i sjela. Hva hadde livet vært uten dem?!

Bianco ordnet som vanlig sokker til «verdens beste pappa» på farsdagen. Både jeg og Bianco er så heldig å ha hver vår verdens beste pappa ♥

En dag ordnet jeg meg deilig frokost på senga.

Vi fikk både nye tøfler og vintersko i hus. Det var jeg som fant disse fine til kjæresten.

Jeg så lilla julestjerner for første gang, som jeg likte veldig godt. Men endte faktisk opp med å kjøpe en ferskenfarget en som jeg aldri rakk å ta bilde av fordi den både visnet og viste tegn på å ha fått for mye vann på samme tid. Skjønn det den som kan!?

Biancopusen var heldigvis bedre i tennene etter forrige tanntrekk. Men se så smal han er blitt i kjakene. Lille fine pusen vår.

Når det minste av gresskarene på verandaen begynte å se litt sliten ut bestemte jeg meg for å bake det i ovnen. Jeg hadde nemlig lest en liten notis om at vi nordmenn har et usunt syn på gresskar, og heller burde bruke det som mat istedet for pynt. Og for en fantastisk lukt som bredte seg i hele leiligheta. Men jeg hadde en anelse om at den pureen jeg endte opp med ikke kom til å egne seg til mitt bruk. Og jeg hadde dessverre rett. Den ble for vassen og lite smakfull. Men bare lukta av bakt gresskar gjorde det verdt det.

Planen var nemlig å bake pumkin pie. Og etter en ny runde med baking av gresskar i ovnen (denne gangen økologisk Hokkaidogresskar), var det ordentlige «festive» smaker vi kunne gafle i oss. Pumpkin pie er bare helt nydelig godt! Og veldig lett å lage.

Så reiste vi på besøk til pappa og den snille stemora. Det var et veldig etterlengtet besøk, og viktig for oss å komme oss dit. I sommer var det nemlig et helt år siden sist vi hadde sett de når vi kom dit. Og vi kunne ikke risikere at det skulle skje igjen.

Mens vi var der startet jeg hver morgen foran dette vinduet. Favorittplassen min i hele Henningsvær. Og denne gangen innhyllet i dalende snø.

Det ble noen kopper te her ♥

Og se så vakker Fredriksenbrygga var med snø på taket. Og lyset var så fint. Mye mye lysere enn i Tromsø.

Og tiden i Henningsvær gikk så altfor fort. Vi skulle gjerne hatt en uke til. Men desember og en liten orange kattepus ventet på oss hjemme.

Og nå er desember her allerede. Så nå desember, nå må du være god mot oss! Gi oss kulde ute og varme i hjertet. Utallige stearinlys og gode klemmer. Dalende snø og deilige stunder. For nå er the most wonderful time of the year. Nå er vi der!

Et førjulseventyr

Hver eneste november og desember har Henningsvær noe de kaller for Førjulseventyret. Da er gatene og butikkene julepyntet med masse magiske julelys og juletrær. Det arrangeres både markeder, juleaktiviteter og innimellom kommer det pop up stores som for eksempel Kvinnene fra havet. Jeg har aldri vært i Henningsvær før på denne tiden av året, og har jo tidligere sammenlignet Henningsvær med Kardemommeby. Men nå dere, nå var det som å komme til Skomakergata.

Og tilogmed naturen hadde pyntet til jul.

Noen som vet hvilken busk dette er?

På Klatrekaféen hadde de fyr i peisen. Og det var helt fantastisk å komme inn i denne lune stemningen etter et ærend på butikken i sur og kald vind. Da var jeg så frosen at jeg nesten klistret meg opp etter vedovnen. Haha! Ja, så er jeg jo ekstra glad i vedovner også.

Først spiste vi en nyyydelig fiskesuppe, med chiliolje.

Deretter måtte jeg ha en kopp varmende te. Og se så koselig det var pyntet på bordene. Og med en sånn fin lysestake! Vi falt helt pladask for den og bestemte oss for å kjøpe en å ta med hjem. Men vi endte opp med en annen farge. Dere skal få se senere.

Utsikten fra bordet vårt. Koselig, ikke sant?

Og det fantes flere plasser å varme seg. Lofotmat hadde nemlig hentet fram bålbanna.

På Drops hadde de sjarmerende julepynt. Jeg fikk litt Disneyfølelse av disse søte dyrene og var glad for at prisen var såpass høy, for ellers ville de vært vanskelig å motstå.

Disse lammene var også utrolig fine!

Mors Hus pynter alltid så fint ved skiltet sitt.

Og inne i butikken fant jeg den nye yndlingslampa mi. En rosa Flowerpot som jeg har sett på lenge på internett. Jeg likte den enda bedre i virkeligheten. Og jeg var ganske overrasket når kjæresten også likte den. Bare at han syns den hvite var finest. Kanskje den blir stående på en framtidig ønskeliste…

På Engelskmannsbrygga ble vi stående å se på unger som blåste glassjulekuler. Og jeg måtte atter en gang se litt ekstra på den fine parafinlampen (den til venstre), som allerede står på ønskelisten.

De hadde ikke pyntet så mye inne på Engelskmannsbrygga, men ute var det både konglekrans, lyslykter og masse gran og thuja med julelys.

En del av Førjulseventyret er at man kan nyte både en kopp gløgg og hente seg en spark for å utforske gatene. Og sånn her gjør man når det ikke er snø. Smart eller hva? God hjul!

Men dagen før vi dro hjem våknet vi faktisk til hvit bakke. Og det satte så absolutt prikken over ien på stemninga. Men vi hadde dessverre ikke tid til noen sparketur.

Se så magisk fint med snøen som omkranser juletreet i vinduet hos Drops!

Og sånn her er juletrærne i Henningsvær. Boltet fast til vegg og bakke, for ikke å blåse på havet. Skeive og sjarmerende. Ja det var et kjempekoselig førjulseventyr!

Novemberbuketten

Tl tross for mange blomster både på kjøkkenbordet og stuebordet ble det dessverre ingen novemberbukett i kattelivet i år. Vi har hatt både amaryllis, skimmia og eucalyptus i buketter hver for seg, men tiden og energien strakk dessverre ikke til for å lage novemberbuketten. Jeg hadde store planer om en nydelig og frodig bukett, men de planene får jeg spare til en annen gang. Derfor erstatter jeg novemberbuketten med en aldeles nydelig azalea som jeg kjøpte i gave til pappa og den snille stemora. Jeg viste nemlig at den snille stemora ønsket seg en hvit azalea. Og sjekk den fine gammeldagse blomsterpotta! Den har den snille stemora arvet fra bestemoren sin.

Azalea er en blomst jeg aldri har hatt, men nå begynner jeg å se innse hvor fin den er. Se bare! Jeg måtte lese meg litt opp på den, og hvordan den skal stelles. Og da forsto jeg at den kanskje ikke blir å trives så godt hjemme hos oss. Vi har det nemlig ikke lyst nok (ååå som jeg savner vinduskarmer i stua), og innetemperaturen vår er nok alt for varm. Sånn blir det når minst en av oss fryser på føttene. Det er synd, men vi mangler absolutt ikke blomster i kattelivet 😛

Oh the ironi

Tenk at jeg satt nesten hele november å ventet på snøen. Dag ut og dag inn. Ved vinduet. Og på værmeldinga. Og akkurat den ene dagen vi trengte høstværet november så langt hadde bydd på… jepp, da kom snøen. Akkurat den dagen vi skulle kjøre til pappa og den snille stemora i Henningsvær dalte det ned store og våte flak. Tett i tett.

Og vi fikk en av de vanskeligste kjøreturene vi noensinne har hatt. En kjøretur som framstår helt uvirkelig, hvor vi kjørte gjennom både sporete sørpe, kraftig snøstorm, høst, og winter wonderland utallige ganger. Og hele tiden så vi for oss Henningsvær (med alle sine fine ting) som en gulrot som hang framfor et esel. Det var museskritt for museskritt, men for hvert minutt vi kom nærmere kjente jeg i hele kroppen at jeg snart skulle få se pappa og den snille stemora ♥ Og når vi kom fram midt på natta, hadde pappa fyrt i vedovnen og laget ertesuppe og pannekaker til oss. Det er kjærlighet det!

Og man kan vel spørre seg om hvorfor vi valgte å kjøre når været var så vanskelig? Vel, det var denne sjansen vi hadde på denne siden av nyttår. Og det var så absolutt verdt det, for som vi har kost oss!  Og nå er vi hjemme igjen, og hjemturen var heldigvis betraktelig bedre. Med Flåklypastemning store deler av veien. Du vet, når snøen ligger så tungt på trærne at alt bare henger nedover. Når det er «så kaldt at selv stjernene skjelver».

November breakfast in bed

En lørdag i november var det litt sol når jeg våknet. En av ytterst få soldager. Jeg gledet meg stort over det, men formen var dessverre ikke så god. Derfor ordnet jeg meg et frokostbrett, tok det med meg tilbake i senga, og åpnet persienner og gardiner slik at alt lyset skulle få komme inn i rommet. For kan man ikke gå ut og nyte lyset må man gjøre det beste ut av det. Men sol til tross, november er likevel mørk, så et stearinlys ble nødvendig. Og se så koselige det var! Ordentlig stemningsfullt.

Brettet fant jeg forresten for en tier på en bruktbutikk i begynnelsen av måneden. Jeg syns det er så koselig gammeldags. Og med en nydelig farge.

Nå for tiden er jeg så glad i yoghurt naturell eller gresk vaniljeyoghurt med mandler og kokos oppå. Det er så godt!

Så fant jeg fram «nyboka» mi som jeg begynte å lese på. Vel, den var egentlig helt ny i slutten av september, men jeg kom liksom aldri ordentlig i gang med den. Og da skjønner man at energien ikke har vært helt på topp denne høsten, for William Wisting-bøkene bruker jeg vanligvis å sluke med en gang de kommer ut.

Lyset på himmelen var så magisk fint. Det er alltid rett før sola forsvinner og rett før den kommer tilbake at vi får oppleve det mest spektakulære lysshowet.

Fint å ha en kopp varmende te å sippe til når man speider utover.

For ikke å snakke om klementiner, som jeg allerede har spist massevis av i år. Og som bare med lukta skaper den luneste og mest fantastiske stemningen.

Og sånn her satt og lå jeg i maaange timer. Pakket inn i skjerf og dyner mens jeg både leste og sov. Jeg tok det helt rolig fram til jeg måtte ordne meg og dra på Kari Bremnes-konsert som vi hadde kjøpt billetter til for mange måneder siden. Og det var en nydelige konsert! Men det er en helt annen historie som jeg skal skrive om en annen dag.

Riktig god helg kjære lesere ♥

Tanker på en torsdag

– Vi har ventet veldig på snøen, og nå skal den visstnok komme. Juhuuuu! Og vi gleder oss til himmelsk korrekturlakk som renser både lufta og sinnet. Som lyser opp, knaker under føttene, og som gir oss søte små potespor. Blir du ikke tvers igjennom varm i hjertet av dette bildet?

– Jeg vet jeg har dårlig tid. Jeg skal dusje, ordne meg, men jeg klarer ikke å komme meg ut av senga, for i fotenden ligger Bianco sammenkrøllet som en liten kanelsnurr og sover. De siste dagene har han ikke hatt lyst å sove sammen med oss. Han har bare kommet bort til nattbordet, sagt godt natt og snudd for å gå tilbake til det varme badegulvet. Når han nå endelig er her vil jeg bare nyte det. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne fryse tida.

– Vi har fått en ny søt liten nabo. Balder heter han og er en lundehund. Han er en liten rampegutt, har den mykeste pelsen, og elsker sko (sånn som jeg og Bianco). En dag sovnet han nesten i armene mine når jeg og naboen sto og pratet sammen. Søte lille venn. Tenk at vi skal få bli kjent med han!

– Når jeg finner en sang jeg virkelig elsker kan jeg godt høre den om igjen og om igjen. Og om igjen og om igjen. Jeg blir ikke lei. Det var sånn jeg holdt på å ta livet av storebror i baksetet på bilen sommeren 2001 når vi kjørte til Finnmarka. Jeg spilte Unforgivable Sinner minst 12 ganger på rad på minidisken. Jeg hadde riktignok hodetelefoner på, men storebror var likevel nær døden. Så fant jeg han som også gjør det samme som meg. Og nå om dagene er det denne som går på repeat her hjemme, og vi elsker den! Jeg er så takknemlig for at jeg deler livet sammen med en likesinnet. Hvis ikke det er hverdagslykke så vet ikke jeg!

– Plutselig var det bare der. Et juletre i lys lue i naboens stue. Og midt oppi min alt-for-varmt-vær-hvor-er-snøen-novemberfortvilelse ble hjertet rolig. Jeg kjente at jeg pustet med magen.

– Jeg har fundert mye på hvor bra det hadde vært hvis man kunne fått tid i julegave. Værsågod, her har du en hel time ekstra til en gang du trenger det. En gang du trenger å sove litt ekstra eller er for sent ute. Eller en gang du gjør noe koselig og bare vil at tiden skal vare. Det hadde vært noe, ikke sant?

– Jeg lengter etter følelsen av flanellsengesett mot huden. Men i den varmen vi har hatt, er det bare krepp og lin som har fungert.

– Storebror er en ordentlig ertekrok. Og som en god representant for det motsatte kjønn, er han opptatt av at elektriske duppeditter skal fungere helt optimalt. Han har i flere år ment at jeg trenger både ny telefon og ny vannkoker. Vanemennesket Ida er derimot totalt uenig, og nyter hver eneste dag den 8 år gamle Nokiaen og den 13 år gamle vannkokeren fungerer. Det til tross for at telefonen er teipet for at batteriet ikke skal falle ut, og at lukkemekanismen på vannkokeren ikke fungerer lenger. Og nå har altså storebror truet med å gi meg den verste jula noensinne, med å gi meg både ny vannkoker og ny telefon i julegave 😛 Haha, jeg må pønske ut et motangrep.

– Jeg blir helt uvel av alle Black Friday-tilbudene som blinker mot meg med stor skrift og alskens farger. Hva med jorda vår, og er tilbudsjaget folkets nye rus?! Innimellom virker det som rabatten de får er viktigere enn selve tingen de kjøper. Og irritasjonen øker ytterligere når man kan lese at butikkene «jukser tilbudene sine bedre» med å skru opp prisene gradvis fra oktober. Men jeg skal selvfølgelig ikke kaste stein i glasshus. I fjor benyttet jeg meg av flere tilbud, men bare med ting som jeg hadde kjøpt uansett, som vitaminer og såper og balsam.

– Ekte vennskap er å se Disney-film etter Disney-film mens man spiller Ticket to ride og putter alskens usunnheter i kroppen – sammen.

– Hvis jeg fikk bestemme ville vi beholdt stilen på mange av de gamle julelysene i Tromsøs gater. Jeg skjønner at vi vokser og stadig flere turister finner veien hit, men jeg tror de ønsker å se Tromsø med sin egen sjarm. Ikke Tromsø med London-look-alike-jingle-bells-julelys. Jeg har ingen problemer med jingle bell-lys – i London eller andre storbyer. Bare ikke i Tromsø.

– Årets vintermummikopp har funnet veien hjem til oss. Og med tanke på at den heter Lett snøfall skulle man nesen tro at den er laget spesielt til meg – en av de største snøeelskerne på denne jord. Jeg gleder meg til å drikke Mulled Wine tea i den.

Julens ønskeliste

Åååå som jeg har kost meg med å lage julens ønskeliste! Det var så mange ekstra fine ting jeg ønsket meg i år. Og egentlig veldig «julete» ting også. Får man ikke julestemning av denne collagen så vet ikke jeg… Dere som har lest bloggen min en stund kjenner nok igjen mye på lista. Både Swedish Grace-serviset, lestene, blomster, og all teen. Men så er jeg jo som dere vet – et vanemenneske av rang. En ordentlig Ludvig fra Flåklypa (og kanskje litt ekstra i jula). Og som jeg har nevnt til dere før, så er ikke det viktigste at det skal være så mye nytt og spennende, men derimot noe jeg blir å bruke eller kan kose meg med. Mer enn noen sinne fokuserer vi på dette i kattelivet, og på grunn av det hadde jeg omså blitt kjempeglad om jeg hadde fått en pose telys i julegave. Tenk så mye glede og kos det er i en pose telys. Men uansett, her er lista. Håper du blir inspirert.

Alle favoritt-teene mine – Mango & Bergamot, Earl Grey Blå Blomst, Blue of London,
Milky Oolong, Kusmi Prince Vladimir, og Paris tea
En liten hvit fløtekanne, gjerne gjenbruk
Trøffelolje, uansett type
Fløyelsbånd i duse grønnfarger, svart, dyp rød, gammelrosa, marineblått og okergult
Krus, fat, skålerog eggeglass til Swedish Grace-serviset mitt
Massevis av amaryllis, eller gavekort på blomster
La:Bruket oppvaskmiddel med sitrongress og rosmarin
Margaret Whiting’s great hits på vinyl
Leif Mannerström ostebrett
Strikkede ullester i alle farger og mønster, men spesielt disse her
Bjørklund ostehøvel i oljet valnøtt, så utrolig fin
Christmas Pudding fra Liberty, føler det er blitt en tradisjon nå

Fin liste, ikke sant? Og som vanlig ønsker jeg meg også ullstrømpebukser fra Pierre Robert, såper fra La:Bruket og C. Og jeg må jo ikke glemme badekar og vedovn. Det er blitt obligatorisk nå. Hva har du på din ønskeliste i år?

Bak kulissene i kattelivet

Man må nesten kjenne eller ha kjent en katt for å forstå dette. For det slår aldri feil! Nesten i det samme sekundet som jeg legger noe ned på gulvet eller senga, eller rigger meg til ved hjørnebordet ved sofaen, klar for å ta bilder, ja da dukker det en liten nysgjerrigper opp. Det er nesten alltid idét jeg skal trykke på kameraknappen at en hale, en labb, en snute eller kanskje en hel rød pus innfinner seg midt oppå eller foran motivet. Dere som har katter, dere vet nok hva jeg snakker om.

Og det er sånn vi jobber når vi tar bildene til bloggen. Jeg legger ting utover, styler og fikser. Så kommer Bianco springende. Her fra et samarbeid med Footway. Med et par sandaler som falt veldig i smak hos Bianco. De passet han helt perfekt – å ligge på. Og jeg husker ikke hvor mange ganger jeg måtte flytte han bort fra sandalene, men det var mange. Velkommen inn bak kulissene i kattelivet!

Tar du bilder av novemberbuketten? Jammen hva med meg da? Jo jeg kan vel innrømme at den var fin, men jeg vet noe mye finere orange du kan ta bilde av.

Åååå så spennende dette var. Jord inne i huset. Lurer på om jeg kan grave her?

Ja denne passet meg perfekt. Helt riktig størrelse.

Står jeg for nært stoffet sier du? Jammen jeg vil jo være med.

Dette likte jeg! Her var det nemlig masse ting utover gulvet. Perfekt for meg å sitte i midten.

Så fint at du tok fram stolen til meg mamma, sånn at jeg kan sitte rett framfor deg. Men hva er denne blå tingen her?

Altså jeg går jo bare forbi…

Jeg elsker å pussle. Men aller helst når alle brikkene ligger utover gulvet. Da kan jeg rulle meg rundt slik at brikkene blander seg i et evig kaos.

Dette var fint stoff å stå oppå!

Ååå har du laget frokost til meg mamma? Og med reker!!!

Krimbøker, det liker jeg. Iallefall å kose med permen.

Enda en badedrakt til meg. Og i helt rett farge også.

Her var det mye spennende. Ost, avokado, blomster og… for en herlig lukt det var av disse nye kopptuene.

Har du lagt duk og kopper og kar på gulvet? Jeg kommer!!!

Nytt linsengetøy. Baaare til meg!

Her var det perfekt å sitte å vaske seg. Jeg er vel ikke i veien?

Mykt og deilig stoff. Også oppå silkapapir til og med, som jeg elsker! Du er nok bra glad i meg siden du la dette fram for meg mamma ♥

Ullester, de er garantert lagt fram til meg!

Var jeg ikke snill som la meg litt på siden av julepynten du skal ta bilde av?

Men jeg må leke litt med julepynten først.

Jeg kan vel gjøre yogaøvelsene mine her, kan jeg ikke?

Ooo christmas pudding, den er vel til meg! Den lukter så spennende at den bare være til meg.

Noen som kjenner seg igjen? Dette er jo typisk katter. Iallefall typisk Bianco. Og selv om dette bidrar til at jobben som oftest tar litt lengre tid, så nyyyyter vi det. For vi gjør jobben sammen ♥ Alltid!

Til Ida fra Ida

Til bursdagen min fikk jeg en rabattkode fra Footway, og jeg funderte lenge på hva jeg skulle bruke den til. Altså hvor artig er det ikke å ha bursdag når man får så mye fint fra butikkene, les – salte karamelltrøfler, bergamotkrem og mye mer. Men man skal ikke alltid la seg rive med av rabattkoder, for de bidrar ofte bare til økt forbruk.

Men så kom jeg til å tenke på at jeg sett på disse fine tøflene maaange ganger. De gamle rosa er riktignok bare et år, men jeg sliter hardt på tøfler at det er greit å ha et par i bakhånd. Jeg kjenner ingen andre som bruker opp tøfler og lester så fort som meg. Kjæresten sine tøfler varer ofte dobbelt så lenge som mine…

Så da ble det nye tøfler da. Og de er  fine! De er selvfølgelig fra Shepherd som jeg alltid sverger til, og modellen heter Nina og er litt mer nett og feminin enn de tidligere tøflene jeg har hatt. Og nå ligger de klar i eska, til den dagen de rosa tøflene takker for seg. Jeg gleder meg til å bruke de! Og noen ganger er det også godt å kjøpe en liten gave til seg selv. Til Ida, fra Ida (og kanskje litt fra Footway også). Værsågod!

Startskuddet for jula, gråe novemberdager og mangel på søvn

Som jeg skrev for litt siden hadde jeg bestemt meg for at november i år skulle bli en ordentlig førjulsmåned. En måned med kos, klementiner, jule-te og inspirasjon. Jeg så for meg at jeg skulle pynte med kongler, svibler og grankvister, mens jeg forsiktig begynte å høre på den minst «julete» julemusikken. At jeg skulle få nyte litt jul i helt rolige omgivelser, uten å ta det helt ut, rett og slett. Og med den julestemningen jeg hadde etter siste helga i oktober da snøen dalte ned, skulle jo ikke det være noe problem. Trodde jeg! Men november hadde andre planer.

Det har selvfølgelig blitt noen klementiner. Jeg har spist flere kakemenn. Og både svibler og amaryllis har funnet veien hit. Jeg har også sett et par «julete» filmer, og i går kom den nye juleduken vår i postkassen. Så det skal ikke stå på innsatsen. Men det ble dessverre ikke helt som jeg hadde trodd. Jeg har nemlig innsett at julestemningen min er veldig tett knyttet til vintervær, og da aller helst snø. Og om det ikke kan være snø, må det i det minste være kaldt. Og sånn vær har vi ikke akkurat hatt. Det har vært grått, vått og varmt. Unormalt varmt. Ja faktisk har vi vært bare 2 små grader unna en normalt dårlig sommertemperatur! Og mørke og dystre skyer har ligget over oss nesten daglig. Flere dager har jeg prøvd å ta bilder i dagslys, men sannheten er at vi like gjerne kunne ha vært langt inn i desember, for mørkt er det.

Nå kan det jo hende at dere sørpå i landet er vant til litt mildere temperaturer i november? At dette egentlig er et luksusproblem. Men for meg blir det helt feil når været ikke stemmer overens med årstiden, og da blir jeg som jeg har nevnt tidligere på bloggen – årstidsdøgnvill. I tillegg er døgnvill et passende ord å bruke, for søvnen har virkelig sviktet meg de siste ukene. Derfor har jeg gått rundt som en julesyngende zombie som håpefullt har sett etter snøen både i vinduet og på værmeldingen. Haha, dere skulle ha sett meg.

Så med tanke på at julestemningen min er så avhengig av snø og kulde, og at det da lover dårlig for framtidige juler på vår globalt oppvarmede jord, har jeg bestemt meg for at jeg heller får jobbe med forventningene mine framover. Jeg tenker at når dere sørpå klarer det, burde jeg også klare det. Jeg overlevde jo jula 2007 når vi hadde grønn gressplen utenfor huset(!) Selv om det egentlig ikke føltes som jul. Dessuten har vi jo halve november igjen. Men rekker å skape mye god stemning på den tiden.

Så nå kjære juleglade lesere, nå går startskuddet for jula på bloggen. Dog litt mer forsiktig og senere enn planlagt. Men det blir nok bra uansett. Nå er det positive tanker som gjelder!

Klem fra JuleIda