En tung start på året, noen refleksjoner, og en stille stund

Det ble en tung start på året for oss i kattelivet. For i tillegg til den sedvanlige januarkomaen og julebluesen, har vår lille frøken Anna hatt problemer med søvnen. Ikke bare har det vært arbeidsomt å få henne til å sovne, men hun har sovet lite og dårlig. Våknet ofte og vært lei seg. Og fordi små barn ikke har en sånn knapp som kan blinke for hva som er galt (det burde de virkelig ha hatt) så har vi bare gjort vårt beste for å få litt søvn uansett hvilken side av døgnet det har vært på. Noe som ofte betyr lite eller ingen dagslys.

Så viste det seg at det var en liten tann på vei. Jeg syns jo det er skrekkelig tidlig og føler at det atter en gang bekrefter hvor fort tiden går. Vi som nettopp har gått opp enda en bleiestørrelse og oppdaget at det er noen klær vi aldri rakk å bruke før de ble for små. Samtidig er det litt stas med den første tanna. Et lite riskorn nede i munnen på det fineste lille smilet jeg vet om. Selv om det medfølger en del ubehag for både store og små.

Men selv med trøtte øyne, bustete hårsveis og babygråt i øret må jeg si at vi klarte den første uka ganske bra likevel. Vi spiste middag hver dag, ryddet jevnlig ut og inn av oppvaskmaskinen, skiftet på senga, vasket flere klesvasker, støvsugde to ganger, og fikk tatt ukeshandelen (dog litt sent), samtidig som kjæresten jobbet både på kontoret og hjemme. Så vi klarte å unngå det totale kaoset. Og attpåtil nyte noen koselige filmer og flere episoder av Den nye dyrlegen. Vi holdt humøret oppe. Og det er jeg egentlig ganske stolt over.

Men jeg har kjent litt på julebluesen. Noe jeg hadde trodd at jeg var for opptatt til å få i år. Den steg i takt med hver gang jeg så ut av vinduet og oppdaget at naboene hadde pakket bort enda en julestjerne og adventsstake. Hvis jeg skal være ærlig vil jeg heller at jula skal starte litt senere i stedet for at den skal pakkes bort så tidlig. Det blir så brutalt, sterilt og mørkt når lysene slukkes 1. eller 2. januar. Og noen er så tidlig ute som romjula allerede.

Men det er vel tida vi lever i. Advent og 13. og 20. dag jul er i ferd med å forsvinne. Sakte men sikkert. Og det er vel bare veldig tradisjonsbunnet folk som praktiserer det. Et lite tankekors er at jeg en gang i tiden tenkte at jeg var veldig tidlig ute med å pynte til jul. Jeg har ikke endret noe på dette, det er bare at så mange andre er enda tidligere enn meg nå. Tidligere med å pynte. Tidligere med å pakke bort.

Jeg har ellers tenkt at januar må være en måned hvor man må være litt snill med seg selv. Tillate seg selv å være trøtt og sliten. Og ikke bli så sint på seg selv for det man ikke klarer. Jeg ble litt frustrert når vi ikke klarte å dra på barselgruppemøte på helsestasjonen på torsdag. Men så måtte jeg si til meg selv at det er greit når verken mammaen eller babyen har sovet.

Ikke orker jeg å være så streng med kostholdet heller. Selv om det jeg har mest lyst på nå er grønnsaker og ren mat. Så det blir en og annen Plomme i Madeira og litt rester av den engelske fruktkaken til tekoppen. Et forsøk på å spise opp siste rest av jula som min gode julevenninne sier.

Og når jeg nyter det sitter jeg og ser på juletreet vel vitende om at det med stor sannsynlighet står i akkurat denne stua for siste gang. For vi trenger større plass. Og det er så vemodig og gjør at det sitter langt inne å pakke det bort. Heldigvis er treet fullt av minner. Biancos gamle fra-til lapper som har vært på julegavene våre alle julene vi har feiret her med han. Vatthjerter og sopper som jeg sydde i denne stua. Julekuler som ble kjøpt og hengt på juletreet for første gang mens vi bodde her. Men de kan vi heldigvis ta med oss. Det er verre med utsikta og de gode naboene. Ja, spesielt naboene blir trist å forlate.

Ellers er vi i full gang med planlegging og organisering av Annas navnefest som skal være på selveste soldagen. Vi skal ha den på Malangen Resort og jeg har valgt dyr som tema siden vi er så nært hytta. Det kommer til å være hvite kaniner og søte små piggsvin på både navnefestkaka og bordkortene. Ellers skal vi pynte med kongler og gamle messinglysestaker med gammelrosa kronelys. Navnefestkjole har vi også kjøpt. Den er enda litt stor, så jeg er glad vi har en reservekjole også.

Så nå om dagene er det fokus på både fortida og framtida. Det som har vært og det som kommer. Store kontraster, noe som kommer ekstra godt fram ved noe så livsendrende som å få barn. Jeg gleder meg så utrolig mye over alt det fine vi skal få oppleve med Anna i livet framover. Samtidig kjenner jeg på litt savn over det gamle livet mitt. For noen ganger trenger man bare en stille stund for seg selv. Med det vante som man alltid har gjort. Med en kopp av favoritt-teen sin i hånden, en malende kattepus ved føttene og stillhet til å høre havet skvulpe mot kaia.

Derfor ble jeg så ekstra glad når kjæresten tok med seg Anna og dro på kafé på søndagen på formiddagen. Da fikk jeg litt etterlengtet egentid og ro. Og jeg skulle egentlig legge meg å sove med en gang, for natta hadde vært tung. Men jeg måtte bare lage meg et brett med en kopp te, en lussekatt, et stearinlys, og litt appelsin og mangokefir som jeg tok med meg i senga. Og det nøt jeg samtidig som jeg så på Førstekoneklubben på pcen i mørket. Egentid. Ro. Nyvasket sengetøy. En malende Mirapus i fotenden. Ahhh, det var så godt! Det føltes litt som å ta tilbake soverommet som kun har vært noe som skulle fungere siden vi fikk Anna. Der det estetiske har måtte gi tapt for det praktiske. Der å skifte på senga ikke har føltes det samme lenger fordi det har vært så trangt og rotete. Der det ikke ble mulig å pynte til jul fordi det rett og slett ikke var plass. Og jeg som er så glad i å ha det fint rundt meg. Men nå tok jeg det tilbake. Selv om det bare var for en liten stund.

Og nå sover endelig vår lille frøken. Hvert fall i en halvtimes tid. Så nå skal jeg brygge meg en kopp te og nyte den sammen med pepperkaker med blåmuggost. Fine Synne minnet meg på det i dette blogginnlegget. Hun anbefaler riktignok å nyte det med et glass portvin, men den får jeg spare til jeg er ferdig med ammingen. En stille stund skal jeg i allefall unne meg. Det fortjener man i januarmørket ♥

Godt nytt år alle sammen!

Godt nytt år fra oss som legger bak oss en helt fantastisk fin jul. Den første på hytta. Og den første med Anna. Og vi har altså kost oss mye med god mat, god drikke, julefilmer, snø, ro og hvile, og ikke minst folk vi er glade i. Hele 10 dager var vi der, men det gikk nesten for fort. Vår lille Anna snudde døgnet etter julaften, så da ble vi litt mer trøtt og måtte bare godta å sove en del utover dagene. Det kan jo være derfor dagene ble litt korte og tida gikk så fort… Men så heter det jo også at tida flyr i godt lag. Og godt lag var det plenty av. Jeg skulle gjerne ha hatt enda mer av alt, ja dere vet jo at jeg aldri får nok av jul og julekos.

Men nå er det på tide å rette nesen fremover. Vi har et helt nytt år foran oss. Et år hvor små skritt skal tas for første gang, et år de første ordene skal bli sagt, og et år hvor en liten person skal bli veldig mye større. Og forhåpentlig blir det også tid til tekopper, buketter, koselige bilder av Mira og en velfylt blogg. Så da takker vi for 2022, det var virkelig et fantastisk år!

Godt nytt år alle sammen ♥

God jul fra oss i kattelivet

Her kommer en liten julehilsen fra oss i kattelivet. Det er en spesiell jul for oss i år. Ikke bare feirer vi på hytta for aller første gang, men det er også Anna sin aller første jul. Og vi har det fint her. Koser oss og er allerede full av julestemning. Ute har vi hatt snøstorm så vinduene er pakket inn med himmelsk korrekturlakk. Og inne knitrer det fra vedovnen og lyser opp fra julestjerner og adventsstaker. Så har vi en eksepsjonelt fin julekorthylle i år. Ikke bare er den stemningsfull, men den er også så full av kjærlighet. Kjærlighet fra store og små, venner og familie. Fra tanter og onkler, bestemor, nevøer og nieser. Og jeg blir rett og slett varm i hjertet hver gang jeg går forbi den. Hvert eneste julekort betyr så mye for meg. Det er så mye omtanke i det. Jeg er så takknemlig ♥

God jul kjære lesere! Håper dere koser dere uansett hvor dere er eller hvem dere er sammen med. Juleklem fra oss.

Så mye kjærlighet

Altså dette livet! Det er magisk fint. fullt av kjærlighet. Ja, jeg er stuptrøtt og i underskudd på både søvn og hvile langt over noe jeg har vært i nærheten av før. Men å få oppleve denne herlige lille personen som smiler mot meg mer og mer for hver dag som går er tvers igjennom fantastisk! Og det bøter sånn på søvnmangelen.

Vår lille Anna er roten til så mye fint. Både kjærlighet og glede. Også er hun som et lim for både familie og venner. Bringer oss nærmere og nærmere hverandre. Både storfamilien og kjernefamilien. Og nærhet er stikkordet her. Ikke bare vil Anna være nær oss, hun skal være nært at hun kan holde hånda si inntil pappa sin trygge arm mens hun sover. Seee så søtt. Ååååå som jeg elsker de begge! Og Mirapusen vår.

Familien min ♥

November på hytta

I november var vi hver eneste helg på hytta og det var ekstra fint for vi hadde pappa på besøk der ♥ Det var mye enklere å gjøre det sånn enn å trenge oss sammen i vår lille leilighet i byen. Så ukedagene tilbrakte vi i Tromsø, og helgene, som ofte ble langhelger, var vi på hytta. Og da var vi så heldige å få komme til oppvarmet hytte med fyr i vedovnen og middag på bordet. Tenk for en luksus! Ganske tidlig begynte isen å legge seg på vannet.

En tidlig novemberdag hadde vi sol i kjøkkenet.

Oktoberbuketten som jeg dessverre aldri rakk å dele med dere sto fortsatt så fint.

Under stuebordet sto en hel familie av tøfler ♥

Altså de her tøflene! Som Anna fikk i velkommen-til-verden-gave fra tante og søskenbarn er noe av det søteste jeg har sett. Nå passer de ikke lenger for små føtter vokser fort.

Novemberlyset er alltid så fantastisk fint. Selv om det er vanskelig å ta gode bilder innendørs.

En dag vi hadde bestemor på besøk lagde jeg eplekake etter Johanna Bradford sin oppskrift. Og nam den ble god! Rett og slett til å spise opp. Noe vi selvfølgelig gjorde.

Denne dagen hadde vi et veldig spesielt lys på grunn av at en tåke like tykk som den i England hadde lagt seg over oss.

Og en annen dag spiste vi lutefisk fra Mathallen sammen med pappa. Både den, bacon og ertepuréen hadde ligget i fryseren siden forrige desember da Mathallen måtte stenge ned på grunn av koronaregler og solgte alt i vakuumpakker. Det var fortsatt nydelig godt.

Lutefisken og tilbehøret fra Mathallen er virkelig best! Dog måtte jeg stå for sennepssausen selv denne gangen. Pappa hadde ønsket seg makaronistuing, noe jeg aldri hadde smakt til lutefisk før.

Mot slutten av måneden fikk jeg fanget noe av det siste magiske sollyset november har å by på.

Og innpakket i is sa vi hadet til både november og til pappa. Det var vemodig, men vi gleder oss til neste gang vi møtes. Og nå er vi tilbake til gamle vaner med en mørk hytte som må varmes opp når vi kommer fram. Men det har sin sjarm det også.

Julefint

Det er så mye julefint i butikkene for tida. Og akkurat sånne ting som frister meg. Nå har jeg riktignok ikke så mye tid til å vandre i butikker, men det blir en del surfing på mobilen mens jeg ammer og venter på at Jon Blund skal komme på besøk. Disse pakkelappene fra Ellos og Emily Slotte for eksempel. De kunne ikke vært mer perfekt for meg med blomster og duse farger.

Det samme mønsteret finnes også som gavepapir. Og det kommer i en mørkere farge også. Se så fint! Nesten litt britisk i stilen. Dette må jeg klikke hjem fort som fy.

Snow globes er alltid fint. Ja selv på et putetrekk.

Også har jeg fått dilla på sopper. Og det minnes jeg mye av i dekorasjoner og lignende fra barndommen. Sånne små røde fluesopper med hvite prikker på. Denne soppen er nok ikke «julete» som mange andre. Men jeg syns gullglitter er nok til at jeg vil ha den hengende på juletreet på hytta.

I samme nettbutikk som soppen kom jeg over en girlanderen i messing. Det er nok den fineste girlanderen jeg har sett på lenge.

Så var jeg innom Studio Belle-Soeur for å se etter disse fine englene. Og der fant jeg dette nydelige gavepapiret. Er dere ikke enig med meg at det er noe gammeldags jul over det?

På Studio Belle-Soeur har de også mange julekit hvor man får alt av materialer, men lager tingene selv. Disse broderte julekortene traff meg litt ekstra. Det er nesten som at jeg minnes å ha laget noe lignende på barneskolen.

H&M selger fine glassjulekuler i dus rosafersken farge. Og det kan vel ikke bli for mange julekuler kan det vel… Hehe!

Og det er jo egentlig ikke en juleting, men disse vinglassene fra Jotex ga meg en ekstra følelse av jul. Gammeldags jul. Jeg skulle ha dekket et fint bord med disse.

Ruter gir alltid julefølelse. Tenk å krype ned under et av disse myke pleddene når roen har senket seg på lillejulaften. Der har man stemning.

Og en annen ting jeg har sett mye på i november og desember er julekjole til vår lille frøken Anna. Denne fra H&M syns jeg var søt. Og det er ingen tvil om at det er en julekjole.

Men så ble jeg litt usikker på om jeg heller ville ha noe som ikke nødvendigvis skriker jul, men samtidig passer inn i høytiden. Denne søte kjolen med mørkebrune ginghamruter har absolutt vært vurdert. Så heter den faktisk Rocky Road også, noe man absolutt forbinder med jul. Men det ble ingen av kjolene. Vi fant en søt rutete Newbie-kjole på Finn.no for 75 kroner. Det er bedre for både pengeboka og miljøet.

Is så langt øyet kan se

Vi lever i et helt fantastisk islandskap for tida. Både i byen og på hytta. Det er akkurat som om alt rundt oss er frostet, og det er is så langt øyet kan se. Den har bredt seg utover omtrent alle overflater. Seee disse piggene på platten.

Vi har is i gresset og den har omkranset hvert et strå.

Og is på taket.

Is på bordet.

Is på bålpanna.

Og is og frost på bakken.

Alle bare greiner er hvite av is.

Og furutrærne er dekket. Tenk om man kunne plukket sånne greiner for å ha i vase inne uten at isen smeltet. Det hadde vært en drøm det.

Plenen vår på hytta er full av is. Iskrystaller.

Og iskrystallene er enorme. De største jeg har sett på et så stort område.

Isen har også lagt seg på fjorden. Men det er ikke så uvanlig som den som pakker seg rundt hytteveggen.

Og det er kaldt. Men absolutt verdt det for å få oppleve dette vakre islandskapet. Se bare så nydelig! Helt grei erstatning for snøen som enda ikke har lagt seg.

Lately i kattelivet

Lately i kattelivet har vi unnet oss et ekstra godt brød fra Kaffebønna. Det må man gjøre av og til. Gi seg selv litt luksus til søndagsfrokosten.

Lately har vi prøvd å få med oss så mye sol som bare mulig. Det er tross alt årets siste sol, og en god stund til den kommer tilbake. Jeg kjenner at jeg savner den allerede.

Lately har vi også feiret farsdag. Den første med vår nydelige lille Anna. Og hun og Mira hadde selvfølgelig en pakke til verdens beste pappa ♥

Lately har vi vært på besøk hos min gode julevenninne og den fine familien hennes, slik at de fikk hilse på Anna. Der ble vi servert de beste bananmuffinsene jeg noen sinne har smakt og en kopp Thé du Louvre som jeg virkelig fikk smaken på. Tror dere motivet på koppen var gjennomtenkt for en nybakt mamma? ♥

Anna fikk også en kjempefin gave. Den var fin både utenpå og inni.

Lately har Mirapus vært så søt når hun har gjemt seg bak gardinene ♥

Lately har vi prøvd å sove i familiekurven til kjæresten på natta. Tenk, i denne kurven har svigerfar, hans søstre, kjæresten, flere av hans søskenbarn og Annas tanter sovet i. Det er så hjertevarmt og fint. Det ble dog ikke noe stor suksess for oss, og etter ti minutter var lille frøken tilbake i dobbeltsenga. Jaja, det er lov å prøve.

Lately har vi unnet oss noen ekstra fine siklesmekker fra Huttelihut som minner om Libertystoff. Elsk! Elsk! Elsk!

Lately har jeg og Mira begynt å pakke julegaver. Seeee på den fine og artige kosepusen vår som aller helst skal ligge midt oppå gavene ♥

Lately har jeg vært på Sandbukt brukthandel, og der fant jeg denne fine gammeldagse barnestolen. Den ble dog ikke med hjem. For jeg er litt usikker på hvor mye støtte babyer som begynner å sitte trenger i ryggen. Tipper det blir Tripp-trappstol på oss.

Lately har vi med et stikk i hjertet måtte innse at denne fine pyjamasen er for liten nå. Og egentlig for lenge siden. Livets første pysj ♥ Og med søte små pandaer på. Jeg blir å savne den. Og tenk at babyen vår er blitt hele tre måneder!

Lately har Mira funnet roen i en luksusbabyeske. Vi har nok en liten luksuskatt også ♥

Og lately har vi smakt på sesongens første kakemann. Mmmm den var god. Og det er litt av det vi har gjort lately i kattelivet. Har du gjort noe spesielt i det siste?

Julens ønskeliste

Tenk at det er tid for julens ønskeliste allerede! Jeg som nettopp fikk en sensommerbaby. Haha, hvordan kunne det gå til?! Men fra spøk til revolver, tida går fort nå. Så nå må vi bare nyte. Dette er tross alt Annas første jul. Og selv om det jeg ønsker meg aller mest er tid med alle de jeg er glad i og litt ekstra ro og søvn, så har jeg et par ting jeg kunne tenke meg i tillegg. Her er julens ønskeliste:

* En god rens for min tørre og slitne vinterhud, og Clarins er alltid bra
* Klairs Midnight Blue Calming Cream, en veldig god nattkrem
* Verdens beste kopptue fra Växbo Lin i fargene Umbra, hvit, rød og lyseblå
* Royal Copenhagen Musselmalt Riflet mugge til hytta
* Palais des Thes  sin nydelige Thé du Louvre, en herlig Earl Grey med skogsbær
* Gavekort på Mester Grønn til mengder av amaryllis
* Salt & Caramel lakriskuler fra Johan Bülow, disse er farlig gode
* Den nye mummi-vinterkoppen, motivet heter Vinterens under og jeg digger fargene
* Den siste krimboka til Jørn Lier Horst
* Tykke hjemmestrikkede ulllester, og spesielt den som heter Lofoten socks
* Grahams 10 yers old Tawny portvin, ingen jul uten
* Nye favoritt-tøfler fra Shepherd til hytta da de gamle er helt oppbrukt

God søndag fra hytta

God søndag fra hytta! Jeg er våken og det er lyst. Faktisk så har jeg vært oppe siden før klokken elleve, og det kan jeg nesten ikke huske sist gang jeg gjorde. For vi har en liten baby som er våken store deler av natten, og da må man sove utover dagen for å holde ut. Jeg skal ikke skryte på meg veldig mye og god søvn denne natta. Men det var nok til å klare å stå opp i allefall. Og jeg hadde nesten glemt av hvordan lyset er nå som dagene blir så fort mørke. Så jeg følte meg ordentlig lykkelig når jeg sto opp og det var dette synet som møtte meg i stua.

Pappa/bestefar som fortsatt er på besøk tilbød seg å gå tur med vår lille nattvåker, så jeg fikk laget meg frokost som jeg kunne nyte ved kjøkkenbordet. Det kan jeg nesten heller ikke huske sist gang jeg gjorde. For en luksus! Den ble ikke like nøye og fin som jeg bruker å lage når jeg har tid. Men her måtte det prioriteres.

Jeg skulle nemlig sitte framfor vedovnen og bare nyte varmen og roen.

Så nå sitter jeg her og ser på flammene og de vakre rosa grenrosene som kjæresten kjøpte i gave til meg på fredag etter en stri uke. Verdens beste kjæreste ♥ I bakgrunnen ruller Spotify med ulike låter. Vi startet mer Mark Knopfler og akkurat nå spilles Emilie Schiøtt med A Tiny Little Light. Det kunne ikke passet bedre. Om ikke lenge blir det mørkt, men jeg fikk litt lys. Og jeg fikk litt ro. Også klarte jeg å knipse et par raske bilder på mobilen for å dele med dere. Jeg er så takknemlig for det!

God søndag alle sammen!