Kjærringsjalet

Se det fine sjalet en av mine gode venninner har stikket til meg! Er det ikke lekkert? Det heter kjærringsjalet, og oppskriften er visst opprinnelig dansk. Det er en gammel oppskrift, og det merker man for sjalet er stort nok til å krysses over brystet, for så og knytes i ryggen. Sånn som de ofte bar sjal i gamledager – når de skulle i fjøset for å melke kyrne. I dag buker mange sjalet til bunadene sine, hengende over skuldrene. Jeg syns det er så fint å bære sjalet på den måten, men tror nok det blir å henge rundt halsen mesteparten av tida jeg skal bruke det. Jeg elsker ordentlige lange sjal, sånne som henger helt ned til lårene. Så dette ble aldeles perfekt for meg. Og jeg syns «taggene» som går rundt sjalet er så fine.

Garn og farge er møysommelig plukket ut av kattelivfrøkna selv. I ordentlig Ida-farge som min venninne sa når hun fikk se det. Garnet er Sandnes Klompelompe Tynn Merinoull i fargen 4032 pudderrosa. Og det gikk med i underkant av åtte nøster til hele sjalet. Jeg er veldig fan av Sandnes sine garn. Spesielt fordi de har så mange «skittne» og «duse» farger. Hehe, jeg ser forresten at gammelrosa og pudderrosa er blitt synonymt med Ida-farge.

Nå håper jeg snøen og kulda kommer tilbake så jeg får brukt det fine sjalet mitt litt mer. Sannelig er det en luksus å ha så mange strikkeglade personer i livet mitt ♥

Henningsvær – torsk og pasteller

Hold dere fast, for her kommer en hel kavalkade av bilder. Det finnes nemlig ingen kortere måte å vise dere fantastiske Henningsvær på. Se bare så nydelig det er når både bryggene og fjellene speiler seg i havet. Et skue for øyet, rett og slett.

Ikke uventet er det mye fokus på torsk i Henningsvær. Tross alt er det her man skal komme fra for å være en ekte Lofottorsk. Her finner man luksusrestauranten Fiskekrogen og butikken Cod & Haddock. Og de fleste spiseplassene serverer mye sjømat. Men en annen ting som er så fantastisk med Henningsvær, er at det oppleves som en Lofotvariant av Kardemommeby. Med små gater, små hus, og små butikker, i masse farger, spesielt pasteller.

Rosa dukkehus, hvem har vel ikke lyst på det!

På Trevarefabrikken har de bar, café, og yoga. Og de arrangerer ofte konserter.

Her kan man nyte noe godt i glasset i naturskjønne omgivelser. Trevarefabrikken er forøvrig kjærestens yndlingsplass i Henningsvær. Når pappa er opptatt og jeg og den snille stemora begynner å prate om strikking, da tusler han nedover hit. Trevarefabrikken ble kjøpt av fire gutter sørfra for bare noen år siden. Og det er sannelig imponerende hva de har fått til på denne korte tida.

Drops er en av de fineste interiørbutikkene jeg vet om. Her kan man kjøpe porselenshjerter, puter, te, duftelys, godiser og alt annet fint ditt hjerte begjærer.

Mors Hus er en annen fin interiørbutikk som er vel verdt å besøke. Og legg merke til hvor flinke alle er til å pynte rundt skiltene sine. Som små stilleben rundt om i gatene.

På Lysstøperiet kan man nyte den herligste atmosfæren. Her henger det håndlagde stearinlys i taket, pasteller og et mangfold av farger er gjennomgående i hele interiøret som består av gjenbruksmøbler, og duften av deres populære kanelsnurrer og vaniljeboller møter deg allerede i døra. Å sitte her føles nesten litt som å besøke en gammel eksentrisk tante. Og føler du for å være musikalsk, står pianoet klar.

Besøker du Henningsvær på sommeren må du belage deg på laaang kø her inne. Alternativt kan du komme litt ut på kveldingen, men da er de alltid utsolgt for de deilige bollene. Visste du forresten at det er moren til Sondre Justad som eier Lysstøperiet? Kanskje du er så heldig å treffe på han der inne.

På Engelskmannsbrygga selger de glasskunst og keramikk. Kjenner dere igjen koppen? Jeg bruker den nesten hver dag. Faktisk kan man være så heldig å få servert teen sin i akkurat en sånn kopp oppe på Lysstøperiet.

Toalettskiltet på Klatrekafeen er så koselig. Her lager de også en aldeles nydelig bacalao, og atmosfæren er så behagelig og lun. Ingen tur til Henningsvær uten et besøk her.

Ikke noen Lofottorsk, men like fullt en Henningsværing. En riktig så fin en også ♥

Denne fine blomsten stod utenfor den gamle kaviarfabrikken som nå er et museum som heter KAVI  FAC ORY. Her har tilogmed Dronning Sonja vært på besøk en rekke ganger.

Rundt omkring i Henningsvær er det malt eller tagget fine bilder på både husvegger, dører og skilt. Det er nesten som å gå i et utendørs galleri hvor man må finne fram til kunsten selv.

Sånn som denne døra som er litt bortgjemt.

I det hele og det store er det bare superfint i Henningsvær. Naturen er så vakker, husene så sjarmerende små, og det er så mye fint å se på at disse bildene kun representerer en brøkdel av alle bildene jeg har tatt. Så hvis du ikke allerede sitter å planlegger Henningsværtur til neste år, skjønner jeg ingenting. Husk bare på at man får litt mer armslag og det er litt færre om beinet dersom man reiser hit før eller etter sommeren. I månedskiftet mai/juni eller slutten av august er det mye roligere.

Pus i pose

For tre uker siden fikk jeg besøk av en god venninne som hadde med bursdagsgave til meg i en stor brun papirpose. Som den poseelskende pusen Bianco er, var han snar å stikke hodet oppi. Stort sett stikker han hodet oppi samtlige poser, esker og lignende som kommer inn ytterdøra her hjemme. Bare dager før hadde jeg blitt påminnet hvor fine «leker» papairposer uten håndtak kan være for katter. Så jeg klipte av håndtakene, og vipps var det en gave til meg, og en gave til Bianco. Og han ELSKER posen sin! Inni den har han sovet, knitret, lekt og rast. Han har omtrent bodd i den i tre uker nå. Jeg har tenkt mange ganger at jeg skal rydde den bort, men jeg har ikke hjerte til det når jeg ser hvor glad Bianco er i posen sin. Og egentlig er det vel ikke så annerledes enn hos de som har små barn – som tidvis har litt leker utover gulvet. Ryddig gulv får man ofre for noen man er glad i.

Om som dere ser, så er det riktig så koselig inni posen. Jeg skulle nesten ønske at det var plass til at jeg kunne krøpet inn der. Jeg får umiddelbart minner fra barndommen når jeg og storebror bygde hytte i stua av stoler og pledd. Det var jo så koselig å krype inn i sin egen lille «hule». Men siden jeg hverken har pose eller hule nå, får jeg vel heller krype inn under pleddet på sofaen. Vi har ufyselig vær og det uler i alle ventilene. Regnet pøser ned og den kjære snøen min er i ferd med å smelte bort. Men det er fredag, vi har stearinlys, te og ikke minst hverandre. Så nå ønsker vi alle våre lesere en riktig god helg!

Oktober

Oktober ble selveste måneden av kontraster. Vi startet med sol, varme og en hage i full blomst. Nesten som sommeren som aldri ville slippe taket. Men samtidig vet jeg hvor fort været kan svinge her nord, så jeg fulgte tett med på værmeldingen. Jeg hadde jo ikke lyst at frosten skulle komme før jeg fikk tatt inn pelargoniaen og potterosen. Men frosten tok seg god tid.

Lykken er å ha en venninne som plukker rips til meg slik at jeg kan lage sukkerfritt syltetøy. Åååå som jeg har kost meg! Tilgangen til rips er ikke like stor som i oppveksten, og dermed blir man litt ekstra takknemlig. Tusen takk Anita ♥

Jeg tok meg en liten høstferie og hadde fokus på avslapping og kos. Jeg hadde fortsatt bursdagsgaven fra Kitchn stående, og bestemte meg for å nyte den en formiddag jeg satt i senga å leste Katharinakoden. Nydelige trøfler med havsalt som jeg akkompagnerte med en kopp fjorårets julete med en skvett melk i. Åååå de var så gode! Konfektsjokolade er egentlig ikke min favoritt, men sammen med havsalt blir det noe annet. Og hvor hyggelig er det ikke at man får bursdagsgave fra en butikk. Luksus sier nå jeg.

Bianco var veldig glad for rolige høstferiedager – med småslumring på sofaen mens høstsola fylte hele leiligheta vår med vakkert lys.

Men noen som ikke var fornøyd var pelargoniaen som jeg hadde tatt inn i september. Den begynte å sture og syntes vi hadde det for varmt. Beklager Dronning Ingrid, men jeg ofrer ikke varmen min for deg svarte jeg raskt. Og like etter dette bildet ble tatt ble hun brått verre. Jeg rakk akkurat å ta noen stiklinger, så får vi håpe de bringer arven videre. Hehe, litt hvedagsdramatikk har vi vel alle?

Det ble litt kaldere ute, men lyset var desto finere. Og snøen begynte å krype nedover fjellene. Gjett hvem som ble glad da!

Pus i høstløv. Ganske lite høstløv vel og merke.

Hagen var så fint pyntet med Erika og Calluna. Og se de fargene på spireaen!

Jeg feiret grøtens dag med byggrynsgrøt med bjørnebær, mandler, chaifrø og gojibær. Det er viktig at frokosten er like fin som den er god, ikke sant? Man spiser jo med øynene også.

Og når frosten kom gikk jeg tur i skogen og tok bilder av rognebærtrærne. En av de beste følelsene jeg vet er å gå på gress med frost på. Mykt og knasende på samme tid. Nesten like bra som å gå på snø.

Og nå avslutter vi oktober sånn her. Sommertiden er over og snøen har kommet. Dagene blir bare mørkere og mørkere, men det hjelper på å kunne vandre rundt i «winter wonderland». Jeg håper vi får beholde snøen en stund, selv om værmeldingen sir noe annet. Mest sannsynlig blir det nok litt fram og tilbake på værfronten, sånn som det har vært de siste årene… Men det som iallefall er helt sikkert er at vi nå nærmer oss «the most wonderful time of the year» med stormskritt. Og jeg er klar. Er du?

Hallo-vin

Hallo vin, eller hallo Pepsi Max som det er i mitt tilfelle. Dette er nok det meste jeg noen sinne har gjort ut av Halloween. Og det er heeelt tilfeldig. Gresskar pynter vi alltid hagen med på høsten, så det hadde vi stående. Orange roser kjøpte jeg for 3 uker siden, og sugerørene ble kjøpt ene og alene for at de hadde så fine farger. Resten av gresskar-klistremerkene blir jeg neppe å bruke. Jeg er ikke så stor Halloweenentusiast. Skumle masker og fjes har jeg aldri likt, og ikke er jeg så sikker på om jeg egentlig liker at vi adopterer så mange amerikanske tradisjoner heller.

Men gresskarene liker jeg. Både som pynt og mat. Og gresskarlykter er ganske artig å lage. Man trenger ikke å lage skumle fjes heller. Vi lagde kattepoter i år. Egentlig får gresskar meg til å tenke mer på Askepott enn på Halloween (hør på Disneyelskeren). Kanskje jeg skal lage min egen tradisjon på denne dagen. Kanskje jeg kan kle meg ut som Askepott, pynte med gresskar, skaffe meg noen små mus, og kalle det for Askepottdagen. Jeg har jo denne blåe kjolen som ikke er så ulik Askepott sin. Haha, jeg får se om jeg orker.

Men tilbake til Halloween, så tror jeg at uansett hva jeg liker eller ikke liker, så er nok denne tradisjonen kommet for å bli. Så det vil nok være mange små hekser og spøkelser på dørene i ettermiddag. Men jeg må jo si at jeg fryder meg når jeg ser at barna koser seg, og det er jo det viktigste! Vi tar det iallefall helt med ro – med Pepsi Max i glasset og lys i kattepotegresskaret. Og som dere ser har vi fått snø, og jeg er selvfølgelig overlykkelig for det. Misstenker at ikke alle er like glad. Men mer om det senere. Hva slags planer har du for denne «skumle» kvelden da?

Fine dager

Fine dager er når…

img_6006

frokosten er ekstra god og delikat

 jeg kan gi en gave til en venn

fallende-lov

jeg kan oppleve naturen midt i byen

img_5557

jeg er kreativ


jeg baker Earl Grey-kjeks uten sukker


det står ferske blomster på kjøkkenbordet

img_6570

og ikke minst, når sola skinner ^_^

Pukka elderberry & echinacea

Pukka sin elderberry & echinacea with elderflower er den perfekte høstteen. Den er kjempegod når forskjølelsesbasseluskene slår til, og jeg syns den smaker høstlig også. Den er satt sammen av bjørnebær, solmodne solbær, viltvoksende hylleblomst og har et hint av solhatt. Solhatt er jo som kjent en urt som er brukt for å forebygge og behandle forkjølelse. Også er teen både koffeinfri og økologisk, som alltid er et pluss.

Jeg tror faktisk Pukka elderberry er min nye «Pukkafavoritt». Eller kanskje den må dele førsteplassen med Pukka Three Tulsi. Kjempegod er den iallefall, så jeg anbefaler den på det varmeste. Jeg drikker mye av denne teen nå for tiden. Typisk er at du finner meg innpakket under dyna på kveldene iført pyjamas, lester på føttene, et stort rutet skjerf rundt skuldrene og en kopp Pukka elderberry i mellom hendene. Perfekt nå når kveldene er så kalde og snøen lusker rett rundt hjørnet.

Sukkerfri Earl Grey-kjeks

Åååå disse MÅ dere bare prøve! De er så gode, og siden de er bakt uten sukker og med speltmel kan de spises med god samvittighet. Jeg har fått så gode tilbakemeldinger fra omtrent alle som har smakt de. Jeg lager de titt og ofte, og vet at alle besøkende som får en kjeks til tekoppen blir kjempeglad. Og de er også perfekt å gi bort som gave.

Ingrediensene er:

♦ 100 g mykt smør
♦ 1 dl sukrinmelis
♦ 3 ss natreenpulver
♦ ett egg
♦ 1 ts bakepulver
♦ 2 toppede ts knust earl grey-te
♦ 3,5 dl speltmel
♦ 2 ss fibersirup clear
♦ vaniljepulver om ønskelig

Rør smør, sukrinmelis og natreenpulver hvitt – gjerne i en bakemaskin (har du ikke sukrinmelis og natreenpulver, kan du sikker bruke en annen sukkererstatning også, så lenge det tilsvarer ca 1,5 dl sukker). Tilsett egget og bland godt før du deretter har bakepulver, te og vaniljepulver oppi. Jeg bruker alltid en god Earl Grey, og knuser den i morteren. Bland så i speltmelet, litt etter litt. Nå skal du ha en ganske fast deig.

Smak på deigen før du tilsetter fibersirupen, og ha mindre enn 2 ss om du syns den er søt nok, eller 2 ss eller mer dersom du vil ha den enda søtere. Pass bare på å ikke ha for mye fibersirup i. Da vil deigen bli for klissete og uhåndterlig. Bruk speltmel til å rulle ut en lang pølse. Her regulerer du størrelsen selv. Hvis pølsa er lang og tynn, vil du få mange og små kjekser, og motsatt dersom pølsa er tykkere og kort. Rull deretter pølsa inn i et bakepapir og putt den i fryseren i ca 30 minutter.

Etter du har tatt pølsa ut av fryseren, skjærer du den opp i passe store skiver. Omtrent sånn som på bildet. Bruk en skarp kniv for å få best resultat. Endene på pølsa er alltid ganske små og stygg, så de tillater jeg meg å smake på. Og dette er den beste kakedeigen i hele verden, så her er det bare å nyte! Fordel bitene utover et bakebrett med bakepapir og stek på 200 grader i ca 10 minutter. Pass på at du ikke steker de for hardt. Jeg liker de aller best når de er ganske lys på farge. Når de er ferdigstekt er de fortsatt ganske myke, og her får man virkelig bryne seg på på tålmodighet, for de er ikke harde før de har fått hvile en hel natt på bakebrettet på kjøkkenbenken. En lidelse etter å kjent på den gode lukten mens de stekte i ovnen. Men jeg lover deg – det er verdt å vente.

Neste morgen har man drømt om Earl Grey-kjeks hele natta, og er nesten klar for å spise de til frokost. Neida jeg spøker bare. Men de er så gode, at man må passe på. Og aller best er de til en god kopp te – gjerne en Earl Grey eller en svart te med krydder. Oppbevar de i kakeboks eller krukke. Og holdbarheten er jeg litt usikker på. Kjeksene forsvinner nemlig fort her i huset… Men jeg vet at de iallefall holder seg gode i ca 6 uker. Håper dere liker de!

Høstsola

Høstsola kan virkelig være fantastisk. Den står lavt på himmelen, har et lunere lys enn sommersola, og varmer så godt i ansiktet en kald oktobersøndag. Da må man selvfølgelig benytte seg av sjansen, for om ikke lenge tar sola ferie for en stund. Det er nå man har muligheten til å gå hånd i hånd på romantisk høstsolskinnstur med kjæresten sin.

Vi er så glad i nærområdet vårt, og gikk den samme ruta som vi nesten alltid går. Ned på kaia på pir 3 der vi bor, langs kaipromenaden forbi pir 4 og 5. Og man må huske å stoppe for å se etter fisk. Faktisk har vi en en oter også boende her. Men nå er det lenge siden vi har sett han. Hvor er du Ottar?

Ved pir 5 var det noen søte små som hadde vært ute og lekt og kost seg. Jeg blir så glad og varm i hjertet når jeg ser ord og tegninger av kritt på bakken. Et tydelig tegn på at Ipad og tv-spill ikke har overtatt verden enda.

Og havet gjør bare sola enda mer magisk. Skjønner dere hvorfor vi liker å bo her nede?

Vår lille søndagstur ender alltid opp med at vi tusler langs fjæra på nordsiden av Tomasjordnes. Der er det en liten skog som gir oss et lite øyeblikk borte fra byens kjas og mas. Der lukter det vått løv, og fuglene kvitrer om kapp med solskinnet. Et par minutters «tranquility» før vi sakte beveger nesa hjemover.

Og hjemme venter den her lille karen som nyter høstsola på sin helt egen måte. Ikke bare har han vært ute på verandaen for å lukte på utelukta, men han har også laget seg en glippe i lamellene slik at sola kan varme lille pusepelsen. Herlige Bianco ♥

Og vi får varme våre kalde og røde neser på en myk og trøtt pusekatt mens lykken brer seg i hele kroppen. Ikke bare varmer høstsola i ansiktet, den varmer hjertet også.

Oktoberbuketten

Se så fin oktoberbuketten ble! Jeg har nesten ikke sett en finere bukett. Det er noe med fargekombinasjonen fersken og burgundertoner som grenser mot svart som bare treffer meg veldig. Det føles luksuriøst og «voksent». Også liker jeg at buketten er asymmetrisk, fyldig og spriker litt. Og med beige linduk på bordet og svarte kjøkkenfliser i bakgrunnen, var det nesten som å se på et interiørmagasin hver gang jeg gikk forbi kjøkkenbordet.

Oktoberbuketten er satt sammen av eucalyptus med bær/frø, ferskenfarget hodenellik, ligustrum (de svarte bærene), cotinus og en bergknapp fra septemberbuketten som enda stod så fint. Ordentlig høstlig. Og ordentlig lekker. Er du ikke enig? Og igjen falt valget på å sette buketten i den lille Jasper Conran-muggen min. Om jeg er vanemenneske? Tjaaa…

Tre av disse snittblomstene har jeg aldri hatt før, men oi så artig det er å prøve nye ting. Det kan virkelig anbefales i stedet for å velge den «vanlige» rosebuketten. Jeg skal iallefall fortsette min kreative utvikling i blomsterverdenen, og jeg gleder meg allerede til å lage en ny bukett. Jeg klør i fingrene etter å se hva Sonja Blomster har fått inn denne uka.