Ferien vår i Lofoten del 2

Her kommer del 2 av Lofotferien vår i sommer. Og det er atter en gang mange bilder, så jeg håper du har laget deg en kopp te eller noe lignende å kose deg med mens du leser.

Når vi dro fra Tante Kaias Kaffehus bestemte vi oss for å kjøre til Henningsvær. Vi ringte Lofotmat når vi var på tur dit og var så heldige at vi fikk et bord for to. Mens vi ventet på maten fikk vi en liten smak av Lofoten. Rekemos på flatbrød.

Jeg hadde bestilt torsk med trøffel, bacon og ost. Det var veldig godt.

Og kjæresten hadde bestilt fiskesuppe som var hakket bedre.

Til dessert delte vi en slags bærsuppe med alkoholfritt sprudlevann og hjemmelaget vaniljeis. Det var en syrlig dessert som også hadde smak av kanel.

Det var så fint å være tilbake på Lofotmat. Sist gang vi spiste her var i 2018.

Etter middagen vandret vi litt rundt i Henningsvær. Dessverre var klokka blitt så mye at det meste var stengt. Men planen var å komme tilbake en annen dag uansett. Vi gikk forbi Trevarefabrikken som så ganske så lik ut som før.

De hadde masse urter stående i kasser utenfor. Blant annet løpstikke eller kjærlighetsurt som det heter.

Så fant vi ut at Engelskmannsbrygga fortsatt hadde åpent og stakk hodet innom der.

Jeg ser fortsatt på disse lyslyktene med lange blikk. Bare at jeg syns de er finere i lyse farger. En beige eller kremhvit farge kanskje.

Så falt jeg veldig for disse skålene og tenkte at den helt til venstre ville passe godt på hytta.

Og før vi dro kjørte vi gjennom Henningsvær i både kjente og litt mer ukjente områder. Her et obligatorisk bilde fra Henningsvær. Det var fullt opp med båter.

Også kjørte vi i en av de små gatene borte ved Knusarn. Der har vi nesten ikke vært før, og jeg oppdaget at det var mange fine hus der. Sånn som dette.

Og dette. Ordentlig herskapelig hus. Det var både fint og rart å være i Henningsvær igjen. Mest rart var det kanskje å se det gamle huset hvor pappa og den snille stemora bodde før. Men de har bygget så mye, gravd og rett og slett ødelagt mye av den gamle sjarmen som var. Det begynner å bli trangt og innestengt der. Så på sett og vis føltes Henningsvær litt fremmed nå. Kanskje like greit.

Etter vi hadde vært i Henningsvær kjørte vi til Gimsøya hvor lyset var fantastisk som alltid. Jeg elsker denne øya mye!

Se så vakkert!

Vi stakk en snartur innom Hov Gård og sa hei til de fine hestene og kjøpte en kopp kaffe til kjæresten. Åååå, som jeg skulle ønske at jeg kunne ha tatt meg en ridetur i midnattsola.

Neste dag hadde vi et aldri så lite sceneskifte og byttet fra rorbu til luksuriøst hotell. Ett år gamle Thon Hotell Svolvær. Ganske så grei utsikt eller hva? De hadde dessverre bare ledig på Nyvågar i fire sammenhengende dager når vi booket oss inn der, derfor måtte vi gjøre det på denne måten. Og sant og si var vi litt glade for å komme en plass med aircondition. Ja, strengt tatt skulle vi ha bodd her på varmeste dagene. Da hadde vi fått sove så mye bedre. Men vi stortrivdes på Nyvågar og kommer garantert til å bo der igjen.

Ikke så ille seng for en gravid og blomsterglad person.

Det var rart å bo i Svolvær, for vi bor jo vanligvis aldri der. Men det var også fint å kunne vandre over det fine stenlagte torget i kveldssola.

Jeg var ute og rekognoserte etter blomster for den snille stemora. Var ikke disse nellikene fine?

Og denne mørkerøde fargen. Helt nydelig!

En dag når været var dårlig tok vi med oss den snille stemora i retning Leknes. Vi skulle til Vestvågøy Asvo. Og der hadde de så mye fint at jeg ikke tok meg tid til å ta flere bilder enn dette gamle fine serviset. Dere skal selvfølgelig få se alle bruktfunnene senere.

På Leknes var vi også en tur på hagesenteret for å lete etter blomsterkasser som skulle henge på gelenderet til den franske balkongen til pappa og den snille stemora. Der bugnet det av de største amplene jeg noen gang har sett (og tusenvis av edderkopper, grøss). Og det var litt av en opplevelse, men det ble ikke noen bilder derfra. Jeg hadde nok med å gå og få den store magen med meg.

Vi skulle egentlig til Nusfjord for å spise på restaurant Karoline, men der var det fullbooket, så da ble det middag på Makalaus på Leknes  i stedet. Og det var nydelig god mat der. Jeg og kjæresten valgte å dele to retter. Grillet tørrfisk med smørsaus og stekte grønnsaker.

Og fish & chips. Begge deler var godt.

Den snille stemora valgte blåskjell og et glass hvitvin. Åååå, jeg hadde bra lyst på et glass jeg også. Det og rosévin er noe jeg har lengtet etter i hele sommer.

En annen dag det var dårlig vær spiste vi en lang og god frokost på hotellet. Absolutt ikke ille frokost det her. Med hjemmelaget brød, varm leverpostei, grønne ting, melon og sveler.

Og etter frokosten gikk vi tilbake til hotellrommet og la oss i senga for en liten frokostdupp. Jeg hadde Garden Rescue på tven i bakgrunnen. Det er viktig å huske på å også ta det med ro når man har ferie.

Siste dagen vår i Lofoten dro vi til pappa og den snille stemora etter at vi hadde pakket og sjekket ut av hotellet. Det var godt å få litt ekstra tid der. Her ser dere forresten et av bruktfunnene til den snille stemora. En gammel veske til 40 kroner. Er den ikke fin?

Og det ble de mørkerøde nellikene fra torget. Den snille stemora rakk bare ikke å plante de før vi kjørte hjem, men jeg fikk bilde og kan bekrefte at det ble kjempefint!

Det var trist å kjøre fra Lofoten. Og aller mest fra pappa og den snille stemora. Men samtidig var vi utrolig takknemlig for den fine ferien og tiden vi hadde fått sammen med de ♥ Vi gleder oss allerede til neste gang vi skal til Lofoten!

Ferien vår i Lofoten del 1

Den siste dagen i juni rettet vi snutene våre mot vårt etterlengtede Lofoten, og tradisjonen tro er kjøreturen nedover dit en like stor del av ferien som resten. Vi har alltid med oss god nistemat, wraps med kylling, salat og coleslaw. Og kald drikke i kjølebagen, og varm drikke på termosen. God musikk og lydbok er også et must. Og litt munngodt (les vingummi) som kjæresten kaller det for. Vi kom oss sent i kjøringa, for vi skulle innom for hytta å vanne blomster først. Også stoppet vi og sa hei til svigerforeldrene mine. Men det positive med å kjøre sent er at det er mindre trafikk langs veien og at man nesten alltid får selskap av den fantastiske midnattsola. Som dere ser skuffet den oss ikke denne gangen heller. Det var ekstra vakkert ved et av vannene mellom Gratangsfjellet og Bjerkvik.

Så hadde vi et toalettstopp ved Evenes. Herfra og til Lofoten er den fineste biten av hele kjøreturen.

Neste stopp ble midt oppå Raftsundbroen. Altså se så nydelig det er når midnattsola skinner gjennom Raftsundet! Hadde vi ikke kjørt her i de nattlige timer hadde vi nok ikke kunne stoppet på grunn av trafikken. Gjennom Raftsundet har jeg forresten seilt utallige ganger med hurtigruta. Og reiser man i mai, juni og juli er sjansen for et tilsvarende øyeblikk stor.

Et annet obligatorisk stopp for oss er Sildpollnes. Ikke bare er det utrolig vakkert her, men ofte når vi kommer hit trenger vi å stoppe for å trekke litt frisk luft for den siste lille biten. Og som dere skjønner ble det så sent når vi kom fram at det ble rett inn i rorbua og marsj i seng.

Neste dag våknet vi opp til skyfri himmel og syden-Lofoten. Det var stekende varmt og blikkstille hav. Se den flotte utsikta fra kaia!

Nå fikk vi se hvor idyllisk vi bodde. Som i en liten rorbulandsby.

Vi vandret ned til frokosten som var fantastisk god. Dog tok jeg aldri noen bilder der. Noe jeg egentlig tenker er et tegn i seg selv på at den var så god at jeg kun prioriterte å nyte den i ro og mak. Eventuelt ro og smak. Hehe.

Og etterpå gikk vi tur langs kaia i sola. Nyvågar i Kabelvåg er virkelig en vakker plass.

Se så fint de hadde pyntet med blomster.

Og gamle båter og sykler.

Rorbua vår var veldig koselig innvendig også. Vi hadde to soverom som var oppe på loftet. Her er det ene rommet.

Men vi valgte å sove på det gule soverommet, hvor vi flyttet enkeltsengene inntil hverandre. Man vil jo ha kjæresten så nært som mulig.

Nede i første etasjen var det stue. Og som dere ser var gitaren med som alltid.

Kjøkkenkrok hadde vi også. Dog ble den ikke brukt så mye siden vi hadde frokost inkludert og spiste så mye hos pappa og den snille stemora. Men det var likevel veldig fint å ha kjøleskap med fryser, vannkoker og vask.

Badet var lite men veldig koselig.

Jeg liker detaljer som malt panel og litt gammeldagse kroker.

Også likte jeg at det sto en skål som jeg kunne legge ringen og smykket mitt oppi. Og med riller til og med.

Etter frokost og dusj dro vi bort til pappa og den snille stemora. Der ble det delt ut klemmer i fleng, og gaver. Vi fikk en hel haug med gaver til lille i magen. Blant annet massevis av fine strikkede klær, luer, pledd ol. De skal dere få se senere. Og jeg fikk endelig gitt pappa en gave som jeg kjøpte til han på et marked i London i 2019.

Fra The Vintage Letter Lady. Det var et kort laget av Scrabblebrikker i tre og deler av et gammelt Scrabblebrett, noe som passer så godt siden både jeg og pappa er så glad i Scrabble.

Vi hadde for øvrig med oss noen ting fra Malangen også. En fillerye som bestemor har laget til de, og denne gamle krakken som onkel lagde til pappa når de var små. Onkel kunne fortelle at den ble malt rett før julaften, slik at den ikke hadde tørket hundre prosent når pappa fikk den. Og at den derfor har noen merker etter at gammelonkel Olav var på besøk og hvilte føttene sine der. Er det flere der ute som elsker sånne små historier? ♥

Denne dagen spiste vi pappas nydelige speltpannekaker og ertesuppe (eller supe som jeg skrev i et brev til pappa når jeg var lita) til lunsj. Det er tradisjon at vi bruker å spise det den første dagen vi kommer på besøk. Så dro vi ut for å finne ferske reker som vi skulle ha til kvelds. Men det var håpløst med tanke på at det var sol og 26 grader i skyggen i Lofoten. Det ble frosne reker. Og en boks med etterlengtet lakrisrotis fra Arktis. Nam!

Mens rekene tinte dro jeg og kjæresten til Rørnesstranda. Jeg var så varm og hadde behov for å dyppe tærne i havet.

Og det var så deilig at jeg kunne vasset i timesvis. Hva er vel bedre enn vann og sand mellom tærne i behagelig kveldssol når kroppen holder på å smelte bort?! Jeg tror lille i magen satte pris på det også ♥ Å få kjøle seg litt ned.

Til og med kjæresten som jeg vanligvis må overtale ut i vannet i Kroatia våget å vasse litt. Det sier litt om hvor varmt det var.

Det var så fint og vakkert og behagelig å være på Rørnesstranda at vi nesten ikke skulle klare å løsrive oss.

Men hjemme hos pappa og den snille stemora ventet det et bedre rekemåltid. Og etter at vi var gode å mette satte vi oss ved den franske balkongen i stua deres og nøt denne fantastiske utsikta. Kveldssol og båter. For en luksus!

Den neste dagen holdt vi også på å smelte bort, og sant å si var vi litt slitne etter en alt for varm natt under skråtaket på rorbua vår. Og det til tross for at vi hadde med oss egen vifte. Så dagen ble tilbrakt med gode samtaler, kald drikke og jordbær med fløte inne i skyggen hos pappa og den snille stemora. Men varmen den traff oss likevel, til tross for at alle vinduene sto på vidt gap. Det var ordentlig sydenLofoten.

Når vi kom hjem til rorbua denne kvelden tok vi med oss hvert vårt glass med noe godt og satte oss på kaia. Jeg med ferskeniste, og kjæresten med ferskencider. Det var ren idyll. Vi hadde bare tatt et par slurker før et voldsomt uvær plutselig kom seilende over oss. Mørke skyer som kom som en tornado. Det var helt bisart og merkelig. Alt ble mørkt, vinden så sterk at vinduene på rorbuene slamret, og sanden på parkeringsplassen ble virvlet opp i lufta. Det var nesten som på amerikansk film. Så da måtte vi springe med hvert vårt glass tilbake til rorbua. Været blir stadig mindre norsk her i landet.

På søndag våknet vi opp til atter en soldag og mens noen var sprek og gikk på Festvågtinden (les kjæresten), var andre så gravid at de måtte hvile litt i rorbua. Denne toppturen er for øvrig for bratt for meg selv når jeg ikke er gravid. Jeg har nemlig litt problemer med dybdesynet på grunn av trykksykdommen min i hodet. Men jeg skulle så gjerne ha gått den, for sjekk den utsikta over Henningsvær.

Etter at jeg hadde hvilt og tatt livet med ro gikk jeg for å lete etter Tante Kaias Kaffehus som en rorbunabo hadde anbefalt.

Denne vei sa skiltet og jeg tenkte «ja takk, jeg går gjerne langs denne drømmende veien som ser ut til å føre til et paradis».

Altså, se for en sommerdrøm! Hundekjeks så langt øyet kan se.

Vel framme ble jeg ikke skuffet. Jeg elsker jo gamle hus av tre og stein.

Og det første som møtte meg på innsiden av døren var denne disken som nesten så ut som en resepsjon på et eldgammelt hotell.

Uante mengder av kaffe og te sto det på skiltet. Dette hørtes lovende ut.

Og teen og kaffen kunne man nyte inne ved gamle og sjarmerende bord og stoler og blomstrende tapet. Men været var så fint at det måtte bli ute.

Og akkurat tidsnok til at kaffe, leskende limonade og gulrotkake kom på bordet kom også kjæresten fra fjellturen sin. Og når vi satt oss ned kom vi i prat med de som driver Tante Kaias Kaffehus. Det viste seg at vi har felles bekjente til tross for at de er fra Østlandet. Og at det bare var tilfeldighetene som hadde gjort det slik at kjæresten ikke hadde spilt gitar på en huskonsert hjemme hos de sørpå i 2018. Verden er sannelig ikke stor.

Mer idyllisk og perfekt kunne det nesten ikke bli. Jeg må si jeg har vokst på Kabelvåg som jeg i utgangspunktet ikke har hatt noe spesielt forhold til tidligere.

Denne gulrotkaka, den viste seg av være av de bedre jeg har smakt. Mmmm. Og kanskje det var sola, utsikten, stemninga, det gamle fatet den ble servert på. Jeg vet ikke… Men alt til sammen gjorde det bare fint.

Del 2 av Lofotferien vår kommer snart.

End of season blues

Jeg vet ikke om det bare er jeg. Om været var for dårlig i juli. Eller om sommeren gikk unormalt fort. Men jeg sitter igjen med følelsen av at jeg vil ha mer. Mer lys. Mer blomster. Mer sommer. Mer tid. Mer av hytta. Jeg er liksom ikke helt ferdig. Jeg er ikke klar for mørke kvelder enda. Ja, selv ikke med alle de fantastiske fargene på himmelen. Det bøter ikke på det andre som jeg ønsker meg mest.

Kanskje jeg er litt kravstor. Jeg har jo fått mer sommer enn jeg kunne drømme om. Til og med sydenstemning til tross for at jeg ikke kunne reise med fly. Så jeg burde verken forlange eller forvente mer. Jeg har jo vært heldig. Det var bare så vemodig å pakke sammen sommerhytta denne gangen. Uten å vite når vi kan returnere. For nå er det nok tryggest å holde seg nært sykehuset.

Og vi kan jo selvfølgelig fortsatt få litt sommerstemning i byen også. Denne uka byr været på litt høyere temperaturer. Og verandahagen er frodig og fin å nyte. Men likevel banker høsten ubønnhørlig på døra. Både med datoen med påfølgende skolestart, hverdagens rutiner, mørket og et mer høstlig og kaldere vær. Etter en uke med regn og gråvær har vi fått kjenne litt på det allerede. Trøsten min får være at jeg som høygravid slipper å slite i varmen. Men jeg må nok innrømme at jeg er rammet av litt end of season blues. Sånn som det bruker å være med meg både på tampen av sommeren og jula.

Tanker på en torsdag

* Lille frøken Mirapus driver og tester ut alt det nye utstyret vi har fått i hytte og hus. Både babynest, vugge og barnevogn har så langt falt i smak. Men det gikk ikke så veldig bra når hun skulle hoppe opp i babysenga som hadde hjul og flyttet på seg. Men hun finner nok en vei dit til slutt. Der henger jo en aldeles fin babyuro som hun garantert har lyst å leke med ♥

* Egentlig kunne jeg tenke meg å bo rett ved en liten elv. Sånn som på gården til bestemor og bestefar. Slik at man hører bruset fra elva dag ut og dag inn. Det er det første man hører når man våkner, og det siste man hører når man sovner. Bare så synd at ekstremvær som det stadig blir mer av kan gi en del utfordringer der. Overfulle elver kan fort grave seg inn under hus og bygg. Sukk.

* Nå når vi er tilbake i byen savner jeg hytta enormt mye. Jeg følte meg over hodet ikke klar for å dra derfra denne gangen. Og det verste er at vi ikke vet hvor lang tid det går før vi kan dra dit igjen. Det føles litt leit å gå glipp av august der. Men skal man føde er det nok best å holde seg i byen.

* Men jeg er veldig glad for å få litt mer tid i byhagen vår. Den er så frodig som den nesten aldri har vært før. En av våre gode blomsternaboer kommenterte at det er like før det ikke er plass til folk der. Haha, etter all den romslige plassen på hytta følte jeg det nesten også sånn. Men så kom jeg på at jeg i flere år har likt at det er litt trangt i verandahagen. For det blir så mye lunere da.

* Lakrisisen fra Kulinaris er den beste isen i hele verden!

* Jeg syns det ble ganske så høstlig litt for fort for å være ærlig. Det var ikke mange dagene inn i august at været ble betraktelig kaldere og gråere. Ja, i tillegg til mørket.

* Lille i magen har hikket ganske mye de siste månedene. Det er en veldig spesiell følelse å kjenne liv på den måten i magen sin. Å kjenne spark og bevegelser. Dog har det vært en del av det bøllete slaget nå mot slutten. Så jeg gleder meg litt til å slippe det. Men samtidig kjenner jeg at jeg gruer meg litt også. Gleder meg for at det meste blir lettere. Sånn som å bøye seg, slippe å springe på do 24/7, og å få en kilevink i magen. Men gruer meg for at jeg skal føle at det mangler noe der.

* Er det ikke rart hvor nært livet og døden er? Hvordan det ene får deg til å tenke på det andre. Noen kommer og noen drar. Og det at vi skal få et nytt lite familiemedlem får meg til å tenke litt ekstra på Bianco. Vår aller første baby. Det er snart tre år siden vi mistet han. Jeg har blitt mer vant til å leve uten han men savnet gjør fortsatt like vondt.

* Rosinrundstykkene fra Backstube er bare helt fantastisk gode. Anbefaler de på det sterkeste! Og spesielt med hvitost.

* Jeg klipte nesten 20 cm av håret mitt i slutten av juni fordi det var blitt så slitt. Det er fortsatt litt rart, men jeg angrer ikke et sekund. Håret føles mye sunnere nå, og det vokser seg sakte men sikkert langt igjen. Og som kjæresten sa, så fikk jeg litt mer frisyre med kortere hår.

* Jeg savner Sonja Blomster veldig mye nå. Tida framover blir en tid hvor det hadde vært så enkelt å bare ringt til de og spurt om de kunne sende meg det fineste av det de har som jeg liker på døra. Meeen, jeg er helt fullstendig klar over at det er et luksusproblem.

* Jeg har tatt livet av tre minitaranteller bare den siste uka. Altså store edderkopper med tykke og hårete legger. Jeg håper virkelig ikke det ordtaket stemmer om at dersom man dreper én edderkopp kommer hundre i begravelse. Grøss.

* Er det flere der ute som er så vanemennesker at å flytte på møbler og ting som bidrar til å endre rutiner nesten kan få hodet til å gå rundt?

* Jeg blir aldri lei av høre bølgene og klukkingen fra havet når jeg ligger i senga. For vi bor jo nesten på en kai. Det er som den fineste lydmaskinen på nattbordet, bare at det er helt naturlig. Som vugger meg sakte i søvn. Nå for tida tenker jeg mye på hvordan det skal være å leve uten det den dagen vi må flytte. For vi kommer til et punkt hvor den trygge og gode leiligheta vår blir for lita. Men det er heldigvis ikke riktig ennå!

* Jeg tror kjøleskapsgrøt av havregryn og soyamelk kan bli en frokostfavoritt denne høsten.

* Jeg lurer veldig på om dagene kommer til å gå fortere eller saktere i babybobla. Vil det føles som alt raser av gårde for at man er trøtt, sliten og utmattet? Eller vil det virke langsommere for at man er bundet til en evig sirkel av bleieskift, amming og byssing? Jeg mistenker i allefall at fraværet av døgnrytme kan bli litt tungt. For selv jeg som ofte forskyver døgnet på grunn av dårlig søvn og form har behov for dagslys og dag- og nattfølelse.

* Jeg blir så varm i hjertet hver eneste gang Mira setter seg på lammeskinnet og begynner å stampe opp og ned med forlabbene. Hun er en ordentlig kosepus.

* Nå har jeg hatt lyst på pannekaker med blåbærsyltetøy i en uke. Derfor tror jeg at vi må lage det til middag i dag.

* Burde jeg kanskje klippe neglene før fødselen sånn at kjæresten slipper å få arr av fem fingre på hver hånd for resten av livet?

Svangerskapskontroll, babypyjamaser og høstvær

Vi fikk en ordentlig pangstart på denne uka med en kjempefin svangerskapskontroll mandags morgen. Det er mye mulig at dette var den siste svangerskapskontrollen, da neste er satt opp på selve termindatoen. Så om lille i magen kommer før det, blir vi ikke å møte vår flotte jordmor igjen før etter fødselen. Vi har vært så utrolig heldig med jordmoren vår. Hun er så flink og har så fin personlighet. Alle kontrollene har vært full av god stemning, fine ord, latter og humor. Denne siste hadde om mulig enda mer av det. Og aller viktigst – alle mål og prøver var fine. Normalt blodtrykk og ingen tegn til svangerskapsforgiftning. I tillegg fikk vi skryt for samholdet og kjærligheten vår. Og at lille i magen er heldig som får komme inn i det livet ♥ Og da kan man ikke annet enn å gå rundt å glise resten av dagen. Eller uka.

På toppen av det hadde vi en morsom episode når jordmora vår sa at hodet var så langt ned i bekkenet nå at det er like før. Da ble den ellers så rolige kjæresten så stor i øynene at jeg begynte å flire. Med andre ord, ordentlig god stemning. Så det måtte vi selvfølgelig feire og dro innom Backstube og kjøpte med oss hjem ost og skinkecroissant, rosinrundstykke og vaniljeterter. Kjæresten måtte spise det på hjemmekontoret mens han jobbet. Så jeg så en episode av Garden Rescue mens jeg nøt det sammen med et glass eplejuice med hylleblomst og en kopp mango og bergamott-te.

Vi har hatt et ordentlig skippertak for å rydde og komme i orden før vårt nye lille familiemedlem ankommer. De er riktignok små disse babyene. Men de kommer med mye utstyr. Så vi trengte å frigjøre masse plass.

Tradisjonen tro er vi som vanlig sent ute. Sommerferien på hytta har litt av skylden for det da. Men ferie må man ha! Så nå har jeg endelig fått vasket de siste babyklærne, og her ser dere pyjamaser i alle størrelser, farger og mønster. Med Ole Brumm, Snoopy, Supermann, kattepus, marihøne og blomster. Da må man vel få sove godt!

Mira mener i allefall det ♥ Hun godkjente de alle sammen som gode å ligge på. Ser dere forresten den hvite babypyjamasen med brune blomster på? Den brukte jeg når jeg var baby.

En annen fin ting til lille i magen som jeg bare vise dere er denne søte rosa flodhesten. Finere håndduk har jeg nesten ikke sett.

Men det er ikke bare lille i magen vi venter på nå. Værmeldingen har lovet oss ordentlig ufyselig vær med sterk vind og unormalt mye nedbør. Jeg har vært ute og klargjort hagen. Tatt ned ampler og satt potter i lee, og festet fast både Dhalia Dreamer og den hvite hagepoppelrosa. Jeg håper ikke de knekker. Alle blomstene er jo så fine nå. Men etter dette høstværet er det nok stor sjanse for at de både er puslete og har hentesveis. Vi får håpe på det beste. Jeg har i allefall reddet inn en liten vase med hvite cosmos. Det er en sånn glede å kunne plukke inn så fine blomster fra sin egen hage. Måtte hagesesongen vare langt utover høsten i år!

Sensommerens ønskeliste

Sommeren er på hell og jeg rakk ikke å gjøre denne sesongens ønskeliste ferdig før nå. Derfor får det bli en sensommerønskeliste i stedet. Jeg håper og har troen på at vi skal klare å få til litt mer sommerstemning før høsten tar helt over. Og der været ikke bidrar får vi bare lage stemninga selv. Jeg har ønsket meg gjennom hele sommeren og ønsker meg fortsatt blomstrende tørkle i håret, en hvit blondebluse, mengder av saftig hvit fersken og lakrisis. I tillegg trenger vi mange ting til hytta. Her er lista:

Liberty-tørkler til håret, gjerne i mønsteret Poppy & Daisy.
Gode krus til hytta. Og stråmønsterkrusene fra Royal Copenhagen er de beste.
Hammershøi 20 cm hvit vase fra Kähler. Vi trenger flere store vaser på hytta.
Hvit blondebluse fra & Other Stories.
Salt og pepperkvern i mørkebrunt tre til hytta. Disse var fine.
Vannkoker til hytta. Det får bli denne selv om den ikke har termostat hvor man kan forhåndsinnstille temperaturen. Jeg er så kresen på designet.
Mengder med hvit fersken og Lakrisis fra Kulinaris.
Lines ullpledd fra Elvang i rustrød. Perfekt til kjøligere sensommerkvelder.
Blomsterberg smørsmelter i kobber.
Spillkum/salatbolle i den fineste blåfargen fra Kid Interiør.

Midnattsola langs veien

Det er noe med midnattsola…

For selv når vi har en dårlig julimåned. Med mye skyer og mye regn. Med mange gråværsdager.

Så presser midnattsola seg likevel fram om natten.

Som om det var en lov. At det bare skal være sånn.

Og kanskje det er det? For den er jo her så kort. Liksom at den få skinne mens den kan.

Selv elsker jeg den aller mest langs veien. Til og fra hytta.

Den er nok ekstra vakker der. Så vakker at man ikke våger å redigere bildene.

Der gir den ekstra mye lunhet og varme. Både inni og utenpå. Mens naturen eksploderer av liv. Fugler og harer som bykser fram fra grøftekanten i lyset. Det er helt spesielt.

Nå har midnattsola takket for seg for i år, og jeg kan ikke annet enn å innrømme at jeg syns det er leit. Jeg savner den allerede. Men jeg gleder meg til å møte min lyse og trofaste følgesvenn neste sommer. Langs veien. Langs livet.

Julibuketten

Julibuketten ble denne gangen et stor og rufsete bukett med sommerfeeling. Nesten som om den hadde blitt plukket inn fra hagen. Den inneholdt eucalyptus, lyserosa lisianthus, hvit stjerneskjerm, rosa spirea og noen få hvite grennelliker som jeg hadde til overs fra en tidligere bukett. Og følelsen av at den var plukket inn fra hagen er kanskje ikke så rart siden både spirea og stjerneskjerm er hageblomster. Faktisk også så langt nord som hos oss.

Det er sjelden jeg velger så mye rosa i en og samme bukett. Men siden spireaen hadde litt brunlilla-aktige knopper før den slo ut syns jeg det balanserte buketten.

Hvit stjerneskjerm er så anvendelig. Uansett årstid. Den gir meg både sommerfølelse på sommeren og vinterfølelse på vinteren. Også ble det lyserosa lisianthus denne måneden også. Men den er jo en favoritt så… Hehe!

Er ikke spireaen fin når den blomstrer? Nesten som en sprakende rakett med sølvstøv. En annen ting jeg liker godt ved den er fargen på bladene. Enkelte plasser blir de nesten rødbrune. Jeg er glad jeg kom over den mens den enda var i butikken.

Junibuketten

Årets junibukett ble årets første sommerbukett på hytta. Fargene gikk i hvitt, lys rosa og gul, og er en favoritt-kombinasjon for meg på sommeren. I buketten var det eucalyptus, hvite peoner, matricaria og lyserosa lisianthus. Så enkelt, men så fint likevel.

Bortsett fra ferskenfarget er nok denne lyserosa fargen den jeg liker best på lisianthus. Og jeg syns den passer så godt sammen med matricaria.

De hvite peonene bar navnet Odile. Samme type som vi brukte å ha mye av mens Bianco enda levde. Han elsket å ligge under de bukettene. Brukte de nesten som parasoller ♥

Odile er noen av de fineste hvite peonene, og kan kjennetegnes ved at de har et snev av mørk rosa på kantene. Visst er de vakre når de brer seg utover.

Sommerstemning på en gul krakk. Jeg sier i allefall ikke nei takk til det. Junibuketten var en ordentlig fin start på sommerblomstersesongen.

Maibuketten

Joda, det var en maibukett. Og en junibukett. Og en julibukett. Og de kommer alle sammen på bloggen, bare litt senere enn normalt. Bildene har ligget klar å ventet på at jeg skulle få tid og energi. Og nå er vi der. Så nå blir det forhåpentligvis et lite skippertak her inne på bloggen.

Som dere ser var maibuketten en stor bukett som la seg godt utover kanten på den store Jasper Conran-mugga mi. Den var både litt rufsete og romantisk av seg. Med brudeslør, roser, levkøy, grennellik, eucalyptus, viburnum og peoner. Og fargene var hvite, grønne, mørkerøde, ferskenorange og lys rosa. En passende bukett for mai, med litt sommer som banket på døren.

Jeg var så glad når jeg fant viburnum på Mester Grønn. For på dette tidspunktet hadde jeg begynt å slite med å finne det jeg var ute etter. Hver uke var det stort sett det samme. Alt for mye gerbera og krysantemum i sterke farger. Som dere ser her er viburnumen mer hvit enn grønn som den normalt skal være. Men det er bare for at den har stått en uke. Og jeg syns nesten den er finere når grønnfargen avtar litt.

Røde roser bruker jeg sjelden i buketter, men det var det jeg fant i den fargen. Og sammen med brudeslør fikk buketten et litt mer klassisk preg. Men for å bryte med det inntrykket puttet jeg ferskenorange grennelliker og den litt bohemske viburnumen i. Jeg syns det ble bra. De hvite peonene husker jeg dessverre ikke navnet på nå.

Det er aldri feil med grennelliker. Og spesielt ikke i ferskenorange farge. Ble det ikke en fin maibukett?