Rabbit’s howse

Endelig kunne vi ta i bruk denne nydelige hjemmesydde Ole Brumm-kjolen som Anna fikk i gave fra min gode Disneyvenninne og familien hennes når hun ble født. Endelig passet den. Hele kjolen, fasongen, stoffet og selvfølgelig de som vi fikk den hos gir sånn hjertevarme. Og mønsteret, om man kan kalle det det, bringer fram så gode minner fra min egen barndom. Ole Brumm, Tigergutt, kengubarnet, rumpa på Tussi, Ugla og Petter Sprett. Eller i dette tilfellet Rabbit.

Han som er så ekstremt pertentlig og bekymret for hjemmet sitt hver eneste gang klumsete karer som Tigergutt og Ole Brumm kommer på besøk. Men det kan jeg på sett og vis forstå. Jeg er nok ikke så rent ulik Rabbit der. Redd for tingene mine. Og vil ha det meste på samme plass som før. Og ingen vil vel ha en bjørn sittende fast i inngangen til hjemmet sitt. Uansett hvor søt og god han er. Nei, det er nok litt «rabbit’s howse» her hjemme hos oss også. Og akkurat nå får jeg også bryne bekymringsrynkene og tålmodigheten litt. For vi har en liten «Ole Brumm» krypende rundt omkring, og som er i ferd med å bevege seg opp i høyden. Men heldigvis er det en ekstra søt liten «bamse» det er snakk om ♥

Påsken vår

Påsken vår i år var utrolig koselig, og fylt med masse fint, men gikk så alt for fort. Ja til tross for at vi dro på hytta allerede i palmehelga. Men vi hadde mye å gjøre, og det var nok derfor dagene raste av gårde. Blant annet så skulle vi gjøre hytta vår påskepyntet og fin, for det rakk vi dessverre ikke før ferien som vi hadde planlagt. Jeg var som jeg skrev tidligere, litt sliten, men gikk fatt på oppgaven med stort engasjement. Hehe, sånn er det med oss kreative sjeler.

Som i fjor pyntet jeg også i år med ferske sitroner og brudeslør på stuebordet. Men nytt av året var Yatzy fra Nilles nye spillkolleksjon som skal være «interiørvennlig». Og det var «interiørvennlig» nok for meg.

På kjøkkenet hadde vi perleblomst, Bridal Crown-narsisser og en gammel kakeform med egg. Og butternut squashen var egentlig ikke påskepynt, men barnemat. Men jeg syns den fungerte fint som det også.

Oppå skapet i stua sto det ytterligere tre Bridal Crown-narsisser. Og her sto også noen påskeegg og årets påskeris.

Bridal Crown-narsissene var så vakre når de slo ut i blomst. Og da duftet det også helt fantastisk i hele stua.

I et vinduet sto det enda et påskeris. Dette var passende for Anna både i størrelse og plassering, så her var små fingre ofte på besøk. Men det gikk bra. Påskeriset overlevde hele påsken. Hehe.

Påskeduken jeg fikk fra svigermor i fjor var selvfølgelig på kjøkkenbordet, og der sto det også gule epler og et bivoksgult kubbelys. Årets påskebukett var jeg ikke helt fornøyd med, men man tager hvad man haver. Det ble gåsunger, hvit alstromeria, hvit og gul grennellik og den småblomstrede eucalyptusen. Og jeg fikk faktisk positive tilbakemeldinger på buketten, så jeg vokste litt på den ettersom påsken gikk.

Litt forsinket sådde jeg karse. Den rakk akkurat å bli ferdigspiret til påskens siste dag. Hehe, men den ga meg påskestemning og det er det viktigste.

Til vår lille frøken Anna hadde jeg klart det fineste merinoullsettet i brunt og kremfarget.

Men dette var dessverre fortsatt for stort, så da får vi spare på det litt lenger. Synd, for det var virkelig det perfekte påskeantrekket. Den fine kragen har forresten bestemor i Lofoten strikket ♥

Min påskeoutfit var sennepsgult svingskjørt, ullgenser fra Noa Noa, tøfler og et spiller nytt hårbånd i Libertystoff som jeg sydde rett før påsken.

De første dagene var været helt fantastisk. Vi hadde fyr i bålpanna og måkket fram platten. Det føltes veldig vårlig og fint. Dog hadde vi fortsatt så mye snø på plenen at det begynte å bli mørkt inne i stua. Så da ble det litt måkking der også.

To gode følgesvenner var med. Ingen påske uten appelsin cider og Kvikk Lunsj.

Påskelektyren lå klar. Bøker jeg fikk i julegave, pluss påskeutgaven av Hjemmet. Jeg hadde spesielt lyst å lese Jørn Lier Horst sin siste bok, men det ble litt for krevende å ta fatt på.

Så de rolige stundene gikk mest til å spille Yatzy og drikke posekakao i sola. Litt 90-tallspreg må man ha, ikke sant 😉

Frokostene var av det ferdigsmurte slaget. Det blir litt sånn når man har et hektisk babyliv. Men med godt brød, egg, eplejuice og en kopp te er dette luksus for en smårbarnsmor.

Mira fant seg til rette blant tøflene ♥

Og på kveldene var det kvalitetstid for mamma og pappa. Et glass cipriani i kveldssola sammen med kjæresten sier jeg aldri nei takk til ♥

Kjekke kjæresten min ♥

På skjærtorsdag fikk vi besøk av tante Idas fine jenter og resten av familien ♥ De hadde som i fjor skyggeteater for oss. Hehe, her følger vi tradisjonene.

Tydelig tegn når man har småfolk på besøk. Alle samles ute i sola. Også bamsene. Panda som sitter til høyre på bildet hadde forresten jeg når jeg var lita jente. Tenk så koselig at hun er så høyt elsket av noen andre nå ♥

Og apropos tradisjoner, så fikk de jakte på påskeegg i lilleskogen også. Jeg hadde gjemt eggene både høyt og lavt, og lagd spor over hele skogen for at de ikke skulle se hvor jeg hadde gått. I ordentlig Disneystil. Vi gikk alle sammen inn i skogen når de skulle lete og det var ordentlig koselig.

På langfredag hadde vi svigerfamilien på påskelunsj. Og det var ekstra koselig for kjærestens tante, søskenbarn og hennes barn var på besøk fra østlandet. Vi spiste croissanter, surdeigsrundstykker, hjemmelaget valnøttbrød, røykalaks, eggesalat, lammerull og blodappelsiner til vi var stappmette. Og etterpå spilte vi brettspill og skravlet i timesvis.

Så kom påskeaften og Mira satt i verandadøra og så etter påskeharen. Vi hadde jo sett sporene av den i snøen, men selve haren hadde ikke vist seg enda.

Men hun trengte ikke å vente så lenge for plutselig var det tid for påskeegg. En hel familien av påskeegg. Som i år hadde et nytt tilskudd ♥

Seee de søte små fingrene som entusiastisk leker med egget. I år tror jeg ikke innholdet var så viktig. Påskeegget var mer enn nok underholdning. Tenk, dette påskeegget skal Anna ha i maaaaange år.

Og alle fikk selvfølgelig påskeegg ♥ Man kan ikke gjør forskjell. Mira var veldig glad for både tunfisken, godbitene og leken med fjær på.

Etter at vi hadde åpnet påskeeggene dro vi til hytta til svigerforeldrene mine. I hyttegrenda deres bruker det å være påskeleker hver påskeaften. Sånn som rebuser og konkurranser hvor man deltar på lag. Og i år var det svigerforeldrene mine og naboene sin tur til arrangere, så da fikk vi også være med på det. Vi fikk stå på en post hvor man skulle gjette grønnsaker. Der fikk jeg bidra med både pastinakken som kan være litt vanskelig å gjette og flaskegresskaret/butternut squashen som man enten vet eller ikke vet navnet på. Sistnevnte var det bare noen få som visste.

Og etter at alle gruppene hadde vært innom alle postene ble det hele avsluttet med en snøtårnkonkurranse hvor det var om å gjøre å bygge det høyeste snøtårnet på fem minutter. Det var hysterisk artig å se på. Så var det bålkaffe, kanelboller, vafler og godteri for de minste mens man fikk vite resultatet. Siden jeg hadde Anna hengende i bæreselen på magen lot jeg kameraet få hvile. Noen ganger må man bare leve i stunden og ikke være så opptatt av å dokumentere.

Påskens siste dager kommer i et eget innlegg snart.

Annas påskeris

For et par dager siden lagde jeg og Anna et riktig så stort påskeris med bare lyserosa fjær på. Vi lagde det ute i sola mens Anna satt i bæreselen. Da får man liksom være litt mer med. Se litt mer. Komme nærmere innpå både fjær og greiner. Påskeriset satt vi i en stor sinkbøtte, og det ble helt perfekt for der det skulle stå. På trappa. Som en hilsen til alle våre påskegjester. En hilsen fra ei lita jente på syv måneder. Akkurat passe stort. Og akkurat passe rosa. Ikke verst for å være Annas aller første påskeris. Eller hva?

God påske fra små små fingre

Det ble dessverre en liten bloggpause på meg i ukene før påsken. Det var verken noe jeg hadde planlagt eller lyst til, men sånn blir det bare noen ganger når man har ei lita frøken på farta. Og man må prioritere. Bloggen forsvinner jo ikke. Men det var mye jeg hadde lyst å skrive om og dele med dere. Påskeinspirasjon og lignende. Men det får bli en annen gang. Tida går rasende fort nå, og energien er ikke helt på topp. Men nå kommer det endelig en liten påskehilsen fra oss i kattelivet. Fra den fiiine hytta vår. Den er ikke så ren, velstelt, stylet og pyntet som i fjor. Men vi har det så fint her likevel. Nyter familie, venner, hyttenaboer og hverandre. Spiser marsipanegg og andre gode saker. Benytter hvert et øyeblikk til å være ute når sola skinner. Også må selvfølgelig små fingre røre litt på påskepynten. Det er akkurat sånn som det skal være.

Riktig god påske fra oss ♥ Håper dere koser dere uansett hvor dere er.

Søndagsfølelse

Hei fra oss i kattelivet! Her prøver vi noe nytt denne helga. Kjæresten er ute på reise for første gang siden Anna ble født, og mamma/mommo er her for å hjelpe oss. Det går sånn passe bra. Men hadde du spurt meg i går ville jeg nok sagt at det går ganske bra. Hehe, en natt med litt lite og dårlig søvn vil alltid påvirke svaret.

Nå har jeg og mamma akkurat kost oss med en bedre lunsj. Det ble ristet speltbrød med spekeskinke og eggerøre, toppet med erteskudd. Og et glass eplejuice med hylleblomst, en kopp mango og bergamott-te, og chiagrøt med vaniljeyoghurt, solbærkompott og ristede mandler og hempfrø. Og den grøten var så god at mamma ikke kunne noe annet enn å lage nam-lyder gjennom hele måltidet. Hehe, det er så koselig å lage mat til folk som nyter den mye.

Mens vi spiste så vi på Miss Marple. Og det var så godt å få den lille roen, en liten stund med søndagsfølelse. Samtidig som Mira fant seg noe å leke med på soverommet. Og Anna satt og puslet i vippestolen sin. Før dette hadde nemlig Mira vært rampepus og Anna klaget og vært urolig. Med sult i magen, en misfornøyd baby på armen, og en kattepus som klorte på alt mulig rart, følte jeg at jeg holdt på å miste motet. Men det er nesten ikke den ting et forseggjort måltid med Agatha Christie attåt kan bøte på. Ahhhhh, det var akkurat det jeg trengte. Ja selv om vi ikke fikk sett ferdig Miss Marple, The Murder at the Vicarage. Men den kan vi utenat. Så det går bra.

Nå skal ei lita frøken få seg en lur i vogna, og jeg skal unne meg en hvil på sofaen med Perler fra Platearkivet i bakgrunnen. Håper dere alle har en god søndag!

Enda en finfin dag på hytta

Åååå, så takknemlig jeg er for at vi ble værfast på hytta i går! Vi våknet nemlig opp til dette nydelige påskeværet i dag. Jeg skulle gjerne hoppet i uteklærne umiddelbart og fyrt opp i bålbanna. Men jeg var så trøtt etter nattens amminger, så mens jeg var så heldig at jeg fikk sove videre var Anna med pappa på jobb på hjemmekontoret. Eller rettelse, hyttekontoret. Det liker både Anna og pappsen ♥

Når jeg sto opp noen timer sene lagde jeg oss en god frokost (eller lunsj for kjæresten) med smilende egg, eplejuice med hylleblomst, melkete (Earl Grey med melk i), og rustikkbrød med det beste pålegget jeg vet akkurat nå. Kremost og jordbær og Creamy White med plommesyltetøy.

Og på den ene brødskiva hadde jeg gräddost med mikrogrønt som vi hadde kjøpt på Reko-ringen på torsdag. Nam, det var godt!

Mens vi spiste og sola skinte inn i hytta fra alle kanter, lå ei lita frøken på gulvet og koste seg. Se de søte små fingrene som leker med sin nye yndlingstraktor som hun har fått hos farmor, farfar, tante og søskenbarn ♥

Noen timer senere tok vi oss en trilletur i finværet. Det var dog minus 10 grader og jeg fikk ordentlig frostfingre når jeg la fra meg vottene for å ta noen bilder.

Det glinset som små diamanter over alt i snøen. Bare så synd det ikke er like lett å fange på kamera.

Og vi har Flåklypasteming på dagen også. Hadde jeg ikke visst at de «sporene» i snøen er fra snøen som har falt av trærne, kunne de like gjerne vært fra Ludvig som vandret der i natt

Flåklypastemning

Det var fullmåne på hytta i natt, og sammen med all snøen som har lavet ned det siste døgnet ga det ordentlig Flåklypastemning. Jeg så for meg engstelige Ludvig som går gjennom skogen alene på natten i Solan, Ludvig og Gurin med reverompa. Når skyggene fra trærne skremmer han så han skjelver. Ja, det var nesten som at jeg kunne skimte de skrå fotsporene hans når jeg så bort på den lille skogen vi har ved siden av hytta. Hehe, det er godt å ha god fantasi. Dette bildet tok jeg for øvrig med håndholdt nattmodus på kompaktkameraet mitt, og det er ikke i nærheten så klart som jeg skulle ønske at det var. Men se så stemningsfullt det er!

Værfast på hytta

Hei fra hytta! Her er vi værfast. Vi prøvde så iherdig, pakket i god tid. Måkket fram bil og innkjørsel, og dro avgårde for at jeg skulle rekke lysbehandlinga på sykehuset som jeg tar for psoriasisen min. Men det tok ikke lang tid før vi måtte snu. Det var snøfokk og minimalt med sikt, og rett og slett ubehagelig. Til og med kjæresten som nesten aldri lar seg stresse opp av dårlig vær i trafikken ble urolig. Så tilbake til hytta det bar.

Det første vi gjorde når vi kom tilbake til hytta vår var å tenne fyr i vedovnen. Det er det eneste rette å gjøre når man er innesnødd. Å nyte en varm og lun stemning med knitring i bakgrunnen mens det blåser i ventilene.

De varme lammeskinnstøflene var selvfølgelig på.

Så ble maten satt tilbake i kjøleskapet og blomstene fikk stå i mugga på stuebordet igjen. Ikke lenge etter at jeg tok dette bildet tente jeg også alle stearinlysene. For det er utrolig hvor mørkt det blir både ute og inne når det er snøstorm. Ja, selv på dagtid.

Det er fint med vinterlige hvite grennelliker også. Selv om jeg som oftest velger farger.

Vi har nok snø som dere ser…

Så skimtet vi litt blå himmel mot byen et lite øyeblikk. Men det tok det ikke lange tida før det var snø fra alle kanter igjen. Så da bestemte vi oss for at vi får en ekstra natt på hytta. Ikke så galt at det ikke var godt for noe. Vi elsker jo å være på hytta ♥

Fint i februar

Februar har vært så fin så fin, og har gitt oss mange koselige og spesielle stunder. Selv om det skal sies at været har vært litt intenst. Det har vært litt for mye uvær. Rett og slett. Og litt for lite klar himmel. Men det skal vi ikke snakke om nå. Det er de fine stundene vi skal fokusere på. Som at jeg og kjæresten feiret 18 år sammen, og at vi kjøpte oss en ny leilighet! Tenk! Nå blir det flytting.

Og mange fine stunder har vi tilbrakt i to-seteren ved stuevinduet. Jeg og Mira. Mens vi har speidet etter sola og sett på dykkende skarver og alle deres kunster. Jeg er så glad for at Mira liker så godt å ligge her. Akkurat sånn som Bianco gjorde. Det varmer hjertet mitt mye ♥ Og akkurat det gjør det litt vemodig å forlate denne leiligheta.

Og mens vi har speidet etter sola har vi også kunne nyte synet av vakre frostroser på verandagelenderet. Kalde og klare vinterdager som denne er en stor favoritt hos meg.

Så nådde endelig årets første solstråler fram til oss også. Det varte bare i tre små minutter, men det var helt nydelig vakkert og ga oss et magisk motiv med sol, fugler, hav og frostrøyk. Zoom inn på bildet.

Seeee det fine lyset! Dette kommer jeg til å savne ♥

På disse lyse og deilige dagene har vi kost oss så mye.

Vår søte lille Anna som er i ferd med å bli stor har strekt seg mot sola mens hun har sprellet med armer og bein ♥ Og her i huset er det helt normalt å mangle en sokk eller to, for de skal aller helst lekes med. Hihi.

Når det var morsdag kjøpte jeg blomster til både mamma og svigermor. En orange og ferskenfarget bukett til mamma, og en rosalilla til svigermor.

Jeg fikk ikke kjøpt kort til svigermor, så da lagde jeg en søt liten lapp å hang på buketten. Så enkelt men samtidig så fint.

Vi besøkte svigermor og svigerfar dagen før morsdagen, og da vanket det både nydelig middag og god kake. Ordentlig luksus! Og se så koselig de har det på hytta.

Så feiret jeg min første morsdag med Anna ♥♥♥ Jeg fikk vintermummikoppen som jeg hadde ønsket meg, og et ordentlig koselig kort.

Mira som har sin faste plass på akkurat denne kjøkkenstolen på hytta, ga meg massevis av pels i ansiktet i morsdagsgave. Hehe, hun følte nok at hun var riktig så generøs. Søte og artige Mira ♥

Denne helga fikk vi også gått tur med Anna i babyselene for første gang. Og vi fikk endelig brukt denne fine vinterdressen som jeg kjøpte til henne på finn.no i november. Dyre babyklær som det her burde man virkelig kjøpe brukt. Det er mye å spare der. Og de brukes jo så kort og så lite at de framstår som nesten nye. Jeg betalte 400 kroner kontra 1400 i butikken. Mira måtte forresten godkjenne vinterdressen. Og hun likte spesielt godt de fine skinnvottene Anna hadde fått i julegave fra farmor og farfar.

Så kom Valentines Day og jeg klinket til med et ordentlig staselig kort med katter og musikk i. På grunn av dette kortet har jeg gått rundt og sunget på denne sangen halve februar. Hehe.

Så kjøpte jeg meg noe fint på salg fra Noa Noa. Jeg digger at de pakker inn klærne i silkepapir på denne måten her. Det føles så luksus. Og er ikke dette den fineste fargen på silkepapir?!

Sånn ser kjøpet mitt ut. En beige ullgenser som er perfekt til skjørt.

Og Anna tok i bruk de nye tøflene sine. De er så gode og varme.

Jeg benyttet alle anledningene jeg hadde til å spise gode frokoster. Frukt, bær og kefir er det jeg har mest lyst på nå for tida.

Fastelavnshelga var vi på hytta for å være med på hyttemøte på Malangen Resort. Sjekk den fine himmelen vi hadde da. Det er sånn luksus å være nært denne fine plassen. Å ha middag eller en kopp kakao bare en gåtur unna. Jeg gleder meg til påsken. Da blir det mange spennende aktiviteter her.

Og når vi kom hjem fra hyttemøte var det så fint at vi måtte fyre opp i bålpanna. Nå når det er uvær nesten annen hver dag må man benytte seg av godværsdagene.

Anna hadde pyntet seg og var så fin med strikkakjole denne helga. Det er kjærestens gudmor som har strikket den. Er hun ikke flink?

På fastelavnsøndagen bakte jeg boller. De var selvfølgelig med mindre sukker. Dog ikke mindre god av den grunn.

Og da var det ekstra koselig å ordne svenske semlor og dra på besøk til bestemor.

Og vi hadde det så fint på besøk hos oldebeste som hun heter nå. En av de flotte damene som Anna har arvet navnet sitt fra. Se så fint hjertesmykke hun har. Fine oldebeste ♥

Så har vi hatt dilla på fruktsalat i februar. Og de viktigste ingrediensene der er banan, blodappelsin og rosiner. Toppet med sukkerfri vaniljesaus. Ikke det verste man kan kose seg med mens det stormer ute.

Og nå avslutter vi februar med denne nydelige buketten. Ikke bare er den fylt med den vakre Biancorosa, men den står hengende over Bianco. Akkurat sånn som i «gamle dager» når han elsket å ligge under bukettene. Tenk! Hvis han hadde levd så hadde han blitt 18 år i morgen. Vår nydelige pus ♥

Blomsteråret 2022

Blomsteråret 2022 ble både et godt og litt frustrerende år. Mens jeg mange ganger kom over favoritter og nye gleder, var det også flere ganger hvor jeg virkelig slet med å finne noe som var inspirerende. Det førte til at jeg enkelte måneder ble litt lei og syntes at det var for mye «arbeid» med å lage fine buketter. I tillegg hadde jeg ikke bestandig så god kapasitet til å være kreativ. Mens at andre ganger igjen ble bukettene helt fantastiske. Så man kan vel si at det var et kontrastfylt blomsterår. Men mest av alt ga alle bukettene og blomstene meg glede.

Januarbuketten ble av det enkle slaget. En bukett med «bare» Clooney-ranunkler. Men det er aldri bare når det er snakk om Clooney-ranunkler, for dette er storslagne og luksuriøse blomster. Med en nokså luksuriøs pris også. Og når de fikk stå oppi stråmønstermugga mi ble de om mulig enda finere også.

Så kom februar og da ble jeg kjempeglad når jeg fant hele tre bunter med Biancorosa ♥

Februarbuketten inneholdt også de nydelige Clooney-ranunklene. Og sammen med hengende eucalyptus og hvite anemoner med et hint av rosa ble dette kanskje årets fineste bukett. En ordentlig vinterlig bukett som passet så bra oppi terrakottavasen.

I mars fant jeg mange fine blomster. Sånn som disse gulorange rosene som passet perfekt sammen med hvit stjerneskjerm, hvite grennelliker og eucalyptus med røde bær. Men jeg rakk dessverre aldri å ta bilde av buketten oppi vasen, fordi jeg var gravid og hadde litt lite energi. Og vipps så rakk buketten å bli gammel og vissen. Det ble dessverre sånn mange ganger i 2022.

Men både stjerneskjermen og den hvite grennelliken varte så lenge at de fikk bli med i neste bukett. Denne som fikk stå på hytta og som ga oss et snev av påskestemning. Disse skittengule hodenellikene ble en ny favoritt for meg. Og det er bra for en som har slitt litt med å finne inspirasjon i gule blomster. Men denne nyansen syns jeg fungerer veldig bra i buketter.

Marsbuketten ble en ordentlig «hagebukett». Med lyselilla klematis, hvit stjerneskjerm og noe så uvanlig som blomstrende eucalyptus. Det hadde jeg aldri hatt før.

Denne buketten i rosa nyanser og med kirsebærgreiner hadde vi også i mars. Her husker jeg at jeg trodde jeg hadde plukket med meg hvit alstromeria, men så var den rosa og buketten ble veldig mye mer sukkersøt enn jeg ønsket meg. Men den var fin med de lange kirsebærgreinene stikkende ut.

Når vi nærmet oss påske var det småblomstret, rufsete og gult som gjaldt.

Og av potteplanter hadde vi rosmarin, hvit perleblomst og Bridal Crown narsiss på kjøkkenbenken på hytta. Bridal Crown er uten tvil den fineste påskeblomsten.

Selveste påskebuketten så sånn her ut. I skittengule, hvite og ferskenfargede nyanser. Ikke et fantastisk bra bilde, men jeg var i manko på energi så da ble det sitron og valmuekaka som ble i fokus. Buketten kunne jeg jo ta bilde av senere. Men senere kom fortere enn jeg ante og vipps så var både påsken og buketten over. Hehe.

Den vakre aprilbuketten besto av kun Coral Charm-peoner. Jeg elsker når de slår ut i forskjellig tempo slik at man får se alle de forskjellige stadiene sammen. Fra knallrosa til lakserosa til fersken til lysegul til kremhvit. Dette er virkelig en av mine største favoritter.

Enkle buketter med bare brudeslør var noe jeg hadde mye av i 2022.

I starten av mai var jeg overlykkelig over å finne ferskenfargede levkøyer som jeg ikke hadde hatt siden siste aprilbuketten med Bianco. Det ble hele tre bunter i en og samme vase.

Til 17. mai hadde vi denne buketten med viburnum, brudeslør, hortensia og grennellik. Jeg husker at jeg slet veldig med å finne noe som passet sammen med viburnumen. Det var dårlig utvalg i butikkene og mange som skulle ha blomster. Så jeg valgte bare noe i siste liten og følte at de nesten bare ble kastet sammen i hastverk. Med andre ord ikke min beste bukett.

Flere av blomstene i 17. maibuketten fikk leve videre i maibuketten. Men jeg fant ikke helt inspirasjonen her heller.

Så fant jeg noen roser som ligner på Biancorosa, så de måtte jeg selvfølgelig ha ♥ Det kan aldri bli for mange av de.

Så kom hagesesongen og jeg fant mye fint på Nygård Hagebruk.

Her er litt av det vi hadde på hytta. Det gikk i mørkerødt, lyserosa og hvitt.

Junibuketten var en søt og sommerlig bukett. Jeg liker godt kombinasjonen med matricaria og lyserosa blomster. Og hvite peoner er heller aldri feil.

I juli kom jeg over spirea som snittblomst og kjente umiddelbart at jeg ble inspirert igjen. En frodig hagebukett var målet, dog valgte jeg litt mer rosa enn jeg normalt bruker å gjøre. Men forandring fryder, og jeg syns at julibuketten ble riktig så fin.

Ved overgangen til august plukket jeg lyselilla riddersporer fra den gamle hagen til bestemor.

I august plukket jeg mest små blomster fra verandahagen mens vi ventet på lille i magen. Her er hvit kosmos som jeg er så glad i.

Så kom vår kjære lille Anna og da var det ikke jeg som sto for blomstene. De kom med bud på døra og varmet hjertet til en blomsterglad nybakt mamma. Denne flotte buketten fikk vi fra jobben til kjæresten, og den var så stor og vakker. Kollegaen som hadde bestilt den visste godt hva jeg likte ♥ Jeg bestemte meg for at dette fikk være augustbuketten.

Og denne nydelige pakken fikk vi fra Annas gumor og gufar og deres familie ♥ Var den ikke søt? Den sto lenge på kjøkkenbenken med de tørkede blomstene i. Men så var kjæresten litt uheldig å miste noe på den slik at nesten alle blomstene knakk. Men heldigvis har vi fortsatt bamsen og skoen.

Utover høsten ble det ikke så mye tid til så mange buketter. Men blomster må man ha i livet, så da ble det vaser med bergknapp og lignende. Kjærlighetsurt som det heter på svensk passer jo perfekt når man er en nybakt liten familie ♥

Og selv om jeg aldri rakk å dele det på bloggen så var det både en høstlig septemberbukett med strå, georginer, bergknapp og leucadendron.

En annerledes og spennende oktoberbukett. Dessverre husker jeg ikke navnet på denne.

Og en veldig vakker novemberbukett som mørketidslyset dessverre ikke klarte å rettferdiggjøre. Den inneholdt noen nydelige lyserosa roser som heter Jeanette, hvit voksblomst, Leucadendron og en grønn blomst som heter Leucothoe. Det var en mørk og vinterlig bukett, passende for november. Jeg tenkte flere ganger at skal jeg rekke å redigere bildene og dele de på bloggen. Men energien strakk dessverre ikke til. Men blomster har vi likevel alltid i kattelivet. Alltid! Som dere ser.

Også hadde vi en aldeles nydelig desemberbukett med julerød amaryllis, Biancorosa og furugreiner. Men den hadde jeg klar til selveste juledagene og da gikk tida rett og slett fra meg. Så den har jeg dessverre ikke bilder av. Men den lever fint i minnet mitt fortsatt. Spesielt fordi den inneholdt den vakre Biancorosa ♥