Et katteliv

Altså dette livet! Det er så magisk fint. Så fullt av kjærlighet. Ja, jeg er stuptrøtt og i underskudd på både søvn og hvile langt over noe jeg har vært i nærheten av før. Men å få oppleve denne herlige lille personen som smiler mot meg mer og mer for hver dag som går er tvers igjennom fantastisk! Og det bøter sånn på søvnmangelen.

Vår lille Anna er roten til så mye fint. Både kjærlighet og glede. Også er hun som et lim for både familie og venner. Bringer oss nærmere og nærmere hverandre. Både storfamilien og kjernefamilien. Og nærhet er stikkordet her. Ikke bare vil Anna være nær oss, hun skal være så nært at hun kan holde hånda si inntil pappa sin trygge arm mens hun sover. Seee så søtt. Ååååå som jeg elsker de begge! Og Mirapusen vår.

Familien min ♥

I november var vi hver eneste helg på hytta og det var ekstra fint for vi hadde pappa på besøk der ♥ Det var mye enklere å gjøre det sånn enn å trenge oss sammen i vår lille leilighet i byen. Så ukedagene tilbrakte vi i Tromsø, og helgene, som ofte ble langhelger, var vi på hytta. Og da var vi så heldige å få komme til oppvarmet hytte med fyr i vedovnen og middag på bordet. Tenk for en luksus! Ganske tidlig begynte isen å legge seg på vannet.

En tidlig novemberdag hadde vi sol i kjøkkenet.

Oktoberbuketten som jeg dessverre aldri rakk å dele med dere sto fortsatt så fint.

Under stuebordet sto en hel familie av tøfler ♥

Altså de her tøflene! Som Anna fikk i velkommen-til-verden-gave fra tante og søskenbarn er noe av det søteste jeg har sett. Nå passer de ikke lenger for små føtter vokser fort.

Novemberlyset er alltid så fantastisk fint. Selv om det er vanskelig å ta gode bilder innendørs.

En dag vi hadde bestemor på besøk lagde jeg eplekake etter Johanna Bradford sin oppskrift. Og nam den ble god! Rett og slett til å spise opp. Noe vi selvfølgelig gjorde.

Denne dagen hadde vi et veldig spesielt lys på grunn av at en tåke like tykk som den i England hadde lagt seg over oss.

Og en annen dag spiste vi lutefisk fra Mathallen sammen med pappa. Både den, bacon og ertepuréen hadde ligget i fryseren siden forrige desember da Mathallen måtte stenge ned på grunn av koronaregler og solgte alt i vakuumpakker. Det var fortsatt nydelig godt.

Lutefisken og tilbehøret fra Mathallen er virkelig best! Dog måtte jeg stå for sennepssausen selv denne gangen. Pappa hadde ønsket seg makaronistuing, noe jeg aldri hadde smakt til lutefisk før.

Mot slutten av måneden fikk jeg fanget noe av det siste magiske sollyset november har å by på.

Og innpakket i is sa vi hadet til både november og til pappa. Det var vemodig, men vi gleder oss til neste gang vi møtes. Og nå er vi tilbake til gamle vaner med en mørk hytte som må varmes opp når vi kommer fram. Men det har sin sjarm det også.

Vi lever i et helt fantastisk islandskap for tida. Både i byen og på hytta. Det er akkurat som om alt rundt oss er frostet, og det er is så langt øyet kan se. Den har bredt seg utover omtrent alle overflater. Seee disse piggene på platten.

Vi har is i gresset og den har omkranset hvert et strå.

Og is på taket.

Is på bordet.

Is på bålpanna.

Og is og frost på bakken.

Alle bare greiner er hvite av is.

Og furutrærne er dekket. Tenk om man kunne plukket sånne greiner for å ha i vase inne uten at isen smeltet. Det hadde vært en drøm det.

Plenen vår på hytta er full av is. Iskrystaller.

Og iskrystallene er enorme. De største jeg har sett på et så stort område.

Isen har også lagt seg på fjorden. Men det er ikke så uvanlig som den som pakker seg rundt hytteveggen.

Og det er kaldt. Men absolutt verdt det for å få oppleve dette vakre islandskapet. Se bare så nydelig! Helt grei erstatning for snøen som enda ikke har lagt seg.

God søndag fra hytta! Jeg er våken og det er lyst. Faktisk så har jeg vært oppe siden før klokken elleve, og det kan jeg nesten ikke huske sist gang jeg gjorde. For vi har en liten baby som er våken store deler av natten, og da må man sove utover dagen for å holde ut. Jeg skal ikke skryte på meg veldig mye og god søvn denne natta. Men det var nok til å klare å stå opp i allefall. Og jeg hadde nesten glemt av hvordan lyset er nå som dagene blir så fort mørke. Så jeg følte meg ordentlig lykkelig når jeg sto opp og det var dette synet som møtte meg i stua.

Pappa/bestefar som fortsatt er på besøk tilbød seg å gå tur med vår lille nattvåker, så jeg fikk laget meg frokost som jeg kunne nyte ved kjøkkenbordet. Det kan jeg nesten heller ikke huske sist gang jeg gjorde. For en luksus! Den ble ikke like nøye og fin som jeg bruker å lage når jeg har tid. Men her måtte det prioriteres.

Jeg skulle nemlig sitte framfor vedovnen og bare nyte varmen og roen.

Så nå sitter jeg her og ser på flammene og de vakre rosa grenrosene som kjæresten kjøpte i gave til meg på fredag etter en stri uke. Verdens beste kjæreste ♥ I bakgrunnen ruller Spotify med ulike låter. Vi startet mer Mark Knopfler og akkurat nå spilles Emilie Schiøtt med A Tiny Little Light. Det kunne ikke passet bedre. Om ikke lenge blir det mørkt, men jeg fikk litt lys. Og jeg fikk litt ro. Også klarte jeg å knipse et par raske bilder på mobilen for å dele med dere. Jeg er så takknemlig for det!

God søndag alle sammen!