Pukka lakris og kanelte er en veldig god urtete. Lakrisroten gir en søtlig smak, mens kanelen føles varmende. Selv elsker jeg lakris, men i te kan lakris noen ganger bli litt voldsom. Så dette er en te som er mektig på smak. Der syns jeg kanelen balanserer godt. Disse smakene passer godt på vinterstid, og teen er både økologisk og koffeinfri. Pukka lakris og kanelte inneholder også andre urter og krydder – som kakaobønner, kardemomme, og fennikel. Fennikel finner man i flertallet av Pukka sine teer, og helt ærlig syns jeg den stjeler mye av de andre smakene. Trekk teen på 95 grader, og husk at kvaliteten på teen blir bedre dersom du bruker friskt nytt vann i vannkokeren, og ikke vann som allerede er kokt en gang.

NB. Dette er den gamle innpakningen, den nye har annet mønster og farger. Hva er det forresten med at så mange ting skal fornyes og endres på? Ja, jeg er riktignok et vanemenneske av rang, men er det nødvendig å endre på noe som fungere bra som det er? Det koster penger, er neppe bra for miljøet, og gjør forbrukerne forvirret. Vi får krysse fingrene for at Pukka beholder det designet de har nå 😉

Vi i kattelivet ønsker dere alle en riktig fin dag, og håper at dere nyter minst en kopp te i løpet av dagen! Her er jeg allerede på tredje koppen. Hva kan jeg si… jeg simpelthen ELSKER te!

For en stund siden leste jeg at Glamourbibliotekaren drakk eple/kanelte på høsten. Det hadde jeg ikke smakt på mange år, så jeg måtte springe til Taras for å kjøpe en pose. Smaken tok meg rett tilbake til første året på videregående, da jeg og min beste venninne i klassen nesten daglig tilbrakte tiden vår på Aunegården Kafe. Vi var helt forelsket i den koselige kafeen som var innredet som en Italiensk bakgård med både veranda og hvitt blondeundertøy hengende på klessnor. Vi satt alltid med det samme bordet, og på denne tiden kom enda servitørene til bordene for å ta bestillingen din. For en luksus for en enkel jente fra Harstad. Vi bestilte alltid hver vår kopp med eple/kanelte med MASSE honning. Og gjett om vi skviste hver minste lille dråpe ut av den teklypa. Det var både påfyll en og to ganger. Som «fattigslige» skoleelever var det om å gjøre å få teen til å vare helt til stengetid. Den dag i dag kan jeg ikke begripe hva vi egentlig pratet om. Gikk vi aldri tom? Og smakte ikke teen bare vann til slutt?

Teen er vertfall helt nydelig. Den er både søt og krydret på samme tid. Selve teen er en ceylonte med god kvalitet. Det jeg virkelig setter pris på ved den, er at eplesmaken ikke er for kunstig. Trekk den ved 90 grader fra 3 til 5 minutter. Og husk at du ikke skal koke vannet. Da mister vannet oksygen og teen kan også bli bitter på smak. Skru av vannkokeren rett før kokepunktet, så får du perfekt vann. Unn deg en kopp eple/kanelte du også 😉