Tips til mammutsalget

Jeg gleder meg veldig til mammutsalget hvert eneste år. Det er ikke det at jeg er en så enormt stor lesehest, men etter hvert som alt blir mer og mer digitalt, kjenner jeg sterkere for å rømme inn i noe så enkelt som en bok. Det føles veldig avslappende og behagelig med bøker. Og bøker har jo i alle år vært en av våre beste kilder til underholdning, selv om streaming av filmer og serier har overtatt en del nå. I bøkene kan man lage sin egen verden, man får bruke sin egen fantasi. Og det er så godt, som sagt, å bare rømme bort fra alt det digitale som omkranser oss i hverdagen. Når mammutsalget kommer benytter jeg alltid anledningen til å utvide hjemmebiblioteket mitt. Og det håper jeg at du også kan bli inspirert til nå. Her kommer et utvalg av bøker jeg enten har lest eller ønsker meg.

Hulemannen av Jørn Lier Horst. Dette er bok nummer ni i krimserien om politimannen William Wisting. I denne boka kommer døden til William Wistings eget nabolag. Bare tre hus bortenfor politimannens hjem har en mann sittet død foran et flimrende fjernsynsapparat i fire måneder. Da det tyder på at ingenting kriminelt har hendt, blir saken henlagt til fordel for et annet likfunn som skal vise seg å bli en vanskelig etterforskning. Men Wistings datter Line, som jobber som journalist i VG, bestemmer seg for å skrive et portrett av denne ensomme mannen som ikke ble oppdaget før. Mens Wisting jobber med sin kriminalsak hvor de enda ikke har fått identifisert den drepte, viser Lines undersøkelser at naboens død kanskje ikke var så uskyldig likevel. Og det går ikke lang tid før Line beveger seg mer og mer inn i farens etterforskning. Hulemannen er en herlig spennende og meget godt skrevet bok. Jeg klarte nesten ikke å legge boka fra meg. Og ettersom jeg har lest alle de utgitte bøkene med William Wisting, føler jeg at jeg har et forhold til han nå. Liksom at jeg kjenner han. Det er selvfølgelig greit å lese disse bøkene i kronologisk rekkefølge, da du får bedre kjennskap til de forskjellige personene og livene deres. Men Hulemannen er en bok du helt fint kan lese adskilt fra de andre. Den er min absolutte favorittkrimbok så langt.

Hvitt hav av Roy Jakobsen. Året er 1944, og vi befinner oss på Helgelandskysten. Ingrid har vendt tilbake til sin barndoms øy, selv om moren som ikke lever lenger ba innstendig om at hun som er ung måtte reise ut og vende havet ryggen. Ingrid tror hun er alene og setter garn og ruster seg for vinteren. Hun klyver over gjerdene som da hun var barn. Men hun er ikke noe barn. Og på uventet vis får hun oppleve kjærligheten gjennom noen intense vinteruker. Hvitt hav har stått på ønskelisten min en stund nå, og er oppfølgeren til De usynlige, som jeg egentlig burde ha lest først. Jeg får se om jeg klarer å vente. Men akkurat nå klør jeg etter å lese denne boka. Historien i seg selv fenger meg veldig, men det er også nordlendingen i meg som blir så ivrig etter å lese om kysten, havet, og naturen i nord. Og hvordan de hadde det på disse små øyene i «gamle dager». Denne boka blir nok årets tilskudd til hjemmebiblioteket mitt.

Tedyrkerens kone av Dinah Jefferies. Året er 1925 i Ceylon. Gwendolyn Hooper stiger av båten fra England i et land hvor det dufter av kanel og sjasmin. Hun er en ung brud på 19 år som skal begynne på et nytt liv. Men når hun føder sitt første barn står hun overfor et valg ingen mor skulle være nødt til å ta. Plantasjen ektemannen har drevet gjennom flere år har mange hemmeligheter. Hvordan døde mannens første kone? Og hva skjuler den lille graven i hagen? Men først og fremst tynges Gwendolyn av sin egen hemmelighet, som hun beskytter av hensyn til ektemannen og sønnen. Denne boka er også høyt på ønskelisten min.

Boktyven av Markus Zusak. Året er 1939. Vi er i Nazi-Tyskland. Døden har travle dager, og han skal snart få enda mer å gjøre. Den dagen Liesel Meminger finner en bok i snøen ved brorens grav, forandres livet hennes dramatisk. Jenta har nemlig oppdaget noe hun ikke kan motstå – bøker. Graverens håndbok er det første av hennes 14 tyverier i løpet av de neste årene. Snart stjeler hun bøker fra nazistenes bokbål, borgermesterfruens bibliotek og der hun ellers måtte finne dem. Det er fosterfaren som lærer henne å lese, og takket være bøkene klarer hun å finne mening i en verden som er i ferd med å gå av hengslene. Liesel deler historiene hun har lest, med naboene sine i bomberommet og med jøden Max, som fosterfamilien skjuler i kjelleren. Forfatteren velger Døden som forteller og klarer med dette å få fram en usentimental historie som likevel har alle håpets, dårskapens og forventningens nyanser i seg. Jeg har denne på DVD allerede, men har liksom ikke fått meg til å se den. For utenpå boka står det «les boka, se filmen». Kanskje jeg er flink denne gangen, og gjør det i riktig rekkefølge? Det er forresten bare e-boka som er på Mammutsalg. Men for de som har Ipad og smarte telefoner er det vel kanskje enda enklere.

Barnas store sangbok. Ikke en bok man leser, men ååå så viktig å ha i bokhylla likevel. Her finner man kjente og kjære sanger av Alf Prøysen, Thorbjørn Egner, Astrid Lindgren, Inger Hagerup og mange flere. Sanger som Det satt to katter på et bord, Blåbærturen, og Teddybjørnens vise, er sanger som jeg har sunget utrolig mye opp gjennom oppveksten. Og nå som alderen stadig blir høyere, og hukommelsen ikke lenger er som når jeg var 20, er det veldig greit å ha en bok med både tekst og noter i. Da blir det ekstra koselig når minimennesker kommer på besøk.

Brudekisten av Unni Lindell. Dette er den tiende boka om politietterforskeren Cato Isaksen. Unni Lindell beveger seg i katakombene på Gaustad sykehus. De slottsaktige bygningene ble tømt, men én flyttet aldri ut. Tolv år gamle Maike Hagg, datteren til en psykiatrisk pasient, døde i kjelleren på Gaustad sykehus i Oslo i 1988. Politiet konkluderte med at det var en ulykke, at jenta falt fra en gardintrapp og slo hodet i steingulvet. Emmy Hammer og Aud Johnsen møtes tjuefem år senere for å snakke om det som egentlig skjedde den gangen. Foreldelsesfristen nærmer seg. Møtet blir farlig, for en av kvinnene vet for mye; angst og hat trigger en kaldblodig morder frem fra skyggene. Halloweenkvelden blir Aud Johnsen drept, og Cato Isaksen og Marian Dahle får saken. Miljøet på Gaustad sykehus trer sakte frem – noe hviler i skyggen av noe annet. Denne boka er en ekkelt bra krim. Ikke bare får du en velskreven og spennende historie, men Unni Lindell er også inne på mulige scenarioer som kanskje utspilte seg på mentalsykehus i en tid da kunnskapen ikke var så stor. Her gjelder det samme som med Hulemannen, nemlig at det kanskje er greit å ha lest bøkene om Cato Isaksen i kronologisk rekkefølge. Men man kan fint lese denne også alene. Brudekisten er også en bok som er vanskelig å legge fra seg. Jeg tror jeg leste boka i bare to etapper.

Livet under lampa

Vi har det ennå ganske mørkt fra og med ettermiddagene her i nord. Så vi tilbringer store deler av kveldene våre under lampa. Men livet under lampa er egentlig ganske greit. Her kroer vi oss sammen, under pledd, med tekopper og med spennende bøker. Tidvis føles det som om vi har en stille kamp om hvem som skal få sitte eller ligge her. Er det sjef nummer en, to eller tre? Joda, det er som regel sjef nummer en som bildene viser ♥

Vinterferie

I helga hadde vi oss en aldri så liten vinterferie hos pappa og stemora mi – i nydelige Henningsvær. Henningsvær som er så vakker med sine små pastellfargede hus, fiskebåter, og små gater. Og nå på vinteren får man assosiasjoner til selveste Skomakergata når barna sparker gjennom gatene. Lofotfisket var godt i gang, og hver morgen klokken åtte dro alle båtene ut på rad og rekke, for å returnere med slagside på ettermiddagen. Noe som tyder på god fangst. Og 10000 tørka torskehoder henger pent på plass – som Unni Wilhelmsen synger så pent i Natta Sola. Bortsett fra at torskehodene ikke hadde begynt å tørke, og det var nok ikke riktig 10000 enda.

I tradisjonen tro var vi på kafè på Lysstøyperiet. Vanligvis er det deres berømte kanelsnurrer som står på menyen, men siden de var utsolgt, ble det kokospai og ostekake med lemoncurd istedet. Det var så godt. Været var helt fantastisk fint, og bidro til mange fine små gåturer – og en av de endte opp på Knusarn hvor vi drakk kakao og Lofoten Apa. Vi dro også en liten tur inn til Svolvær på Min Sirkel bruktbutikk, som nå hadde endret navn til Lias bruktbutikk. Og hold dere fast! Der fant jeg 4 Figgjo Symfoni dyptallerkener. Tenk! Jeg som som skrev på bloggen for bare litt over en uke siden at jeg hadde så lyst å samle på denne serien. Men at den er vanskelig å oppdrive. For en flaks!

Vi hadde noen helt fantastiske dager i Henningsvær, som dessverre gikk så altfor fort. Tiden flyr i godt lag heter det vel. For selv om Henningsvær i seg selv byr på så mye fint, er det jo tiden lamme pappa og stemora mi som betyr aller mest for meg ♥ Men det var også godt å komme hjem til den lille kosepusen som hadde hatt sin «vinterferie» sammen med mommo. Og med meg hjem hadde jeg en nydelig god Earl Greyte med fersken fra Drops, og en helt ny lue som den snille stemora mi strikket til meg. Snakk om å være bortskjemt 😛 Jeg føler meg så utrolig heldig. Og jeg håper alle dere andre også har hatt fine vinterferiedager med sol og godt selskap.

Cake in a box

Når bestemor lå på sykehuset for en tid tilbake, hadde jeg lyst å gi henne hjemmelaget kake i gave. Og jeg hadde lyst at den skulle være litt fint pakket inn. Jeg lette høyt og lavt i samtlige skap, og sukket når jeg innså at jeg bare hadde gamle isbokser å ha kaka i. Isbokser er kanskje praktiske som oppbevaring, men er jo ikke så fine å se på. Etter å ha tenkt så det knaket kom plutselig ideen til meg. Jeg kunne jo male en tom gammel tepakke. Jeg fant en i passende størrelse i eskesamlinga mi (alle har vel en eskesamling, til innpakking av gaver ol?), og malte den med den fineste blåfargen. Jeg pakket den inn i bredt prikket bånd og pyntet med en hvit nellik, og vipps så var det cake in a box. Så fin at den kunne nesten ha vært plukket opp på et luksusbakeri i en storby. Eller kanskje enda finere. For hjemmelaget er jo det aller fineste, ikke sant? Og atter en gang fikk jeg bevist for meg selv at det finnes ikke den ting jeg ikke kan lage noe av her hjemme. Litt kreativitet er det som skal til.

Bianco 12 år

I dag er den søteste, fineste, artigste, lille kose- og rasepusen vår 12 år. Hele 68 katteår. Det er nesten ikke til å tro at vi har hatt Bianco i over elleve og et halvt år. Han er jo fortsatt så liten. Og er vår lille baby. At han blir eldre føles egentlig bare rart. Men det vises jo, sånn som det vises på både meg og kjæresten og alle rundt oss. Siden Bianco er født som villkatt, vet vi egentlig ikke nøyaktig dato for fødselsdagen hans. Men ut fra hvor gammel dyrelegen trodde han var, så bestemte vi oss for denne datoen. Opp gjennom årene har vi alltid feiret Biancos bursdag, og vi har hatt to større feiringer. Når han ble 7 år og når han ble 10 år. Dette bildet er fra 10-årsdagen.

7-årsdagen hans hadde katt som tema – pu(s)sig nok. Hehe! Jeg lagde store svarte kattepoter i kartong som jeg limte på gulvet fra gangen og helt inn i stua. På alle ballongene tegnet jeg også svarte kattepoter. Jeg bakte en stor kake av sjokolade, fromasj og marsipan, formet som en kattepote. Den smakte like godt som den var fin. Vi inviterte noen få av våre nære venner, og alle som deltok ble malt som en katt i ansiktet. Alle tobeinte fikk servert pølse med brød, og bursdagsbarnet fikk favorittmaten – Sheba tunfiskfilet. Skal det være temabursdag, så skal det være temabursdag!

10-årsdagen hadde også kattetema, men litt mer nedtonet denne gangen, og i kombinasjon med prikker. Jeg pyntet med garnnøster og hadde denne gangen en rund kake med kattepoter på. Fargekartet var i gammelrosa, krem og rødt. Jeg lagde en bursdagsbanner i prikket kartong, hvor det stod Bianco 10 år. Ballongene var prikket og pakkene var prikket. Ja det var mye prikker altså 😀 Også hadde jeg laget partyhatter til både to- og firbeinte. Begge bursdagsselskapene var kjempekoselige og forseggjort.

Men nå, på våre «eldre» dager tar vi det litt roligere. Nå er det gaver, kos og rasing som er i fokus. Og gjett om vi koser oss ♥ Vi koser oss jo egentlig hver eneste dag.

Fine ting i februar

Februar hadde så mye fint å by på. Jeg og kjæresten feiret 12 år sammen, og da vanket det fine kort og gaver. Jeg elsker å få kort fra kjæresten ♥

Hele februar var full av hjerter – både på morsdagen, valentines day og i min vennines baby shower.

Jeg fylte leiligheten med masse blomsterbuketter, og fikk i tillegg blomster i gave. Her står bukettene klare for natten på et kjølig soverom.

Den høyt savnede sola vår kom endelig tilbake, og ga oss mange fine stunder i vinduskarmen.

Jeg var innom Smørtoget en dag og fant dette skiltet til salgs. Jeg måtte smile når jeg så det, og jeg smiler hver gang jeg ser dette bildet.


Så lagde jeg fastelavnsboller på den svenske måten, men da heter de semlor. Semlor har mandelmasse i tillegg til kremen. Og denne varianten likte jeg mye bedre enn den kjedelige norske. Jeg brukte Linda Stuhaugs sukkerfrie bolleoppskrift, og lagde mandelmasse av fibersirup, sukrinmelis og mandler. Det var helt fantastisk å spise SÅ gode sukkerfrie boller!

Det ble som vanlig mange tekopper. Her med nyeste utgave av Lev Landlig – det aller fineste interiørbladet! Nå er det mars som skal få by på fine ting, og vi i kattelivet gleder oss ♥

Endelig ordentlig vinter igjen

Bianco anno 2010

Endelig kom snøen tilbake, slik at vi kunne få ordentlig vinter igjen. Og vi fikk snø, ja det gjorde vi sannelig. Jeg har måket verandaen flere ganger, og snart må den måkes igjen. Men kattelivfrøkna klager ikke i det hele tatt. Jeg liker å måke snø. Og når sola også dukker opp, da har vi bare helt magiske dager. Nå myser vi mot sola, og kjenner varmen i ansiktet, mens det knaker under beina. Kan det bli bedre? Bianco har vært med på snømåkingen hver gang – i varierende grad da. Som regel sitter han i verandadøråpningen og ser på mens jeg gjør jobben. Men når jeg er ferdig, da kommer han tassende ut og gnikker seg inntil meg. Liksom han takker for en velgjort jobb, slik at han nå kan gå over hele verandaen uten å måtte ha snø opp til halsen. Så kaster vi litt snøballer som han jakter på. Å være verandapus er nok ikke så ille.

Ha en riktig god søndag alle sammen!

 

Mine beste bruktfunn i 2016

Sas-koffert

Denne søte SAS-kofferten i vinrødt skinn fant jeg på Vestvågøy ASVO for 30 små kroner. Den er litt slitt og smårusten, men jeg kunne ikke motstå den. Den har jo tross alt pappa sine initialer.

Mugger

2016 ble muggeåret med stor M. Jeg kjøpte ikke mindre enn 6 nye mugger, hvorav 3 av de var gjenbruk. Fra venstre ei søt blomstret og vinrød mugge fra danske Sødahl, ei gul Grete mugge fra Figgjo, og ei fransk glassmugge jeg minnes alle bestemødre hadde når jeg var lita.

Glass 2

Disse franske cocktailglassene med ferskenfarget stett fant jeg i sommer, for 10 kroner stykket på Postludium på Smørtorget. Vi har allerede brukt de masse.

Lysestaker

Jeg har begynt å samle på kammerstaker – både i stål og messing. Samtlige av disse fant jeg på loppis. De kostet alt fra 5 til 30 kroner.

Kjøkkenutstyr

Den blåe engelske middagstallerkenen fikk jeg for en tier på Min Sirkel Bruktbutikk i Svolvær. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte flere. Dyptallerkenen med epler i er Symfoni fra Figgjo. Den kostet 30 kroner på Vestvågøy ASVO. Dette serviset er så fint at det har jeg lyst til å begynne å samle på. Men det er visst ikke så lett å få tak i. Den gammeldagse sitronpressa fant jeg for 10 kroner på bruktbutikken i Rotsund. Da hadde jeg lett etter en sånn en over ett år. Og er det ikke typisk, når man har funnet det man skulle ha, da dukker det opp ihvertfall 4 til 😛

Servise

Dette koselige serviset fant jeg også i Rotsund Bruktbutikk. Det er tyskprodusert fra merket Kahla, og har en helt spesiell plass i hjertet mitt. For dette serviset, bare i fargen rød, har jeg spist kveldsmat på gjennom hele oppveksten min. Bestemor har nemlig et sånt. Og jeg tenker på bestemor hver gang jeg bruker det ♥ Det er så koselig å ta med seg barndomsminner inn i voksenlivet.

Kakeform

Brødformen kostet 10 kroner på Vestvågøy ASVO, og randformen er kjøpt i en helt magisk bruktbutikk på Reine. De hadde så mange fine ting, men det var dyrt der. Randformen var nok det billigste de hadde for salg, og den kostet 40 kroner.

Topper

Denne lyseblå toppen og den rosarutet skjorta er kjøpt på Radio Days i London. Dessverre skulle de legge ned, men bonusen var da salgspriser. Den lyseblå toppen har jeg allerede brukt masse til et mørkeblått skjørt med høyt liv. Jeg elsker den! Den rosa skjorta blir nok et fint sommerplagg.

Blå veske 2

Denne fine lyseblå veska fant jeg også på Radio Days i London. Den er i skinnimitasjon, og er laget i Irland. Den hadde litt muggaktig lukt i foret, så jeg sprettet det opp og fjernet den gamle skumgummien som var i ferd med å smuldre bort. Jeg skylte veska, hang den ute til lufting et døgn, og sydde sammen foret. Nå er den så god som ny igjen. Kattepusen er nok mitt aller beste «bruktfunn» noensinne ♥ Hehe!

Bruktfunn oktober

I høst dro jeg og kjæresten på loppis i Krabbelv Bygdehus på Kavløya. Der fant jeg to boleroer (som jeg må sy litt på) til henholdsvis 10 og 30 kroner. Og dette gamle vaskefatet til 50 kroner. 70-tallsduken og porselenskjeen kostet bare lommerusk. Det er sannelig artig å finne så mye fint. Spesielt når man sparer miljøet og det er ting man faktisk bruker i hverdagen.

Rolige morgener

Rolige morgener er noe av det beste jeg vet. Å våkne tidlig, mens det enda er mørkt ute, og stillheten forteller at dagen bare så vidt har begynt. Og jeg har god tid. Tid til å tenne stearinlys, lage en kopp te, og finne fram fargeboka mi. Kattepusen ser på meg med pittesmå øyne, og legger seg til å sove igjen. Jeg sitter i halvmørket og fargelegger. Det er helt stille – til og med i hodet mitt. De eneste tankene jeg har, er hvilke farger som skal være hvor. Rolige morgener er virkelig hverdagslykke.

Lykken er et garnnøste

Lykken er et garnnøste – enten du har to eller fire bein. Bianco ble vertfall overlykkelig når jeg kom hjem med en pose full av garn. Han stupte rett inn i posen med hele kroppen, og nappet med seg et nøste. Oi, hvor han koste seg. Garnnøstet fikk gjennomgå, og det tok ikke lange tida før jeg forstod at det ikke var til å redde. Men man kan vel ofre et lite garnnøste for en leken liten kattepus! Og det var litt av et syn for meg og mamma. Vi flirte minst et kvarter sammenhengende. Det var SÅ verdt det! Og jeg hadde uansett kjøpt et par nøster ekstra. Garnet skal bli en kort cardigan som min snille stemor skal strikke for meg. Og som dere ser kan garnet nytes av tobeinte også. Gjerne sammen med en tekopp.