Midsommar på senga

Glad midsommar alle sammen! Eller Sankthansaften som det jo heter i Norge. Den dagen som alltid har markert begynnelsen på sommeren for meg. Som barn minnes jeg Sankthansaften som en veldig sosial dag hvor bål i fjæra, støvler og godteri var i fokus. Men som voksen har det kommet til noen flere «tradisjoner» om man kan kalle det det. Rømmegrøt og spekemat og blomsterkrans i håret er noen av de. Og aller helst ønsker jeg å adoptere den svenske feiringen hvor nakne tær i gresset, lange blondekjoler, dekkede langbord i frodige hager, og det alltid gode været (for det er jo det ikke sant?) er i fokus. Men dessverre passer ikke det så godt med det nordnorske klimaet. Støvler, bål og ullgenser er nok mer passende da. Men vi får se om ikke det endrer på seg nå som det stadig blir varmere.

Men i år blir det uansett ikke den store feiringa. Siden vi er på ferie i Lofoten hos pappa og den snille stemora tar vi det helt med ro. Det sure været med regn og vind byr heller ikke på så mye inspirasjon. Men vi har feiret litt på forhånd før vi reiste. Med sommerlig sengetøy med lyseblåe blomster på senga. Fra Studio Feder med det passende navnet Midsommar. Dette sengetøyet er så fint og mykt og svalende at det virkelig føles som en midsommar.

Seee så fint! Jeg skal innrømme at jeg liker dette sengetøyet så godt at jeg har bestilt et sett til vår lille frøken Anna også. Og jeg håper at hun kommer til å minnes en barndom hvor akkurat dette sommerlige sengetøyet hadde en sentral plass i tiden rundt Midsommar. Sammen med alt det andre fine vi også skal gjøre på Sankthansaften ♥

Lofoten leverer

Hei fra hun som har prøvd å blogge nesten hver kveld siden forrige blogginnlegg (det tar på med småbarnslivet). Og ikke minst, hei fra Lofoten! Hit kjørte vi på tirsdag, i deilige 24 grader. Litt synd å bruke en så fin dag på kjøretid, men været kan man ikke planlegge. Heldigvis var det nydelig sol og nesten like varmt neste dag når vi våknet opp i rorbua vår på Nyvågar. Og her koser vi oss utrolig mye! På Annas første Lofottur. Aller mest er vi selvfølgelig på besøk hos pappa og den snille stemora. Eller bestefar og bestemor som de jo nå heter ♥ Men i tillegg spiser vi lange frokoster, triller turer blant bugnende blomsterenger i stekende sol, besøker Rørvikstranda, drar på Kabelvågmarkedet, og kjører tur til Gimsøya for å se midnattsola. For Lofoten leverer virkelig!

Et lite hei

Hei igjen. Så gikk det atter en gang litt tid mellom bloggpostene. Men det var ikke helt frivillig, for pc-en min bestemte seg for å ta kveld. Ikke spesielt hyggelig når pc-en bare er rett over året. Jeg forventet at den skulle leve litt lenger, spesielt siden jeg hadde lagt litt ekstra penger i den. Jeg hater når digitale ting svikter, og tenker alltid midt i frustrasjonen at nå går jeg tilbake til den gamle Nokiaen min, boligmagasiner og biblioteket. Er jeg ekstra frustrert dukker ord som hest og kjerre også opp. Haha. Men det blir som regel med tanken… Dog burde jeg bli flinkere til å bruke biblioteket. Uansett hva som fungerer eller ikke.

Men tilbake til min digitale krasj. For et vanemenneske som meg som liker å ha tilgang og kontroll på tingene mine er det ikke så hyggelig når sånt skjer. Og vanligvis har jeg brukt å rive av meg halve håret i prosessen. Men når man har ei lita frøken på 9 måneder har man plutselig ikke tid til å tenke på sånt. Det var jo fint lite digital tid før pc-en krasjet, så da dette skjedde måtte jeg bare sende klage til der jeg kjøpte pc-en, håpe på rask behandlingstid, og fortsette trilleturer, amming og berging av interiør fra små nysgjerrige fingre. Rask behandlingstid var selvfølgelig for mye å håpe på. Men nå har jeg fått tigget til meg å låne studiopc-en til kjæresten. Så nå skal vi forhåpentlig få litt fart på dette kattelivet. Jeg er klar for å dele både bilder og ord.

Siden sist jeg blogget har det skjedd så mye. Vi har vært på en liten vårtur til Oslo. Flydd for aller første gang med Anna. Det gikk forresten kjempebra. Hun er mye bedre på å fly enn mammaen som ikke hadde flydd siden før koronaen. Hehe! Og i Oslo fikk vi smake på ikke bare vårstemning, men faktisk sommerstemning. Noe som jo var helt fantastisk for oss forfrosne Nordlendinger. Et langt og fint innlegg om Osloturen vår kommer snart.

Så skal det sies at å komme hjem til det kalde nord igjen var en liten nedtur. Og hadde det bare vært kaldt, skulle jeg ikke klaget. Det tåler jeg fint. Men vi har hatt mye grått, vått og trist vær. Og det er alltid litt tyngende for psyken. Spesielt når midnattsola er kommet tilbake og man virkelig lengter etter den der den prøver å presse seg fram bak skyene. Jeg trenger lys! Men jeg får vel se den snart. Håper jeg! Dog ser det ikke spesielt lovende ut på værmeldinga den neste uka. Til og med sludd og snø må vi tåle. Men the silver lining, vi får lenger tid til å bruke baby uggsene når været er dårlig. Og de passer helt perfekt akkurat nå.

Men selv om dagene (eller været da) har vært grå, så har de gått i ett og i full fart. Sånn er det når man har småttiser, og i tillegg skal feire både 17. mai og venners bryllup. Og legger vi til konfirmasjonen vi var på i Oslo og ei lita frøken som har lært seg å krype mange meter på få sekunder og som faktisk nå kan stå, så sitter man igjen med to litt slitne småbarnsforeldre. Og her skal jeg også tilføye en pusekatt også. For det er ikke bare bare å være stakkars Mira når Anna kommer seg over hele stuegulvet og er veldig interessert i både matskål og en fluffy hale. Men her skal det sies at vi er kjempenøye på at det ikke skal rives og slites i noe kattepels.

Så det har vært noen hektiske uker. Proppet med feiringer, opplevelser og hyggelig samvær. Men selv så fine ting kan være slitsomt. Så det var godt å endelig kunne rømme til roen og stillheten på hytta. Dra dit hvor skuldrene senker seg og pusten når helt ned i magen. Der det meste bare føles bedre. Til og med dårlig vær. Haha, der sa jeg det. Men har man fyr i vedovnen bøter det på mye. Og som dere ser på bildet er til og med Mira mindre redd Anna på hytta.

Og her skal vi heldigvis være leeeenge. Kjæresten har gått inn i pappapermisjon og det gir oss frihet til å bestemme hvor vi skal være. Det er så deilig. I tillegg får jeg nå sove litt lengere om dagene, noe som gjør at jeg kan unne meg å sitte her å skrive til dere i de sene kveldstimer på pinsens siste dag. I halvmørket, med tente lys ved kjøkkenbordet. Mens kjæresten og vår lille Anna sover så søtt i senga vår. Og stillheten pakker seg rundt meg som en etterlengtet klem. De enste lydene jeg hører er regnet på vinduet, mine skrivende fingre fra en velfungerende pc, og en malende Mira som ligger på stolen ved siden av meg. Yndlingsplassen hennes. Også har vi peoner på bordet. Vi har alltid peoner i pinsen. De får meg til å tenke på Bianco, og da må jeg se litt ekstra på bildet av han som henger på veggen til venstre for meg ♥

Så ser jeg en bevegelse på den grønne plenen vår utenfor vinduet (ja, tenk den har faktisk blitt grønn til tross for været). Tre små harer som har seg et nattmåltid. De er ofte på besøk for tida og er et herlig syn. Alt er virkelig bedre på hytta. Og for et rikt liv jeg har! Ja, jeg er sliten, men jeg er så heldig likevel. Og det er jeg så takknemlig for ♥

Marsbuketten – en brudebukett

Marsbuketten ble denne gangen noe helt annet enn hva jeg har gjort før. Nemlig en brudebukett. En av mine beste venninner giftet seg og jeg fikk æren av å være forlover. Min bryllupsgave ble da selveste brudebuketten, og jeg fikk gjøre to ting jeg ikke hadde gjort før. Brudebuketten inneholdt farger og blomster etter min venninnes ønsker, og var valgt med omhu for å plukke opp fargene i brudens og brudepikenes sko. Tante Idas fine jenter ♥ De var så skjønne at ryktene om de vakre jentene spredde seg på hele Rådhuset. Og bruden var så nydelig i sin mammas gamle konfirmasjonskjole. En lyseblå drøm av en 50-tallskjole.

Brudebuketten inneholdt hvit lisianthus, brudeslør, lyserosa roser, lyserosa nelliker, hvit grennellik, hvit fresia og den storbladede eucalyptusen som henger ganske mye (min favoritt). Og selv om det var utfordrende og noe ganske annet å binde denne buketten kontra å dandere blomster i vaser som jeg vanligvis gjør, syns jeg det var veldig artig. Og min venninne var veldig fornøyd. Dog er jeg glad jeg ikke skal binde min egen bukett når den tid kommer. For dette krever en del teknikk og erfaring.

Ikke verst for min aller første brudebukett, eller hva? Og sjekk den søte brudepiken i bakgrunnen. Som var litt lei av å vente under fotograferingen og lengselsfullt stirret ned fra femte etasje. At det går ann å være så søt ♥

Februarbuketten

Bedre sent enn aldri, her kommer februarbuketten. Og den var virkelig vakker! Full av favorittblomster, og i akkurat sånne farger som jeg liker best. Duse, litt skitne jordfarger. Passende for en vinterbukett. Så med andre ord, en god måte å følge opp etter januarbuketten. I februarbuketten var det eucalyptus (den typen som heter azura), hvit voksblomst, brunia, den fantastiske Biancorosa (Salinero), og en type gren som jeg glemte å merke meg navnet på. Kanskje det er noen av dere leserne som vet?

Nøyaktig denne fargesammensetningen hadde jeg ikke hatt før. Samtidig var dette en bukett som var veldig «Ida» i uttrykket. Og spesielt glad var jeg for å enda en gang kunne bruke den nydelige Bianco-rosa som betyr så mye for meg. Så jeg var veldig fornøyd med februarbuketten.

Og det var ikke bare jeg som likte den. Mira måtte selvfølgelig opp å sjekke og snuse. Hun går i storebror Biancos fotspor og representerer oss alle i kattelivet. Og det er ekstra viktig å «godkjenne» månedsbuketten når den inneholder Bianco-rosa ♥

Vårens ønskeliste

Vårens ønskeliste kommer litt sent denne gangen, men det gjør den nordnorske våren også så da passer de jo fint sammen. Og faktisk er det ikke alltid våren kommer til oss i nord. Noen ganger går vi nesten rett fra vinter til sommer. Men vårlyset har vi alltid. Og når det kom i år dukket det opp et bilde i hodet mitt av at jeg trasker rundt på hytta i barføtter og skjørt, med eyeliner og skjerf i håret (ordentlig landlig eleganse). På kjøkkenbordet er det dekket opp til frokost med stikkelsbærmarmelade og ristet toast på en engelsk toastrack som det heter. Og i vasen, som er et Norgesglass med stråmønster, står det japanske ranunkler og smiler mot meg.

På dagene drikker jeg hvit te med fersken. Jeg har lyst på alt med ferskensmak for tida. Og på kveldene holder jeg en god drink eller et glass rosévin i hånda mens jeg flirer sammen med kjæresten. Og etter at Anna har tatt kveldstellet og badet og pakket seg inn i en myk liten morgenkåpe med ferskenmønster på (ja jeg sa jo at jeg har lyst på alt med fersken for tida), så syr jeg. Et nytt skjørt til meg, eller en kjole til Anna. I Libertystoff selvfølgelig. Og etterpå fester jeg Made with love-stoffmerker på. For det er mye kjærlighet i å sy. Her er vårens ønskeliste for 2023:

* Hvit te med ferskensmak fra Søstrene Grene
* Vilja skjerf fra Becksöndergaard i den perfekte fargen
* Garbo & Friends Peaches badekåpe til Anna, skulle jeg gjerne hatt i min egen størrelse
* Stikkelsbærmarmelade, noe som passer til både frokost og oster
* Made with Love-stoffmerker til kreative ting fra Søstrene Grene
* Japanske ranunkler i lyserosa nyanser, spesielt den som heter Ariadne butterfly
* Riedel drinkglass, vi trenger de egentlig ikke for vi har flust av glass. Men de er så fine
* Toastrack fra Jotex, så får man inn den britiske stilen i interiøret
* Norgesglass med stråmønster, perfekt som vase
* Chanel Stylo Eyeliner i fargen Espresso, verdens beste eyeliner
* Miraval rosévin, ikke bare er den god men navnet er også ekstra fint ♥
* Metervis med Feather Meadow Tana Lawn i den fineste gulfargen fra Liberty

De siste dagene i påsken

De to siste dagene i påsken var så rolige og fine. Her demonstrert av fineste Mirapusen ♥ Hun lå som vanlig masse på yndlingsplassen sin på hytta. Oppå lammeskinnet på den ene kjøkkenstolen, delvis under bordet. Her er det lunt og godt for de som ikke er så stor.

Været var helt magisk og vi hadde ingen planer. Alt vi gjorde, gjorde vi spontant og i vårt eget tempo. Som når vi dro og spiste en nyyydelig middagen sammen med svigerfamilien på Malangen Resort. Jeg valgte ovnsbakt ishavsrøye med dillpoteter og agurksalat. Og rose limonade attåt.

Og en fløyelsmyk pannacotta til dessert. Nam!

Når vi kom hjem fra middagen ble det noe godt å drikke i sola sammen med kjæresten mens babyen sov i vogna. Total idyll.

Og når det ble for kaldt til å sitte ute tok jeg meg en liten tur opp på hemsen for å se på det magiske lyset som var på himmelen. Bare så synd at det ble så blått på bildet. I virkeligheten var det orange og rosa. Men når man ikke kan gjøre som de i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», nemlig å sette filter framfor vinduene, så får det bare bli sånn.

Neste dag, på 2. påskedag våknet vi opp til atter et nydelig vær. Vi sov lenge og spiste påskens siste lunsj. Med fint dekket bord og alt.

Påskeserviettene var selvfølgelig på plass. Og det var et bugnende bord. Jeg er forresten så fornøyd med de nye krusene som jeg fant på tilbud på Nille rett før påsken. Rila heter de om dere lurer.

Nytt var også eggeglassene i stråmønster fra Porsgrunn Porselen. De fant jeg for 15 kroner stykket på Sandbukt Brukthandel i november. Men fordi babylivet er travelt har de ikke blitt pakket opp før nå. Og se for en eksemplarisk eggeplomme vi hadde på eggene.

Blodappelsinene var sååå saftige. Nå nærmer blodappelsinsesongen seg slutten. Men jeg er fornøyd med årets «dose».

Etter lunsjen satt vi ute på platten innsmurt med solkrem og solbriller på. Det føltes nesten sommerlig for det var så varmt. Mira orket verken solkrem eller solbriller, så hun solte seg inne i stua. Åååå, som hun koste seg. Og se så fin brunfarge hun får på ryggen av sola.

Og mot kvelden mens Anna hadde sin siste lur for dagen benyttet vi oss av påskens aller siste solstråler. Jeg med kryssord, og kjæresten med en god bok. Vi kunne ikke annet enn å smile stort til hverandre for at vi var så heldige og at påsken hadde vært så fin ♥

Rabbit’s howse

Endelig kunne vi ta i bruk denne nydelige hjemmesydde Ole Brumm-kjolen som Anna fikk i gave fra min gode Disneyvenninne og familien hennes når hun ble født. Endelig passet den. Hele kjolen, fasongen, stoffet og selvfølgelig de som vi fikk den hos gir sånn hjertevarme. Og mønsteret, om man kan kalle det det, bringer fram så gode minner fra min egen barndom. Ole Brumm, Tigergutt, kengubarnet, rumpa på Tussi, Ugla og Petter Sprett. Eller i dette tilfellet Rabbit.

Han som er så ekstremt pertentlig og bekymret for hjemmet sitt hver eneste gang klumsete karer som Tigergutt og Ole Brumm kommer på besøk. Men det kan jeg på sett og vis forstå. Jeg er nok ikke så rent ulik Rabbit der. Redd for tingene mine. Og vil ha det meste på samme plass som før. Og ingen vil vel ha en bjørn sittende fast i inngangen til hjemmet sitt. Uansett hvor søt og god han er. Nei, det er nok litt «rabbit’s howse» her hjemme hos oss også. Og akkurat nå får jeg også bryne bekymringsrynkene og tålmodigheten litt. For vi har en liten «Ole Brumm» krypende rundt omkring, og som er i ferd med å bevege seg opp i høyden. Men heldigvis er det en ekstra søt liten «bamse» det er snakk om ♥

Påsken vår

Påsken vår i år var utrolig koselig, og fylt med masse fint, men gikk så alt for fort. Ja til tross for at vi dro på hytta allerede i palmehelga. Men vi hadde mye å gjøre, og det var nok derfor dagene raste av gårde. Blant annet så skulle vi gjøre hytta vår påskepyntet og fin, for det rakk vi dessverre ikke før ferien som vi hadde planlagt. Jeg var som jeg skrev tidligere, litt sliten, men gikk fatt på oppgaven med stort engasjement. Hehe, sånn er det med oss kreative sjeler.

Som i fjor pyntet jeg også i år med ferske sitroner og brudeslør på stuebordet. Men nytt av året var Yatzy fra Nilles nye spillkolleksjon som skal være «interiørvennlig». Og det var «interiørvennlig» nok for meg.

På kjøkkenet hadde vi perleblomst, Bridal Crown-narsisser og en gammel kakeform med egg. Og butternut squashen var egentlig ikke påskepynt, men barnemat. Men jeg syns den fungerte fint som det også.

Oppå skapet i stua sto det ytterligere tre Bridal Crown-narsisser. Og her sto også noen påskeegg og årets påskeris.

Bridal Crown-narsissene var så vakre når de slo ut i blomst. Og da duftet det også helt fantastisk i hele stua.

I et vinduet sto det enda et påskeris. Dette var passende for Anna både i størrelse og plassering, så her var små fingre ofte på besøk. Men det gikk bra. Påskeriset overlevde hele påsken. Hehe.

Påskeduken jeg fikk fra svigermor i fjor var selvfølgelig på kjøkkenbordet, og der sto det også gule epler og et bivoksgult kubbelys. Årets påskebukett var jeg ikke helt fornøyd med, men man tager hvad man haver. Det ble gåsunger, hvit alstromeria, hvit og gul grennellik og den småblomstrede eucalyptusen. Og jeg fikk faktisk positive tilbakemeldinger på buketten, så jeg vokste litt på den ettersom påsken gikk.

Litt forsinket sådde jeg karse. Den rakk akkurat å bli ferdigspiret til påskens siste dag. Hehe, men den ga meg påskestemning og det er det viktigste.

Til vår lille frøken Anna hadde jeg klart det fineste merinoullsettet i brunt og kremfarget.

Men dette var dessverre fortsatt for stort, så da får vi spare på det litt lenger. Synd, for det var virkelig det perfekte påskeantrekket. Den fine kragen har forresten bestemor i Lofoten strikket ♥

Min påskeoutfit var sennepsgult svingskjørt, ullgenser fra Noa Noa, tøfler og et spiller nytt hårbånd i Libertystoff som jeg sydde rett før påsken.

De første dagene var været helt fantastisk. Vi hadde fyr i bålpanna og måkket fram platten. Det føltes veldig vårlig og fint. Dog hadde vi fortsatt så mye snø på plenen at det begynte å bli mørkt inne i stua. Så da ble det litt måkking der også.

To gode følgesvenner var med. Ingen påske uten appelsin cider og Kvikk Lunsj.

Påskelektyren lå klar. Bøker jeg fikk i julegave, pluss påskeutgaven av Hjemmet. Jeg hadde spesielt lyst å lese Jørn Lier Horst sin siste bok, men det ble litt for krevende å ta fatt på.

Så de rolige stundene gikk mest til å spille Yatzy og drikke posekakao i sola. Litt 90-tallspreg må man ha, ikke sant 😉

Frokostene var av det ferdigsmurte slaget. Det blir litt sånn når man har et hektisk babyliv. Men med godt brød, egg, eplejuice og en kopp te er dette luksus for en smårbarnsmor.

Mira fant seg til rette blant tøflene ♥

Og på kveldene var det kvalitetstid for mamma og pappa. Et glass cipriani i kveldssola sammen med kjæresten sier jeg aldri nei takk til ♥

Kjekke kjæresten min ♥

På skjærtorsdag fikk vi besøk av tante Idas fine jenter og resten av familien ♥ De hadde som i fjor skyggeteater for oss. Hehe, her følger vi tradisjonene.

Tydelig tegn når man har småfolk på besøk. Alle samles ute i sola. Også bamsene. Panda som sitter til høyre på bildet hadde forresten jeg når jeg var lita jente. Tenk så koselig at hun er så høyt elsket av noen andre nå ♥

Og apropos tradisjoner, så fikk de jakte på påskeegg i lilleskogen også. Jeg hadde gjemt eggene både høyt og lavt, og lagd spor over hele skogen for at de ikke skulle se hvor jeg hadde gått. I ordentlig Disneystil. Vi gikk alle sammen inn i skogen når de skulle lete og det var ordentlig koselig.

På langfredag hadde vi svigerfamilien på påskelunsj. Og det var ekstra koselig for kjærestens tante, søskenbarn og hennes barn var på besøk fra østlandet. Vi spiste croissanter, surdeigsrundstykker, hjemmelaget valnøttbrød, røykalaks, eggesalat, lammerull og blodappelsiner til vi var stappmette. Og etterpå spilte vi brettspill og skravlet i timesvis.

Så kom påskeaften og Mira satt i verandadøra og så etter påskeharen. Vi hadde jo sett sporene av den i snøen, men selve haren hadde ikke vist seg enda.

Men hun trengte ikke å vente så lenge for plutselig var det tid for påskeegg. En hel familien av påskeegg. Som i år hadde et nytt tilskudd ♥

Seee de søte små fingrene som entusiastisk leker med egget. I år tror jeg ikke innholdet var så viktig. Påskeegget var mer enn nok underholdning. Tenk, dette påskeegget skal Anna ha i maaaaange år.

Og alle fikk selvfølgelig påskeegg ♥ Man kan ikke gjør forskjell. Mira var veldig glad for både tunfisken, godbitene og leken med fjær på.

Etter at vi hadde åpnet påskeeggene dro vi til hytta til svigerforeldrene mine. I hyttegrenda deres bruker det å være påskeleker hver påskeaften. Sånn som rebuser og konkurranser hvor man deltar på lag. Og i år var det svigerforeldrene mine og naboene sin tur til arrangere, så da fikk vi også være med på det. Vi fikk stå på en post hvor man skulle gjette grønnsaker. Der fikk jeg bidra med både pastinakken som kan være litt vanskelig å gjette og flaskegresskaret/butternut squashen som man enten vet eller ikke vet navnet på. Sistnevnte var det bare noen få som visste.

Og etter at alle gruppene hadde vært innom alle postene ble det hele avsluttet med en snøtårnkonkurranse hvor det var om å gjøre å bygge det høyeste snøtårnet på fem minutter. Det var hysterisk artig å se på. Så var det bålkaffe, kanelboller, vafler og godteri for de minste mens man fikk vite resultatet. Siden jeg hadde Anna hengende i bæreselen på magen lot jeg kameraet få hvile. Noen ganger må man bare leve i stunden og ikke være så opptatt av å dokumentere.

Påskens siste dager kommer i et eget innlegg snart.

Annas påskeris

For et par dager siden lagde jeg og Anna et riktig så stort påskeris med bare lyserosa fjær på. Vi lagde det ute i sola mens Anna satt i bæreselen. Da får man liksom være litt mer med. Se litt mer. Komme nærmere innpå både fjær og greiner. Påskeriset satt vi i en stor sinkbøtte, og det ble helt perfekt for der det skulle stå. På trappa. Som en hilsen til alle våre påskegjester. En hilsen fra ei lita jente på syv måneder. Akkurat passe stort. Og akkurat passe rosa. Ikke verst for å være Annas aller første påskeris. Eller hva?