Ett år!

Ett år med amming. Ett år med bleieskift. Ett år med utvikling. Ett år med lite søvn. Ett år med utfordringer. Ett år med miniklær. Ett år med smokker. Ett år med glede. Ett år med trilling. Ett år med samsoving. Ett år med små føtter. Ett år med små fingre. Ett år med trang leilighet. Ett år med babyolje. Ett år med beundring. Ett år med hjemmekos. Ett år med forbehold. Ett år med gulping. Ett år med lykke. Ett år med latter. Ett år med babyutstyr. Ett år med ting vi aldri har opplevd før. Ett år med den største kjærligheten på denne jord.

Tenk at det har gått et år siden vår nydelige lille Anna kom! Det er nesten ikke til å tro! Minnene fra denne tida i fjor står så sterkt, og jeg går rundt som en lettrørt tyttebær nå om dagene. Det gikk så fort. Det går så fort. Jeg vil stoppe tida. Oppleve det igjen. Men da med Anna, og ingen andre. Og selv om jeg elsker å se hvordan hun utvikler seg hver eneste dag, stikker det i magen over de tingene vi ikke får oppleve igjen. Øyekroken fylles for hvert steg som blir gått. Over glede. Over vemod.

Nå prøver jeg bare å nyte hver eneste gang hun fortsatt ammer, vel vitende om at hver gang kan bli den siste. For kanskje hun blir lei. Mange gjør jo det. Og jeg kjenner på glede når hun holde de små armene sine rundt halsen min som at jeg er den hun trenger aller mest. Enda er det sånn. Nå er hun ett år, og snart er hun konfirmert. Der ute venter verden, og vi har henne bare til låns ♥ Vår elskede lille Anna. Vi er så glad i deg!

Julibuketten

Julibuketten var en ordentlig sommerdrøm av en bukett. Den var rufsete, litt lavere enn jeg bruker å ha, i lyse og duse farger, og hadde litt sånn plukket-fra-hagen-preg. Akkurat sånn som jeg ønsker for en bukett i juli. Den inneholdt matricaria, eucalyptus, cappuccino-roser, Biancorosa, silkeurt (asclepias), lyserosa hodenellik, hvit grennellik og en hvit og svart blomst som jeg dessverre ikke husker navnet på. Jeg har prøvd å finne ut av hva den heter, men det skulle vise seg å være vanskelig. Kanskje det er noen av dere som leser bloggen min som vet?

Dessverre fikk jeg ikke tatt så mange bilder av denne fine buketten, for den ble til på slump den helga vi feiret oldebeste sin 90-års dag. Vi hadde med oss litt blomster fra byen til hytta den helga (for man kan vel ikke være uten blomster på bordet selv om man er travel?). Så stoppet vi spontant på Kvaløyrosa blomsterbutikk når vi for en gang skyld kjørte forbi de mens de fortsatt hadde åpent. Det resulterte at jeg fikk plukket med meg litt matricaria, cappuccino-roser og silkeurt i full fart, og vipps så var julibuketten ferdig og perfekt. Hvor fin er forresten ikke cappuccino-rosene! De har virkelig seilet opp som en ny favoritt.

Junibuketten

I juni oppdaget jeg at det finnes en kjempefin blomsterbutikk på Vollan, 15 minutter fra der svigerforeldrene mine bor. Da åpnet det seg en mye større blomsterverden for meg, og jeg fikk nesten følelsen av å gå inne på Sonja Blomster igjen. Det var sånn luksus og bare si, den vil jeg ha, og den. Og den, og den, og den! Og det var så herlig å kunne sette sammen en bukett uten å måtte kjøpe hele bunter av blomster.

Blomstene jeg valgte var eucalyptus, rød grennellik, ferskenfarget hodenellik, grønne tistler (eller eryngium som de heter), og en hodenellik som er så lysrosa at den nesten er kremfarget. Sammen ble disse til en perfekt sommerbukett.

Jeg liker godt å sette de skarpe tistlene sammen med søte og romantiske blomster. Det gir en sånn fin kontrast. Og er dere ikke enig med meg i at akkurat disse grennellikene nesten ser ut som jordbær?

En sommerbukett full av «jordbær». Det kan vel ikke passe bedre for en junibukett.

Maibuketten

Den utrolig vakre maibuketten kan jeg dessverre ikke skryte på meg å ha komponert. For den var det de flinke folkene på Mester Grønn på Jekta som sto bak. Men folk som kjenner meg har sagt at hadde de ikke visst bedre skulle de tro det var jeg som hadde laget den. For både fargene og sammensetningen av blomstene er så meg. Og se så godt den passet i den gamle Arabiamugga mi.

Og dette var ikke bare maibuketten, men faktisk også 17. maibuketten i kattelivet. Dere kan tro den passet perfekt inn i omgivelsene på denne festdagen. Til flaggene, kjærestens mørkeblå dress, min røde kjole og Anna sine svarte bunad med røde roser på.

Aprilbuketten

Det var selvfølgelig en aprilbukett i april i år også. For månedsbukett har vi hatt hver måned siden før det digitale kattelivet startet. Jeg har bare ikke hatt tid til å dele den med dere. Men bedre sent enn aldri – voila. Her er den. Og denne buketten var i ordentlig Idastil. Stor. Rufsete. Fyldig. Asymmetrisk. Og full av favoritten – Biancorosa. En nyyydelig ferskenfarget grenrose.

I tillegg hadde jeg puttet i eucalyptus, rosalilla limonium, rosa løvemunn, ferskenfarget hodenellik, lilla klematis og mørkerosa gerbera. En riktig så fin kombinasjon syns jeg. Og helt perfekt oppi den store Jasper Conran-mugga mi.

Jeg får selvfølgelig aldri nok av Biancorosa ♥ Ikke bare er den vakker og allsidig, men den betyr så mye for meg. Og tenk å ha sånn flaks at den har vært mer tilgjengelig dette året.

Jeg kan ikke la sjansen gå ifra meg til å ha klematis i bukettene. De gir en sånn fin og sommerlig hagebukettfølelse.

Også er det egentlig ganske utrolig at jeg har hatt gerbera i buketten. For jeg er egentlig ikke så glad i denne blomsten som fort minner meg om en plastblomst. Men akkurat denne fargen likte jeg. Den så mer naturlig ut enn de som er så knall i fargene. Var det ikke en fin aprilbukett?

Libertylove

Jeg fant barneklær i Libertystoff fra Huttelihut på salg. Med hele 40 -og 50 % i rabatt. Jepp, da var jeg ikke sen å be. Og manglet de Anna sin størrelse… Ja da fikk jeg bare kjøpe i en størrelse større og spare de. Sånn går det når man eeeeeelsker småblomstret Libertstoff.

Av og til tenker jeg at jeg egentlig er såpass gal at jeg kunne hatt både blomstrende sofa, gardiner, puter og diverse pyntegjenstander ala Liberty. For ikke å snakke om morgenkåpe, toalettmappe og tusen hårstrikk. Jeg vil nemlig ha ALT med småblomstret Libertymønster som jeg kommer over. Takk og pris for at jeg ikke har råd til det. Det ville nok blitt for mye. Men å kle opp Anna i kyser, solhatter og kjoler er bare koselig.

Denne kysa likte jeg så godt at jeg kjøpte den i to størrelser slik at hun kunne ha den ekstra lenge. Den minste har hun brukt siden mai, og nå er det på tide og bytte til neste størrelse. Og her fikk vi valuta for pengene, for denne har vi brukt mye. Men se så søt den er.

Denne solhatten kjøpte jeg faktisk før Anna ble født. Jeg satset på at hun hadde et normalt stort hode og gikk for størrelse 9-12 måneder. Og den ble superfin til henne. Sommerens mest bruke solhatt. Med perfekt passform og knyting under haka (kan dere tro at det selges solhatter til babyer uten knyting under haka?).

Derfor endte jeg faktisk opp med å kjøpe en lik i gul farge til neste sommer. Den kommer nok også til å bli mye brukt.

Denne kjolen kjøpte jeg på salg i januar. Det skulle bli bursdagskjolen hennes. Men jeg så allerede når den kom i posten at den var usedvanlig stor til å være størrelse ett år. Jeg tror rett og slett vi kan spare den også til neste sommer.

Her ser dere mønsteret litt bedre. Katie & Millie heter det og jeg syns det er så fint!

Denne kjolen i stoffet ffion fant jeg bare i størrelse 2-3 år. Men siden jeg liker akkurat dette mønsteret så godt kjøpte jeg den. Og denne fargen kan hun like gjerne bruke til jul som på sommeren. Så det er en allsidig kjole. Jeg vet ikke om dere husket at jeg kjøpte meg en meter av akkurat det samme stoffet når vi var i London i 2019? Da skulle jeg sy meg julepute til stua. Haha, jeg håper jeg får gjort det snart.

Også ble det en gul kjole i den samme modellen som kjolen i ffion-mønsteret. Den må også henge i klesskapet og vente på at ei lita jente skal bli litt større. Men det går helt fint, for jeg er tålmodig. I alle fall når jeg venter på noe med småblomstret Libertystoff.

Sensommerens ønskeliste

Det får bli sensommerens ønskeliste dette året også. For selv om jeg startet på den i juni rakk jeg ikke å bli ferdig med den før nå. Men heldigvis er ikke noe av det jeg ønsker meg for sommerlig for august. Sant og si syns jeg alt passer ganske godt for sommerens aller siste måned. Noe godt i glasset, inspirerende lesestoff, lys til mørkere kvelder, badeleker til den minste av oss, og den perfekte flettede skinnveska. Her er lista:

* En strikket linkjole til Anna, altså se lekker, jeg vil ha en sånn en i min størrelse
* Jardin Tropical fruktte fra Palais des Thes, perfekt som iste
* Et abonnement på Lev Landlig, ordentlig koselig og inspirerende blad
* Mengder med kirsebær
* Årstid vegglampe fra IKEA til å ha over speilet i gangen i nyleiligheta vår
* Tallerken i stråmønster fra Royal Copenhagen, så dyr at man får begynne med én
* Den perfekte flettede skinnveska fra ADAX
* Skåltrekk med fine ord på fra H&M
* En god og iskald Chardonnay som passer til grillmat
* Liewood badeleker til Anna, hun har allerede en krokodille og en elefant og de er så fine
* En flettet dørmatte som passer perfekt på hytta

Rotvold-kiosken

På onsdag kjørte vi oss en liten tur i ettermiddagssola og havnet til slutt på Berg. Og der var tilfeldigvis Rotvold-kiosken på Nordgård åpen. Herlig tenkte vi, for da kunne vi kjøpe noen kurver med jordbær.

Inne e denne gamle og historiske kiosken som før stod i Tromsø sentrum bugnet det av røde og saftige jordbær. Det ble tre kurver på oss denne gangen. Men jeg hadde egentlig lyst å kjøpe en hel kasse og lage syltetøy for det her er så bra jordbær som man kan få tak i i Tromsø. Superlokal. Supersøt. Og supergod! Men syltetøyet får vente til en annen gang, for i helga skal vi feire bestemor i Malangen. Så det hadde vi ikke tid til nå.

For de som hadde lyst på solgte de også bakverk fra Kaffebønna-bakeriet. Og vi hadde selvfølgelig lyst på det. Det ble både kanelboller og et surdeigsbrød.

Og selv om de har ordnet til benker og bord utenfor kiosken, sånn at man kan nyte alt det gode i landlige omgivelser, ble det bare et kort besøk. For vi hadde ei trøtt lita frøken som ville hjem. Men jeg måtte stoppe opp et lite øyeblikk og nyte den magiske sola og den søte lukta av jordbæra før jeg haltet meg tilbake til bilen med prolapsryggen min. Og den jordbærlukta fikk jeg faktisk nyte hele veien hjem, for den spredte seg i hele bilen. Altså solmodne jordbær, finnes det noe bedre på sommeren?

Tanker på en tirsdag

– Så langt i sommer har vi ikke reist noen andre plasser enn til Lofoten. Og en stund kjente jeg litt på at det hadde vært fint å dra bort for å få litt mer feriestemning. Men så minnet min gode julevenninne meg på at vi er så heldige å ha «Playa del Malangen». Og haha, det er jo så sant. Med 27 grader i skyggen får vi rene sydenstemninga på hytta. Og vi nyter det veldig, men med på kjøpet får vi enkelte ting vi gjerne kunne ha vært uten. Sånn som inntørket gressplen, vannmangel, varme soverom og et bredere utvalg av minitaranteller og andre bugs.

– På musikkfronten har det gått mye i barnesanger det siste halve året. Det er selvfølgelig veldig koselig, men man blir også litt sprø av å synge «Ro, ro, ro din båt», «Lille Petter edderkopp», og «Klappe klappe søte» om igjen og om igjen. Derfor har vi som de musikkelskerne som vi er, tatt dette et steg videre og synger det meste tostemt, og faktisk også trestemt når vi var på besøk hos bestefar i Lofoten. Å synge i kano gjør vi også ofte. Og nåen ganger velger vi å ta musikalversjonen også. Hehe, jeg bruker ofte å si at det er bra at ingen ser eller hører oss. Men Anna liker det kjempegodt. Hun danser med og klapper i hendene. Og forhåpentlig vil det være bra for både rytmesansen og gehøret hennes.

– Typisk min flaks å ende opp med prolaps i ryggen midt under oppussing og flytting. Sukk sier jeg bare!

– Tenk at det fortsatt finnes filmer i Disneyfilm-samlinga mi som jeg enda ikke har sett! Favorittene, som Skjønnheten & Udyret, Den lille Havfruen, Pocahontas, Atlantis, Mulan, Frozen og mange flere har jeg sett utallige ganger. Men noen, sånn som Pinocchio, Fantasia, Et kongerike for en lama og Taran og den sorte gryte har jeg bare sett deler av. Jeg må absolutt se mere Disneyfilmer framover!

– Hvor er den lille babyen min blitt av? Plutselig skjer alt i full-fart-høyt-tempo. Nå er det stor seng, ordentlig mat, skapdører som åpnes, sko på beina, egen vilje og ting som må flyttes enda mer opp i høyden. Det er selvfølgelig fantastisk å få oppleve denne utviklingen, men samtidig vil jeg bare stoppe tida. Alt gikk så fort. Tenk, at vi snart har en ett-åring i hus!

– Det er ordentlig vemodig å skulle forlate den fine leiligheta vår. Her som vi har bodd i åtte år. Vår første bolig som vi har eid selv. Med de gode naboene. Den fantastiske utsikta. Havet som klukker mot kaia. Bianco sitt aller siste hjem. Mira og Anna sitt første. Det føles veldig sårt, men det er ingen tvil om at det er nødvendig. Hverdagene blir så tunge når man har det så trangt. Både fysisk og psykisk.

– Sun Lolly med sitronsmak er det beste jeg kan spise akkurat nå. Den er som en iskald fryst limonade som passer perfekt i sommervarmen.

– Dette året har virkelig gitt oss en påminning om at sorg og glede og latter og tårer går hånd i hånd gjennom livet. For samtidig som at vi får oppleve noe av det som kanskje symboliserer liv aller mest – en baby, et lite barn som utvikler seg og vokser til. Så mister vi gamle nære og kjære. Og opplever at sykdom tar alt for stor plass hos folk vi er glad i. Livet er både vakkert og brutalt på samme tid. Om noe, så blir man i alle fall mer klar over hvor viktig det er å nyte alt det fine man har. Sammen.

– Men litt flaks må man også ha når man får kjøpt seg sofa på 40% rabatt. Spesielt siden det er så kostbart. Nå skal vår gamle flekkede og oppklorte sofa få pensjonere seg etter 18 år. Og den har virkelig gjort en god jobb.

– I går unnet jeg meg en lang og herlig frisørtime hos Høst Frisør på Vervet. Og det var så godt å bare sitte rett opp og ned i en stol, helt stille, og bli dullet og stellet med i flere timer. Sånn egentid er nesten like energibyggende som å sove for meg (men bare nesten). Og når jeg er inne på Vervet, det har altså blitt så flott der nå. Nesten som Tromsøs egen Aker brygge.

– Jeg skulle ønske jeg var litt mer modig i fargevalgene på interiør. På de små tingene er jeg det. På telysholdere, putetrekk og glass og kopper. Men jeg skulle ønske jeg turte å kjøpe et terrakottafarget gulvteppe. Eller en fargerik og mønstret bordlampe med stor skjerm. Eller en sofa som ikke er beige. Men jeg var modig når vi valgte tapet til soverommet vårt. Jeg skal ikke avsløre riktig enda hva valget falt på, men jeg gleder meg til å vise dere det.

– Jeg savner veldig å blogge. For jeg elsker virkelig å skrive og dele fine ting med dere. Men det er jo lov å håpe på at energien tar seg opp sånn at det blir mer plass til det igjen snart. Jeg krysser fingrene.

– Når kveldene kommer og Anna har sovnet burde vi egentlig ha lagt oss, for vi trenger virkelig all søvnen vi kan få. Men samtidig har både jeg og kjæresten et ganske stort behov for å roe ned og ha litt egentid. Så vi rydder bort leker og andre babyting, og setter på plass telysholdere, kubbelys og blomstervaser som har stått i høyden på dagtid. Retter på sofaputer og gjør det litt mer «rent og pent». Så tenner vi stearinlys, setter på en koselig film og slenger oss ned på hver vår sofa. Det er ikke alltid vi har så mye energi til å se på filmen. Men den står og surrer der i bakgrunnen mens vi både slapper av, skravler og trykker litt på telefonene. Vi prioriterer rett og slett litt voksentid. Er det flere småbarnsforeldre der ute som gjør sånn?

– Siden vi startet ferien vår ganske tidlig i år har jeg nå følelsen av at vi er på tur rett inn i høsten. Men ifølge både kalenderen og værmeldinga ser det ut som at sommeren kommer til å vare en stund til. Takk og pris for det! Men jeg må nok belage meg på litt mørkere kvelder framover for nå sier vi farvel til midnattsola for denne gangen. Sukk, jeg føler meg aldri klar for det.

– Jeg gleder meg så utrolig mye til å feire den fineste 90-åringen jeg vet om i helga. Tenk så heldig vi er som har en så sprek og flott bestemor/oldemor ♥ Og det skal bli så godt å møte så mange fra storfamilien.

Elle melle…

Hei fra oppussingsland. Her har vi overtatt den nye leiligheta vår og alt som står i hodet på oss for tida er fargekoder, glans på maling, og haugevis av tapeter. Prøver er kommet i posten, og Fargeriket er flittig besøkt. Jeg har sett gjennom og studert utallige permer med tapet. Spesielt fra Boråstapeter. I tillegg har jeg sett alt for mye på familietapeter.no, pinterest og instagram.

Men det er sannelig ikke lett å bestemme seg. Det er ordentlig elle melle… Og det til tross for at det bare er to rom som skal tapetseres. Men det er måte på hvor mye tid det er lov å bruke på sånt. Det kan nesten blir for mye. Til slutt ser man bare farger og mønster gli over i hverandre i et evig kaos. Øynene går i kryss.

Heldigvis har vi bestemt oss for tapet til Anna sitt lille rom, som senere skal bli mitt syrom. Det blir denne tapeten fra Boråstapeter som heter Love i beige og hvit.

Er den ikke fin? En litt gammeldags tapet som passer like godt til barnerom som til syrom. Jeg tror det blir veldig bra. Det som er vanskelig nå er tapet til soverommet vårt. Jeg har så lyst å være vågal og velge en William Morris-tapet med dristig mønster. Men der klarer jeg ikke å finne en klar favoritt og da er det alt for mye penger det er snakk om. Også har jeg også lyst å tørre å velge noe med farger. Ikke noe voldsomt, men noe mer enn beige og hvit. Kanskje noe med litt grønt i. Eller litt blått. Eller mørk gammelrosa. Også liker jeg at det er mer enn to farger i tapeten. Sånn som denne grønne fine saken fra Boråstapeter. Den har også et snev av terrkottafarge i seg.

Men her føler jeg meg heller ikke modig nok. Tanker som at tenk om jeg blir lei av den har dukket opp mer enn én gang. Og denne som heter Vintergröna får jeg ikke kjæresten med på heller. Han mener at det ikke er helt vår farge. Men jeg leker med tanken om å kanskje ha den i en gang eller på et gjesterom en gang senere.

Men en tapet som jeg ble overrasket at jeg fikk kjæresten med på er denne som heter Waldemar i fargen blågrå. Den er fra serien Anno som er basert på gamle tapeter som er funnet i gamle slott og herregårder. Så her snakker vi en tapet med kulturhistorisk arv. Den er litt spesiell, for på nært hold ser den litt stoffaktig ut. Nesten som den er vevd. Og jeg må si jeg liker Waldemar godt. Den har jo riktig farge for et soverom. Men blir den for voldsom? Tar den for stor plass? Vi har ikke et veldig stort soverom.

Nora er en annen favoritt fra Anno-serien. Og denne i brun, beige og litt orange er nok den som ville passet best hos oss. Men her ser jeg ganske fort at denne ville blitt for «mye». Uansett hvor godt jeg liker den.

Acanthus i rosa fra Boråstapeter har også vært grundig vurdert, og er ikke lagt helt på hylla enda. Men her er jeg også litt redd for at det blir for rosa.

Derfor har vi også sett på det samme mønsteret i hvit og beige. Men denne er litt skarpere enn vi ønsker.

En fin tapet i samme genre er Högstatorpet fra Duro. Og det fine med den er at den er litt mørkere. Noe som jo er bra på soverom, for da får man sove bedre. Men så kommer tvilen snikende her også. Blir den for mørk? Er mønsteret for stort? Jeg som jo liker småblomstret mønster best.

Derfor har jeg vurdert denne fine saken. En god gammel favoritt hos meg. Gysinge fra Duro. Jeg liker den faktisk så godt at jeg for noen år siden kjøpte meg en rull som har blitt flittig brukt til både gavepapir og et bilde i stua på hytta. Men det dumme med denne er at jeg tror den kan bli for «urolig» for et soverom. Den ville nok vært perfekt for en gang, men i et soverom kan den bli litt for mye.

Og til slutt vurderer vi Wilma fra Sandberg i egghvit. Vi venter fortsatt på tapetprøven fra Fargeriket, men denne har jeg sett fungere godt i flere soverom på bilder. Det er en koselig og gammeldags og nøytral tapet. Derfor tenker jeg at den blir å passe til alt av sengetøy vi har. Men her igjen lurer jeg på om vi safer…?

Hva syns dere? Hva ville dere valgt? Mørke eller lyse farger? Nøytrale eller markante? Stormønstret eller småmønstret? Kom gjerne med tips. Det blir jeg alltid så glad for ♥