Førjulstida
Nå er jo egentlig jula over for godt for denne gangen, og det kan jo være at julestemning er det siste mange ønsker nå. Men jeg syns disse bildene er for koselige og stemningsfulle til å ikke dele, så da får dere bære over med forsinkelsen min, eller se den andre veien. For stemning blir det, selv om den egentlig var ment å komme i selve jula. Men sånn er det bare når man er for sliten og pjusk.
Førjulstida er bestandig fin. Men jeg skjønte bedre enn noen sinne hvorfor den også heter julestria. Jeg kan aldri huske å ha jobbet så mange timer og kvelder i desember før. Mange av disse kveldene hadde jeg egentlig bare lyst å ligge på sofaen å se på julefilmer, men hvis vi skulle få gjennomført alt på lista var det sånn det måtte bli. Sannheten var at vi hadde nok litt for mye vi skulle gjøre. Og vi kom litt for sent i gang med det. Planen var jo alltid å gjøre så mye som mulig i november, slik at vi bare hadde kosen igjen i desember.
Pluss at dagene blir kortere med ei lita frøken som har faste rutiner. Og da går tida fort. Men før det tok helt av hadde jeg en herlig bytur i slutten av november hvor jeg nøt litt egenpleie hos frisøren og så på alle julelysene som var kommet opp. Men det aller fineste lyset var det mot horisonten.
Denne dagen var mitt viktigste ærend å gå innom Postludium for å se etter gamle julekort. Men jeg var for tidlig ute, for de hadde ikke åpnet «julebutikken» enda. Men det var hell i uhell, for det resulterte i at jeg fant alt dette fine på bildet her pluss en nyyydelig 40-tallskåpe i ull som jeg skal vise dere senere. Den fortjener et helt eget blogginnlegg. Og til sammen for alt betalte jeg rett over tusen kroner. Litt av et kupp spør du meg. Lampene for eksempel, kostet bare 80 kroner stykket. Det meste, foruten suppeterrinen og det engelske tefatet, havnet på hytta.
Livets første adventskalender kom opp på veggen. Og jeg syns det er en herlig og søt adventskalender med det passende navnet Klaus.
Anne elsket den og forstod konseptet ganske fort. «Pakke» sa hun hver morgen når hun så den, men hun visste at hun måtte vente til etter barnehagen. Da hadde vi en koselig liten stund hvor vi alle satt i trappa mens hun åpnet dagens luke ♥ Jeg vet ikke hvem som egentlig var mest spent. Om det var den minste kattelivfrøkna, eller hun største som ventet på at pepperkakehus-Duploen skulle bli komplett så vi kunne bygge den. Haha, dagene med rosinpakker og lekefrukter var en lidelse. Men alle må lære seg å vente. Både store og små.
Og de store hadde som alltid adventskalender de også. Se så fin den var i år ♥ Innholdet var også ekstra bra. Det ble nok litt dyrere for både meg og kjæresten, men vi ga hverandre utelukkende ting som vi trengte eller hadde kjøpt uansett (man trenger jo strengt tatt ikke Blondie, men den er viktig for oss likevel). Kjæresten fikk et realt påfyll av sokker og boksere, og jeg snittekniv, målebånd og Underbara Claras bok Underbara Vinter. Ååå som jeg elsker den boka!
Den første adventshelga tok vi med oss storebror og dro til hytta. Det var da det var litt mye snø. Vi hadde fullt program blant annet med julegrantenning på Storsteinnes sammen med svigermor og svigerfar. Og pinnekjøttmiddag sammen med bestemor/oldemor. Det var veldig koselig å kunne invitere oldebeste på en smakfull julemiddag. Faktisk var dette det beste pinnekjøttet jeg har smakt på mange år. Og det var så stille rundt middagsbordet at jeg mistenker at det gjaldt de andre også. Hehe.
Etter det begynte vi å pynte hytta. Den måtte være tidlig klar i tilfelle vi skulle være så uheldig å få en reprise av fjorårets jul med korona. I gangen mellom den gamle og den nye delen satt jeg en stuegran og en ny stor halmbukk. Jeg elsker at vinduskarmene er så dype her.
De fineste julestrømpene kom opp på veggen ved vedovnen. Den med kattepusen på er Bianco sin gamle. Mira har egentlig arvet den, men den henger mest til pynt nå. Det er så mange fine minner knyttet til den ♥
Så måtte vi pynte litt til Mira også. Og denne brikken var jeg så glad for å få på plass, for den fant jeg nemlig ikke forrige jul. Se nå så koselig!
Og noe som virkelig var en seier for oss var at vi klarte å få opp grangirlanderne rundt kjøkkenvinduene. De har vi ikke hatt oppe siden jula 2021. Baby-og småbarnslivet tillot ikke det. Og både jeg og kjæresten kunne konstatere at hytta blir veldig mye lunere og koselig med disse rundt vinduene. Jeg håper vi klarer å henge de opp til neste år også.
Inni mellom all pyntingen måtte vi unne oss litt kos og påfyll av energi. Så en av kveldene hadde vi «julete» tapas med blant annet crispy duck med hoisinsaus, bacondadler, og pepperkaker med blåmuggost. Nam det var så godt!
Noen gode oster hadde vi også unnet oss. Blant annet trøffelpecorino og favoritten Kaltbach Creamy. Og i glassene – Herrljunga eplescider. Noe av det beste jeg kan drikke til mat. Vi hadde det så fint og koste oss veldig denne langhelga. Verken store, små eller firbeinte ville dra når vi hadde retur hjem på mandags kveld.
Men det var ikke lenge vi var borte fra hytta. Allerede neste helg var vi tilbake og da hadde kjæresten fått så mange snapper av folk som hadde bakt pepperkaker at han også ville gjøre det. Det hadde han ikke gjort på over utrolige 20 år, noe som er helt rart for meg. Å bake pepperkaker er nemlig et must for meg i førjulstida. Det blir ikke jul uten. Men denne gangen ble det også ekstra spesielt for det var første gang vi gjorde dette sammen som en familie. Og jeg hadde funnet fram mitt gamle lille kjevle som Anna nå har fått arve. Katter, gitarer og Disney. Hehe, det er ingen tvil om hvem som baker her.
En liten og en stor pepperkakebaker ♥ Som betyr alt for meg! Snufs. Hilsen lettrørt tyttebær.
Etter helga var vi tilbake i byen og da hadde jeg en hel lang liste med juleforberedelser (i tillegg til vasking og overlevering av leiligheta vår som var solgt). Så da var det bare å sette i gang, og først ut var julekjøttbollene til Underbara Clara. De har havnet på må-ha-lista for de er så gode. Også er de fine å ha liggende klar i fryseren hvis man ikke orker å lage middag en dag eller to i travle desember.
Her ser dere forresten hva jeg endte opp med å bruke suppeterrinen til. Svibler og mose. Jeg syns løkplanter gjør seg ekstra godt oppi sånne skåler/boller.
Og det tok ikke lang tid før vi nøt av disse godsakene. Som for eksempel denne dagen da jeg lagde ostesmørbrød av surdeigsbaguette med majones, julekjøttboller, norvegia og parmesan. Herlighet det var godt! Etter disse innså jeg at jeg må doble mengden kjøttboller til neste jul.
Neste ut på lista var å pakke julegaver. Datoen var 10. desember og jeg hadde ikke pakket én eneste en. Min gode Disneyvenninne flirte og sa at det hadde vært det samme som at «vanlige» folk ikke hadde begynt å pakke julegavene før i januar. Men fra spøk til revolver, jeg har faktisk aldri vært så sent ute med julegavepakkingen.
Men når jeg først begynte hadde jeg en slags maraton. Jeg pakket faktisk julegaver i 7 timer. Til langt ut på natta. Og det fungerte egentlig kjempegodt. Jeg fikk gjort mye på en og samme gang. Hadde godt driv. Samtidig som jeg koste meg med både julefilmer og julemusikk i bakgrunnen. Og Mira koste seg også kjempemasse som dere ser ♥ Og bonusen var at jeg oppdaget hvor mye tid jeg sparte på opp -og nedpakking av papir og bånd siden jeg nesten pakket alt på en gang. Det kan jo hende jeg blir å fortsette med dette…
Jeg ble også veldig fornøyd med julegavene i år. De gjorde det ekstra lunt og fint når de kom på plass under vårt nye juletre. I vår nye leilighet. Det ble det liksom enda litt mer jul hos oss. For jeg skal ikke unnlate å si at jeg syns det var litt vanskelig å pynte i en ny bolig. Ikke nok med at dimensjonene er så mye større i denne leiligheta, og alt dermed ble så smått kontra i den gamle. Men i tillegg hadde liksom julepynten sin faste plass på Tomasjordnes, og nå ble jeg tvunget til å tenke nytt.
Jeg vet ikke om det var jeg som var sliten eller manglet kreativitet. Mest sannsynlig en kombinasjon av begge. Men det var ikke så lett å få den samme julestemninga som vi hadde i gammelleiligheta. Men sånn er det. Jul er tradisjon, og når tradisjon endres vil det som regel ikke føles på samme måte lenger. Julegardinene våre var ikke lenger lange nok, og vi trengte et fag ekstra, og den trofaste gamle messingjulestjerna vår var aaalt for for lita for de store vinduene. Så de havnet på Anna sitt soverom. Nå må vi lære oss å finne stemninga i en ny julestjerne som er stor nok for vinduene, og i et juletre som er høyt nok for denne takhøyden. Så håper jeg at jeg med tida finner noen lyse vinrøde fløyelsgardiner som kan gi litt av den samme følelsen. Det tar tid å bo seg inn. Også når det gjelder jula.
Her ser dere det nye juletreet vårt. Stua vår er dessverre litt lita kontra resten av leiligheta, derfor var det liksom ikke noen logisk plass å plassere et juletre. Det gjorde det også litt begrenset i henhold til hvordan juletre vi kunne velge. Vi kunne ikke ha et som har for vid omkrets nede. Valget falt da på Dovre juletre fra Hageland Nathanielsen i Harstad. En snill tante og et søskenbarn var så greie å hente det for oss og sende det med hurtigbåten. Tusen takk gode dere♥
Jeg liker treet ganske godt, men er samtidig blitt litt bortskjemt med det litt mer eksklusive juletreet som vi har på hytta. Jeg skulle ønske dette var litt tettere/fyldigere og litt mørkere på farge. Så vi får se hva vi gjør til neste år. Men det var et gledelig gjensyn med Julenilsen-sekken.
Neste på lista var å bake lussekatter. Det ble to runder med det, og de ble ekstra gode i år. Vi har heldigvis fortsatt flere i fryseren.
Så ble det noen ettermiddager med julehandling også. Da tok vi på oss det mest julete vi hadde, nemlig den nye Dottie-kofta i julefarger som den snille mammaen til min gode julevenninne har strikket til Anna. Vi har fått så mye oppmerksom på grunn av den. Og Anna er så nydelig søt i den. Og se nå på disse to finingene ♥
De ettermiddagene vi var hjemme tilbrakte vi med å se på Skomakergata eller Amalies jul. Som dere skjønner har jeg Anna i opplæring for bli en ordentlig juleperson. Hehe, man må jo starte tidlig. Og en dag det begynte å snø etter en mildværsperiode fant vi fram Play Doh. Perfekt for å lage snømann. Ble den ikke fin?
Lutefisk på Mathallen med min gode julevenninne og mannen hennes fikk vi også til. Det var utrolig hyggelig og av en 9 års lang tradisjon var dette den absolutt beste lutfisken vi har spist der. Både fisken og tilbehøret var perfekt.
Og til dessert spiste vi safranis på pepperkakesmuler med kirsbærkompott og mandelkake. Å denne isen altså! Den var så god at jeg måtte spørre pent om jeg kunne få kjøpe med meg en boks hjem. Det gjorde jeg, og den har jeg verdsatt som gull. Prisen var også i det sjiktet, hehe. Men hva gjør man ikke for å fylle desemberdagene med så mye safran som mulig.
Juleforberedelsene fortsatte og jeg var så utrolig glad når jeg klarte å ferdigstille julestrømpen til Anna. En stund tenkte jeg at jeg kanskje måtte kjøpe en annen og utsette syingen til neste jul. Men det gikk til slutt og jeg ble veldig fornøyd. Den ble nesten akkurat som ønsket. Og jeg syns julestrømpen passer ekstra godt til tapeten på Anna sitt rom.
Noe annet som også passet ekstra godt inn på rommet til Anna var denne kattegirlanderen som jeg har jaktet på i fire år. Den har alltid blitt utsolgt de få plassene jeg har funnet den. Og den ble egentlig utsolgt i år også, men så kontaktet jeg Keiserens Nye Trær og da viste det seg at de skulle få den inn igjen før jul. Tenk, endelig fikk jeg tak i den! En girlander som er perfekt for kattelivet. Jeg sikret meg to stykker, så den andre henger på hytta. Nå har vi ekstra mange katter til jul.
Men en katt som tok førjulstida med knusende ro var Mira som har funnet sin favorittplass i vår nye gamle bruktstol fra finn. 200 kroner betalte vi for den, og jeg liker den så godt.
Så begynte vi å nærme oss en av årets mørkeste dager og da er lyset alltid så vakkert. Vi er så heldige å ha to vindu mot sør i stua vår, så de fungerer nesten som bilder på veggen. Bilder med de vakreste motiv og farger, som er i stadig endring. Noen ganger gul, noen ganger rosa, noen ganger blå, noen ganger orange. Og noen ganger ser du Tromsøbrua. Alt etter hvor du sitter i sofaen.
Og når førjulstida nærmet seg slutten og ferien vår begynte var vi en sliten familie som måtte utsette reisen til hytta med to dager. Vi hadde levert fra oss den gamle leiligheta vår, kunne senke skuldrene og hadde behov for rolige dager. I disse dagene gikk det sakte. Vi pakket litt etter litt, men aller mest lå vi på gulvet under varme pledd og leste Barna i Bakkebygrenda og gledet oss til jul.
