Sommeren i år

Sommeren i år kan like gjerne oppsummeres sånn her:

– 1 lang hytteferie
– 36 sommerdager (når temperaturen er over 20 grader)
– 2 uker med corona
– 1 reiseforsikring
– 2 bondegårdsbesøk
– 67 blomsterpotter
– 550 liter blomsterjord
– Ett loppemarked
– 2 plaskebasseng
– 1 Arvid Hanssen-forestilling
– 1 spinalveskelekkasje gjennom nesa
– 1 VP-shuntoperasjon
– og uendelige mengder is

Men for å spesifisere litt. Denne sommeren ble laaaang for oss her nord. Vi startet med godvær og planting av blomster i juni og sommeren sluttet faktisk nesten ikke før langt ut i september. Som vanlig ble det maaange blomster. Og nå hadde vi jo både hyttehagen og ny og større verandahage i byen. Jeg dro land og strand rundt for å finne akkurat det jeg var ute etter. Røde hengepetunia til amplene på hytta. Sjokoladekosmos. Hvite enkle georginer. Hvit pyntekorg. Lyserosa astilbe. Og årets nye store glede i «blomsterbedet» – Cafe au Lait georgin. Denne fikk ta to tredeler av plassen framme i bilen en dag vi kjørte til hytta. Haha, stakkars kjæresten.

Det ble intet mindre enn 67 potter til sammen, og 550 liter med ny jord. Dog skal det sies at mange av disse pottene er stauder og sto ferdigpottet fra tidligere år. Og vi sådde selvfølgelig kattegress til Mira. Bare at vi måtte bruke en annen potte. Den hun hadde arvet hos Bianco var så rusten at den knapt nok holdt sammen. Da kom det selvfølgelig en liten tåre i øyekroken ♥

Tradisjonen tro var vi på besøk hos Fru Berg.

Og der var det som vanlig idyllisk, masse å klatre på og de har de beste kanelbollene i heeele verden.

Ja de er faktisk det! De fryses rett etter de er nystekt, også varmes de i ovnen når vi bestiller de. På denne måten smaker de helt fersk. Nesten nystekt. En annen viktig ting med kanelboller. De må ikke stekes for hardt. Da blir de tørre. Disse her er saftige som få. Vi kjøpte to først i håp om at Anna kunne dele med oss. Men der var vi nok litt for optimistiske og måtte bestille en tredje.

Årets sommerklær var ekstra søte ♥

Og sommerskoene ekstra små ♥

Før sommerferien begynte tilbrakte vi mange solskinnsdager i vår nye favorittbydel – Vervet.

Der hadde de pyntet så fint med fisker og sjødyr tegnet av barn. De har ordentlig maritimt miljø.

En dag spiste jeg lunsj på Vervet Bakeri alene og smakte på dagens gelato. Den var veldig god.

Og når jeg vandret alene i solskinnet i byen, var det disse rosa blomstene i kirkepakken som tiltrakk meg.

Her satt jeg meg med min nye 20-kroners-veske som jeg hadde funnet på loppemarked. Ikke værst eller hva? Jeg bryr meg sjelden om merker og sånt. Men veska i seg selv er fin, og jeg trengte en ny for min gamle hadde takket for seg.

Jeg ble også så glad for å se denne omsorgen og kjærligheten for dyr på en av mine byturer ♥ Dette trengtes. For vi har virkelig hatt det varmt!

Så handlet vi økologisk rabarbra på reko-ringen og da lagde jeg sukkerfritt rababrasyltetøy.

Det testet jeg ut i en skikkelig sommerlig frokost dagen før sommerferien begynte.

Og så dro vi til hytta, og der skulle vi være nesten hele sommeren. Foruten en liten uke i Lofoten. Vi skulle reise dit ganske tidlig i sommerferien vår, og vi hadde bestilt rorbu på Nyvågar rorbuhotell og alt. Gledet oss enormt mye til å se pappa og den snille stemora ♥ Men så fikk vi altså corona. Først kjæresten og Anna, dagen etter sommerferien begynte. Så jeg noen dager senere. Er det ikke typisk! Men takk og pris for reiseforsikring! Men den dekket jo ikke over sorgen over å ikke få se de som vi savner så mye.

Men det var litt hell i uhell, for vi trengte faktisk den hvilen og roen som vi da fikk på hytta. Vi hadde hatt en hektisk innspurt fram mot sommerferien. Så vi tok det helt med ro. Hadde nesten ingen planer. Bare nøt det gode været og mengder av is. For is er det beste i livet til Anna. Hehe.

Mira var så glad for å være på hytta. Hun elsker å være der ♥

Anna var så søt når hun spradet rundt i den alt for store solhatten min ♥

Bade i plaskebassenget ble nesten en daglig rutine.

En gang når vi var på Storhaugen Gård for å handle litt fikk vi muligheten til å hilse på kjeene. De er så søte. Og de har den fineste gårdshunden, en collie som heter Kira.

Sommerhytta bød på ro og idyll.

Og idyllen ble enda større når vi fikk besøk av disse favorittpersonene. Tante Idas fine jenter. Jeg er så takknemlig for at Anna får vokse opp med de i livet ♥ Se på de her de sitter så fint og spiser is. Tripp trapp tresko.

Så ble vi litt turist i egen landsdel når vi kjørte til Dyrøy der kjæresten skulle være med å spille på en Arvid Hanssen-forestilling. Det bød på mye kos, musikk og glede. Se på fine Bruno her han ligger å sover i skyggen. Og selve forestillingen var så hjertevarm og fin. For mange år siden var kjæresten med å turnere med den. Og endelig fikk jeg sett den.

Vi var bare borte en natt, men når vi kom hjem til hytta igjen hadde Mira savnet oss så mye at vi plutselig hadde fått oss en fangpus ♥ «Her blir du sittende». Hehe! Så var det tilbake til rolige og varme sommerdager på hytta.

Noen dager grillet vi.

Andre dager var det så varmt at alt vi kunne gjøre var å bade. Sommerens fineste spor ♥

Jeg bakte Fru Timians over-natta-på-kjøkkenbenken-hytterundstykker mer enn en gang. De er veldig gode. Men jeg bruker speltmel.

Vi besøkte Fjøsen til Gjertrud for tredje sommeren på rad. Anna følte seg raskt hjemme. Og det er alltid så koselig å være her.

Der spiste vi enda mer kanelboller.

Og nede i håndverksavdelinga fant jeg meg en helt gratis gammel ostehøvel fra merket Spar. Den lå i en kasse med noen andre ting og teksten «trenger du noe av dette?». Dette er de beste ostehøvlene som finnes, og det var akkurat det vi trengte på hytta. Tusen takk Gjertrud!

Litt av den vakre hyttehagen vår i kveldssol. Dette er ett av få bilder jeg fikk tatt før vi hadde sauer på besøk som ramponerte en tredjedel av blomstene våre. Jeg hadde lagt så mye tid og energi i å gjøre det fint for oss at da hulkegråt jeg.

Vi var innom pappas hjemgård, mitt barndoms paradis. Inni denne fjøsen har jeg kost med geiter til den store gullmedaljen. Det var virkelig en magisk barndom her ♥

En dag spiste jeg frokost med rundstykker og selvdyrket salat fra en våre flotte hyttenaboer ♥ Tenk å være så heldig da!

Så dro vi en liten tur til byen fordi min gode Disneyvennine og datteren hennes skulle komme på besøk. Det var kjempekoselig!

Da fikk vi med oss litt av Bukta for alle som var veldig fint for både store og små. Her spiser vi «Fesk og potedes».

Men til bursdagen til kjæresten var vi tilbake på hytta igjen.

Når vi nærmet oss slutten på sommerferien ble jeg plutselig alvorlig syk. Og mest sannsynlig var det noe så lite som et nys som forårsaket det. Det begynte å renne blank veske ut av nesa mi, nesten som en kran. Og det viste seg at det var spinalveske. Jeg hadde rett og slett et åpent hull opp til hjernen, og på grunn av symptomene jeg hadde og hadde hatt, trodde de at jeg hadde hjernehinnebetennelse når jeg kom på sykehuset. Det var en veldig ubehagelig opplevelse hvor jeg ble isolert, hadde haugevis av sykepleiere og leger rundt meg i «pandemikostyme» mens jeg var en levende nålepute og så livet mitt passere i revy. Jeg tenkte så masse på Anna da…

Men heldigvis var det ikke hjernehinnebetennelse, og det var vi veldig takknemlige for. Men hullet i hodet måtte gjøres noe med. Så det ble en og en halv ukes opphold på sykehuset med prøving og feiling. Og resultatet ble at nevrokirurgene opererte inn noe som heter VP-shunt i hodet mitt. Det drenerer spinalveske ned i buken. Og da var ønsket resultat at hullet i hodeskallen skal gro sammen av seg selv. Dette og alt det innebar med spinalpunksjoner, lumbaldren og mye mer, var veldig skummelt for meg som har sykehus-lege-nåle-skrekk. Men det verste var å være borte fra Anna. Jeg hadde aldri vært borte fra henne før dette.

Men de var så flinke til å legge til rette for meg og for oss. Jeg fikk eget rom slik at kjæresten og Anna kunne komme og gå som de ville uten å forstyrre andre. Hver dag etter jobb og barnehage kom de på besøk og var til Anna skulle legge seg. Og når Anna fikk de timene sammen med meg sov hun godt på nettene. Vi hadde også svigermor og svigerfar, og mamma til å hjelpe oss masse med Annapass. Og storebror besøkte meg hver dag på sykehuset. Pappa ringte meg hele tiden. Venner kom med gaver. Omsorgen og kjærligheten var enormt stor ♥

Også må jeg bare nevne nevrokirurgene og sykepleierne også. De er virkelig engler. De tok så godt vare på meg at jeg nesten ikke kan uttrykke hvor takknemlig jeg er. En av sykepleierne fulgte meg hver natt i en hel uke. Det ble som ha en venninne, en hånd å holde i, en trygg favn når jeg virkelig trengte det.

Men jeg hadde enormt stor hjemlengsel. Og den dagen jeg fikk komme hjem igjen gråt jeg av glede. Når Anna kom hjem fra barnehagen feiret vi med å bade i plaskebassenget i verandahagen som var ordentlig frodig av sydenvarmen. For en lykke det var å være hjemme igjen! Det var det eneste i livet jeg ønsket meg ♥

Dagene hjemme ble selvfølgelig veldig rolig. Men bare det å få være hjemme var godt nok. Bare å få være nært Anna og kjæresten igjen betydde alt ♥

Og små ting som å lete etter jordbær i jordbærpotta sammen med Anna betydde ekstra ekstra mye ♥

Og sakte men sikkert ble jeg god nok form til å være med på et bondegårdsbesøk sammen med min gode julevenninne og familien hennes på Berg. Det forrige bondegårdsbesøket gikk jeg glipp av, for da var jeg syk. Men nå fikk vi være med å følge geitene på beitet, og det var så koselig for både store og små.

I tillegg til geitene hadde de også kaniner.

Men noe som var enda mer interessant var å disse. For å disse er det beste i Annas liv. Nest etter is selvfølgelig. Hehe.

Og med stadig varmere vær og nye rekorder tilbrakte vi mange dager ute på verandaen. Koste oss, nøt tiden sammen, og håpet på at hullet i hodet skulle gro. Mer om det og høsten kommer snart.

4 Comments

  1. Godt å høyre at alt gjekk bra med deg ♥ Trass sjukdom, ser det ut til å ha vore mange fine, gode og avslappa sommardagar. Is og bading, gode venar, sol og sommarkjensla, det er godt å sjå tilbake på no når dagane blir mørkare. Ønskjer deg ein flott sundagskveld, fine deg! ♥

  2. Henrik

    Jeg husker ikke hvordan jeg snublet over bloggen din første gang, Ida, men vi kjente jo hverandre veldig godt som barn og ungdommer, så om det var noen felles bekjente som nevnte det eller noe annet, husker jeg ikke. Første bloggen jeg leste av deg er mange år siden, etter det har jeg lest omtrent alle innleggene dine; jeg er ikke egentlig den typiske bloggleser (finnes faktisk bare ett unntak), ei heller en som kommenterer, men nå tenkte jeg det var på tide.
    Vi er i grunn ganske forskjellige, og hvertfall når vi var yngre, så i utgangspunktet ville jeg ikke gjettet at blogginnlegg, og hvertfall ikke av en jente skulle falle i smak, men det har alltid vært noe med blogginnleggene dine jeg har satt pris på. Du har ikke bare peiling på blomster og er stor fan av dem, men det virker som et gjennomgående trekk ved deg, at du elsker alt som lever.
    Jeg er 41, eier ÉN plante, og uansett hvor mye jeg Googler, dryler eggeskall og kaffe i potta, bytter jord og utvider hybelen (les: større potte), går den stakkar kvasten sakte mot en sikker død. Jeg kjøpte den naturligvis ikke selv, for all tidligere erfaring tilsier at den kun går en prematur død i møte.
    Der er noen av kontrastene mellom meg og deg, som jeg både beundrer, men også fascineres av. Du har verandaen og hytta bugnende av planter, blomster i mange farger, som er liten oase nord for den kalde polarsirkelen. Du bretter servietter i lin, ting matcher og er gjennomtenkt, selv knekkebrødene og pålegget er i harmoni med teen du skal drikke. Ingen tilfeldigheter, i noe som helst. Jeg driter fullstendig i servietter, eller, sannheten er at jeg glemmer fullstendig av at de eksisterer, helt til jeg har bruk for en. Jeg aner ikke hva serviset mitt heter, eller hvor det kommer fra. Bilder av frokostbordet og ønskelistene dine har noen ganger sendt meg ut på lange Google-tokter; det handler vel mye om at jeg synes mye av det du lager, spiser, og har hjemme virker koselig. Det er som om hver enkelt ting i seg selv er ting jeg ikke har hatt spesiell interesse for, eller aldri har tenkt på, men det har gjort meg oppmerksom på at alle detaljene er det som må skape det store bildet av en god atmosfære.
    I mange av blogginnleggene har jeg skjønt at du til tider ikke er helt i storslag, om du har skrevet direkte at du har noen form for sykdom eller lidelse, husker jeg ikke. Om sommerens helsekatastrofe ikke er relatert til daglige plager eller ikke, er det du har gått igjennom nylig, virkelig noe som kan snu livet på hodet til hvem som helst. Jeg er så uendelig glad for at du ikke hadde hjernehinnebetennelse, at du og familien din ble så godt tatt vare på, og at du virker til å ha kommet deg litt mer til hektene.
    Takk for alle blogginnlegg med bevis for at planter faktisk kan overleve og trives, for frokostbord en konge verdig som inspirerer til etterfølgelse, for hjemmelaget mat og restauranttips som passer perfekt for en foodie som meg selv.
    Alle gode ønsker til deg og din flotte familie, både med og uten pels.

    • Ida

      Tusen takk for så varm og god kommentar Henrik ♥ ♥ ♥ Det var virkelig fint sagt! Og så artig at du leser bloggen og kjenner deg inspirert. Det er jo det som er hensikten med den – å spre litt hverdagslykke og inspirasjon. Og når du kjenner på både god atmosfære og koselig stemning i tillegg kan jeg ikke annet enn å bli varm i hjertet. Det er virkelig virkelig fint! Jeg håper du blir å fortsette å følge bloggen 😉 Sender deg massevis av gode ønsker tilbake.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *