To som hører sammen

To som hører sammen

Noen ganger vil tilfeldigheten ha det til at to plutselig hører sammen – sånn som disse to pepperkakehjertene. To som skal få dele så mange fine stunder, sorger, gleder, hverdagen og livet sammen. Det er så fint! I dag har jeg og kjæresten min 12-årsdag. Og jeg kan ikke få sagt nok hvor takknemlig og heldig jeg føler meg ♥

Sy en kanin

Kanin

Tøykanin

Denne lille søte kaninen sydde jeg i høst. Den skulle være julegave til en liten venn. Og det er så utrolig enkelt å sy sånne flate kosedyr som denne. Jeg tegnet opp mønster selv – en litt oval og stilisert kropp. Tegnet lange ører og små armer. Jeg syns at resultatet ofte blir veldig bra når man tør å tegne mønster selv. Jeg fant to typer stoff jeg syns passet fint sammen. Så sydde jeg ørene og armene først, med litt bomullsvatt i mellom, slik at de ikke skulle bli for tynne. Så festet jeg de med knappenål før jeg begynte å sy på kroppen. I dette tilfelle skulle både ører og armer være litt «på skeiva». Litt skeivhet og uregelmessigheter syns jeg uansett er veldig sjarmerende når noe er hjemmelaget. Når kroppen er ferdigsydd, er det bare å vrenge den og fylle med vatt. Så syr man igjen fyllhullet og syr på øyne og nese. Siden det var en ganske liten venn som skulle få denne kaninen, så var det viktig at det ikke var noen løse deler. Men hvis man syr til litt større barn, så kan man gjerne bruke fine knapper som øyne og nese.

Tips: Vær litt miljøvennlig å bruk gammelt putefyll istedet for vatt. Men husk å vaske den gamle puta først 😉

Den fineste gaven

et katteliv boka

etkatteliv høst

etkatteliv stoffpus

etkatteliv lille hjelper

etkatteliv nasjonalpus

etkatteliv 17. maisløyfe

etkatteliv utkikksposten

etkatteliv i pappas gitarkoffert

etkatteliv verdens finaste

et katteliv collage

etkatteliv gaupa

Til jul fikk jeg den fineste gaven noensinne. Min fantastiske, flinke og snille kjæreste hadde laget meg et album. På framsiden av albumet var logoen fra bloggen min. Er det en minnebok om bloggen, tenkte jeg. Men når jeg begynte å bla i albumet forstod jeg at det var om det virkelige kattelivet – om Bianco. Et album fullt av bilder av vår nydelige, fine, kosepus, og med artige kommentarer. Bilder som både jeg har tatt, og som kjæresten har tatt. Se hvor fint han har gjort det. Jeg ble så uendelig rørt og glad. Så glad at jeg måtte gråte litt. Bianco er jo den aller kjæreste vi har ♥ Og nå har jeg et nydelige album om bare han. Som jeg skal ha hele livet mitt. Selv etter at Bianco ikke er sammen med oss mer.

Pukka detox

Pukka Detox

detox

Januar er tid for sunnhet og renselse. Og da kan jeg anbefale Pukka detoxte. Den er faktisk Pukka sin bestselgende te. Den inneholder avgiftede urter som blant annet anis, fennikel og lakrisrot. Og på meg fungerer den veldig godt. Jeg bruker å drikke den når jeg føler meg litt uggen og slapp, og allerede etter en kopp føler jeg meg alltid bedre. Når det kommer til smaken, må jeg ærlig si at dette ikke er teen jeg drikker for smakens skyld. Fennikel og anis kan ofte bli litt voldsomt for meg. Men smaken er ikke ubehagelig. Jeg har smakt urteteer som nesten har vært umulig å svelge. Men smaken er som baken – den er delt. Og Pukka detox er faktisk favoritt-Pukkateen til en venninne av meg. Så det kan jo hende det blir din favoritt også 😉

A street cat named Bob – the movie

James

Streetcat Bob

bob

Cat

gatekatt

High five

Streetcat Bob on the street

James and Bob Big Issue

A streetcat named Bob

James and Bob

Bobcat

Åååå, denne filmen har jeg ventet så lenge på. Jeg følger James og Bob på facebook, og der skrev James for over ett år siden, at det skulle bli film av boka. Den nydelige, fine boka som jeg er så glad i. Jeg var selvfølgelig litt redd for at de skulle «overprodusere» filmen, slik at historien ble litt for mye Hollywood, og mistet ektheten sin. Det er jo nettopp den litt røffe, upolerte sannheten som jeg liker så godt ved boka/historien.

Det er helt vanlig at det blir litt endringer når bøker skal filmatiseres, for det er ikke alt leselig som gjør seg på film. Og selv om A street cat named Bob ikke er helt lik som boka, kan jeg heldigvis meddele at filmen var kjempefin og rørende. Luke Treadaway gjør en god tolkning av James, og Bob… ja Bob, han spiller seg selv i de fleste scenene (det er en annen katt som også spiller av og til). Og akkurat det at Bob selv er med i filmen syns jeg er ekstra fint. Da føles det mer ekte og virkelig, og Bob er så utrolig søt. En annen ting som for meg skaper mer ekthet i filmen, er det britiske. Historien foregår i London, og de prater da selvfølgelig britisk. Og bristiske Joanne Froggatt – hun som spilte Anna i Downton Abbey, dukker også opp i en liten rolle i filmen.

Som jeg nevnte i bokanmeldelsen så handler også filmen om at gatekatten Bob helt plutselig kommer inn i livet til James – en tidligere narkoman, som akkurat har fått sitt første hjem på mange år. James er ensom, og en liten «red ginger cat» skal vise seg å være akkurat det James trenger for å bli lykkelig. Som de sier i filmen «sometimes it takes nine lives to save one». Og jeg vet jo så inderlig godt hva det er snakk om. For min lille street cat Bob ligger her rett ved siden av meg ♥ Selvfølgelig fortsetter utfordringene for James og Bob, men nå er de to om det. Og vi kan vel alle relatere oss til hvor godt det er å ha noen å dele livet med. Enten de har to eller fire ben. Jeg anbefaler denne filmen på det varmeste. Selv om filmen har tunge og harde realiteter om livet, er den likevel en solskinnshistorie som rører deg langt inn i hjerterota. Se den, den går på kino akkurat nå!

«sometimes it takes nine lives to save one»

 

Stille etter stormen

IMG_2615

innekos

Bianco

Dere har garantert hørt uttrykket «stille før stormen», men jeg syns at «stille etter stormen» er like aktuelt. Da spesielt etter snøstorm, som vi nå har hatt i 2 dager på rad. Nå ligger snøen opp etter vegger og vinduer, liksom den har pakket oss inn i vatt. Snøen som demper og roer alt. Etter 2 dager med uling i ventiler og vinduer, er det nå roen som hersker over oss. Til og med dyr og mennesker blir roligere. Nå er det stille etter stormen.

Og mens det har stormet ute, har vi kroet oss inne i varmen – med fylte tekopper, levende lys, pledd og en trøtt Biancopus. Det blinket litt i lysene noen ganger, og da fylte jeg samtlige termoser med kokt vann. Om strømmen skulle gå, har vi dessverre ikke vedovn. Ååå som jeg ønsker meg en vedovn! Jeg skal i hvert fall huske på å kjøpe et lite stormkjøkken, sånn at vi har muligheten til å lage mat dersom vi skulle bli sittende lenge ute strøm. Det er så rart å tenke på all denne moderne teknologien vi har og benytter oss av, og likevel er vi så sårbare når strømmen går. Omtrent alt vi bruker i hverdagene trenger strøm for å fungere. Lys, kjøleskap, fryser, komfyr, vannkoker, varmekabler, varmtvann i springen, tv… Ja listen er lang. Det er virkelig en tankevekker. Derfor er det nok viktig å huske på å være takknemlig for alle disse godene vi er så heldige å ha. Så nå skal jeg lage meg en god kopp te, løse litt kryssord, kose med Bianco, for deretter å kjenne takknemligheten bre seg i hele kroppen.

Winnie the Pooh Day

Winnie the Pooh

Bilde fra flickr

I dag 18. januar er det faktisk Ole Brumm-dagen. I dag feires den herligste lille bjørnen i tidenes historie. Han er så naiv og god, at selvfølgelig skal han få ha sin helt egen dag – på samme dato som sin skaper A. A. Milne sin bursdag. Rundt omkring i verden markeres denne dagen med blandt annet teddybjørnpikniker, hvor honning er hovedingrediensen på menyen. Det blir nok ingen piknik på meg i dag. Men jeg skal hedre denne vidunderlige lille bjørnen med en kopp te med honning i, mens jeg ser på Filmen om Ole Brumm ♥ Hvordan markerer du Ole Brummdagen?

«Can you bear to miss this»

 

Januarbuketten

Januarbuketten2

Januarbuketten i år måtte jo bare inneholde tulipaner. Som mange sikkert fikk med seg var det tulipanens dag sist fredag. Personlig syns jeg det er litt tidlig å begynne med tulipaner i midten av januar. Jula er fortsatt i hus hos mange. Så jeg hadde egentlig helst sett at tulipanens dag kom et par uker senere. Men men, det ble tulipaner likevel på meg. Januar forbinder jeg med vinter, så det ble en vinterlig hvit bukett bestående av hvitrosa vaxblomst med glitter, hvite hyacinther og gåsunger i tillegg til hvite tulipaner. Ble den ikke fin?

Disneykakeboks og barndomsminner

disneykakeboks

Se den nydelige Tornerosekakeboksen jeg har kjøpt meg. Er den ikke vakker? Den fineste kakeboksen i hele verden. Også kostet den bare 50 kroner i Min Sirkel bruktbutikk i Svolvær! Vel er den litt gammel, bunglete og rusten. Men det gjør den nesten enda finere, syns nå jeg.

aurora

 

«Jeg vet du og jeg har vært sammen i en drøm»

 

Det er nesten som man bare MÅ synge «I en drøm» fra Tornerose når man ser toppen på kakeboksen. Ååå jeg føler meg 6 år igjen, og hører på Tornerose på kassett og blar i bildeboken som fulgte med. Driiiing sa det når man skulle bla til neste side. For noen magiske minner!

tornerose

Jeg elsket de 3 gode feene – Flora, Fauna og Kvitrebekk. De var så tøvete herlig.

disney-kakeboksen

Lykken er barndomsminner på (kake)boks 😀 Nei, nå må jeg rett og slett se Tornerose på film og drømme meg litt bort. Nå må jeg ha litt Disneyhverdagslykke ♥

Januardager

Januardager

Januar er nok ikke min beste måned. Snarere tvert imot. Som regel er januar den verste måneden for meg. Nå høres det kanskje litt dramatisk ut å si at man har en «verste» måned, men sånn er det dessverre for meg. Januar kommer som regel busende inn i min nå-koser-vi-oss-glugg-i-hjæl-jula-er-det-beste-i-verden-tilstand. Da skal alt koselig bort. Til og med lyslenker, adventstaker og julestjerner skal pakkes ned, mens det fortsatt er bekmørkt ute. JuleIda er ALDRI forberedt på dette. Selv om jeg har hatt mange uker med julekos, julesanger, julemat, sammenkomster, gløgg, pepperkaker og alt annet som hører julen til, er sorgen like stor hver gang jeg må innse at jula faktisk er over. Det slår ikke feil. Det blir sånn hvert år. Og i år kjennes januar ekstra tung. Formen har ikke vært optimal siden midten av desember. Derfor sitter jeg igjen med følelsen av at jeg gikk glipp av mye av jula, og at den rett og slett gikk litt for fort for meg.

Fortvil ikke, sa mamma til meg. Du beholder jo bare julepynten så lenge du ønsker, og kan spille julemusikk og synge julesanger hele januar om du vil. Jaaaa, tenkte jeg. Men i neste øyeblikk kom en storm slik at julegrana vår utenfor knakk, samtidig som konglekransen som henger på gangdøra vår falt ned, og samtlige av julestjernene (blomstene) våre fant ut jobben deres var gjort. Det var jo nesten som jeg måtte le litt. Nesten som at naturen prøvde å si til meg at «jula er over Ida».

Jaja, tenker jeg nå. Jeg beholder pynten en stund til. Jeg kan jo pakke bort litt etter litt. En gradvis utfasing. Så mistenker jeg nok at adventsstjerna får henge til i slutten av januar, for lyset – det trenger jeg. Både jeg og kjæresten er så ekstremt trøtt om dagene. Så derfor skal januardagene få være så rolige som vi har behov for. Vi skal hverken stresse med å pakke bort julepynten, eller stresse med andre ting. Vi skal slumre på sofaen når vi trenger det, og nyte små koselige stunder med tekopper og rester av den engelske fruktkaken. Vi blir nok å se på både favorittfilmer, Friends og Himmelblå, og Jackson Brownes behagelige toner kommer til å gå på repeat. Vi blir å legge ansiktene våre ekstra ofte inn i pelsen på verdens beste Biancopus (for det er vel den beste medisin når man er litt «lessen»). Samtidig som vi venter på lyset og sola. For selv om januar er blitt min «verste» måned, så kommer jeg meg gjennom den, og jeg velger å legge fokus på de koselige stundene og de gode hverdagsøyeblikkene. Nå er det hverdagslykken som tar over for jula.