Dette er ingen rosablogg. Her sier vi det sånn som det er. Og akkurat nå regner det og vi er fri for tunfisk. Kan det bli verre?! Iallefall ikke for små røde kattepuser.
Bah! Livet er kjipt sier Bianco…
Ikke mye tunfisk der nei!
Nå er det sommer, og tid for kattegress igjen – til Biancos store glede. Han er så uendelig glad i gressbøtta si, og vet så godt at den er bare til han. Som regel sitter han ved siden av bøtta å tygger i vei. Koser litt med gress-stråene, og er så fornøyd. Men noen ganger blir han ivrig og står med begge forlabbene oppi selve bøtta. Og en sjelden gang iblant finner vi han sittende midt oppi bøtta. Det er litt av et syn kan jeg fortelle. Og bøtta er jo ikke SÅ stor, så da tyter alt gresset ut til sidene, og må rettes litt på når han er ferdig med gressbøttekosen. Hehe, han er så artig den lille rare pusen vår.
Nå er frøene kommet i jorda, så nå er det bare å vente. Godt jeg har noen stemorsplanter han kan snikspise på i mellomtiden. For nå er han utålmodig. Det merkes godt.
Eller vi kan bruke tiden til å se på den fine lille kattungen på kattegressposen ♥
Og etter litt over en uke kan Bianco begynne å nyte gresset sitt. Visste du at gress er veldig viktig for katter? Det er både rensende, hjelper på fordøyelsen og bidrar til mindre hårballer. Tidligere brukte vi å hente gress fra grøfter og kanter, men det gresset har små tagger som gjør at det kan bli sittende fast i nese og svelg. Derfor er det bare ekte kattegress som gjelder. Og alle verandapuser fortjener vel sin helt egen bøtte med gress, ikke sant?
Vakre juni fortjener en vakker og sommerlig bukett – tenkte jeg når jeg dro til blomster-butikken. Og ble den ikke fin?!! Ordentlig «jentete» og søt, i rosa og ferskenfargede nyanser.
Buketten består mest av ferskenfargede grennelliker, men har et par rosa og kremfargede lisianthus, en pudderrosa levkøy og en annen gulorange blomst jeg ikke husker navnet på i farta. Og junibuketten ble om mulig enda mer sommerlig oppi min gule Grete Figgjomugge fra 50-tallet. Kakaomugga vår. Men nå er den blitt blomstermugge for en stund.
Se så vakkert! Blomster gjøre meg bare så uendelig glad og lykkelig! Har dere det sånn?
Nå nyter vi sol, sol, sol og varme. Ja så varmt er det at vi må rømme inn av og til. Men så er det like fort ut igjen for å svette litt. Og heldigvis har man både hjemmelaget smoothie, iste og iskaffe å kjøle seg ned på. Nede på kaia bades det for harde livet. Nordnorsk ungdom altså! 20 grader i lufta, og de stuper rett i havet. Rundt om kring slår folk seg ned med engangsgriller, håndklær og noe kaldt å drikke. Folk går turer. Med barna sine, eller med hundene sine. Ja til og med en sphynxkatt fikk lov å lufte seg i går. Det er rett og slett et yrende liv. Og sånn er det for oss her nord. Når det gode været kommer, da slipper vi alt vi har i hendene og løper ut. Da har vi ikke tid til noe annet enn å nyte sola. Vi har ikke tid til å blogge heller. Derfor må jeg springe ut på verandaen igjen, for nå skal jeg og Bianco nyte enda mer. Vi håper alle har en fantastisk dag, uansett hvor i Norge du er, uansett hvordan været er. Varm sommerlig klem fra oss i kattelivet ♥
Mens vi venter på sommeren, har jeg og Bianco en liten piknik på stuegulvet ♥
Det er jo så koselig å gjøre litt ekstra ut av lunsjen. Og med litt solgløtt inn vinduet, og den gode varmen i stua, er det nesten som litt sommer her vi sitter. Man må jo gjøre det beste ut av det man har akkurat nå, ikke sant? Men ifølge værmeldingen kommer sommeren visstnok på torsdag. Og det er bare to dager til. Allerede nå merker vi at det er blitt varmere.
Dagens lunsj er rekesalat, bløtkokt egg, blåbær og en kopp med Prince Vladimir.
Kommer du nå kjære sommer – lurer Bianco på. Vi har ventet så lenge på deg, og gleder oss til å møte deg igjen!
I mai fant jeg fram mine grønne fingre, og sådde pyntekorg. Eller cosmos som det egentlig heter. Mens snøen lavet ned ute, forberedte jeg litt sommer.
Bianco var selvfølgelig med. Han elsker når jeg legger ting utover gulvet. Og da skal det luktes og utforskes i alle kriker og kroker. Og jord er alltid spennende.
Frøene ble sådd, og jeg kjente en umiddelbar utålmodighet. Jeg ville at de skulle vokse til planter med en gang. Men det er jo det som er fint med naturen. Alt tar den tiden det tar.
Etter 3 til 4 uker var de blitt ganske store, og mer enn klar for å bli priklet. De ble flyttet over i større beger. Jeg satte flere planter sammen, noe blomsterkyndige garantert blir å arrestere meg på. Men jeg hadde litt plassmangel, og måtte bare gjøre det sånn. Dette er faktisk første gang på over 10 år at jeg sår planter selv. Og jeg merker at det er uvant.
Mens jeg satt på stuegulvet å priklet, kjente jeg en helt unik ro i kroppen. Det er virkelig sant – at hagearbeid og blomster er sunt for kropp og sjel. Beroligende på alle måter. Det er noe med å kjenne jord mellom fingrene. Og å gjøre noe naturlig.
Husker dere at jeg hadde Whittard sin Mango & Bergamott-te på vårens ønskeliste? Glamourbibliotekaren hadde tipset om den, og jeg følte umiddelbart at den her teen kom jeg til å like. Og bare noen uker etterpå fant jeg den på Taras. For en lykke! Da slapp jeg å få Londonreisende bekjente til å kjøpe den for meg. Og i tillegg var den i denne fine teboksen. Kanskje den fineste teboksen jeg har sett. At det går an å ha sånn flaks.
Og jeg hadde rett. Jeg ELSKER denne teen. Den er så god. Strågul i koppen, mild og rund, men med kraftig smak av mango og bergamott. Og passer like godt som iste, som å drikke varm. Denne blir vi nok å drikke mye av i sommer.
Brygg den på 80 grader i ca 3 minutter, og nyt.
Discover a world of good taste. Ja god smak kan jeg love deg at det er. Så god at jeg endte med å dra tilbake for å kjøpe enda en boks. Hva kan jeg si – jeg er jo veldig glad i te. Faktisk så må jeg si hade nå, for jeg må stikke ut på kjøkkenet å lage meg en kopp dampende lykke. Ha en fin dag alle sammen. Og husk å drikk te!
Mai skulle jo egentlig gi oss varme og knopper på trærne, men istedet ble det kaldt og vinterlig. Ordentlig vinterlig. Heldigvis ble det noen finer dager med solgløtt og måkeskrik. Men for det meste var det kaldt.
Så kaldt at Bianco tilbragte store deler av mai oppå det varme lokket til akvariet.
Jeg hadde karse stående etter påsken. Karse av 6 år gamle frø som jeg plutselig fant i kjøkkenskapet. De brukte litt lenger spiretid, men ble fin. Så husk å gi gamle frø en sjanse.
Jeg bestemte meg for at pynten til 17. mai skulle være i rødt, hvitt, blått og rosa.
Og fant inspirasjon mange plasser. Blant annet på badet.
17. mai ble en rolig affære hjemme i sofakroken. Vi spiste en nydelig frokost mens vi så på NRK-sendingen og Poirot. Senere kom storebror på besøk, så spiste vi kaker og drakk massevis av te akkompagnert av mummitrollet. Altså, hvor søte er ikke de serviettene!
Pavlovaen ble en suksess, og var denne gangen pyntet med jordbær, bringebær, blåbær, bjørnebær og lyserosa nellik. Så fin at den var til å spise opp! Hehe, og det gjorde vi også.
Jeg bakte lavkarbopolarbrød, som kjæresten kaller det. Oppskrift kommer snart.
Og kjøpte meg nye solbriller og en ny topp i litt sånn 80-talls-stil fra Noa Noa. Begge i Ida-farger såklart.
I mai ble det ekstra mye tedrikking. Men te er jo flytende lykke, så det er aldri feil. Og jeg fikk meg en ny tefavoritt – Perch’s 17. Mai Blanding. En oolong med rabarbra, bringebær, solbær og hylleblomst. Den MÅ dere bare prøve! Den er så god. Vi må snart bestille ny.
Og Bianco fant ut at sommer, det kunne vi få i vinduskarmen når det var sol ♥ Søte lille pusen vår. Men nå sier vi ikke nei takk til litt mer sol og varme framover, gjerne utenfor vinduskarmen også. Det er jo lov å håpe, ikke sant?
Lørdags kveld ringte naboene våre og spurte om vi ville være med å ha bål i fjæra i finværet. Det var sol og 6 varmegrader ute. Jeg hadde prøvd å sitte innpakket i et pledd på verandaen tidligere på dagen, men måtte gi tapt for en sur vind. Vi kledde på oss superundertøy, ullgensere, solbriller, og pakket med oss rikelig med te i den fine fjellreven min som jeg fikk i julegave av kjæresten. Vi var optimistiske. Nå skulle vi sole oss.
På nordsiden av Tomasjordnes, ved den sørligste bålplassen, 5 minutters gange fra hjemmet vårt – der var det vindstille. Og for en lykke! Varm midnattsol i ansiktet, en kopp te i hånda, og bållukt i nesa. Og som de turmenneskene naboene våre er, plukket de alt av drivved de kunne finne. Ja til og med et gammelt juletre stod plutselig i lys lue.
Mummitrollet fikk også være med på tur.
Og naboen hadde den fineste hjemmestrikkede kofta.
Når vi gikk hjem var midnattsola om mulig enda vakrere. Lyset var lunere og mer orange.
Den kjære midnattsola vår som vi ikke hadde sett siden i fjord sommer. Så vakker, lun og varm. Selv i den kaldeste natten. Tenk så heldige vi er som bor i midnattsolens rike. Og tenk så heldige vi er som har så fantastiske naboer som inviterte oss med på båltur i fjæra. Noen dager blir bare så uventet gode. Og de dagene nyyyter jeg.
Noen ganger er det bare ubeskrivelig godt når helga kommer. Og spesielt de helgene man ikke har noe på timeplanen. Når man kan gjøre akkurat det man har lyst til, akkurat når det passer for en selv. Denne helga er kjæresten i studio, helgevasken er tatt, og det står ferske blomster på kjøkkenbordet. Jeg har tenkt å bruke tiden bak symaskinen, med hodet ned i magasiner og bøker, og slumrende på sofaen med en ekstremt kosete Biancopus. Kanskje er jeg kreativ og effektiv, eller kanskje jeg gjør ingenting… Vi får se. Jeg skal iallefall starte helga med en kopp te og en pust i bakken sammen med Sniff. Etter gårdagens styrketrening er jeg støl som en gammel dame, og kjenner at det lureste er å bare bli sittende. Hehe, det får være en advarsel til alle dere andre som ønsker en behagelig helg.
