Julefint

Det er så mye julefint i butikkene for tida. Og akkurat sånne ting som frister meg. Nå har jeg riktignok ikke så mye tid til å vandre i butikker, men det blir en del surfing på mobilen mens jeg ammer og venter på at Jon Blund skal komme på besøk. Disse pakkelappene fra Ellos og Emily Slotte for eksempel. De kunne ikke vært mer perfekt for meg med blomster og duse farger.

Det samme mønsteret finnes også som gavepapir. Og det kommer i en mørkere farge også. Se så fint! Nesten litt britisk i stilen. Dette må jeg klikke hjem fort som fy.

Snow globes er alltid fint. Ja selv på et putetrekk.

Også har jeg fått dilla på sopper. Og det minnes jeg mye av i dekorasjoner og lignende fra barndommen. Sånne små røde fluesopper med hvite prikker på. Denne soppen er nok ikke «julete» som mange andre. Men jeg syns gullglitter er nok til at jeg vil ha den hengende på juletreet på hytta.

I samme nettbutikk som soppen kom jeg over en girlanderen i messing. Det er nok den fineste girlanderen jeg har sett på lenge.

Så var jeg innom Studio Belle-Soeur for å se etter disse fine englene. Og der fant jeg dette nydelige gavepapiret. Er dere ikke enig med meg at det er noe gammeldags jul over det?

På Studio Belle-Soeur har de også mange julekit hvor man får alt av materialer, men lager tingene selv. Disse broderte julekortene traff meg litt ekstra. Det er nesten som at jeg minnes å ha laget noe lignende på barneskolen.

H&M selger fine glassjulekuler i dus rosafersken farge. Og det kan vel ikke bli for mange julekuler kan det vel… Hehe!

Og det er jo egentlig ikke en juleting, men disse vinglassene fra Jotex ga meg en ekstra følelse av jul. Gammeldags jul. Jeg skulle ha dekket et fint bord med disse.

Ruter gir alltid julefølelse. Tenk å krype ned under et av disse myke pleddene når roen har senket seg på lillejulaften. Der har man stemning.

Og en annen ting jeg har sett mye på i november og desember er julekjole til vår lille frøken Anna. Denne fra H&M syns jeg var søt. Og det er ingen tvil om at det er en julekjole.

Men så ble jeg litt usikker på om jeg heller ville ha noe som ikke nødvendigvis skriker jul, men samtidig passer inn i høytiden. Denne søte kjolen med mørkebrune ginghamruter har absolutt vært vurdert. Så heter den faktisk Rocky Road også, noe man absolutt forbinder med jul. Men det ble ingen av kjolene. Vi fant en søt rutete Newbie-kjole på Finn.no for 75 kroner. Det er bedre for både pengeboka og miljøet.

Is så langt øyet kan se

Vi lever i et helt fantastisk islandskap for tida. Både i byen og på hytta. Det er akkurat som om alt rundt oss er frostet, og det er is så langt øyet kan se. Den har bredt seg utover omtrent alle overflater. Seee disse piggene på platten.

Vi har is i gresset og den har omkranset hvert et strå.

Og is på taket.

Is på bordet.

Is på bålpanna.

Og is og frost på bakken.

Alle bare greiner er hvite av is.

Og furutrærne er dekket. Tenk om man kunne plukket sånne greiner for å ha i vase inne uten at isen smeltet. Det hadde vært en drøm det.

Plenen vår på hytta er full av is. Iskrystaller.

Og iskrystallene er enorme. De største jeg har sett på et så stort område.

Isen har også lagt seg på fjorden. Men det er ikke så uvanlig som den som pakker seg rundt hytteveggen.

Og det er kaldt. Men absolutt verdt det for å få oppleve dette vakre islandskapet. Se bare så nydelig! Helt grei erstatning for snøen som enda ikke har lagt seg.

Lately i kattelivet

Lately i kattelivet har vi unnet oss et ekstra godt brød fra Kaffebønna. Det må man gjøre av og til. Gi seg selv litt luksus til søndagsfrokosten.

Lately har vi prøvd å få med oss så mye sol som bare mulig. Det er tross alt årets siste sol, og en god stund til den kommer tilbake. Jeg kjenner at jeg savner den allerede.

Lately har vi også feiret farsdag. Den første med vår nydelige lille Anna. Og hun og Mira hadde selvfølgelig en pakke til verdens beste pappa ♥

Lately har vi vært på besøk hos min gode julevenninne og den fine familien hennes, slik at de fikk hilse på Anna. Der ble vi servert de beste bananmuffinsene jeg noen sinne har smakt og en kopp Thé du Louvre som jeg virkelig fikk smaken på. Tror dere motivet på koppen var gjennomtenkt for en nybakt mamma? ♥

Anna fikk også en kjempefin gave. Den var fin både utenpå og inni.

Lately har Mirapus vært så søt når hun har gjemt seg bak gardinene ♥

Lately har vi prøvd å sove i familiekurven til kjæresten på natta. Tenk, i denne kurven har svigerfar, hans søstre, kjæresten, flere av hans søskenbarn og Annas tanter sovet i. Det er så hjertevarmt og fint. Det ble dog ikke noe stor suksess for oss, og etter ti minutter var lille frøken tilbake i dobbeltsenga. Jaja, det er lov å prøve.

Lately har vi unnet oss noen ekstra fine siklesmekker fra Huttelihut som minner om Libertystoff. Elsk! Elsk! Elsk!

Lately har jeg og Mira begynt å pakke julegaver. Seeee på den fine og artige kosepusen vår som aller helst skal ligge midt oppå gavene ♥

Lately har jeg vært på Sandbukt brukthandel, og der fant jeg denne fine gammeldagse barnestolen. Den ble dog ikke med hjem. For jeg er litt usikker på hvor mye støtte babyer som begynner å sitte trenger i ryggen. Tipper det blir Tripp-trappstol på oss.

Lately har vi med et stikk i hjertet måtte innse at denne fine pyjamasen er for liten nå. Og egentlig for lenge siden. Livets første pysj ♥ Og med søte små pandaer på. Jeg blir å savne den. Og tenk at babyen vår er blitt hele tre måneder!

Lately har Mira funnet roen i en luksusbabyeske. Vi har nok en liten luksuskatt også ♥

Og lately har vi smakt på sesongens første kakemann. Mmmm den var god. Og det er litt av det vi har gjort lately i kattelivet. Har du gjort noe spesielt i det siste?

Julens ønskeliste

Tenk at det er tid for julens ønskeliste allerede! Jeg som nettopp fikk en sensommerbaby. Haha, hvordan kunne det gå til?! Men fra spøk til revolver, tida går fort nå. Så nå må vi bare nyte. Dette er tross alt Annas første jul. Og selv om det jeg ønsker meg aller mest er tid med alle de jeg er glad i og litt ekstra ro og søvn, så har jeg et par ting jeg kunne tenke meg i tillegg. Her er julens ønskeliste:

* En god rens for min tørre og slitne vinterhud, og Clarins er alltid bra
* Klairs Midnight Blue Calming Cream, en veldig god nattkrem
* Verdens beste kopptue fra Växbo Lin i fargene Umbra, hvit, rød og lyseblå
* Royal Copenhagen Musselmalt Riflet mugge til hytta
* Palais des Thes  sin nydelige Thé du Louvre, en herlig Earl Grey med skogsbær
* Gavekort på Mester Grønn til mengder av amaryllis
* Salt & Caramel lakriskuler fra Johan Bülow, disse er farlig gode
* Den nye mummi-vinterkoppen, motivet heter Vinterens under og jeg digger fargene
* Den siste krimboka til Jørn Lier Horst
* Tykke hjemmestrikkede ulllester, og spesielt den som heter Lofoten socks
* Grahams 10 yers old Tawny portvin, ingen jul uten
* Nye favoritt-tøfler fra Shepherd til hytta da de gamle er helt oppbrukt

God søndag fra hytta

God søndag fra hytta! Jeg er våken og det er lyst. Faktisk så har jeg vært oppe siden før klokken elleve, og det kan jeg nesten ikke huske sist gang jeg gjorde. For vi har en liten baby som er våken store deler av natten, og da må man sove utover dagen for å holde ut. Jeg skal ikke skryte på meg veldig mye og god søvn denne natta. Men det var nok til å klare å stå opp i allefall. Og jeg hadde nesten glemt av hvordan lyset er nå som dagene blir så fort mørke. Så jeg følte meg ordentlig lykkelig når jeg sto opp og det var dette synet som møtte meg i stua.

Pappa/bestefar som fortsatt er på besøk tilbød seg å gå tur med vår lille nattvåker, så jeg fikk laget meg frokost som jeg kunne nyte ved kjøkkenbordet. Det kan jeg nesten heller ikke huske sist gang jeg gjorde. For en luksus! Den ble ikke like nøye og fin som jeg bruker å lage når jeg har tid. Men her måtte det prioriteres.

Jeg skulle nemlig sitte framfor vedovnen og bare nyte varmen og roen.

Så nå sitter jeg her og ser på flammene og de vakre rosa grenrosene som kjæresten kjøpte i gave til meg på fredag etter en stri uke. Verdens beste kjæreste ♥ I bakgrunnen ruller Spotify med ulike låter. Vi startet mer Mark Knopfler og akkurat nå spilles Emilie Schiøtt med A Tiny Little Light. Det kunne ikke passet bedre. Om ikke lenge blir det mørkt, men jeg fikk litt lys. Og jeg fikk litt ro. Også klarte jeg å knipse et par raske bilder på mobilen for å dele med dere. Jeg er så takknemlig for det!

God søndag alle sammen!

Novent

Novent – et ord jeg aldri hadde hørt før. Men så er det noe så enkelt som når november møter advent. Tida før jula slår ordentlig til. En roligere tid. Med roligere tempo. Roligere farger. Roligere lys. Da man kan pynte helt lett med røde epler på et kakefat med stett, hvite kronelys i gamle lysestaker og orekongler i en mintgrønn vase på kjøkkenbenken. Det er en stemning det også. Novent. Jeg må si jeg liker det ordet. Ikke bare høres det litt fransk ut, men det gir meg også en følelse av ro og lett forventning. Kjenner du det?

On my mind

Den nye, myke og loddne varmeflaska mi. Altså, finnes det en finere varmeflaske?! Jeg fikk den i bursdagsgave fra kjæresten, Anna og Mira, og jeg koser meg så mye med den. Nå blir vinteren ekstra varm og myk.

Dørkranser. Jeg vil ha en på hver eneste dør både hjemme og på hytta. Jeg lagde denne fine av orekongler for noen uker siden. Jeg hadde egentlig plukket furukongler som jeg skulle bruke, men så kom jeg over disse søte små på en trilletur på hytta. Kransen lagde jeg på ganggulvet den lille halvtimen vår lille Anna klarte å sove i vogna uten bevegelse. Hun hadde nettopp fått rotavirusvaksine og var så urolig, stakkars. Hun som vanligvis sover 4 timer i vogna. Så man blir virkelig mer effektiv når man får barn.

Og videre på temaet kranser, så vurderer jeg å få Anemone i Harstad til å sende en sånn her vintergrønn krans med hurtigbåten til Tromsø. Den var så fin på ytterdøra på hytta forrige jul, så jeg tror vi må ha en sånn en i år også.

At jeg gleder meg til snøen legger seg. Da blir det mye lysere og renere. Og seee så fint vi har det på hytta da. Dette er fra november i fjor.

Mont d’Or. Jeg må legge inn en bestilling på noen oster fra Gutta på Haugen. Ingen høst uten denne nydelige osten som nytes lun og kremete rett fra treboksen. Det er ikke bare et måltid, men en opplevelse.

Bianco ♥ Ååååå, som jeg savner denne myke og kjærlige kosepusen. Og se så søt og trøtt han er på dette bildet.

Hvor glad jeg blir av å se ut av verandadøra. Ikke bare er det høstlig og fine farger der ute, men også luftig og ryddig etter at vi klarte å pakke bort «sommeren». Det vil si grillen, alle sommerblomstene, blomsterpottene og hagemøblene. Skuldrene ble bra mye lettere etter det. Det er viktig å rekke det før høststormene kommer på besøk.

Hvor utrolig koselig mørketida er. Og at selv om den er tung og mørk, så må man fokusere på nettopp kosen for å gjøre den lettere.

Den fine nøtteskåla på hytta. Jeg elsker skålene og fatene fra Mateus.

Novemberbuketten fra 2017. Den var virkelig vakker! Når jeg ser på bildene av denne kjenner jeg at jeg savner både Sonja Blomster og tida jeg da hadde til å lage så fine buketter.

Bloggen. Jeg skulle gjerne ha blogget litt mer enn jeg gjør for tida. Spesielt nå som vi nærmer oss «the most wonderful time of the year». Men jeg er glad for de blogginnleggene jeg klarer å få ut, og håper at dere som leser bloggen liker de. Det får bli litt mer kvalitet enn kvantitet framover.

Jula. Ja, nå er det på tide. Vi er tross alt i november. Jeg håper jeg klarer å pakke like fine julegaver som i fjor. Litt rustikke med småblomstret mønster, fløyelsbånd og bjeller. Og skulle jeg ikke få tid og energi til det, så går det selvfølgelig bra det også. Det viktigste i jula er jo å få tid sammen med de man er glad i. Men det hadde vært fint… jeg liker jo så godt å gjøre det fint rundt meg.

Mirapusen vår ♥ Jeg er glad i denne søte og rampete frøkna. Dessverre så får jeg verken lekt eller kost så mye med henne som jeg ønsker. Men jeg anstrenger meg veldig for å benytte alle sjanser jeg har. Jeg løfter henne opp og klemmer henne inntil meg flere ganger om dagen. Og selv om det er nokså mange ganger jeg ligger på sofaen og ammer og rett og slett ikke har ledige hender til å stryke henne når hun forventningsfullt stiller seg inntil meg, håper jeg hun kjenner seg like elsket som før.

Å ha pappa/bestefar på besøk. Det er så koselig og gjør så godt for hjertet, og vi er så glade for at han skal være her i tre uker til ♥

Elskede Biancopus

I dag er det tre år siden vi med hjertesorg måtte ta farvel med vår elskede Biancopus. Og tre år er på mange måter lenge, og det kan skje mye på den tida. Samtidig føles det som det ikke var så lenge siden. Minnene er så nære. Så sterke. Og de sitter som støpt i hjertet. Likeså er det med sorgen. Den tar stor plass. Og jeg har hele høsten, sånn som jeg bruker å gjøre, kjent veldig på savnet. Når lyset forsvinner og løvet faller fra trærne kommer Biancosorgen. Da kjenner jeg det i hele kroppen. Og sånn må det vel bare være. For sorgen og smerten går ikke bort. Man blir på en måte bare mer vant til å leve med den.

I tillegg har det skjedd veldig mye akkurat denne høsten. Ja, egentlig det siste drøye året. Vi har fått en hytte som tar stor plass i livet. Et slags andre hjem som vi pendler til så ofte vi bare kan. Jeg har mange ganger lurt på om Bianco ville klart all den kjøringa. Fram og tilbake. Mira er ikke spesielt glad i det (selv om hun elsker å være på hytta), og hun er kanskje mer tilpasningsdyktig enn Bianco var. I allefall på noen områder.

Så har det kommet enda en lillesøster. En som skriker og lukter helt annerledes. Det tror jeg med stor sikkerhet kunne blitt tungt for Bianco å leve med. Han som alltid gjemte seg når vi fikk småfolk på besøk. Derfor er jeg på sett og vis glad for at Bianco ikke trenger å forholde seg til dette. Det ville gjort så vondt hvis han måtte slite i sine siste år.

Og jeg har det siste året jobbet mye med meg selv for å fokusere på at vi fikk over 14 fantastiske år sammen med han. Vår aller første baby. Og at alt kommer til sin tid. At vi må minnes alt det gode. For oi det var mye godt. Virkelig mye godt. Livet med Bianco var rett og slett fantastisk. Han var så god og omsorgsfull. Passet alltid på meg, og lærte oss så mye om ubetinget kjærlighet. Han satte så dype og store spor i hjertet at det slettes ikke har vært lett å dele den plassen på tre søte små.

Og jeg bærer han med meg hver eneste dag. Spesielt nå for tida mens jeg synger Mjuk vind som minner meg så mye om han, for å bysse en urolig Anna i søvn. Mens jeg samtidig går forbi bildet av han som henger på veggen på hytta. Der han sitter å ser ut av verandadøra. Så vakker og så levende at man nesten skulle tro at han fortsatt var her. Ikke rent sjelden kommer tårene og klumpen i halsen da. Men den enorme kjærligheten får meg heldigvis også til å smile.

Takk for den du var for oss. Vår elskede Biancopus ♥

12 ting du ikke visste om meg

Her kommer en litt artig og finurlig liste for de som finner det interessant. De av dere som kjenner meg og samtidig leser bloggen, vet nok flere av disse tingene. Men for dere andre – her er 12 ting dere ikke visste om meg:

♦ Jeg elsker dinosaurfilmer. Nå snakker jeg ikke om barnefilmer eller dokumentarer, men Jurassic Park-filmene og Godzilla (den fra 90-tallet). Jeg syns det er like spennende hver eneste gang jeg ser de, og krampholder alltid litt i sofaputa selv om jeg vet hva som kommer til å skje. Jeg er ikke spesielt glad i dinosaurer egentlig, men det er bare noe med disse filmene som jeg liker godt (sikkert 90-tallsstilen, haha). Så dere kan tro jeg var glad når Jurassic World og oppfølgeren kom ut (selv om de fra 90-tallet er desidert best). Men selv om jeg ekskluderte barnefilmer med dinosaurer gjelder det ikke Lillefot og vennene hans I landet for lenge siden. Den er jo bare sååå fin! Ikke sant?

♦ Jeg er totalt sko-gal. Når jeg begynte i første klasse på musikklinja spurte en medelev meg bare etter én uke på skolen, om jeg hadde veldig mange sko. Jeg hadde selvfølgelig det, og det at jeg jobbet i skobutikk hjalp selvfølgelig heller ikke på. Enkelte måneder hadde jeg ikke lønning – bare nye sko. På et tidspunkt hadde jeg over 60 par sko, og da fant jeg ut at jeg måtte «tynne ut» samlinga betraktelig. I dag er jeg litt usikker på hvor mange par sko jeg har, men jeg har endret meg veldig både når det kommer til stil og kvalitet. Før kunne jeg kjøpe meg tre par billigere sko, men nå bruker jeg heller summen av de tre på ett par i bedre kvalitet. Jeg er også blitt mye mer opptatt av komfort. Hehe, det må være alderen. Men sko-galskapen slipper aldri taket. Den endrer seg bare litt.

♦ Jeg er «allergisk» mot hus og leiligheter med skrå vegger. Altså ikke skråtak, men når veggene går på skrå. Jeg føler meg regelrett uvel hvis ikke samtlige av hjørnene er i 90 graders vinkel. Eller ca det. Og hvordan innreder man egentlig et rom som er formet som en trekant? Det er jo umulig å dytte møbler inn et smalt hjørne på 50 grader, så man ender jo opp med masse dødt areal. Dette har vel også noe med symmetri å gjøre… der er jeg ikke så rent ulik Poirot.

♦ Jeg har en veldig sterk rettferdighetssans. I allefall over gjennomsnittet. Gjennom hele barndommen gråt jeg hver gang jeg opplevde urettferdighet. Spesielt på filmer hvor mennesker og dyr ble behandlet dårlig. Og dersom jeg fikk ansvaret for å fordele lørdagsgodis mellom meg og søskenbarna mine, var det absolutt helt likt i hver eneste godteskål. Det var nesten så ille at jeg kunne finne på å dele opp smågodtbitene med kniv for at det skulle være likt. Jeg tror muligens dette også har noe med symmetri å gjøre… Haha, jeg og Poirot – vi er noen raringer.

♦ Jeg har sett samtlige sesonger av Friends minst 20 ganger. Ja, hva kan jeg si. Jeg liker de SÅ godt og blir aldri lei. Friends er nok den serien jeg kjenner meg aller best igjen i, og refererer mest til i hverdagen og livet. Også har jeg så mange rundt meg som alltid forstår hva jeg mener fordi de også er Friends-fans. Nå er jeg og kjæresten i gang med en ny runde av alle sesongene. Og det finnes nesten ikke noe tryggere enn å krype under ett pledd på sofaen mens Friends ruller over skjermen. Og om jeg skulle finne på å lukke øynene for en liten hvil, bruker jeg å ligge å lytte til dialogen. Jeg kan det meste utenat så jeg ser bildene for meg i hodet. Er det flere som har det sånn?

♦ Jeg har i mange år elsket reklameblad/flygeblad fra matbutikker og lignende. Faktisk har jeg vært glad i de at når jeg oppdaget at coop.no publiserte den kommende ukes flygeblad for Obs rett etter stengetid hver lørdag, kunne jeg finne på å klikke meg inn på nettsiden deres på lørdagskveldene. Hehe, jeg vet at jeg høres helt gæren ut nå, og at det framstår som at jeg ikke har noe liv. Trøsten er at jeg ikke gjør det så ofte lenger, og at jeg har fått med meg mange gode tilbud opp igjennom årene.

♦ Jeg kan binde fiskefluer. Det lærte jeg allerede i en alder av 6 år siden pappa er ivrig fluefiskebinder. Men så skal det sies at mine fluer ikke ble laget for brukens skyld, men for at de skulle se fine ut. Rufsete og full av farger. Dessverre ikke fiskenes favoritter, men det plaget meg aldri for det viktigste var at de skulle se fine ut. Men nå er det lenge siden jeg har laget noen kreasjoner.

♦ Jeg liker salt fremfor søtt. Salt lakris fremfor søt lakris. Eller potetgull og nøtter fremfor godteri. Og ordentlig mat (tapas, oster, spekeskinke) fremfor kaker og slikt. Men så har man jo den uslåelige kombinasjonen av søtt og salt. For eksempel peanøtter med sjokolade utenpå, eller spareribes med søtlig smak. Nam!

♦ Jeg liker ikke dyreprint. Det vil si, sebra, sjiraff, leopard, tiger eller slangemønster. Jeg syns ikke det hører hjemme noen andre plasser enn på dyrene selv. Unntaket er noe søtt giraffmønster til barn.

♦ Når jeg var lita samlet jeg på frimerker. Og jeg samlet riktignok på ganske mange ting. Blant annet kindereggfigurer, viskelær, glansbilder, notisblokkpapir med fine motiver og lignende. Men frimerker tror jeg ikke var så vanlig for barn å samle på. Jeg husker at det frimerket jeg var mest stolt av var et stort grønt et med bilde av Langbein på.

♦ Jeg har i mange år mislikt fargen grå. Jeg har tenkt at det egentlig ikke en farge, og at den minner meg om overskyet og trist vær. Men nå har jeg faktisk innsett at den kan være fin i små doser. Og da helst i en variant med litt farge i, sånn som grågrønn eller gråblå.

♦ Når jeg var 14 år fikk jeg et fiskeben i halsen. Jeg var på fisketur med min onkel og søskenbarn, og var så uheldig å sette ett abborben i halsen når vi grillet fisken på bålet. Abboren har så små og spisse ben, så man må passe seg for de. Det var utrolig ubehagelig, og kanskje aller mest fordi jeg var så redd. Det ble tur på både legevakt og sykehus, men heldigvis så slapp jeg å operere da fiskebenet gikk ned av seg selv. Jeg husker så godt når mitt åtte år ynge søskenbarn møtte meg på trappa med denne kommentaren når vi kom hjem igjen. «Du blir vel ikke å spise fisk på en stund nå?». Jeg gjorde selvfølgelig ikke det, men heldigvis kom jeg over den skrekken. Men jeg er ekstra nøye når jeg rensker fisken i dag.

Høstens ønskeliste

Denne høsten ønsker jeg meg kanskje aller mest tid for meg selv og mer søvn. Men det kommer etter hvert, alt til sin tid. Dernest er det noen ting som kan sette gullkant på hverdagene. Noe å varme seg på. Noe som skaper stemning. Noe som smaker godt. Noe som pleier tørr hud. Her er høstens ønskeliste:

Varmeflaske i myk lammeskinn fra Shepherd, godt for min frosne kropp
Scrunchie i småblomstret Libertystoff, man kan ikke få for mange av disse
Mont d’Or, det beste man kan spise på høsten
LA:Bruket oppvasksåpe med sitron og rosmarin
Avlang terteform for å inspirere til baking
Aesop håndkrem med aromatiske dufter, som mine tørre hender sårt trenger
Flere lyslykter til hytta, det kan vel ikke bli for mange av disse
♦ Bugnende vaser med hortensia, både blåe, mørkerosa, kremfargede og svarte
Jo Stafford sine myke toner på vinyl
♦ Epler sånn at jeg kan lage den gode eplekaken til Johanna Bradford
St. Dalfour Solbærsyltetøy, ingen høst uten