Grøtens dag og min aller beste oppskrift på havregrynsgrøt

I dag er det grøtens dag og på denne dagen for to år siden lovet jeg dere en grøtoppskrift (eller to) i dette innlegget. Derfor syns jeg det er på tide at dere endelig får den (beklager at det tok så lang tid). Oppskriften er på min aller beste havregrynsgrøt, også kalt Idas luksushavregrynsgrøt. Jeg brukte tidligere å spise den med kanel og et smørøye, men nå nylig fant jeg ut at den er enda bedre med ekstra melk og en dæsj plommesyltetøy på toppen.

Jeg bruker sjelden oppskrift når jeg lager mat, jeg smaker meg alltid frem. Men her er det jeg ca har i grøten:

∗ 1, 5 dl økologiske lettkokte havregryn
∗ 2 ss chiafrø
∗ 5 dl soyamelk (eller tilsvarende)
∗ En dæsj laktosefri fløte for rundere smak
∗ 3 ss solsikkekjerner
∗ En neve rosiner eller gojibær (eller begge deler)
∗ 1 ts vaniljepulver
∗ Ønsket mengde natreenpulver eller tilsvarende for søtere smak

Og det er så enkelt å lage den. Bare bland alt foruten natreen i en kasserolle, og kok opp under omrøring. La deretter grøten småkoke i ca 15 minutter mens du stadig rører i gryta. Dersom du stopper å røre kan grøten svi seg, selv på svak varme. Smak til slutt til med natreen, sukrin eller valgfri sukkererstatning (for her er det allerede nok sukker i rosinene og gojibæra).

Dersom grøten blir for fast tilsetter du bare ekstra soyamelk. Jeg liker den aller helst litt bløtere enn dette. Her stivnet den litt vel mye mens jeg tok bilder. Haha, det blogglivet altså!

Og det er når grøten er litt for fast at det lønner seg å spise den med ekstra melk på toppen. Det gjør den saftig og god. Her hadde jeg også ristede mandler i tillegg til plommesyltetøy (uten sukker). Og nam det var godt!

Så da er bare å nyte Idas luksushavregrynsgrøt. Håper dere liker den! Den passer iallefall godt i dag. Jeg tror vi skal ha den til kveldsmat i kveld.

Rød periode

Jeg har merket at jeg er inne i en rød periode i klesveien nå. Jeg liker fargerike klær og det er nokså mye farger i klesskapet mitt. Men likevel er det pudderrosa, nude toner, og blått som har dominert hittil. Kanskje spesielt blått. Men nå er det altså rødt som har overtatt «hovedrollen».

Sånn som denne badedrakten som jeg kjøpte når vi skulle dra til Kroatia. Men her må jeg innrømme at det var den fine feminine formen som dro det lengste strået. At det ble rød badedrakt hadde egentlig bare å gjøre med at det eneste alternativet var svart. Og jeg ha farger.

Så fant jeg denne lange ullcardiganen på Fretex i juni. Florlett og tynn, men likevel varm. Og i en nydelig vinrød farge som passer til nesten alt. Denne har jeg brukt utrolig mye så langt. Ja for vi fikk jo ikke sydensommer her nord 😉

Den røde og hvitstripete skjortekjolen min har dere sett flere ganger før. Jeg er veldig glad i den.

Men favoritten i klesskapet er denne nydelige kjolen fra Days like this. Den har en slags ubestemmelig lakserødrosa farge, er fotsid og florlett i stoffet. Denne ble også brukt mye i sommer, spesielt i Kroatia. Men den er dessverre ikke en veldig høst-og vintervennlig kjole (spesielt på grunn av lengden), så den blir nok hengende i skapet til neste sommer. Jeg gleder meg til å bruke den igjen da.

Og her får dere se stoffet på min aller nyeste kjole. Rød den også, men med hvite blomster med litt blått i. Så jeg er ikke gått helt bort fra blått. Det er bare det at det er rødt som dominerer nå (og det passer jo bra siden jula kommer snart). Hvilken farge har du på klærne dine?

Mindre alene sammen

Vi har alle vært der. Vi har alle opplevd det. Selvfølgelig på forskjellige måter, og i forskjellig grad, men vi har alle kjent på det å være utenfor. Kjent på den tunge ensomheten. Eller så kjenner vi noen som har opplevd det. Kanskje fordi man er utenfor arbeidslivet. Eller utenfor sosiale fellesskap. Kanskje man mangler en seng å sove i. Eller kanskje man rett og slett ikke har noen andre.

Ensomhet og det å være utenfor er dessverre noe som rammer flere og flere av oss. Samtidig som vi ser at forskjellene stadig øker i samfunnet. Ikke på grunn av etnisitet eller religion, hvor du kommer fra eller hvem du er. Men om du er innenfor eller utenfor. Noe så enkelt, men likevel så vanskelig. Derfor trenger vi de som jobber for å skape fellesskap og tilhørighet. De som arbeider for at vi alle skal ha noe å gå til.

Mindre alene sammen – det er slagordet og fokuset for årets TV-aksjon som går av stabelen på søndag denne uka. Alt som blir samlet inn går til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. Det kan være å tilby noen husrom ved akutte behov. Eller opprette flere utlånssentraler og fritidsaktiviteter for barn og unge. Det kan være møteplasser og kaféer for folk med ruserfaring, dårlig psykisk helse eller språkutfordringer. Eller skape en plass for frivillighet slik at man kan få være en ressurs. Og tenk så fint at man kan feire jul hos Kirkens Bymisjon. At hvem som helst kan få et varmt måltid i hyggelige omgivelser, og kanskje til og med en julegave eller to. Og kanskje betyr denne muligheten like mye for de som steller i stand julefeiringen. For det er viktig å ha en plass å være, uansett hvilken side av grytene man står på.

Å være utenfor er en hjertesak for meg, for til tross for at jeg er en veldig sosial og utadvent person har jeg også opplevd det. Og jeg kjenner mange som har vært utenfor, både i livet, på jobben, på grunn av sykdom, i foreldrepermisjon, eller i jula. Derfor er jeg så glad for at det jobbes for at alle skal få muligheten til å ta del i et inkluderende fellesskap. Så bidra du også. Registrer deg som bøssebærer her. Eller gi et bidrag her. Nå skal vi være mindre alene sammen!

Bloggen er 2 år i dag

Tenk at bloggen er to år i dag! At vi har delt to år med hverdagslykke. To år med teprat. To år med kreativitet, blomster, bøker, bruktfunn og andre fine ting. Og det har vært så fint! Jeg har  hyggelige lesere, som er så generøse med fine ord. Og som jeg skrev når bloggen var ett år, så bidrar den til både mestringsfølelse og enda mer kreativitet. Fortsatt! Jeg trives SÅ godt med å blogge.

Men selv blogglivet har to sider. Og det siste året har bydd på en del utfordringer i livet. Og som jeg bruker å kommentere til andre bloggere, så skal bloggen gjenspeile livet. Ikke at man nødvendigvis skal utlevere seg totalt og skrive det ene innlegget etter det andre om harde realiteter og prøvelser. Men tilpasse seg. Derfor har det blitt litt færre blogginnlegg i kattelivet enn hva jeg hadde tenkt. Noen idéer står fortsatt bare på en liste. Og kanskje må de vente til senere når det passer bedre. Målet har hele tiden vært to til fem innlegg i uka, og jeg har iallefall klart minimum, selv om det ikke alltid føles så bra å redusere når man egentlig hadde tenkt å øke. Men dette er nok en balansegang som kommer til å variere i årene fremover. Og jeg vil nok «vokse med oppgaven» etter hvert.

Og selv om jeg selv føler det ikke alltid går helt etter planen, så håper jeg at dere som leser bloggen min fortsatt koser dere og finner inspirasjon og glede. For det har alltid vært det som har vært intensjonen med bloggen. Dessuten bruker jeg å trøste meg med at det ikke nødvendigvis er kvantitet som er viktigst, men kvalitet. Og jeg satser hardt på god kvalitet i hvert eneste innlegg. Det skal føles ekte.

Så takk kjære lesere, for at dere stadig kommer tilbake. Takk for alle hyggelige kommentarer, og for at dere gjør bloggen mer levende. Uten dere ville bloggen blitt litt mer som en ensom dagbok. Jeg håper dere alle henger med på lasset videre. Nå skal vi feire med tunfisk og mange kopper te.

Klem fra oss i kattelivet ♥

Harney & Sons Paris tea

Det er søndag og tåka ligger tett over oss nå. Jeg liker roen som råder, men jeg skulle helst ha sett at det ikke var så grått. Men det er ikke sikkert det hadde vært så rolig ute hvis sola hadde beriket oss med sitt nærvær… Temperaturene er jo usedvanlig varme nå om dagene.

Jeg sitter i sofaen ved stuevinduet, trett og slapp i kroppen, mens jeg speider utover sundet. Og det som får meg til å drømme meg litt bort akkurat nå er en kopp varmende Paris tea. Og det er sikkert bare noe jeg har fått for meg, bare navnet som «lurer» meg, men jeg føler virkelig at hver slurk av denne gode teen har et snev av Paris i seg.

Nå skal jeg ikke bli helt Remy i Rottatuille her med dansende frukt og musikk i hver eneste matbit man kombinerer. For det er ikke slik at Eiffeltårnet kommer svevende sammen med tonene fra La Vie en Rose fra en trekkspill-spillende mann i stripete genser (haha, men hadde ikke det vært kult da?). Men jeg skjønner at denne teen heter Paris tea. Den har noe lunt og «gammeldags» over seg.

Og det er en god te. En middels sterk Earl Grey med tilslag av vanilje, solbær og karamell, hvorav vaniljen er det som er mest fremtredende. Men man smaker også solbæra og karamellen godt, spesielt på ettersmaken. Jeg tror det er en av de mer fruktige Earl Grey-teene jeg har smakt. Men den er samtidig veldig rund og god på grunn av vaniljen. Den passer til både frokost, kveldsmat og kaker, men jeg liker den aller best alene. Da kommer smakene enda bedre frem. Brygg den i 4-5 minutter på 100 grader i en stor kopp for best resultat.

Paris tea er i classic-sortimentet til Harney & Sons, og er favoritten min fra dette merket. Dessuten er jeg jo som dere vet veldig svak for fine tebokser, og boksen som denne teen kommer i er virkelig fiiin! Egentlig er alle teboksene fra Harney & Sons kjempefine. Så fine at jeg nesten kjøpte en av teene deres bare på grunn av boksen. Du er herved advart.

Jeg tror egentlig at jeg er blitt så glad i denne teen nå at den kan regnes som en del av det «faste sortimentet» i kattelivet. Jeg merker iallefall veldig fort når jeg er fri for den. Og sannheten er at jeg ble enda litt mer glad i Paris tea når jeg leste at den ble laget som et minne over den fine byen hvor Mr Harney møtte sin kone Brigitte. Tenk så romantisk! Ja jeg sa jo at den har noe parisisk over seg. I tillegg til navnet.

Høst hos bestemor

Jeg har ikke fått vært hos bestemor enda denne høsten, men jeg kan levende se for meg hvordan hele gården er hyllet inn i høststemning. Og når savnet nå ble veldig stort måtte jeg finne fram disse fine bildene fra 2015. Det ligger sikkert løv på gårdsplassen i år også.

Fargene er sikkert like vakre.

Og stemorsblomstene klare for å takke for seg.

Pelargoniaene står garantert i drivhuset. I le for kulda og snøen som meldte sin ankomst litt vel tidlig i år.

Og gresset er regntungt.

Elva ved siden av hagen bruser nok over av vann. Tenk, langs denne elva har det gått geiter i mange tiår. Nå er sporene av dem nesten grodd igjen. Men sporene i hjertet forsvinner aldri. Jeg lukker bare øynene så ser jeg stien.

Kanskje bestemor enda har litt urter igjen i urtepotta.

Og høstløvet pynter garasjetaket.

Jeg undrer på om fuglene fortsatt bruker denne gamle fuglekassa… Jeg aner ikke hvor gammel den er, men jeg husker at bestefar snekret den en gang når jeg var ganske lita. Ja man ser jo at tiden har satt sine spor på den.

Og kanskje akkurat i dag prøver sola å trenge gjennom skyene.

Kanskje rosebuskene bader i vanndråper. Klar for å gå i dvale.

Og utsikten ned mot vannet er som vanlig et halvt liv fullt av minner. Her har lille Ida gått med altfor store støvler en gang når gresset var så høyt at hun kunne gjemme seg i det. Her har hun gått nedover forventningsfull, med fiskestanga i hånda. Og oppover lykkelig og fornøyd, med små ørreter hengende på en grein. Og alltid syngende på en trall sammen med pappa. For en lykke det var å få vokse opp her ♥

Og når vi kommer inn er det selvfølgelig fyr i peisen.

Og mens varmen begynner å komme tilbake i kroppen bruker jeg og bestemor å se i gamle fotoalbum. Jeg elsker å se bilder av bestemor og bestefar som ung. Eller pappa som liten. Jeg elsker å høre historier fra langt tilbake. Fra et liv så annerledes at barn i dag ikke en gang kan forestille seg… Høst hos bestemor er virkelig en stemning for seg selv. Nå lengter jeg!

Så var vi der igjen

Så var vi der igjen da… Høst, uvær, frosne kropper, rennende tette neser og feber. Akkurat sånn det bruker å være på denne tida av året. Man sitter på bussen og hører noen i 2-meter radius som hoster og harker noe voldsomt. Og alt jeg tenker på mens jeg skynder meg å trekke skjerfet over munnen og nesa, er hvor nærmeste utgang er. Er det flere der ute som har antydning til sånn bakterieangst? Men det slår nesten aldri feil, sann mine ord. Det er nesten alltid etter en busstur med hostende forkjølte at basseluskene kommer til meg. Jeg tar ikke bussen like mye som før, men kan jo samtidig ikke slutte å ta bussen. Eller slutte å ferdes blant mennesker for den saks skyld.

Derfor var jeg litt føre var i år å gikk til innkjøp av Pukka sin forkjølelsessirup – Pukka Elderberry Syrup, allerede i august. Og den fungerer så langt veldig bra. Den er laget på naturlige ingredienser som hyllebærjuice, manuka-honning, trikatu, ingefær og timian, og kan virke rensende og lindrende på luftveier, bihuler og sår hals. Og bonus, den er økologisk.

Jeg er veldig fornøyd med den. Den hjalp på min tette nese nesten umiddelbart. Også smaker den godt også.

Og ingefær og timian er jo akkurat det jeg bruker mest av når jeg blir forkjølet. Jeg kutter fersk ingefær i små biter og tygger og svelger de. Også koker jeg ingefær -og timiante. Det hjelper utrolig godt. Spesielt mot tett nese og sår hals.

Egentlig bruker jeg ikke noe oppskrift, men jeg tror at jeg bruker ca 2 ss fersk ingevær og 2 ts tørket timian (denne gangen brukte jeg fersk) på en halv liter vann. Og jeg lar det koke mellom et kvarter og en halvtime. Også fyller jeg på med vann når det blir lite veske. Jeg liker at det skal kokes godt inn, slik at det blir mer konsentrert og sterkt. Det smaker ikke så veldig godt da, men det gjør ikke meg noe så lenge det virker. Så kan man tilsette litt honning om man ønsker. Hehe, kjæresten bruker å kalle det for heksebrygg siden det ser så skummelt ut i kasserollen (merk dere at teen blir mer brunaktig med tørket timian). Normalt siler jeg det før jeg har det i koppen, men droppet det nå når jeg brukte fersk timian.

Så der har dere litt tips hvis det skulle bli nødvendig. Det er nok ikke rent få som ligger og hoster under dyna for tiden. Selv har jeg slitt med halsvonde i et par uker nå, men det var først i helga feberen kom. Jeg krysser fingrene for at både teen og forkjølelsessirupen jager den like fort avgårde. Imellomtiden ligger jeg pakket ned i dyna med Friends på pc-en. Og apropos Friends, har dere sett den episoden når Monica ikke vil innse at hun er syk? Når hun sier «I’m fine’d», og Ross svarer «when you put a «d» at the end of fine, you’re not fine». Hehe, det er blitt en sånn standard i kattelivet. Det er sånn jeg og kjæresten tester om vi virkelig er «fine» eller «fine’d».

Ønsker dere alle en fine’d dag!

 

Oslogave, de siste blomstene fra hagen og Kulturnatta

På søndag kom verdens beste kjæreste hjem fra en helg i Oslo. Og med seg i kofferten hadde han masse te og en kjempefin Oslogave. Jeg fikk Halvdan Sivertsens nest siste plate på LP og en pose Milky oolong fra Perch’s. Earl Grey Blå Blomst og 17. mai-blandingen hadde jeg allerede lagt inn «bestilling» på.

Og plata var så utrolig fin (kanskje enda finere enn Ennu ikkje landa). Den har så mange rolige, lett melankolske låter med tekster som jeg kjenner meg så godt igjen i. Også er det brukt mye blåseinstrumenter som gir en slags julefølelse over det hele. Passer godt til tida vi nå går inn i.

Og teene fra Perch’s… hva skal man si? De er bare sååå gode!

Jeg har jo skrevet om 17. mai-teen før. Og selv om vi endte opp med å få feil 17. mai-blanding denne gangen (det finnes nemlig to typer), syns jeg ikke at det gjorde så mye, for årets 17. mai-te er også god. Hovedforskjellen er at fjorårets te er en ren oolong, mens at årets er en blanding av svart te og oolong. Ellers inneholder de begge rabarbra, bringebær og krem som hovedsmak.

Men jeg klarer meg, for jeg fikk jo en pose Milky oolong. Og gjett om den var god! Faktisk så god at jeg nesten har drukket halve posen allerede! En mer kremete og perfekt te skal man lete lenge etter.

Så plukket jeg inn disse blomstene fra «hagen» i går. Det var de tre aller siste stilkene som sto igjen på georginen.

Og det er ikke så verst at de har poppet fram, med tanke på all snøen som har lavet ned de siste dagene. I dag ser det nemlig sånn her ut i Tromsø. Winters coming. Det blir nok ikke mer blomsterplukking fra hagen i år.

Så må jeg huske på å tipse alle dere i Tromsø og omegn om Kulturnatta som er i morgen. Dette er femte året på rad den arrangeres, og det er en herlig begivenhet hvor man får muligheten til å oppleve film, musikk, kunst og kultur gratis på blant annet biblioteket, kinoen, kaféer, museer, teatre, og butikker. Der byr de på omvisninger, konserter, forstillinger og hyggelige samtaler. Og til langt ut på natta.

Stemninga er så herlig gjennom hele byen. Ikke bare møter man på kulturglade mennesker med godt humør, men alle har gjort sitt for å lyse opp. Mens noen har satt ut fakkelbokser ved inngangsdørene, har andre hengt opp lysslynger eller tatt fram bålpanna. Det er rett og slett kjempekoselig.

Vi har vært på Kulturnatta alle årene (foruten i fjor), og da har vi opplevd mikrobryggeriet på Mack, besøkt Vitensenteret, vært på konsert på Smørtorget, sett film på kinoen, sett dans fra Tromsø Lindy Hoppers, og hørt på midnattskonsert i domkirka. Og midnattskonserten kan virkelig anbefales. Da får man høre aldeles nydelig musikk fra elevene på musikkonservatoriet. Ordentlig gåsehudmusikk. Også bidrar det veldig til stemninga når man sitter nesten helt i mørket og vet at det snart er leggetid. Det er nesten som den følelsen man hadde som barn når man dro på nattåpent.

Så benytt dere av dette fantastiske tilbudet alle dere som kan. Dette er en unik mulighet til å få oppleve mye fint. Programmet finner dere forresten her.

Dersom formen holder og været ikke er for ille har vi planer om å dra. Det hadde vært fint å mate steinbitene på Polaria, høre på Jazzkonsert på Hildr, og dra innom Mathallen og spise småretter. Vi får se om det blir Kulturnatta eller sofaen som vinner i morgen. Vi begynner jo å bli gammel og hjemmekjær 😛 Og skulle vi bli hjemme så har vi alltids Halvdan Sivertsen på LP.

September

September har bydd på så mye. Både vær og vind i hver sine ende av skalaen, masse musikk, gode samtaler, koselige stunder, men også en del tretthet.

Vi hadde mye fokus på norske produkter sånn som man bruker på høsten. Og kokte plommesyltetøy og spiste epler og Målselvneper.

Bianco var så herlig aktiv og klatret opp og ned på kjøkkenstolene, i sofaen og på klorestativet sitt. Nå når det begynner å bli kaldere er det fort gjort at han bare blir liggende på varmekablene på badet, så da blir vi ekstra glade når vi klarer å aktivisere han.

Og mens været enda var varmt tilbrakte vi koselige stunder ute i «hagen» vår.

En dag kom en av de fantastiske naboene våre med nybakt brytebrød på døra. Altså, hvor heldig får man være ♥ Det smakte aldeles nydelig! Spesielt med norske epler oppå.

Så har vi hilst på nye firbeinte naboer. Noen ganske aktive.

Andre litt mer reservert. Fine pusen!

En søndags ettermiddag var vi og plukket rips hos en kollega av kjæresten. Ikke bare var det ro langt inni sjela og nærhet til naturen, men tenk så generøst da! Vi er så heldige som har så mange gode folk rundt oss. Og nå har vi sukkerfritt ripssyltetøy både i kjøleskapet og i fryseren. Lykke, rett og slett!

Så spiste vi masse bursdagskake. Både her hjemme og hos en venninne av meg. Venninna mi er forøvrig en racer på å gjøre gode bruktfunn, og en av de fine tingene hun har funnet er denne gamle gyngehesten.

Men hun som sitter oppå gyngehesten er enda finere. Og se den fine strømpebuksa hun har – med ferdig «påmalte» sko. Sånn vil jeg også ha i min størrelse.

Og mens vi var opptatt av å spise fårikål og gjøre andre høstlige ting kom plutselig snøen en helt vanlig mandag. Litt tidlig syns nå jeg… Storebror var på besøk og i all hui og hast måtte vi springe ut på verandaen for å berge pelargoniaene mine. Der ute traff vi på naboen som gjorde akkurat det samme. Hehe, tydelig at vi blomsterfolkene har klynget oss sammen. Etterpå ble vi bare stående å se på snøen som dalte ned i store flak. Storebror i verandadøra, og jeg midt oppi sofaen foran stuevinduet. Helt paralysert og overrasket. Og selv om snøen ikke ble liggende var nok Dronning Ingrid glad for å få komme inn i varmen.

Så har vi vært mye trøtt i september. Behovet for å sove og hvile er stort nå. Om det er mørket, kulda eller lavtrykkene, vet vi ikke sikkert. Men vi unner oss den hvilen og egentiden vi har behov for. Vi må jo bygge opp styrken til juletiden som er rett rundt svingen (ja for nå går tiden fort, og vi starter tidlig). Så takk september og velkommen oktober.