Gullstunder fra mai og juni

Nå når vi nærmer oss slutten av juni tenkte jeg å kjøre på med noen ordentlige gullstunder fra de to siste månedene. Dere vet sånne stunder hvor man bare er i øyeblikket og koser seg ordentlig. Det har blitt ganske mange av de, spesielt i juni. Så nå håper jeg dere er klar en drøss av bilder. Vi starter med årets første jordbær med fløte på. Mmmmm det var godt!

I mai tilbrakte jeg og Mira mange stunder i sofaen ved vinduet mens vi ventet på varmere vær. Denne gangen her var hun ekstra søt og bedårende.

Ååååå, det var godt med kos og klø ♥

Mens vi ventet på godværet tyvstartet jeg med mer sommerlige frokoster. Jordbær og kremost på knekkebrødet, kan det blir bedre?

Og Mira fant sommerstemning i skogen sin på stuegulvet, som egentlig var pelargonianene og potterosa som var på oppvåkning fra vintervalen. Noe sent dette året, men sånn er det når våren og sommeren lar vente på seg.

Men det lønner seg å være tålmodig. 5. juni begynte vi å skimte godvær i horisonten. Og se så fint (til tross for all snøen i fjellene).

Med juni og godværet kom også hagearbeidet. Og det ble mange frokoster hvor jeg satt å skriblet i den nye hageboka mi. Frokostgrøt med rabarbrasyltetøy og rød og blomstret hagebok. Ja, allerede da begynte sommerfølelsen å snike seg på.

Og når den aller første sommerdagen kom var Mira så lykkelig for å ha en sånn fin hage med så mange fine blomsterpotter som hun kunne grave i, klatre på, og sitte oppi. Lille rampepusen. Eller er det kanskje et forsøk på å være gartnerpus? Hun sitter jo og studerer meg nøye når jeg planter og ordner i «hagen».

Mens Mira gravde i pottene drakk jeg og kjæresten hjemmelaget blåbærsmoothie med vanilje. Den er bare SÅ god! Kanskje jeg må dele oppskriften med dere?

En dag kom det et blomsterbud på døra med nydelige peoner. Både disse som heter Duchess, og en bukett med Sarah Bernhardt. Det er viktig å benytte seg av muligheten når det er tilbud på peoner.

Jeg hadde også bestilt en sjokoladekosmos til hagen.

De hvite peonene fikk stå en den beige Le Creuset-mugga.

Men sjokoladekosmosen ble stående på stuegulvet for Mira syns det var så spennende å ligge og lukte på den. Jeg måtte spørre henne om hun kjente sjokoladeduften. Søte lille pusen vår ♥

En lørdag var det så varmt at vi tilbrakte så og si hele dagen ute på verandaen. Vi hadde hele 24 grader i skyggen så da var det ekstra viktig å ha noe leskende kaldt. Denne med rose fra Luscombe falt virkelig i smak.

Det føltes som vi alle tre hadde flyttet ut på verandaen der vi lå henslengt på sofaen, stolene og gulvet, mens vi leste bøker. Jeg er så treg å lese nå for tiden at jeg fortsatt holder på med Anne Franks Dagbok. Eller Frank Arnes Dagbok som kjæresten bruker å spøke med (det er fra Honningsvågrevyen).

Vi hadde vår aller første grilling. Spareribs med fløtebakt sellerirot, cole slaw og salat. Og siden det var så varmt spiste vi den ute. Sammen med et glass San Vincenzo.

Og mens vi satt ute gikk tida litt etter litt, og plutselig var det natt. Her var klokka blitt halv to på natta, jeg hadde tent stearinlys, og kjæresten hadde sovnet på utesofaen. Vi hadde utrolige 19 grader på dette tidspunktet. Ser dere midnattasola på fjellene?

Det er bestandig så deilig med den roen som senker seg over både naturen og menneskene på natta. Den stillheten. Den stemninga. Det finnes nesten ikke et bedre tidspunkt for levende lys og en kopp te.

Seeee så fint! Ingen dårlig utsikt å ha fra hagen. Det skal være sikkert.

Jeg er så fornøyd med Tagetesen jeg kjøpte. Strawberry Blonde heter denne typen og strekker seg over så mange nyanser av orange og rødt.

Mira var den av oss som tok kveld og gikk inn først. Da hadde vi jo tross alt vært ute helt siden vi spiste frokost klokken halv elleve. Her ligger hun på sofaryggen på to-seteren ved vinduet, og det smeltet hjertet mitt mye fordi Bianco var så glad i å ligge der. Hver dag syns jeg hun blir mer og mer lik Bianco. Gjør mer sånn som han. Går mer i hans fotspor. Som en ordentlig lillesøster ♥

Så kom det et overraskende blomsterbud på døra til kjæresten som har fått seg ny jobb. Se den fantastiske buketten dere! Med hvite peoner, scabiosa og lammeøre – som jeg har spurt etter på Sonja Blomster i flere uker. Marit som jobber der kjente igjen adressen vår og visste at blomster til kjæresten er også blomster til meg. Derfor ordnet hun det sånn at den inneholdt lammeøre. Tenk så snilt! Det er så mye kjærlighet i å gjøre sånt. Jeg er så varm i hjertet ♥

Og det ble selvfølgelig noen tårer også fordi Bianco var så glad i lammeøre ♥

Så fikk vi enda flere godværsdager å nyte ute i hagen. Her drikker jeg hjemmelaget bananmilkshake laget av soyamelk, sukkerfri vaniljeis og banan. Det er viktig å kjøle seg ned i varmen. Spesielt når man er nordnorsk «viking» som ikke tåler for mye varme. Mens blomstene i hagen derimot elsket at det var så varmt. De er nesten like frodige nå som de bruker å være i slutten av juli.

Inne var det også frodig i vaser og mugger. Sarah Bernhardt-peonene holdt seg godt og var så fine i den lyseblå Arabiamugga. Jeg ble så glad hver gang jeg gikk forbi de, og kan aldri få sagt nok hvor mye glede blomster gir meg. Hehe, ser dere Mira som leker i bakgrunnen?

En annen gullstund var når vi hentet varer fra denne sommerlige Reko-ringen. Med hjem hadde vi egg fra Widding (vi kjøper så og si kun egg derfra nå), økologisk rabarbra, og økologisk sitronmellisse, bladsalat, mangold og Newzealandsk spinat. Jeg kan ikke si annet en at jeg elsker å handle så lokalt.

Alt i posen skal ned i en egen grønnsakshagepotte, jeg må bare dra å kjøpe den først. Hehe, kanskje et tegn på at det begynner å bli fullt på verandaen 😉

Se så fine poser de har på Nyberg Urtegård.

Så fikk jeg endelig muligheten til å møte min gode Disneyvenninne som kom reisende opp fra Bodø. Hun er gravid, men på grunn av koronaen så ble det ikke noe av baby showern vi skulle overraske henne med. Derfor benyttet jeg anledningen til å invitere henne på piknik i kirkeparken. Og det ble jo nesten som en liten mini-baby shower.

Jeg hadde ordnet det helt enkelt med pastasalat, hjemmelaget iste, limonade, jordbær, honningmelon og aprikoser. Men bare med å tilføre «det lille ekstra» som gamle stettglass, stoffservietter, og å ha isteen og limonaden i glassflasker istedet for plastflasker, får man straks litt mer luksusfølelse.

Pastasalaten var så nydelig god og inneholdt soltørket tomat, kylling, oliven, mais, aubergine og litt rødløk. Og oppskåren frukt er absolutt et must når man skal på piknik.

Jeg måtte ta av meg skoene og trø litt barfot i gresset. Det er viktig for å få den ultimate sommerfølelsen.

Saftige aprikoser er også med på å bidra til sommerstemning.

Og det var så deilig å bare sitte sammen på gresset og skravle og spise. Og endelig få se min gode Disneyvennine og den nye magen hennes. Man blir så ekstra takknemlig for sånt nå når koronaen gjør det vanskeligere å møtes. Men jeg skal innrømme at det var uvant å måtte holde avstand og ikke kunne klemme. Spesielt med en så nær venninne.

Kirkeparken er forøvrig så vakker akkurat nå. Se disse nydelige blomstene.

Min gode Disneyvenninne var så glad for gaven til den lille nykommeren, og jeg syns selv det var så fint at jeg måtte ta et bilde av det før jeg pakket det inn. Et babyteppe med mimosatrykk fra Garbo&Friends, en katterangle og en hjemmestrikket vaskeklut. Helt perfekt til både en liten gutt og en liten jente, så det blir spennende og se hva det blir.

Dette mimosatrykket er så fint at jeg måtte kjøpe putetrekk til soverommet i samme stoffet til oss selv. Jeg har virkelig fått dilla på Garbo&Friends det siste året. De har liksom produkter som er litt annerledes enn «normalen». Og se så fine ord det var på lappen som satt på babyteppet.

Så fikk jeg en spennende pakke i posten fra Simsalabim på epla.no som jeg skrev om i dette innlegget. Jeg klarte ikke å la vær å kjøpe den superfine kattetallerkenen. Og se for en fin gave Anette hadde lagt ved. På kortet sto det: «En liten gave til deg som takk for et flott blogginnlegg om mine tallerkener. Ha en fin sommer. Mvh Anette.» Snakk om å være snill! Og helt i tråd med ordene på tallerkenen ♥

Så som dere ser har vi hatt riktig så mange gullstunder i kattelivet de to siste månedene. Vi er ordentlig heldige som har det så godt! I tillegg gir Mira oss bare mer og mer glede for hver dag som går. Ja, hver eneste dag er igrunn en gullstund i seg selv. Håper dere fine folk som kommer innom bloggen også har hatt noen ekstra fine stunder i det siste. Det er så viktig å holde fast i sånt nå som verden byr på så mange utfordringer.

Varm klem fra oss i kattelivet ♥

Vår lille Mira

Vår lille Mira elsker blomsterpotter fulle av jord og blomster. Hun både lukter, smaker og graver nedi de, og ikke rent sjelden finner jeg hele kattepusen oppi potta. Jeg regner med at blomstene i hagen blir å få litt hard medfart denne sommeren.

Vår lille Mira er ikke så liten som vi trodde. Det viste seg at det var to kull fra Leiknes og at disse ble blandet sammen. Mira tilhører det eldste kullet og er derfor født ca. 20. juni. Dermed er hun ett år i morgen, og ikke 10,5 måneder som vi trodde. Så da var det helt rett når magefølelsen min sa at hun var litt stor for alderen. Den magefølelsen den tar sjelden feil 😉

Vår lille Mira er en liten spionasjepus. Hun har virkelig et gjennomborende blikk som stirrer deg i senk. Noen ganger blir jeg helt overrasket over hvor lenge hun kan stirre uten å blinke. Ofte kan vi ligge i senga å se en liten skygge ved dørkarmen, og da står hun der halvveis bak veggen og stirrer på oss. Haha, da er hun bra søt og rar.

Vår lille Mira har den mykeste pelsen jeg har kjent. Der som hun er svart føles det normalt mykt, men der som hun er hvit er det som en blanding av fløyel og silke. Noen ganger når jeg koser med henne kaller jeg henne for «silkepus».

Vår lille Mira elsker å ligge oppå puter. Hun kroer seg ordentlig for at puta skal forme seg etter henne, ja som en ordentlig prinsessen på erten. Men mest av alt minner det meg om Mrs Whiskersen til Rachel i Friends.

Vår lille Mira elsker å ligge sammen med oss i senga. De dagene jeg har vært dårlig har hun nesten ligget sammen med meg hele dagen.

Vår lille Mira er så flink å leke. Både sammen med oss, og også for seg selv. Ikke sjelden legger hun leker og q-tips ved føttene våre eller oppi senga som en invitasjon til å leke. Og når vi kaster lekene utover gulvet kommer hun alltid tilbake med de. Sånn kan hun holde på helt til vi ikke orker mer, og da tar hun leken med seg bort til kjøkkenbordet og dytter den mellom bord- og stolbeinene for å gjøre det vanskelig å få tak i den.

Vår lille Mira er så oppmerksom. Hun får med seg så mye rundt oss. Ja, egentlig det meste som skjer. Både bevegelser og lyder. Mange ganger er det hun som gjør oss oppmerksom på ting. Men som en konsekvens av det er nok ikke konsentrasjonen hennes den beste.

Vår lille Mira elsker q-tips. Når hun hører at jeg åpner badeskapet kommer hun umiddelbart springende mens hun sier «rrrrrr» hele veien, for så å hoppe opp på vasken og klatre opp etter kroppen min for å få tak i q-tipsen som jeg holder i hånda. Så går hun rundt med q-tipsen stikkende ut av munnvika som en tannpirker. Og dersom hun trenger å flytte q-tipsen til andre siden av munnen, bruker hun labben til det. Ja, det er litt av et syn kan jeg fortelle.

Vår lille Mira er en liten rampepus. Hun legger seg til å sove på stuebordet på nettene og går oppå kjøkkenbordet og hopper opp på kjøkkenbenken rett foran nesa vår. Selv om hun vet at hun ikke får lov til det. Også klorer hun både på sofaen og kjøkkenstolene våre. I perioder har vi hatt plast på sofaen på de plassene hun har klort mest, men nå har vi kjøpt inn en sprayflaske som vi har fylt med vann. Jeg håper så inderlig at det blir å fungere med sprayflaska, og at hun blir flinkere til å bruke kloreplanken og klatrestativet.

Vår lille Mira har fått en sånn fin brunfarge på ryggen. Jeg måtte google dette og fant ut at noen katter får en slags sommerpels i form av en annen farge. Det blir spennende å se om den blir svart igjen til vinteren.

Vår lille Mira er så smart. Hun skjønner hva og hvordan hun må gjøre for å for eksempel åpne ting som den tunge skyvedøra mellom gangen og stua. Vi ser at hun studerer oss og hva vi gjør hele tiden. Og etter en stund når hun plutselig gjør noe nytt vet vi at hun også har lært og forstått.

Vår lille Mira elsker blåbærsmoothie, av alle ting. Hun er ganske kresen på mat, og vil som oftest bare lukte på den og ikke smake. Så jeg må si jeg ble overrasket når hun nesten stakk hele hodet oppi smoothieglasset mitt en morgen.

Vår lille Mira kommer alltid springende når jeg og kjæresten kysser og klemmer. Og da sir hun alltid rrrrrr, nesten som at hun sier «dere må vente med å kose til jeg kommer». Er ikke det herlig!

Vår lille Mira har en liten skjønnhetsflekk på den ene bakfoten sin. Hehe, det får meg til å tenke på 80-tallet og Madonna.

Vår lille Mira har en helt utrolig spenst i føttene sine. Jeg har aldri sett en katt hoppe så høyt før. Så da er det vel kanskje ikke rart hun har fått kallenavnet «Hoppetussa».

Vår lille Mira elsker virkelig å være ute  den nye «hagen» sin. Ja, jeg sier det igjen – alle innekatter fortjener en veranda.

Vår lille Mira «graver maten sin ned». Det vil si hun graver på gulvet rundt matskåla si. Dette hadde vi aldri opplevd før og trodde det var noe som plaget henne. Men etter at vi googlet litt fant vi ut at det faktisk er ganske vanlig. Hvem skulle ha trodd det.

Vår lille Mira har så fluffye og fine hvite labber at mommo bruker å si at hun har frottésokker.

Vi er så glad i vår lille Mira som hver dag beriker livene vårene med både glede, latter og litt rampestreker. Og tenk at hun er ett år i morgen! Vår lille pus som er i ferd med å bli stor ♥

Sommerens ønskeliste

Det var så fint å lage sommerens ønskeliste denne gangen. Det fikk meg til å føle meg mer motivert for tida framover, og nå har jeg begynt å kjenne på litt sommerfølelse også. Vanligvis er sommer for meg hjemme i Norge litt annerledes enn når man reiser til det o store utland. Det er ikke sikkert dere sørpå har det sånn, men for meg er det mer strømpebukse, gummistøvler og varmelampe enn sandaler og stråveske. Temperaturene blir jo ikke så høye så langt nord.

Men på lørdag hadde vi det så varmt at jeg nesten fikk litt sydenstemning. Vi satt ute på verandaen praktisk talt hele dagen. Og følelsen av solkrem på kroppen, varm vind i håret, iskald hvitvin, og lydene av folk som badet og koste seg gjorde at det føltes som om vi var på ferie.

Vi må bare krysse fingrene for flere sånne dager i løpet av sommeren, men mest av alt tenker jeg at det er ekstra viktig å gjøre litt mer ut av ting når vi nå skal ha Norges-ferie. Ha flere pikniker, flere strand/fjæraturer, spille masse kubb og generelt bare finne fram det som bidrar til litt mer sydenstemning. Jeg ble jo ikke å kjøpe meg stråveske i fjor, og det var jeg egentlig litt glad for når jeg fant denne fine fra Tine K i år. Jeg er helt hekta på striper for tiden, og har egentlig bare lyst på striper på det aller meste. Sånn som sitteputer og pynteputer til verandaen. Unntaket er når det er blomstermønster. Også må man ha fersk frukt og noe leskende og kaldt i glasset. Ja da får man virkelig sommerstemning. Her er sommerens ønskeliste for 2020 – hjemmesommeren og koronaens år:

Lyslykter til hagen i orange og rosa
∗ L:A Bruket solkrem med solfaktor 30 og duft av patchouli og mint
Vokt dem for katten pyntetallerken
Stolputer med orange striper til hagemøblene
William Morris paraply i mønsteret Daisy, trolig den fineste paraplyen jeg har sett
Yasmin perler, sikkert nydelig som iste
Luscombe Damascene Rose Bubbly, et nydelig alkoholfritt alternativ i varmen
Masse saftig fersken, aprikos og nektarin
Chanel Rouge Coco lipgloss i fargen caramel, min favoritt til leppene
Tine K Home stråveske med flettet håndtak, perfekt til piknik og strandtur
Søte sandaler i stripete stoff fra Ellos, og badelakenet var ikke så verst det heller

Fredagsmys

En fredag i mai når kjæresten ble helt oppslukt av kreativitet i studioet ordnet jeg meg litt fredagskos, eller fredagsmys som svenskene sier. Vi skulle egentlig spise reker, men jeg vet selv hvordan det er når man bare gjøre ferdig et kreativt prosjekt. Derfor benyttet jeg anledningen til å hente fram alt godt vi hadde liggende i skuffer og skap, og puttet det på en fjøl. Så tente jeg levende lys, dekket på med fint fat og stripete bomullsserviett, og fant fram en flaske hvitvin.

Og det var så mye godt. Focaccia, Creamy White, Manchego, økologisk oliven, marinert artisjokk, chutney, jordbær, pistasjnøtter, potetgull og favorittvinen San Vincenzo. Ordentlig voksensnacks, og tusen ganger bedre enn noe som helst godteri.

Mira hadde en sånn herlig avslappet fredagsfølelse der hun lå på sofaryggen og så ut på det gråe og mørke været.

Men det tok ikke lang tid før hun kom snikende når jeg satt meg ned for å spise. Vår selskapssyke og nysgjerrige lille pus. Jeg er så glad for at hun hele tiden vil være med på ting, sånn som Bianco ♥

Og det var en annen som også kom snikende ut i fra studioet for å hente seg noe godt. Og det var jo bra, for fjøler som dette er til for å deles.

Verdens beste potetgull – med parmesansmak. Og selvfølgelig svensk. For de svenskene vet å lage gode ting!

Mens jeg spiste så jeg på Sabrina, min absolutte favorittfilm med Audrey Hepburn. Hun er så søt i denne filmen. Og både stemninga og musikken er så herlig. Har dere ikke sett den må dere gjøre det straks. Det er nesten så at jeg kan love at dere blir helt forelsket.

God film, stearinlys, jordbær og hvitvin med isbiter i. Ja, det var ordentlig mysigt. Så husk på at man kan kose seg selv om man er alene. Og at det ikke skal så mye til før det blir ekstra fint. Og med den oppfordringen ønsker vi i kattelivet dere alle en kjempefin helg ♥

Fantastiske tallerkener

For et par dager siden kom jeg over disse fantastiske tallerkenene på epla.no. Det er Anette som står bak disse kreasjonene som er laget av gamle kakefat fra Porsgrunn Porselen, Stavangerflint, Figgjo og lignende, og med påmalte ord og uttrykk de fleste av oss kjenner til. De skal henge på veggen som et bilde, og jeg syns dette er gjenbruk og kreativitet på sitt aller beste. Jeg er faktisk blitt så hekta at det er nesten så jeg vurderer å kjøpe en sånn tallerken i julegave til alle jeg kjenner.

Hvis du liker de like godt som meg kan du finne de her. De er alle unike og forskjellige, så her er det første mann til mølla som gjelder. Jeg har plukket ut mine favoritter, og jeg syns det var veldig passende for denne tida å starte med denne som oppfordrer oss til å alltid være snill ♥

Jeg tror de fleste rundt meg kan bekrefte at denne passer bra til meg.

Og denne også. Spesielt nå for tida.

Livet er nå, det må vi ikke glemme. Mange lever mest for det som skal skjer framover, og da kan man fort gå glipp av det det fine man har og opplever akkurat nå.

Denne altså. En perfekt oppmuntring i hverdagen ♥

Denne føles nesten som den kommer fra en Disneyfilm. Belle som står å synger på enga at hun må ha luft og rom for drømmer etter at Gaston har prøvd å bestemme fremtiden hennes. Rapunzel som mener at mamma ikke vet best. Eller Ariel som skjuler for faren sin at hun elsker alt som har med mennesker å gjøre.

Og når vi er inne på Dinsey. Hakuna Matata – det er ingen bekymringer.

Størst av alt er kjærligheten. Ja, den er virkelig det ♥

I kattelivet jobber vi hardt for å nyte livet. For vi vet hvor sårbart det er.

Hehe, om ikke denne passer hos oss så vet ikke jeg.

Litt nordnorsk er alltid hyggelig på veggen.

Denne passer så bra til så mange jeg kjenner. Det er viktig å holde liv i galskapen.

Til vinelskeren.

Var ikke dette fine ord? Og akkurat sånn har jeg det. Alle minnene om Bianco er ikke dager, men stunder og øyeblikk. Så mange fine ting ♥

Alt er mulig! Har man denne på veggen får man sikkert troen på mer.

Og til slutt en som føles som skreddersydd for meg. Denne trenger jeg ofte. Men det gjør sikkert mange av oss.

Fikk du ikke lyst å kjøpe en tallerken eller to nå? Jeg har nettopp lagt inn en bestilling. Jeg har nemlig bestemt meg for å bli enda flinkere til å støtte små selvstendige bedrifter. Ja, selv de kjempesmå. Jeg har virkelig endret syn på pris, kvalitet og det at noe er unikt. Nå konsumerer jeg heller mindre men mer velvalgt.

Bli vakker

«Hva!» sier Mira helt forskrekket. Her er det vel ikke snakk å om «bli vakker». Er det ikke den største selvfølge at jeg som er en ung pusefrøken allerede er vakker?!

Hehe, søte lille Mirapus. Hun har heldigvis ikke så mange «damenykker» sånn som Marie i Aristokattene. Hun er heller litt mer av den rampete og rasete typen som gjerne stikker hele snuten ned i blomsterpotta og klatrer inn i blomsterjordsekken. Kos, lek og kjærlighet kommer nok lang framfor forfengelighet for Mira. Hun som fint kan legge seg uten å vaske bort blomsterjordflekker i pelsen. Det overraskede blikket er nok også mer lekende enn fornærmet. Men bildet ble så alt for bra til å ikke utnytte det i et blogginnlegg.

Men én ting er helt sikkert! Uansett hvor rampete hun er, og uansett hvor mange flekker hun har i pelsen, så syns vi hun er veldig vakker. Både på innsiden og utsiden ♥

Nå skjer det ting

Nå skjer det ting i kattelivet. Vi har nemlig vært på Nygård Hagebruk og Eilertsen på Kvaløya, og det er første steget mot sommer og hageliv. Jeg elsker å gå inni drivhusene og kjenne på den magiske stemniga. Lukte på blomsterlukta, og lytte til utelydene selv om man er inne under tak. Sånn kan jeg gå i timesvis mens jeg leter etter alt som står på ønskelista og oppdager nye skatter.

Men denne gangen fikk jeg ikke helt roen i meg, for kombinasjonen av mye folk som jeg prøvde å holde god avstand til, og mangel på de blomstene jeg var ute etter gjorde meg litt stresset. Jeg kunne ikke i mine villeste fantasier forestille meg at folk hadde handlet så mye blomster allerede. Vi som har hatt så mye snø og kaldt vær. Hvordan klarer egentlig Tromsøværingene å holde liv i blomstene sine når det er så kaldt?

Og nettopp på grunn av været var jeg helt sikker på at det ikke skulle være utsolgt av noe. Men neida. Jeg fant ikke den storblomstrede orange stemoren som jeg alltid bruker å ha. Ei heller den vinrødrosa fargen. Det var i det hele og det store ganske lite igjen av stemor. Hvit kosmos, hvite hagepoppelroser og hvit potterose fant jeg heller ikke. Og jeg skal innrømme at jeg ble litt lei meg og tenkte hva i all verden skal jeg gjøre nå når minst tre av mine favoritter ikke var å oppdrive. Joda, da må man tenke nytt. Og det ble selvfølgelig noen blomster med meg hjem, blant annet denne nydelige løvemunnen.

Dahlia Dreamer, lyserosa nemesia, hvit pelargonia, småblomstret orange stemor og to nye blomster som jeg har ønsker meg i noen år – alunrot og tagetes av varianten Stawberry Blonde. Litt av det samme, litt nytt. Fint allerede bare når det sto i posene.

Det føltes som det var jord over hele verandaen mens jeg plantet i pottene. Og lille Mira Rampepus var sammen med meg hele tiden. Hun var høyt og lavt, smakte på blomstene, og klatret oppå og til og med inni jordposene. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg måtte dra henne ut derfra å begynne å børste vekk fra pelsen. Men lang pels og blomsterjord er ingen god kombinasjon, så etterpå føltes det som vi hadde jord i hele leiligheta. Hehe, sånn er det å ha små «barn». Det skal vises. Men selv med mye gris var jeg så glad for at Mira ville være sammen med meg mens jeg plantet. Det gjorde nemlig alltid Bianco ♥

Og se så fint det ble! Det er enda en del som gjenstår, både av planting og plassering. Men som jeg har sagt tidligere, så er hagearbeid en growing process. Her står forresten Mirapus å spionerer på en våre naboer (en liten hundevalp som gikk forbi). Tenk, akkurat sånn brukte Bianco også å gjøre. Jeg må forresten benytte anledningen til å skryte litt siden jeg vasket verandagelenderet i går. Ser dere hvor blankt det ble? Ja, til og med havet var så blankt at man skulle tro jeg hadde pusset det også.

Når kvelden kom hadde vi vært ute i mange timer. Dette var helt nytt for en liten innepus, så Mira kollapset rett og slett på varmekablene på badegulvet. Jeg tror aldri jeg har sett henne sliten før. Hun som vanligvis begynner å våkne til liv når klokka nærmer seg tolv. Mira hadde forresten kamuflert seg med å legge sin svarte pels mot badegulvet og den hvite pelsen mot håndduken. Det var enda god hun hadde litt rosa på snuten og labbene, ellers hadde vi ikke sett henne 😉

Jeg var også helt utslitt og kald i kroppen, men klarte likevel ikke å legge meg. Så jeg ordnet meg en kopp solbærte som belønning og satt meg i to-seteren ved stuevinduet og nøt synet av alle de fine blomstene. Nå er det ikke lenge til sommeren er her.

Pinsen da og pinsen nå

Pinsen for to år siden var tidligere enn normalt. Det var rigget til for prinsebryllup i England og i den anledningen hadde jeg invitert mamma til te på den britiske måten. Jeg serverte både Lemon Curd, marmelade, cucumber sandwiches og nybakte scones. Som jeg skrev i det opprinnelige blogginnlegget var det en perfekt anledning til å feire når Prins Harry endelig skulle få sin Meghan Markle

Det var så koselig og fint med det velfylte brettet og det hvite serviset med sølvkant. Ja, det var nesten som om vi følte at vi var ordentlige gjester i dette bryllupet.

Og som gjest i et britisk bryllup skal man ha riktig hodepryd.

Jeg husker at det ble mange tekopper, for det var et langt bryllup og mye som vi måtte få med oss. mange fine kjoler. Og mye kjærlighet. Når en av folket endelig får sin prins, da føles det nesten litt som en omvendt versjon av prinsessen og frosken.

Te med melk – the english way.

Lemon Curden var litt mer flytende enn normalt, men likevel nydelig på smak.

Og tradisjonen tro var været akkurat sånn som det skulle. Det har vært sånn i så mange år nå at det er viktig for folk at pinseria kommer. Det er liksom som å avslutte vinterkapittelet for å kunne gå videre til sommeren.

Vi hadde noen nydelige peoner. Odile heter de og Bianco var så fornøyd og lykkelig der han lå under og ved siden av vasen.

Som jeg skrev den gangen – åkei vi innrømmer det – i kattelivet ELSKER vi peoner! Ja, vi gjør virkelig det!

I år er pinsen senere enn i 2018. Været er varierende med både et snev av pinseria og én fot inn i sommeren. Det er en annen pus som ligger på sofaen ved sidebordet, og vi har ikke noe prinsebryllup å feire denne pinsen. Men av en eller annen grunn har jeg tenkt så mye på akkurat disse minnene i det siste. Det velfylte brettet med så mye godt på. Den engelske stemninga. Feiringen av kjærligheten. Det var så fint.

I hodet mitt er det som jeg sitter der i sofaen, med jublende engelskmenn foran meg på tven, mamma som kommenterer den ene kjolen etter den andre, og smaken av Lemon Curd i munnen. Så snur jeg meg til høyre mot sidebordet og ser den lille orange pelsklumpen som ligger der og lukter på peonene. Han smiler så fint til meg sånn som han alltid gjorde. Vår store kjærlighet og hverdagslykke. Jeg trekker på smilebåndet og kjenner det varmer meg i hjertet. Men samtidig gjør det også ondt. Jeg rammes av en flom av tårer og stikk i brystet.

Bianco har fått peoner i år også. Jeg skulle bare så inderlig ønske han kunne lukte på de ♥

Litt hverdagsnytt

Egentlig var dette et innlegg jeg skulle poste i begynnelsen av mars. Men så kom corona, og da syntes jeg det føltes litt feil å fokusere på ting. Jeg har det litt sånn fortsatt, men kjenner samtidig at det kan være fint å glede seg over en gave, gode bruktfunn eller en bok man har ønsket seg lenge. De blir jo som små lyspunkt i en annerledes hverdag hvor man er begrenset og ikke har mulighet til å treffe sine kjære like mye som før. Og selv om det meste av dette allerede er tatt i bruk, er det jo fortsatt ganske nytt for oss. Her er litt hverdagsnytt.

Kyss Hverdagen hadde jeg ønsket meg lenge, så den var jeg veldig glad for å få i hus. Og det er en veldig fin bok. Stor og tung, og full av fine bilder og gode idéer. Ja, nesten som en blogg i bokformat. Og jeg liker så godt tankegangen gjennom hele boka. Det å leve i nuet, roe ned tempoet, og å nyte de små tingene. Helt perfekt for hverdagslykke-Ida og tida vi lever i nå.

Så fikk jeg disse hjemmestrikkede og supervarme lestene av mamma i februar. De har virkelig vært gode å ha for mine kalde føtter, og når sant skal sies er de fortsatt i bruk. Vi vet hvor vi bor, som alle bruker å si her oppe.

På vinteren bruker jeg alltid å spandere ekstra gode hårprodukter til håret mitt. Derfor investerte jeg i både MOMO og MELU balsam fra Davines for en tid tilbake. Det er fint å ha i tillegg til Nourishing Vegetarian Miracle Conditioner som jeg bruker til vanlig. MOMO har jeg ikke prøvd enda, men MELU er kjempegod. Om jeg skulle si noe negativt er det at lukta er litt stram. Men håret skinner etter bare én gangs bruk.

Så er jeg så glad for at jeg tok vare på en bukett med limonium fra desember. Den har selvfølgelig tørket for lenge siden, men tørkede blomster kan gjøre mye ut av seg de også. Og det vært veldig fint å ha en evigvarende bukett stående i Blue Fluted-mugga mi dersom tilgangen til blomster endrer seg.

En annen ny ting i kattelivet er denne hygge-journalen fra Søstrene Grene.

Den er nesten som en slags dagbok for hygge og kos. I den kan man planlegge fine stunder, skive ned drømmer, fine quotes, spillelister og god mat. Og jeg har jo alt foruten én av tingene på sjekklista. Friends/family må jeg nok vente enda en stund med. Men den som venter på noe godt…

Midt oppi alt hadde jeg glemt å ta i bruk denne «hyggelige notatboka». Men det skal jeg sannelig gjøre noe med nå. Alle vet jo som kjent at takknemligheten blir enda større når man skriver den ned ♥ Og å «hygge seg» kan man alltid gjøre. Selv om man er alene.

I bestikkskuffa er dette de nyeste tilskuddene. To gamle gafler med fine mønster som jeg kjøpte for fire små kroner, og denne fine smørkniven fra Bjørklund i eik. Den kjøpte jeg for tilgodelappen jeg hadde etter den jula jeg fikk så mange ostehøvler.

Og den siste tingen. Et aldeles nydelig putetrekk i blomstermønster fra Garbo & Friends. Jeg kjøpte det egentlig samtidig som en julegave til mamma, men av en aller annen uviss grunn skulle det ta litt tid før jeg tok det i bruk. Kanskje det rett og slett bare er sånn at enkelt ting bruker litt tid på å finne sin plass i hjemmet?

Fint er det iallefall! Og det passer godt inn hos oss med helt rett mønster og helt rette farger. Og sjekk hvor fint det var sammen med den tørkede buketten med limonium og det økologiske sengetøyet jeg fikk i julegave av mamma. Neste hverdagsnytt blir forhåpentlig det nye gamle nattbordet som står i kjelleren.

Maibuketten

Se så vakker maibuketten ble denne gangen! Som en lys, rufsete og frodig invitasjon til sommeren. Ja, for jeg fikk iallefall ordentlig sommerfølelse av denne.

Jeg sendte et inspirasjonsbilde til jentene på Sonja Blomster og skrev i tillegg en liten liste over blomster jeg ønsket meg. De hadde ikke alle typene, men jeg syns resultatet ble superfint likevel. I maibuketten finner du mange forskjellige typer eucalyptus, hvit levkøy, ferskenfargede grenroser, mørklilla stjerneskjerm, hvite peoner, brudeslør, og viburnum. I tillegg puttet jeg i et par stilker med tørket hvit limonium som jeg hadde stående. Man ser ikke så godt at de er tørket på avstand, også var det en fin måte å sette et ekstra «Ida-preg» på buketten.

Det blir selvfølgelig aldri feil når man har den ferskenfargede «Biancorosa» i en bukett ♥ Ikke bare er den ekstra fin, men den betyr så mye for meg også.

Og levkøyen var etterlengtet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg hadde spurt etter den i samtlige blomsterbutikker i byen. Med coronaen kom også begrenset tilgang på de spesielle blomstertypene. Så da skjønner dere nok at jeg var ekstra glad når maibuketten kom på døra 😉 Har dere forresten kjent hvor nydelig levkøyer lukter?

Se de vakre hvite peonene. Tenk at noe så lite kan bli 10 ganger så stort på bare en dag eller to. Jeg er så fascinert av hvordan de bare brer seg utover. Og skjønner godt at de blir kaldt for dronningen av blomster. Også var det så fint med den mørklilla stjerneskjermen og viburnumen som bidro til litt andre farger enn jeg vanligvis bruker å velge. Det var en frisk forandring.

En sånn staselig bukett som dette fortjente å bli tatt bilder av i alle mulige vinkler. Her ser man virkelig hvor mye maibuketten brer seg utover stuebordet.

Og se så fint den passet inn i stua vår. Dog var det ikke så lenge den ble stående midt på stuebordet, for selv om det er fint er det ikke så praktisk. Men en liten stund for bloggen sin skyld var absolutt nødvendig. Hilsen en blomsterelskende blogger.