Litt mer Nusfjord del 2

Og når man først er i Nusfjord, må man ikke glemme å besøke den sjarmerende landhandelen som ligger i andre etasje på en gammel fiskebrygge.

Selv om mye var som året før blir jeg aldri lei av å se på alle de fine tingene bak disken.

Eller de gamle skiltene som henger rundt om kring på veggene. Bare at i år oppdaget jeg noe jeg ikke så i fjor – disse ukebladskiltene. Jeg er jo ivrig leser av Hjemmet selv, og har faktisk abbonert på det siden jeg var 19 år gammel! Det hadde du vel ikke trodd?

Så måtte jeg også lukte på de deilige såpene de selger. Det var både multebærsåpe, tyttebærsåpe, blåbærsåpe og krøkebærsåpe. Ordentlig norske lukter. Jeg kjøpte jo en multebærsåpe til bestemor i fjor, og jeg tror hun likte den veldig godt.

Og så falt blikket mitt på denne artige godteposen. Hehe, vi kunne vel alle trengt en sånn en inni mellom. Og egentlig en for grumpy women også.

Også fikk jeg sååå lyst å kjøpe dette håndfargede garnet, men prisen ble litt for stiv for meg. Men se de fine fargene!

Så viste det seg de også har kafé inne på landhandelen. Om de hadde det når vi var her i fjor (bare at det var stengt) eller om det også er nytt, det vet jeg ikke. Men hit skal vi dra en annen gang for her var det kjempekoselig.

Landhandelkaféen hadde også innredet i gammeldags stil, med gamle klasseroms-stoler og innrammede broderier.

Og herskapelige fløyelssofaer og teakbord.

Se så koselig med oxalis på bordet! Synd vi var så mett av både lunsj og boller.

Og det siste vi gjorde før vi dro var å snirkle oss mellom små hus, trapper og gater. Og bare nyte «Kardemommebystemningen».

 Nesten alle de små hagene har en eller to typer akeleier. Er det ikke en vakker blomst?

Det hadde ikke vært meg imot å ha et så fint hus med havet i front og majestetiske fjell i bakgrunnen. Heldig er de som får bo her. Ses til neste år Nusfjord.

Litt mer Nusfjord del 1

Siden vi falt så pladask for Nusfjord i fjor når vi var i Lofoten, hadde vi bestemt oss for at vi skulle tilbake dit i år også. Og vi skulle selvfølgelig spise på restauranten Karoline. Men denne gangen var vi litt for tidlig for a la carte menyen, og det ble varm lunsj istedet.

Kjæresten valgte fiskegrateng.

Og jeg bacalao. Og det var godt, men det føltes ikke helt det samme når det ikke var hvite duker på bordene og man måtte hente vann og bestikk selv. Det ble straks litt mer «kantinepreg» da. Dessuten savnet jeg oliven i bacalaoen (er ikke det obligatorisk i bacalao?). Så neste år besøker vi Nusjord på kvelden.

Men Nusfjord var like fin som vi husket. Og det positive med å komme tidligere på dagen var at det var mye mer liv i fiskeværet. Og flere butikker og kaféer som var åpne.

Det var like fint pyntet med sommerblomster i kasser og bed.

Og fuglene hadde fortsatt reir på de smaleste plassene.

Men nytt av året var Hansines bakeri, som var så utrolig koselig.

Man gikk inn i et lite og gammel hus, og ble møtt av mursteinsvegger, skeive tregulv, gamle stoler og bord. Og ikke minst lukten av nystekte kanelboller og brød.

Bak disken stod en hyggelig dame med forkle rund magen og tørkle på hodet. Men det var ikke Hansine selv, for navnet det er hentet fra langt tilbake i tid. Og bakerovnen den hadde ikke vært i bruk på over 75 år når de nå bestemte seg for å restaurere det gamle bakeriet.

Se så godt! Nam!

Og hele bakeriet var så sjarmerende. Med gammeldagse mugger og kakebokser og pynt.

Men de her grillklutene med dukkeansikter skal jeg innrømme at jeg aldri har vært så begeistret for. Men så understreker de virkelig den gammeldagse stilen.

Jeg hadde ikke sagt nei takk til den her fine mugga. Eller randforma, for den saks skyld.

Selv om det var veldig koselig inne på bakeriet tok vi med oss bollene ned på kaia. Det var nemlig utsikter for sol, og det kunne vi jo ikke gå glipp av.

Det ble både vaniljebolle og kanelbolle, men kanelbollen var definitivt best!

Etterpå vandret vi langs kaia, nøt varmen fra sola i ansiktet, og kjente på lykken over å bare være i Nusfjord. Ååå som vi elsker Nusfjord. Del 2 kommer snart.

Sommer og høst i skjønn forening

Helga i kattelivet har vært helt fantastisk. Det har vært musikk. Det har vært varme. Det har vært avslapping. Det har vært glede. Og det har vært sommer og høst, i skjønn forening.

Fredagen kjørte vi til Saga Kultur & Visefestival i Malangen. Jeg var så glad for at jeg klarte å komme meg dit siden utsiktene for å dra hadde vært dårlige tidligere i uka. På Saga ventet gåsehud og hjertevarme i form av musikk presentert av Hollow Hearts og Lars Bremnes. Som vi koste oss! Og som dere ser på bildet ovenfor, viste Malangen seg fra sin beste side. Og det fikk meg til å tenke på hva bestefar alltid sa: «det er alltid bedre vær i Malangen».

Lørdag våknet vi opp til deilig sommervær som selvfølgelig måtte nytes i «hagen» vår. Jeg sov litt lengre enn kjæresten, men når jeg da sto opp oppdaget jeg at både kattepusen og kjæresten også sov, vel og merke ute i sola. Hehe, det er viktig å nyte sola når man kan, selv om man er kjempetrett. Her ser dere forresten solhatten jeg sådde i april. Det ble som jeg trodde – ingen blomster på den i år. Men jeg gleder meg til neste år.

Og mens noen av oss slumret i sola, luket andre i pottene. Hagestell er virkelig balsam for sjela. Jeg kjenner meg tvers igjennom lykkelig hver eneste gang jeg kniper av visne blomster og vanner tørre potter.

Her ser dere en krok av «hagen». Fortsatt sommerlig, men med et lite preg av høsten.

Og vi hadde sommerlig linsengetøy på senga, men med høstlige farger. De rustfargede putene passer så godt til denne årstida.

Så fant jeg fram litt nytt sengetøy jeg hadde kjøpt for en uke siden. Et formsydd laken i egyptisk bomull. Litt kostbart, men helt nydelig godt å ligge på. Og når du først har investert i et sånt laken er det umulig å gå tilbake til jerseylaken. Pluss at jeg håper holdbarheten er bedre på disse.

Og to gammelrosa velurputetrekk. De blir nok å bidra til høstfølelsen de også.

Og på kjøkkenbenken sto det en bukett nyplukkede blomster. Hagepoppelrose heter disse. Er de ikke fine?

Neste dag var det atter en solskinnsdag, og kanskje enda varmere enn lørdagen. Vi hadde iallefall verandadøra stående åpen hele dagen. Det er så deilig med frisk luft i hele leiligheta.

Men vi var ikke inne, vi satt ute i sola. For hva annet kan man gjøre enn å nyte «hagen» når været er så fint?! Nå før høsten tar helt over. Se så fin Cosmos Antiquity er blitt!

Trøtt og solvarm pus ♥ Med tanna på tørk (en av de få han har igjen).

Dronning Ingrid-pelargoniaene mine er ordentlig fine nå.

Så hentet jeg fram litt høststemning i form av en Målselv-nepe. Selveste smaken av barndommens høst.

Også ble jeg så inspirert av dere mine kjære lesere, som har vært innom plommesyltetøy-oppskriften min over 200 ganger så langt denne høsten. Tenk! Så da måtte jeg koke en porsjon plommesyltetøy (uten sukker) jeg også. Nam, det ble sååå godt.

Og når høsthelga med sommerstemning gikk mot slutten, satt vi her. Midt i hagen, omringet av blomster og med levende lys. Og med en av Tromsøs kanskje fineste utsikter.

Og selvfølgelig med en kopp varmende te. Ikke at vi trengte det, for det var varmt og deilig ute. Selv når det skred mot natten.

Håper du også hadde en fantastisk fin helg! Klem fra oss i kattelivet.

Høstens ønskeliste

Så var det tid for høstens ønskeliste igjen (allerede). Jeg har denne gangen lagt vekt på stemning og kos. Ting som for meg hører høsten til. Te, levende lys, syltetøy, lune pledd og gode bøker. Ting som kan brukes og nytes, fremfor unyttige ting som bare blir stående. Nå skal jeg ikke kaste stein i glasshus her, jeg kan godt bli flinkere til å minske forbruket jeg også. Men jeg merker at jeg stadig ønsker meg mer nyttige ting som såper, sjampo, te og levende lys. Man har jo så mye fra før av.

Men én av de tingene jeg faktisk ikke har, er et ordentlig ullpledd – av 100 % ull. Jeg prøver å komme meg bort fra polyester-fleece-verdenen. Den er jo ikke akkurat så miljøvennlig. Og mens jeg har googlet har jeg funne ut at Klippan Yllefabrik har mye fint. Derfor står ullpledd øverst på ønskelista denne høsten. Og her er den i sin helhet:

∗ Earl Grey Blå Blomst, både fra Solberg & Hansen og Mariage Freres
Norgesglass i alle størrelser til syltetøy og annen mat (bort med plast, inn med glass)
∗ Bøttevis med selvplukket blåbær, eller kanskje aller mest en stemningsfull blåbærtur
Parafinlampe fra Koholmen, her snakker man hyttestemning
Min favoritthåndsåpe med fiken og solbærduft fra det miljøvennlige merket C
Rosa ullpledd i 100 % økologisk lammeull fra Klippan Yllefabrik
∗ Norske plommer, så jeg kan lage meg syltetøy uten sukker
NOUNOU Repairing hårmaske fra Davines
Jasminte fra Palais de Thes
Hammershøi blomsterpotte
Det innerste rommet av Jørn Lier Horst, min favoritt-krimforfatter

Så der har dere denne høstens ønskeliste. Ja i tillegg til det vanlige – vedovn, badekar, gavekort fra blomsterbutikk, Pierre Robert ullstrømpebukser og haugevis med lester til mine kalde føtter. Klem fra vanemenneske nummer én ♥

August

Hei september, der var du plutselig. Og egentlig litt for brått for meg, men det må jeg bare godta. For tiden den går selv om jeg ikke føler meg helt klar for høsten enda. Og selv om sommeren ble litt kortere for oss i nord, har vi hatt noen virkelig fine sommerdager i år. Dog ble nok august litt kaldere og våtere enn vi hadde håpet på.

Men august startet veldig bra. Vi hadde varme og mye sol, og dermed ble jordbæra moden. Det er en sånn god følelse å kunne åpne døra, gå to meter, og plukke seg søte og saftige jordbær i sin helt egen «hage». En ordentlig lykkefølelse.

Bianco brukte mange timer ute i hagen sammen med den nye yndlingsputa si ♥

Så reiste vi til Kroatia, og på flyturen nedover var det utrolig vakker himmel. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er noe glad i å fly. Både med tanke på miljøaspektet, men mest for at jeg rett og slett har litt flyskrekk. Jeg trives nok aller best på bakken, så derfor var det veldig fint å ha en vakker himmel å fokusere på underveis.

I Kroatia var det som alltid kjempefint. Koselige folk, sol og varme (tidvis litt for varmt), og gamle bygninger i pittoresk stil. Hvem vil vel ikke spise middag under disse koselige trærne!

Havet var så deilig. Og jeg badet myyye.

Og himmelen så vakker. Ja, dette var kanskje til og med en av de fineste ferieturene vi har hatt.

Med hjem i kofferten hadde vi trøffelchips, olivenolje fra Šipan, fikenkake og en oliventrefjøl. Dette skal vi kose oss med på mørke høstkvelder.

Og gjett hvem som var glad for at vi kom hjem med en oliventrefjøl. Hehe, lille rare pusen vår som blir rett og slett blir euforisk av oliventre.

Og selv om reisen vår var fantastisk fin, var det så uendelig godt å komme hjem igjen. Spesielt til Bianco. Er det flere som blir mer og mer hjemmekjær etter hvert som årene går? Det eneste som føltes litt leit, var at jeg savnet kjæresten som jeg var blitt vant til å være sammen med hele døgnet. Snakk om separasjonsangst!

Vel hjemme måtte vi venne oss til litt kaldere temperaturer… og regn.

Men det stoppet ikke oss fra å nyte hagen vår. Vi har både varmelampe og massevis av pledd å tulle oss inn i. Og siden september nå har gjort sitt inntog må vi bare venne oss til at det er sånn det mest sannsynlig blir framover.

Men enda er det frodig i hagen, og jordbær i jordbærpottene. Og på fine dager, uten vind, og med sola varmende i ansiktet, ja da kan man godt nyte frokosten ute. Vi krysser fingrene for mange flere av disse dagene. Vi krysser fingrene for en fiiin høst.

Sommerens loppisfunn

Denne sommeren gjorde jeg veldig mange fine loppisfunn. Og vi får starte på begynnelsen, tidlig i juni, da det faktisk sluddet når jeg og min gode loppisvenninne kjørte utover til Krabbelv bygdehus. Ikke mye sommerfølelse der kan jeg fortelle. Men vi brydde oss ikke om det, for vi skulle på loppemarked. Og loppemarkedene på Krabbelv er alltid de beste. Med mange skatter og hjemmelaget lapskaus og kaker.

Der fant jeg en gammel Jyden-ramme og en fin heklet blondeduk som jeg betalte 60 kroner for til sammen. Jeg har helt spesielle planer for begge to (som dere skal få høre om senere).

Og to hvite bommulsduker med broderier. Den ene helt hvit og stor nok til å dekke hele kjøkkenbordet, og den andre litt mindre og med nydelige blomster i grønt og rosa. Her ser dere den minste. Fin ikke sant? Og mens jeg og min gode loppisvenninne sto å drømte oss bort i hvor gamle disse dukene var, ble vi brått revet tilbake til virkeligheten da de søte damene som arrangerer Krabbelv-loppisen sa at de like gjerne kan være fra syden og laget for bare noen år siden. Jaja, jeg får vel late som om de er fra riktig gamle dager da.

Noe som garantert ikke er gammelt er dette putetrekket. Men det spilte ingen rolle for det passet perfekt til å ha i utesofaen, så det fikk også bli med hjem. Og det var Bianco overlykkelig over, for knappene viste seg å være laget av oliventre (jeg har vel fortalt at Bianco er helt gaaal etter oliventre?). Nå ligger han hele tiden på puta med det søte lille hodet sitt, og slikker og koser med knappene. Det er litt av et syn kan dere tro.

Et annet putetrekk som også fant veien ned i posen min var dette bittelille gammelrosa brodert med noe som ligner på Hardangersøm. Putetrekket måler bare 22 * 22 cm, så det er ganske lite. Men det passet perfekt i en av stolene i «hagen».

Så ble hele tre bøker med meg hjem. To av svenske forfattere (ja jeg innrømmer at jeg har en ting for svensker), og en av Roy Jacobsen. Den sistnevnte var det loppisvenninna mi som fant til meg, for hun vet jo hvor glad jeg er i bøkene hans.

Men den fineste tingen jeg fant på dette loppemarkedet, var nok denne gamle skinnveska som jeg tror er fra 50- eller 60-tallet og som kostet 150 kroner. Jeg er ikke så flink å datere gamle ting, men ble fortalt at den kom rett fra en gammel dames hus, hvor den hadde ligget i maaange år. Så gammel er den iallefall.

Den trenger litt vask og litt svart skokrem på den ene siden, men ellers er den i ganske god stand. Også har den «den typiske» parfymelukta som bruker å være i riktig gamle vesker. Jeg syns det er sjarmerende, og gleder meg veeeldig til å bruke den til en «finere» setting.

En dag senere i juni, mens jeg ventet på bussen hjem fra byen, stakk jeg en snartur innom Gjenbruk nede på kaia. Og glad var jeg for det, for der inne lå nemlig dette nydelige serveringsfatet fra Figgjo å ventet på meg. Riktignok med et lite nagg (oppe til høyre), men ellers prikkfritt og for bare 50 små kroner. Modellen heter visstnok Eidsvoll, er fra 50-tallet og kommer i mye forskjellig dekor. Men helt hvitt har jeg forstått er litt sjelden. Tilsvarende fat koster fort 150-400 kroner på finn.no, så jeg var veldig fornøyd med det kjøpet. Og gjett om vi har brukt det mye i løpet av sommeren, spesielt til grillmat.

Så arrangerte Dyrebeskyttelsen i Tromsø loppemarked, og fristet med å legge ut bilder av alle skattene man kunne finne. Dessverre hadde ikke jeg muligheten til å dra dit, men spurte pent om de kunne legge av dette serviset for meg. De av dere som har lest bloggen min en stund kjenner det kanskje igjen? Det er det samme serviset som bestemor har, og som jeg fant i en bruktbutikk i Rotsund i 2016. Men jeg hadde bare 5 kopper, 4 tefat og 6 fat fra før, så jeg trengte å supplere med litt ekstra. Og jeg må bare få sagt at jeg syns det var utrolig snilt av Dyrebeskyttelsen å legge det av til meg. Serviset kostet 50 kroner, men jeg betalte litt ekstra for jeg vet jo hva pengene går til.

Hehe, Bianco lurer på om kattene hos Dyrebeskyttelsen har hatt teselskap ♥ Her ser dere forøvrig den store hvite bommulsduken med broderi.

Så reiste vi til Lofoten, og der har de alltid så mye fint i bruktbutikkene. Denne pidestallen i rotting fant jeg for 10 kroner hos Røde Kors på Leknes. Den står nå ute i «hagen» vår.

Og disse skålene, tefatet og skjea fant jeg på Vestvågøy ASVO. Den største skåla er fra Figgjo. I samme trykk som serveringsfatet ovenfor, men med dekoren Victoria. Tefatet er fra Stavangerflint og laget i 1953, og skjea er av nyere modell.

Den blåe skåla er fin. Ordentlig sommerlig og perfekt til jorbær.

Og den visste seg å være engelsk, produsert av Myott og heter Finlandia. Et veldig fint servise som jeg skal være på utkikk etter framover. Og for alle disse fire tingene betalte jeg bare 25 små kroner. Tenk!

Videre fant jeg et stålbrett og et eggeglass hos Røde Kors  for 10 kroner, og disse gamle vinglassene hos Lias Bruktbutikk i Svolvær. Glassene kostet egentlig litt mer enn jeg ønsket å betale for de (100 kroner tilsammen), men jeg trøster meg med at de kostet mye mer den gang de var helt ny.

Og til slutt kommer et bilde av mange kammerstaker og lysestaker i både messing og stål. Et par fra Krabbelv-loppisen, noen fra Røde Kors på Leknes, men mesteparten fra Lias Bruktbutikk i Svolvær. Jeg gledet meg veldig til å bruke kammerstakene i stål, men så viste de seg å være unormalt kort og smal for vanlige kronelys. Jeg må derfor skjære av lyset nederst for at det skal få plass i stakene, og da vet jeg egentlig ikke om jeg orker å bruke de. Synd, for de var så utrolig fine.

Så hva syns du om loppisfunnene mine? Jeg er iallefall veldig fornøyd! Fant du noe fint i sommer? Legg gjerne igjen en kommentar og fortell om det. Klem fra meg.

Augustbuketten

Augustbuketten ble denne gangen en god gammel årgang. Jeg har nemlig ikke hatt tid til å ordne noen bukett i det siste, og måtte derfor grave dypt i bildearkivet mitt for å finne denne herligheten av en bukett. Den ble egentlig laget i august 2016, men da hadde jeg jo ingen blogg. Så da kan den like gjerne få bli augustbuketten 2018 istedet. For den er jo alt for fin til å bare ligge i arkivet, er dere ikke enig?

Buketten består av blekrosa roser fra min egen «hage», og lilla kornblomst og vinrød stjerneskjerm fra bestemors hage. En veldig enkel sammensetning, men likevel utrolig vakker. Og spesielt når den står i den fine vinrøde Sødahl-mugga mi. For de av dere som ikke kjenner den igjen var dette serviset ofte å finne i mange hjem på 80- og 90-tallet.

Se så fine kornblomstene er! Jeg tror til og med at bestemor hadde sådd de selv, og det gjør de jo selvfølgelig enda finere i mine øyne ♥ Takk kjære bestemor! Ikke bare for de nydelige blomstene, men også for den fine hobbyen jeg har arvet fra deg og bestefar.

End of season blues

Plutselig var den her. Høsten. Med vannrett regn og vinder som gir blomstene mine hentesveis. Jeg som alltid ellers ønsker den velkommen. Men denne gangen kom den litt brått på. Eller var det kanskje fordi sommeren kom så sent, og dermed ble kortere? Vi hadde jo vinter helt til begynnelsen av juli.

Og det var så deilig når sommeren endelig kom. Varmere enn normalt. Og mer sol. Sånn sett er det vel ikke lov å klage… Og iallefall ikke jeg som fikk «forlenget» sommeren med 8 dager i Kroatia.

Men det er noe med når skolesekkene pakkes. Når støvlene hentes fram. Når jeg fryser på kveldene og mørket trenger seg på. Jeg liker det jo egentlig, tenner masse stearinlys og pakker meg inn i pledd. Men akkurat denne gangen føles det for tidlig. Jeg trenger mere tid. Tid med hagen. Det er jo nå den er på sitt frodigste. Og jeg føler meg heller ikke klar for å gi slipp på lyset. Jeg trenger tid til å venne meg til tanken.

For nå er jeg årstidsforvirret. Det kan jo være at det er jeg som er blitt langsom i livet, at det er derfor tiden føles så hastig. Jeg er ikke sikker… Men det jeg iallefall vet, er at jeg har litt end of season blues.

Swedish Grace teservise, hjemmestrikk og ferieshopping

Når vi kjørte hjem fra Lofoten tidligere i sommer, hadde vi med oss mye fint i bagasjen. Vi fikk nemlig tidenes gave fra pappa og den snille stemora – dette nydelige Swedish Grace teserviset i den utgåtte fargen sand. Den snille stemora hadde lest på bloggen at jeg likte det så godt, så når hun da kom over det på en kjøpe/selgegruppe på facebook slo hun til. Vel vitende om at jeg kom til å bli ekstra fornøyd siden gjenbruk er mer miljøvennlig.

En av de tingene som også er veldig fint med å kjøpe brukt, er at man kan være heldig å komme over utgåtte mønster og farger. Og fargen sand er virkelig fin. Beige, men med litt grønne toner i enkelte lys. Men mønsteret er helt likt, så når den strikkeglade snille stemora oppdaget at det så ut som strikkemønster ville hun nesten beholde serviset selv. Hehe, jeg skjønner henne SÅ godt, og er så takknemlig for at vi fikk det i gave. Nå gleder jeg meg til neste teselskap. Endelig har vi et teservise med litt store kopper.

Med i gaven lå også disse fem nydelige kjøkkenhåndukene som den snille stemora hadde strikket til oss. Ja det er jo ikke for ingenting at jeg kaller henne den snille stemora. Og strikkede gaver er noe av det fineste jeg kan få. Det er så mye kjærlighet bak det ♥

Alle var så fine, men denne er nok favoritten min. Elsker bølgemønsteret!

Og selv om jeg prøver å ikke kjøpe så mye nytt, er det vanskelig å besøke Henningsvær (hvor både Mors Hus og Drops holder til) uten å komme hjem med noe. De har jo mye fint! Men jeg prøver å være flink å kjøpe bruksting ala såper og lys, og endte denne gangen opp med en olivenstekespade (det trenger vi stadig påfyll av, og er umulig å finne i Tromsø), en til liten glassvase/lysestake med tilhørende lys fra Ib Laursen, og noe søtt noe med små blomster og kattepuser på.

Hva er så dette? Vi får brette den ut.

Det er en gjenbrukspose. Den fineste jeg noen gang har sett (ble du overrasket?). Også syns jeg det er så smart at den har knapp og blir så liten når den er sammenbrettet. Nå ligger den alltid i veska mi, slik at det blir lettere å takke nei til plastposer. Og denne har jeg brukt mye i sommer. Alle burde ha en sånn en i veska si!

Og til slutt fant jeg disse pudderrosa kubbelysene i 100 % stearin på salg. Veldig fint å ha nå når høsten kommer for fullt. Og i kattelivet kan vi aldri få for mange kubbelys, te-lys eller stearinlys. Så dere ser at det var mye fint som var med hjem fra Lofoten.

Kroatiaferie på øya Šipan

Når vi så skulle videre og reise fra Lopud, tok vi båten rett fra kaia på det ene hotellet og rett til kaia på det andre. Litt dyrt, men verdt det! Så slapp vi å drasse på koffertene i den intense varmen. Og det var herlig å komme til hotell Božica. Man merket umiddelbart roen, og det føltes litt som å «komme hjem» når så mange av de ansatte ønsket oss velkommen tilbake. Tenk at de husket oss.

Vi fikk til og med akkurat det samme rommet som vi hadde i fjor. Et av de fineste hotellrommene jeg har bodd på.

Hei fine gardiner!

Og det tok ikke lange tiden før vi lå nede på kaia i stekende sol og lyttet til bølgeskvulp. Ser dere de røde tåneglene mine? Jeg glemte jo å fortelle i det forrige innlegget at jeg tok en fotspabehandling på Lafodia og valgte vinrød neglelakk til tærne. Et ganske modig valg for en som ikke bruker neglelakk til vanlig. Og spesielt ikke på tærne. Og når vi snakker om modig vil jeg bare takke Synne for å inspirere meg til å tørre å legge ut dette bildet. Det er riktignok ikke et usminket ansikt, men heller ikke helt i instagramstandard med veltrente celulittfrie lår og solbrun og glatt hud. Jepp, jeg er stolt av at jeg turte å legge det ut (selv om jeg ser mye kortere ut i bena enn jeg egentlig er, og tærne mine er hovne av varmen).

De nye Vagabondsandalene var også med på turen. Jeg elsker de!

På Gardermoen ente jeg opp med å kjøpe meg feriestemning i bokformat. Jeg hadde tatt med meg både krim og En moderne familie i kofferten, men følte at jeg trengte noe som sto litt mer i stil til omgivelsene. Så mens jeg i fjor leste om Ingrid fra Barrøy, leste jeg i år om Daphne som endelig får komme tilbake til sitt barndoms paradis, den greske øya Erikousa. En veldig fin bok.

Og lunsjen ble også inntatt nede ved havet. Akkompagnert av et glass hvitvin.

Alt på Božica er så fint! Til og med trappene.

En ettermiddag gikk vi tur inn til fiskelandsbyen Sudurad.

Og unnet oss noe godt i glasset. Jeg kan aldri få for mange pina coladaer, dog er de som regel virgin. Jeg syns de smaker bedre uten alkohol.

Etter drinkene bestemte vi oss for å spise på en lokal og veldig avslappet restaurant som heter Konoba Orica. Vi spiste her i fjor også og var veldig fornøyd med både maten og servicen. Og i år var alt om mulig enda bedre. Til og med kokken kom bort til oss og spurte om vi var fornøyd. Altså kroaterne er så fine folk!

Jeg liker så godt stilen de kjører med sitteputer som er sydd av gamle og fargerike filleryer.

Adressen, i tilfelle du fikk lyst å spise der 😉

Kveldene hadde så magisk lys. Spesielt rett før det ble mørkt.

En av dagene fikk vi oppleve ordentlig sydenregn. Det var helt merkelig å ligge i solsenga og plutselig oppdage svære svarte skyer komme mot oss. Og ikke minst se hvordan hver eneste ansatt på hotellet sprang rundt for å ta ned parasoller, puter og madrasser. Dekke av bordene som stod utendørs, og veive inn de enorme markisene. Det var en helt merkelig stemning, men absolutt nødvendig. For bare et kvarter senere pøset regnet ned, vinden ble sterk, og det braket og buldret.

Vi hadde søkt tilflukt inne i en gazebo, så vi hadde front row seat til hele showet. Det var ordentlig spennende.

Og resten av oppholdet vårt var så behagelig rolig. Og ofte med en bok i hånda.

Helt greit å nyte en god bok her, eller hva? You gotta love the view!