Sukkerfri Earl Grey-kjeks

Åååå disse MÅ dere bare prøve! De er så gode, og siden de er bakt uten sukker og med speltmel kan de spises med god samvittighet. Jeg har fått så gode tilbakemeldinger fra omtrent alle som har smakt de. Jeg lager de titt og ofte, og vet at alle besøkende som får en kjeks til tekoppen blir kjempeglad. Og de er også perfekt å gi bort som gave.

Ingrediensene er:

♦ 100 g mykt smør
♦ 1 dl sukrinmelis
♦ 3 ss natreenpulver
♦ ett egg
♦ 1 ts bakepulver
♦ 2 toppede ts knust earl grey-te
♦ 3,5 dl speltmel
♦ 2 ss fibersirup clear
♦ vaniljepulver om ønskelig

Rør smør, sukrinmelis og natreenpulver hvitt – gjerne i en bakemaskin (har du ikke sukrinmelis og natreenpulver, kan du sikker bruke en annen sukkererstatning også, så lenge det tilsvarer ca 1,5 dl sukker). Tilsett egget og bland godt før du deretter har bakepulver, te og vaniljepulver oppi. Jeg bruker alltid en god Earl Grey, og knuser den i morteren. Bland så i speltmelet, litt etter litt. Nå skal du ha en ganske fast deig.

Smak på deigen før du tilsetter fibersirupen, og ha mindre enn 2 ss om du syns den er søt nok, eller 2 ss eller mer dersom du vil ha den enda søtere. Pass bare på å ikke ha for mye fibersirup i. Da vil deigen bli for klissete og uhåndterlig. Bruk speltmel til å rulle ut en lang pølse. Her regulerer du størrelsen selv. Hvis pølsa er lang og tynn, vil du få mange og små kjekser, og motsatt dersom pølsa er tykkere og kort. Rull deretter pølsa inn i et bakepapir og putt den i fryseren i ca 30 minutter.

Etter du har tatt pølsa ut av fryseren, skjærer du den opp i passe store skiver. Omtrent sånn som på bildet. Bruk en skarp kniv for å få best resultat. Endene på pølsa er alltid ganske små og stygg, så de tillater jeg meg å smake på. Og dette er den beste kakedeigen i hele verden, så her er det bare å nyte! Fordel bitene utover et bakebrett med bakepapir og stek på 200 grader i ca 10 minutter. Pass på at du ikke steker de for hardt. Jeg liker de aller best når de er ganske lys på farge. Når de er ferdigstekt er de fortsatt ganske myke, og her får man virkelig bryne seg på på tålmodighet, for de er ikke harde før de har fått hvile en hel natt på bakebrettet på kjøkkenbenken. En lidelse etter å kjent på den gode lukten mens de stekte i ovnen. Men jeg lover deg – det er verdt å vente.

Neste morgen har man drømt om Earl Grey-kjeks hele natta, og er nesten klar for å spise de til frokost. Neida jeg spøker bare. Men de er så gode, at man må passe på. Og aller best er de til en god kopp te – gjerne en Earl Grey eller en svart te med krydder. Oppbevar de i kakeboks eller krukke. Og holdbarheten er jeg litt usikker på. Kjeksene forsvinner nemlig fort her i huset… Men jeg vet at de iallefall holder seg gode i ca 6 uker. Håper dere liker de!

Høstsola

Høstsola kan virkelig være fantastisk. Den står lavt på himmelen, har et lunere lys enn sommersola, og varmer så godt i ansiktet en kald oktobersøndag. Da må man selvfølgelig benytte seg av sjansen, for om ikke lenge tar sola ferie for en stund. Det er nå man har muligheten til å gå hånd i hånd på romantisk høstsolskinnstur med kjæresten sin.

Vi er så glad i nærområdet vårt, og gikk den samme ruta som vi nesten alltid går. Ned på kaia på pir 3 der vi bor, langs kaipromenaden forbi pir 4 og 5. Og man må huske å stoppe for å se etter fisk. Faktisk har vi en en oter også boende her. Men nå er det lenge siden vi har sett han. Hvor er du Ottar?

Ved pir 5 var det noen søte små som hadde vært ute og lekt og kost seg. Jeg blir så glad og varm i hjertet når jeg ser ord og tegninger av kritt på bakken. Et tydelig tegn på at Ipad og tv-spill ikke har overtatt verden enda.

Og havet gjør bare sola enda mer magisk. Skjønner dere hvorfor vi liker å bo her nede?

Vår lille søndagstur ender alltid opp med at vi tusler langs fjæra på nordsiden av Tomasjordnes. Der er det en liten skog som gir oss et lite øyeblikk borte fra byens kjas og mas. Der lukter det vått løv, og fuglene kvitrer om kapp med solskinnet. Et par minutters «tranquility» før vi sakte beveger nesa hjemover.

Og hjemme venter den her lille karen som nyter høstsola på sin helt egen måte. Ikke bare har han vært ute på verandaen for å lukte på utelukta, men han har også laget seg en glippe i lamellene slik at sola kan varme lille pusepelsen. Herlige Bianco ♥

Og vi får varme våre kalde og røde neser på en myk og trøtt pusekatt mens lykken brer seg i hele kroppen. Ikke bare varmer høstsola i ansiktet, den varmer hjertet også.

Oktoberbuketten

Se så fin oktoberbuketten ble! Jeg har nesten ikke sett en finere bukett. Det er noe med fargekombinasjonen fersken og burgundertoner som grenser mot svart som bare treffer meg veldig. Det føles luksuriøst og «voksent». Også liker jeg at buketten er asymmetrisk, fyldig og spriker litt. Og med beige linduk på bordet og svarte kjøkkenfliser i bakgrunnen, var det nesten som å se på et interiørmagasin hver gang jeg gikk forbi kjøkkenbordet.

Oktoberbuketten er satt sammen av eucalyptus med bær/frø, ferskenfarget hodenellik, ligustrum (de svarte bærene), cotinus og en bergknapp fra septemberbuketten som enda stod så fint. Ordentlig høstlig. Og ordentlig lekker. Er du ikke enig? Og igjen falt valget på å sette buketten i den lille Jasper Conran-muggen min. Om jeg er vanemenneske? Tjaaa…

Tre av disse snittblomstene har jeg aldri hatt før, men oi så artig det er å prøve nye ting. Det kan virkelig anbefales i stedet for å velge den «vanlige» rosebuketten. Jeg skal iallefall fortsette min kreative utvikling i blomsterverdenen, og jeg gleder meg allerede til å lage en ny bukett. Jeg klør i fingrene etter å se hva Sonja Blomster har fått inn denne uka.

Bursdagsgavene

Til bursdagen min for litt siden fikk jeg så utrolig mange fine gaver. Så jeg tenkte jeg måtte vise de til dere. Jeg fikk deilig duftelys, økologisk english breakfast tea og en matrjosjka med tannpirkere som har reist hele veien fra St. Petersburg. Er den ikke fin? Jeg har alltid trodd at de heter babushka. Der lærte jeg noe nytt.

Jeg fikk et kjempemykt stort skjerf, som Bianco la sin elsk på.

Og denne nydelige veska som er utformet som en Jane Austen-bok.

Se så fin den er inni! Jeg elsker jo småblomstret stoff.

Hos mamma fikk jeg gavekort hos økologisk frisør, og disse Swedish Grace-koppene i fargen rose som jeg har ønsker meg i mange år. De er blitt de nye favorittkoppene i huset. Jeg ser at kjæresten støtt og stadig sitter inne i sitt svartdominerte musikkstudio og drikker av lyserosa kopp. Haha, litt stilkræsj. Men de er så sykt gode å drikke av.

Hos kjæresten og kattepusen fikk jeg en bukett langstilkede lyslilla roser, gavekort på romantisk middag på restaurant (jeg tror ikke Bianco skal være med på den), Jørn Lier Horst sin siste krimbok, og denne Nat King Cole-LPen. Ingenting slår lyden av en knitrende LP. Og iallefall ikke sammen med Nat King Coles herlige stemme. Boka er allerede lest, og kan virkelig anbefales. Jeg har verdens beste kjæreste og pus!

Hos en venninne fikk jeg bananhårmasken jeg hadde ønsket meg. Og den var så deilig som jeg trodde. Ellers fikk jeg også gavekort på afternoon tea på Edge, enda mer te, dusjsåper, konfekt og mye mer. Jeg kan ikke si annet enn at jeg føler meg bortskjemt. Og jeg er så takknemlig for å ha så mange generøse og fine mennesker i livet mitt ♥ Men når det er sagt så er den aller fineste gaven, tid sammen med de jeg er glad i. Derfor var det ekstra fint at så mange var med å feiret dagen min.

Bloggen er 1 år

I dag er bloggen ett år. Tenk det! Et helt år er gått siden jeg startet opp. Fire hele årstider, så mye som har skjedd, og hele 196 blogginnlegg senere syns jeg tida likevel har gått så fort. Jeg har vært kreativ, kost meg, tatt bilder, skrevet så blekket spruter (eventuelt tastaturet), redigert bilder, og noen ganger revet meg litt i håret av frustrasjon. Ja blogging handler jo om fine ting som inspirasjon, kreativitet og hverdagslykke, men jeg skal ikke la være å nevne at både bilderedigering og det å ta bilder i dårlig lys (vi har tross alt mørketid i mange måneder her oppe) kan være utfordrende. Og da kan også tvilen snike seg inn. Men mest av alt er bloggen, og det å drive med blogging så utrolig koselig. Det er hobbyen min, har bidratt til at jeg har lært mye nytt, og er noe som gir meg mestringsfølelse. Her lager jeg ting. Og for hver ting jeg lager kommer en enda større skaperglede frem. Kreativiteten blomstrer rett og slett. Og jeg håper jeg aldri går tom for kreativitet, slik at jeg kan fortsette å blogge i mange år. Også har jeg fått lov å bli «kjent» med dere som leser bloggen min. Dere som skriver så mange hyggelige kommentarer, og dermed bidrar til at jeg får enda større driv til å fortsette. Tusen takk for det! Og jeg håper dere alle ønsker å følge med videre på min kreative reise.

Og på denne merkedagen syns jeg det (i tillegg til å drikke noen ekstra kopper med te), er på sin plass å takke den fantastiske og tålmodige kjæresten min. Ikke bare kjøpte du domene og webhotell, ga meg det i bursdagsgave og hjalp meg med hele prosessen å komme i gang. Men du har lest korrektur, hjulpet meg når jeg ikke forstår tekniske ting, og ventet utallige ganger med å spise av isen, middagen, frokosten, kaka (egentlig alt mulig rart) til jeg er ferdig med å ta bilde av det. Og hver gang spøker du ertende med at livet er hardt når man er sammen med en blogger. Heldigvis har jeg blitt flinkere til å legge bort kameraet og nyte mange av stundene, kontra å tenke «dette hadde blitt et perfekt bilde til bloggen» (er det noen som kjenner seg igjen?). Så forhåpentlig vil du, jeg, Bianco og bloggen å leve sammen i skjønn forening langt inn i fremtiden. Med massevis av te, blomster og hverdagslykke ♥

God helg

Hei fredag (som Mariell sier titt og ofte), og velkommen til helga. Helga starter vel egentlig ikke før i ettermiddag, men siden jeg fortsatt har høstferie har jeg tjuvstartet den litt. Så langt har den bydd på en deilig og avslappende morgen i senga med en malende kattepus som har klatret over og rundt meg minst 20 ganger. Hehe, det finnes vel ingen bedre måte å bli vekket på! Det er ren lykke å lytte til den beroligende purringen og kjenne Biancos kilende værhår hver gang han gnir hodet sitt i ansiktet mitt. Jeg er allerede halvveis nede i tekopp nummer to og har spist en rugbrødskive med vellagret Norgveia. Det er en sånn luksusfølelse når man innvilger seg en dyr og god ost. Og det smaker enda bedre når man spiser den i helga.

I kveld får jeg besøk av en venninne sørfra, og da er det Disneyfilm, Ticket to ride, utallige kopper te og skravling som står på menyen. Som jeg gleder meg! Denne «gamlingen» har sjekket værmeldingen, som sier at det fine høstværet nå er over for denne gang. Man merker det, for bare i løpet av de siste dagene har det blitt betraktelig kaldere. Derfor har jeg gjort et ordentlig innhugg i hagen, og resultatet ble denne nydelige høstbuketten. Blomster på bordet gir jo enda mer helgefølelse. Har du blomster på bordet i helga? Jeg håper iallefall at alle har finfine planer for de neste dagene, og at dere får en riktig god helg! Klem fra oss i kattelivet.

Teselskap

Man trenger egentlig ikke noen spesiell grunn til å ha et teselskap, men denne gangen brukte jeg bursdagen min som «unnskyldning». Og jeg benytter selvfølgelig alle sjansene jeg har til å både pynte litt ekstra, skape stemning, og å drikke te. Alle mine gode venninner var invitert, og her ser dere sofakroken før det begynte å klirre i tekopper og fat.

Jeg hadde bakt sukkerfrie Earl Grey-kjeks og pyntet med lillatoner.

Bursdagsbanneren jeg lagde til 30-årsdagen min ble hengt opp. Alltid fint med gjenbruk. Dessverre bestemte banneren seg for å falle i gulvet nokså tidlig på kvelden – noe som vanligvis betyr slutten på festlighetene. Men vi lot oss ikke stoppe så lett, og fortsatte å drikke te og spise kake.

Og kaker var det nok av. Blant annet denne herlige blåbærostekaken som jeg hadde pyntet med bjørnebær, stemorsblomst og salvie. En av venninnene mine syntes den nesten var for fin til å spise. Men bare nesten 😉 Blomster og bær altså – det er den aller fineste kakepynten. De skaper en sånn luksusfølelse, som passer helt perfekt i et teselskap.

Og jeg var nok den som drakk flest kopper te av alle. Det må man jo gjøre når man har tatt fram sitt aller fineste teservise, har perler i ørene, gammelrosa pumps på føttene og Glenn Miller synger i bakgrunnen. Kjenner dere stemningen? Det var iallefall veldig koselig. Spesielt å få tid sammen med alle de fine venninnene mine.

Plommesyltetøy uten sukker

Jeg ble så inspirert av Charlotte i Tebrødjournalen, og bestemte meg for å lage hjemmelaget plommesyltetøy. Bare at min oppskrift er uten sukker. Så jeg kjøpte rødgule plommer fra Telemark, og se på de! De er en fryd for øyet så vel som ganen. Nesten for fine til å koke…

Oppskriften er superenkel og som følger:
* ca 650 g rødgule plommer
* 120 g tagatesse
* 2 ts vaniljepulver

Vask plommene og fjern steinene. Del i biter og kok på middels varme under stadig omrøring. Når plommebitene begynner å slippe på saften og blir mer mosete, kan du skru ned varmen og la det putre i ca en halv time. Her er det viktig å røre inni mellom, slik at det ikke svir seg. Nå skal plommene se ut som en slags tynn kompott, og da kan du tilsette tagatessen og vaniljepulveret. Rør godt, la det småkoke et kvarters tid, og sett til side for avkjøling. Syns du syltetøyet ble for tynt – ikke fortvil, tagatessen bidrar til at det tykner til når syltetøyet er avkjølt. Mitt ble kanskje i overkant tykt etter noen timer i kjøleskapet. Så liker du det litt mer flytende, kan du korte ned på koketiden.

Oppbevar i tett glass i kjøleskapet. Og husk at holdbarheten ikke er så lang siden det ikke inneholder sukker. Jeg valgte å erstatte sukkeret med tagatesse fordi tagtesse har den egenskapen at det karamelliserer seg. Da får man et seigere syltetøy enn hvis man skulle ha brukt sukrin eller natreen.

Plommesyltetøyet var ekstra godt på ristet speltbrød. Akkompagnert av en kopp Earl Grey Blå Blomst og varmende høstsol i ansiktet. Nam, dette var hverdagslykke på sitt beste!

Høstferie, sorg og takknemlighet

På oppfordring av en god venninne har jeg bestemt meg for å ta høstferie. En ferie hvor jeg får gjøre alt jeg vil, og alt jeg klarer. Der jeg stenger ute alt jeg «burde ha gjort», og der jeg gir meg selv en real pause. Det er så kjærkomment etter en litt tung start på høsten. Tempoet har vært for høyt, og det har vært for mye å gape over. Til slutt fokuserte jeg bare på alt jeg ikke klarer. Og sånn kan det ikke være. Nå skal jeg senke skuldrene, ta meg tid til å puste inn den deilige høstluften, nyyyte alle tekoppene, og la høstens fine inntrykk få innpass. For det er dessverre sånn når man stresser, at de fine enkle hverdagstingene bare flyter forbi. Kanskje registrerer man de, men de blir ikke satt pris på som de burde. Kanskje man ser at løvet på trærne er gult og rødt, men man nyter ikke det vakre synet. Og det er akkurat det jeg skal gjøre nå. Og mens jeg sitter her og skriver, synger Erik Bye i bakgrunnen – «Mangt skal vi møte. Og mangt skal vi mestre. Dagen i dag den kan bli vår beste dag». Det tror jeg sannelig denne høstferiedagen skal få bli. Men jeg fokuserer ikke så mye på å mestre.

I dag er det også en uke siden vi våknet opp til nyheten om at 13 katter omkom i brann på Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø sitt hjelpesenter. En brann som var påsatt. En forferdelig nyhet! En tragedie! 13 stakkars katter som har hatt store utfordringer i livet sitt, og som endelig skulle få det bedre. Som kanskje snart skulle få sitt forevighjem. 13 små liv, med navn, personligheter og følelser. Hvordan noen kan gjøre noe så grusomt mot disse fine dyrene kan jeg ikke begripe. Jeg har grått tårer i både sorg og sinne. For dyremishandling er noe mitt hjerte bare ikke klarer. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått eller kjørt forbi hjelpesenteret, og kjent glede hver eneste gang jeg har sett en av kattene i vinduet eller i den lille luftegården. Kjent glede over den fantastiske jobben alle de frivillige i Dyrebeskyttelsen gjør.

I ettertid av denne tragedien har Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø mottatt en enorm støtte. Både av privatpersoner, bedrifter og politikere. Folk har donert masse penger, bidratt med utstyr, og kommunen har jobbet på spreng for at de skal få et midlertidig lokale mens det nye hjelpesenteret bygges. Å oppleve en slik giverglede blant folk gir håp i en trist og vanskelig stund. Det gir selvfølgelig ikke de 13 kattene livene tilbake. Men håp om at mange katter og hunder vil få hjelp i fremtiden. Og det viser at mange bryr seg om dyr, og ønsker de vel. Derfor er jeg så utrolig takknemlig. Og ekstra takknemlig er jeg for at vår lille pus ligger trygt i fotenden av senga. Jeg har koset og klemt så mye på Bianco den siste uka at det grenser til tvangskos. Men sånn er det bare med kjærlighet – og takknemlighet ♥ Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø trenger fortsatt all den hjelpen de kan få, derfor vil jeg oppfordre alle som har mulighet til å bidra. Stort eller smått – det hjelper uansett. Bidra kan du gjøre her, eller vippse til 86576. Med de ordene vil vi bare ønske dere alle – både tobeinte og firbeinte, en riktig god helg!

Cats of Croatia

I dag er det dyrenes dag, og det feirer vi med en boks Sheba tunfisk og en hel kavalkade med kattebilder. Jeg elsker å ta bilder av dyr, og da spesielt av katter. Ble du overrasket? Hehe, det kan jeg ikke tro! Derfor var det selve lykken når det støtt og stadig dukket opp fine katter i gatene i Kroatia. Disse kattene er helt spesielle. De er så vant med turister og bråk at de rett og slett kan ta ettermiddagsluren midt i en travel handlegate.

Jeg lurer bestandig på hva hver katt heter, hvor den bor og hvordan personligheten er. Er dette Rasmus? Som sitter på apotektrappa og venter på at eieren skal bli ferdig på jobb, slik at de kan gå hjem sammen og se på tv i sofakroken?

Og kanskje dette er Mira som hver dag trasker ned til kaia for å vente på at dagens fangst skal komme på land? Kanskje fiskeren Andrej alltid deler på godene med Mira. Og prater til henne, mens hun mjauer vennlig tilbake. Ja, jeg lurer veldig på kattenes historie. Og jeg ønsker selvfølgelig at de alle har et godt hjem og er like elsket som Bianco er. Dessverre vet jeg at det ikke alltid er slik…

Det var nok en del villkatter i Kroatia. Og noen ganger er det ikke så lett å se forskjell på hvem som har eiere, og hvem som må klare seg selv. Hvem som må leve av at turistene mater dem. Noen manglet en flik på øret, og andre hadde litt skitt i pelsen. Men det er ikke bare «villkatter» som slåss og blir skitten. Eller som tigger mat.

Men denne fine pusen var garantert ikke en villkatt. Med halsbånd, og så harmonisk og avslappet som man bare kan bli. Jeg kom gående opp en de mange hundre stentrappene i Dubrovnik, og plutselig lå den bare der å sov på trappegelenderet til høyre for meg. Så fredelig og så utrolig vakker. Jeg er nok ekstra svak for røde katter ♥

Denne pusen visste nøyaktig når det var middagstid i restauranten. Smartingen!

Se så fin! Det er sannelig mange fine katter i Kroatia! Hvordan feirer du dyrenes dag?