JuleIda

juleida

Vet dere hva! Nå har jeg lagt (jule)bånd på meg SÅ lenge. Jeg har ikke sagt et ord om hva jeg driver med her hjemme. Hva jeg faktisk har drevet med i over en måned nå. Jeg er nemlig så glad i jula og alt som har med den å gjøre, at jeg starter jula mye tidligere enn de fleste. Allerede i midten av oktober kan jeg finne på å sette på julemusikk, tenne kongerøkelse og lage meg en kopp julete. Som regel er det restene av fjordårets julete, for ofte har ikke årets kommet i butikkene enda. Jeg kjøper klementiner så snart jeg får tak i. Julebrus har jeg drukket i minst 3 uker. Og jeg har allerede rukket å spise røkt julepølse med rødkål. Jeg er nesten helt i mål med alle julegavene. Bare et par gjenstår. For julegavelista, den lages i august. Og i år har jeg til og med hengt opp splitter nye julegardiner i vinrød fløyel.

Jeg er så glad i jula, at jeg for et par år siden fikk kallenavnet JuleIda ^_^ Og det er jeg slettes ikke lei meg for. Det kunne ikke ha passet bedre. Så lurer dere kanskje på hvorfor jeg “skjuler” at jeg starter jula mi tidligere enn de fleste… Vel… Opp gjennom årene har jeg fått mange kommentarer fra folk på at jeg er litt vel tidlig ute. At jula fra gammelt av ikke starter før adventen er over – bare et par dager før selve julaften. At i adventen pyntes det med lilla, og når juletreet pyntes lillejulaften, først da kommer det røde og nissene også opp. I barndommen gjorde vi det nesten alltid på denne måten. Men da jeg var ungdom startet mamma og jeg en ny tradisjon. Vi pyntet med rødt når vi følte for det, og juletreet ønsket vi å pynte 5 dager før jul, istedet for på lillejulaften. Å for en julestemning vi fikk av kunne nyte det fine juletreet vårt litt lenger. Da jeg fikk min første leilighet, ønsket jeg å pynte juletreet enda tidligere. Det ble pyntet 12 desember. I årene siden da har jeg vekslet mellom alt fra 5. desember til 12. desember. Detter er noe jeg liker å gjøre. Jeg elsker jula og den herlige stemningen som omkranser oss, så hvorfor kan jeg ikke ha den litt lenger… Dessuten er det veldig mange ting som skal ordnes og gjøres i forbindelse med jul. Slik at jeg føler en større ro rundt alt når det spres utover lengre tid.

I fjor valgte jeg å følge strømmen, og ventet med alt av jul til slutten av november. Dessverre ble det litt for stressende for meg, og jeg følte at jeg ikke rakk alt jeg ønsket å gjøre. Så selv om mange reagerer på at jeg starter jula så tidlig, så velger jeg å gjøre det. For det passer for meg. Å dette er egentlig dagens budskap fra JuleIda. Gjør det som passer deg. Skap dine egne tradisjoner. Ønsker du rosa juletre – ha det! Liker du å spise nøttesteik på julaften – gjør det! Ønsker du å pynte tidlig – gjør det også! Alle må få lov å “feire” jula på sin måte. Og jeg håper at alle kan respektere at vi har og skaper forskjellige tradisjoner. At vi koser oss er vel uansett det aller viktigste. Og framover tror jeg faktisk ikke jeg blir å ta hensyn til de som syns at jeg starter jula for tidlig. Nå følger jeg mitt eget råd – jeg gjør det som passer meg best. Og jeg er jo JuleIda ♥

Den mørke tida

img_6869-2

Her oppe i nord har det bare blitt mørkere og mørkere for hver dag som er gått. Vi har samtidig hatt en helt fantastisk lysfest av farger på himmelen. Det har vært en opplevelse å se dette magiske lyset, men nå merkes det godt at den mørke tida snart er her. Fra slutten av november til midten av januar er det mørket som råder i Tromsø. Jeg kjenner allerede at kroppen begynner å bli litt søvnig, og tidvis lurer jeg på om jeg kanskje skal gå i hi ^_^ Men nei, det kan jeg jo ikke. Selv om denne mørke tida kan være tung inni mellom, er den mest av alt vakker. Med mørketiden kommer vinteren, snøen og jula. Det er som om vi alle går inn i en modus hvor stearinlys og lun musikk på platespilleren råder. Kanskje vi blir litt mer søvnig, eller bare roligere, men det jeg i hvert fall vet, er at vi alle koser oss litt ekstra. Koppene med te og kakao er litt flere. Koselige filmer og brettspill taes fram oftere. Og sosiale sammenkomster blir viktigere. Kanskje dette er vår måte å gjøre denne mørke tida litt lettere…

trett

Her ser dere favorittaktiviteten i mørketida til hovedpersonen i kattelivet ♥

Vi i Tromsø har fått en del oppmerksomhet rundt dette i internasjonale medier de siste årene. Hva er det som gjør at Tromsøfolk ikke faller i koma i mørketiden, lurer de på. Hvordan har vi knekt koden? Personlig tror jeg det er fokuset på kos. Og kos kan jo være så mye for så mange. Kanskje er det å dra i slalombakken, kanskje er det å bake, kanskje er det å hvile seg litt ekstra, eller bare være sammen med sine kjære. Vi i kattelivet har stort fokus på kos, også i hverdagene. Vi tenner lys i hele leiligheten vår, mens vi lager god mat, og hører på god musikk. Vi har masse gode samtaler, og ser på koselige filmer. Små øyeblikk med hverdagslykke er så viktig for oss.

trott

Vi koser oss selv om vi er litt trette. Husk å kose dere litt ekstra dere å, nå når den mørke tida kommer.

Harney & Sons decaf Hot Cinnamon

kanelte

Jeg drikker så mye te, at når jeg kommer over sorte teer som er koffeinfri, så blir jeg kjempeglad. Jeg unngår nemlig å drikke for mye koffein på kveldene, slik at jeg får sove. Og det er jo kjedelig at det som oftest er fruktte, rooibos eller urtete som er aktuell da. Svart te er jo favoritten min. Harney & Sons har mange gode tesorter som jeg liker godt. Så da jeg oppdaget denne koffeinfrie varianten med kanelsmak klikket jeg den rett hjem. Jeg er kanskje over gjennomsnittet glad i kanel. Å bare så det er sagt, man MÅ like kanel for å like denne teen. Til og med jeg som er så glad i kanel syns at denne kan bli litt vel kraftig av og til. Som dere ser på bildet så legger det seg et belegg av kanel på toppen i tekoppen. Men en skvett melk eller fløte demper og balanserer smaken. Og da kan man gjerne ha en skje med honning i også. Trekk i 2-3 minutter på 90 grader og nyt.

Gavetips

Du har sikkert klødd deg i hodet mer enn en gang når du skal kjøpe gaver. Enten det er bursdagsgaver, julegaver eller kanskje en liten oppmerksomhet når man er invitert på middag. I dag har de fleste alt de trenger og ønsker seg – og litt til. Så hva skal man kjøpe da? Jo, det beste svaret er å lage noe koselig og hjemmelaget, eller å gi de en opplevelse. For eksempel å ta de med på kino, gå ut å spise eller arrangere en båltur ol. Men så er det ikke alltid man har mulighet til å sette seg ned å sy, eller kanskje man ikke kan strikke, eller ikke har tid til å invitere samtlige venner og familie på kino. Da bruker jeg å tenke at en gave som man kan kose seg med, er en annen fin måte å gi bort en opplevelse på. En pose med masse godt i. Jeg elsker å fylle fine poser eller kurver med alle favorittene til den som skal få gaven. Kanskje nykvernet kaffe, te, noe leskende å drikke, eksklusive sjokolader og konfekt. Man kan putte i øl eller vin, noe bakverk eller godteri. Det er ingen grenser. Så lenge det kan nytes og er godt, putt det oppi posen! Ikke trenger det å være dyrt heller, prisen er det jo du selv som bestemmer. En tur innom Søstrene Grene gir mye for pengene. Der får du også kjøpt fine gaveposer og kort.

gaver

Jeg liker at innholdet matcher sånn noenlunde. Sånn som her går fargen blått og brunt igjen. Da føles gaven litt eksklusiv også.

iposen

Gaver som dette, er ikke så uvanlig i andre land. For eksempel gir mange fruktkurver i julegave i USA. Eller i England hvor de gir bort kurver fylt av gourmetmat – såkalte Christmas Hampers. Da jeg var 15 år fikk vi en slik julegave fra en slektning som hadde flyttet til England. Det var en stor nydelig rund eske, overfylt med marmelader, christmaspudding, og te i alle varianter. Resten av den jula handlet bare om en ting – å smake seg gjennom eska.

gaven

Som dere ser liker jeg også å matche innpakningen til innholdet. Så jeg puttet en fin lyseblå blondesløyfe på posen. Å vipps så er gaven til den som har alt, ferdig!

Den fineste koppen

tekopp2

Se den nydelige koppen jeg har fått av pappa og den snille stemoren min. Det er den fineste koppen jeg har. Ikke bare er den fin, med veldig god å drikke av, og god hank å holde i. Og størrelsen er perfekt for en passe stor kopp te. Hehe, med alderen kommer kravene om at koppene skal være gode å holde. De skal være stødig, og passe dine hender perfekt. Jeg kan ærlig talt ikke huske at dette var så viktig når jeg kjøpte kopper da jeg flyttet hjemmefra. Da var det utseende om var det viktigste. Men nå… Jeg syns alt jeg hører fra kjæresten er, “ja denne er god å holde i”, eller “denne duger ikke, hanken er for liten”. Men det er jo viktig. Denne koppen er håndlaget på Engelskmannsbrygga i Henningsvær. Det er flinke Cecilie Haaland som har laget den. Og når jeg bestilte den, ba jeg om at hanken skulle være ekstra god å holde i 😉

koppen

Er ikke detaljene på koppen fine? For ikke å snakke om fargen! Det er virkelig hverdagslykke å drikke av denne fine saken. Og jeg bruker den nesten hver dag. Jeg er så usikker på om jeg burde kjøpe flere, eller bare ha denne ene unike som er min. Hva syns dere?

Blåsbortdag og blå kirke på diabetesdagen

4406

I dag 14. november er det verdens diabetesdag. Dette markeres med blå kirke i Tromsø. Ishavskatedralen blir så vakkert opplyst at man føler seg nesten som i en episode av Jul i Blåfjell. Men i dag er det stormende vær med varmegrader og null snø. Det gir ikke akkurat så mye julestemning, så jeg viser dere heller et bilde fra diabetesdagen i fjor, da snøen lå så fint. Hvor blir egentlig snøen av? I hele mitt liv kan jeg ikke huske å ha opplevd å ha det så varmt i november. Det var alltid snø på denne tiden i barndommen. Som jeg lengter etter snøen nå. Den herlige snøen, som kommer dalende med en ro som treffer deg langt inn i kroppen. Som både renser byen, lufta og sinnet. Som knaker under skoene og gjør mørketida lys. Kjære snø, nå må du komme til meg!

Farsdag

farsdag

I dag er det farsdag, og vi håper alle pappaer rundt om kring har fått en ekstra oppmerksomhet. Her har vi koset oss med en liten pakke (ullsokker), en kopp kaffe og det aller viktigste – kortet. Og hvem er vel bedre til å være på farsdagskortet enn selveste Mummipappa! Bianco syntes i alle fall det. Og alle som har katt vet at det ikke er Bianco som er den lille “tjeneren” med trillebår på kortet. Det er selvfølgelig undertegnede 😉 Katter er aldri tjenere, de er sjefen!

farsdag2

farsdag-bianco

Og sjefen elsker å ligge i “pappas” trygge gitarkasse. Vi ønsker dere alle en riktig fin farsdag.

Seniorpus

trottbianco

Bianco er nå 11 og et halvt år. Katter betegnes som senior når de fyller 8 år. At vår kosete, rasete og spreke lille “baby” er en seniorpus, er bare helt uvirkelig. At vi nå må bruke seniorfor, ta seniorblodprøve en gang i året, og vi må være ekstra obs på endret adferd, er helt merkelig… og vemodig. Alt dette får en jo selvfølgelig til å tenke på at noe uunngåelig og vondt blir å skje. Selv om vi ikke vet når. Noen katter lever til 12-13 årsalderen, mens andre kan leve til de er over 20 år. Og sånn er det jo med mennesker også. Man vet aldri hvor gammel man blir. Men likevel er bare tanken på å skulle ta farvel med denne herlige lille karen en dag, så vond at selv nå når jeg skriver dette, flommer tårene over. Det gjør bare så vondt i mammahjertet. Bianco har vært vår lille baby i over 11 år, mer enn en tredjedel av livet mitt. Jeg håper av hele mitt hjerte at vi får beholde han så lenge som mulig . Han er vår største hverdagslykke ♥ Og han føles ikke som en seniorpus når han springer, kaster ball, og mjauer høyt for at vi skal leke og rase med han.

Dyrelegen vår har sagt at Bianco har alle forutsetninger for å kunne bli 18 år, dersom han fortsetter å holde seg frisk. Han er innekatt, er sprek, tannsykdommen hans følges tett, og vi bruker så mye tid sammen med han, at vi burde merke fort dersom det skulle være noe galt.  Men… så var det nå dette med katter da. De er så innmari gode til skjule smerter og svakhet. Da vi oppdaget tannsykdommen hans FORL, kom det som et sjokk. Han hadde nok hatt den en stund. Alt fra noen måneder til kanskje et år. Jeg følte meg som verdens verste “kattemamma” som ikke hadde sett at han var syk. Dyrelegen var snar å si da, at selv dyreleger som eier katter ikke klarer å se dette, forde katter er så gode å skjule smerter. Det gikk seg uansett til. Tenner har blitt trekt, vi har regelmessig tannsjekk, og Bianco er en lykkelig og smertefri pus i dag. Men “mamma” og “pappa” er nok hakket mer engstelig enn før, spesielt også når man skal følge litt ekstra med pga alderen.

Da vi kom hjem fra en reise på mandag, hadde Bianco vært så heldig å få en hel helg sammen med mommo – som alltid skjemmer han bort med både kos og god mat. Vanligvis bruker Bianco å være litt fornærmet på oss når vi har vært borte flere dager, men nå kunne han ikke overøse oss nok med nesekos og kjærlighet. Aller helst ville han ligge oppå oss, og Bianco er ikke en “fangpus” til vanlig. Dette var en veldig hyggelig overraskelse, men jeg kjente et snev av bekymring langt bak i hodet. Så kom tirsdag, med mer kos, mer søvn, og jeg syns han var litt kald i kroppen. Jeg ville ikke virke hysterisk og ringte derfor ikke dyrelegen enda. Men på onsdag kom den endringen som fikk meg til å kontakte dyrelegen. Han prøvde nemlig å hoppe fra sengekanten og opp i vinduskarmen, men fikk det ikke til første gang, og andre gang datt bakdelen av kroppen ned. Vi fikk time torsdags morgen, og alt fra vekt, til kroppstemperatur, føtter, rygg og muskler ble sjekket. Det er ikke så lett for veterinærene å kjenne på muskler og bein, for katter er ofte veldig nervøse under dyrelegebesøk, og spenner seg i kroppen. Men dyrelegen kunne kjenne at den spreke rasepusen vår som springer over hele leiligheta, faktisk var stiv i ryggen. Han har kanskje attpåtil fått seg en strekk etter en uheldig bevegelse, og deretter en liten betennelse. Så var han en seniorpus likevel – med kink i ryggen. Selv om vi syntes han var så sprek. Jeg fikk umiddelbart assosiasjoner til bestemors hofteoperasjon. Men for Bianco er utfallet heldigvis mye enklere. Det er hvile og smertestillende som gjelder nå. Så på lik linje med oss som har fått et par grå hår, og merker at huden ikke er like stram lenger, så eldes Bianco.

Husk å passe på og følge med katten din du også. Kanskje spesielt hvis det er en seniorpus. Endret adferd er ofte tegn på at noe er galt. Drikker katten din mer enn normalt, og går mye på do, kan det være tegn på nyreproblemer. Er katten slapp og kaster opp, kan det være tegn på forgiftning. Ikke nøl med å ta kontakt med dyrelegen. Såpass fortjener katten din!

Varm klem fra seniorpus Bianco og oss i kattelivet.

Akkurat nå…

lavendel

* Henger det lavendel til tørk på kjøkkenet vårt

suppe

* Er yndligsmaten gresskarsuppe med Creme Fraiche

* Leser jeg engelske interiørblad proppfull av julestemning

1723

* Ser vi på småfuglene fra kattestativet

*Ser jeg på Gilmoore Girls og venter på de nye episodene

kattespor

* Venter vi på snøen ♥

* Ønsker vi oss ro og fred i verden

klementin

* Gleder vi oss til klementiner og julete

* Ønsker vi dere alle en riktig god helg

.

Pampering

img_6305

Noen ganger må man bare skjemme seg litt bort, låse seg inn på badet og overøse kroppen og sinnet med ren velvære. Jeg snakker om å ta en lang varm dusj (eller et bad for den heldige eier av et badekar), ansiktsrens, ansiktsmaske, smøre kroppen med mandelolje eller den mest luksuriøse kremen du har. Kalde høstkvelder er perfekt for litt egenpleie. Og kanskje spesielt nå når det er helg.

img_6309

En av mine favorittansiktsmakser er Ole Henriksen firm action mask. Det er en leiremaske som kan oppleves litt stram når den tørker. Men etter den er vasket av, er huden så ren og myk som en babyrumpe ^_^ Ole Henriksen sine produkter liker jeg veldig godt. Det er produkter uten mye unaturlige greier og de tester ikke på dyr.

img_6315

Jeg tar gjerne et fotbad med appelsin og kanel, og etterpå smører jeg føttene inn i Body Shop sin deilige fotkrem.

img_6319

Dersom jeg ikke er for avslappet nå, filer jeg neglene og lakker de med min yndlingsfarge fra Essie – Mademoiselle.

img_6326

Og prikken over i’en for total avslapping og kos, er telys og en kopp urtete. Gi deg selv en velværekveld du åsså. Det er viktig å senke tempoet i våre travle hverdager ♥

Pamper yourself!