Sommeren er på hell

Sommeren er på hell… Og i år som i fjor var ikke sommeren hverken så varm eller solfylt. Som du ser på bildet fra Å i Lofoten var det både skjerf og varme jakker. Men jeg kjente likevel en glede og takknemlig for tid sammen med de jeg er glad i og alt som jeg har. Det var da disse ordene fylte hjertet mitt og ble til et lite dikt. Absolutt like aktuelt nå også.

Takk før sola og varmen
Takk før gode ord
Takk før mine nære
Takk før blomster og jord

Takk før nye stunda
Takk før ro i sinn
Takk før småe blunda, og
Takk før at æ e din ♥

Mors gaver

Mors gaver er en aldeles nydelig bok jeg anbefaler på det varmeste. Den har både varmet hjertet og fått meg til å gråte opptil flere ganger. Det er Cecilie Enger som skriver om når hennes egen mor fikk alzheimers og hele prosessen rundt dette. Samtidig som moren glemmer familien sin og flytter inn på sykehjem, må Cecilie og søsknene gjennomgå alle tingene i huset som nå skal selges. Det er en tung prosess, og i denne oppryddingen finner Cecilie flere bøker med lister i. Julegavelister som hennes mor har skrevet over alle gaver som er fått og som er gitt gjennom fire tiår. Mens hun gjennomgår disse listene i boka kommer minnene frem, og vi får høre flere familiemedlemmers historie. Det blir på en måte som mange små fortellinger i den store fortellingen. Boka flyter fint mellom julegavelistene som frembringer disse små fortellingene om kjente og kjære, og nåtiden da hun må takle situasjonen med sin syke mor. Sorgen, tapet og minnene.

Det som er så fint med denne boka er at det de fleste kjenner seg igjen i så mye. Om man ikke har opplevd alzheimers eller demens på nært hold i livet, så har man iallefall opplevd å miste noen man har kjær. Minner som kommer tilbake, vemod over hvor fort tiden går eller forandringer på godt og vondt. Selv ble jeg veldig tankefull underveis mens jeg leste, og jeg lurer litt på om jeg skal begynne å skrive med alle julegavene jeg også. Samlet på et sted. Uansett, les Mors gaver. Den er bare så fin!

Augustbuketten

Augustbuketten ble denne gangen en salig miks av selvplukk fra hagen og litt butikkjøpt. Og jeg må si at jeg syns den ble kjempefin. Både romantisk og litt moderne på samme tid.

Den består av eucalyptus, ferskenfarget grennellik, rosa cosmos, rosa dahlia, hvite og rødlige stjerneskjerm og rosa margeritter. For en fryd det er å ha muligheten til å plukke så fine blomster fra egen hage ♥ En enkel men SÅ fin hverdagslykke.

Ferieparadis del 2

Transport til og fra Šipan (foruten hotellets egen båt og båttaxi) er den koselige og gammeldagse passasjerfergen Positan. Den gir også litt «Poirotvibber». Her kan man sitte inne i kafeteriaen, eller oppe på dekk under tak. Den stopper innom de to andre Elafiti-øyene – Lopud og Koločep. Og etter en time og ti minutter ankommer den Dubrovnik havn.

Kjæresten benyttet tiden til å lese i boka si.

Jeg hadde også med meg bok, men hadde ikke tid til å lese. Det var så mye fint å se på. Og ikke minst måtte jeg ta bilde av mitt maritime antrekk. Haha, det var ikke planlagt. Ellers benyttet jeg tiden til å bare nyte roen som både båtenlydene og havet ga. For en nordlending er det ganske unikt og eksotisk å kunne sitte utendørs på en så lang båttur (uten å fryse).

I Dubrovnik er det gammelbyen som gjelder. Her er gatene smale og husene av eldgammel stein. Pass bare på at du ikke drar dit når det er for mange turister. Dubrovnik blir stadig mer populært, spesielt på grunn av Game of Thrones. Og mange cruiseskip stopper innom her. Søndager er gode dager. Da kan det være så lite som 1000 besøkende, kontra opptil 12000 som det fort kan bli andre dager. Vi syntes 2000 turister var mer enn nok.

I gammelbyen kan man se fine rosa steinhus.

Og vandre opp og ned trapper i bakgatene hvor folk har klesvasken hengende til tørk. Jeg tenkte litt på Lady og Landstrykeren når jeg tok dette bildet. Men fant ut at det var best å ikke å synge Bella Notte ut høyt – da hadde jeg fått meg publikum.

Vi møtte på en eksepsjonelt fin katt, som slappet så fint av i varmen.

Skal man kjøpe noe i Kroatia anbefaler jeg håndlagede ting av oliventre. Eller lokal olivenolje. Lavendel er også utbredt i Kroatia, og fylles ofte i hjemmesydde hjerter eller tilsvarende. Jeg falt for disse lavndelfylte teposene (ble du overrasket), og fikk umiddelbart lyst å sy sånne.

I varmen og blant alle turistene var vi glad når vi fant en rolig og koselig vinbar å slå oss ned på. Her spilte de 30-tallsmusikk og hadde en herlig atmosfære. Akkurat sånn vi liker det.

Humor hadde de også 😉 Og fantastisk service!

Og vi koste oss så mye at selv om vi hadde planlagt å spise lunsj en annen plass, ble vi værende og kjøpte oss en dyr planke med tapas istedet. Verdt hver eneste krone, for det var aldeles nydelig!

Kroatisk vin er veldig godt. Og her var det mange gode visdomsord.

Men denne hylleblomstsaften ble en favoritt hos meg. Iiiskald og god!

På båtturen hjem igjen fikk vi se solnedgangen. Så utrolig vakkert!

På siste feriedagen vår ble vi nesten omringet av vakre sommerfugler ved solsengene – i ekte Disneystil. Se så vakker sommerfuglen er! Som naturens eget flygende maleri.

Og vi brukte god tid på å si farvel til hotellet med de fantastiske ansatte som vi er blitt så glad i. Det var ordentlig trist å reise derfra. Men det hjalp selvfølgelig på å vite at det hjemme satt en liten kattepus å ventet på oss ♥ Nå er vi bedre utrustet for kaldere tider.

Ferieparadis del 1

Vi er akkurat kommet tilbake fra en liten uke i et helt magisk ferieparadis – øya Šipan, som er den største av de tre Elafiti Islands utenfor Dubrovnik i Kroatia. Disse tre øyene var der aristokratene i Dubrovnik ferierte i gamle dager. Selv om Šipan er den største av øyene, er den absolutt ikke stor. Eller det vil si, det bor ikke så mange der. Bare litt over hundre fastboende året rundt. De har tre knøttsmå matbutikker, to hotell, ingen minibank, ingen apotek, men kanskje så mange som 10 spiseplasser fordelt over de to landsbyene på øya. På sommeren er det litt mer liv. Men heldigvis ikke overfylt av turister, og dermed perfekt for de som ønsker litt mer stillhet og ro. Akkurat sånn vi liker det. Vi bodde på Hotel Božica – et luksuriøst hotell som ligger ved utkanten av den gamle fiskerlandsbyen Sudurad. Denne landsbyen har bygninger som i filmen Chocolate, og det ser nesten ut som tiden har stått stille de siste 100 årene. Ordentlig sjarmerende.

Flott utsikt fra bassenget på hotellet. Her lå jeg hver dag å speidet utover.

Hotellet har en sånn atmosfære at man nesten kunne føle at Poirot plutselig kunne sitte i salongen. Her var alt nydelig og stilfullt dekorert, servicen helt fantastisk, og maten kjempegod. Når vi landet i Dubrovnik ordnet hotellet slik at vi ble hentet i bil, kjørt 45 minutter utenfor byen ned til en båthavn, og deretter fraktet i båt direkte til hotellets kai hvor resepsjonisten stod og tok oss imot. Ordentlig glamourøst – minus vind i håret på båtturen som gav meg mer flokete hår enn du kan forestille deg.

Helt grei utsikt fra hotellrommet, eller hva?

Og nydelige møbler. Du ser hva jeg mener med at Poirot kunne ha feriert her?

Kroatia er jo kjent for det krystallklare havet sitt. Og det er virkelig fantastisk, så det ble mange dukkerter på denne badenymfen. De har ikke så mange sandstrender, men jeg foretrekker egentlig stein framfor sand. Steiner sniker seg nemlig ikke så lett inn i badetøyet.

Siden det var ro vi ønsket oss, ble mesteparten av tiden tilbrakt under parasollen med solkrem og godt lesestoff. Der lå jeg på en ganske så øde øy langt ute i havet, og leste om Ingrid fra Barrøy – en enda mer øde øy. Bare at den er på Helgelandskysten.

Iskald hvitvin til lunsjen er vel obligatorisk på sydenferie…?

På hotellet kunne man låne sykkel, for å utforske øya. Det gjorde ikke jeg denne gangen. Jeg tok en massasje istedet. Ja, det var virkelig en avslappende luksusferie! Dette er dog en sykkel fra en fastboende i landsbyen.

Selv forlatte og forfalne gamle hus blir sjarmerende i en gammel liten fiskerlandsby. En kveld vi gikk tur for å se oss litt rundt, satt en gammel mann inne i et naust av stein og rengjorde garn. Det var så gammeldags. Nesten som om vi hadde reist langt tilbake i tid.

Kaffe og te kunne man nyte så mye man ville av på hotellrommet, noe som er helt greit for den teelskende kattelivfrøkna. Hotel Božica er dessuten også veldig populær blant britene, så te er nok en nødvendighet da. Faktisk var det så mange britiske gjester at det tidvis føltes som vi var i England. Helt greit det å. Jeg elsker jo England!

En kveld tok vi minibussen (som minte om en skolebuss fra 50-tallet) til den andre siden av øya. Til Šipanska Luka. Der var solnedgangen aldeles nydelig og båtene skvulpet langs promenaden. Men denne siden av øya er litt mer «bråkete» og bærer større preg av turisme. Så vi blir nok for all framtid å holde oss på den andre siden på favoritthotellet.

På Šipanska Luka hang garnene klare for morgendagens fisketur.

Og husene var sjarmerende rosa.

Maten på hotellet var nydelig. Men jeg fikk dessverre ikke den kulinariske opplevelsen jeg hadde håpet på, for allerede på dag nummer 2 fikk jeg trøbbel med magen. Dermed ble det mest pasta og brød på meg, og ikke så mye skalldyr og fisk. Men siste dagen unnet jeg meg litt is. Og det var kjempegodt! Kanskje den beste pistasjisen jeg har smakt.

Et av antrekkene mine en av dagene. Litt sånn gammeldags, og i perfekt stil med hotellet.

Høstlisten

Hva jeg skal spise:  Jeg elsker å lage mat på høsten, og den perfekte høstmaten for meg er supper og gryter. Jeg blir å spise mye suppe, da spesielt gresskarsuppe og søtpotetsuppe. Boeuf Bourguignon er selvskreven høstmat. Også må jeg ikke glemme fårikål.

Hva jeg skal drikke: Te, te og atter te. Ble dere overrasket 😉 Men tedrikkingen tiltar alltid på høsten. Det er noe med mørket og det kalde været som lokker fram den ene tekoppen etter den andre. Spesielt sammen med stearinlys og varme pledd. Men jeg tenker det blir noen glass rødvin også.

Hva jeg skal lese: Denne høsten planlegger jeg å lese Pride and Prejudice. Jeg har sånn smått begynt å lese den, og nå skal jeg få kraumet meg til å endelig lese den ferdig. Jeg + engelske bøker = langsomt.

Hva jeg skal se på: Jeg skal se på You’ve Got Mail (en av mine absolutte favorittfilmer, spesielt på høsten), Poirot, Call the Midwife, The Crown, Location Location Location, Wallander og Friends. Stikkordene her er New York, britisk og krim.

Hva jeg skal høre på: Høstlige toner for meg er Nat King Cole og Unni Wilhelmsen. Jeg blir også å høre på Odd Nordstoga og Ingebjørg Brattlands Heimafrå, Perler fra Platearkivet på P1, og soundtracken til Sleepless in Seattle og Mona Lisa Smile. Disse to filmene blir jeg nok også å se på.

Hva jeg skal ha på meg: Kjole eller skjørt og topp og ullstrømpebukse. Gjerne i vinrødt, marineblått og gammelrosa. Hvis det blir fort kaldt henter jeg fram min mørkeblå vinterkåpe med brun fuskepelskrage. Støvlene blir nok også flittig brukt, og jeg gleder meg til å bruke den støvrosa lua mi og Malangsvottene mine? Hva kan jeg si… jeg er veldig glad i strikkede klær.

Hva jeg skal gjøre: Jeg skal dra på blåbærtur og få kommet i gang med svømmingen igjen. Jeg skal feire bursdag i september (helt stille og rolig med kake og mine nærmeste), og dra på Kulturnatta i oktober. Jeg skal også kose meg ekstra mye i sofaen sammen med Biancopusen, forhåpentlig rekke noen kaféturer med gode venninner, og gå romantiske kveldsturer i høstregnet sammen med kjæresten. Jeg gleder meg!

Hva jeg skal lage: Høsten er jo min alle mest kreative tid, og det blir vel ingen unntak i år heller. Symaskinen kommer fram, og jeg skal begynne å lage julegaver. Jeg skal også strikke både kluter og kopphåndduker, og jeg skal bake lavkarbobiscotti og pumpkinpie.

Hva jeg skal glede meg til: JULA

I bildearkivet

Jeg har den siste tiden jobbet med å sortere de mange tusen bildene mine. Oi for en jobb! Og underveis har jeg tenkt at det er synd at mange av bildene bare blir liggende. De er jo så koselige og fine. Og bak hvert bilde ligger det alltid en liten historie. Så derfor bestemte jeg meg for å lage en bildeserie som heter «I bildearkivet». Håper dere liker den!

Frodig gullregn i Tromsø sentrum. Hengetrær er så utrolig vakre.

Hehe, man må bare flire av denne. Mange «slow children» i gata.

Stilig rød lyktestolpe som jeg har lyst på. Men hvor jeg skal ha den vet jeg ikke…

Bestemors nydelige duk – som hun har brodert selv. Flinke bestemor ♥

Jeg hadde kjøpt meg dymomaskin og skulle være romantisk med kjæresten (og var litt vel rask i vendingen). Han så på lappen og svarte «jeg elsker deg også, selv om du ikke kan stave». Så flirte vi begge to. Hverdagsromantikk er så koselig!

Når blomsterfrøkna er på besøk i Lofoten må bare pappa og den snille stemora venne seg til blomster i hver krik og krok. Heldige meg som har så tålmodige foreldre.

En sommer vi hadde litt mer sol i nord. Viktig å dokumentere for nordlendinger.

Prøv å lage et ord av disse bokstavene. Dronninga av vokaler – det er meg det.

Båt med hjul – veldig fascinerende, ikke sant?

Verandapus anno 2014.

Når nye verdensborgere kommer er det obligatorisk med gave. Passer godt for meg – som eeelsker å gi bort gaver.

Og inni lå den fineste lille romperen. Synd voksne ikke ser like fine ut i sånne.

Smilende liten tøffelhelt ♥

Buktafestivalen for to år siden. Elsker at de gjorde det så enkelt – både med ord og «feskekaka».

Sol og varme

Åkei, vi måtte bare innse det – sommer i nord er som russisk rulett. Man vet aldri hva man får. Og det har jo vært heller kaldt og grått. Så nå tar vi oss en liten uke i sydligere strøk. Nå skal kroppen og hodet få litt sol og varme, slik at vi er utrustet og klar for høsten og vinteren. Og jeg skal endelig få brukt retrobadedrakten min som jeg kjøpte på Postludium i fjorsommer. Er den ikke fin? Den gir meg litt James Bond-vibber med den påsydde pynten nede til høyre. Som om den er badedraktenes Mercedes.

Solhatt, solkrem, sandaler, lesestoff – check, check, check. Alt det nødvendigste er pakket og klart. Nå skal vi dyppe tærne i varmt vann, kjenne sola i ansiktet og bare nyyyyte. Håper dere lesere også får en fin uke! Og at det ikke blir alt for høstlig vær.

I bloggverdenen II

Kristine Graneng har nettopp flyttet fra byen og ut på landet. Hun skriver så fint om det og alle forandringene som følger med. Kontrastene mellom storbyens tempo og tilgjengelighet, og landsbygdas ro og særegenheter. Selv har jeg en side av meg som ønsker å bo mer landlig, men den andre siden – «byjenta med behov for muligheter og selvstendighet» – står nok sterkest. Derfor syns jeg at alle som tar dette steget er så enormt modig.

Elsa Billgren har lagt ut en ny oppskrift på blomkålsuppe med ristede kikerter. Den ser så lekker ut at jeg får vann i munnen, så den skal jeg teste ut snarest.

Sophie i Tebrødjournalen har startet nettbutikk – i dobbel forstand. Hun selger nett som hun har redesignet av gamle duker. Sånt er jeg kjempefan av. Det er både miljøvennlig og kreativt. Denne bloggen burde dere forresten sjekke ut. Den er så koselig.

Johanna Bradford tipser om drømmehuset sitt. Jeg likte spesielt godt vinterhagen.

Emma har vært på togmuseum og kjørt gammeldags tog sammen med familien sin. Hennes søte datter Majken storkoste seg, og fikk sin egen konduktørlue. Sjekk forresten Emmas lekre retrokjole. Den hadde jeg ikke sagt nei takk til.

Mathilde Nicoline skriver så fint om å være hverdagsmenneske. Om følelsen av å ha tusenvis av planer nå når høsten kommer. Og trangen til å være så flink og kreativ. Dette er noe de fleste sikkert kjenner seg igjen i. Det gjør ihvertfall jeg.

Natta vi har

Jeg sier som Helene Bøksle – Du må ikkje sova, det her er den natta vi har. Og sånn har jeg det nesten hver natt gjennom hele sommeren. Jeg har så vanskelig for å legge meg når lyset er så magisk og stillheten samtidig rår. Denne unike kombinasjonen har jeg elsket helt siden jeg var lita jente. Jeg elsket når pappa tok oss med på fisketurer, og vi kunne være våken så lenge vi ville. Pusle i fjæra, fiske, eller spille kort inne i teltet. Og som tenåring elsket jeg å sitte ute på verandaen og prate med søskenbarnet mitt til langt ut i morgentimene. Drikke den ene tekoppen etter den andre, og tvinge seg til å holde seg våken for at natta aldri skulle ta slutt. Man hadde jo så mye man skulle prate om. Eller bare å ligge våken i senga med vinduet helt åpent og høre på sommernattas magiske lyder. Det har alltid gitt meg en slik unik ro innvendig. Og det er en helt egen stemning på sommernatta i Nord-Norge. Den må liksom utnyttes når den er her. Er det flere som har det sånn?

«Du må ikkje sova, det her er den natta vi har»