På tide å friskmelde nelliken

En torsdag jeg og kjæresten var på storhandel, stakk jeg innom Mester Grønn for å kjøpe en bukett grennelliker. Når jeg betalte i kassa sa ekpeditøren at han var så glad for at nelliken er friskmeldt hos alle under 50 år. Men at han derimot ikke klarte å overbevise de over 50. Jeg vet akkurat hva han prater om. Jeg har vokst opp med en mamma som nesten ikke klarte å se på nelliker uten å tenke på begravelser. Jeg ble selvfølgelig påvirket, sånn som barn blir av foreldre. Og det var først for noen år siden jeg innså hvor fantastisk nelliken er. Jeg startet med pottenellik i hagen, og i fjor avanserte jeg til nellik i blomsterbuketter.

Så hva er det som er så fantastisk med nelliken da? Jo det skal jeg fortelle deg. Den er fin, romantisk og søt. Den kommer i utallige farger og nyanser. Både duse og skarpe. Man kan kjøpe hodenellik som er litt stor, og grennellik som er mindre men ganske frodig. Nellik er spiselig, slik at den egner seg godt som kakepynt. Både som hel blomst og man kan strø kronbladene utover. Den er lettstelt, lite krevende og takknemlig. Og ikke minst, det som gjør at jeg setter aller mest pris på nelliken – den er så holdbar. Hos meg står nelliken ofte mellom to til tre uker. I og med at den er ganske billig også, får man mye for pengene da.

Heldigvis for meg som er så glad i nellik, selger Mester Grønn grennellikbuketter til en fast lavpris på 50 kroner. Jeg liker veldig godt den orange/ferskenfargede typen. Men jeg kjøper vel så ofte hodenelliker i duse farger hos Sonja Blomster og Lille Blomst. Så nå syns jeg det er på tide å friskmelde nelliken. Også hos de over 50. Jeg har heldigvis klart å påvirke mamma. Sånn som barn påvirker foreldre ♥ Og nå står det titt og ofte en nellikbukett hjemme på mammas kjøkkenbord. Så neste gang du skal unne deg en bukett med ferske blomster, plukk med deg nelliker du også. Kanskje du blir overraskert over hvor fine de er.

Kunstnersjelen

Picassoportrett av meg selv fra videregående

Nå er de her igjen helt plutselig – ordene. Og da må jeg bare gripe fatt i dem, for om en liten stund er de kanskje borte. Så går jeg å leter og sliter for å finne de igjen. Prøver fortvilt å presse de frem. Angrer på at jeg ikke skrev de ned når jeg hadde muligheten. Men ordene lar seg ikke presse. De går sine egne veier. Sånn er det med kreativitet. Den kommer fort, og drar like fort om man ikke benytter seg av den. Kreativitet som er en slik fantastisk gave. Men som også kan være en byrde. Ja, hvor rart det enn høres ut… så er det sånn. I perioder flyter jeg over av kreativitet. Det er som at jeg fysisk føler at den klatrer oppover innsiden av kroppen, for så å renne ned på siden av ansiktet mitt. I perioder er ideene så mange og fantastiske. Så fantastiske at de holder meg våken på nettene, at jeg ikke klarer å nå hvilepuls før jeg har fått gjennomført ihvertfall én av dem. Som om jeg må stå opp midt på natta og hente fram symaskinen eller for å bake… Eller skrive. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har laget en melodi som er så fin at det helt hundre prosent sikkert er noe av det beste jeg har laget noensinne – så glipper den. Ut av hukommelsen. Borte for alltid. Fortvilelsen er så stor da. Er det lov å kjenne seg litt sliten og klage litt da? Er det egentlig lov å klage over en slik gave som ikke alle er forunt? Og jeg som syns at denne siden er min aller beste side. Den siden som gjør både meg selv og andre rundt meg så glad. Vel det er den der kunstnersjelen. Den har jo to sider den også.

Bursdagskake

På mandag har jeg bursdag, og da ønsker jeg meg kake. Dette er bursdagskaken min fra i fjor, som jeg lagde selv. Stekt sjokolademoussébunn med jordbær og bringebærfromasj med rosa marsipanlokk. Pyntet med ferske bringebær, rosa stemorsblomst og rødkløver. Oppskriften er min egen og kaka er bakt uten sukker (utenom marsipanen). Er den ikke fin?

Et lite stykke kunstverk om jeg får si det selv. Det er vel lov å skryte litt når man er fornøyd…? Selv om kaka ikke var helt bein. Men i år tror jeg at jeg ønsker meg bakefri på bursdagen min. Kanskje noen andre baker…. Det er iallefall lov å ønske seg har jeg hørt ♥

Verandapus

Dette er verandapus anno 2014. Men det er ikke mye som er annerledes i dag, bortsett fra litt mindre tenner, litt mer grå hår, og samme type veranda bare en etasje opp og litt lenger ned mot havet. Ja, så har vi litt mer blomster nå enn før. Men verandapusen, han koser seg like mye som i 2014, og kanskje enda litt mer. Nå har han jo varmelampe, bedre utsikt og en jungel og boltre seg i. Og gjennom sommeren har han vært myyye ute.

Litt engstelig, og da er det kanskje best å spionere på naboene fra under verandadøra.

«Det var jo ikke skummelt… Jeg tror jeg er modig og går til verandagelenderet.»

Herlige pusen vår som lukter på utelukta som en liten kanin.

De fineste labbene i hele verden ♥

«Men skal ikke du komme ut da? Høstsola er jo så varm og deilig.»

«Jeg får gå på oppdagelsesferd mens jeg venter på deg.»

«ÅÅåå som jeg koser meg. Alle innekatter fortjener en veranda.»

School supplies

Det er bare noe med høsten og skoleutstyr… De hører liksom sammen. Jeg minnes hver skolehøst med spenning og forventninger liggende i luften. Kjøp av nye skoleklær, nytt pennal, skrivebøker og bokbind. Det var en helt egen stemning over det. Nå er det mange år siden jeg sist gikk på skole, men likevel kommer denne følelsen fram hver eneste høst. Jeg får så lyst å kjøpe skolematerialer.

Og passende nok kom Søstrene Grene ut med en helt nydelig kolleksjon med skoleutstyr nå i august. Med fantastiske mønster og fine farger. Jeg innrømmer det: jeg gikk litt bananas. Men jeg trenger ALLTID notatbøker, hadde virkelig bruk for en trekantlinjal, trengte mapper til papirer og regninger som flyter rundt i skuffer, og den mintgrønne fyllepennen var rett og slett bare for lekker for å ikke ta med hjem. Hehe, den som vil finner alltid en unnskyldning.

Nå har Bianco fått sin helt egen mappe, hvor all viktig informasjon ligger. Og han måtte selvfølgelig få den søteste mappen. Søstrene Grene er en farlig butikk altså. De har så mye fint. Så pass dere for den. Den burde helst besøkes når man er helt blakk, har dårlig tid slik at man nesten må springe gjennom den, eller når butikken er halvtom og venter nye varer.

Jeg sier som Tom Hanks i You’ve got mail… (men bytter ut New York med Tromsø)

«Don’t you love New York in the fall? It makes me want to buy school supplies.»

 

Høstens ønskeliste

Høst for meg er vinrøde farger, fløyel, velur og rutemønster. Rødvin, kakao og massevis av te. Det er innekos, velvære og ullplagg. Derfor er høstens ønskeliste preget av akkurat det. Håper du også blir inspirert, og kanskje finner noe å kose deg med i ruskeværet.

* Katharina-koden av Jørn Lier Horst (hva er vel høsten uten en ny krim?)
* Rosa emaljert kakaokasserolle fra Reiss
* Glassflaske fra GreenGate
* Rosa parfymeflakong fra H&M 
* Amarone Tommasi
* Rooibos Spicy Passion fra Palais des thes (en ordentlig høstte)
* Vinglass med gullkant fra GreenGate (disse fant jeg i vinterkatalogen deres)
* Cardigan i en nydelig farge fra Noa Noa
* Stort rosa skjerf fra H&M
* Sjokolade med hasselnøtter og havsalt fra Hjartesmil sin nye butikk
* Bananhårmaske fra The Body Shop (denne har jeg troen på)
* Eske i semsket skinn fra H&M

Trine Strand – Nord

Denne plata dere. Den er så fin! Den treffer deg rett i hjertet og fyller hele kroppen med glede. Musikken, alle ordene… alt er så fint. Den har release i dag, og skal du investere i ny musikk denne høsten er denne plata et kjempegodt valg. Jeg har vært så heldig å få høre plata mange ganger allerede, og jeg har tatt meg selv i å gå rundt å synge på samtlige låter i flere uker nå. Det er nemlig akkurat sånn denne musikken er – når du først slipper den inn, blir den værende. Som en trygg og god venn som følger deg videre gjennom livet. Jeg er selvfølgelig litt inhabil, det er jeg. Jeg kjenner flotte og flinke Trine Strand, og kjæresten er både låtskriver, produsent og gitarist på plata. Men jeg lover deg, den er så fin at jeg hadde elsket den selv om så ikke var tilfelle.

Sjangeren er visemusikk, og samtlige tekster er på nordnorsk. Det kommer tydelig frem at Trines inspirasjon er naturen rundt henne, forfedrene og opplevelser gjennom livet. Alle låtene på Nord er fantastiske, men skal jeg trekke fram et par favoritter er det Mor Gustava, som er en hyllest til Trines tippoldemor. Og Minna med rose på, som ikke bare ble til på selveste Hurtigruta, men som også har en fantastisk musikkvideo hvor Trines egen mor spiller hovedrollen. Enn så lenge er plata å få tak i på Spotify, men som den gammeldagse personen jeg er, anbefaler jeg alle å kjøpe den på cd om noen ukers tid. Det understreker bare hele stemningen på plata når man kan holde bookleten med tekster og bilder i hånda, mens Trines vakre stemme tar deg med til et sted, der hvor «lyset e lysere, fjellan e høyere, og dalan e dypere».

Flowers

Å kunne høste inn av alle blomstene er noe av det beste når høsten tar over for sommeren. Da har man en real unnskyldning for å gå bananas og plukke i samtlige potter. Kulde, regn og vind vil uansett snart gjøre sitt inntog. Så jeg plukker med god samvittighet, og forlenger sommeren inne. Og samtidig gir blomstene meg næring langt inn i kropp og sinn. Bare se…

«We may think we are nurturing our garden, but of
course 
it’s our garden that is really nurturing us»

 

Ferieshopping

I løpet av sommeren har det blitt litt ferieshopping selv om jeg prøver å ikke kjøpe for mye nytt. Men noen ganger finner man bare noe som ber om å få bli med hjem. Har du det sånn også kanskje? På Mors Hus i Henningsvær fant jeg minikronelys i pudderrosa og en vase som også kan brukes som lysestake. Perfekt for den kommende mørketiden.

Se så fint. Og det passer perfekt med den fine vasen/karaffelen jeg fant på Drops.

Det var dessverre dårlig med loppisfunn denne sommeren. Jeg trålet både Lias Bruktbutikk, Vestvågøy Asvo og samtlige bruktbutikker i Tromsø. Men man skal være glad for det man finner, og på Vetvågøy Asvo fant jeg to fine tefat fra Porsgrunn Porselen, et tefat fra et tysk merke, og denne fine røde finske duken. Den blir sikkert kjempefin i jula. Og alt dette betalte jeg bare 18 kroner for! Gjenbruk er virkelig digg!

I Nursfjord følte jeg meg som en ordentlig turist, da jeg kjøpte både Nusfjordte, cognackuler og multebærsåpe på landhandelen. Der hadde de så mye fint at det var vanskelig å legge bånd på seg. Multebærsåpen er en gave til en multebærelskende person, cognackulene forsvant  ganske fort, og Nusfjordteen er til stadig testing. Mer om den senere.

Til Bianco fant vi en kjempefin godisboks i retrostil, og en melaminskål som nå er den nye tunfiskskåla. Jeg har fått sånn sansen for kopper og kar i melamin det siste året. De er så herlig gammeldags. Så alt i alt er jeg fornøyd med årets ferieshopping. Vi har kjøpt ting vi vet vi kommer til å bruke. Og mange av de er allerede tatt i bruk. Fant du noe fint i sommer?

August

August startet så fint med kjempefine sommerdager med magisk lys på kveldene og til langt ut i morgentimene. Det florerte med vakre bilder rundt om på facebook, og når lyset er så magisk som dette må man bare nyte det. Uansett om klokken viser natt.

Bianco hadde stadig sin yndlingsplass ute på verandaen – uansett vær.

Og jeg spiste saftige moreller – en smak av sommer. Selv om været ble mer og mer høstlig med kaldere temperaturer og mye sur vind. Jeg hadde egentlig allerede sett tidlige høsttegn på bladene på den ene spireaen min i slutten av juli. Da fikk jeg vondt i magen.

Heldigvis for oss kunne vi glede oss over en uke i sydligere strøk, mens høsten stadig kom nærmere hjemme. For første gang i 2017 fikk jeg endelig brukt sandalene mine. Og for en lykke det var å få litt sol og varme på kroppen! Et must for å overleve vinteren i nord-Norge.

Jeg klarer aldri å slutte å begeistre meg for utendørs klesvask på snor.

Når vi kom hjem fra ferie overrasket mamma oss med hjemmelaget scones.

Jeg fikk Ikea-katalogen i posten, og sørger alltid for å ha total stillhet, en kopp nytrukket te, og noe godt å knaske på mens jeg koser meg gjennom hver eneste side. Denne katalogen hadde mye fokus på å være miljøvennlig. Og det må man jo like!

Jeg plukket mange små buketter fra hagen. Se så fin ♥

Og kveldene og nettene ble mørkere og mørkere. Ordentlig stemningsfullt.

Og kaldere. Så da var det på tide å hente fram litt varmere klær – en deilig grønn cardigan fra Noa Noa. Pelsstolaen til venstre her er for helårsbruk 😉 Og med mørkere netter og kaldere vær står september å banker på døra. Selv om jeg egentlig elsker høsten vet jeg ikke om jeg er helt klar for den ennå. Jeg føler litt som en venninne av meg sa «jeg ventet og ventet på sommeren, så kom plutselig høsten». Eller som Underbara Clara sa «endelig står hele hagen i full blomst, og straks kommer frosten å ødelegger». Jeg får bare skynde meg å nyte blomstene i hagen, også har jeg jo enda en unnskyldning for å plukke flere buketter da.