Desemberbuketten

Desemberbuketten i år måtte jo bare være fylt opp med amaryllis. For jeg er helt forelsket i denne fantastiske blomsten. Jeg skeiet ut og kjøpte meg ikke mindre enn fire amarylliser, og resultatet ble en nokså pompøs og storslagen bukett. Samtidig har den noe enkelt over seg. Noe stilrent. Kanskje det er for at hele buketten kun inneholder en type blomst.

Men det er en stor bukett, og den brer seg høyt og langt ut over muggekanten. Og den er et ordentlig blikkfang der den står på hjørnebordet ved sofaen.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å kun gå for dyprøde amarylliser i buketten. Rema 1000 sitt ordtak – det enkle er ofte det beste – stod klart skrevet i hodet mitt. Men så dukket denne rosahvite spraglete varianten opp, og da var jeg solgt. Eller rettere sagt – den var solgt. Og det er jo det som er så artig, når tilfeldighetene bidrar til at resultatet blir annerledes, men samtidig så bra. For jeg syns desemberbuketten ble helt nydelig! Og nå er det sannelig fylt opp med juleblomster i alle rom her hjemme. Til og med kjæresten har fått en potte med svibler inne i musikkstudioet sitt. Har du pyntet med blomster til jul?

Juletrær i alle farger og fasonger

Juletrær kommer i så utrolig mange farger og fasonger. Tradisjonelt sett har det nok vært norsk gran som har blitt mest brukt (allefall i Norge). Men i løpet av de siste årene har det nesten blitt «lov» å bruke hva som helst som juletre. Jeg har sett både stabler av bøker formet som et juletre, bilder på veggen med lyslenke og julekuler (kjekt for de som har dårlig plass), og kvister eller trollhassel. Det finnes utallige varianter i plast – både de som skal ligne på vanlige grønne juletrær, men også rosa og hvite. Skal du ha et «levende» juletre begrenser det seg litt, men selv der er utvalget større nå enn før. Ikke bare er det norsk gran, men også flere typer edelgran, furu, og jeg har tilogmed hørt om folk som har hatt tuja som juletre. Men mest populær er de lave og brede Disney-aktige edelgranene.

Selv er jeg mer den tradisjonelle typen, og juletreet vårt er grønt og har den vanlige trekant-fasongen. Og det ser kanskje litt Disney-aktig ut. Det er dog av plast, men det er rett og slett av praktiske årsaker. Plast er enklest når man har katt, også har jeg kjent at jeg har antydning til allergi når jeg har vært på besøk hos folk som har ekte juletre. For oss er det også enklest med plast siden vi liker å ha treet stående så lenge. Så tidlig som jeg pynter treet, ville et naturlig tre ha mistet samtlige barnåler før julaften. Haha, jeg ser det for meg – bare en stamme og greiner med pynt på.

Jeg er veldig glad i juletreet vårt, men innimellom skulle jeg ønske at vi kunne hatt et ekte. Jeg merker at jo eldre jeg blir, så ønsker jeg mer og mer naturlige ting. Og mindre plast. Også ser det rett og slett finere ut med et ekte juletre. Men nå lager de jo faktisk plastjuletrær med barnnåler som nesten ser ekte ut. Så kanskje vi kjøper et sånt et en dag… Men i mellomtiden nyter vi det fine treet vi har. Som er tradisjonelt og fint (selv om det er i plast). For det er det som passer best til oss. Men jeg må innrømme at jeg beundrer de som velger noe helt annet. Som er litt crazy, og kanskje velger rosa juletre. Og det er vel egentlig det hele dette innlegget handler om: Velg det du liker best! Og gjør det på din egen måte. Pynter du treet ditt i november – ja så kos deg med det. Likeså de av dere som pynter det på lillejulaften. Det må være rom for å gjøre – og for å være, forskjellig. Mangfold er jo uansett bare fargerikt og fint. Så hvordan ser juletreet ditt ut i år?

Hverdagslykke i desember

Hverdagslykke i desember er å dele adventskalenderen med kjæresten min. At han åpner gavene på partallsdagene, og jeg på oddetallsdagene. Å ha en slik adventskalender er egentlig bedre enn å åpne en luke hver dag. For nå får man ikke bare gleden av å få en gave annenhver dag, men også gleden med å gi en gave annenhver dag. Og vi vet jo alle som kjent at å gi er myyye bedre enn å få. Det syns iallefall jeg.

Hverdagslykke i desember er å ha klementiner stående i en skål i stua, slik at man kan skrelle seg en akkurat når man vil, og så ofte som man bare klarer. Og at gjestene bare kan forsyne seg.

Hverdagslykke i desember er å bake på en helt vanlig mandag. Og så plutselig på en helt vanlig onsdag. Og kanskje man er så heldig at man får bake enda litt til etter det igjen. Desemberbakingen er jo så koselig. Den gjør man som oftest sammen med andre, med julemusikk i bakgrunnen og med mel over hele kjøkkenet. Da er det ikke viktig å være praktisk og effektiv, men å bare nyte.

Hverdagslykke i desember er å drikke utallige kopper te med nellik, kardemomme, kanel og andre krydrete smaker. Og kanskje man av og til bytter ut teen med gløgg med mandler og rosiner. Det er som flytende julestemning rett i magen. Dersom tiden og kapasiteten strekker til, skal vi også lage oss en gryte med Mulled Wine i år. Det er jo godt!

Hverdagslykke i desember er å se en julefilm når som helst, så ofte du bare vil. Man kan nesten ikke få sett for mange julefilmer i desember, ikke sant? Vi har så langt sett begge Home Alone-filmene, The Holiday, Bridget Jones, The Family Man, Juleprinsen, og The Family Stone. Jeg liker veldig godt filmer som ikke er «rene julefilmer», men som inneholder bare litt jul. Det er nesten de som gir meg aller mest julestemning. Neste på lista er Love Actually, Mens du sov, Grinchen, Little Women og på lillejulaften skal vi se Christmas with the Kranks. Det er en ordentlig julefilm. Men så må man jo ha det dagen før julaften.

Hverdagslykke i desember er å møte venner og familie du ikke har sett på lenge. Og ta opp tråden fra sist man traff hverandre, og oppdage at desembers magiske innpakning gjør det om mulig enda hyggeligere enn sist vi møttes. Og latteren sitter løst, og savn blir erstattet av ren lykkefølelse.

Hverdagslykke i desember er å ta lyset tilbake i mørketida. Å tenne adventstjerner, lyslenker, juletrelys og utallige stearinlys. Og fylle hver krik og krok i huset med lunhet og varme. Dette er kanskje noe av det aller viktigste for meg i desember. Det er det som legger selve grunnmuren for hele adventsstemningen.

Hverdagslykke i desember er å ta roen tilbake. Å sile ut det som er overflødig. Og rett å slett bestemme seg for å gjøre mindre, men heller kose seg fullt ut med det man gjør. Dette måtte jeg anstrenge meg for å gjøre i år. Fra 3. desember til for et par dager siden stresset jeg noe voldsomt med alt jeg skulle gjøre. To-do-lista føltes milelang. Da var det en lettelse å velge bort ting, og nå føles alt så mye bedre.

Hverdagslykke i desember er å høre på all den magiske julemusikken. Jeg har mine faste juleplater som lokker frem julefølelsen, men i år er det spesielt en plate som snurrer ofte. Det er Unni Wilhelmsen sin liveplate med Bodø Rythm Group feat. Bodø Sinfonietta. Det er egentlig ikke en juleplate, men jeg fikk den i adventskalenderen fra kjæresten 1. desember for fire år siden. Og dermed ble den en juleplate. Den har en helt magisk stemning og ro som passer så godt til desember. Og Unni passer til alt uansett. Alltid! Ellers er noen av favorittplatene mine Sissel og Odd sin Strålande jul, og Celine Dion sin These Are Special Times. Den sistnevnte har jeg hatt siden jeg var 13 år. Den begynner å bli en gammel plate…

Hverdagslykke i desember er å får tid sammen med den beste kattepusen i hele verden ♥ Å ha han sammen med meg gjennom alt jeg gjør – enten det er å pakke gaver på stuegulvet, pynte juletre eller bare slappe av på sofaen.

Å ta seg tid

Å ta seg tid til å skrive noen ord til familie og venner nå ved slutten av året kan bety så mye. Ikke noe digitalt som er raskt og «hverdagslig», men heller et gammeldags kort eller et brev. Skrevet med en penn og av en hånd. Å rett og slett gjøre en anstrengelse for noen andre enn seg selv. Det er så mye kjærlighet i det. Det kan være så enkelt som å bare ønske noen en god jul, eller kanskje man forteller litt om året som er gått. Uansett utforming, så er det en ting som alltid gleder mottakeren. Og da gleder det jo avsenderen også.

Nå er det riktignok bare en dag til siste frist for å sende juleposten. Så denne oppfordringen kom litt senere enn planlagt. Og vi er nok mange som fikk litt for mye å gjøre, og dermed ikke har sendt noen ord til de vi er glad i. Selv gikk jeg på den samme smellen i år som i fjor – jeg rakk det ikke. Derfor skal jeg innføre som ny juletradisjon fra og med neste år, at julekortene skal skrives og sendes i slutten av november. Før det blir for mye å gjøre, og mens det enda er så rolig at jeg får tid til å sette meg ned å skrive noen velvalgte ord. Og at jeg samtidig kan kose meg med det. Det er nemlig mye kjærlighet i å ta seg tid.

I bloggverdenen III

Fine Frida skriver om luksusfroksten hun hadde sammen med familien sin forrige lørdag. Det ser jo så koselig og godt ut at jeg får lyst å hoppe rett inn i bildet. Jeg elsker velfylte og lange frokoster jeg kan nyte sammen med familie og venner. Med nybakt brød og tekopper som fylles til stadighet. Når pålegget ligger på fine tefat og det bugner av avokado, epler og agurk. Sånne frokoster hvor samtalene er så gode at de varer så lenge at det nesten er tid for lunsj når man er ferdig. Det er de aller beste frokostene.

Susanna skrev for en tid tilbake om befrielsen i å slette Instagram. Jeg syns det er så fint at folk gjør sånne ting. Tar seg en pause fra denne helt ekstreme digitale og tilgjengelige verden vi lever i. Selv har jeg ikke smarttelefon, bare en liten gammel Nokia. Og det er en grunn til det. Jeg prøver nemlig å nyte livet litt mer «in real life», og ikke være så alt for tilgjengelig. Jeg ser jo hvor lett det er å bli sittende med mobilen i hånda hele tiden. Er det ikke facebook, er det Snapchat, og er det ikke Snapchat er det Instagram. Det er liksom alltid noe. Jeg sier ikke at vi skal kutte ut alt, og gå tilbake til å kun skrive brev og framkalle bilder fra film. Men en liten digital detox har vi alle godt av i blant.

Glamourbibliotekaren har i år som tidligere år adventskalenderen sin, og jeg synes luke nummer 7 var så fin. Her skriver hun om å huske på å ha respekt for hverandre – noe vi alle egentlig vet, men som man trenger en påminnelse om i blant. At dersom man ønsker at verden skal bli et bedre sted, må man starte med seg selv. Hun nevner å ikke snike i køer, tilby setet sitt til eldre, uføre eller gravide på bussen. Skru av mobilen når man er på kino, konsert eller andre forstillinger. Si hei til bussjåføren, eller vaskehjelpa på jobben din. Ja mange ting som vi alle burde gjøre mer av. Jeg syns dette var så utrolig fint å lese, fordi jeg opplever at dersom man nevner disse tingene til andre blir man sett på som gammeldags og belærende. At det liksom er enklere å la egoismen råde. Men nå vet jeg at det er flere der ute som lever etter å gjøre verden litt bedre, og det gir meg håp.

Ps. Jeg har nå i to år utfordret meg selv i å bli flinkere til å hilse på folk. Både naboer, kassabetjeninger og bussjåfører. Og noen ganger er det vanskelig, men oi så mye glede det bidrar til. Man får så mange smil tilbake.

Mariell viser oss juletrepynten sin, og den er fin. Jeg har veldig sansen for vintage julekuler og som dere vet ELSKER jeg det meste fra Liberty. Jeg vil samtidig tipse om at Mariell har startet opp en kjempefin butikk som heter Fredag. Den ligger riktignok i Lærdal, men heldigvis for oss som bor et stykke unna, har hun nettbutikk også. Og der er det myyye fint. Og det føles nesten som butikken er skreddersydd for meg – med julekort fra Riflepaper, karamellpopkorn fra Joe & Sephs, tekanner fra Falcon, og masse annet fint fra kvalitetsmerker. Og ikke bare har Mariell god smak og godt utvalg, men hun gir også en fantastisk gode service til sine kunder. Dersom du skal kjøpe julegave hos henne, tilbyr hun å pakke inn gavene for deg gratis og sende de direkte til mottakeren. Man må bare huske på å skrive det på bestillingen. Sånt får smilet mitt til å gå helt opp til ørene.

Caroline Berg Eriksen har fått seg et smykke i stuen sin – en aldeles nydelig kakkelovn. Jeg blir helt mo i knærne av denne herligheten. Dere vet jo hvor intenst jeg ønsker meg vedovn, peis eller lignende. Det står jo på alle ønskelister hvert eneste år, og denne hadde vært perfekt hjemme hos oss. Bare så synd at vi ikke har pipe…

Underbara Clara – dronningen av julestemning, har atter en gang kommet med en oppskrift som får smakssansene til å løpe løpsk. Myk pepperkake med appelsinglasur. Altså mer trenger jeg ikke å si. Denne MÅ jeg bare bake snartsnartsnart!

All about Christmas tea

Jule-te nummer en i kattelivet er All about Christmas fra The Tea House i Covent Garden. Dette har vært vår faste jule-te i hele syv år nå, og uten denne blir det ikke ordentlig jul. Det er selvfølgelig litt anstrengelse for å få tak i den, i og med at den befinner seg i London. Men jeg kan love deg at den er verdt det! For den er  god! Man kan bestille den på nettsiden til The Tea House (frakten er heldigvis ikke så dyr), eller rett og slett ta seg en liten førjulstur til London. Årets te er nylig fløyet inn i kofferten til kjæresten. Rene luksusen!

All about Christmas er en svart te med eplebiter, kanel, koriander, nellik, kardemomme, rosépepper og appelsinbiter. Med andre ord full av julesmaker. Den mest fremtredende smaken er naturlig nok krydder, men den har også en litt sterk ettersmak på grunn av rosépepperen. Men det aller beste med teen er at det ligger en herlig karamellsmak i bunnen av alle disse andre smakene. Og det er nettopp denne karamellsmaken som gjør at vi er så glad i denne teen. Den bidrar til å gjøre teen balansert.

Brygg All about Christmas på 100 grader i 3-5 minutter, og du vil få en perfekt smak av jul. En ren nytelse nå i denne fine ventetiden.

Og for å spre litt juleglede kjører jeg igang en aldri så liten konkurranse her på bloggen. Nå får du muligheten til å vinne en pose av min favorittjule-te All about Christmas – ferskt inn fra London. Alt du trenger å gjøre, er å svare på dette spørsmålet i kommentarfeltet:

Hvor mange tepakker/tebokser hadde jeg med meg hjem fra London i fjor i november?

Svaret kan du finne på bloggen. Her kan du både lete i arkivet eller søke i feltet oppe til høyre på forsiden. Eller så kan du benytte deg av google, da kommer du rett til den aktuelle bloggposten. Så er det å bare krysse fingrene for at det er akkurat du som er den heldige vinneren av denne nydelige juleteen.

Oppdatering. Konkurransen er avsluttet og vinneren er kontaktet.

Gi meg en snøstorm

I begynnelsen av denne uka hadde vi snøstorm. En ordentlig god gammeldags snøstorm. En sånn der det snør og snør vannrett i flere dager, og man kan se høydeforskjellen på bakken på bare noen få timer. Der snøen legger seg tungt på trærne, men også opp langs vegger og tak. Som jeg frydet meg! Jeg pakket meg inn i pledd og dyner i senga sammen med Bianco, drakk te, leste bok og så ut av vinduet nå og da for å passe på at det fortsatt snødde. Jeg vet jo nemlig hvor fantastisk fint det blir etterpå, og benyttet også anledningen til å nyte varmen og lunheten inne mens det herjet ute.

Disse snøstormene som var helt vanlig hver eneste vinter i barndommen er ganske sjeldne nå. Så sjelden at jeg ikke engang husker sist vi hadde en slik en. I romjula for tre år siden snødde det en del, men ikke mye. I påsken for 5 år siden falt det ganske mye snø på kort tid. Men det hjalp jo ikke, for det var jo feil høytid. Lengselen etter ordentlig vinter med masse snø i desember har vært stor de siste årene. Så da skjønner dere at all denne snøen som nå er kommet, er kjærkommen for den snøelskende kattelivfrøkna. Det begynner å ligne på barndommens november og desember. Og det sier jeg ikke nei takk til. Så gi meg en snøstorm. Eller egentlig flere. Det blir jo bare helt magisk etterpå. Se bare på dette stemningsfulle grantreet vi kjørte forbi for noen dager siden. Hvis man ikke får julestemning av dette så vet ikke jeg…

Grønt er skjønt

Grønt er virkelig skjønt. Kanskje spesielt de lyse og duse grønnfargene. Og putter du de sammen med den rette rødfargen – gjerne en dyp og mørk rød som grenser mot vinrød, ja da får du ordentlig julestemning. Det fikk jeg erfare etter et par timer bak symaskinen.

Og det er ikke mye rødt man trenger heller. Hovedfokuset er det grønne.

Selv hadde jeg aldri trodd at mintgrønn og lyse grønntoner kan passe så godt til jul. Jeg vokste jo opp med at den eneste grønnfargen til jul var juletregrønn. Men nå ser jeg at disse lyse grønntonene blir stadig mer mer populær som «julefarger».

Det var eucalyptuskransen som var inspirasjonen. Jeg har virkelig fått opp øynene for denne vakre blomsten. Den har en helt unik og egen grønnfarge.

Og man må ikke være redd for å mikse og matche mønstrete stoffer og bånd. Så lenge man ikke blander for mange farger så blir det et fint og helhetlig uttrykk.

Det er flere som synes at grønt er skjønt. Dette er et typisk «bak kulissene-bilde» i kattelivet. Det ligger alltid en hale, en labb eller aller helst en hel pus oppå ting jeg skal ta bilder av på gulvet. Herlige Bianco ♥ Min aller beste «kollega» når jeg jobber kreativt.

Christmas Favourites

Jeg har kommet over så mye fint på internett den siste tida. Da spesielt juleting. Det lages og selges jo så mye fint at jeg egentlig kunne tenke meg å gå bananas og bare kjøpe alt. Men det kan jeg selvfølgelig ikke gjøre. Jeg har så mye fin julepynt fra før som fortjener å bli satt pris på. Og som har affeksjonsverdi. Også må jeg prøve å holde forbruket nede. Men jeg har plukket ut årets nye julefavoritter, og de er sååå fine!

Elsa Beskow-julekuler. Enkle, tradisjonsrike og stilfulle julekuler med de kjente og kjære motivene fra Elsa Beskows eventyrfortellinger. Dette her er julekuler som får meg til å tenke på barndommen (selv om vi ikke hadde slike julekuler på juletreet vårt). Også elsker jeg Elsa Beskows motiver. Men hvem gjør vel ikke det!

Kanelhus. Åååå hva er vel julen uten duftende kanelhus? Jeg har noen fra før, men ønsker meg enda flere. Man kan vel ikke få for mange kanelhus?

Det fineste julegavepapiret fra Riflepaper. Julerødt og med motiv av misteltein. Jeg håper at mistelteinmotivet blir mer brukt på kort, pynt og gavepapir i Norge også i framtiden. Det er jo så koselig.

Den fineste adventsstaken jeg noen sinne har sett! Som kan pyntes med både mose, kongler, eller bare brukes som den er. Vi har faktisk ikke adventsstake (bortsett fra en minivariant jeg brukte å ha på soverommet mitt i barndommen), så denne står høyt på ønskelista. Men den er unormalt dyr, derfor regner jeg med det blir med drømmen…

Det hvite Swedish Grace-serviset gir meg veldig følelse av jul. Det er liksom noe «festive» over det. Også passer det å kombinere med både sølv, beige, rødt eller hva du ønsker å dekke bordet med. Se så lekre tekoppene er.

Flowery duk fra Indiska. En av de fineste dukene jeg har sett på lenge – i vinrødt og full av blomster og fint mønster. Denne duken er så lekker, og samtidig syns jeg den er så gammeldags. Den står høyt på ønskelista!

Indiska byr også på denne aldeles lekre muggen. Se så fin den er! Ordentlig «julete» og gammeldags med røde roser og gullkant. Akkurat sånn som jeg liker.

Første søndag i advent

Det er første søndag i advent, og vi har dalende julesnø og hvilepuls. Det er så deilig, for alt er så rolig og stemningsfullt. I natt satt jeg i soveromsvinduet og så på stillheten. På alle de vakre julestjernene og adventsstakene til naboene våre. Av og til kan jeg føle at vi bor for mange for tett. Men akkurat i slike stunder – når det florerer av julelys i mørket – ja da setter jeg pris på å ha hver eneste nabo så nær. Også så jeg på snøen som la seg tettere og tettere på bakken. Snøen som jeg er så glad i. Som gjør alt så lyst, rent og fint. Og ikke bare ute, men i hodet og i hjertet også. Så tenkte jeg på Anne Grete Preus som synger «Det snør himmelsk korrekturlakk». For en fin tanke – at snøen korrigerer bort.

Jeg pyntet til advent allerede for en liten uke siden, så stemningen var satt med en gang vi våknet. Det fortsatte å dale ned «himmelsk korrekturlakk» ute, og snøen pakket oss liksom lunt inn selv om vi satt inne i sofaen iført morgenkåpe. Det var som bestilt. Og sammen med english breakfast og Poirot, kunne vi ikke fått en bedre start på denne første søndagen i advent.

Bianco fant sin plass i et par lyserosa pumps jeg hadde hatt framme når jeg skulle finne antrekk til julebordet. Han er like glad i sko som meg. Men så heter han jo Bianco. Vi pakket opp adventskalendergavene fra luke en, to og tre etter frokost. Vi har rett og slett ikke hatt tid til å pakke de opp før nå. Og min første pakke i år var så fin at jeg vegret meg for å pakke den opp. Jeg tror det er den fineste pakken som noen sinne har hengt på den adventskalenderen. Det var rene luksuspakken – både utenpå og inni. Jeg fant også fram den bittelille glass-adventsstaken jeg brukte å ha på nattbordet i barndommen. Hehe, jeg var nok JuleIda allerede da. Opptatt av å gjøre det så koselig som mulig.

Når ettermiddagen kom var det julegrantenning rett utenfor stuevinduet vårt. Vi har alltid vært med på den, men i år valgte vi å tenne lys i lyktene på verandaen, beholde morgenkåpene på og bivåne det hele fra sofaen. Det kjentes så rett å gjøre det sånn akkurat i dag.