Junistorm

Akkurat nå ligger jeg i senga og hører på vinden som uler ute. Jeg kjenner at de sterke kastene får hele bygget til å riste. Og jeg prøver så hardt å puste med magen, slappe av og gi meg hen til søvnen. Søvnen som jeg så inderlig trenger. Det er rart å ha «høststorm» i juni. Og det er dessverre ikke bare ute det stormer. Det stormer i livet også.

I tillegg til å ha hentet inn uteputene og trebordene, satt de sterkeste blomstene i le og de mer skjøre på stuegulvet, må jeg stadig tvinge meg selv til å huske på å puste. Det er ikke bare stormen ute som trenger nødvendige tiltak. For å prøve å gi kroppen og sinnet en pause fra det som ikke bare gjør ondt i magen men faktisk gir meg en fysisk klump i halsen, prøver jeg å rette oppmerksomheten mot uværet. Havet som skyller mange meter innover kaia. At Tante Solbærbusk rister frustrert i vinden. Regnet på vinduet, og måsene som sliter med å navigere i vinden. Det som jeg kan se. Å observere og lytte med en kopp te i hånden for å rømme fra stormen i livet.

Som jeg lengter til den dagen skuldrene blir lave igjen. Den dagen jeg kan puste helt ned i magen. Den dagen frykten slipper taket. Jeg som var så klar for sommerferie. Jeg hadde klart meg fint uten storm i juni…

Et smykke av en blomst

Hei i kvelden. Nå på tampen av peonsesongen passer det fint å dele et bilde av en helt fantastisk blomst. Dronningen av alle blomster. Så vakker at den er som et smykke (dog et veldig stort et). Nemlig en Coral Charm peon. En peon som starter som knallrosa, og gradvis blir dusere og dusere i fargen, til fersken, og helt til slutt ender opp som kremgul-aktig. Nesten som å se på en slags film. Og se hvor stor den er. Et ordentlig blikkfang. Jeg kan fortelle at både jeg, kjæresten og Bianco brukte mange timer på å se på denne nydelige saken. Kanskje dere også blir å gjøre det nå. Jeg får bare beklage hvis jeg forstyrrer nattesøvnen. Men noe så vakkert som dette må bare nytes, ikke sant?

Å gjøre så godt man kan

Tenk om jeg kunne få være en katt. Katter er jo alltid fornøyde med hva de gjør. For katter de gjør bare som de gjør. De hverken klager eller er missfornøyde med seg selv. De kan sove bort en hel dag, og er glade likevel. Katter er alltid fornøyde med sin egen innsats. Enten det er å spise, sove eller og bare være søt. Ja katter er kanskje spesielt fornøyd med å være søt. De bryr seg heller ikke særlig om hva andre enn måte mene om de eller deres innsats. Andres meninger overses galant. Tenk om jeg hadde en brøkdel av den innstillingen. Tenk om jeg kunne si til meg selv «jeg gjør så godt jeg kan, og det er godt nok», og «jeg er god nok som jeg er». Tenk om jeg kunne si det til andre! Hvis katter klarer det, burde vel jeg også klare det…eller…

Søndag med sol og smak av sommer

På lørdags kveld leste jeg på nordlys.no at vi måtte nyte søndagens sol og varme, for framfor oss lå en lang periode med regn og grått vær. Det var jo både gode og dårlige nyheter, og som en ekte nordlending planla jeg dermed å stå tidlig opp neste dag for å få så mange timer som mulig i sola. Men søndag kom, og det spilte ingen rolle hvor varmt og hvor mye sol det var. Det skulle vise seg å være hardt å komme seg ut av senga.

Men desto bedre ble det når jeg endelig kom meg opp og ut i sola. Med bustete hår og morgenkåpe tok jeg med meg en bukett peoner ut i «hagen», for sommerblomstene har dessverre enda ikke så mye å by på. Så spiste jeg en deilig frokost mens jeg myste med øynene mot sola. Og ikke lenger etterpå kom mamma innom med saftige moreller. Det tok kanskje fem minutter så skjønte jeg at morellene var en bestikkelse til oss tobeinte. For jeg har nemlig innsett nå at mamma sjelden er på besøk hos oss. Hun er på besøk hos Bianco.

Og mens mamma brukte tiden sammen med Bianco, og kjæresten leste bok, koste jeg meg med litt terrasseinspirasjon. Jeg får bare ikke nok av det for tiden. Sikkert fordi jeg enda ikke har hatt muligheten å utfolde meg kreativt på vår egen veranda. Da har man behov for å «rømme» inn i drømmene hvor man kan være så kreativ man bare vil. Og akkurat denne terrassen i Boligpluss kunne nesten ha vært innredet av meg.

Bianco satt mesteparten av tiden her. For ved siden av utesofaen står nemlig den etterlengtede gressbøtta. Nå om dagene handler alt om den. Og ved siden av Bianco satt mamma/mommo og plukket gress til den heldige lille kattepusen. Han har jo ikke så mange tenner igjen nå, og da er det ikke så enkelt å spise kattegresset før det vokser seg langt. Men mommo fikser alt. Heldige Bianco som er så elsket ♥

Og idet sola forsvant fra verandaen begynte det blåse litt, og da føltes det egentlig helt greit å trekke inn. Det var uansett varmt nok til å ha verandadøra stående åpen i mange timer – noe som gjennom hele oppveksten har vært synonymt med sommer. Jeg elsker å kjenne den gode og friske sommerlufta inne. Så skiftet jeg til sommerlig hvitt kreppsengetøy på senga. Følte meg inspirert av varmen, og kom plutselig på at jeg hadde ferskener liggende i kjøleskapet. Ved siden av melon er fersken min favoritt-sommer-frukt.

Så varte det bare en dag, og ikke så mange timer. En liten smak av sommer. Men når man har levd i et slags grått og regnfullt tåkevakuum så lenge som vi har, skal det ikke så mye til for å kjenne lettelse og glede. Vi er litt sånn her oppe i nord at vi fort kan si at sommeren kom på en søndag i år. Men gjett om vi nøt den! Og forhåpentlig kommer det mer etter hvert.

Sammen om det meste

Ikke rent sjelden fortoner kveldene i kattelivet seg med at jeg og kjæresten ligger i hver vår sofa, og Bianco ligger midt i mellom oss. Enten på min armlene eller kjæresten sin. Som regel sover kjæresten (beklager men du er en trøtting når det er en sofa i nærheten), og jeg leser enten bok, blad eller sitter på pc-en. Ofte sitter jeg samtidig å ser ut av vinduet og sipper til en kopp te.

En kveld for litt siden når jeg satt å hørte på Margareth Whiting som sang «My ideal», mens jeg drømte meg bort i de behagelige tonene og den fine utsikta vår, så jeg det – et helt magisk syn. En stor fot, og en liten fot. Nesten helt inntil hverandre. Og begge så dypt inne i drømmeland at både Peter Pan og Tingeling garantert var på besøk. Og det var så fint. Så hjertevarmt at jeg fikk tårer i øynene. Det var noe med å se de sammen på den måten. Men så er det jo sånn vi har det i kattelivet. Vi er sammen om det meste ♥

Inspirasjon til uterommet

Nå om dagene tenker jeg mye på uterom. For selv om været her nordpå krever både ullgenser og regnjakke, er det jo tross alt juni, og dermed uteromsesong. Og det er så mye inspirasjon rundt om i butikkene og på internett. Jeg har sikkert innredet fire forskjellige verandaer i hodet mitt bare den siste uka. Og det er jo en fin ting å gjøre mens man venter på godværet.

Her er den stilen jeg liker aller best akkurat nå. En blanding av romantisk og bohemsk, i forskjellige nyanser av fersken og blått, med en dæsj rødt. Det skal legges stor vekt på tekstiler. For hos oss er det alltid masse puter og pledd. Jeg liker veldig godt denne pudderrosa og denne stripete blå sitteputa.

Og det skal selvfølgelig være masse blomster. Et fikentre eller et oliventre gjør mye ut av seg. De kan du finne både på Plantasjen og Mester Grønn. Men spirea er også fine planter å ha i potter. Og favorittpottene mine er terakottapotter som denne og sinkpotter. Jeg elsker fasongen på denne på bildet ovenfor.

Urter er også et must i uterommet. Og legger du et fint gulvteppe på gulvet får du lun og koselig stemning. Det gir også mer følelse av å være i «et rom». Jeg har falt pladask for dette fine rosa i orientalsk stil. Og noe av det viktigste for meg i uterommet (foruten blomstene), er levende lys. Lykter og lysestaker i alle størrelser, slik at man får en riktig så koselig stemning. Denne finner du her.

Og denne fine i sjøgress finner du her. Lyslenken er fra Ellos, og lyslykten i glass fra H&M.

Potteroser i ferskenfarget eller lyserosa er fint for å få den romantiske stemningen. Og jeg ville også ha plantet lavendel og Dronning Ingrid pelargonia. Og for å understreke den bohemske stilen er lenestoler og krakker i rotting fylt av fargerike puter fint.

Og ingen uterom uten en romslig og behagelig sofa som man kan ligge henslengt på med en bok i hånden. Er ikke denne lekker? Vi har en to-seter Kungsholmen fra IKEA i hagen vår, og den er veldig fin, men hadde vi hatt større plass skulle vi gått for denne. Så er det ikke sikkert dere sørpå har det samme behovet, men vi i nord må ha både ett og to ullpledd når kveldene kommer. Jeg liker veldig godt disse fra Klippan Yllefabrik. Også må man selvfølgelig ha den perfekte emaljerte mugga for frodige grøftekantbuketter.

Serveringsbrett er også noe vi aldri kan nå nok av hos oss. Dette fine i bambus og rotting gir både sommerstemning og understreker den bohemske stilen. Også må man ikke glemme duk til bordet. Øverst på ønskelista mi akkurat nå er denne stripete linduken fra Jotex (ble du overrasket?).

Men mest av alt er uterommet er slags «tilfluktssted» fra alt av kjas og mas i livet. Det er her man skal kunne sette seg ned og kjenne på roen. Og nyte en kanne te og duften av blomstene rundt seg. Og bruke tiden ute mens sjansen er der, for sesongen er så kort. Håper du ble inspirert. Det er iallefall jeg.

Bildekilder finner du her og her.

Mens vi venter

Mens vi venter på varmere tider er det om å gjøre det så koselig som mulig inne. Og det er lite som slår ferske blomster i vasen, tente stearinlys, en god bok og en eller fem kopper varmende te. Da var det jo passende at verdens beste kjæreste hadde med reisegave til meg når han kom hjem. Er han ikke snill? Han bruker å kjøpe noe koselig til meg når han er ute på tur. Og det er ikke rent sjelden, så noen ganger føler jeg meg litt bortskjemt som får så mye fint. Og denne gangen var det virkelig fulltreffer. Earl Grey de Lux fra Gerdas Te & Kaffehandel. En kraftig og god te.

Og boka, den er ingen andre enn Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Jeg har jo nevnt for dere tidligere at jeg begynte å lese på den i fjor sommer. Det var den snille stemora som hadde lagt den så fint fram til meg på gjesterommet sist gang vi var på besøk i Henningsvær (grøss det er alt for lenge siden nå). Hun tenkte at det var en bok jeg kom til å like, og det syns jeg er så omsorgsfullt. Og hun hadde jo rett. Jeg som elsker alt britisk.

Men jeg kom liksom aldri ordentlig i gang med boka. Ikke engang på høsten. Så nå når filmen går på kino, måtte jeg bare tvinge meg selv til å lese den ferdig. Man kan jo ikke se filmen før man har lest boka, ikke sant? Og jeg bestemte meg for å bare begynne på begynnelsen siden det var så lenge siden sist jeg hadde lest i den. Men tro meg, det tok ikke lange tida før jeg kom så godt i gang at jeg ikke bare slapp å tvinge meg til å lese den, jeg hadde rett og slett vanskelig for å legge den fra meg. Og nå har jeg snart lest den ferdig. Det er en herlig fin bok! Jeg gleder meg veldig til å se filmen på kino i helga.

Og mens noen av oss konsumerer litteratur og litervis med te, ligger andre å bare drar seg med beina til alle kanter. Jeg elsker disse puselabbene ♥

Og siden været har vært så kaldt og dårlig måtte jeg også trøstespise litt sjokoladekake jeg fant i fryseren. Men den var heldigvis av den sunne varianten, uten sukker og mel. Så ingen dårlig samvittighet her. Og vi kommer dessverre ikke bort i fra temaet været. For siste nytt i kattelivet er nemlig at jeg har begynt å synge julesanger(!) Det var i helga når det snødde så voldsomt, når jeg sto i stuevinduet å så ut på de store hvite flakene som dalte ned, at det bare datt ut av munnen på meg: «Oh the weather outside is frightful. But the fire is so delightful. And since we’ve no place to go. Let it snow! Let it snow! Let it snow!»

Og dagen etterpå mens jeg sto og vasket koppene begynte jeg å synge: «I’ll be home for Christmas. You can plan on me.» Så der ser dere, snø i juni klusser til den indre årstidsklokka. Jeg begynte tilogmed å glede meg litt til jul. Aldri før har jeg gjort det på denne tiden av året. I mars og april ja, og til og med i begynnelsen av september. Men aldri i sommermånedene. JuleIda har liksom pause da. Sånne ting må ihvertfall få folk til å få øynene opp for den globale oppvarminga. Den indre årstidsklokka er nemlig veldig viktig.

Men nå viser værmeldinga at vi heldigvis går mot varmere tider. Og jeg kan fortelle at bare det å se den dystre grå himmelen åpne seg i går, slik at vi endelig fikk se den gule tingen som vi nesten hadde glemt av (altså her overdriver jeg ikke, vi har tross alt hatt overskyet vær i mer eller mindre tre uker sammenhengende), var som antidepressiva for værmelankolien. Men vi må nok holde på hatten/topplua en liten stund til, for allerede i morgen skal vi få liten kuling. Men i dag skal jeg plante blomster. Ha en fin dag alle sammen!

Linen and stripes

Som dere vet har jeg fått veldig sansen for lin de siste årene, og da spesielt linsengetøy. Det er så utrolig behagelig å ligge i. Mykt, naturlig, pustende og temperaturregulerende. Perfekt for vårt alt for varme soverom. Og ikke minst er det fint. Det har et sånn avslappende, skrukkete og bohemsk uttrykk. Heldig for meg er lin veldig «in» akkurat nå, og derfor er det stadig flere farger og mønster å velge mellom. Mitt siste linsengetøy-kjøp er dette fine stripete sengesettet fra Jotex. Og jeg elsker det! Jeg som har fått sånn dilla på striper også. Kunne ikke passet bedre.

Sengesettet heter Jenny E, og er det mykeste linsengetøyet jeg noen gang har sovet i. Der slår det både Kid Interiør og H&M sine linprodukter. Jeg sover som en baby når dette er på dyna.

Som kjent er ikke lin veldig billig, men jeg velger alltid å se på det som en investering. En investering som er bra for både miljøet og huden siden det er et naturlig materiale. I tillegg er akkurat dette linsengetøyet garnfarget slik at det tåler vask etter vask uten å falme. Huff jeg har enda traumer etter at mønsteret på yndlingssengetøyet mitt til slutt ble borte (haha, livet er hardt). Derfor er jeg blitt veldig opptatt av at ting skal ha god kvalitet slik at det kan vare lenge. Og da betaler jeg gjerne litt mer for det.

Også må jeg jo tipse om at Jotex ofte deler ut rabattkoder slik at man kan gjøre et lite kupp. Men NB, sengetøyet er sydd i svenske størrelser som ikke er helt lik de norske. Putetrekket passer ganske bra, men dynetrekket blir litt større enn det skal være. Det fungerer helt fint selv om det blir litt hengslete, men siden jeg er perfeksjonist har jeg gjort en avtale med min gode nabosydame.

Se så fint det er med stripete sengtøy! Også passet det perfekt sammen med rosa og terrakottafarget putetrekk. De rosa kjøpte jeg på salg for en slikk og ingenting på Kid for et par år siden, og de terrakottafargede er økologiske bomullsputetrekk fra H&M. Myke og fine, men de har en lei tendens til å suge til seg alt av støv og lo.

Hvilket sengetøy har du på senga?

Blomster, snø og separasjonsangst

Denne uka har så langt vært et sammensurium av følelser og årstider. På mandag kjørte vi utover til Kvaløya til Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri for å kjøpe litt sommerblomster før kjæresten skulle reise bort. Den årlige gartnerituren bruker vanligvis å føles så sommerlig og stemningsfull med sol og varme drivhus. Kjæresten bruker å sitte med bildøra åpen og spise is, mens jeg bare nyter blomster på alle kanter. Men i år sto det bare 2 biler på parkeringsplassen til Nygård Hagebruk, og jeg strammet skjerfet rundt halsen før jeg gikk ut av bilen. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle la dårlig vær stoppe meg, og tenkte at jeg bare fikk benytte anledningen til å nyte å ha litt armslag. For det var jo bare jeg og to andre kunder der.

Lukten i det lille drivhuset hvor de oppbevarer alle sommerblomstene var så god. Jeg måtte stoppe opp å lukke øynene og bare lukte litt. Men det var kaldt. Og jeg følte meg litt stresset over den merkelig tomme stemningen som var der. Så kom det plutselig. En regnskur som var så kraftig at du ikke kan forstille deg alle lydene inni drivhuset. Eller, det var iallefall det jeg trodde det var. Inn døra kom en klissvåt ansatt springende og kunne fortelle at det ikke var regn. Det var faktisk snø! Jaja, tenkte jeg, og prøvde å ikke la snøen påvirke meg. Men noen ganger lar ikke inspirasjonen seg presse frem. Resultatet var at jeg fikk med meg en georgin, to nemesia, to urter og litt jord. Ganske lite for meg å være kan jeg fortelle.

Besøket på Eilertsen var ikke noe bedre. Jeg var ikke bare eneste kunde der, men eneste person i hele gartneriet da eieren hadde tatt seg en sjokoladekakepause innomhus. Jeg skjønte han så godt med tanke hvor kaldt det var, men skal innrømme at jeg følte meg som eneste person i hele verden der jeg gikk rundt alene. Det var en rar opplevelse. Men jeg fant noen blomster der også, og de ble satt på stuegulvet istedet for på verandaen. Det var absolutt fare for nattefrost.

Mandagskvelden fortsatte med pakking siden kjæresten skulle reise bort tidlig neste morgen. Bianco er ikke så fornøyd når vi reiser fra han, og derfor hadde kjæresten et stikk i magen når han hentet fram kofferten. Og det tok ikke lang tid før Bianco demonstrerte hva han mente om det. Det er en kjent prosedyre her i huset når man skal ut å reise, med både ignorering og de tristeste øynene som gir en så enorm skyldfølelse at man nesten bryter sammen i gråt. Pappa har enda ikke kommet seg etter at Bianco satt de triste øynene i han en gang han skulle reise hjem igjen. Det er fire år siden nå. Bianco lider nok av «litt» separasjonsangst.

Men som den kjærlige pusen han er, sov han den natten oppå t-skjorten til kjæresten som lå å tørket på varmekablene på badet. Ja t-skjorten var full av kjærlighet (les kattehår) neste morgen. Vi spøkte med at Biancos ultimate hevn for å reise fra han måtte være å i tillegg ta klesrullen ut av kofferten til kjæresten. Haha, er det flere som tillegger dyrene sine slike smarte personligheter?

Så var det tid for å susse og klemme og si hade på tirsdags morgen. Og det er alltid trist, men denne gangen føltes det enda tyngre. Jeg vet ikke hvorfor, men noen ganger er det bare sånn. Kanskje det var været. Jeg hadde iallefall ikke lyst at kjæresten skulle reise, og han ville egentlig bare være hjemme hos oss også. Det ble noen tårer mens vi snakket om alt det fine vi skal gjøre når han kommer hjem på søndag. Tenk å være så heldig å dele livet med noen man er så glad i at man ikke føler seg hel når man er fra hverandre. Det er visst flere som sliter med separasjonsangst i dette huset…

Nå står sommerblomstene på stuegulvet på sin tredje dag. Vi har hatt enda flere snøbyger. Gradestokken viser iskaldt og det føles mer som høst enn noe annet. På kveldene har det vært så mørkt at jeg har tent stearinlys, og selv om det har vært koselig har jeg tenkt flere ganger at jeg har lyst å gå i hi. Vekk meg når sommeren banker på døra. For mens snøen kryper nedover fjellsiden føles alt tyngre og tyngre. Jeg som vanligvis er så flink til å ta bilder av koselige tekopper og stearinlys i slike stunder. Men knappen på kameraet føles så langt unna akkurat nå.  Jeg har nok fått et snev av værmelankoli som pappa kaller det for. Så inntil videre er det tekopp etter tekopp til meg, og varmeflaske til kattepusen som gjelder. Søndag kan ikke komme fort nok nå.

Sommerens ønskeliste

Det ser ikke ut som det blir sommer i nord med det første, men det stopper ikke meg fra å lengte og planlegge. Og iallefall ikke når butikkene er full av sommerlig inspirasjon. Jeg ser for meg lin, mugger og blomsterpotter. Og at jeg skal være lett og ledig kledd, med tørkle på hodet og delikate solbriller når jeg sitter i «hagen» og nyter sola. Hendene skal dufte av villrose, og det skal nytes mange kalde drikker i gamle og fine champagneglass. Jeg fikk så lyst på noe med fersken, og da var det Peach Canei som poppet opp i hodet mitt. Hehe, den ultimate 90-tallsvinen. Også skal det selvfølgelig være overflod av jordbær og te. Både varm te og iste. Her er sommerens ønskeliste.

Peach Canei vin med ferskensmak
LA Bruket Villrose håndkrem
Ray-Ban solbriller
Linsengteteppe med sommerlige blå og hvite striper
Champagneglass i art deco-stil
Morgenkåpe i lin og en nydelig rustfarge
Royal Copenhagen mugge i stråmønster, finnes det en finere mugge?!
Gammelrosa linservietter
Toscana terrakottablomsterpotte fra Mester Grønn
Milky Oolong fra Palais des Thés
Skjerf i fine farger til å knyte i håret