Gammel påskestemning

Jeg syns det er så koselig når bruktbutikkene pynter til påske. Når ordentlig gamle kyllinger, harepuser og gule ting kommer fram. Jeg fryder meg over denne pynten, for den er virkelig annerledes enn nåtidens påskepynt. Den er på en måte litt mer detaljert og fargefull. Og ikke så minimalistisk som det vi ofte pynter med i dag. Men denne harepusen tror jeg er av litt nyere art.

Og gule lampeskjermer, rutete duker og blomstrete kaffekopper er spredt rundt omkring i kriker og kroker. Man får nesten følelsen av at det bor noen her. Det er bare så koselig.

Denne fine ullgenseren ga meg ordentlig påskestemning. Jeg fikk litt sånn Fjols til fjells-følelse av den. Den har et nydelig mønster. Og spesielt i denne fargekombinasjonen av yndig blått og krem. Kanskje det er noen av dere som vet hva ullgenseren heter?

Og det er generelt gult det rettes fokus på i denne perioden – naturlig nok. Men jeg ser også at vårlige motiver som fugler og blomster også forbindes med den gamle påskestemningen. Og jeg er så glad for at det stadig dukker opp flere bruktbutikker som gir oss tilgang på denne gamle stilen. Disse bildene er tatt hos Edels Antikk og Retro og Postludium.

For mange føles det kanskje litt rart å kjøpe brukt, men husk at selv om det er gammelt, så kan det bli nytt for deg. Og det er også som oftest noe ikke alle andre har – noe unikt. Jeg digger det iallefall, og må anstrenge meg for å ikke kjøpe alt jeg kommer over.

Takknemlighetslista

Det er fredag, det er helg, og for mange har påskeferien allerede begynt. Vi er ikke helt der enda, men vi har fått påskeliljer i hus, handlet litt påskesnop, og krimmen er i boks. Planen er å handle påskematen og pynte litt i løpet av helga. Også håper jeg at jeg rekker å lage lemon curd og fikenmarmelade.

Det er så mye som skjer i helga. Ikke nok med at det er klokkestilling tilbake til sommertid (som tar fra oss en hel times søvn), så er det også Earth Hour i morgen, og både palmesøndag og vaffeldagen på søndag. Palmesøndag er egentlig ikke en spesiell dag for oss, men jeg liker å tenke at påsken starter da, og ønsker meg derfor en rolig dag. Vi har planlagt å spise pinnekjøtt til middag, så da tror jeg ikke vi orker å lage vaffelkake.

Men Earth Hour er viktig for meg, så det skal markeres. Og det blir nok en fin helg til tross for mange planer, selv om jeg trives best med rolig tempo i helgene. Men uansett kan man ikke si annet enn at livet er godt. Og dette er det jeg er ekstra takknemlig for akkurat nå:

 Påskeferie.
Saftige blodappelsiner.
Lange lyse dager og masse solskinn.
At den snille stemora mi skal strikke meg en Frøkengårdkofte.
Frodige blomsterbuketter i hvitt og ferskenfarget.
At jeg stadig husker på gode barndomsminner som jeg nesten hadde glemt.
Å snakke med pappa i telefonen i to og en halv time.
At Bianco prater mer enn før. Det er så koselig med alle de søte lydene han lager.
Å ha skapet fullt av te – spesielt favorittene mine.
Glow på Netflix. Jeg ELSKER jo 80-tallet!
At det er lyst ute når jeg våkner.
Snille og generøse svigerforeldre som tar oss med på restaurant.
Scrabble, Cluedo, Ryktet går, Alias og Ticket to ride.
Lange frokoster med gode samtaler.
Hyggelige naboer.
At en av mine beste venninner prioriterte tid med meg når hun kom på Tromsøbesøk – selv om timeplanen hennes egentlig var full.
Smertefrie dager (dette er sannelig ikke noe man skal ta for gitt).
Roen som oppstår når snøen kommer dalende ned.
At kreativiteten aldri forsvinner, selv om den i perioder må tvinges litt frem.
Og det aller viktigste – kjæresten og Biancopusen.

Mañana, mañana

Jeg er ganske flink til å vise dere bilder av fine ting, av ting som utelukkende framstår veldig bra. Ting som skal være til inspirasjon for dere. Og det er jo i stor grad det bloggen handler om – ting man kan bli glad av. Hverdagslykke, rett og slett. Men i dag når jeg gikk forbi skittentøyskurven – som har fått et riktig så høyt tårn oppå seg, tenkte jeg at dette er en perfekt anledning til å vise dere en annen type «hverdagslykke».

Jeg har jo nevnt det for dere tidligere at jeg har litt støv på hjernen. Og det er ikke lenge siden jeg atter en gang sa til ei venninne som skulle komme på besøk, at vi hadde det litt rotete. Jeg registrert at hun så seg godt omkring i leiligheta den første timen av besøket før hun utbrøt: Hvor er rotet du snakket om?!?!! Jepp der har dere meg i et nøtteskall! Jeg hadde selvfølgelig rettet på putene i sofaen, børstet bort støv fra stuebordet, plukket bort samtlige klær kjæresten hadde heng over kjøkkenstolene, og puttet alt som stod på kjøkkenbenken i oppvaskmaskinen – i ganske høyt tempo rett før hun kom. For jeg vil gjerne ha det ryddig. Det er da jeg trives best, og slapper best av.

Men livet er ikke alltid sånn at man har energi til å ha det prikkfritt. Og dersom man skal bruke all energien sin på å rydde og vaske, hvor lykkelig blir man da? Sannheten er nok at vi har godt av å ha litt av begge deler i livet. En balanse mellom orden og avslapping. Og jeg blir stadig flinkere skal jeg si dere. Se bare her. En hel haug med skittentøy, og alt jeg tenkte var – jeg tar det i morgen. Og det er godt å kunne utsette det til i morgen.

∼ Mañana, mañana ∼

 

Yellow

Jeg har et øye for gule ting nå om dagene. Det har selvfølgelig litt å gjøre med at påsken er rett rundt hjørnet, men aller mest for at det bugner av gult i butikkene. På samme måte som at det selges mye lilla før advent, og mye rødt i forbindelse med jula, er det nå muligheter for den som elsker gult. Og det er mye fint å finne! Sånn som denne sennepsgule fløyelspuffen fra Artilleriet.

Og Nina Tana Lawn stoff fra Liberty med gule små blomster. Som en blomstereng full av smørblomst. Et perfekt stoff til sommerlige kjoler og skjørt.

Og noe av det beste gule man kan spise – nemlig Lemon Curd.

Også kan man nyte roen med et duftelys med lukten av Honey Blossom i gule omgivelser.

Og sminken vil jeg ha oppi denne gule herligheten i fløyel fra H&M.

Jeg vil sprade rundt i dette stripete sennepsgule skjørtet fra Zara. Jeg har ikke ord for hvor fint jeg syns det er! ElskElskElsk!

Også har jeg lyst å smake på denne frukteen som jeg tror ganske så sikkert blir gul i koppen. Den inneholder flere av mine favorittsmaker som fersken og ananas.

Tenkt hvor fresht og fint det blir i vinduskarmen med en gul blomsterpotte.

Og det blir både vår, påske- og sommerstemning på samme tid når man serverer teen på dette serveringsbrettet fra Elsa Beskow – med Løvetannpikene på. Se så fint!

Og føttene må selvfølgelig også være gule. Aller helst i et par yndige sitrongule lakksko i litt gammeldags stil. Disse er fra Modcloth.Og sennepsgul linduk fra H&M. En duk som viser så godt at gult ikke bare er for påsken. Men helt ypperlig året rundt. Jeg er iallefall hekta på gult. Er du?

Online igjen

Ja, så fikk jeg altså oppleve å bli helt og holdent utestengt fra bloggen for første gang i helga. Og for de av dere som besøker meg jevnlig, så så dere nok at dere også var utestengt. Og jeg som hater tekniske problemer! Jeg skal ikke skryte på meg veldig god tålmodighet til vanlig, men når det kommer til tekniske problemer har jeg enda mer å gå på. Jeg satt bokstavelig talt og rev meg i håret i maaange timer i går – mens jeg søkte etter hjelp i utallige forumer. Og dette måtte selvfølgelig skje samtidig som kjæresten hadde seg en liten konserttur til Oslo. Så jeg kunne ikke «plage» han for mye heller. For det er jo kjæresten som er selveste balansen i det digitale kattelivet. Som jeg sa – der har jeg null i tålmodighet.

Og selv om jeg har blitt flinkere til å godta at feil kan skje, og at man bare må tåle det for en kort periode noen ganger, var det verste at jeg ikke visste hva det var som var problemet. Eller hvor jeg skulle henvende meg for hjelp. Ord, bilder og det estetiske – det kan jeg. Men alle disse andre «datagreiene» har jeg rett og slett ikke peiling på. Webhotell, host, Jetpack, plugins, og koder i hytt og pine er jeg ikke laget for. Og det hjalp heller ikke at jeg visste at jeg skulle ha tatt backup av hele bloggen for alt for lenge siden. Det verste scenarioet dukket opp i hodet mitt. Plutselig ble noe som er veldig viktig for meg veldig skjørt. Og jeg ble atter minnet på hvorfor jeg ofte velger bort den digitale verden, til fordel for noe håndfast. Men bloggen er så viktig for meg at den blir jeg ikke å velge bort – uansett!

Så hva lærte jeg av denne stressende utestengingen? Jo det skal jeg fortelle deg. Det er Domeneshop som er min host. Det er viktig å ta backup jevnlig (så nå må jeg bare finne ut hvordan jeg gjør det). Stress hjelper ikke. Og jeg skal ikke være så snar med å kritisere kjæresten for å være avhengig av mobilen sin. For jeg fikk sannelig kjenne på litt abstinenser. Men nå er jeg online igjen. Nå kan jeg senke skuldrene og ta opp tråden der jeg slapp den. Skape, være kreativ, og nyte Mango og Bergamott-te i mummivinterkoppen fra i fjor. Som faktisk har like mye snø på seg som vi har utenfor ytterdøra nå.

Ha en fin søndagskveld alle sammen!

I bloggverdenen IV

Ine skriver om fine ting, blant annet denne sjampobaren fra Bee Organic. Det er så fint at hun minner oss om flere områder man kan kutte på plasten. Jeg prøver iherdig og bruke mindre plast, og hadde aldri tenkt at sjampo kan komme i fast form. Så denne skal absolutt prøves ut.

Fine Emma har gått i gang med årets våropprør. Eller våruppror som de sier i Sverige. Og lurer du på hva det er, er det helt enkelt et opprør mot vinterens triste og trauste innpakning. Nå er det bort med boblejakke og svart og grått. Og fram skal blomstermønster, farger og vårlige klær. Kle på deg din fineste vårlige outfit, og ta bilde og send det til sundh.emma@gmail.com eller last det opp på instagram med taggen #våruppror. Er man heldig kan man vinne gavekort hos Myrorna (som vi dessverre ikke har i Norge). Men jeg syns bare det å kle seg fargefullt og vårlig er «premie» nok i seg selv.

Mariell skriver om å fokusere på de positive tingene. Selv når man har det litt vanskelig. Jeg er jo vanligvis ganske flink til dette, men akkurat nå trengte jeg å lese dette siden jeg er litt frustrert over betennelsen i hofta mi som ikke vil slippe taket. Mariell minnet meg på at selv små ting som parmesan kan være en kilde til store gleder.

Elsa har kjøpt seg flere nye vintagekjoler i det siste, og akkurat denne syns jeg bare var helt fantastisk fin. Her har hun stylet kjolen så fint også – med sommerlig veske, nude sko og rød fløyelshårbøyle. Veldig «parisisk» i stilen, og sånn som jeg liker. Jeg er så imponert over hvor mange fine bruktfunn Elsa gjør.

Kristine Graneng oppsummerer februar som en kjempefin måned som hun syns er viktig å dokumentere, da februar vanligvis ofte er våt og kald. Og vi har jo hatt et fantastisk godt vær som hjelper så godt på humøret, men jeg tenker at februar ikke kan være annet enn fin når man får tilbringe tiden sammen med en så fin katt som Gråpus ♥

Isabelle skrev for litt siden om et veldig viktig tema – om internettklimaet og presset for at alt skal være så «perfekt». Hun forteller at hun har elsket å blogge i de 10 årene hun har holdt på, men at bloggverdenen har endret seg den siste tiden. At så mye skal fremstå så perfekt, koste mye, og at å lese en blogg blir mer og mer som å lese et magasin. At det ofte kan framstå som mange bloggere lever de mest fantastiske luksuslivene med dyre reiser, frokoster og merkeklær. Og resultatet blir da at hun mister inspirasjonen og motet til å blogge selv.

Jeg er ingen stor blogger. Og som Isabelle er blogging hobbyen min, men jeg kjente meg litt igjen i dette. Jeg har tvilt mang en gang på kvaliteten på bildene mine. Spurt meg selv alt for ofte, om dette er godt nok. Og jeg merker at jeg måler meg opp mot andre som også blogger. Men der har jeg vært nødt til å ta meg selv i nakken. For selv om mange gjør fine og inspirerende ting, må jeg fortsette å gjøre ting på min måte. Ellers vil ikke kattelivet framstå personlig og ekte. Og det er jo det som er så fint – når vi alle gjør hver vår greie, og har hver vår stil. Mangfold rett og slett. Jeg er så glad for at Isabelle skrev dette innlegget, for dette ga meg faktisk mer mot til å være meg selv. Takk Isabelle!

Søndagsfølelse

Den ultimate søndagsfølelsen for oss er når vi kan dekke på til en sen og lang frokost. Med linduk, stearinlys og fint servise. Og sola skinner inn gjennom vinduet, mens vi trasker rundt i morgenkåpe og tøfler, og håret er bustete herlig.

Og Bianco ligger trøtt og døsig på gulvet etter å lekt med bamsen sin som har bjelle på halen. Jeg blir alltid så glad når jeg hører lyden av den bjella, for da vet jeg at han koser seg.

Denne gangen unnet vi oss ekstra vellagret Norvegia (finnes det en bedre ost?). Og kokt egg, croissanter og hver vår smoothie. Jeg drakk ananas og kokos og kjæresten drakk mango og pasjonsfrukt. Med andre ord en ordentlig luksusfrokost!

Kjæresten liker å spise egget på brødskiva.

Men jeg måtte spare skiva til den gode osten. Og har dere smakt hvitost sammen med eple? Det er så nydelig godt! Også har jeg tatt tilbake litt av barndommens vaner igjen – å spise bløtkokt egg i eggeglass og med skje.

Også hadde vi masse frukt og grønnsaker. Blant annet blodappelsin, banan, agurk, og plommetomat. Ja det føltes rett og slett som hotellfrokost.

Jeg syns det er så koselig å bruke den lille tekanna mi som jeg kjøpte fra Tante Ingers Tehus. Selv om det innimellom blir litt søl av det. Men pytt sann. Duker er til for å brukes og vaskes. I dag drakk vi ikke mindre enn tre kanner med Earl Grey Blå Blomst.

Ny pesto hadde vi også kjøpt fra Olivenlunden. De har den beste pestoen (hvis du ser bort fra hjemmelaget). Pesto spiser jeg oppå kremost på brødskiva eller på knekkebrødet. Det må dere prøve. Et veldig godt og vegetarisk pålegg.

Så hadde vi selvfølgelig et kjent ansikt på tv-en. Ingen søndagsfølelse uten Poirot!

Og alle bare koooste seg til osten ble svett, sola forsvant og vi hadde sett hele tre episoder med Poirot. De to siste mens vi småslumret under varmende pledd. En herlig søndag. Rett og slett! Hva er det som gir deg søndagsfølelse?

Vårens ønskeliste

Vårens ønskeliste ble denne gangen en god miks av interiør, blomster, retro og litt glamour. Og med fine vårlige farger. Men også med fokus på naturlige, økologiske og miljøvennlige ting. Jeg er blitt så glad i lin, og er overlykkelig over at det produseres flere og flere produkter i dette naturlig stoffet. Tidligere var det som regel bare hvitt, linbeige og grått på fargeskalaen, men nå dukker det stadig opp flere farger. Hennes & Mauritz er en av de som byr på mye lin i fine farger denne våren. Jeg har falt veldig for den rustrøde fargen deres.

Økologisk stikkelsbærsaft fra Safteriet (sååå godt)
Ny matskål til Bianco fra H&M
Davines Calming shampoo med lavendel
Eco Bags i alle størrelsene (et miljøvennlig alternativ når man handler grønnsaker)
Hvitt – og rødrutet kjøkkenhåndkle i linmiks fra H&M
Karen messingvase fra A Simple Mess (så utrolig fin)
Gul blomstrete kjole med retrodetaljer fra H&M
Chanels klassiske leppestift i fargen Mademoiselle (nå mer fuktighetsgivende)
Linputetrekk i en nydelig rustfarge fra H&M

Mine bruktfunn i 2017

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg satt igjen med følelsen av at jeg ikke hadde gjort så mange bruktfunn i 2017. For når jeg begynte å gå gjennom alle bildene fra i fjor innså jeg at jeg faktisk hadde kjøpt ganske mange fine brukte ting. Kanskje forskjellen fra tidligere år har vært at jeg ikke har funnet så mange av tingene på loppemarked, men heller på finn.no og i bruktbutikker. Og at jeg dermed har betalt litt mer for de da. Her er iallefall det jeg fant:

Masse stoff med fine farger og mønster. I form av putetrekk og diverse, men påtenkt til helt andre ting som skjørt og gjenbruksnett.

En 5-armet lysestake i sølvplett, med masse fint «mønster» på. Denne fant jeg for en 50-lapp på loppis. Der gjorde jeg nok et scoop vil jeg tro, for jeg har sett lignende til salgs for mellom 200 og 400 kroner.

Krimbok fra en av de beste krimforfatterne ♥

Et gammelt brodert ullputetrekk for en 100-lapp.

Et Gullregn ovalt serveringsfat fra Stavangerflint. Et finn.no kjøp som rett og slett var en investering, for det var ikke veldig billig. Men verdt det – for jeg elsker det!

Et annet funn fra finn.no var denne mugga fra Porsgrunn Porselen. Hvit med gulldetaljer og fra 50-tallet. Denne har jeg brukt mye.

Metallfatet har jeg også brukt mye. Det brukes ofte til frokoster, og sto adventspyntet på stuebordet hele desember. Det betalte jeg bare 20 kroner for. Porselensfatet fra Figgjo har både blitt brukt som skål under blomsterpotter og til brødskiver. Og et av mine aller kjæreste bruktfunn gjennom året er kammerstaken som ser ut som den er laget av messingblonde. Tekoppen står enda ubrukt, og må nok sendes videre til noen andre som blir å bruke den. Sånn må man tenke slik at ting ikke bare blir stående.

Her ser dere den samme kammerstaken fra siden. Den er bra fin, ikke sant? Og sammen med to andre messinglysestaker jeg også fant i 2017. Jeg syns å huske at jeg betalte 10 kroner stykket for alle tre.

Så fant jeg dette fine vintagekortet. Så koselig, og altfor fint til å gi ifra seg.

Og jeg overrasket meg selv veldig da jeg kjøpte et smurfeblått plisséskjørt for 50 kroner på Fretex. Smurfeblått er ikke akkurat «min farge», men oi hvor glad jeg er i det skjørtet. Det er laget i et tynt og svalt stoff (dog ikke 100 % bomull), og er helt perfekt for sommerbruk. Det har god vidde, og det når til midt på leggen. Et riktig så godt kjøp vil jeg si.

Jeg fant også en liten syltetøykrukke for fem små kroner.

Flere gamle glass som disse fine vinglassene, og noen mindre som er perfekt til portvin og akevitt. De små bruker kjæresten som cognac-glass. Hehe, dere skulle sett han når han sitter og leser bok og holder i det lille stettglasset på den mest elegante måten.

Og enda flere tefat med gullkant. Både fra Stavangerflint og Porsgrunn Porselen. Pluss en kjempefin finsk duk i rødt med striper. Alt dette for 18 kroner.

Jeg fant enda mer stoff til framtidige syprosjekter, et Care Bears julekort, og et gammelt hvitt bomullsputetrekk med broderier.

Sånn her ser putetrekket ut med pute inni, og jeg er glad i det at jeg hater når det er til vask. Disse gamle bomullsputetrekkene som er vasket tusen ganger, er noe av det mykeste man kan ligge på. Jeg ønsker meg mange flere.

På Edels antikk og retro fant jeg dette fine serveringsfatet i metall. Også hadde jeg jo fire av disse cocktailglassene fra før, og ble veldig glad når jeg fant to til.

Så som dere ser var det mye fint jeg fant. Og alt er stadig i bruk (bortsett fra tekoppen), og da anser jeg det for gode kjøp å være. Ikke minst er det artig å kjøpe brukt. Man bidrar til miljøet, og får noe unikt som ikke nødvendigvis alle har. Også må man jobbe litt for å få tak det man vil ha. Faktisk fikk jeg merke i 2017 at man må jobbe enda hardere nå. For det virker som at flere og flere har fått øynene opp for å handle brukt – noe som selvfølgelig er bra med tanke på miljøet, men det bidrar til at prisene presses opp. Samtidig må man være litt mer på hugget også. Men igjen, mye av tanken bak bruktkjøp, er at det bidrar til miljøet.

Gjorde du noen gode bruktfunn i 2017?

Tenåring i huset

I dag har den herligste lille pusen bursdag. Bianco er blitt hele 13 år og tenåring. Dog er det litt flere år i katteår, og derfor en han egentlig seniorpus. Nøyaktig hvor mange katteår han er, har vi ikke helt klart å finne ut da det strides litt om akkurat dette. Men han er enten 68, 69 eller 72 år gammel ifølge diverse kilder. Vi kan legge oss midt på og si at han er 70 år. En fin alder ikke sant!

Og selv om alderen stadig blir mer fremtredende (sånn som den gjør på oss tobeinte også), så er han den artigste og sprekeste 70-åringen vi vet om. For til tross for litt mindre tenner, stiv rygg, astmaplager, og at han sover mer enn før, så hopper Bianco en meter opp i lufta når vi kaster leker til han. Han løper rundt i leiligheta når han og «pappan» leker sisten. Og senest på søndag oppdaget jeg at Bianco faktisk har lært seg å åpne stengte dører. Jeg trodde noen dager tidligere at det hadde begynt å spøke hos oss, men slo meg til ro med at det var jeg som var surrete i hodet, og at jeg egentlig ikke hadde lukket den døra. Men så viser det seg at han altså hopper opp på håndtakene for å lukke opp lukkede dører. Tenk at han har lært seg det i en alder av 70 år!

Men aller mest liker Bianco å kose, og bare være sammen med oss. Og jo eldre han har blitt, jo nærere oss vil han være. Han har alltid fulgt etter meg rundt omkring i leiligheta, enten jeg skal på do, eller bare hente noe i et annet rom. Men nå vil han også ligge mer inntil, klatre på oss, og rett og slett bare kose. Kosepus er faktisk ett av kallenavnene hans, og det passer så godt. Jeg er jo også så glad i å kose.

Vi kan ikke få sagt ofte nok hvor heldige vi er som har Bianco i livene våre. Hvor mye glede han bringer inn i hjemmet vårt. Snill og full av personlighet som få. Vi er så takknemlige for at denne herlige lille karen kom til oss. Han er rett og slett vår aller største hverdagslykke ♥ Så dagen i dag blir selvfølgelig feiret med masse tunfisk.