Sukkerfri lemon curd

Åååå som jeg elsker Lemon curd. Ja det er jo ikke rart, det er jo britisk. Og jeg elsker alt som er britisk. Lemon curd er for de som ikke vet det, en slags fløyelsmyk sitronkrem til å ha på scones, brødskiva eller kanskje kjeks. Man kan også bruke den til kaker. Pavlova for eksempel. Eller som saus oppå en ostekake. Lemon curd passer egentlig til ganske mye. Og jeg kan love deg at det er godt. Så godt at jeg måtte lage meg en sukkerfri variant, for å ikke utvikle sukkersyke 😛 Hehe, neida jeg tuller bare. Men jeg er ikke fan av sukkerholdig mat. Denne varianten kan jeg med god samvittighet spise som pålegg på en helt vanlig hverdag.

For å lage den trenger du:
• saften og skallet av 2 økologiske sitroner
• 100 g smeltet og avkjølt smør
• 2 egg og 2 eggeplommer
• 50 g tagatesse og 3 ss Natreenpulver

Du kan sikkert bruke annen sukkererstatning om du vil, så lenge du da tar utgangspunkt i å erstatte ca 150 g sukker. Men ikke bruk sukrin eller sukrinmelis. Det gjorde jeg en gang, og da krystalliserte den seg. Og konsistensen er viktig i lemon curd. Den skal være fløyelsmyk.

Sånn her gjør du: Bland sammen egg, eggeplommer, tagatesse og natreenpulver i en liten kasserolle. Visp det godt sammen. Jeg syns det er enklest å vispe det med stavmikser, da tykner det fortere også. Sett på svak varme, og visp hele tiden mens du tilsetter smeltet smør, sitronsaft og sitronskallet. Nå skal du virkelig få bruke musklene i armene. Du skal røre og vispe helt til lemon curden er tykk og glatt. Du kan gjerne skru opp varmen, men pass på at det ikke koker. Da risikerer du at det svir seg, og blir til eggerøre. Når lemon curden er tykk nok, siler du den. Dette er en langsom og møysommelig prosess, men jeg lover deg at det er verdt det. Oppbevar lemon curden i et rent glass. Gjerne ett gammelt syltetøyglass, sånn som jeg har gjort. Da er man litt miljøvennlig i samme sleng. Og ekstra fint er det å sette på et fint bånd og merkelapp.

Jeg og mamma spiste sukkerfri lemon curd som pålegg hele påsken. Både eggesalat, lammerull og annet eksklusivt pålegg måte vike for den. Lemon curden holder seg nok i kjøleskapet i 2 uker, om den ikke blir oppspist før det 😀 Her varte den i alle fall ikke så lenge. Håper du liker den!

Aprilbuketten

Aprilbuketten ble kjøpt i forbindelse med påsken, og var ment å skulle være en rustikk og bustete bukett med hint av gult i. Gult var det sannelig mye av i blomsterbutikkene (jeg tror ikke jeg kan huske å ha sett så mye gule blomster til påsken før), men ikke av den gulfargen jeg var ute etter. Jeg hadde sett for meg en litt dus eller skitten gulfarge. Så da ble buketten grønn og kremfarget istedet. Og den bestod av kremfargede hodenellik, brunia, hypericum, brudeslør, eucalyptus og en nydelig blomst med små hvite blomster, som jeg ikke husker navnet på nå. Det er den på det nederste bildet jeg snakker om. Å den duftet så deilig, som bestemor bruker å si. Til og med Bianco ble så grepet av denne duften, at han satt gjentatte ganger attmed høytaleren der buketten stod, og luktet og luktet med nesen i sky. Og ikke bare luktet aprilbuketten godt. Samtlige besøkende i løpet av påsken, bemerket hvor fin den var. Jeg må nok si meg enig der ♥

Trøffeldipp

Har du lyst på noe godt i helga? Da skal du få en fantastisk oppskrift av meg – på trøffeldipp. Selv elsker jeg smaken av trøfler, og jeg vil nok si at det er en forutsetningen for å like denne dippen. Trøfler smaker nemlig ganske mye. Kjæresten liker mat med trøfler i, men denne dippen likte han ikke. Men da ble det mer på meg.

Og enkelt er det. Du blander creme fraiche med ønsket mengde trøffelolje. Her er det nok lurt å starte med bare litt, og smake seg frem. Husk bare på å ikke røre for mye, da blir dippen veldig tynn og «suppete».

For meg er trøffeldipp litt mer eksklusiv kos. Og sammen med Totenflak med havsalt har du perfekt luksus-snacks. Dipp i vei, og riktig god helg fra oss i kattelivet!

Enjoy!

Roen

Jeg nevnte tidligere på bloggen, at stemninga i påsken er helt spesiell. Og det jeg siktet til da var den unike roen som oppstår. Det er liksom som at halvparten av byen drar til fjells eller på storbyferie, og at vi som er igjen får ekstra mye plass å boltre oss på. Om det er mer areal per person som skaper denne roen, eller bare at disse fridagene gjør oss roligere, er jeg egentlig ikke helt sikker på. Men det jeg er helt sikker på, er at roen som oppstår i påsken er unik. Uansett om det er en gåtur i fjæra, kryssord i sola på verandaen, sene frokoster, eller krim på tv, så kjenner jeg denne roen langt inni kroppen. Tempoet er roligere, både hos meg, kattepusen eller andre jeg måtte møte på min vei. Og det er så godt. Faktisk burde vi roe ned på denne måten litt oftere enn bare i påsken. Det får bli et mål framover. Og heldigvis har vi en hel dag til med ro og kos, før en travel uke kommer. Og denne dagen skal virkelig nytes!

Påskeegg

Jeg elsker påskeeggene våre. De er så søte – med Petter kanin-motiver. Vi har hatt de siden Bianco var liten. Og vi har en ordentlig koselig påskeeggtradisjon her hjemme. Jeg ordner til kjæresten og Biancopus, og kjæresten ordner til meg. Så lager vi gåter og rebuser som leder fram til eggene. Det er så artig. I flere år nå har vi prøvd å finne gode alternativer som påskeeggfyll. Det er jo ikke så bra med så mye sukker, og i påsken florerer det uansett med godiser over alt. Da er det helt greit å få litt andre ting i påskeegget.

Og i år var påskegget mitt helt spot on. Jeg fikk yndlingsteen min, sukkerfri hvit sjokolade med mango og bringebær, nøtter, småblomstret stoff, kryssordpenn, ny snittekniv, Dent med lakrissmak (min favoritt), og et flaxlodd. Tror dere kjæresten min kjenner meg godt? Heldige meg! I kjærestens påskeegg var det Panda Pepe-lakris, Milky Way, flaxlodd, et bokmerke, verktøy, Lackerol med salt caramel (kjærestens favoritt), gavekort på nye solbriller, og litt annet småtteri. Og i Biancos påskeegg var det som vanlig masse Sheba tunfiskfilet og Grill Mix. Jeg kan ikke si annet enn at vi alle tre var veldig fornøyd. Vi håper dere fortsatt koser dere i påsken. Det gjør ihvertfall vi ♥

Gult er kult

Gult er kult – i alle fall i påsken. Og selv om gul ikke er yndlingsfargen min, så føler jeg veldig for å finne fram alle de gule tingene mine nå. Det er liksom obligatorisk med gul brus og gule blomster i påsken. Selv om jeg må innrømme at jeg var på intens jakt etter hvite tulipaner nå rett før helligdagene begynte. Det fant jeg ikke, så det ble pastellgule gren-nelliker istedet. Men de var veldige fine da. Jeg liker best duse og skitne gulfarger. Sånn som Figgjomugga mi. Og den er så koselig å servere kakao i. Da blir det ihvertfall påskestemning. Men er det ikke rart, hvor mye farger betyr når det kommer til høytider og tradisjoner? Selv om vi de siste årene har blitt mer frigjort, og mange pynter med både hvitt, rosa og blått til jul, og pasteller brukes mer og mer til påske. Men likevel er liksom rød julefargen, og gul påskefargen. Hvordan farger pynter du med til påsken?

Nå kan påsken bare komme

Nå kan påsken bare komme, for jeg har alt jeg trenger (og litt til). Påskekrimmen er i boks. Ja, jeg blir nok ikke å lese ni bøker. Men lese krim, det skal jeg. Og sånn det ser ut nå, heller jeg mot en liten novelle av Agatha Christie og kanskje en bok av Lars Kepler. Favoritt-teen Earl Grey Blå Blomst, ingefærøl og ferske blomster er kommet i hus. Kattepusen er full av tunfisk, sola skinner og tøflene er på. Kjæresten småsover på sofaen, og nå er vi klare for en uke med en helt unik stemning som bare kommer en gang i året. Nå er vi klare for påsken.

Poirot – Mon ami

Jeg var vel fem-seks år når jeg hadde mitt første møte med denne herlige lille detektiven. Pappa var veldig glad i å se filmer med Poirot. Og mens pappa så på Poirot-film, satt lille Ida ved siden av på stuegulvet og lekte med tekoppsettet sitt (som dere skjønner var jeg tidlig interessert i te). Jeg husker så godt at jeg umiddelbart bemerket meg den fine og spesielle kjenningsmelodien. Jeg reiste meg opp, satt meg på sofakanten og lurte på hva slags rar mann som var på tv. Han var jo så liten og merkelig. Med denne snurrebarten og disse rare skoene. Også gikk han så rart. Men det fenget meg likevel. Det var noe med denne mannen som ga meg en god følelse tvers igjennom. Jeg likte han. Og fra akkurat det øyeblikket har Poirot vært en stor del av livet mitt. Og jeg er så utrolig glad i han. Han er som en slags venn som jeg treffer nå og da, bare at det er på film.

Og det er ikke rent sjelden at vi “treffes” heller. Jeg vil tro at jeg ser ihvertfall en Poirot-film i uka. Typisk er at vi ser Poirot når vi spiser english breakfast på søndagene. Det har nesten blitt en tradisjon. Men vi kan også se de på lørdagskveldene, og de siste ukene har jeg sett mye Poirot på ettermiddagene på NRK. Og nå kommer påsken med stormskritt. Og i vårt hjem er det ingen påske uten Poirot! Så nå framover skal jeg nyte litt ekstra tid sammen med denne elskbare belgiske detektiven som aldri slutter å glede meg med sine “little grey cells” og “order and method”. Han er virkelig “the greatest detective”, som han selv sier med en passende selvsikkerhet. Poirot er nemlig ikke bare veldig smart, han er også humoristisk og veldig omsorgsfull – men på sin egen måte. Ja han er han noe helt for seg selv. Og sammen med sine medkarakterer Captain Hastings, Miss Lemon og Chief Inspector Japp, skapes en stemning så god at jeg lover deg at du blir hekta. Det er den beste av den beste feel-good. Så har du ikke sett Poirot enda, så anbefaler jeg det veldig. Kanskje du også får deg en ny venn 😉

“When one is unique, one knows it”

 

Jeg fant, jeg fant

Jeg finner stadig nye gamle skatter, og gjør gode kupp. Sist gang jeg var innom Gjenbruk fant jeg to gamle putetrekk som skal få lov til å bli handleposer. Et hjemmesydd forkle i blått retrostoff. Og et nydelig dueblått stoff som jeg skal sy meg skjørt av. Alt dette for den nette sum av 50 kroner. Det var litt av et kupp!

Stålfatet fant jeg også på Gjenbruk for 15 kroner. Tekoppen kostet 20 kroner på Edels Antikk og Retro. Og fatet og den nydelige kammerstaken kjøpte jeg for 30 kroner på loppis. Det ser jo nesten ut som kammerstaken er dekorert med messingblonder.

Dette gamle strikkede putetrekket fant jeg på Edels Antikk og Retro for 100 kroner. Det er av ordentlig gammel årgang, og har verken glidelås eller tilsvarende. Derfor må jeg sy det sammen når jeg har puttet puta inni, og sprette det opp igjen når det skal vaskes. Å kjøpe sånne ting får meg til å tenke på hvor mye mer arbeid de hadde før. Livet har sannelig blitt litt enklere de siste årene.

På loppis fant jeg også en gammel småblomstrete kjøkkengardin, som jeg kjøpte for selve stoffet. Og et nydelig hvitt brodert bommulsputetrekk. Mamma kunne fortelle at et slikt putetrekk hadde hun sovet mye på i barndommen. Jeg ble også påminnet barndommen da jeg fant dette julekortet med Care Bears på. Jeg ELSKET Care Bears når jeg var lita. De er jo så søte de bamsene. Hadde du en Care Bares-favoritt? Jeg tror Wish Bear var min.

Også fant kjæresten denne Agatha Christie-boken for 20 små kroner. Den inneholder hele 3 noveller, så nå har vi underholdning i påsken. Tenk så mye fint vi har funnet. Har du gjort noen gode loppisfunn i det siste?