Hver for oss

Du forlot meg ikke, selv om alle sa sa du skulle
Du kom tilbake, fylte pottene mine fulle
Potter me grønne spirer så små
som denne våren må vente litt nå

Jeg vet jeg sa du er velkommen hos meg
velkommen for alltid, selv om andre er lei
Men jeg liker deg best sammen med det kalde
Jeg liker deg best når løvet skal falle

Kan vi bli enig om å være hver for oss en stund
en liten ferie, det går fort i grunn
Du kommer igjen, det vet jeg uten tvil
Men nå kan du dra, det er april

Så kjære deg du vakre snille
det skal snart være mai den skjønne milde
Vi møtes igjen når vinteren er rede
jeg tar da i mot deg med lyst og glede

Ida 30. april 2017

Buljong av grønnsaksskrell

For en tid tilbake så jeg en video på facebook, der grønnsaksskrell ble fryst ned istedet for å bli kastet. Og når man hadde nok skrell, skulle man koke dette til grønnsaksbuljong. Veldig lurt, dette må jeg prøve – tenkte jeg.

Litt etter litt ble fryseren vår fylt med skrell fra både gulrøtter, løk, rødløk, stangselleri, blomkål, brokkoli, sellerirot, kålrot, pastinakk og purreløk. Så puttet jeg skrellet i en stor gryte, fylte på vann nesten helt opp til kanten, og kokte det i ca tre timer for å få så mye smak som mulig.

Når buljongen var ferdigkokt silte jeg den.

Jeg endte opp med en buljong som var nokså mørk på farge, som dere kan se på bildet. Og dessverre smakte den litt for bittert for min smak. Men dette tror jeg kan være løkskallet sin feil, og satser på at det blir bedre neste gang jeg prøver (uten løkskall). Det kan muligens være en ide å koke den litt kortere også. Bitter eller ikke, kan buljongen brukes i både gryter, supper og sauser. Og den kan oppbevares i bokser eller i isbitformer i fryseren. Oppsummert konkluderte jeg med at det positive med å koke buljong av grønnsaksskrell er:

• At det er miljøvennlig å bruke skrellet istedet for å kaste det i søpla
• At man reduserer matsøpla med minst 2/3 deler ved å koke den

Og at det negative er:

• At buljongen smakte ganske bittert på smak
• At grønnsaksskrellet etter hvert tok nokså stor plass i fryseren

Men jeg anbefaler likevel alle å prøve dette, selv om mine erfaringer ikke var utelukkende positive. Kanskje ender du opp med en bedre buljong enn meg, og du kan jo bruke uansett hvordan grønnsaksrester og skrell du ønsker. Og du er i alle fall mer miljøvennlig dersom du forminsker volumet på matsøpla. Og det er aldri feil å være mer miljøvennlig! Ikke sant 😉

Teaboxes

Jeg er så svak for fine tebokser. Har de fine farger, mønster, fasonger, eller blomster, ja da er jeg solgt. Og te er jo en veldig stor del av livet mitt, så at selve oppbevaringen av teen er viktig, kommer man ikke bort i fra. Men da skulle man egentlig tro at jeg var mest opptatt av at boksen holder teen fersk – og det er jeg også. Men det estetiske er så viktig. Og ikke bare når det kommer til tebokser. Alle andre bokser og esker også. Jo finere de er, jo mer fornøyd er kattelivfrøkna. Ikke bare kan jeg glede meg over å få nyte en deilig kopp te, men jeg kjenner lykken brer seg i kroppen når jeg åpner kjøkkenskapet og ser alle de fine teboksene. Er det kanskje flere som har det sånn?

Bianco liker visst også fine tebokser ♥

Man kan selvfølgelig kjøpe tomme tebokser, men det er mange teer som selges med bokser som innpakning. Harney & Sons, Kusmi, Whittard, Tea Palace og Mariage Freres, er noen som selger teene sine med veldig fine bokser. Faktisk skal jeg innrømme ar jeg flere ganger har kjøpt teer bare for at boksen var fin. Og ikke for at selve teen var så god. Men det kan jo fort bli veldig dyre tebokser da. Jeg har lenge hatt lyst på en stor boks med Kusmi sin Bouquet of Flowers. Men det er bare på grunn av teboksen, og ikke selve teen. Og når den koster 279 kroner, da må jeg være flink å legge bånd på meg. Hehe, det er hardt å være så glad i ting som ser fine ut.

April

I april gjorde jeg meg ekstra flid med frokostene, selv når jeg spiste alene. Man er så flink på å ordne når man er flere, men prioriterer det ofte bort når det bare er til seg selv. Men det var så koselig, så dette skal jeg fortsette med. Jeg fant også småblomstret stoff på Søstrene Grene, som er så fint at jeg umiddelbart får tusen ideer. Jeg må bare få gjennomført de.

Jeg fikk endelig tatt ned vintergardinene i stua (noe jeg skulle ha gjort for leeenge siden). Opp kom de lyselilla lingardinene, og de tok sannelig lang tid å stryke. Hva syns dere om retrostrykjernet mitt? Det har jeg arvet av pappa, og det er visstnok eldre enn meg. Jeg digger det iallefall. Og med tynnere gardiner kom også lyset. Og nå er det så lyst at det ikke blir ordentlig mørkt på natta. Fint og dumt på samme tid. Dumt for at jeg sliter med å sovne når det er så lyst, men fint for at jeg elsker det spesielle lyset som er på natta i sommerhalvåret.

Påsken kom også i april, og da er det obligatorisk med brettspill. Alle deltok, og Biancos bidrag var å sove i lokket til brettspilleska. Katter er så artige når de legger seg oppi esker, bager og poser de finner. Mamma hadde bursdag på selveste påskeaften, og fikk både gave, kake og påskeegg. I forbindelse med påsken solgte min nærmeste Eurosparbutikk hyacinter for en slikk og ingenting. Når jeg så hylla full av lange, hengende og nesten ferdigblomstrede hyacinter, tenkte jeg at de kom til å ende i søpla. Jeg følte et akutt behov for å redde de, og kjøpte 10 stykk for 25 kroner. Så lagde jeg en nydelig bukett jeg kunne nyte i fire fem dager. Absolutt verdt det! Ellers ble påsken som vanlig brukt til rolige aktiviteter som å lese bøker, løse kryssord og sudoku i sola, spise lange frokoster, og se påskekrim og Fjols til Fjells.

En aprilmorgen jeg våknet altfor tidlig, mens alle andre sov, var både himmel og hav rosa. Jeg måtte selvfølgelig ta bilde av det. Og mens jeg tok bilder dukket en gruppe med lekende niser opp. De stupte og ertet hverandre, og var en fryd for øyet. For en lykke å kunne oppleve noe sånt fra sin egen veranda. Naturen er bare fantastisk! Og nå venter vi bare på at naturen skal gi oss en ordentlig fin vår. Med mai håper vi på masse sol, varme, knopper på trærne og koselige stunder på verandaen. Men det gjenstår en liten detalj før mai kommer. Har du husket å levere skattemeldingen som det nå heter? 😀

*Kom mai du skjønne milde*

 

Noen ganger må man bare

Noen ganger må man bare på en helt vanlig hverdag, stå opp tidlig, kle på seg morgenkåpe og tøfler, og rusle ut på kjøkkenet for å ordne seg frokost på senga. Kanskje smøre ristet rugbrød med avokado, koke ett egg, ordne skyr med bjørnebær og gresskarkjerner, lage en kopp kvalitetste (Blue of London), og pynte frokostbrettet med en liten blomst. Et frokostbrett for alle sansene. Etterpå kryper man tilbake i senga, setter på en lydbok, og nyter den fineste og beste frokosten på lenge. Og man kjenner seg så lykkelig og takknemlig. For en liten stund så enkel, men så fin. Noen ganger må man bare ordne seg frokost på senga. Rett og slett! Vi fortjener alle litt hverdagsluksus.

Ha en riktig fin dag alle sammen ♥

 

Pink, always pink

Rosa er aldri feil, og spesielt ikke hvis det er pudderrosa eller gammelrosa. De er nok mine absolutte yndlingsfarger. Eller som folk som kjenner meg sier – Idafarger. Og nå på våren finner man ekstra mye i disse fargene. Høyt oppe på ønskelista er en rosa ytterdør, sånn som Tiffany har. En gammelrosa ytterdør, som bare ved fargen roper – her bor Ida. Spørs hvordan det blir å gå med heavymusikerryktet til kjæresten dersom vi skaffer oss en sånn en… 😀

Ikke er det avskrekkende med nydelig rosa tapet fra Rifle Paper heller.

Denne lekre velourkjolen fra H&M kan gjerne få bo i klesskapet mitt.

Volang har tatt bilder av kirsebærtre i full blomst. Og det er når jeg ser sånne her bilder at jeg lurer på hvorfor jeg bor i nord-Norge. Eller rettere sagt, hvorfor vi ikke kan få kirsebærtrær til å trives her oppe. Akkurat nå er det nesten ingenting annet jeg har lyst å gjøre enn å stå under et kirsebærtre i full blomst. Det hadde vært lykke det, for den rosaelskende kattelivfrøkna!

Lenge har jeg lekt med tanken om å male et av rommene våre i en dus rosafarge. En vegg i stua kanskje, eller soverommet. Og akkurat denne fargen som Liv har malt i velsestua si er bare helt perfekt.

Rosa taklampe med riller fra Kaskad Lighting. Lekkert eller hva?

Dette sengeteppet fra Ellos, har jeg ønsket meg i over ett år nå. Det ser så sommerlig og fint ut.

Hammershøi vase – en av mine absolutte yndlingsvaser. Jeg har den lille, men hadde ikke sagt nei takk til en større også.

Og en gang i framtiden når vi får større plass, skal jeg kjøpe meg et eldgammelt skap som jeg skal male pudderrosa. For det kan vel ikke bli for mye rosa? Ihvertfall ikke i kattelivet. Og i den sammenheng føler jeg det på sin plass å påpeke at kjæresten berger seg, for han har sitt helt eget studiorom. Og dere kan vel gjette at fargetemaet i studioet ikke er rosa 😉

Sukkerfri lemon curd

Åååå som jeg elsker Lemon curd. Ja det er jo ikke rart, det er jo britisk. Og jeg elsker alt som er britisk. Lemon curd er for de som ikke vet det, en slags fløyelsmyk sitronkrem til å ha på scones, brødskiva eller kanskje kjeks. Man kan også bruke den til kaker. Pavlova for eksempel. Eller som saus oppå en ostekake. Lemon curd passer egentlig til ganske mye. Og jeg kan love deg at det er godt. Så godt at jeg måtte lage meg en sukkerfri variant, for å ikke utvikle sukkersyke 😛 Hehe, neida jeg tuller bare. Men jeg er ikke fan av sukkerholdig mat. Denne varianten kan jeg med god samvittighet spise som pålegg på en helt vanlig hverdag.

For å lage den trenger du:
• saften og skallet av 2 økologiske sitroner
• 100 g smeltet og avkjølt smør
• 2 egg og 2 eggeplommer
• 50 g tagatesse og 3 ss Natreenpulver

Du kan sikkert bruke annen sukkererstatning om du vil, så lenge du da tar utgangspunkt i å erstatte ca 150 g sukker. Men ikke bruk sukrin eller sukrinmelis. Det gjorde jeg en gang, og da krystalliserte den seg. Og konsistensen er viktig i lemon curd. Den skal være fløyelsmyk.

Sånn her gjør du: Bland sammen egg, eggeplommer, tagatesse og natreenpulver i en liten kasserolle. Visp det godt sammen. Jeg syns det er enklest å vispe det med stavmikser, da tykner det fortere også. Sett på svak varme, og visp hele tiden mens du tilsetter smeltet smør, sitronsaft og sitronskallet. Nå skal du virkelig få bruke musklene i armene. Du skal røre og vispe helt til lemon curden er tykk og glatt. Du kan gjerne skru opp varmen, men pass på at det ikke koker. Da risikerer du at det svir seg, og blir til eggerøre. Når lemon curden er tykk nok, siler du den. Dette er en langsom og møysommelig prosess, men jeg lover deg at det er verdt det. Oppbevar lemon curden i et rent glass. Gjerne ett gammelt syltetøyglass, sånn som jeg har gjort. Da er man litt miljøvennlig i samme sleng. Og ekstra fint er det å sette på et fint bånd og merkelapp.

Jeg og mamma spiste sukkerfri lemon curd som pålegg hele påsken. Både eggesalat, lammerull og annet eksklusivt pålegg måte vike for den. Lemon curden holder seg nok i kjøleskapet i 2 uker, om den ikke blir oppspist før det 😀 Her varte den i alle fall ikke så lenge. Håper du liker den!

Aprilbuketten

Aprilbuketten ble kjøpt i forbindelse med påsken, og var ment å skulle være en rustikk og bustete bukett med hint av gult i. Gult var det sannelig mye av i blomsterbutikkene (jeg tror ikke jeg kan huske å ha sett så mye gule blomster til påsken før), men ikke av den gulfargen jeg var ute etter. Jeg hadde sett for meg en litt dus eller skitten gulfarge. Så da ble buketten grønn og kremfarget istedet. Og den bestod av kremfargede hodenellik, brunia, hypericum, brudeslør, eucalyptus og en nydelig blomst med små hvite blomster, som jeg ikke husker navnet på nå. Det er den på det nederste bildet jeg snakker om. Å den duftet så deilig, som bestemor bruker å si. Til og med Bianco ble så grepet av denne duften, at han satt gjentatte ganger attmed høytaleren der buketten stod, og luktet og luktet med nesen i sky. Og ikke bare luktet aprilbuketten godt. Samtlige besøkende i løpet av påsken, bemerket hvor fin den var. Jeg må nok si meg enig der ♥

Trøffeldipp

Har du lyst på noe godt i helga? Da skal du få en fantastisk oppskrift av meg – på trøffeldipp. Selv elsker jeg smaken av trøfler, og jeg vil nok si at det er en forutsetningen for å like denne dippen. Trøfler smaker nemlig ganske mye. Kjæresten liker mat med trøfler i, men denne dippen likte han ikke. Men da ble det mer på meg.

Og enkelt er det. Du blander creme fraiche med ønsket mengde trøffelolje. Her er det nok lurt å starte med bare litt, og smake seg frem. Husk bare på å ikke røre for mye, da blir dippen veldig tynn og «suppete».

For meg er trøffeldipp litt mer eksklusiv kos. Og sammen med Totenflak med havsalt har du perfekt luksus-snacks. Dipp i vei, og riktig god helg fra oss i kattelivet!

Enjoy!

Roen

Jeg nevnte tidligere på bloggen, at stemninga i påsken er helt spesiell. Og det jeg siktet til da var den unike roen som oppstår. Det er liksom som at halvparten av byen drar til fjells eller på storbyferie, og at vi som er igjen får ekstra mye plass å boltre oss på. Om det er mer areal per person som skaper denne roen, eller bare at disse fridagene gjør oss roligere, er jeg egentlig ikke helt sikker på. Men det jeg er helt sikker på, er at roen som oppstår i påsken er unik. Uansett om det er en gåtur i fjæra, kryssord i sola på verandaen, sene frokoster, eller krim på tv, så kjenner jeg denne roen langt inni kroppen. Tempoet er roligere, både hos meg, kattepusen eller andre jeg måtte møte på min vei. Og det er så godt. Faktisk burde vi roe ned på denne måten litt oftere enn bare i påsken. Det får bli et mål framover. Og heldigvis har vi en hel dag til med ro og kos, før en travel uke kommer. Og denne dagen skal virkelig nytes!