Julibuketten

Leave a Comment

Julibuketten bruker vanligvis å være en grøftekantbukett. Og jeg har jo plukket en del av de i år, men jeg rakk liksom aldri å forevige de. Derfor ble det en liten tur på meg på Mester Grønn, og jeg må si jeg ble fornøyd med resultatet. Eucalyptus, rosa grenroser, matricaria og blodtopp ga meg en perfekt rufsete bukett med en nydelig fargekombinasjon og sommerlige følelse. Og se så fint den passet i den gamle glassvasen på stett.

Er ikke grenrosene vakre? Denne typen er litt spesiell i fasongen. Den er liksom litt oval og brer seg ikke utover som de «vanlige» rosene. Og jeg syns de passer så godt sammen med den gule og hvite matricariaen.

Hva syns du om julibuketten? Mira syntes den var kjeeeempefin. Jeg er så glad for at hun er sånn liten blomsterfrøken hun også ♥

Til og fra hytta

5 Comments

Det har blitt noen kjøreturer til og fra hytta den siste måneden. For det var mange stoler, lamper, krakker, dyner, fat, glass og kopper som skulle flyttes. Litt slitsom har det vært inni mellom. Men mest kos. Og heldig for oss så har vi den fineste kjøreturen. Innhyllet i den vakreste naturen, magisk lys og himmel, og et landskap som er trykt inn i hjertet som et kjært minne fra min barndom.

Ikke trenger vi å tenke på stor og skummel tungtrafikk som på E8, det største langs disse landlige veiene er melkebilen eller dyretransport. Og i tillegg kan vi velge mellom to forskjellige veier til målet. Den ene med litt dårligere veidekke enn den andre, men begge med umåtelig mye sjarm. Å kjøre på disse veiene er som å kjøre gjennom en nordisk dyrehage. Vi har sett massevis av rev, ørn, hare, grågås og utallige andre fugler. Ja til og med en ugle. Og i tillegg er det flust av husdyr som hester, sauer, kyr og geiter. Så alle disse turene har hver og én blitt en opplevelse i seg selv.

Bare se disse nydelige Tinkerhestene i midnattsol. Tenk at jeg i 1997 var på rideleir på akkurat denne gården.

En stund måtte vi kjøre på grus mens de skiftet asfalt. Men det har sin sjarm det også.

Og det er mange gårder vi har passert. På denne tror jeg vi skal dra å plukke solbær og rips når høsten kommer.

Vi har kjørt forbi de vakreste gamle husene sånn som dette. Og jeg blir så varm i hjertet når jeg ser at de blir verdsatt og vedlikeholdt.

Noen plasser er veiene litt kronglete. Da får vi virkelig følelsen av å være på landet.

En dag var himmelen så blå og sola så varm at vi spiste is mens vi kjørte til hytta.

Også har vi kjørt forbi hurtigruta.

Vi har opplevd trolsk stemning på Malangseidet når tåka møtte sola. Se all den myrullen!

Også har vi hatt midnattsol.

Helt magisk midnattsol.

Seee bare så vakkert!

Grøftekantene har vært bugnende. Det har føltes som å kjøre gjennom en allé av hundekjeks og smørblomst. Jeg tror aldri jeg har sett det så frodig på disse veiene før. Og det til tross for den kalde sommeren.

Se for en idyllisk stemning!

Så begynte tunge og mørke skyer å tvinge seg frem. Og omtrent da orket jeg ikke å ta flere bilder på disse turene. Men heldigvis kunne ikke det dårlige været ta fra oss alt det andre fine.

Jeg har følt meg litt snytt for to til tre uker med midnattsol på grunn av det dårlige været vi har hatt. Men når jeg nå ser gjennom disse bildene innser jeg hvor heldig vi var på grunn av alle disse fine kjøreturene til og fra hytta ♥

Sommerens ønskeliste

Leave a Comment

Sommerens ønskeliste kommer litt sent denne gangen. Vi er jo mer enn midtveis gjennom sommeren nå, og mange har kanskje begynt å se mot høsten. Men vi her nord sitter på en måte fortsatt å venter på sommeren. Vi fikk bare en liten forsmak på godværet, og så kom det to til tre uker nesten sammenhengende øsepøsende regn og sterk vind. Høststorm ble det beskrevet som i avisa. Midt i juli! Normalt sommervær er det i allefall ikke. For det været vi har hatt er verken bra for sommerblomster eller verandakos. Jeg har faktisk aldri hatt så lite tid i hagen som i år, dessverre. Men vi lever ennå i håpet om at vi skal få oss litt mer sommerfølelse. Og ifølge meteorologen blir det bedre allerede på mandag. Så her kommer ønskelista:

♦ Den fineste blåe vasen fra Artilleriet, denne har jeg faktisk ønsket meg i mange år
♦ La:Bruket-såpe med ny duft, hylleblomst som jeg er så glad i
♦ Et rødt og hvitt stripet IB Laursen-teppe til hytta, perfekt til både sommer og vinter
♦ Mengder av norske jordbær, for det er jo selve smaken av sommer
♦ Agen kurvstol fra Ikea til hyttehagen
♦ Hylleblomstdrikk fra safteriet, naturlig, mild og perfekt sommerlig
♦ Beige og hvitt sengetøy i gingham-mønster fra Studio Feder
♦ Lakrisrotgelato fra Arktis, vi får bare håpe at vi kommer oss til Lofoten snart ♥
♦ Den perfekte mørkebrune trekrakken til hytta
♦ Kopptuer i lin fra Vaxbo Lin, i fargene lyseblå, hvit og umbra
♦ Birkenstock Arizona sandal i brunt skinn og helst med myk såle

Så det var årets ønskeliste for denne sommeren, og jeg fikk faktisk litt mer sommerfølelse bare av å skrive den. Det hjelper nok på med litt sommerlig tilbehør. Men aller mest ønsker jeg meg sol og varme. Nå får vi bare krysse alt av fingre og tær for at vi får det snart. Sommerklem (dog litt kald og våt) fra oss i katteliv ♥

Vi har kjøpt oss hytte

6 Comments

Nå vet dere hva vi driver med i kattelivet for tiden. Vi har nemlig vært litt vill og gal og rett og slett kjøpt oss hytte. Plutselig dukket den opp i midten av mai, midt oppi sykdom og det hele. Kanskje ikke helt den rette tida for noe stort prosjekt, men det føltes likevel bare så rett. Etter å ha lett etter hus i over ett år, kjente vi at kombinasjonen leilighet og hytte kunne være like så bra, eller faktisk enda bedre.

Nå kan vi nyte byen med alt den har å by på, og samtidig få frisk luft, natur, en hageflekk og ikke minst ro i tillegg. Det beste av to verdener. Dessuten kommer vi nærmere både min og kjærestens familie i og med at hytta ligger på min pappas hjemplass Malangen. Mitt barndoms paradis. Og jeg kjenner roen og den friske lufta bare jeg ser på dette bildet nå her mens jeg sitter i byen. I morgen drar vi tilbake dit igjen, og jeg gleder meg!

Jeg skal selvfølgelig dele flere bilder og beskrivelser etter hvert. Men for nå kan dere nyte den fantastiske utsikta vår. Er den ikke fin?

Junibuketten

1 Comment

Etter at Sonja Blomster stengte i begynnelsen av måneden kjente jeg meg litt motløs når jeg skulle ta fatt på junibuketten. Når jeg attpåtil hadde gjentatte besøk over flere uker til en halvtom Mester Grønn på Jekta hvor de stakkars små snittblomstene som sto igjen var av det labre slaget, kjente jeg nesten ikke livet mitt igjen. Hvor var alle de nydelig blomstene blitt av?!? Og i mitt hode skulle man jo tro at Mester Grønn skulle ruste opp når byens største blomsterbutikk forsvant? Eller var det alle de andre kundene fra Sonja Blomster som hadde hamstret opp alt? Hva skal en godt vant blomsterentusiast gjøre da?

Men det ordnet seg heldigvis. Redningen ble Mester Grønn Pyramiden på en mandag (en av dagene de får inn blomster og det ikke er så mange kunder). Dette er for øvrig den beste Mester Grønn-butikken i byen, til tross for at den er liten og ligger på et lite kjøpesenter. De er veldig flinke til å ta inn ting man spør etter, også har de det beste utvalget av snittblomster. Og denne mandagen skuffet de ikke. For se bare hvor fin junibuketten ble! Som en silkemyk og frodig sommerdrøm i hvitt, rødt, lyseblått og rosa.

I junibuketten finner du hvit levkøy, dyprøde hodenelliker, lyseblå oxypetalum, hvit stjerneskjerm, lyserosa lisianthus, gardenia peoner, phlebodium «Blue Star», og en helt ny eucalyptus som heter Robusta.

Jeg er så glad i levkøy. Og de hvite passer nesten inn i alle vår- og sommerbuketter. Også dufter de helt fantastisk også.

Denne lyserosa lisianthusen er en gjenganger i mine buketter, og jeg blir så glad hver gang jeg kommer over den i butikken. Fargen på bildet er ikke helt riktig for hvordan den er i virkeligheten. Den er på en måte dusere og har et snev av ferskenfarge i seg.

Den lyseblå oxypetalumen er helt ny for meg, men jeg har sett den i utallige buketter på Instagram og på Pinterest. Så dette er en blomst jeg har ventet en stund på. Og den skuffet meg ikke. Den lyseblå fargen er så sart og vakker. Ja, nesten som på forglemmegei (jeg skjønner nå at det grå været vi har for tiden ikke gir det beste bildelyset). Lyseblå er en farge jeg har lengtet etter å ha i buketter. Og jeg er spesielt glad denne kombinasjonen med rødt og rosa.

Men det er viktig at det er riktig rødfarge. En dyp nesten fløyelsaktig sånn som denne passer best. Flaks for meg at jeg fant to sånne her hodenelliker i en mikspakke til 50 kroner. Er det flere der ute som kan finne på å kjøpe en hel bukett bare for å få den ene eller noen få av blomstene?

Jeg ble ordentlig fornøyd med årets junibukett. Hva syns du? Ble den ikke fin? Den tente et lite håp i meg for framtidige buketter selv om Sonja Blomster er borte. Og i dag kom i tillegg den gode nyheten om at det kommer en ny blomsterbutikk i byen som tar sikte på å gi den samme kvaliteten og servicen som min tidligere favorittbutikk. Jippiiiii! Det trenger både jeg og Tromsø ♥

Et snev av sommer

3 Comments

Det begynner å bli ganske grønt og sommerlig rundt oss nå. Men varmen og sola har ikke vært helt på vår side de siste ukene. Regn, tåke og 10 grader er det som har dominert. Foruten på sankthansaften, da var det et helt fantastisk vær. Men vi håper at sola og varmen snart skal komme til oss her nord også. I mellomtiden lever vi på de første dagene i juni når været var helt formidabelt. Snøen lå fortsatt langt ned i fjellene, og gresset var ikke blitt ordentlig grønt enda, men vi fikk et snev av sommer likevel. Sola stekte, temperaturen var over 20 grader, og det var så herlig. To kvelder på rad kjørte vi til Telegrafbuka, og som dere ser på bildet var det ikke bare vi som koste oss der.

Vi fant oss en låvevegg litt bort fra folkemengdene hvor vi kunne lene ryggene våre mot mens vi myste mot sola.

Også plukket jeg fram en boks med litt «smågodt» fra veska mi.

Jordbær er nok min ultimate sommersmak ♥

Her var utsikta vår for et par timer. Ikke frøs vi et minutt av de heller. Og det er jo ganske befriende og herlig for en nordlending etter en lang vinter og sen vår. Nå venter vi bare på varmen og håper det blir flere av sånne fine stunder som dette! Det trenger vi nå.

Årets peonsesong

Leave a Comment

Årets peonsesong nærmere seg slutten. Og skal jeg være helt ærlig har den vært heller dårlig i år. De første peonene som kom i butikkene var min favoritt coral charm. Og de var så nydelige, men tøvete som jeg var tenkte jeg at jeg ikke trengte å stresse med å kjøpe de. Jeg hadde jo i allefall en hel måned med denne blomsten framfor meg. Men så ble jeg plutselig så syk at blomsterhandling ble vanskelig, og dermed ble det ingen coral charm på meg i år.

Og nesten alle peonene jeg har kjøpt fra Mester Grønn har jeg måtte levere tilbake fordi de har råtnet eller nektet å blomstre. Uansett hvor godt jeg har behandlet de, skylt og massert lett på knoppen som de anbefaler på blomsterbutikkene, har det bare ikke blitt bra. Unntaket er denne buketten med Gardenia som heldigvis ble nydelig vakker. Også hadde jeg noen fine hvite peoner fra Sonja Blomster i 17. mai-buketten.

Men som Marit fra Sonja Blomster sa – noen år er det bare slik at kvaliteten ikke er god nok. De hadde bestilt en hel kontainer med peoner som de skulle selge den siste uka de hadde åpent. Men de var så dårlige at de ikke kunne selges. Og på Mester Grønn ble jeg fortalt at det var langt flere kunder enn meg som hadde klaget på peonene i år.

Bortskjemt som jeg er med blomster har jeg kjent litt på frustrasjon over dette. Peonsesongen er jo så magisk og spesiell. Men nå skal jeg legge den bak meg og krysse fingrene for at neste år blir mye bedre. Også har jeg lært at jeg aldri skal gå forbi en bukett med coral charm-peoner uten å kjøpe de. Ja, man lærer så lenge man lever 😉

Mira 2 år

2 Comments

Vår lille, gode, vakre, rampete blomster- og pinne-elskende putepus fyller 2 år i dag ♥ Tenk så fort tida går. Det føles ikke som det er så lenge siden første gang vi møtte henne, når hun endelig kom fram fra under under sofaen etter en time med å prøve å lokke henne fram. Når vi egentlig hadde bestemt oss for å dra, og gitt opp tanken på at dette var en pus for oss. Og akkurat når kjæresten plukket opp en kassegitar å begynte å klimpre litt. Hun likte det. Den rolige klimpringen.

Så da spratt hun fram foran oss i tre lynraske hopp før hun smatt under sofaen igjen. Ut på gulvet, opp i sofaen ved siden av kjæresten og ned på gulvet igjen. Men denne gangen ble hun liggende delvis fremme slik at vi kunne bøye oss ned og puske henne på labben. Og da visste vi det. Hun valgte oss. Det var så rett.

Vi har brukt litt tid på å vokse sammen, men kjærlighet er jo som kjent noe som gror seg sterkere med tiden. Og selv med nokså mye ramperier og røverstreker kjenner vi oss så varm i hjertet hver gang hun kommer med en q-tips, en lekemus, en pinne, eller omså en hel grangrein i munnen som hun vil at vi skal leke med. «I come bearing gifts.» Da er hun bare så søt!

Og når hun snakker til oss med den søte lille stemmen sin, holder labbene rundt halsen vår, og ser på oss med de mest bedårende øynene, ja da er gleden så stor. Livet er så mye bedre på grunn av denne herlige lille frøkna, og vi er så enige om at vi er kjempeheldige som har henne. Og akkurat som med Bianco blir vi bare mer og mer glad i henne for hver dag som går.

Nå blir det ekstra mye kos, lek og tunfisk. Sammen med vår fine Mirapus ♥

Ekstra fint

2 Comments

Det er verken så mye tid eller energi til bloggen nå for tida. Og skal jeg være ærlig har jeg litt dårlig samvittighet for det. Men som kjæresten sa i går – det blir nok tid til mer blogging etter hvert. I mellomtiden fokuserer vi på det som er ekstra fint. For selv med litt vel mye sykdom er det fortsatt myyye som er ekstra fint. Her kommer en hel haug med bilder.

Denne nydelige blomsterbuketten fra Sonja Blomster som kom på døra en fredag i mai. Laget av flinke Sara, og full av Bianco-roser og masse andre favoritter som hun visste at jeg likte. Og den ga meg så mye glede og kjærlighet i en tid jeg var så dårlig og engstelig. Tenk så mye blomster kan bety!

Og det var flere enn meg som satte pris på buketten. Lille blomsterfrøkna vår ♥ Som jo egentlig ikke får lov til å gå på bordet. Men jeg måtte bare knipse et bilde før jeg løftet henne ned.

Se så vakker! Dette ble for øvrig den nest siste buketten fra favorittbutikken min, for nå har de dessverre stengt dørene. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg syns det er forferdelig trist, men jeg skal samtidig fokusere mest på all den gleden de har gitt meg alle disse årene ♥

Ekstra fint er det også med rosa kveldssol på fjelltoppene.

Og vår lille putepus som er så søt der hun ligger med labbene over putekanten ♥

Og 17. maihilsenen som hang på 17. maibuketten fra de fine blomstervennene mine på Sonjas.

Og de søte små vårlammene. Herlighet så fine de er!

Spesielt de som er ekstra trøtte ♥

Også er det ekstra fint å kunne kjøpe kortreiste og nydelige gode egg fra Widding Gård på Reko-ringen. Jeg slutter aldri å være takknemlig for det.

Også er Mira ekstra fin og artig å se på når hun jakter på fluene i vinduet.

Og ekstra ekstra fint var det en dag når en venninne kom å leverte en god-bedring-gave på døra en dag jeg lå og sov. Hun ringte kjæresten for å være sikker på at hun ikke skulle vekke meg, og når jeg våknet opp lå denne fine eska og ventet på meg. Tenk så omtenksomt ♥

Inni eska lå det både kort, en hjertesjokolade, et bokmerke og masse mer. Men det viktigste var denne boka som hadde gitt min venninne så masse glede. Og nå håpet hun at den kunne gjøre det samme for meg, for vi deler nemlig vår forkjærlighet for denne finurlige karakteren. Jeg har ikke begynt å lese den enda, men jeg vet at jeg kan glede meg for kjæresten er godt i gang, og han sier at den er fantastisk bra.

Mira fikk også gave fra min venninne, og som dere ser falt den veldig i smak.

Ekstra fint er det også når man kan gå en rolig kveldstur i fjæra med en temperatur som blir stadig høyere.

Og å ha jordbærhjerter på knekkebrødet.

Også er vår elskede midnattsol tilbake.

Og endelig har vi sådd kattegresset. Stakkars Mira, det har hun lengtet etter. Men nå spirer det, og det er så fint.

Å tenk så fint å vite at bestefar bygde dette fuglehuset for mange, mange år siden. Og at vi fortsatt kan se sporene etter han selv om de stadig endres og svinner mer for hvert år som går ♥

Ekstra fint er det også når Mira er trøtt og blir så smal i øynene at hun ser ut som en eskimo.

Og å kunne stoppe på Eide Handel og føle at man har vært i en gourmetbutikk i England. Vi kom hjem med varm Eideloff, ferske Lyngenreker og en hel haug av favorittoster. For en luksus!

Dette er de beste av de beste ostene. Ja, i tillegg til Creamy White og Mont D’or.

Og endelig kan jeg vandre i varme drivhus full av lykke i form av blomster. Det er ekstra fint det!

Også var det ekstra fint å feire storebror sin bursdag med hjemmelaget gulrotkake med valnøtter og rosiner. Nam, den var god!

Også er det så fint at den røde alunrota overlevde den vanskelige vinteren med mange minusgrader og alt for lite snø. Jeg var helt sikker på at den ikke kom til å klare det, men nå ser den sånn her ut. Med stadig flere blad, og forhåpentlig mer rød etter hvert som det blir mer sol. Vi har gått fra snø og kaldt til varmt og grønt på rekordtid i år. Og nå er sommeren rett rundt svingen.

Og det fineste i hele verden for meg – min lille familie. Kjæresten og Mira som sover sammen på to-seteren mens jeg ligger på tre-seteren. Og til og med Bianco på sidebordet mellom sofaene. Men han er nok aller mest i hjertene våre ♥

Maibuketten

2 Comments

Maibuketten ble en ordentlig rufsete sak denne gangen. Jeg kom over et bilde fra en blomsterbutikk langt sør i Sverige, og kjente meg umiddelbart inspirert, visste at jeg måtte lage en sånn. Men som alltid var det ikke helt lett å få tak i alle de blomstene jeg ønsket meg, og dermed ble det et kompromiss av det jeg kom over. Men jeg må si jeg likevel ble fornøyd med resultatet. Jeg fant både thlaspi, lilla stjerneskjerm, ferskenfargede hodenelliker, og hvite peoner. Og fra før av hadde jeg litt eucalyptus, brudeslør og hvit grennellik fra 17. maibuketten. Og det som virkelig gjorde buketten helt magisk var en blomst jeg har lett lenge etter som heter amaranthus. Det er den lange hvite.

Fordi dette skulle være en rufsete og litt «kaotisk» bukett syns jeg det passet best med litt små blomster, og valgte derfor peoner som var i knopp. Dette er Odile som vi har hatt nokså mange ganger før.

Her er amaranthusen. Mamma var på besøk når jeg lagde buketten og spurte om jeg hadde kjøpt tau. Haha, da måtte jeg flire, for den ligner faktisk litt på det. Men jeg liker det litt moderne uttrykket den gir i buketter.

Stjerneskjermen er en all-time-favorite og var ekstra fin denne gangen. Også var det fint å kombinere lilla med ferskenfarget, hvitt og krem. Det er ikke så ofte jeg gjør det.

Ble det ikke en fin bukett? Hva syns du? Vi i kattelivet likte den i allefall godt. Spesielt en rampete sort og hvit liten frøken som aller helst ville smake på den ♥ Hun er virkelig en liten blomsterpike.