Blomster, snø og separasjonsangst

Denne uka har så langt vært et sammensurium av følelser og årstider. På mandag kjørte vi utover til Kvaløya til Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri for å kjøpe litt sommerblomster før kjæresten skulle reise bort. Den årlige gartnerituren bruker vanligvis å føles så sommerlig og stemningsfull med sol og varme drivhus. Kjæresten bruker å sitte med bildøra åpen og spise is, mens jeg bare nyter blomster på alle kanter. Men i år sto det bare 2 biler på parkeringsplassen til Nygård Hagebruk, og jeg strammet skjerfet rundt halsen før jeg gikk ut av bilen. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle la dårlig vær stoppe meg, og tenkte at jeg bare fikk benytte anledningen til å nyte å ha litt armslag. For det var jo bare jeg og to andre kunder der.

Lukten i det lille drivhuset hvor de oppbevarer alle sommerblomstene var så god. Jeg måtte stoppe opp å lukke øynene og bare lukte litt. Men det var kaldt. Og jeg følte meg litt stresset over den merkelig tomme stemningen som var der. Så kom det plutselig. En regnskur som var så kraftig at du ikke kan forstille deg alle lydene inni drivhuset. Eller, det var iallefall det jeg trodde det var. Inn døra kom en klissvåt ansatt springende og kunne fortelle at det ikke var regn. Det var faktisk snø! Jaja, tenkte jeg, og prøvde å ikke la snøen påvirke meg. Men noen ganger lar ikke inspirasjonen seg presse frem. Resultatet var at jeg fikk med meg en georgin, to nemesia, to urter og litt jord. Ganske lite for meg å være kan jeg fortelle.

Besøket på Eilertsen var ikke noe bedre. Jeg var ikke bare eneste kunde der, men eneste person i hele gartneriet da eieren hadde tatt seg en sjokoladekakepause innomhus. Jeg skjønte han så godt med tanke hvor kaldt det var, men skal innrømme at jeg følte meg som eneste person i hele verden der jeg gikk rundt alene. Det var en rar opplevelse. Men jeg fant noen blomster der også, og de ble satt på stuegulvet istedet for på verandaen. Det var absolutt fare for nattefrost.

Mandagskvelden fortsatte med pakking siden kjæresten skulle reise bort tidlig neste morgen. Bianco er ikke så fornøyd når vi reiser fra han, og derfor hadde kjæresten et stikk i magen når han hentet fram kofferten. Og det tok ikke lang tid før Bianco demonstrerte hva han mente om det. Det er en kjent prosedyre her i huset når man skal ut å reise, med både ignorering og de tristeste øynene som gir en så enorm skyldfølelse at man nesten bryter sammen i gråt. Pappa har enda ikke kommet seg etter at Bianco satt de triste øynene i han en gang han skulle reise hjem igjen. Det er fire år siden nå. Bianco lider nok av «litt» separasjonsangst.

Men som den kjærlige pusen han er, sov han den natten oppå t-skjorten til kjæresten som lå å tørket på varmekablene på badet. Ja t-skjorten var full av kjærlighet (les kattehår) neste morgen. Vi spøkte med at Biancos ultimate hevn for å reise fra han måtte være å i tillegg ta klesrullen ut av kofferten til kjæresten. Haha, er det flere som tillegger dyrene sine slike smarte personligheter?

Så var det tid for å susse og klemme og si hade på tirsdags morgen. Og det er alltid trist, men denne gangen føltes det enda tyngre. Jeg vet ikke hvorfor, men noen ganger er det bare sånn. Kanskje det var været. Jeg hadde iallefall ikke lyst at kjæresten skulle reise, og han ville egentlig bare være hjemme hos oss også. Det ble noen tårer mens vi snakket om alt det fine vi skal gjøre når han kommer hjem på søndag. Tenk å være så heldig å dele livet med noen man er så glad i at man ikke føler seg hel når man er fra hverandre. Det er visst flere som sliter med separasjonsangst i dette huset…

Nå står sommerblomstene på stuegulvet på sin tredje dag. Vi har hatt enda flere snøbyger. Gradestokken viser iskaldt og det føles mer som høst enn noe annet. På kveldene har det vært så mørkt at jeg har tent stearinlys, og selv om det har vært koselig har jeg tenkt flere ganger at jeg har lyst å gå i hi. Vekk meg når sommeren banker på døra. For mens snøen kryper nedover fjellsiden føles alt tyngre og tyngre. Jeg som vanligvis er så flink til å ta bilder av koselige tekopper og stearinlys i slike stunder. Men knappen på kameraet føles så langt unna akkurat nå.  Jeg har nok fått et snev av værmelankoli som pappa kaller det for. Så inntil videre er det tekopp etter tekopp til meg, og varmeflaske til kattepusen som gjelder. Søndag kan ikke komme fort nok nå.

Sommerens ønskeliste

Det ser ikke ut som det blir sommer i nord med det første, men det stopper ikke meg fra å lengte og planlegge. Og iallefall ikke når butikkene er full av sommerlig inspirasjon. Jeg ser for meg lin, mugger og blomsterpotter. Og at jeg skal være lett og ledig kledd, med tørkle på hodet og delikate solbriller når jeg sitter i «hagen» og nyter sola. Hendene skal dufte av villrose, og det skal nytes mange kalde drikker i gamle og fine champagneglass. Jeg fikk så lyst på noe med fersken, og da var det Peach Canei som poppet opp i hodet mitt. Hehe, den ultimate 90-tallsvinen. Også skal det selvfølgelig være overflod av jordbær og te. Både varm te og iste. Her er sommerens ønskeliste.

Peach Canei vin med ferskensmak
LA Bruket Villrose håndkrem
Ray-Ban solbriller
Linsengteteppe med sommerlige blå og hvite striper
Champagneglass i art deco-stil
Morgenkåpe i lin og en nydelig rustfarge
Royal Copenhagen mugge i stråmønster, finnes det en finere mugge?!
Gammelrosa linservietter
Toscana terrakottablomsterpotte fra Mester Grønn
Milky Oolong fra Palais des Thés
Skjerf i fine farger til å knyte i håret

Hagen 2018

Hei juni, der var du plutselig. Det grå og kalde været gjorde at jeg ikke helt forstod at vi allerede var kommet til den første sommermåneden. Men så begynte jeg å se meg litt om, og oppdaget at det egentlig er blitt ganske grønt på både trærne og på bakken. Da ble jeg både glad og litt stresset. For jeg er nemlig litt sent ute med «prosjekt hage» i år. Vanligvis bruker jeg å handle inn en del blomster allerede i mai. Men i år har været vært så vanskelig. Vi har hatt så mye sterk vind og regn at vi knapt nok har brukt utemøblene som vi så entusiastisk tok frem i begynnelsen av mai da sola skinte. Og det har ikke fristet å sitte ute å plante i kuling heller. Så da blir det planting litt senere i år. Men forhåpentlig ganske snart. Og egentlig følger jeg jo bestemors råd da, som er at sommerblomstene helst ikke skal settes ut før i begynnelsen av juni. Først da er man sikker for nattefrosten. Så langt nord som vi bor, vel og merke.

Hagen i år skal i grunn ikke være så veldig annerledes enn den var i fjor. Fargetemaet skal fortsatt være hvit, orange og rosa. Og det kommer til å bli iallefall én stor hvit pyntekorg (Cosmos).

Masse stemor som vanlig. Både i orange, lys rosa og vinrødrosa. Og hvite hagepoppelroser.

Og en Dahlia Dreamer georgin som humlene er så glad i. Fjorårets brukte veldig lang tid på å blomstre, men ble veldig stor og frodig. Jeg telte vel 12 knopper samtidig på det meste. Er den ikke fin? Jeg liker spesielt godt de svarte bladene.

Så har jeg lyst på orange pottenellik, salvie og mynte. Og en gammelrosa Astilbe hadde heller ikke vært å forakte. Fra før av har jeg jo gressløk, to rosa spirea, en hvit spirea, jordbær og Tante Solbærbusk i hagen. Både gressløken og spireaene skal få ny jord i år. Det er jo et lite prosjekt i seg selv, men da vil de bli så mye frodigere og takknemlig. Og Tante Solbærbusk er blitt stor. Og i år blir det garantert bær fordi det har kommet blomster på busken. Hurra!

Også klarte jeg å overvintre både den orange potterosa mi (som blir gulere og gulere utpå høsten), og Dronning Ingrid-pelargoniaen min i garasjen. Klapp på skuldra til meg.

Men stjerneskjermen jeg kjøpte i fjor, overlevde dessverre ikke vinteren. Jeg tror den fikk for våt jord. Så i år planlegger jeg å skaffe meg en ny en, og aller helst i lyserosa eller vinrød hvis jeg får tak i det. Og denne gangen skal jeg passe på å blande litt sand inn i jorda, slik at den ikke får det for vått.

Ellers har jeg i år som i fjor sådd Cosmos Antiquity. Men nytt av året er rød solhatt som jeg aldri har hatt før. Jeg har sådd den selv, og det er en staude, så det blir spennende å se om det blir noe blomster på den i år. Jeg håper det! Rød solhatt er mer rosa enn rød selv om navnet gir inntrykk av noe annet.

Også skal jeg ha to ampler som i fjor, jeg vet bare ikke helt hvilke blomster jeg har lyst på. Jeg hadde orange tvillingblomst i den ene i fjor, og den var nydelig fin, men den holdt på å ta livet av meg. I og med at blomstene er så små var det mye arbeid med kniping. I tillegg «regnet det» tusenvis av pittesmå orange blomster over hele verandaen ved det minste vindpust. Og hvis de ble liggende farget de av på både puter og platting. Jeg må virkelig tenke meg om jeg orker det der i år. Egentlig kunne jeg tenke meg en orange fylt Million Bell. De gjør mye ut av seg uten å være for krevende. Men jeg har ikke sett de på noen år nå. Og om det blir en rosa eller hvit blomst i den andre ampelen får tiden vise. Det avhenger jo av hva jeg får tak i.

Møblene er også de samme, bare at i år skal vi gå til anskaffelse av et campingbord som til vanlig skal stå flatpakket i garasjen, men taes fram når vi er flere enn to som skal spise ute. Jeg gleder meg til å dekke det med linduk, vinglass og en mugge med sommerblomster. Ja den som ikke får sommerfølelse da altså…

Også kan det hende det blir litt utskifting av putene i sofaen. Jeg ser for meg lin, striper og blomstermønster. Kanskje kanskje. Uansett skal det iallefall være masse puter. Jeg elsker å slenge meg ned i Ikea-sofaen vår når den er full av myke puter.

Men aller viktigst på verandaen er denne herlige lille blomstersniffern ♥ Det kommer til å bli godt for Bianco med mere utetid og sol i pelsen. Ja for vi planlegger at vi skal få masse sol. Ikke som i fjorsommer, da det var både kaldt og grått. Og Bianco skal selvfølgelig få gress i bøtta si. Noe jeg vet han lengter etter nå.

Så dere skjønner nok at det kommer til å bli ordentlig fint. Og vi skal virkelig nyte det! Gartneriet neste.

Mai

Mai, selveste festmåneden, ble en begivenhetsrik måned. Det var mye som skjedde og det føltes i grunn som en måned full av søndager. Det er den følelsen jeg ofte får når det blir mange fridager. Men fridager eller «søndager» blir alltid tatt godt imot i kattelivet, og den aller første av de brukte vi i sola på verandaen og på loppemarked i Sandvika. Der fant vi mye fint som også Bianco la sin elsk på.

Det var også i begynnelsen av mai at jeg fikk nyheten om at Glamourbibliotekaren takket for seg, og jeg skal innrømme at jeg nesten fikk litt kjærlighetssorg. Hehe, ja så glad kan man være i en blogg. Men jeg skal være flink å benytte meg av arkivet hennes.

I mai bakte jeg verdens beste grønnsakspai med mandelmelbunn. Full av champignon, løk, hvitløk, aubergin, squash og paprika.

Og både den røde solhatten og Cosmos Antiquity som jeg sådde i april hadde begynt å vokse seg større. Og for en glede det er å se noe spire og gro. Man blir jo så glad og fornøyd over å ha grønne fingre. Det er rett og slett godt for sjela.

Så var det tid for dugnad i nabolaget, og da bakte jeg hjemmelagede kanelboller til arbeidsfolket. Jeg måtte selvfølgelig snike unna et par boller som vi kunne nyte senere til en kopp te eller to. Og nam de var gode! Jeg hadde glemt av hvor godt det er med helt ferske og hjemmelagede kanelboller.

Samtidig fikk vi også oppleve årets første sommerdag (og forhåpentlig ikke den siste) med hele 23 grader og knallsol på Kristi Himmelfartsdag. Jeg er så glad kjæresten hadde fri og kunne nyte denne fantastiske fine dagen på verandaen sammen med meg og Bianco.

Peoner var en gjenganger i vasene. Man må jo benytte seg av anledningen når peon-sesongen er så kort. Disse rosa var nok de fineste vi hadde, og heter Pink Hawaiian Coral.

Så kom 17. mai, og selv om vi ikke gjør så mye ut av det var det viktig at detaljene var på plass. It’s all i the details you know!

Og jeg var veeeldig stolt over hvor fin fromasjkaka ble. Og den smakte om mulig enda bedre enn den så ut. Men så skal det sies at jeg er barn av to bakere/konditorer. Umulig å ikke arve noe av det når både mamma og pappa har det i seg.

På kveldene når jeg hadde rigget meg til ved kjøkkenbordet for å jobbe med bloggen, hadde jeg selskap av denne herlige lille karen. Her sender han meg et er-det-ikke-på-tide-å-kose-med-meg-igjen-blikk. Det var sikkert bare to minutter siden siste kos. Haha, han er så herlig skjønn ♥

Og kveldsola ble bare finere og finere jo lenger ut i mai vi kom. Her speiler sola seg i havet og danser på husveggen. Det er en av de tingene jeg liker best med å bo ved havet.

Så giftet prins Harry seg med Meghan Markle, og det feiret jeg og mamma med te, Lemon Curd og scones. Det var et veldig fint bryllup.

Og jeg fikk dilla på denne plata til Toto, og ble overlykkelig over å finne den i LP-samlinga til kjæresten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den, og begynner nesten å synes synd på kjæresten og naboene… Finnes det flere der ute som kan spille den samme musikken om igjen og om igjen uten å bli lei?

Og enkelte i kattelivet tok bare alt med knusende ro. Noe jeg skal ta lærdom av, for nå om dagene kjenner jeg meg alt for stressa. Men forhåpentlig klarer jeg å senke skuldrene litt, putte ting i system, og nyte de koselige tingene som kommer framover. For det er mye fint juni skal by på. Som planting av blomster, varmere vær, og koselige stunder på verandaen. Velkommen skal du være juni!

Lengsel

Nå er lengselen  stor, dere aner ikke! Jeg lengter lengter lengter etter varmere tider og alt som følger med. At vi har hatt masse regn og uvær gjør nok sitt for å bidra, men kanskje også spesielt fordi alle sør for Trondheim har sommer, og at det dermed dukker opp de mest magiske bilder av bading, iskrem og verandakos i alle sosiale medier. Ååå som jeg lengter! Men snart dere, snart er vi også der. Og da e det så mye herlig vi skal gjøre.

Jeg skal besøke de bugnende tulipanbedene ved universitetet for å se på tulipanene som strekker seg mot sola. Og nyte et hav av nydelige farger.

Jeg skal fylle «hagen vår» med blomster, og nyte de mens jeg leser fine bøker i sola.

Og Bianco skal konvertere til verandapus ♥ Sol i pelsen er alltid godt.

Det kommer til å bli mange vakre kvelder med den magiske midnattsola.

Så skal jeg nyte frodige og gavmilde blomsterenger.

Og plukke mange grøftekantbuketter som Mathilde Nicoline så fint kaller de for.

Så skal vi vende nesa sørover til vakre Henningsvær. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg lengter dit til pappa og den snille stemora! Vi skulle ha vært der for lenge siden.

Der skal jeg drikke chai latte og spise vaniljebolle på Lysstøperiet. Åååå jeg har lyst å hoppe inn i bildet å spise den bollen for den er så god!

Der skal vi også nyte denne fantastiske utsikta fra pappa og den snille stemoras veranda, ned til Fredriksen-brygga som forhåpentlig blir å bade i kveldssol hver kveld.

Jeg skal drikke glass etter glass med kald og forfriskende iste.

Jeg skal besøke bestemor som nesten alltid har nyplukkede blomster fra hagen på kjøkkenbordet. Og bestemor tar meg alltid med på hagevandring. Det er så koselig.

Sommernettene vil være lyse og rosa. Og gjøre det vanskelig å legge seg.

Og forhåpentlig blir det noen fisketurer og bålturer sammen med pappa. Akkurat som i barndommen ♥ Vi får satse på litt bedre fangst enn dette da.

Og selvfølgelig skal jeg nyte et glass rosévin eller to i «hagen».

Og på sensommeren, på kvelder som denne. Skal jeg tenne stearinlys, og sitte nedpakket i pledd i armkroken til kjæresten. Og nyte maaange tekopper. Dere skjønner vel hvorfor jeg lengter? Men vi er der snart!

Maibuketten

I mai, selveste festmåneden, når vi er omkranset av så mye rødt, hvitt og blått, passer det perfekt å bruke maibuketten til å hylle det norske. Temaet for maibuketten ble derfor denne gangen romantisk folklore. Og hva passer vel da bedre enn å inkludere krakken som bestefar snekret til meg! Jeg syns det snirklete mønsteret på krakken føles så norskt. Og både rødt og blått er representert i buketten. Men det hvite ble byttet ut med rosa siden det gir et mer romantisk preg.

I maibuketten finner du blå eryngium (tistel), rosa krysantemum, rosa grenroser, rød alstromeria og den klassiske rosa peonen Sara Bernhardt. Og det er vel ingen tvil om at det er peonen som er bukettens dronning, selv om de romantiske grenrosene også spiller en viktig rolle her. Og er ikke den røde alstromeriaen vakker?

Jeg har fått sånn sansen for å bruke blått i blomsterbuketter i det siste. Spesielt sammen med rosa. Men det må ikke være for skarp blåfarge. Dere vet jo at jeg er mest glad i de duse eller skitne fargene. Og da syns jeg tistlene er perfekt å bruke. Og heldigvis finner man de relativt ofte i blomsterbutikkene nå. Ble ikke maibuketten fin?

The silver lining

Det er på sånne her kvelder, når regnet har øst ned i dagesvis, når vinden har vært så intens at jeg fryktet at grillen skulle flyge på havet, når håpet om vår og sommer nesten er forsvunnet, at vi i nord får belønningen vår. Plutselig blir alt helt stille – både vinden og dyrene. Og midnattsola gjør entré. Lysshowet som utspiller seg er helt magisk.

Det er på sånne kvelder man husker på hvorfor man bor så langt nord. Og det spiller ingen rolle om man er midt i tannpussen og på tur i seng. At det egentlig er leggetid. Man kler på seg varme klær, kaster kameraet over skuldra og løper ned på kaia. Dette magiske lyset varer nemlig ikke så lenge, og må nytes mens det kan.

I fjæra var det flere som stod og tok bilder av dette spektakulære synet.

Det så ut som himmelen hadde dratt rullegardinen nesten helt ned. Men selv bare med en liten glippe var dette lyset så gjennomtrengende som det kan bli. Se solstrålene som strekker seg oppover. Er det ikke fantastisk!

Jeg hadde nesten mistet motet når jeg så værmeldingen for de neste 14 dagene, men om ikke grønne knopper med midnattsol gir håp så vet ikke jeg… Man blir varm innvendig av sånt. Og det kompenserer jo litt for varmen vi mangler ute.

Midnattsola som danser i bekken og havet. Jeg blir aldri lei av dette synet!

Og litt senere ble midnattsola erstattet av rosa Disney-skyer. Åkei, så mangler vi varmen, vårfølelsen, de frodige trærne, og kanskje det ikke blir sommer med det første. Men vi har noe annet. Noe helt magisk. Og det er jeg så glad for ♥

Den fineste blomsterpotta

Er det mulig å være forelsket i en blomsterpotte? Jeg tror kanskje at jeg er det… Jeg som for noen år siden sverget på at det aldri skulle komme noen Kähler-vase inn i huset mitt. Det skulle resten av Norges hjem få ta seg av. Men så dukket Hammershøi-serien opp, og jeg var solgt. Eller rettere sagt en rosa Hammershøi-vase var solgt. Og den er jeg umåtelig glad i. Tro meg, hadde det ikke vært for at størrelsen som oftest blir for liten, så hadde nok den blitt brukt til både januarbuketten, februarbuketten og resten av årets buketter.

Og nå har altså Kähler tatt designet et steg videre, og laget den fineste blomsterpotta jeg har sett. Med de samme rillene og den fine feminine fasongen. Jeg vil ha en i alle størrelsene, spesielt den aller største. Men jeg håper at det med tider og stunder kommer en glasert variant av den kremhvite blomsterpotta, for jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt glad i grå. Men noe sier meg at det nettopp er den grå fargen som kanskje blir å selge best. Hvem vet… Men uansett smak, her finner du disse nydelige blomsterpottene.

Prinsebryllup, pinseria og peoner

I går var det en stor begivenhet for både royalister og for oss som elsker England. Prins Harry skulle endelig få sin Meghan Markle. En perfekt anledning til å servere te, scones og lemon curd, og mamma var min prominente gjest. Og jeg tipper at vi ikke var de eneste som satt klistret til tv-skjermen, spent på både brudekjolen, diademet og gjestene.

Og det var så koselig å nyte den ene tekoppen etter den andre mens kjærlige blikk ble sent mellom det nydelige brudeparet. Jeg syns de var så fine begge to. Og brudekjolen overrasket veldig. Den var mye enklere og smalere i snittet enn jeg hadde trodd at den skulle være. Men samtidig passet den så godt til Meghan, som nå er Hertuginne av Sussex.

Jeg var også riktig antrukket for anledningen. Med «hatt» på hodet som seg hør og bør i britiske formiddagsbryllup.

Blue of London var selvfølgelig et must i koppen. Også må man huske tesil på koppen når man heller teen fra tekanna. It’s all in the details you know.

Også drakk vi 17. mai-blandingen fra Perchs med en skvett melk oppi. Te med melk er så erkebritisk, er du ikke enig? Jeg har elsket det helt siden jeg var lita jente.

Det er en helt egen stemning over å servere maten på et sølvbrett. Egentlig veldig britisk det å.

Og både sconesen og lemon curden var syndig god (selv om lemon curden var litt mer flytende enn den skal være). Altså finnes det noe bedre enn lemon curd? Gi meg et glass og jeg trenger ikke noe annet pålegg. Oppskrifta jeg bruker finner du forresten her.

Og midt i hele den royale feiringen var vi glad for å være inne, og at det var masse solskinn og kjærlighet på tv-en. For når vi så ut av vinduet var vi nødt å innse at pinseria var over oss. Det var grått, vått og vindfullt, og i dag er det enda verre, En ordentlig blåsbortdag som Ole Brumm bruker å si. Det slår aldri feil – så pinsen er for inneaktiviteter.

Mamma hadde tatt med seg en ny bukett med peoner, noe både jeg og Bianco ble veldig glad for. Bianco bruker nemlig å ligge med hodet under de store blomstene, og da ser det egentlig ut som han bare mangler solbriller og en paraplydrink. Hehe! Sydenstemning må vi ordne selv.

Åkei vi innrømmer det – i kattelivet ELSKER vi peoner!

17. mai i kattelivet

17. mai er alltid en rolig affære i kattelivet. Og gjett om vi er takknemlige for det! Bare dager før 17. mai fortalte en venninne meg at hun var usikker på om hun orket alt styret med bunad og bytur i år. En annen sa at hun egentlig kunne tenke seg å bytte bort alt i en langhelg i utlandet. En tredje traff jeg på Jekta etter at hun for andre gang på samme dag hadde vært å handlet nye klær til barna sine. Da følte jeg meg veldig takknemlig for at Bianco aldri vokser ut av 17. mai-sløyfa si. Og det mest stressende vi har relatert til 17. mai er nok å avgjøre hvilke kaker som skal bakes.

Men selv om vi har enkle og rolige tradisjoner på 17. mai, hang som i det fleste hjem i Norge finstasen klar allerede dagen før. Denne gangen i rødt, hvitt og blått.

Vi startet dagen som vi alltid gjør – med en sen og deilig frokost i morgenkåpa mens vi ser på 17. mai-tog på tv. Det er blitt tradisjon å ha eggerøre, røykalaks, roastbiff, croissanter, bær i flaggets farger og masse te. Jeg hadde pyntet bordet med hvit duk og pent servise med sølvkant for litt ekstra «festfølelse». Ble det ikke fint?

Ute i «hagen» hadde vi satt et par flagg i blomsterpottene. Som dere ser blir det sakte men sikkert grønnere. Summer is coming.

Og inne hadde vi massevis av fine blomsterbuketter. Både peoner og roser. Og hvite grennelliker, som er blitt et must for meg på 17. mai. Men jeg syns også det er fint å pynte med duse rosafarger. Alt ikke være rødt, hvitt og blått.

Og vi var ekstra glade for sol i vinduskarmen. Der ble det nemlig deilig varmt i motsetning til ute hvor det både blåste og var litt kaldt. Se som Bianco koser seg ♥ Han er ikke så glad i 17. mai-sløyfa, og slapp unna med å bare ha den på i en drøy time.

Mens jeg ventet på gjestene våre brukte jeg tiden til å slappe av å drikke te – masse te!

Også hoppet jeg i finstasen som denne gangen ble en splitter ny skjortekjole med røde og hvite striper. Akkompagnert med nude pumps.

Og kjæresten var så kjekk og fin med prikket tversoversløyfe og stripet penskjorte ♥

Og når mamma og storebror kom spiste vi kattelivsfrøknas berømte fiskesuppe med hvitvin og pesto. En suppe som er så god at vi ikke lenger kan bestille fiskesuppe på restaurant, for vi blir alltid skuffet.

Men vi kunne jo ikke spise for mye fiskesuppe, for i kjøleskapet stod nemlig denne herlige festkaken å ventet på oss. Dette er min klassiske jordbær – og bringebærfromasjkake med stekt sjokolademoussebunn med ny vri. Jeg er nemlig ikke noe glad i krem, men hadde så lyst å pynte kaka litt finere i år. Så jeg pisket krem å blandet den med jordbærpuré, og pyntet toppen med ferske bringebær. Ble den ikke lekker? Og tenk at den er sukkerfri også!

Så spiste vi enda litt mer kake. Og enda litt mer… Og skravlet og drakk te og kaffe helt til langt ut på kvelden. Sannelig flyr tiden i godt lag. Hadde du en fin 17. mai?