Julegavene mine

Jeg fikk så utrolig mange fine julegaver denne jula. Og mange av tingene jeg fikk hadde jeg ønsket meg. Deriblant denne rålekre pc-veska som jeg fikk hos kjæresten. Den er så fin at jeg støtt og stadig tar meg i å gå å bære på den her hjemme. Hehe, det er et lite barn i meg ja. Men jeg har enda til gode å sove med den, sånn som barn bruker å gjøre med julegavene sine.

Jeg fikk den fineste ildfaste forma fra storebror – Heritage fra Le Creuset. Den er ekstra dyp og designet er inspirert av «the french countryside».  Den har blitt brukt masse allerede, og jeg elsker den!

Fra mamma fikk jeg fat fra Swedish Grace-serien. I tillegg til et gavekort hos økologisk frisør. Også fikk jeg smørkniv fra Indiska. Og det aller beste er når man ønsker seg noe, men ikke har sagt det, så får man det i gave likevel. Som den nydelige vårvinterkoppen fra Mummi.

Og den er bare så utrolig fin! Storebror ble helt sjalu, og begynte å snakke om at han også må begynne å samle på vinterkoppene til Mummi. Hehe, tydelige tegn på at vi er nord-norsk og glad i snø.

En venninne hadde strikket lue og hals til meg i en nydelig mosegrønn farge. Og hjemmelagede gaver er jo de aller beste!

Også fikk jeg enda mer Mummi. Her i form av en lekker eske fylt av seks forskjellige teer. Altså mummi og te, kan det bli bedre!?! Tror dere vennene mine kjenner meg godt? Denne eska har jeg faktisk siklet på i laaang tid. Men jeg har aldri tatt meg råd til å kjøpe den, for den er ikke direkte billig. Men når man får den i gave blir det noe helt annet. Da skal den bare nytes, uten å tenke på prisen. Men vi må nesten se inni den.

Her er det smaker som Baked Apple, Bergamot Orange, Vanilla & Pear, Cookie Cream, French Vanilla & Red Berries og Truffle & Chocolate.  Og teposene er så fine at jeg nesten ikke har lyst å ta hull på de. Men det skal bli spennende å prøve disse framover.

Jeg fikk parfymeflakongen som jeg hadde på høstens ønskeliste, og en spennende eske fra Gullfunn.

Og inni eska lå dette nydelige perlesmykket. Med ekte perler og med en lås som ser litt gammeldags ut. Veldig «meg» i stilen.

Jeg fikk mere te. Favoritten Blue of London fra Palais des Thes, Fire røde frukter fra Kusmi, og en skikkelig pepp for mandagene framover.

Men den absolutt fineste julegaven fikk jeg fra Bianco. En bok med bilder og tekst fra bloggen, gjennom et helt år. Og det passer så utrolig bra! For selv om bloggen er digital og på nett, er jeg som person veldig analog. Hvis jeg får velge, velger jeg som regel papirutgaver som jeg fysisk kan sitte å bla i. Og denne boka er ikke bare en fin minnebok, men også en påminning om hva jeg kan få til, og at jeg egentlig er ganske flink til å ta bilder. Den skal hentes fram på de mørkeste og gråeste dagene, når jeg ikke føler meg flink i det hele tatt. Den skal få være en selvtillitsboost.

Tenk å være så heldig og få så mye fint. Og dette var jo ikke alt en gang. Det var både spiselige julegaver, flaxlodd og mye mer. Jeg kan ikke si annet en at jeg er uendelig takknemlig. Jeg vet at man ikke skal fokusere så mye på materielle ting, men for meg er disse gavene så mye mer enn det. For meg er det kjærligheten og anstrengelsen bak gaven som betyr så mye for meg. Det at noen bruker tid på å lage noe til meg. Eller at de kjenner meg, og ut i fra det kjøper noe de vet jeg blir å like. Eller noe de vet jeg trenger eller ønsker meg. Det er det som gjør at jeg blir så glad for alt jeg får. Fikk du noe fint i julegave?

Pepperkakehuset

Vi kan ikke la årets viktigste høytid gå forbi uten å se litt på pepperkakehuset. Det er et ganske lite pepperkakehus, eller kanskje mer som en liten hytte. Men forsatt veldig fint. Og designet og konstruert av kattelivfrøkna selv. Fra mønster til pynt. Vel, jeg har jo ikke laget selve pynten. Det skjønte dere nok. Men den er møysommelig plukket ut. For jeg er nøye, og jeg vet akkurat hvordan jeg vil ha det.

Jeg ønsker alltid at pepperkakehuset skal ha et eventyraktig preg, nesten som i en godteri-verden. Så da blir det ingen Nonstop her nei. Skumsopper og fargede lakriser passer bedre da. Og fargene er veldig viktig for meg. Det går mest i pasteller, men på grunn av endringer i smågodthylla, ble det denne gangen litt mer rødt enn jeg hadde planlagt. Men det ble ganske fint likevel, ikke sant?

Og selv om jeg opp gjennom årene bruker den samme malen, det samme fatet (som er lokket på en gammel pepperkakeboks), og nesten de samme fargene, blir pepperkakehuset annerledes hvert år. I år gikk jeg for striper på døra. Og melisglasuren var ganske tykk – noe som gjorde at «snøen» på taket fikk mer dybde, men at det samtidig ble litt vanskelig å lage istapper. Selve takplatene ble også litt mindre i år, da jeg brukte feil mal til de. Men det gjør ingenting, for jeg har lært meg å sette pris på variasjonene.

Og visst er det et fint pepperkakehus! Og koselig med lys inni. Men i dag sier vi ha det til det når nevøen til kjæresten kommer på besøk, og skal få æren av å knuse det. Jeg husker selv hvilken glede og for et privilegium det var å knuse pepperkakehus som barn. Det var jo ikke ofte man fikk lov å ødelegge noe med vilje, for deretter å spise masse snop. Som voksen bruker jeg bare å bryte det av fatet og kaste det i søpla. Kunstneren i meg kjenner et snev av sorg over å ødelegge noe så fint som man har laget. Men det blir noe helt annet når man er sammen med et barn.

Året som gikk

Adjø 2017, hallo 2018. Og hva passer vel da bedre enn å ta en liten oppsummering av året som gikk – et helt år i kattelivet.

Hvilke mål jeg klarte: Jeg hadde faktisk ikke så mange mål for 2017, annet enn å utvikle meg kreativt på blomsterfronten og spise mindre kjøtt. Jeg vil absolutt si at jeg klarte begge deler. Ønsket om å spise mindre kjøtt er stadig økende, og bukettene syns jeg bare blir finere og finere. Jeg får vel lov å si det?

Hva jeg ikke fikk gjort: Jeg kom aldri i gang med svømmingen. Det ble ikke noen blåbærtur på høsten, og jeg fikk ikke laget så mange julegaver som jeg ønsket. Jeg fikk heller ikke besøkt bestemor så ofte.

Hva jeg er glad for at jeg gjorde: At jeg fant fram den gamle varmeflaska som jeg fikk når jeg var 12 år, dro på seniorkattekurs for å lære mer om eldre katter, at jeg støttet dyrebeskyttelsen, samt ble flinkere til å si nei.

Hvor jeg reiste: Lofoten, Sommarøy og Kroatia.

Det beste kjøpet: Ny og stor seng. Jeg skjønner ikke hvordan vi har klart å ligge i en så liten seng i så mange år..? Når føles det som jeg ligger på hotell hver eneste natt. Det er så deilig å bre seg utover, og legge seg på kryss og tvers alle veier. Og det er ikke bare på natta jeg nyter senga. Både frokoster, blogging og boklesing tar jeg titt og ofte på sengekanten – gjerne sammen med Bianco. Vi elsker den nye senga vår!

Årets overraskelse: At Footway kontaktet meg for et blogg-sammarbeid. Det er jo et stort kompliment for min lille blogg. Og selv om det først var litt skummelt å skulle si ja, var det også godt å gå utenfor komfortsonen og utfordre seg litt. Og det var jo slett ikke vanskelig eller skummelt når jeg først kom i gang. Sannheten er vel at jeg må ha større tro på meg selv framover. Og våge litt mer.

Den beste opplevelsen: Denne er litt vanskelig for det var så mange fine opplevelser. Men hvis jeg skal trekke fram noen som kanskje var ekstra fine, er det ferieturene til Lofoten og Kroatia, Halvdan Sivertsen-konserten, masse herlig julesnø i desember, og all tiden jeg fikk med de jeg er glad i. Spesielt Bianco.

Den verste opplevelsen: At Bianco ble syk, og alle bekymringene rundt det.

Hva jeg leste: I utgangspunktet hadde jeg planlagt at 2017 skulle være det store bok-året. Men det ble dessverre ikke sånn. Men skitt au, bøkene forsvinner ikke. Så jeg får prøve å lese mer i år istedenfor. Totalen ble iallefall Hvitt hav og De usynlige av Roy Jakobsen. Katarinakoden, Nøkkelvitnet, Felicia forsvant og Når havet stilner av Jørn Liers Horst. De tre siste hørte jeg på lydbok. Også begynte jeg på Pride and Prejudice og Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Men de må jeg lese ferdig i år.

Hvilke filmer og serier jeg så på: Som mange tidligere år, så jeg i 2017 mye på Poirot, Miss Marple og alle 90-tallsfilmene som jeg er så glad i. Jeg så også på Livet med Larkins, The Crown, Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, Gilmore Girls, Party of five, Orange is the new black, og Anne With an E. Også fikk jeg sett Barefoot in the Park for første gang. Den er utrolig søt.

Hvilken musikk jeg hørte på: 2017 var det store LP-året, og de platene som snurret oftest var Jackson Browne – Standing in the breach, Halvdan Sivertsen – Ennu ikkje landa, og Journey – Raised on radio. Jeg hørte også på Unni Wilhelmsen, Kings of Convenience og Perler fra Platearkivet på NRK.

Hva jeg lagde: Mange nye låter sammen med kjæresten, et redesignet skjørt, strikkede kluter og masse blomsterbuketter.

Hva var vanskelig: Å ta bort akvariet som Bianco elsket så høyt. Det har vi hatt stående mellom to-seteren og tre-seteren i over 11 år. Men det begynte å bli for slitsomt å holde det i stand. Sannheten er at jeg har hatt lyst å fjerne det i over fem år, men ikke hatt samvittighet til det på grunn av Bianco. Nå i ettertid har det faktisk vært litt sårt at akvariet er borte. Kanskje spesielt siden Bianco er mye kald nå siden han er en seniorpus, og lokket på akvariet var en fin varmekilde for han.

Hva jeg drømte om: Å bli fridd til, varm sommer på verandaen vår, masse blomster, et eget hobbyrom, og å få reise på den engelske landsbygda.

Hva jeg spiste: Ristet rugbrød med avokado og cæsarsalat var gjengangere. Og ovnsbakt torsk var favoritten når vi spiste på restaurant.

Favoritt-te: Earl Grey Blå Blomst fra Solberg & Hansen, og Blue of London fra Palais des Thes. Men jeg drakk også mye av 17. mai-blandingen fra Perch’s.

Mitt beste bruktfunn: Uten tvil den hvite Porsgrunn Porselen-muggen med gullkant, og det fine ovale serveringsfatet fra serien Gullregn fra Stavangerflint. Begge fra 50-tallet og kjøpt på FINN. Muggen har blitt brukt flittig, men serveringsfatet må jeg blir flinkere til å ta fram. Enn så lenge har det bare blitt brukt til bursdag og jul.

Favorittplagg: Kjoler og skjørt – som vanlig. Men jeg brukte nok det stripete lyseblå Noa Noa-skjørtet og den rosamønstrede 60-tallskjolen ekstra mye dette året. En annen kjole som ble brukt mye var den mørkegrønne kjolen min fra Indiska. Den brukte jeg så mye at jeg har fått hull i den. Buhu! Så nå må jeg tenke ut en lur måte å få fikset den på.

Så der har dere kattelivet 2017 kort oppsummert. Nå gleder vi oss til et helt nytt år. Til helt nye muligheter. Og vi krysser fingrene for at det blir et riktig så bra år! Gjorde du noe spesielt i 2017?

Mørke januardager

Hei kjære lesere. Jeg skulle bare stikke innom for å si at vi er her vi, selv om det er roligere enn normalt på bloggen. Januarmørket har innhentet oss alle tre. Det til tross for at det fortsatt er en del julelys både innenfor og utenfor veggene i kattelivet. Jeg tror det er mørket i kombinasjon med kulda som påvirker oss. Så er jo dessverre ikke januar vår beste måned heller. Spesielt ikke for JuleIda. Du kan jo lese her hva jeg skrev om det i fjor.

Akkurat nå føler vi bare for å gå rundt i morgenkåpe og tøfler hele dagen. Sove og hvile masse, og pakke oss inn i myke og varmende dyner. Se på koselige filmer som vi har sett hundre ganger før, og lese en bok eller to. Eller om så bare holde en bok i hånda. Det kan være avslappende nok det. Varmeflaska fylles ofte nå om dagene, og tekoppene er ikke direkte få de heller. Og jeg sa jo at vi skulle forlenge jula og bare kose oss. Men det føles liksom ikke helt som jul lenger… Verden utenfor begynner å bli så ferdig med jula, og jeg må dessverre innrømme at jeg er alt for flink til å la meg påvirke. Selv om jeg både spiser pepperkaker, drikker julete og leser Blondie.

Jeg kjenner på et ønske om å få gjort mer nå. Om å komme meg på kino, kaféturer med venninner, få ryddet i klesskapene og boden, og å få gått flere turer ute i den fine snøen. Et ønske om å våkne litt. Men det blir bare med tanken. Alt går egentlig litt i sirup. Jeg har ikke engang skrevet januarliste for bloggen. Men det kommer nok etter hvert vil jeg tro. Om ikke så veldig lenge vil mørke januardager bli lysere, og da kommer vi sterkere tilbake. I mellomtiden skal vi stikke opp til pusenaboene våre for litt kos og klø. Det er aldri feil det! Håper dere har en kjempefin helg. Klem fra oss trøttingene.

Desember

Denne desember-måneden ble litt annerledes enn hva vi er vant til. Nydelig julesnø dalet ned i flere dager, og bonusen var at den ble liggende. Nesten hele måneden. Og snøen ga oss så mye lunhet og stemning som jeg ikke kan huske å ha opplevd siden barndommens desember. Se bare her hvor vakkert det er. Et ordentlig winter wonderland. Egentlig hadde jeg bare lyst til å bygge snømann og ake hver eneste dag. Men så var det det lave energi-nivået da… Jeg var bare så utrolig sliten. Og bekymret, for Bianco.

Og Bianco var mye trøtt. Det var han. Jeg fulgte nøye med hele tiden, for søte små kattepuser kan dessverre ikke si ifra når de er dårlige eller når det er noe som plager dem. Også er de i tillegg ekstra flinke til å «skjule» det. Men så måtte jeg samtidig minne meg på at han som både meg og kjæresten, bruker å bli trøttere i mørketiden. Men hva som er trøtthet og hva som er sykdom er så vanskelig å si. Vi krysser fingrene for at det er mørketiden som har skylden.

Og siden jeg var mye hjemme brukte jeg tiden til å lage stemning og pynte til jul. Jeg fylte leiligheta med pepperkaker, klementiner, svibler, julestjerner, granbar og amaryllis. Også har jeg har adoptert amerikanernes juletradisjon der de pynter med tranbærgirlander. Denne girlanderen ble hengt på tv-benken, og det ble riktig så fint og Disney-aktig. Dessverre var ikke kjæresten like fornøyd med det. Og siden den falt ned hele tre ganger på bare et par uker, mente storebror at det var kjæresten som hadde lagt en ond forbannelse over den… Veldig Disney-aktig som jeg sa.

Det ble maaaange kopper jule-te gjennom desember. Overraskende var det Nisse-te som havnet oftest i koppen i år. Men All about Christmas, Mulled Wine tea og fjorårets Adventste (som nå hetere Indisk Frukthage) var hakk i hæl. De er jo sååå gode alle sammen. Her nyter jeg en kopp Indisk Frukthage. Også må jeg jo nevne årets nye julepynt – den finfine bjella dere ser til høyre på bildet. Jeg prøver jo å ikke kjøpe ny julepynt, men denne kunne jeg ikke gå forbi. Den er bare så utrolig fin og koselig. Samtlige juleferierende hos oss har ringt med bjella flere ganger gjennom jula. Og den har den koseligste ringelyden du kan tenke deg. Så i år ringte vi jula inn – bokstavelig talt.

Jeg pakket inn julegaver til den store gullmedaljen. Og hadde gavepapir og silkebånd utover hele stuegulvet – til Bianco sin store glede. Her pakket jeg inn en eventyrbok av Elsa Beskow som var til en liten venninne. Denne boka har jeg altså lyst på selv. Det var rett og slett vanskelig å gi den fra seg.

Og sånn her ble årets fineste julegave seende ut. Med gavepapir fra Riflepaper og fløyelsbånd. Det var mamma som fikk æren av å få denne. Inni lå det to retrofat med gullkant fra Figgjo. Så fine at jeg nesten beholdt de selv. Haha, men sånn er det med så mange av gavene jeg gir bort. Er det kanskje flere som har det sånn?

Jeg tok i bruk de nye Rudolf-lestene mine som jeg hadde kjøpt på julemesse i november. Og frydet meg over at sesong to av The Crown endelig kom på Netflix. Hvis dere ikke har sett den enda, må dere gjøre det! Den er så bra at jeg så hele sesongen på bare et par dager.

Og julaften kom som den bruker å gjøre, bortsett fra at jeg våknet med masse feber og vond hals. Heldigvis er det mye søvn, Ibux og ingefær kan gjøre. Og når man i tillegg har en kjæreste, mamma og storebror som fikser mat og ordner, kan man fortsatt nyte både julestrømpe, Tre nøtter til Askepott, Disneys julekavalkade, julemiddag og mange fine pakker. For det ble faktisk en av de fineste julene jeg har hatt, selv om jeg ikke var helt frisk. Tempoet var så behagelig rolig. Og forventningene lave nok til å skape større glede og takknemlighet. Så jeg lærte mye av denne jula. Nemlig at tradisjoner er helt greit, men at det ikke er krise dersom det blir noen avvik. Og det skal jeg ta med meg videre.

Bianco var supersøt under juletreet. Og glad når det ble litt mindre pakker sånn at det var bedre plass til han. Se på finingen ♥

Og både mamma og storebror fikk tøfler i julegave. Og de var så søte i matchende pyjamas-bukser og tøfler. Se så herlig tullet de var når jeg skulle ta bilde av de.

Den tradisjonelle romjulsturen uteble siden jeg var blitt syk, men romjulstapas hadde vi. Og den sparte vi til kjæresten kom hjem igjen. Han hadde med seg pepperkakevin som passet perfekt til tapas med julete smaker. Altså, har dere sett en søtere vinflaske?

Og resten av romjulen var det bare kos og avslapping med skumnisser, jule-te, kosete kattepus og Home Alone 1 og 2 på repeat. Helt til nyttårsaften da det ble tid for kalkun og christmas pudding. Det var en koselig og rolig affære med gode venner, god mat og gode samtaler. Akkurat sånn som vi liker det!

Og nå er det 2018 som skal prege oss framover. «Nytt år nye muligheter» heter det, og vi skal iallefall gjøre vårt beste. Men enn så lenge utvider vi julen litt. Pynten skal få stå til 20. dag jul, og fram til da er det hverken detox, dietter eller strengt regime i kattelivet. Vi skal rett og slett bare kose oss.

Godt nytt år

I kattelivet serveres det i dag Moscato med frosne tranebær og lun christmas pudding med brandy creme. Ja vi er jo litt engelsk i sjelen, så det kommer stadig nye tradisjoner i kofferten fra London. Også må jeg jo innrømme at jeg ble litt påvirket av det fine Liberty-stoffet christmas puddingen var innpakket i. Bare LITT! Og for dere andre som tviholder på gamle tradisjoner, kan jeg fortelle at det blir kalkun med kalkungjengen i år også. Som så mange år før. Jeg er ikke blitt helt vill og gal – enda. Jeg er ganske så glad i gamle tradisjoner jeg også, selv om jeg fort adopterer nye.

I år er vi faktisk så mange som seks personer som samles rundt nyttårsbordet. Et bord som er pyntet med linduk, gammelrosa servietter, masse kammerstaker i messing, hvite og gammelrosa kronelys, og granbar og rød skimmia. Et bord som er veldig «Ida» i stilen. Men nå begynner det å lukte ganske så godt i leiligheta, og det betyr at jeg må hoppe inn i min rosa 60-tallskjole som henger nyvasket og klar. Planen var å krølle håret, men det rekker jeg ikke. Men hvem bryr seg egentlig om krøller når man får tilbringe en koselig stund sammen med de man er glad i! Så da gjenstår det bare å ønske alle dere kjære lesere som følger oss så trofast, et riktig godt nytt år! Måtte det bli et fantastisk år for oss alle.

Ekte kjærlighet

Jeg og Bianco – det er ekte kjærlighet det! Aldri hadde jeg trodd at man kan bli så glad i en liten pus. Og kjærligheten slutter aldri å vokse. Jeg blir mer og mer glad i han for hver dag som går. Og han i meg. Vi er sammen om alt, nesten alltid. Han er min lille røde skygge som følger etter meg over alt. Og de gangene han ikke gjør det, er det som om jeg ser han i sidesynet likevel. Vi har en helt egen og intuitiv kommunikasjon, som bare noen som har vært så mye sammen som vi har, kan forstå.  Vi har et tett bånd – vevd av kjærlighet. Og det fortjener alle firbente og tobente på denne jord ♥ Og det er mitt nyttårsønske for 2018 – at dere tobente kan hjelpe de firbente. Og gi de et forevighjem, slik at de kan gi uendelig masse kjærlighet tilbake. Ekte kjærlighet.

Fortsatt god jul

Hei kjære lesere. Det ble stilt her inne på bloggen. Men det er rett og slett fordi jeg hadde alt for mye å gjøre de to siste dagene før jul, kombinert med lite kapasitet, og at jeg våknet med nesten 39 i feber på selveste julaftens morgen. Ikke så kult for JuleIda. Men heller ikke uventet siden så mange rundt oss bar på så mange basselusker. Og sånn er jo livet. Det skjer ting hele tiden – og helt uavhengig av om det er jul eller ikke. Da må man bare gjøre det beste av det som er. Og det har vi absolutt gjort! Jeg fikk den rolige julemorgenen jeg alltid må ha – med Tre nøtter til Askepott og julestrømpe sammen med kjæresten og Bianco. Jeg trengte bare et par Ibux innabords og dyna i sofaen, så gikk det så bra så. Og resten av dagen var det mamma og storebror som ordnet og fikset.

Og siden vi hadde bestemt oss på forhånd for at vi skulle senke kravene i år, var vi desto mer fornøyd og takknemlig. Fokuset var helt og holdent på kos og samvær. Eventuelle hybelkaniner og mat og julekaker som manglet eller ikke var hjemmelaget, var ikke så viktig. Ikke i år. Og kanskje blir de ikke så viktig til neste år heller, for vi har vel alle godt av å huske på hva som egentlig betyr noe i jula. Nemlig tid med de man er glad i. Og ikke at det skal være prikkfritt i huset, eller at ting skal være hjemmelaget eller så perfekt.

For det var mange ting som ikke ble som planlagt i kattelivet i år. I tillegg til å møte desember sliten og bekymret for Bianco, måtte kakemennene og eggelikøren velges bort. Flere hjemmelagede julegaver måtte legges på is. Et par adventsbesøk ble avlyst. Jeg måtte kutte ned på antall planlagte blogginnlegg. Sursilda rakk jeg heller ikke å lage. Og selv om vi aldri har gjort så mye ut av julevasken, la vi enda mindre ned i den i år. Da tenkte jeg på at Underbara Clara bruker å si at man bare kan dempe belysningen og heller tenne stearinlys, for da ser man ikke støvet i krokene. Og det er jo så sant. Og vet dere hva? Jula kom jo likevel. Selv om det var så mange ting jeg ikke fikk gjort, og selv om jeg ble syk. Og vi har hatt det kjempekoselig. Vi har spist masse god mat (heldigvis hadde jeg smakssansene intakt), slumret på sofaen, sett mange koselige filmer, spilt brettspill, hatt julequiz og kost med verdens beste kattepus. Man kan ikke annet enn å føle seg uendelig takknemlig for alt man har ♥ Og vi håper alle dere andre også har hatt det fredfullt og fint så langt i jula.

∼∗ Fortsatt god jul fra oss ∗∼

 

Christmas glamour

Husker dere at jeg hadde som mål å ikke kjøpe noe nytt til julebordet i år? Det klarte jeg, og det er jeg veldig fornøyd med! Jeg måtte bare lete litt i klesskapet mitt, og resultatet ble faktisk overraskende bra. Jeg fant en rød overdel (som egentlig er en superkort kjole fra Fretex, men som er kjøpt for å brukes som en overdel) og et mintgrønt tyllskjørt. Og disse to sammen skulle vise seg å bli et av de fineste julebordsantrekkene jeg noen sinne har hatt.

Og med oppsatt hår, perlekjede, gullveske og brune pumps fikk jeg akkurat den looken jeg ønsket meg. Litt sånn gammeldags og egentlig veldig «julete». Og kanskje litt 50-talls glamour også. Detaljene er så viktig for å få den gammeldagse stilen. Jeg følte meg iallefall  fin at jeg har bestemt meg for at dette skal bli antrekket på julaften også.

Så som dere ser er gjenbruk virkelig tingen! Og jeg bruker jo å si at man kan «shoppe» i sitt eget klesskap. Det handler ofte bare om å sette sammen plagg på en ny måte. Og hvem hadde vel trodd at rødt og mintgrønn passer så godt sammen…?

Reindeer Chow

Åkei, det er bare tre dager til selveste julaften, så hvem er vel egentlig interessert i en oppskrift nå? De fleste har nok gjort seg ferdig med mesteparten av julebaksten, og har sikkert ikke lyst å stå mer ved kjøkkenbenken. Men dette her skal dere høre, denne snacksen her – den er bare så fantastisk god! Og superkjapp og enkel å lage. Hvis man ikke skal legge det fint i skåler og ta bilder til bloggen, tar det mindre enn 15 minutter å lage dette. Og liker du kombinasjonen av søtt og salt, er dette tingen for deg. Alt du trenger er:

♦ 2 plater hvit sjokolade (200 g)
♦ 5 dl Cheerios frokostblanding
♦ 2 dl cashewnøtter
♦ 2, 5 dl saltstenger (knekt)
♦ Røde og grønne Nonstop

Så smelter du bare sjokoladen over et vannbad, og blander i alle ingrediensene utenom Nonstop. Husk å røre forsiktig, man skal ikke knuse ingrediensene. Når sjokoladen er godt fordelt, heller du blandingen utover en bakeplate med bakepapir, for så og strø Nonstopen over til slutt. Så kommer det verste. Å vente til alt har stivnet i kjøleskapet. For hvis du er som meg og liker å smake underveis, har du allerede funnet ut at dette er farlig godt.

Når det har stivnet bryter du det bare opp i passe store biter og putter det i et stort glass eller en kakeboks. Reindeer chow er forresten at amerikansk julegodteri. Men det skjønte du kanskje på navnet. Dette er visstnok så populært i Amerika at det ikke blir jul uten. Og sannelig har jeg lagt meg til den samme vanen her hjemme hos oss. Det var min gode julevenninne som serverte meg dette for første gang for noen år siden. Siden da har hun laget det hvert år. Men i år fant jeg ut at jeg ville lage det selv, og det er jeg glad for. For vi har knasket og kost oss så mye at jeg måtte lage enda en porsjon hvis vi i det hele tatt skulle ha noe til selve jula. Ja, jeg sa jo at det er farlig godt.

Reindeer chow er også kjempefint å gi bort i gave. Putt det i et glass eller en cellofanpose og pynt med en fin sløyfe, og gi det til noen du er glad i. Jeg kan garantere at det kommer til å bli suksess. Oppbevar det i kjøleskapet eller et kaldt rom (hvis du i det hele tatt får noe til overs etter å ha smakt på det). Også må jeg bare tilføye til slutt at dette ikke akkurat er noen slankekost. Men så er det «jul berre ein gong i året» som de sier i The Julekalender. Og da koser vi oss!