Tanker på en torsdag

* Jeg har bakt bananbrød for første gang og kan bare si at mmmm dette var godt. Og ja, jeg vet at jeg er litt sent ute med ting. Banabrød var jo det alle bakte i 2019 og 2020. Men som som jeg bruker å si – bedre sent enn aldri. Og spesielt når det smaker godt! Dette kommer jeg til å bake flere ganger.

* Det er så kjipt at det meldes om å ta fram stillongsen fordi høstværet er i anmarsj når vi bare så vidt var kommet i gang med sommeren. Kan ikke dere sørpå sende oss litt godvær? Pliiis!

*Kjæresten er bortreist for første gang siden vi fikk Mira, og det er rart. I ett og et halvt år har det liksom vært oss tre, her hjemme, sammen. Og nå er det vi blomsterpikene som skal holde fortet mens kjæresten er ute på jobbreise. Tidligere år brukte jeg å elske sånne «alenestunder» her hjemme sammen med Bianco, men denne gangen kjenner jeg at jeg savner han veldig. Forhåpentlig kommer jeg i ligge-midt-i-dobbelsenga -og Disneyfilmmodus snart. Sånt må jo nytes når man kan! Hehe.

* En tur på Tromsøbadet hadde ikke vært å forakte nå. Jeg lengter etter å flyte i vann og å kjenne meg nesten vektløs.

* Etter at vi fikk hytta er leiligheta vår plutselig blitt så liten og mørk. Nå skal det sies at hytta er 20 kvm større (i tillegg til hemsen), og det er jo merkbar forskjell. Pluss at vi har vindu fra alle retninger på hytta, så lyset formelig flommer gjennom den. Men det rare er at leiligheta ikke føltes så mørk før. Eller lita. Og det er jo ikke den som har forandret seg…

* Og når vi snakker om leiligheta vår, så trenger den litt kjærlighet og omsorg den også. Den har gått litt for lut og kaldt vann i sommer når hytta var første prioritet. Nå håper jeg at jeg har nok energi til å ta et lite skippertak og rydde og renske ut før vinteren kommer. Orden og luft føles som noe som skal prioriteres.

* Det begynner å bli mørkt på kveldene nå.

* Er det flere som er bekymret for klimaet? Både skogbranner, styrtregn og flommer skremmer meg veldig. Og selv om vi ikke har blitt så hardt rammet i Nord-Norge merker jeg stadig flere endringer her også. Uvanlig sterk vind og såkalt «sydenregn» er noe vi har hatt en del av i sommer. Husk at vi alle kan påvirke hvordan dette skal håndteres framover ved det kommende valget.

* Å gå tur i 2,5 timer sammen med en god venninne var ikke feil på en tirsdags kveld. Det var jo nesten som i ungdomstiden, når man bare gikk og gikk for at samtalene skulle vare lengre.

* Jeg lurer sånn på hva Mira egentlig sier når hun går inn i et rom hvor ingen andre er og mjauer kjempehøyt gjentatte ganger….? «Kom hit»? «Hvor er du»? Eller kanskje «så kjedelig det er her nå»?

* Jeg er så frustrert på meg selv for at jeg krympet den fine, beige, knelange og perfekt tynne ullcardiganen min i sommer. Jeg vet jo selvfølgelig at det ikke kommer til å endre på situasjonen å gå rundt å være irritert, men jeg burde ha visst bedre. Jeg er så gammel nå at jeg vet hvordan ull fungerer. Nå leter jeg febrilsk etter en erstatning, så rop ut om noen finner noen fine.

* Takk og pris for at Mira er like glad i å sove i fotenden som Bianco var ♥ Det hadde jeg ikke klart meg uten.

* Jeg er så uendelig takknemlig for alle de fine stundene vi har hatt sammen med familie og venner denne sommeren. Hjertet har vært så fullt at det har nesten flommet over.

* Spagetti med blomkålsaus høres kanskje litt rart ut, men det er faktisk veeeldig godt. Jeg anbefaler spesielt Jamie Oliver sin oppskrift.

* Jeg lurer på hvorfor jeg de siste årene har begynt å synge julesanger på sommeren? Jaja, det er jo ikke så lenge til jula nå. Hehe.

God helg!

Det er fredag, vi har hentet økologisk salat og egg fra frittgående høns på Reko-ringen, og ikke minst så har vi de vakreste lyseblå hortensiaene stående i vasen. Da kan ikke helga bli annet enn god. Og skulle vi være så heldige å få sol blir den enda bedre. Hehe. Håper dere også har noe som setter gullkant på disse herlige sensommerdagene. Og ikke glem å nyte de mørke og fortsatt litt varme kveldene mens de fortsatt er her. Det gjør jeg og Mira i hagen nesten hver dag. Helgeklem fra oss i kattelivet ♥

Litt av juni

Jeg tenkte jeg skulle vise dere litt bilder fra sommeren vår, for det har jo vært fint lite av det på kattelivet de siste månedene. Det ble dessverre litt mindre blogging enn jeg hadde håpet på. For å si det sånn, det var ikke planlagt. På den andre siden har det vært veldig godt å være så lite på nett som jeg har vært. Og kameraet har også fått hvile masse. Det ga meg mer tid til å leve i nuet. Mer tid til å bare nyte. Og jeg trengte det nok, for nå føler jeg meg veldig klar for å dele fine bilder og ord med dere. Vi får starte med begynnelsen – den første sommermåneden juni.

Juni begynte med et helt fantastisk vær som dere kanskje husker. Så da måtte vi selvfølgelig lage hjemmelaget bananmilkshake. Mmmm det er så godt!

Små kattepuser får jo egentlig ikke lov til å gå på bordet, men når man er så glad i bananmilkshake som Mira er det vanskelig å ikke falle for fristelsen.

En dag kom en stor og en liten venninne på døra med nydelige orange roser til oss. Tenk så snilt! Men det aller beste var å se ansiktene til disse finingene som vi er så glade i ♥

På skolebollens dag fant jeg fram den siste solbollen som lå i fryseren og «pimpet» den opp med sukrinmelis og kokos. Mmmm den var god. Og hjemmelaget er alltid best! Jeg må forresten bare si at jeg liker sånne her dager som kanelbollens dag, epledagen og pannekakedagen, for da har man liksom en ekstra unnskyldning for å kose seg. Pluss at man blir minnet på å spise det.

Mira var så artig en dag det så ut som hun satt på rumpa i sofaen.

På Postludium kom jeg over denne kjempefine sommerveska. Men jeg kjøpte den ikke for jeg syntes 400 kroner var for mye å betale for en veske som hadde den ene hanken festet med ståltråd.

Så var det en liten frøken som fylte hele 2 år, og da vanket det selvfølgelig bursdagskake og gave ♥ Hehe, her var Mira så ivrig at kjæresten måtte holde henne så hun ikke skulle brenne seg på lyset. Men det forsvant likevel noen værhår i iveren.

Men det merket ikke hun mens hun slurpet i seg tunfiskkaka som mest sannsynlig var det beste hun hadde smakt. Det så i allefall sånn ut.

Det var ordentlig jentete tema på både «kaka» og bursdagsgaven.

Men for Mira var det kun tunfiskkaka som gjaldt. Hun spiste til hun ikke klarte mer, og så sovnet hun som et slakt på gulvet fem minutter etterpå. Gaven den måtte bare vente. Hehe, fine og artige toåringen vår ♥

Så spiste vi sommerens første norske jordbær med fløte. Da fikk vi ordentlig sommerfølelse.

Og når vi fikk kort fra Henningsvær fra vår gode blomsternabo som hadde tatt seg en tidlig ferie dit for å unngå alle turistene, kom det enda mer sommerfølelse snikende.

Men været spilte ikke helt på lag i denne tida. Det var grått og vått, og ikke så veldig sommerlig. Men jeg vet ikke helt om det er det som er forklaringen på Miras artige ansiktsuttrykk.

Hagen ble stadig fylt opp av flere blomster og selv i gråvær måtte det nytes. Ja, dere vet jo hvordan vi i kattelivet bruker å gjøre det. Så lenge det ikke regner vannrett, så sitter vi ute.

Her husker jeg at jeg var så glad for litt normalitet etter ha slitt med så mye sykdom. Å kunne sitte i hagen en rolig kveld, og lese i en interiørbok lånt fra bokhylla i gangen og sippe til en kopp te var så fint. Riktignok var det en urtete, og ikke yndlingsteen min, for den tåler jeg ikke nå. Men likevel var det en kopp med te som jeg ikke ble dårlig av. Og det er fint for en som har reagert på så mye mat og drikke i lang tid.

Så skal vi være så ærlige å innrømme at energien ikke hadde kommet seg helt enda. Mye søvn og hvile måtte til.

Og blomster på stuebordet. For blomster gjør oss alltid glade. Se så nydelige svarte stemor vi hadde. Vi har de enda, men de er ganske skrantne etter julis «høststorm».

Når sankthansaften kom ble det båltur i fjæra sammen med min gode julevenninne og familien hennes. Vi hadde 18 varmegrader og overskyet, men det er jo rene luksusen for en nordlending som er så vant med regn og innendørs rømmegrøt. Så lykken var stor over at det denne gangen ble frisk luft, bål, pølser og marshmallows.

Å være sammen med disse finingene og lillebror som er fadderbarnet vårt, er som å få en lykkesprøyte rett i blodet ♥ Vi er så heldige!

Så kom månedsskifte og hytteovertakelsen. Og fra da av har det meste handlet om hytta. Tenk at jeg/vi endelig har fått oss vedovn! Det har jeg ønsket meg SÅ lenge nå. Den er riktignok litt mer hvit (ikke svart) enn jeg hadde håpet på, men jeg kan fortelle at jeg blitt riktig så glad i denne Jøtulen allerede. Mer om hytta og juli kommer snart. Klem fra oss i kattelivet ♥

Julibuketten

Julibuketten bruker vanligvis å være en grøftekantbukett. Og jeg har jo plukket en del av de i år, men jeg rakk liksom aldri å forevige de. Derfor ble det en liten tur på meg på Mester Grønn, og jeg må si jeg ble fornøyd med resultatet. Eucalyptus, rosa grenroser, matricaria og blodtopp ga meg en perfekt rufsete bukett med en nydelig fargekombinasjon og sommerlige følelse. Og se så fint den passet i den gamle glassvasen på stett.

Er ikke grenrosene vakre? Denne typen er litt spesiell i fasongen. Den er liksom litt oval og brer seg ikke utover som de «vanlige» rosene. Og jeg syns de passer så godt sammen med den gule og hvite matricariaen.

Hva syns du om julibuketten? Mira syntes den var kjeeeempefin. Jeg er så glad for at hun er sånn liten blomsterfrøken hun også ♥

Til og fra hytta

Det har blitt noen kjøreturer til og fra hytta den siste måneden. For det var mange stoler, lamper, krakker, dyner, fat, glass og kopper som skulle flyttes. Litt slitsom har det vært inni mellom. Men mest kos. Og heldig for oss så har vi den fineste kjøreturen. Innhyllet i den vakreste naturen, magisk lys og himmel, og et landskap som er trykt inn i hjertet som et kjært minne fra min barndom.

Ikke trenger vi å tenke på stor og skummel tungtrafikk som på E8, det største langs disse landlige veiene er melkebilen eller dyretransport. Og i tillegg kan vi velge mellom to forskjellige veier til målet. Den ene med litt dårligere veidekke enn den andre, men begge med umåtelig mye sjarm. Å kjøre på disse veiene er som å kjøre gjennom en nordisk dyrehage. Vi har sett massevis av rev, ørn, hare, grågås og utallige andre fugler. Ja til og med en ugle. Og i tillegg er det flust av husdyr som hester, sauer, kyr og geiter. Så alle disse turene har hver og én blitt en opplevelse i seg selv.

Bare se disse nydelige Tinkerhestene i midnattsol. Tenk at jeg i 1997 var på rideleir på akkurat denne gården.

En stund måtte vi kjøre på grus mens de skiftet asfalt. Men det har sin sjarm det også.

Og det er mange gårder vi har passert. På denne tror jeg vi skal dra å plukke solbær og rips når høsten kommer.

Vi har kjørt forbi de vakreste gamle husene sånn som dette. Og jeg blir så varm i hjertet når jeg ser at de blir verdsatt og vedlikeholdt.

Noen plasser er veiene litt kronglete. Da får vi virkelig følelsen av å være på landet.

En dag var himmelen så blå og sola så varm at vi spiste is mens vi kjørte til hytta.

Også har vi kjørt forbi hurtigruta.

Vi har opplevd trolsk stemning på Malangseidet når tåka møtte sola. Se all den myrullen!

Også har vi hatt midnattsol.

Helt magisk midnattsol.

Seee bare så vakkert!

Grøftekantene har vært bugnende. Det har føltes som å kjøre gjennom en allé av hundekjeks og smørblomst. Jeg tror aldri jeg har sett det så frodig på disse veiene før. Og det til tross for den kalde sommeren.

Se for en idyllisk stemning!

Så begynte tunge og mørke skyer å tvinge seg frem. Og omtrent da orket jeg ikke å ta flere bilder på disse turene. Men heldigvis kunne ikke det dårlige været ta fra oss alt det andre fine.

Jeg har følt meg litt snytt for to til tre uker med midnattsol på grunn av det dårlige været vi har hatt. Men når jeg nå ser gjennom disse bildene innser jeg hvor heldig vi var på grunn av alle disse fine kjøreturene til og fra hytta ♥

Sommerens ønskeliste

Sommerens ønskeliste kommer litt sent denne gangen. Vi er jo mer enn midtveis gjennom sommeren nå, og mange har kanskje begynt å se mot høsten. Men vi her nord sitter på en måte fortsatt å venter på sommeren. Vi fikk bare en liten forsmak på godværet, og så kom det to til tre uker nesten sammenhengende øsepøsende regn og sterk vind. Høststorm ble det beskrevet som i avisa. Midt i juli! Normalt sommervær er det i allefall ikke. For det været vi har hatt er verken bra for sommerblomster eller verandakos. Jeg har faktisk aldri hatt så lite tid i hagen som i år, dessverre. Men vi lever ennå i håpet om at vi skal få oss litt mer sommerfølelse. Og ifølge meteorologen blir det bedre allerede på mandag. Så her kommer ønskelista:

Den fineste blåe vasen fra Artilleriet, denne har jeg faktisk ønsket meg i mange år
La:Bruket-såpe med ny duft, hylleblomst som jeg er så glad i
Et rødt og hvitt stripet IB Laursen-teppe til hytta, perfekt til både sommer og vinter
♦ Mengder av norske jordbær, for det er jo selve smaken av sommer
Agen kurvstol fra Ikea til hyttehagen
Hylleblomstdrikk fra safteriet, naturlig, mild og perfekt sommerlig
Beige og hvitt sengetøy i gingham-mønster fra Studio Feder
♦ Lakrisrotgelato fra Arktis, vi får bare håpe at vi kommer oss til Lofoten snart ♥
♦ Den perfekte mørkebrune trekrakken til hytta
Kopptuer i lin fra Vaxbo Lin, i fargene lyseblå, hvit og umbra
Birkenstock Arizona sandal i brunt skinn og helst med myk såle

Så det var årets ønskeliste for denne sommeren, og jeg fikk faktisk litt mer sommerfølelse bare av å skrive den. Det hjelper nok på med litt sommerlig tilbehør. Men aller mest ønsker jeg meg sol og varme. Nå får vi bare krysse alt av fingre og tær for at vi får det snart. Sommerklem (dog litt kald og våt) fra oss i katteliv ♥

Vi har kjøpt oss hytte

Nå vet dere hva vi driver med i kattelivet for tiden. Vi har nemlig vært litt vill og gal og rett og slett kjøpt oss hytte. Plutselig dukket den opp i midten av mai, midt oppi sykdom og det hele. Kanskje ikke helt den rette tida for noe stort prosjekt, men det føltes likevel bare rett. Etter å ha lett etter hus i over ett år, kjente vi at kombinasjonen leilighet og hytte kunne være like så bra, eller faktisk enda bedre.

Nå kan vi nyte byen med alt den har å by på, og samtidig få frisk luft, natur, en hageflekk og ikke minst ro i tillegg. Det beste av to verdener. Dessuten kommer vi nærmere både min og kjærestens familie i og med at hytta ligger på min pappas hjemplass Malangen. Mitt barndoms paradis. Og jeg kjenner roen og den friske lufta bare jeg ser på dette bildet nå her mens jeg sitter i byen. I morgen drar vi tilbake dit igjen, og jeg gleder meg!

Jeg skal selvfølgelig dele flere bilder og beskrivelser etter hvert. Men for nå kan dere nyte den fantastiske utsikta vår. Er den ikke fin?

Junibuketten

Etter at Sonja Blomster stengte i begynnelsen av måneden kjente jeg meg litt motløs når jeg skulle ta fatt på junibuketten. Når jeg attpåtil hadde gjentatte besøk over flere uker til en halvtom Mester Grønn på Jekta hvor de stakkars små snittblomstene som sto igjen var av det labre slaget, kjente jeg nesten ikke livet mitt igjen. Hvor var alle de nydelig blomstene blitt av?!? Og i mitt hode skulle man jo tro at Mester Grønn skulle ruste opp når byens største blomsterbutikk forsvant? Eller var det alle de andre kundene fra Sonja Blomster som hadde hamstret opp alt? Hva skal en godt vant blomsterentusiast gjøre da?

Men det ordnet seg heldigvis. Redningen ble Mester Grønn Pyramiden på en mandag (en av dagene de får inn blomster og det ikke er så mange kunder). Dette er for øvrig den beste Mester Grønn-butikken i byen, til tross for at den er liten og ligger på et lite kjøpesenter. De er veldig flinke til å ta inn ting man spør etter, også har de det beste utvalget av snittblomster. Og denne mandagen skuffet de ikke. For se bare hvor fin junibuketten ble! Som en silkemyk og frodig sommerdrøm i hvitt, rødt, lyseblått og rosa.

I junibuketten finner du hvit levkøy, dyprøde hodenelliker, lyseblå oxypetalum, hvit stjerneskjerm, lyserosa lisianthus, gardenia peoner, phlebodium «Blue Star», og en helt ny eucalyptus som heter Robusta.

Jeg er så glad i levkøy. Og de hvite passer nesten inn i alle vår- og sommerbuketter. Også dufter de helt fantastisk også.

Denne lyserosa lisianthusen er en gjenganger i mine buketter, og jeg blir så glad hver gang jeg kommer over den i butikken. Fargen på bildet er ikke helt riktig for hvordan den er i virkeligheten. Den er på en måte dusere og har et snev av ferskenfarge i seg.

Den lyseblå oxypetalumen er helt ny for meg, men jeg har sett den i utallige buketter på Instagram og på Pinterest. Så dette er en blomst jeg har ventet en stund på. Og den skuffet meg ikke. Den lyseblå fargen er så sart og vakker. Ja, nesten som på forglemmegei (jeg skjønner nå at det grå været vi har for tiden ikke gir det beste bildelyset). Lyseblå er en farge jeg har lengtet etter å ha i buketter. Og jeg er spesielt glad denne kombinasjonen med rødt og rosa.

Men det er viktig at det er riktig rødfarge. En dyp nesten fløyelsaktig sånn som denne passer best. Flaks for meg at jeg fant to sånne her hodenelliker i en mikspakke til 50 kroner. Er det flere der ute som kan finne på å kjøpe en hel bukett bare for å få den ene eller noen få av blomstene?

Jeg ble ordentlig fornøyd med årets junibukett. Hva syns du? Ble den ikke fin? Den tente et lite håp i meg for framtidige buketter selv om Sonja Blomster er borte. Og i dag kom i tillegg den gode nyheten om at det kommer en ny blomsterbutikk i byen som tar sikte på å gi den samme kvaliteten og servicen som min tidligere favorittbutikk. Jippiiiii! Det trenger både jeg og Tromsø ♥

Et snev av sommer

Det begynner å bli ganske grønt og sommerlig rundt oss nå. Men varmen og sola har ikke vært helt på vår side de siste ukene. Regn, tåke og 10 grader er det som har dominert. Foruten på sankthansaften, da var det et helt fantastisk vær. Men vi håper at sola og varmen snart skal komme til oss her nord også. I mellomtiden lever vi på de første dagene i juni når været var helt formidabelt. Snøen lå fortsatt langt ned i fjellene, og gresset var ikke blitt ordentlig grønt enda, men vi fikk et snev av sommer likevel. Sola stekte, temperaturen var over 20 grader, og det var så herlig. To kvelder på rad kjørte vi til Telegrafbuka, og som dere ser på bildet var det ikke bare vi som koste oss der.

Vi fant oss en låvevegg litt bort fra folkemengdene hvor vi kunne lene ryggene våre mot mens vi myste mot sola.

Også plukket jeg fram en boks med litt «smågodt» fra veska mi.

Jordbær er nok min ultimate sommersmak ♥

Her var utsikta vår for et par timer. Ikke frøs vi et minutt av de heller. Og det er jo ganske befriende og herlig for en nordlending etter en lang vinter og sen vår. Nå venter vi bare på varmen og håper det blir flere av sånne fine stunder som dette! Det trenger vi nå.

Årets peonsesong

Årets peonsesong nærmere seg slutten. Og skal jeg være helt ærlig har den vært heller dårlig i år. De første peonene som kom i butikkene var min favoritt coral charm. Og de var så nydelige, men tøvete som jeg var tenkte jeg at jeg ikke trengte å stresse med å kjøpe de. Jeg hadde jo i allefall en hel måned med denne blomsten framfor meg. Men så ble jeg plutselig så syk at blomsterhandling ble vanskelig, og dermed ble det ingen coral charm på meg i år.

Og nesten alle peonene jeg har kjøpt fra Mester Grønn har jeg måtte levere tilbake fordi de har råtnet eller nektet å blomstre. Uansett hvor godt jeg har behandlet de, skylt og massert lett på knoppen som de anbefaler på blomsterbutikkene, har det bare ikke blitt bra. Unntaket er denne buketten med Gardenia som heldigvis ble nydelig vakker. Også hadde jeg noen fine hvite peoner fra Sonja Blomster i 17. mai-buketten.

Men som Marit fra Sonja Blomster sa – noen år er det bare slik at kvaliteten ikke er god nok. De hadde bestilt en hel kontainer med peoner som de skulle selge den siste uka de hadde åpent. Men de var så dårlige at de ikke kunne selges. Og på Mester Grønn ble jeg fortalt at det var langt flere kunder enn meg som hadde klaget på peonene i år.

Bortskjemt som jeg er med blomster har jeg kjent litt på frustrasjon over dette. Peonsesongen er jo så magisk og spesiell. Men nå skal jeg legge den bak meg og krysse fingrene for at neste år blir mye bedre. Også har jeg lært at jeg aldri skal gå forbi en bukett med coral charm-peoner uten å kjøpe de. Ja, man lærer så lenge man lever 😉