Vi har hatt en så utrolig fin første høst på hytta vår. Og det var ikke det at vi ikke forventet det, men både jeg og kjæresten gruet oss litt til mørket og kulda skulle ta over for den lyse og enkle sommeren. Vi var nok litt bekymret for hvor mørkt det skulle bli. Og at vi skulle miste den lunheten alle buskene og trærne rundt hytta gir. Og en annen ting som forsvinner med sommerværet er muligheten til å være masse ute. For når det ikke regnet og stormet i sommer var vi ute nesten dagen lang.
Men vi kunne jo fortsatt være ute på de gode høstværsdagene. Også oppdaget vi for alvor hvor koselig det er å sitte inne framfor vedovnen når det er kaldt og mørkt. For hver årstid har sin sjarm. Og som dere ser fikk septemberbuketten være med på hytta.
Og Mira var selvfølgelig også med ♥ Her studerer hun en maur som har kommet seg inn.
Utenfor hytteveggene hadde geiteramsen blitt til rosa fluff. Og det er jo noe av det fineste med høsten – alle de magiske fargene.
Vi hadde masse kaffebesøk av både venner og familie. Og det var så koselig! Da serverte vi sukkerfrie lefser fra Toves Tradisjonsmat og kanelboller fra gårdsbutikken på Storhaugen Gård. Begge deler laget i Malangen. Så her snakker vi kortreist mat.
På bursdagen min våknet jeg opp til nydelig sol og frokost på senga. Frokostbrettet bugnet av gode ting og i kortet sto det så fine ord. Og bursdagsgaven min ventet på meg på Elkjøp. En helt ny iPhone. Så nå er jeg også i ferd med å moderniseres. Hehe. Men jeg trengte en ny telefon, jeg har bare aldri klart å ta det steget. Men heldigvis er kjæresten så flink å vite både hva jeg trenger, og å gi meg et lite dytt i ryggen. Han er virkelig verdens beste ♥ Sånn for ordens skyld må jeg jo nevne at jeg har tvillingkort, sånn at jeg har den gamle mobilen i tillegg til den nye i en overgangsperiode. «Gamle» folk trenger tid til å lære seg nye ting 😉
På kvelden feiret vi med middag på Malangen Brygger sammen med svigerforeldrene mine. Jeg spiste smørdampet klippfisk med rødbetepuré, bacon og saltbakte poteter. Og til forrett, gin-gravet reinsdyr med tyttebærkrem. Det var så nydelig godt at jeg glemte å ta bilder. Men desserten spiste vi hjemme på hytta vår, og det var favorittkakene fra Spiseriet. Og som en siste gave, helt på tampen av dagen kunne vi nyte fyrverkeri fra Malangen brygger da de arrangerte bryllup. Det har jeg aldri fått på bursdagen min før.
God frokost spiste vi dagen etter bursdagen min også. Jeg elsker å sitte her å tygge på et surdeigsrundstykke mens jeg ser på den flotte utsikta vi har. Det var sånn vi oppdaget at vi har ekorn rett utenfor. To stykk som oppfører seg akkurat som Snipp og Snapp. Som jager hverandre lekent opp og ned i furutrærne. Og hopper fra gren til gren. Det er så koselig underholdning.
Her ser dere utsikta. Fin, ikke sant? Og nede i de furutrærne til høyre leker Snipp og Snapp ofte.
Veldig mange av høstdagene tilbrakte vi foran vedovnen. Mira syns det er fint å ligge på kanten av sofaen. Da får hun akkurat varmet «stjerten».
Og jeg oppdaget at vi har nokså mye tyttebær i den lille skogen rett ved tomta vår. Da var det som at et urinstinkt våknet i meg. Jeg måtte plukke. Jeg måtte sanke. Mest sannsynlig er det noe genetisk for jeg vet at bestemor også har det sånn. Hun må plukke selv om hun ikke skal ha det selv. Da plukker hun og gir det bort. For det skal ikke gå til spille.
Midt i min trengsel til å gjøre det samme fant jeg ut at jeg har fått en ny hobby. Det var noe så ekstremt beroligende i å tre bare føtter ned i støvlene, traske rolig bort i den lille skogen med et krus i hånda, og sette seg på huk for å plukke. Og der satt jeg med støvler og skjørt, og et skjerf i halsen. Ikke strømpebukse engang. Men samtidig kjente jeg på en ro jeg nesten ikke hadde hatt før. Og jeg trengte ikke å plukke så mye hver gang. Det skulle jo holde til alle høstens finværsdager. Nå har vi fryseren full av tyttebær.
Det begynner å bli ganske så hjemmekoselig på hytta nå. En lun og varm stil med et hint av noe britisk er det vi har gått for. Jeg ser forresten at fargene på interiøret passer veldig fint til høsten.
Jeg er så utrolig fornøyd med denne fine mugga i serien brun fasan fra Egersund. Jeg kjøpte den fra Finn.no i sommer. Den var ikke akkurat billig, men se så fin den er!
Den grønne skåla er jeg også veldig glad i. Den hadde jeg kommet over på en blogg jeg dumpet innom via pinterest for noen år siden. Jeg elsket den ved første øyekast, men klarte ikke å finne ut av hvilket merke den kom fra. Jeg hadde tenkt å spørre hun som skriver bloggen, men så brukte jeg så lang tid at både fanen jeg hadde på pcen og navnet på bloggen forsvant for meg. Så gikk livet sin vante gang, og selv om jeg tenkte på skåla iblant, så var det fint lite jeg kunne gjøre. Men så ut av det blå, dukkert den opp i en nettbutikk jeg kom over. Jeg klikket hjem tre stykk umiddelbart. En grønn og en hvit til meg. Og en grønn en til mamma. Sånn må man gjøre når man har lengtet etter noe. Og det er virkelig en fin skål som veldig mange legger merke til. Her er produsenten om du lurer.
På kveldene har vi tent masse levende lys som har skapt god stemning.
Sånn som i denne fine lyslykta som jeg fikk i bursdagsgave fra svigermor og svigerfar ♥
En søndag fant vi ut at vi skulle gå tur til Nikkavannet som ligger rett over hytta vår. Trærne var så gule og fine, også var det fint å se at det er framgang med denne nabohytta. De får god utsikt de også.
Turen rundt Nikkavannet er så fin. Og min kjekke kjæreste i superman-caps er ganske fin han også ♥
Vi gikk igjennom landskap med kongler, tyttebær, blåbær, mose og sopp.
Og enkelte plasser på stien føltes det som Narnia.
Dette var det jeg plukket med meg fra denne turen. Dagens skörd som svenskene sier. Konglene de står i den samme skåla på et lite sidebord ved sofaen og skaper høstlig stemning. Mens at reinlaven har jeg tenkt å buke i jula.
En dag vi var i den selvbetjente gårdsbutikken til Storhaugen Gård fant vi ekstra mye fint. I tillegg til focaccia og kanelboller som er fast takst, kjøpte jeg strikkede tøfler og kopptuer til kjøkkenet.
Fine tuer i fine farger.
Og tøflene, de passet perfekt! Varme er de også.
En dag vi hadde besøk bakte jeg gulrotkake med valnøtter og rosiner. Nam, den ble god! Og som dere kanskje skimter i bakgrunnen har jeg hatt store planer om å lese masse bøker på hytta. Men så langt har jeg sett mest på fin utsikt, ekorn og vakker natur i stedet.
En annen dag lagde jeg denne kransen av tyttebærlyng. Er den ikke fin? Jeg brukte aluminiumsfolie som base og ståltråd til binding. Nå har den mistet den fine glansen som tyttebærlyng har, og ser kanskje mer tørket ut. Men den holder seg godt likevel. Og planen er å feste et rødt fløyelsbånd på den til jul.
En helg dristet jeg meg til å kjøpe en bukett med solsikker i for å ha med til hytta. Jeg har aldri hatt solsikker før og har vært litt usikker på om jeg egentlig liker de. Men disse som var lysegul syntes jeg var fin. De fikk stå sammen med bergknapp og eucalyptus.
Og mens jeg fylte på med blomster inne, plukket jeg bort blomster ute. Nå var det begynt å bli for kaldt for petunia, pelargonia og kosmos. Dette er avtrykket av en petuniablomst på trappa vår. Høstlige spor etter sommerens gleder. Jeg håper vi finner en sånn mørkerød petunia neste sommer også. Den passet så godt til hytta.
Hengelobelia ble byttet ut med lyng.
Og alunrota hadde fått noe slags mugg på seg, så den gikk i søpla. Buhuuu! Men blomstene på den ble plukket inn i en liten vase. Årets siste bukett fra hyttehagen.
Hver gang vi har vært ute i hagen har vi fyrt opp i bålpanna. Det er så koselig og stemningsfullt. Og den kommer nok til å bli enda mer brukt i tiden framover.
Men bålpanna hjelper ikke SÅ mye på varmen, så vi må alltid fyre i vedovnen når vi kommer inn igjen. Dette er en av favorittplassene mine på hytta.
Og skulle vi fryse mer har vi en hel kurv full av ullpledd og tepper stående klar.
Levende lys har vi hatt på dagtid også. Det gjør alt så mye lunere. Spesielt når det er grått og kaldt. Dette var forresten før vi fikk kjøkkenstolene og gulvteppet. Nå er det endelig kommet, og selv om jeg savner de mørkebrune stolene ble det veldig fint og lunt ved kjøkkenbordet. Dere skal få se bilde snart. Og de mørkebrune stolene er ikke langt unna heller. En står i gangen, en på gjesterommet, og en på kontoret.
Så det var vår aller første høst på den fine hytta vår. Men høsten er kanskje ikke helt over enda. Nå er vi i en overgangsperiode mellom to årstider, og både mørketida og jula begynner å snike seg innpå. Det blir noe annet, men det blir fint det og. Men først gleder jeg meg til vi skal til hytta i helga ♥
