Thé des Lords

Thé des Lords er min andre Earl Grey-favoritt fra Palais des Thés (i tillegg til Blue of London som dere som leser bloggen min sikkert har fått med dere). Og dette er også en kraftig sort Earl Grey med mye smak. Faktisk er det den av teene de selger med aller mest bergamott i. I tillegg inneholder den kornblomst av saflor, en tistelblomst som også kalles for falsk safran. Saflor gir egentlig ingen smak, men gjør at teen ser delikat ut og får en fin farge i koppen.

Jeg kjøper vanligvis det meste av te i løsvekt, men nå og da syns jeg det er greit å ha det enkelt med teposer. Og denne gangen lot jeg meg sjarmere av den søte harepusen på eska. Den gir meg nesten litt påskestemning.

Dessuten er det like god kvalitet på teen i posene som i løsvekt hos Palais des Thés. Og selve teposene deres er av håndsydd bomull og inneholder ingen giftstoffer eller lignende. Jeg skal innrømme at jeg syns de er så fine der de ligger og dupper i koppen. De gir meg en slags følelse av luksus og kvalitet.

Brygg Thé des Lords på 95 grader i 4-5 minutter, så har du en perfekt kopp med hverdagslykke som passer like godt til brødskiva som til kaker, eller bare kos. Håper du liker den like godt som meg ♥

God påske!

Vi i kattelivet er som vanlig sent ute med å ta påskeferie. Kjæresten jobber alltid mandag og tirsdag i påskeuka, og jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men vi feilberegner alltid hvor mye vi har å gjøre igjen på slutten. Haha, typisk oss. Derfor gjenstår det enda å støvsuge, skifte på senga, lage eggesalat og litt annet småpusk.

Men vi koser oss likevel. Vi har allerede sett ferdig Nedgravde Hemmeligheter, tyvstartet på påskegodtet, og i kveld når vi slenger oss ned på hver vår sofa med en god film blir vi nok å kjenne på feriefølelsen. Det gode påskeværet uteblir dessverre denne gangen, men vi har alt vi trenger for en lun og koselig «innepåske». Og skulle sola plutselig komme frem så løper vi bare ut i møte med den. Framfor oss ligger Fjols til fjells, lange og deilige frokoster, brettspill, ro og mengder med Poirot og Miss Marple. Vi er så klare. Og det håper jeg dere leserne også er. Riktig god påske fra oss ♥

Marsbuketten

Marsbuketten ble denne gangen et lite kunstverk i seg selv. Eller lite og lite, det er nok egentlig ikke riktig ord, for dette er nok den største buketten jeg noen gang har hatt. Og ikke bare i høyden, men også i bredden. Haha, se så lita den store Jasper Conran-mugga mi ser ut med marsbuketten oppi. Vanligvis krever det litt for å fylle den. Men denne gangen måtte jeg snitte ned blomstene nokså mye, for jeg har ikke større vase. Dere kan tro jeg hadde store øyne når blomsterbudet kom på døra og pakken nådde meg opp til brystet. Men det var de lange greinene som gjorde det sånn. Ja, i tillegg til at det var en stor og frodig bukett.

I marsbuketten var det to forskjellige typer eucalyptus, brudeslør, viburnum, ferskenrosa lisianthus, lilla klematis, salix (greinene) og dronningen i buketten – lilla frittilaria persica. Og syns dere ikke det var en vakker bukett? I lilla nyanser og ferskenrosa og hvitt. Jeg og mamma som var på besøk gikk bare rundt og oooet og aaaet hver gang vi så på den. Den var virkelig et skue for øyet.

Denne gangen ringte jeg Sonja Blomster og spurte hva de hadde inne fordi jeg var litt usikker på hva jeg hadde lyst på. Dere kan tro jeg ble glad når jeg hørte at de hadde lilla frittilaria, eller persiakrone som den også heter. Den har jeg bare hatt én gang tidligere, og det er ikke en blomst man kommer ofte over. Og det gjør den på en måte enda mer spesiell. Enda mer luksus. Seee så nydelig den er!

Denne ferskenfargede lisianthusen har jeg heller ikke hatt på en stund nå. Jeg elsker den sarte fargen, også passet den jo så godt sammen med frittilariaen.

Den lilla klematisen spilte også sin rolle i buketten. Både med fargen og sin vakre klokkeform. Også ga den meg et snev av sommerfølelse. Dette er forresten en blomst jeg ønsker meg i hagen. Men da helst i en lys rosa variant.

Brudesløret hadde de største knoppene jeg noen gang har hatt på brudeslør. Og det passet jo ekstra godt med resten av dimensjonen på buketten.

Også har jeg nok heller aldri hatt så fersk og fin eucalyptus som dette før. Eucalyptus tørker nemlig ganske fort i vårt tørre klima. Men denne bare varte og varte.

Er ikke knoppene på klematisen fin før de slår ut i blomst? Som et lite kunstverk som endrer form. Og som jeg sa lenger opp var jo egentlig hele buketten som et kunstverk. Et fantastisk fint et. Er du ikke enig?

Pandemi og putevar

Dere som leser bloggen min har nok fått med dere at jeg har ting for sengetøy. For det er ikke rent sjelden at nye putevar med blomstermønster, et dynetrekk i lin, eller sengesett med striper finner veien hjem til oss. Og selv om det begynner å bli trangt i sengetøyskapet føles det som at det nesten aldri kan bli nok.

Den snille stemora spurte meg for noen år siden hvorfor jeg måtte ha så mange sengesett. Og jeg jo selvfølgelig ikke ha så mange, jeg bare liker det. Jeg liker å boltre meg i myk flanell når dagene og nettene er like svarte og kulda presser mot husveggene. Og jeg liker å ligge i lin, krepp eller den mykeste bomull gjennom hele sommeren. Også liker jeg å kunne variere med forskjellige farger og mønster. At det skal være koselig og lunt. Og trygt. Og mens andre kanskje prioriterer ting som klær og sko, er sengetøy en ekstra stor glede for meg. Dessuten føles det også helt rett fordi jeg tilbringer mer tid i senga på grunn av helsa. Da skal det være mykt og koselig.

Så kan man jo selvfølgelig spørre seg selv om det kan bli litt for mye også. Ja, selv om det er en forbruksvare og en kilde til glede. Og det var akkurat det jeg gjorde en dag jeg satt på senga på soverommet og pratet i telefonen med storebror. Rett mot meg lyste det en bunke med putevar som jeg kjøpe på Ellos.no for en slikk og ingenting i januar. «Tenk at de ligger der enda», og «er det et tegn på at jeg har nok nå» var tanker som dukket opp i hodet mitt da.

Jeg var kanskje litt ukonsentrert i samtalen, men kom rask tilbake når storebror begynte å snakke om folks oppførsel og egoisme gjennom denne pandemien. Jeg hadde mye å si om det jeg også, og liret nok av meg en kraftsalve i frustrasjon. Her sitter så mange av oss hjemme, isolert, kanskje ensom, og uten de man er glad i for å bidra til å få ned smitten. For å ta ansvar. Ja, da skal man ikke trenge å se bilder av påskeferieturister som står tett i tett i alpinbakken. Eller lese om det store innrykket på flyplassen vår når vi er anbefalt å ikke reise. Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er både sint og redd.

«Er det rart jeg hamstrer mykt og deilig sengetøy å gjemme meg bort i» utbrøt jeg plutselig. Både jeg og storebror flirte godt av det, og heldigvis ble resten av samtalen vår litt mer positivt ladet. Og da følte jeg ikke lenger at de putevarene var noe annet enn et tegn på trygghet. Man trenger myke og fine putevar når det er pandemi. Man skal selvfølgelig ikke stikke bort hodet for ens eget ansvar i denne situasjonen. For det ansvaret vi fortsatt ta. Men når ting blir litt skremmende sånn som det er nå, kan en myk og lun pute fungere som et plaster på et sår. Eller en trygg favn. Omså bare for natta. Kanskje det er noe å tenke på når du legger deg i senga i kveld. Jeg kjenner meg i allefall mer trygg og takknemlig bare av å legge hodet på puta ♥

Det jeg har lyst å lage i påsken

Jeg vet ikke helt hva det er med påsken, men jeg blir alltid så inspirert til å lage masse godt. Og det er jo egentlig det samme med jula, bare at da har man ofte mye dårligere tid og mange faste ting man lager. Påsken er på en måte litt friere og litt roligere. Man pynter ikke så mye, og ikke skal man rekke alskens avslutninger heller. Det er rett og slett mer tid til å utforske og teste ut noe nytt. Men gule ting, og sitron og appelsin er innslag som alltid går igjen. Her er det jeg har lyst å lage denne påsken.

Min fløyelsmyke Lemon Curd uten sukker står selvfølgelig på påskemenyen. Men noe jeg også har hatt lyst på lenge er sitronterte. Vanligvis baker jeg Trines sitronterte, for den er så god. Men så kom jeg nylig over oppskriften på disse små porsjonstertene med vanilje og en kandisert sitronskive på toppen. Er de ikke fine? Også liker jeg tanken på porsjonsterter i stedet for en hel stor terte.

Trines fikenmarmelade er jo egentlig en fast juletradisjon her i huset. Men for et par år siden fikk den bli en del av påsketradisjonene også. Fikenmarmelade er nydelig oppå et rundstykke med hvitost, gräddost eller Creamy White til frokosten. Og denne oppskrifta funker like bra med cognac som med portvin.

Denne oppskrifta på syltet rødløk fra bordfolk.no har jeg også veldig lyst å prøve ut. Det høres veldig godt ut med ingefær oppi. Syltet rødløk passer til så mye, både salat, kjøtt, grillmat, koldtbord. Ja, listen er lang. Så denne kan nok være fin å ha i påsken.

Så har vi kjøpt varmrøkt multebærlaks fra Arild på Reko-ringen, og da tenkte jeg at vi kunne teste ut denne oppskrifta med poteter og sitronrømme til lunsj en dag.

Til middag har jeg lyst på kylling med sitron og rosmarin. Og der har Elsa Billgren en oppskrift som jeg har siklet på i flere år nå. Kanskje det er på tide å endelig få testet den ut?!

Og til dessert hadde det vært godt med denne fantastiske blodappelsinisen som jeg fant inne på bloggen theviewfromgreatisland. Og hvis dere er glade i gode ting anbefaler jeg dere å sjekke ut flere oppskrifter der inne. Men pass på, det kan bidra til flere nye cm rundt midjen, for her blir man sannelig inspirert.

Påskekake må man jo selvfølgelig også ha. Og nå har jeg sagt i flere år at jeg skal bake suksessterte i påsken. Jeg håper jeg har tid og energi i år, for denne oppskrifta så bare helt nydelig god ut. Men jeg bytter selvfølgelig ut sukkeret.

Og det siste jeg går å drømmer om av kulinariske tanker for denne påsken er sitronfromasj. Kremete, myk og syrlig på samme tid. Jeg bruker vanligvis å lage den i en bolle, men her har de lagd den i en kakeform, og det tror jeg sannelig at jeg også skal prøve.

Så som dere ser er det nokså mange oppskrifter som ligger på ønskelista mi denne påsken. Noe blir jeg garantert å lage, men om det blir alt gjenstår bare å se. Men én ting vi ikke klarer oss uten er verdens beste eggesalat. Den er et must til påskefrokosten! Storebror bruker å si at det og lammerull er alt han trenger gjennom hele påsken. Hehe, og det sier jo litt 😉 Skal du lage noe spennende denne påsken?

Ull er gull

I kattelivet har vi en ekstra glad i ull. Og her er det snakk om i alle former. Både på oss, over oss, under oss og rundt oss. Sånn som disse kjempefine lestene som den snille stemora har strikket til oss ♥ Mine terrakottafargede lester skal egentlig være brettet ned med en brettekant, men jeg liker de aller best når de er lange. Da varmer de liksom litt mer. Er de ikke fine?

Hehe, her er det to par lesteglade føtter som koser seg sammen. Og vi bruker selvfølgelig mye lester nå for tiden mens det fortsatt er snø og kaldt, men jeg bruker til og med lester på sommeren også. Jeg har nemlig så kalde føtter. Vi får håpe det ikke har noe å si den dagen vi skal gifte oss 😉

Og når vi ikke har strikket ull på føttene har vi som regel lammeskinnstøflene på.

På kroppen har jeg også ofte ull. Da enten i form av ullstrømpebukse, overdeler i ull, ullgenser, ullundertøy, og både korte og lange cardiganer i ull. Jeg har til og med et strikket ullskjørt. Men det er så varmt at det klarer jeg nesten ikke å bruke. Men det fine med ull er at det både varmer og puster, så tynn ull funker fint når det er varmere i været også. Jeg bruker for eksempel aldri noe annet enn ullstrømpebukse (bortsett fra tynnstrømpebukse til penkjole). Ja, selv på sommeren.

Jeg er veldig glad i lange cardiganer i tynn ull som jeg kan bruke over kjoler og skjørt. De er så behagelig og blir sjelden for varm. Denne som jeg fant på Fretex for to og et halvt år siden har jeg brukt veldig mye. Dessverre så var jeg så uheldig å vaske den på finvask i stedet for ullvask i fjor høst. Så nå har den ikke den perfekte løse og tynne fasongen lenger. Nå er den litt tykkere og litt trangere. Men jeg lever i håpet om at litt bruk skal kunne gjøre den litt bedre.

Og denne beige kjøpte jeg i oktober og den er også blitt en favoritt. Som den vinrøde er den i en ull-blanding, for det skal godt gjøres å få sånne klær som det her til å funke i 100 % ull. Men jeg passer alltid på at det er så mye ull som mulig. Denne er nesten motsatt av den vinrøde, for når jeg kjøpte denne var de fri for min størrelse. Så da valgte jeg en litt større i håp om at den skulle krympe litt i vask. Og så langt har det gått greit, den har blitt litt mindre. Hehe, er det noen der ute som trenger å krympe noe ull er det bare å ta kontakt 😉

Vinterklærne mine er som regel også alltid i ull. Både vinterkåpene, Malangsvottene, luene og kjærringsjalet som jeg bruker som skjerf. Som ullstrømpebuksene mine bruker jeg faktisk kjærringsjalet også på sommeren. Dere kan tro det er mange som ser på meg med store øyne da. Men så bor jeg jo i Nord-Norge, og har veldig lett for å få trekk i halsen.

Ullkofter er også noe jeg liker godt. Jeg venter enda på Frøkengårdkofta som den snille stemora strikker på, og samtidig funderer jeg på å skaffe meg en Telemarkskofte i rustfarge, og en cardigan i en støvete grønnfarge ala denne.

Og det er ikke bare jeg i kattelivet som er en ekte ull-elsker. Bianco var så glad i ullgarn at han måtte få sitt eget. Haha, se som han koste seg. Vår søte lille ullpus ♥ Han elsket alt av ull og ble nesten ruset på garn. Lillesøster Mira var jo så heldig at hun fikk arve det garnnøstet, men hun er ikke like entusiastisk.

Men hun er veldig gladd i ullpledd og ullputer. Vil gjerne ligge oppå og til og med under også. Katter liker som regel ikke å få pledd og tepper over seg, men når Bianco ble eldre og fikk astma, lærte han seg å sette pris på den varmen pleddet ga. Mira kan bli litt kald inni mellom hun også, så derfor har jeg pakket på henne forsiktig nå og da. Og til min store overraskelse liker hun det også. Men det beste er nok å kroe seg inn i et pledd som bare ligger slengt på sofaen. Her koser hun seg med Klippan-pleddet som Bianco var så glad i.

Dette pleddet var perfekt for en eldre herremann som ble fort kald. Og det var nesten som at Bianco visste med én gang jeg pakket det opp, at det var til han. At det var han som kom til å bruke det mest.

På samme måte var det med Mira denne jula. Hun lå oppå Rørospleddet mens det fortsatt var inni gavepapiret og oppi Rørosposen, og enda mer nå når det ligger i sofaen. Og vi er alle blitt så glade i dette ullpleddet.

I sofaen har vi for øvrig ikke bare ullpledd, men også ullputer. Favoritten er det fantastiske ullputetrekket som jeg fant på Edels Antikk for flere år siden. Det som er både vevd og brodert. Og som jeg den dag i dag nesten ikke kan forstå at jeg fikk for bare hundre små kroner. Men den ullputa til venstre for den igjen syns jeg også er veldig fin. En perfekt vinterpute.

Andre ting av ull i stua er det lille pleddet som jeg strikka til Bianco. Jeg husker ikke hvorfor, men det havnet på krakken hannes, og der ble det værende. Og det varmet han jo fra undersiden også.

Mira elsker også både krakken og det lille ullpleddet som ligger oppå. Og akkurat sånn som Bianco ligger hun også ofte her.

Og i tillegg til puter og pledd har vi alltid ullteppe på gulvet. Både i stua og på soverommet. Ikke bare er det fint og varmer godt, men det er så mye lettere å holde rent enn andre materialer. Søler man for eksempel en flekk her, så går det som regel helt fint å få den bort så lenge man er snar. Ull har et beskyttende fettlag utenpå som gjør at flekken ikke trekker så fort inn. Den blir på en måte liggende utenpå som en hinne. Vi har funnet ut at våtservietter som vi skyller først (for å få bort såpa) fjerner flekker best. Og da gnikker vi forsiktig både loddrett, vannrett, på skrå og med klokka. Og på den måten kan vi ha lyse gulvtepper. Vi prøvde en gang å ha et beige bomullsteppe under stuebordet, men det så virkelig ikke ut etter en stund. Derfor er det bare gulvtepper i ull i dette huset. Dette er for øvrig den ullmatta vi har nå.

Her er den forrige vi hadde. Den var i kremfarget og beige ull med gåsøye-mønster. Det var litt vemodig når vi måtte bytte den ut fordi Bianco hadde ligget så mye på den. Men den var både tynn og slitt, og når kjæresten var så uheldig å søle en kopp med pulverkaffe på den en måned inn koronanedstengingen var det bare én ting å gjøre. For den flekken klarte vi aldri å få bort. Så se opp for pulverkaffe folkens. Her snakker vi flekker som varer evig. Ja, selv på ull.

Vi har også andre typer ull på gulvene våre. Myke lammeskinn både i stua og på soverommet. Og disse skinnene er perfekte erstatninger for kattesenger. I tillegg syns jeg de gir en lun stemning i interiøret. Bianco lå på disse skinnene nesten hele livet sitt.

Og det samme blir det nok med Mira også ♥

Vi bruker flere av de gamle lammeskinnene til Bianco ute, og der finner Mira alltid roen. Og varmen.

Å sitte på lammeskinn er bare fantastisk behagelig. Både varmt, lunt og mykt. Derfor er jeg ikke sen å be når det dukker opp sitteplasser som denne på kafé.

Men tovet ull med mummimotiv er heller ikke så verst. Spesielt på tur.

Så da skjønner dere at vi er en ordentlig ull-familie. Som virkelig boltrer oss i ull og setter stor pris på den. Jeg kan i allefall aldri få nok lester, ullstrømpebukser, ullpledd og ulljakker. Ull er gull! Rett og slett. Er dere ikke enig?

Noe å pusle med

Jeg bare elsker Rifle Paper, og jeg elsker kart-motivene deres. Kanskje spesielt London og Paris. Så når jeg oppdaget at de hadde laget et puslespill fullt av forskjellige kart visste jeg at dette puslespillet var noe jeg bare måtte ha. Jeg satt lenge å grublet over om det var verdt å bestille det helt fra USA. For miljøhjertet mitt kjente på at det ikke ble helt riktig. Men så rett før jul, fant jeg ut at de solgte det på Keiserens Nye Trær i Trondheim. Som jo heldigvis er litt nærmere min postkasse. Så da ble det Rifle Paper Maps Puzzle på meg likevel.

Og det er så fint! Og jeg tror dette må være den beste kvaliteten jeg noen sinne har hatt på puslespill. Tykke fine brikker, og ikke noe rusk hengende på. Ingen skeivheter heller. Men så er jo Rifle Paper veldig god på nettopp kvalitet. Ja i tillegg til at alt de har er så fint.

Sånn her ser puslespillet ut i sin helhet. Og jeg tror sannelig jeg har fått litt sansen for kartet til Amsterdam også.

Gullskrift på eska og greier. Det føles så bra å unne seg noe så fint som jeg kan kose meg med. 500 brikker er også perfekt for en avslappende ettermiddag.

Også viste det seg at det var flere enn meg som la sin elsk på puslespillet ♥

Mira likte det så godt at hun til og med måtte holde rundt hele eska.

Også måtte hun vaske labbene, for hun kunne jo ikke skitne til denne fine nye tingen som nå tilhører henne. Hehe, skal man ha katt må man lære seg kattepsykologi.

Så nå vet dere hva vi pusler med denne helga. Men jeg må nok passe litt på for denne frøkna syns det var veldig artig å plukke med seg puslespillbrikkene i munnen og springe av gårde. Lille rampepusen! Håper dere også har noe koselig å pusle med på denne stormfulle fredagen. Varm helgeklem fra oss ♥

Kosepus

Tenk at vi skulle være så heldige å få enda en kosepus! En som også kroer seg i pappas trygge favn. Som aldri kan få nok kos. Og som ser på oss med mye kjærlighet i øynene at hjertet bare renner over. Vi er bra heldige ♥

En mye bedre uke

For to uker siden når det var selveste vinterferieuka, bestemte jeg meg for at vi skulle ha en slags vinterferie vi også. Selv om verken jeg eller kjæresten hadde fri og ferie, skulle vi gjøre alt vi kunne for å få den vinterferiefølelsen. Dere vet – snø, skisport på tv, noe godt å spise, gåturer, ro, tid til å kjede seg, lese en god bok, spille brettspill. Alle de koselige minnene fra vår barndoms vinterferier. Vi skulle fylle på så mye som mulig med det, men dessverre så gikk det skeis allerede fra dag én.

Jeg våknet opp den mandagen og var så uggen form at jeg nesten tilbrakte mer tid i senga enn i stua. Og sånn fortsatte det utover uka. Også fikk vi skikkelig uvær, som ulte i ventilene og vasket bort all snøen. I flere dager ristet det i huset for vinden var så sterk. Jeg husker at jeg satt i sofaen og så ut av vinduet og ned på de store bølgene. Da slo det meg at dårlig vinterferievær var en del av tradisjonen den også. Men aldri sånn at snøen forsvant helt.

Så kom koronaen og begynte å spre seg heftig i byen. Vi har jo hatt den her før, men ikke i så stort omfang som dette (hvis du ser bort fra når det startet). Og ikke den britiske varianten heller. Jeg er jo egentlig veldig glad i det meste som er britisk, men dette ga ikke særlig vinterferiefølelse. Og tenk for en uflaks at akkurat den uka kjæresten var en del på jobb så ble det smitte der. Nå ble det både bekymringer og koronatest. Som jeg sa i det forrige blogginnlegget, så var det eneste fine den uka blomstene som kom på døra. Og selvfølgelig var vi ganske takknemlig for det negative svaret på koronatesten som tikket inn på søndagskvelden.

Derfor bestemte jeg på mandagen etterpå at vi skulle prøve igjen. Det er det fine med å ha «vinterferie» selv om man egentlig ikke har ferie. Man kan nemlig flytte den til når det passer bedre.

Og dette ble virkelig en mye bedre uke. Formen var bedre. Ja, til tross for en del koronastress. Også kom snøen tilbake og gjorde det så vinterlig og fint igjen. Så på tirsdagen ordnet jeg hjemmekafé med croissant med kaffe- og mascarponekrem toppet med pistasjnøtter og en kopp Blue of London.

Mmmm, dette er bare godt! Absolutt noe jeg anbefaler dere å prøve.

Og mens jeg satt å sippet til tekoppen min leste jeg i Sofia Wood sin siste bok – Vinter hos Wood. Der var det mange fine og inspirerende oppskrifter. Blant annet bakt ricotta med chilihonning.

Etter at jeg var ferdig på hjemmekaféen hadde kjæresten et lite smutthull for å gå tur sammen med meg i finværet. Sola går fortsatt tidlig ned, så her kan man ikke vente til jobbdagen er over. Se så fint da!

De varme selskinnskoene fikk også lufte seg.

Det var ordentlig stemningsfullt ute med snø i trærne og et glimt av sol. Og vi møtte flere andre på vår vei som også var ute for å nyte det gode været. De var alle i så godt humør, smilende og med solbriller. Og det ga faktisk så mye vinterferiefølelse at det nesten ble påskestemning. Hehe.

Jeg syns det er så fint med snø på trærne. Og spesielt når det legger seg i toppene. Men dette var fint det også.

Dagen etterpå ordnet jeg ekstra god frokost etter å ha sovet lenge. Jeg lagde tunfiskøre, kokte egg, skjærte opp blodappelsin, og hadde funnet et lite glass med solbærsyltetøy uten sukker bakerst i kjøleskapet. Det er så viktig å gjøre det innbydende og fint, for man spiser med øynene også. I bakgrunnen hadde jeg satt skisport på tv. Akkurat sånn som det skal være når det er «vinterferie».

Solbærsyltetøy er bare SÅ godt!

Mira syntes at vi heller skulle leke enn å spise frokost. Så da ble det en liten frokostpause på meg for å kaste litt q-tips.

Sporene etter noe fint som jeg bruker å si. Husker dere forresten på å spise blodapplesin nå som den er så saftig og god?

Så var vi flinke til å slappe av og ta livet med ro. Både på puta.

Og med en Slow Down Smoothie. Å ha tid til å roe ned, stoppe opp, og kanskje til og med kjede seg litt syns jeg er viktig for feriefølelsen. Man har godt av et litt annet tempo enn i hverdagene. Dessuten kan det også bidra til kreativitet.

Og jeg ble så kreativ at jeg bakte (nesten) sukkerfrie kanelknuter som ble helt utrolig saftig. Og kanelknuter er virkelig feriefølelse for meg.

Så kom jeg endelig ordentlig i gang med den siste boka om Ingrid fra Barrøy. Det var et herlig gjensyn med både henne, den andre karakterene og Roy Jacobsens laaaaange setninger med tusenvis av komma.

Mot slutten av vinterferieuka vår koste vi oss med en ordentlig bugnende og god lørdagsfrokost. Akkompagnert av Miss Marple og et av hennes mysterier. Det var en frokost som varte i flere timer, og jeg ble så varm i hjertet når kjæresten snudde seg mot meg og påpekte at det var akkurat som i «gamle dager» når vi alltid spiste lange frokoster sammen med Bianco ♥

Vi savner han veldig, men er så glad for at vi fortsatt har hverandre.

Og denne lille røverfrøkna som sto med labbene oppå kanten av bordet flere ganger i håp om å finne noe godt ♥

Det er lite som slår de lange og gode helgefrokostene våre. Og denne gangen var det faktisk vinterferiehelgefrokost. Haha, jeg tror ikke det er et ord som egentlig eksisterer.

Den siste vinterferiedagen ble det mye avslapping på sofaen og mange runder med Letra Mix. Helt passende for en søndag. Så som dere ser, dette var en mye bedre uke. Spesielt for vinterferie.

Det e jo hælg så..

Forrige fredag kom det et blomsterbud på døra med en stor pose som inneholdt den vakre februarbuketten. Og utenpå den posen hang denne fine gaven med en hilsen fra blomstervennene mine på Sonja Blomster. Jeg ble så glad og varm i hjertet med en gang jeg så den ♥ Og overentusiastisk over fine innpakninger som jeg er, tenkte jeg at bare olivenkvasten og det fine kortet som hang i det sorte hampebåndet var som en gave i seg selv. Også fikk jeg ytterligere en bukett med anemoner og hvite perleblomster. Anemoner med fløyelssvart knopp og perleblomster som duftet helt fantastisk godt! Dette var ren lykke og en sånn opptur for meg i en ellers så kjip uke. Og mens jeg sto ved kjøkkenbenken og snittet og puttet alle blomstene i vaser sa jeg høyt til meg selv – «det e jo hælg så..» Og da er det ekstra viktig med noe fint og koselig.

Denne fredagen har jeg ikke hatt noe blomsterbud på døra, men jeg nyter fortsatt de fine blomstene fra forrige helg. Olivenkvasten står i denne lille vasen på stuebordet.

De franske tulipanene fikk komme i en egen vase når de begynte å henge veldig med hodet. De er så store og tunge derfor blir de alltid sånn her. Men jeg syns det er fint. Nå synger de på siste verset derfor står de borte på kjøkkenbenken.

Og februarbuketten ble en helt annen etter at magnoliaen var ferdigblomstret og jeg plukket ut de franske tulipanene. Den ble så sart og delikat. Og den byr fortsatt på helgefølelse, og massevis av lykke.

Nå gjenstår det bare å støvsuge, tenne masse levende lys og lage lasagne, så er det helg igjen i kattelivet. Utenfor vinduet er det snøstorm og så hvitt i lufta at jeg kjenner meg ekstra takknemlig for å være inne nå. I kveld tror jeg også vi skal åpne en flaske rødvin mens vi ser på en god film. Det e jo hælg så..

God helg alle sammen! Håper dere unner dere noe ekstra fint, godt eller koselig ♥