Oktober
Oktober ble selveste måneden av kontraster. Vi startet med sol, varme og en hage i full blomst. Nesten som sommeren som aldri ville slippe taket. Men samtidig vet jeg hvor fort været kan svinge her nord, så jeg fulgte tett med på værmeldingen. Jeg hadde jo ikke lyst at frosten skulle komme før jeg fikk tatt inn pelargoniaen og potterosen. Men frosten tok seg god tid.
Lykken er å ha en venninne som plukker rips til meg slik at jeg kan lage sukkerfritt syltetøy. Åååå som jeg har kost meg! Tilgangen til rips er ikke like stor som i oppveksten, og dermed blir man litt ekstra takknemlig. Tusen takk Anita ♥
Jeg tok meg en liten høstferie og hadde fokus på avslapping og kos. Jeg hadde fortsatt bursdagsgaven fra Kitchn stående, og bestemte meg for å nyte den en formiddag jeg satt i senga å leste Katharinakoden. Nydelige trøfler med havsalt som jeg akkompagnerte med en kopp fjorårets julete med en skvett melk i. Åååå de var så gode! Konfektsjokolade er egentlig ikke min favoritt, men sammen med havsalt blir det noe annet. Og hvor hyggelig er det ikke at man får bursdagsgave fra en butikk. Luksus sier nå jeg.
Bianco var veldig glad for rolige høstferiedager – med småslumring på sofaen mens høstsola fylte hele leiligheta vår med vakkert lys.
Men noen som ikke var fornøyd var pelargoniaen som jeg hadde tatt inn i september. Den begynte å sture og syntes vi hadde det for varmt. Beklager Dronning Ingrid, men jeg ofrer ikke varmen min for deg svarte jeg raskt. Og like etter dette bildet ble tatt ble hun brått verre. Jeg rakk akkurat å ta noen stiklinger, så får vi håpe de bringer arven videre. Hehe, litt hvedagsdramatikk har vi vel alle?
Det ble litt kaldere ute, men lyset var desto finere. Og snøen begynte å krype nedover fjellene. Gjett hvem som ble glad da!
Pus i høstløv. Ganske lite høstløv vel og merke.
Hagen var så fint pyntet med Erika og Calluna. Og se de fargene på spireaen!
Jeg feiret grøtens dag med byggrynsgrøt med bjørnebær, mandler, chaifrø og gojibær. Det er viktig at frokosten er like fin som den er god, ikke sant? Man spiser jo med øynene også.
Og når frosten kom gikk jeg tur i skogen og tok bilder av rognebærtrærne. En av de beste følelsene jeg vet er å gå på gress med frost på. Mykt og knasende på samme tid. Nesten like bra som å gå på snø.
Og nå avslutter vi oktober sånn her. Sommertiden er over og snøen har kommet. Dagene blir bare mørkere og mørkere, men det hjelper på å kunne vandre rundt i «winter wonderland». Jeg håper vi får beholde snøen en stund, selv om værmeldingen sir noe annet. Mest sannsynlig blir det nok litt fram og tilbake på værfronten, sånn som det har vært de siste årene… Men det som iallefall er helt sikkert er at vi nå nærmer oss «the most wonderful time of the year» med stormskritt. Og jeg er klar. Er du?
