Ferieshopping

I løpet av sommeren har det blitt litt ferieshopping selv om jeg prøver å ikke kjøpe for mye nytt. Men noen ganger finner man bare noe som ber om å få bli med hjem. Har du det sånn også kanskje? På Mors Hus i Henningsvær fant jeg minikronelys i pudderrosa og en vase som også kan brukes som lysestake. Perfekt for den kommende mørketiden.

Se så fint. Og det passer perfekt med den fine vasen/karaffelen jeg fant på Drops.

Det var dessverre dårlig med loppisfunn denne sommeren. Jeg trålet både Lias Bruktbutikk, Vestvågøy Asvo og samtlige bruktbutikker i Tromsø. Men man skal være glad for det man finner, og på Vetvågøy Asvo fant jeg to fine tefat fra Porsgrunn Porselen, et tefat fra et tysk merke, og denne fine røde finske duken. Den blir sikkert kjempefin i jula. Og alt dette betalte jeg bare 18 kroner for! Gjenbruk er virkelig digg!

I Nursfjord følte jeg meg som en ordentlig turist, da jeg kjøpte både Nusfjordte, cognackuler og multebærsåpe på landhandelen. Der hadde de så mye fint at det var vanskelig å legge bånd på seg. Multebærsåpen er en gave til en multebærelskende person, cognackulene forsvant  ganske fort, og Nusfjordteen er til stadig testing. Mer om den senere.

Til Bianco fant vi en kjempefin godisboks i retrostil, og en melaminskål som nå er den nye tunfiskskåla. Jeg har fått sånn sansen for kopper og kar i melamin det siste året. De er så herlig gammeldags. Så alt i alt er jeg fornøyd med årets ferieshopping. Vi har kjøpt ting vi vet vi kommer til å bruke. Og mange av de er allerede tatt i bruk. Fant du noe fint i sommer?

August

August startet så fint med kjempefine sommerdager med magisk lys på kveldene og til langt ut i morgentimene. Det florerte med vakre bilder rundt om på facebook, og når lyset er så magisk som dette må man bare nyte det. Uansett om klokken viser natt.

Bianco hadde stadig sin yndlingsplass ute på verandaen – uansett vær.

Og jeg spiste saftige moreller – en smak av sommer. Selv om været ble mer og mer høstlig med kaldere temperaturer og mye sur vind. Jeg hadde egentlig allerede sett tidlige høsttegn på bladene på den ene spireaen min i slutten av juli. Da fikk jeg vondt i magen.

Heldigvis for oss kunne vi glede oss over en uke i sydligere strøk, mens høsten stadig kom nærmere hjemme. For første gang i 2017 fikk jeg endelig brukt sandalene mine. Og for en lykke det var å få litt sol og varme på kroppen! Et must for å overleve vinteren i nord-Norge.

Jeg klarer aldri å slutte å begeistre meg for utendørs klesvask på snor.

Når vi kom hjem fra ferie overrasket mamma oss med hjemmelaget scones.

Jeg fikk Ikea-katalogen i posten, og sørger alltid for å ha total stillhet, en kopp nytrukket te, og noe godt å knaske på mens jeg koser meg gjennom hver eneste side. Denne katalogen hadde mye fokus på å være miljøvennlig. Og det må man jo like!

Jeg plukket mange små buketter fra hagen. Se så fin ♥

Og kveldene og nettene ble mørkere og mørkere. Ordentlig stemningsfullt.

Og kaldere. Så da var det på tide å hente fram litt varmere klær – en deilig grønn cardigan fra Noa Noa. Pelsstolaen til venstre her er for helårsbruk 😉 Og med mørkere netter og kaldere vær står september å banker på døra. Selv om jeg egentlig elsker høsten vet jeg ikke om jeg er helt klar for den ennå. Jeg føler litt som en venninne av meg sa «jeg ventet og ventet på sommeren, så kom plutselig høsten». Eller som Underbara Clara sa «endelig står hele hagen i full blomst, og straks kommer frosten å ødelegger». Jeg får bare skynde meg å nyte blomstene i hagen, også har jeg jo enda en unnskyldning for å plukke flere buketter da.

Ferieparadis del 1

Vi er akkurat kommet tilbake fra en liten uke i et helt magisk ferieparadis – øya Šipan, som er den største av de tre Elafiti Islands utenfor Dubrovnik i Kroatia. Disse tre øyene var der aristokratene i Dubrovnik ferierte i gamle dager. Selv om Šipan er den største av øyene, er den absolutt ikke stor. Eller det vil si, det bor ikke så mange der. Bare litt over hundre fastboende året rundt. De har tre knøttsmå matbutikker, to hotell, ingen minibank, ingen apotek, men kanskje så mange som 10 spiseplasser fordelt over de to landsbyene på øya. På sommeren er det litt mer liv. Men heldigvis ikke overfylt av turister, og dermed perfekt for de som ønsker litt mer stillhet og ro. Akkurat sånn vi liker det. Vi bodde på Hotel Božica – et luksuriøst hotell som ligger ved utkanten av den gamle fiskerlandsbyen Sudurad. Denne landsbyen har bygninger som i filmen Chocolate, og det ser nesten ut som tiden har stått stille de siste 100 årene. Ordentlig sjarmerende.

Flott utsikt fra bassenget på hotellet. Her lå jeg hver dag å speidet utover.

Hotellet har en sånn atmosfære at man nesten kunne føle at Poirot plutselig kunne sitte i salongen. Her var alt nydelig og stilfullt dekorert, servicen helt fantastisk, og maten kjempegod. Når vi landet i Dubrovnik ordnet hotellet slik at vi ble hentet i bil, kjørt 45 minutter utenfor byen ned til en båthavn, og deretter fraktet i båt direkte til hotellets kai hvor resepsjonisten stod og tok oss imot. Ordentlig glamourøst – minus vind i håret på båtturen som gav meg mer flokete hår enn du kan forestille deg.

Helt grei utsikt fra hotellrommet, eller hva?

Og nydelige møbler. Du ser hva jeg mener med at Poirot kunne ha feriert her?

Kroatia er jo kjent for det krystallklare havet sitt. Og det er virkelig fantastisk, så det ble mange dukkerter på denne badenymfen. De har ikke så mange sandstrender, men jeg foretrekker egentlig stein framfor sand. Steiner sniker seg nemlig ikke så lett inn i badetøyet.

Siden det var ro vi ønsket oss, ble mesteparten av tiden tilbrakt under parasollen med solkrem og godt lesestoff. Der lå jeg på en ganske så øde øy langt ute i havet, og leste om Ingrid fra Barrøy – en enda mer øde øy. Bare at den er på Helgelandskysten.

Iskald hvitvin til lunsjen er vel obligatorisk på sydenferie…?

På hotellet kunne man låne sykkel, for å utforske øya. Det gjorde ikke jeg denne gangen. Jeg tok en massasje istedet. Ja, det var virkelig en avslappende luksusferie! Dette er dog en sykkel fra en fastboende i landsbyen.

Selv forlatte og forfalne gamle hus blir sjarmerende i en gammel liten fiskerlandsby. En kveld vi gikk tur for å se oss litt rundt, satt en gammel mann inne i et naust av stein og rengjorde garn. Det var så gammeldags. Nesten som om vi hadde reist langt tilbake i tid.

Kaffe og te kunne man nyte så mye man ville av på hotellrommet, noe som er helt greit for den teelskende kattelivfrøkna. Hotel Božica er dessuten også veldig populær blant britene, så te er nok en nødvendighet da. Faktisk var det så mange britiske gjester at det tidvis føltes som vi var i England. Helt greit det å. Jeg elsker jo England!

En kveld tok vi minibussen (som minte om en skolebuss fra 50-tallet) til den andre siden av øya. Til Šipanska Luka. Der var solnedgangen aldeles nydelig og båtene skvulpet langs promenaden. Men denne siden av øya er litt mer «bråkete» og bærer større preg av turisme. Så vi blir nok for all framtid å holde oss på den andre siden på favoritthotellet.

På Šipanska Luka hang garnene klare for morgendagens fisketur.

Og husene var sjarmerende rosa.

Maten på hotellet var nydelig. Men jeg fikk dessverre ikke den kulinariske opplevelsen jeg hadde håpet på, for allerede på dag nummer 2 fikk jeg trøbbel med magen. Dermed ble det mest pasta og brød på meg, og ikke så mye skalldyr og fisk. Men siste dagen unnet jeg meg litt is. Og det var kjempegodt! Kanskje den beste pistasjisen jeg har smakt.

Et av antrekkene mine en av dagene. Litt sånn gammeldags, og i perfekt stil med hotellet.

Høstlisten

Hva jeg skal spise:  Jeg elsker å lage mat på høsten, og den perfekte høstmaten for meg er supper og gryter. Jeg blir å spise mye suppe, da spesielt gresskarsuppe og søtpotetsuppe. Boeuf Bourguignon er selvskreven høstmat. Også må jeg ikke glemme fårikål.

Hva jeg skal drikke: Te, te og atter te. Ble dere overrasket 😉 Men tedrikkingen tiltar alltid på høsten. Det er noe med mørket og det kalde været som lokker fram den ene tekoppen etter den andre. Spesielt sammen med stearinlys og varme pledd. Men jeg tenker det blir noen glass rødvin også.

Hva jeg skal lese: Denne høsten planlegger jeg å lese Pride and Prejudice. Jeg har sånn smått begynt å lese den, og nå skal jeg få kraumet meg til å endelig lese den ferdig. Jeg + engelske bøker = langsomt.

Hva jeg skal se på: Jeg skal se på You’ve Got Mail (en av mine absolutte favorittfilmer, spesielt på høsten), Poirot, Call the Midwife, The Crown, Location Location Location, Wallander og Friends. Stikkordene her er New York, britisk og krim.

Hva jeg skal høre på: Høstlige toner for meg er Nat King Cole og Unni Wilhelmsen. Jeg blir også å høre på Odd Nordstoga og Ingebjørg Brattlands Heimafrå, Perler fra Platearkivet på P1, og soundtracken til Sleepless in Seattle og Mona Lisa Smile. Disse to filmene blir jeg nok også å se på.

Hva jeg skal ha på meg: Kjole eller skjørt og topp og ullstrømpebukse. Gjerne i vinrødt, marineblått og gammelrosa. Hvis det blir fort kaldt henter jeg fram min mørkeblå vinterkåpe med brun fuskepelskrage. Støvlene blir nok også flittig brukt, og jeg gleder meg til å bruke den støvrosa lua mi og Malangsvottene mine? Hva kan jeg si… jeg er veldig glad i strikkede klær.

Hva jeg skal gjøre: Jeg skal dra på blåbærtur og få kommet i gang med svømmingen igjen. Jeg skal feire bursdag i september (helt stille og rolig med kake og mine nærmeste), og dra på Kulturnatta i oktober. Jeg skal også kose meg ekstra mye i sofaen sammen med Biancopusen, forhåpentlig rekke noen kaféturer med gode venninner, og gå romantiske kveldsturer i høstregnet sammen med kjæresten. Jeg gleder meg!

Hva jeg skal lage: Høsten er jo min alle mest kreative tid, og det blir vel ingen unntak i år heller. Symaskinen kommer fram, og jeg skal begynne å lage julegaver. Jeg skal også strikke både kluter og kopphåndduker, og jeg skal bake lavkarbobiscotti og pumpkinpie.

Hva jeg skal glede meg til: JULA

Twinings ferskeniste

Ååå denne må dere prøve, den er så god! Twinings sin Cold Brewed iced tea med ferskensmak, er hittil den beste isteen uten sukker som jeg har smakt. Som dere vet syns jeg vi får i oss alt for mye sukker, og iallefall når vi drikker det. Derfor er jeg alltid på utkikk etter sukkerfrie alternativer. Mange er jo heller ikke så glad i at smaken blir så søt. Da er denne ferskenisteen perfekt. Selve ferskensmaken bidrar uansett til at isteen blir litt søtere. Jeg liker også at den er helt naturlig. Ingen kunstig søtninger eller tilsetningstoffer.

Den skal trekkes kald, rett i glasset, og bruk helst ikke mer enn 3 dl vann. Etter min mening kan den gjerne trekke litt lenger enn angitt, da den er ganske mild i smaken. Og man kan jo tilsette sukker eller søtning om man skulle ha behov for det. Jeg har alltid rikelig med isbiter i glasset, så det blir ekstra friskt og deilig når en likblek kattelivfrøken skal sitte i solsteiken. Så da skjønner dere at det ikke er så mange dager i året denne nytes 😉 Isteen får du kjøpt her hos iHerb. Og ikke er den så dyr heller. Håpe dere liker den! Jeg har servert til både gjester, og drikker masse av den selv. Og den er og blir en favoritt.

Juli

Juli startet med heller dårlig sommervær. Det var regn, det var tåke, og det var grått. Men som den hverdagslykke-entusiasten som jeg er, benyttet jeg anledningen til å skape stemning ute i hagen vår. Normalt er det jo helt lyst på natta her på sommeren, men tåka gjorde det ganske mørkt på kveldene. Så jeg tente stearinlys, ordnet meg te, skrudde på varmelampa, og satt meg til rette under myke pledd. Ordentlig koselig!

Når ferien kom rettet vi nesa mot vakre Lofoten. Til Henningsvær for å besøke pappa og den snille stemora. Fantastiske Lofoten – som aldri skuffer. Dog var ikke været helt på vår side denne gangen. Men her hadde vi flaks, og møtte sola på en kjøretur på vakre Gimsøya.

Men selv om det regnet og var kaldt nesten alle dagene, koste vi oss ordentlig inne. Vi skravlet og flirte, lage god mat sammen, sang og spilte gitar, sov lenge og slappet av. Jeg plukket blomster i grøftekantene, og tilbrakte mye tid på favorittplassen min i Henningsvær – ved kjøkkenvinduet til pappa og den snille stemora. Jeg elsker denne utsikten, med skjærgården bare syv meter fra husveggen. Her har jeg sett både rever som lusker forbi og katter som klatrer på fiskehjellene.

Vi dro på Lysstyperiet for å spise kake og drikke chai latte. På kvelden vel og merke, for på dagen var det stappfullt av turister. Denne chai latten var forresten en av de beste jeg har smakt. Hun som lagde den til meg spurte meg til og med om jeg var fornøyd, så jeg tror hun gjorde seg ekstra flid med den. Sånt setter jeg alltid pris på.

Kokospai spiste vi å. Man kan vel ikke spise for mye kake når man har ferie?

Pappa og den snille stemora har den søteste naboen.

Noen kvelder var det som om sola kjempet hardt for å trenge gjennom de mørke skyene. Da hoppet vi bilen i håp om finne et snev av sommer. Her kjører vi tur med sola i ryggen, og uværsskyer i front. Ganske majestetisk i kombinasjon med Lofotens fantastiske natur.

Den snille stemora er litt av et strikkefantom. Dere skulle ha sett alt hun har strikket. Det er litt luksus for en som er så glad i strikkede ting som det jeg er, for da vanker det gaver støtt og stadig. Dere skal få se senere hva jeg fikk denne gangen.

Rett etter vi kom hjem fra Lofotferie hadde kjæresten bursdag, og da fikk jeg gjøre en av yndlingsaktivitetene mine – pakke gaver. Jeg brukte laaaang tid for å finne det rette papiret og båndet. Åååå som jeg koste meg. Jeg blir aldri lei av å pakke gaver.

Og når man er så glad i å pakke gaver som jeg er, kan man ikke putte alle tingene i én eske. Da må man benytte anledningen til å pakke så mange gaver som mulig. Og se hvor fine de ble! Kjæresten ble iallefall veldig glad. Men jeg tror nok innholdet var hakket viktigere for han enn selve innpakningen 😉

Biancopusen hadde selvfølgelig en egen gave til «pappa». Og han overrekker alltid gaven selv. Når jeg finner fram gaven kommer han løpende. Man blir så varm i hjertet av det ♥

Så kom plutselig sola og sommeren. Og da måtte jeg feire ute på verandaen med tonic water on the rocks i et ekstra fint glass. Eller gin tonic uten gin som venninna mi sier.

Utefrokost i sola er aldri feil!

Vi spilte scrabble ute i hagen en kveld, og frydet oss over artige ord. Bål på engelsk – uttalt av en kineser. Haha, kan dere høre det?

Liten pus – med stooor personlighet. Som rett og slett gjør alle dager bedre. Som alltid varmer hjertet, selv om sommerværet uteblir. Eller som alltid er der for å dele de dagene hvor sola skinner. Han er vår aller største hverdagslykke. Også nå i ferien.

Så kom sola

Lørdag kom endelig den etterlengtede sola. Og den nøt vi hjemme hele helga. Men på søndagskvelden, når vi ikke hadde sol på verandaen lenger, fant vi ut at vi skulle kjøre oss en tur til Bukta. Klokken ni på kvelden var det fortsatt folk som badet. Det var så herlig og stemningsfullt. All ære til de som bidrar med denne stemningen, for jeg trenger litt høyere temperaturer i vannet før jeg hopper uti.

Men sommerlig antrukket var jeg i bare legger og min grønne prikkete second hand-kjole fra England. Det var aldeles herlig å sitte på steinene i fjæra og kjenne varmen i ansiktet.

I Bukta var ryddingen etter Buktafestivalen godt i gang, og det er imponerende mye arbeid for både de som rigger opp og tar ned igjen. Og etterpå står Bukta like fin tilbake. Som om det aldri hadde vært tre dager med flere tusen mennesker gående, dansende, liggende og sittende rundt om kring – med øl i hånda, sjømat i magen og rockemusikk i øret. Bukta er virkelig en av de fineste musikkfestivalene. I full harmoni med naturen og så nordnorsk som du kan få det. Synd jeg var for sliten til å dra i år. Jeg hadde egentlig veldig lyst å se Midnight Choir. Et av de aller beste bandene. Med den fineste musikken.

Vi fikk også luftet Bodumkoppene våre. Den ene med te og den andre med kaffe. Hehe, ikke vanskelig å gjette hvem som drikker hva. Kjærestetur i kveldssola er ordentlig koselig ♥

Kusmi AquaRosa

Kusmi AquaRosa er en delikat og mild fruktte. Den inneholder eple, tyttebær, bjørnebær, bjørnebærblad, hyllebær, og hibiskus som nøkkelingrediens. Hibiskus er også kjent som rosa te i Vest-Afrika, og det er der denne teen har fått navnet fra. Hibiskus er alltid en viktig faktor i fruktte, og som jeg har nevnt tidligere – ofte årsaken til at mange fruktteer kan bli for syrlig på smak. Overraskende nok har AquaRosa en veldig balansert syrlighet, til tross for ingredienser som hibiskus og tyttebær.

Her har jeg brygget teen i den snille stemora sin finfine tekopp, som jeg eeelsker. Er den ikke lekker? Med lokk og helt perfekt å drikke av. Den har hun hatt i minst 20 år, og jeg er ganske imponert over at det ikke er så mye som et lite hakk i den engang.

Jeg liker så godt teposene til Kusmi. Stoffposer – både lekkert og miljøvennlig.

AquaRosa er forresten koffeinfri, og er også anbefalt som iste. Som vanlig te skal den brygges på 95 grader i 5 minutter, og så lett har man litt hverdagslykke i en kopp ♥ Jeg tror også den kan passe godt som hovedingrediens i punsj. Jeg ser for meg en stor bolle med perfekt rosa punsj, med flytende fruktbiter og ferske blomster. Hadde bare sola kommet snart… Eller kanskje jeg må lage en varm punsj for å holde varmen 😉

Kveldskos i hagen

I går tilbrakte jeg hele dagen i senga med dundrende hodepine, og følte meg ganske miserabel når jeg på kvelden var menneske nok til å stå opp. Jeg som hadde så store planer for søndagen. En hel liste faktisk. Og viktigst på den var å kose meg ute i sommervarmen på verandaen. Og det var kanskje ekstra kjipt når kjæresten fortalte at han og Bianco hadde vært ute i «hagen» hele dagen. Fint at de hadde kost seg sånn, men leit og trist fordi jeg gikk glipp av det. I tillegg var været i ferd med å snu om. Det skyet over og var regn i lufta. Etter kort tid var det faktisk ganske mørkt. Så mørkt at vi kunne tenne stearinlys. Og rett etter midnatt bestemte jeg meg for å fyre opp varmelampa, tenne lys i utelyktene, lage meg en tekopp, finne fram en god bok, og sette med under pleddet ute i hagen vår.

Det var ikke bare jeg som ville kose meg ute i hagen. Bianco kom også, så da måtte jeg dele på varmelampa. Se hvor han koser seg, fine pusen vår ♥ Han er like glad i frisk luft som meg. Og frisk luft er så frigjørende når man har vært dårlig.

Det var ordentlig stemningsfullt med levende lys. Og det tok ikke lang tid før regnet kom. Regnet som skaper en sånn magisk ro med sine sildrende og dryppende lyder. Så kom Hurtigruta seilende forbi. Vesterålen – den Hurtigruta som bestefar jobbet på ♥

Jeg visste at jeg kom til å like Hvitt hav. Men oi hvor bra den er. Så bra at den er vanskelig å legge fra seg. Faktisk leste jeg over en tredjedel av boka før jeg tok kveld. Og tekopper ble det også mange av. Både Blue of London og rooibos med vanilje. Begge fra Palais des thes.

Jeg hadde kledd godt på meg. Sommerlester er obligatorisk i nord-norskt hageliv.

Og når det begynte å blåse litt lagde jeg telt til kosepusen. ÅÅåå smelt. Her varmer han snuten med halen sin, og da ser han ut som en liten rev. Og litt revestreker gjør han også iblant. En av gangene jeg reiste meg for å lage meg en ny kopp te, stjal han plassen min i sofaen. Men det skjønner jeg så godt. For det er jo den beste plassen, rett foran varmelampa. Og etter denne magisk stunden følte jeg meg heldigvis litt bedre. Kveldskos i hagen er aldri feil!

Mens vi venter på sommeren

Mens vi venter på sommeren, har jeg og Bianco en liten piknik på stuegulvet ♥

Det er jo så koselig å gjøre litt ekstra ut av lunsjen. Og med litt solgløtt inn vinduet, og den gode varmen i stua, er det nesten som litt sommer her vi sitter. Man må jo gjøre det beste ut av det man har akkurat nå, ikke sant? Men ifølge værmeldingen kommer sommeren visstnok på torsdag. Og det er bare to dager til. Allerede nå merker vi at det er blitt varmere.

Dagens lunsj er rekesalat, bløtkokt egg, blåbær og en kopp med Prince Vladimir.

Kommer du nå kjære sommer – lurer Bianco på. Vi har ventet så lenge på deg, og gleder oss til å møte deg igjen!