Te

Lately

6 Comments

I det siste har jeg funnet ut av visne blomster egentlig er ganske fint. Noen ganger kan de se ut som små kunstverk, og da behøver man slett ikke å kaste de i søpla. Denne gangen er kunstverket presentert i form av ranunkler.

Jeg kan fortelle at jeg endelig har funnet q-tips av papir som ikke gjør vondt å bruke under øynene. Nemlig denne typen fra Clas Ohlson. De koster 20 kroner (så litt mer enn de billigste på markedet), men det er en investering for miljøet og framtiden. Absolutt verdt det! Ironisk nok kommer de i en plastboks. Men den er stor og dermed kanskje lettere å putte i plastsøpla? Egentlig irriterer sånne ting meg. For hvor vanskelig kan det være å putte noe i søppelboksen kontra å kaste det i naturen eller i do?! Her i huset sorterer vi iallefall.

Vårfølelsen har kommet for fullt nå, selv om vi fortsatt har en del snø her nord. For sola varmer mer og mer, og sakte men sikkert smelter snøen bort. Bare siden jeg tok dette bildet sist fredag har iallefall halvparten av snøen forsvunnet. Utenfor husveggene yrer det av liv. Fuglene skriker og nabobarna spiller fotball og leker. Jeg elsker de lydene. Også har det begynt å lukte vår.

Bianco er stadig mer på verandaen, og det i seg selv er et stort vårtegn for meg. Gressløkpotta har så vidt begynt å få grønne spirer, og jeg kjenner meg litt utålmodig og ønsker at alt skal bli grønt med en gang. Men i år har vi sen vår, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet.

Så enn så lenge nyter vi sola i vinduskarmen. Og med sola har vi også blitt påminnet at en grundig vindusvask er nødvendig. Vinterhavet har nemlig satt sine spor, og det vises at vi har hatt mye vind denne vinteren. Spesielt på de vinduene som er nærmest havet. Heldigvis har mamma lovet meg at hun skal hjelpe meg med vindusvasken. Hva skulle man gjort uten en mamma ♥

Jeg har innsett at striper er kommet for å bli i dette huset. Både på klær og interiør. Og det er egentlig ikke så mange år siden jeg nesten misslikte striper. Jeg har nok forbundet det litt for mye med fengsel-uniformer. Haha, godt at man forandrer seg gjennom livet.

På fredag den 13. var det den store frokostdagen, og da fikk man frokost for bare 100 kroner på Scandic Ishavshotell. Det måtte jeg jo benytte meg av siden de har en av Norges beste frokoster. De hadde den mest fløyelsmyke panna cottaen jeg noen sinne har smakt. Ikke for søt og med et tynt lag pasjonsfruktsaus på toppen. Åååå jeg vil ha mer!

Naturlig nok var det mange som fant veien til denne frokosten, og da var det ekstra fint å ha et litt avsidesliggende bord med utsikt over havet. Det ble mange tekopper her.

Mars

2 Comments

Så var det tid for månedsoppsummering igjen. Og denne gangen er jeg litt på overtid. For uten at jeg egentlig fikk det med meg, lurte april seg fram midt inni påsken. Den der april er en ordentlig luring. Spesielt i starten. Men før vi tar fatt på denne vårlige måneden hvor det grønne sånn smått begynner å poppe fram, skal vi se på høydepunktene i mars.

Vi startet mars med å feire at Bianco er blitt 13 år. Eller ca 70 år i katteår. Og da er det obligatorisk med tunfisk-kake med lys på. Heldigvis bare for de firbeinte. Hehe!

Så leste jeg en del bøker. Blant annet Rigels øyne, Pride and Prejudice og Jeg vet hvor du bor. Men de to sistnevnte har jeg ikke lest ferdig enda.

Vi fikk hilse på det nyeste familiemedlemmet til noen venner av oss – denne lille røveren som heter Balder. For en herlig liten krabat! Og jeg hadde helt glemt av at kattunger nesten lukter som babyer. Ser dere at Balder har «eye-liner» på det ene øyet? Jeg elsker sånne kjennetegn.

Så arrangerte vi baby shower for en venninne, og jeg holdt på å gå bananas i babyavdelingene på H&M og Kappahl. De har jo så mye fint. Og hvor søte er ikke disse tøflene! Jeg har lyst på et par i min egen størrelse.

Og været var fantastisk fint, med masse varmende sol. Og Bianco begynte å kjenne på at han snart kan konvertere til verandapus. Gjett om vi gleder oss til vi skal kose oss i «hagen» vår. Nå er det grønne tanker som gjelder framover!

Og Earth hour måtte vi selvfølgelig markere. Det var like koselig som når strømmen går.

Så kom påsken, og da var det tid for å ta fram kakaomugga. En ordentlig fin tradisjon.

Og ikke minst – å nyte bugnende og laaange frokoster.

Og midt imellom Fjols til fjells, lange frokoster og påske-egg, fant jeg og Bianco roen med å pusle puslespill. Ja dere ser jo hvor avslappende det kan være…

Til påsken hadde storebror med seg ny og fersk te til meg. Og jeg kunne nyte en kopp med fersk flytende lykke ♥

Og nå når påsken er over, er jeg glad for at de var fri for gule grennelliker hos Mester Grønn. Da ble det nemlig hvit hodenellik og lisianthus som fikk bli med hjem. Og de står like fint fortsatt.

Så mars var en begivenhetsrik måned. Med mange fine stunder. Men nå april, nå er det din tur. Håper du byr på mye godt! Både vårtegn og glade skattemeldinger.

Påskekos

2 Comments

Om vi har hatt påskekos? Ja det kan jeg virkelig si at vi har hatt! Med alt av påskens nødvendigheter – og litt til. Jeg var inspirert av min storebror (luksusdyret), som i alle år har brukt å fleske til med den dyreste påskemarsipanen – Anthon Berg sine Fugleæg. Men så er det jo den beste marsipanen også.

Årets påskeris ble så utrolig fint. Med gammelrosa fjær. Men vi måtte jobbe hardt for det. Først måtte vi grynne oss fram til treet i en meter høy kompakt og våt snø – samtidig som snøen lavet ned. Og deretter var det et ordentlig strev for å få løs greinene siden jeg hadde glemt å ta med saksa. Men det var så komisk at vi bare flirte av det.

I et stille øyeblikk en ettermiddag, lå jeg på gulvet å puslet puslespill og kjente på roen. Ingen overraskelse at det ble Disney-puslespill, eller hva?

Så kom mamma og storebror på besøk. Og da lagde vi påskerisboller, spiste altfor mye god mat, og spilte masse brettspill.

En dag var været så fint at vi måtte nyte sola på verandaen. Bianco var akrobatisk og trosset masse kald snø for å komme seg bort til den visne Erikaen.

Mens jeg gjorde det enkelt og slappet av med appelsin og te mens sola varmet ansiktet.

Så fikk jeg ånden over meg og oppdaget at jeg ikke hadde glemt gamle kunster. For hvem kan vel motstå kramsnø? Og nå har vi vår helt egen Olaf som står å smelter utenfor stuevinduet. Dog en litt mer feminin variant med skjerf i småblomstret stoff.

Og midt imellom all påskekrimmen, brettspillene, filmkosen og påskematen, måtte vi også mimre litt når mamma tok fram påskeeggene fra vi var små. Helledussan så søte. Og pittesmå. Det med harepusene er storbror sitt, og det med kyllingene er mitt.

Men mest av alt har vi bare slappet av ♥ Og nå er det tilbake til hverdagene igjen. For de der koselige påskedagene har det med å fyke forbi i rasende fart. Jeg føler meg ikke halvferdig en gang. Men sånn er det jo hver påske…

Har du hatt en fin påskeferie?

Klar for påsken

Leave a Comment

Nå er vi endelig klar for påsken! Nå er «spisskammerset» fylt opp, pynten kommet på plass, og alle ærender gjort. Så nå kan roen bare komme. Vi skal lese bøker, spise eggesalat, sove lenge, løse kryssord, se Fjolls til fjells, gå turer, drikke kakao, og spille brettspill, Yatzi og pusle puslespill. Også må jeg ikke glemme påskequizen. Ingen påske uten den! Og selv om dette høres ut som en forholdsvis rolig påske, kan jeg love dere at tiden sjelden strekker til for alt jeg har lyst å gjøre. Men jeg har blitt flinkere til å kutte på aktivitetene. Og heller bruke mer tid på hver ting jeg gjør. Og det er jo da roen kommer.

Kanskje jeg får strikket ferdig ullpleddet til Bianco. Det er jo så enkel strikk som man får det. Og dersom jeg skulle få behov for mer strikking, så ligger det masse klutegarn og venter på meg.

Men jeg blir iallefall å drikke masse te (i tillegg til kakaoen). Jeg er inne i en grønnte-periode nå, og favorittene er Mango og Bergamott fra Whittard og Montagne de Jade fra Mariage Frères. Begge er nydelige teer med masse smak som passer godt til denne årstiden.

Så har jeg kjøpt gåsunger, og senga er redd opp i nyvasket og mykt lin-sengetøy.

Luksuriøse sitronmakroner fra Olivenlunden er også kommet i hus. Og de er så gode. Nesten som kransekake med sitronsmak. Absolutt verdt prisen! Og jeg er så glad for at jeg stadig heller mer mot kvalitet enn kvantitet når det kommer til slike ting som dette. Mens vi før brukte å bunkre opp masse smågodt (fordi det var så billig), velger jeg nå heller mindre og kanskje litt mer eksklusiv godis. Kvalitet framfor kvantitet. Er du ikke enig i det?

Lesestoffet ligger selvfølgelig også klart. Og denne boka er et av årets mammutkjøp. Jeg leste i en omtale av boka at den må leses hjemme, med låst dør, og aller helst på dagen. Så den er nok litt skummel… Men jeg har heldigvis «motgift» – nemlig Jane Austens Pride and Prejudice. Det blir ikke mindre skummelt enn det. Eller kanskje jeg snakket litt for fort der. For selv om man har sett en film/lest en bok tusen ganger før, kan man leve seg så mye inn i den at man er like spent over hva som kan skje hver gang man ser eller leser den. Jeg sier som Kathleen i You’ve got mail: «I am always in agony over whether Elizabeth and Mr. Darcy are really going to get together». Så dere skjønner nok at det blir en spennende påske uansett hva jeg leser.

Så har vi selvfølgelig handlet inn rikelig av favoritt-appelsinbrusen vår. En appelsinbrus som er ganske bitter på smak, og hundre prosent obligatorisk for påsken. Ja kanskje enda mer obligatorisk enn Kvikklunsj og kakao. Så nå er vi klar! Nå kan påskeferien vår begynne. Håper dere får en riktig god påske dere også kjære lesere! Enten dere skal tilbringe den på fjellet, i byen, det o store utland eller hjemme.

Ps. Jeg skal selvfølgelig oppdatere dere på hva som skjer med Elisabeth og Mr Darcy 😉

Online igjen

2 Comments

Ja, så fikk jeg altså oppleve å bli helt og holdent utestengt fra bloggen for første gang i helga. Og for de av dere som besøker meg jevnlig, så så dere nok at dere også var utestengt. Og jeg som hater tekniske problemer! Jeg skal ikke skryte på meg veldig god tålmodighet til vanlig, men når det kommer til tekniske problemer har jeg enda mer å gå på. Jeg satt bokstavelig talt og rev meg i håret i maaange timer i går – mens jeg søkte etter hjelp i utallige forumer. Og dette måtte selvfølgelig skje samtidig som kjæresten hadde seg en liten konserttur til Oslo. Så jeg kunne ikke «plage» han for mye heller. For det er jo kjæresten som er selveste balansen i det digitale kattelivet. Som jeg sa – der har jeg null i tålmodighet.

Og selv om jeg har blitt flinkere til å godta at feil kan skje, og at man bare må tåle det for en kort periode noen ganger, var det verste at jeg ikke visste hva det var som var problemet. Eller hvor jeg skulle henvende meg for hjelp. Ord, bilder og det estetiske – det kan jeg. Men alle disse andre «datagreiene» har jeg rett og slett ikke peiling på. Webhotell, host, Jetpack, plugins, og koder i hytt og pine er jeg ikke laget for. Og det hjalp heller ikke at jeg visste at jeg skulle ha tatt backup av hele bloggen for alt for lenge siden. Det verste scenarioet dukket opp i hodet mitt. Plutselig ble noe som er veldig viktig for meg veldig skjørt. Og jeg ble atter minnet på hvorfor jeg ofte velger bort den digitale verden, til fordel for noe håndfast. Men bloggen er så viktig for meg at den blir jeg ikke å velge bort – uansett!

Så hva lærte jeg av denne stressende utestengingen? Jo det skal jeg fortelle deg. Det er Domeneshop som er min host. Det er viktig å ta backup jevnlig (så nå må jeg bare finne ut hvordan jeg gjør det). Stress hjelper ikke. Og jeg skal ikke være så snar med å kritisere kjæresten for å være avhengig av mobilen sin. For jeg fikk sannelig kjenne på litt abstinenser. Men nå er jeg online igjen. Nå kan jeg senke skuldrene og ta opp tråden der jeg slapp den. Skape, være kreativ, og nyte Mango og Bergamott-te i mummivinterkoppen fra i fjor. Som faktisk har like mye snø på seg som vi har utenfor ytterdøra nå.

Ha en fin søndagskveld alle sammen!

Søndagsfølelse

2 Comments

Den ultimate søndagsfølelsen for oss er når vi kan dekke på til en sen og lang frokost. Med linduk, stearinlys og fint servise. Og sola skinner inn gjennom vinduet, mens vi trasker rundt i morgenkåpe og tøfler, og håret er bustete herlig.

Og Bianco ligger trøtt og døsig på gulvet etter å lekt med bamsen sin som har bjelle på halen. Jeg blir alltid så glad når jeg hører lyden av den bjella, for da vet jeg at han koser seg.

Denne gangen unnet vi oss ekstra vellagret Norvegia (finnes det en bedre ost?). Og kokt egg, croissanter og hver vår smoothie. Jeg drakk ananas og kokos og kjæresten drakk mango og pasjonsfrukt. Med andre ord en ordentlig luksusfrokost!

Kjæresten liker å spise egget på brødskiva.

Men jeg måtte spare skiva til den gode osten. Og har dere smakt hvitost sammen med eple? Det er så nydelig godt! Også har jeg tatt tilbake litt av barndommens vaner igjen – å spise bløtkokt egg i eggeglass og med skje.

Også hadde vi masse frukt og grønnsaker. Blant annet blodappelsin, banan, agurk, og plommetomat. Ja det føltes rett og slett som hotellfrokost.

Jeg syns det er så koselig å bruke den lille tekanna mi som jeg kjøpte fra Tante Ingers Tehus. Selv om det innimellom blir litt søl av det. Men pytt sann. Duker er til for å brukes og vaskes. I dag drakk vi ikke mindre enn tre kanner med Earl Grey Blå Blomst.

Ny pesto hadde vi også kjøpt fra Olivenlunden. De har den beste pestoen (hvis du ser bort fra hjemmelaget). Pesto spiser jeg oppå kremost på brødskiva eller på knekkebrødet. Det må dere prøve. Et veldig godt og vegetarisk pålegg.

Så hadde vi selvfølgelig et kjent ansikt på tv-en. Ingen søndagsfølelse uten Poirot!

Og alle bare koooste seg til osten ble svett, sola forsvant og vi hadde sett hele tre episoder med Poirot. De to siste mens vi småslumret under varmende pledd. En herlig søndag. Rett og slett! Hva er det som gir deg søndagsfølelse?

Det snør i London

Leave a Comment

Jeg har akkurat sett ut av stuevinduet, og snøen laver ned i store flak. Så tar jeg turen innom facebook, og til min store overraskelse har de samme været i London også nå. Det er ikke ofte det snør i London, og jeg skulle gjerne ha opplevd det en gang. Se så koselig det ser ut utenfor The Tea House i Covent Garden. Et bilde som man ikke kan ta øynene fra. Og mens jeg stirrer så hardt på bildet at jeg nesten føler at jeg står i Neal Street, slår det meg – jeg bare må lage meg en kopp med All About Christmas. Jeg er i London. Iallefall i hjertet ♥

Bad tea day

Leave a Comment

Jeg lagde meg en stor kopp med Mango & Bergamott-te, som jeg tok med meg bort i sofaen. Jeg tok en slurk, satt fra meg koppen på stuebordet, og sekunder etterpå tippet hele koppen utover bordet og gulvteppet. Bah! For en sløsing med te! Og for en slitsom jobb å tørke opp. Jeg fylte en ny teklipe, fant fram en ny kopp og satt på vannkokeren. Så gikk jeg inn på soverommet for å rydde noe. I det jeg hørte at vannkokeren begynte å koke, løp jeg ut på kjøkkenet for å stoppe den. Jeg rakk det ikke. Vannet hadde fosskokt, og te skal ikke brygges på fosskokt vann! Og iallefall ikke grønn te.

Jeg prøver igjen, tenkte jeg. Denne gangen stod jeg ved siden av kjøkkenbenken, klar for å stoppe vannkokeren i tide. Teen ble perfekt, og jeg tok meg et par slurker før kjæresten ropte meg inn i studioet sitt. 20 minutter etterpå kom jeg ut på kjøkkenet igjen… til kald te. Jeg glemte den av. For fjerde gang gjorde jeg et nytt forsøk. Denne gangen glemte jeg av tiden, slik at teen ble trukket i over 10 minutter. Resultatet – bitter og besk te.

Så jeg åpnet kjøleskapet og tok meg en boks Pepsi Max istedet. Hvis ikke dette var en bad tea day, så vet ikke jeg 😛

Posted in:

Gylden Vinterdrøm fruktte

2 Comments

Åååå denne teen altså! Ikke bare er den en fryd for både nese og gane, men den er virkelig et sukkertøy for øyet også. Her snakker vi nytelse for alle sanser. For Gylden Vinterdrøm fruktte er nettopp det den heter – en gylden vinterdrøm. Først kommer man hjem med en av de fineste teposene jeg har sett på lenge (jeg er jo som kjent helt oppslukt av fine innpakninger). Så eksploderer det nærmest av en herlig duft av marsipan og ananas imot deg idet man åpner teposen.

Etterfulgt av dette synet! Frukt – og krydderbiter dekket av et gyldent gullstøv. Dette bildet yter dessverre ikke teen rettferdighet. Så fin er den å se på.

Og etter å ha trukket teen på 100 grader i 10 minutter med herlig krydrete marsipanduft i hele rommet, er det en kopp full av gull som står å venter på deg. Med magiske små gylne prikker som får enhver voksen til å føle seg som et frydefullt barn. Og smaken er ikke så verst den heller. Dog var ikke smaken like sterk som lukten. Noe som jeg har nevnt tidligere er typisk for fruktteer. Men så skal det sies at jeg er over gjennomsnittet glad i marsipansmaken, og at andre kanskje synes at det er nok av den. Det som også kommer godt fram er smaken av ananas og krydder som kardemommefrø, kanel og nellik. Og det er dette krydderet sammen med mandelsmaken som bidrar til at teen føles «vinterlig».

Se så fin etiketten er! Og den passer så godt til en helt enkel svart tepose. Og selv om ziplockposen kanskje ikke er like koselig som de «gammeldagse» små teposene, gjør den underverker for holdbarheten på teen. Man trenger faktisk ikke å fylle teen over i en teboks, for den holder seg fersk og smakfull i posen. Her syns jeg Solberg & Hansen fortjener skryt for alt fra innpakning til innhold.

Så løp og kjøp kjære lesere, for dette er ikke «bare en vanlig te». For meg var det en magisk opplevelse fra jeg åpnet posen til tekoppen var tom. Innimellom tok jeg meg faktisk i å ikke drikke teen, men bare å sitte å se på den. Haha, jeg er så sucker for ting som er fine å se på. Og apropos fine ting. Her brygger jeg teen i den nye tesila mi som jeg fikk av kjæresten i adventskalenderen. Er den ikke lekker med sitt snirklete blondemønster?