September

September har bydd på så mye. Både vær og vind i hver sine ende av skalaen, masse musikk, gode samtaler, koselige stunder, men også en del tretthet.

Vi hadde mye fokus på norske produkter sånn som man bruker på høsten. Og kokte plommesyltetøy og spiste epler og Målselvneper.

Bianco var så herlig aktiv og klatret opp og ned på kjøkkenstolene, i sofaen og på klorestativet sitt. Nå når det begynner å bli kaldere er det fort gjort at han bare blir liggende på varmekablene på badet, så da blir vi ekstra glade når vi klarer å aktivisere han.

Og mens været enda var varmt tilbrakte vi koselige stunder ute i «hagen» vår.

En dag kom en av de fantastiske naboene våre med nybakt brytebrød på døra. Altså, hvor heldig får man være ♥ Det smakte aldeles nydelig! Spesielt med norske epler oppå.

Så har vi hilst på nye firbeinte naboer. Noen ganske aktive.

Andre litt mer reservert. Fine pusen!

En søndags ettermiddag var vi og plukket rips hos en kollega av kjæresten. Ikke bare var det ro langt inni sjela og nærhet til naturen, men tenk så generøst da! Vi er så heldige som har så mange gode folk rundt oss. Og nå har vi sukkerfritt ripssyltetøy både i kjøleskapet og i fryseren. Lykke, rett og slett!

Så spiste vi masse bursdagskake. Både her hjemme og hos en venninne av meg. Venninna mi er forøvrig en racer på å gjøre gode bruktfunn, og en av de fine tingene hun har funnet er denne gamle gyngehesten.

Men hun som sitter oppå gyngehesten er enda finere. Og se den fine strømpebuksa hun har – med ferdig «påmalte» sko. Sånn vil jeg også ha i min størrelse.

Og mens vi var opptatt av å spise fårikål og gjøre andre høstlige ting kom plutselig snøen en helt vanlig mandag. Litt tidlig syns nå jeg… Storebror var på besøk og i all hui og hast måtte vi springe ut på verandaen for å berge pelargoniaene mine. Der ute traff vi på naboen som gjorde akkurat det samme. Hehe, tydelig at vi blomsterfolkene har klynget oss sammen. Etterpå ble vi bare stående å se på snøen som dalte ned i store flak. Storebror i verandadøra, og jeg midt oppi sofaen foran stuevinduet. Helt paralysert og overrasket. Og selv om snøen ikke ble liggende var nok Dronning Ingrid glad for å få komme inn i varmen.

Så har vi vært mye trøtt i september. Behovet for å sove og hvile er stort nå. Om det er mørket, kulda eller lavtrykkene, vet vi ikke sikkert. Men vi unner oss den hvilen og egentiden vi har behov for. Vi må jo bygge opp styrken til juletiden som er rett rundt svingen (ja for nå går tiden fort, og vi starter tidlig). Så takk september og velkommen oktober.

Sommer og høst i skjønn forening

Helga i kattelivet har vært helt fantastisk. Det har vært musikk. Det har vært varme. Det har vært avslapping. Det har vært glede. Og det har vært sommer og høst, i skjønn forening.

Fredagen kjørte vi til Saga Kultur & Visefestival i Malangen. Jeg var så glad for at jeg klarte å komme meg dit siden utsiktene for å dra hadde vært dårlige tidligere i uka. På Saga ventet gåsehud og hjertevarme i form av musikk presentert av Hollow Hearts og Lars Bremnes. Som vi koste oss! Og som dere ser på bildet ovenfor, viste Malangen seg fra sin beste side. Og det fikk meg til å tenke på hva bestefar alltid sa: «det er alltid bedre vær i Malangen».

Lørdag våknet vi opp til deilig sommervær som selvfølgelig måtte nytes i «hagen» vår. Jeg sov litt lengre enn kjæresten, men når jeg da sto opp oppdaget jeg at både kattepusen og kjæresten også sov, vel og merke ute i sola. Hehe, det er viktig å nyte sola når man kan, selv om man er kjempetrett. Her ser dere forresten solhatten jeg sådde i april. Det ble som jeg trodde – ingen blomster på den i år. Men jeg gleder meg til neste år.

Og mens noen av oss slumret i sola, luket andre i pottene. Hagestell er virkelig balsam for sjela. Jeg kjenner meg tvers igjennom lykkelig hver eneste gang jeg kniper av visne blomster og vanner tørre potter.

Her ser dere en krok av «hagen». Fortsatt sommerlig, men med et lite preg av høsten.

Og vi hadde sommerlig linsengetøy på senga, men med høstlige farger. De rustfargede putene passer så godt til denne årstida.

Så fant jeg fram litt nytt sengetøy jeg hadde kjøpt for en uke siden. Et formsydd laken i egyptisk bomull. Litt kostbart, men helt nydelig godt å ligge på. Og når du først har investert i et sånt laken er det umulig å gå tilbake til jerseylaken. Pluss at jeg håper holdbarheten er bedre på disse.

Og to gammelrosa velurputetrekk. De blir nok å bidra til høstfølelsen de også.

Og på kjøkkenbenken sto det en bukett nyplukkede blomster. Hagepoppelrose heter disse. Er de ikke fine?

Neste dag var det atter en solskinnsdag, og kanskje enda varmere enn lørdagen. Vi hadde iallefall verandadøra stående åpen hele dagen. Det er så deilig med frisk luft i hele leiligheta.

Men vi var ikke inne, vi satt ute i sola. For hva annet kan man gjøre enn å nyte «hagen» når været er så fint?! Nå før høsten tar helt over. Se så fin Cosmos Antiquity er blitt!

Trøtt og solvarm pus ♥ Med tanna på tørk (en av de få han har igjen).

Dronning Ingrid-pelargoniaene mine er ordentlig fine nå.

Så hentet jeg fram litt høststemning i form av en Målselv-nepe. Selveste smaken av barndommens høst.

Også ble jeg så inspirert av dere mine kjære lesere, som har vært innom plommesyltetøy-oppskriften min over 200 ganger så langt denne høsten. Tenk! Så da måtte jeg koke en porsjon plommesyltetøy (uten sukker) jeg også. Nam, det ble sååå godt.

Og når høsthelga med sommerstemning gikk mot slutten, satt vi her. Midt i hagen, omringet av blomster og med levende lys. Og med en av Tromsøs kanskje fineste utsikter.

Og selvfølgelig med en kopp varmende te. Ikke at vi trengte det, for det var varmt og deilig ute. Selv når det skred mot natten.

Håper du også hadde en fantastisk fin helg! Klem fra oss i kattelivet.

Høstens ønskeliste

Så var det tid for høstens ønskeliste igjen (allerede). Jeg har denne gangen lagt vekt på stemning og kos. Ting som for meg hører høsten til. Te, levende lys, syltetøy, lune pledd og gode bøker. Ting som kan brukes og nytes, fremfor unyttige ting som bare blir stående. Nå skal jeg ikke kaste stein i glasshus her, jeg kan godt bli flinkere til å minske forbruket jeg også. Men jeg merker at jeg stadig ønsker meg mer nyttige ting som såper, sjampo, te og levende lys. Man har jo så mye fra før av.

Men én av de tingene jeg faktisk ikke har, er et ordentlig ullpledd – av 100 % ull. Jeg prøver å komme meg bort fra polyester-fleece-verdenen. Den er jo ikke akkurat så miljøvennlig. Og mens jeg har googlet har jeg funne ut at Klippan Yllefabrik har mye fint. Derfor står ullpledd øverst på ønskelista denne høsten. Og her er den i sin helhet:

∗ Earl Grey Blå Blomst, både fra Solberg & Hansen og Mariage Freres
Norgesglass i alle størrelser til syltetøy og annen mat (bort med plast, inn med glass)
∗ Bøttevis med selvplukket blåbær, eller kanskje aller mest en stemningsfull blåbærtur
Parafinlampe fra Koholmen, her snakker man hyttestemning
Min favoritthåndsåpe med fiken og solbærduft fra det miljøvennlige merket C
Rosa ullpledd i 100 % økologisk lammeull fra Klippan Yllefabrik
∗ Norske plommer, så jeg kan lage meg syltetøy uten sukker
NOUNOU Repairing hårmaske fra Davines
Jasminte fra Palais de Thes
Hammershøi blomsterpotte
Det innerste rommet av Jørn Lier Horst, min favoritt-krimforfatter

Så der har dere denne høstens ønskeliste. Ja i tillegg til det vanlige – vedovn, badekar, gavekort fra blomsterbutikk, Pierre Robert ullstrømpebukser og haugevis med lester til mine kalde føtter. Klem fra vanemenneske nummer én ♥

Fine ting

Når livet byr på utfordringer er det ekstra viktig å fokusere på de fine tingene. De trenger ikke å være så store, men de kan bety masse likevel. Dessuten er det jo kjent at mange bekker små, gjør en stor å. Derfor starter jeg helgas første dag med en liste over fine ting.

At en bok kan få meg til å lese en annen bok. De snakket så mye om Emily Bronté og Wuthering Heights i Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai, at jeg bare måtte kjøpe boka når jeg kom over den i form av en Penguin Classics Hardcover til 40 % rabatt på ARK. Nå er jo selvfølgelig innholdet det viktigste, men det skader ikke at coveret er så fint som dette. Eller hva?

Min rødstripete skjortekjole som jeg kjøpte i mai. I 100 % bomull.

Å ha en loppisvenninne som vet hva jeg liker, og som kjøper gaver til meg når hun finner noe fint. Denne fine lille sølvplettvasen er britisk, og da blir jeg jo ekstra glad i den.

At storebror ordnet meg en av favoritt-teene mine som er både vanskelig og dyrt å få tak i. Whittard sin Mango & Bergamott-te er kanskje den teen jeg drikker aller mest av på sommeren. Både varm og kald.

Å ha muligheten til å reparere/fikse på ting istedet for å kjøpe nytt. To av spireaene mine står i noen riktig gamle mørkegrå steinpotter. Disse ble malt kremfarget for ni år siden og har gjennom regn og vind mistet mye av den lyse fargen. Da føler jeg meg heldig som kan kjøpe ny oljemaling og vipps så er de så god som ny. Ja til mer av slikt i samfunnet!

En liten pus som elsker gressbøtta si så mye at han må sitte oppi den ♥ Her er det riktignok bare forlabbene som er oppi, men dere kan tro det er litt av et syn når hele katta står i den lille bøtta.

At Nygård Hagebruk ga meg en Cosmos Candy Stripe gratis når jeg ikke fant hvit Cosmos noen plass, og det nærmeste jeg kom var denne varianten som hadde vokst seg litt for lang.

Å ha en kjæreste som viser hvor glad han er i meg med å lage meg te i kjærlighetskoppen fra Mummi ♥ Og dersom den er til vask velger han alltid en rosa kopp. Er han ikke romantisk? Her er fra en av de få solfylte dagene vi har hatt i løpet av de to siste månedene.

At mamma baker brytebrød når hun er på besøk. Hva er vel bedre enn lukten av deilig nystekt brød som brer seg i hele huset? Og hvor luksus er det ikke å få servert en nystekt brytebrødskive med hvitost og smør. Mat smaker alltid bedre når andre lager den. Har du lagt merke til det?

Så der har du listen. Og samtlige av punktene på den får meg til å smile bredt. Og kanskje du også har noen fine ting i livet ditt som du ønsker å dele med oss andre? Skriv de gjerne i kommentarfeltet. Bare det å skrive de ned gjør at man fokuserer så utrolig mye mer på de. Og det er jo aldri feil. Spesielt ikke på en fredag!

Helgeklem fra oss kattelivet ♥

Mens vi venter

Mens vi venter på varmere tider er det om å gjøre det så koselig som mulig inne. Og det er lite som slår ferske blomster i vasen, tente stearinlys, en god bok og en eller fem kopper varmende te. Da var det jo passende at verdens beste kjæreste hadde med reisegave til meg når han kom hjem. Er han ikke snill? Han bruker å kjøpe noe koselig til meg når han er ute på tur. Og det er ikke rent sjelden, så noen ganger føler jeg meg litt bortskjemt som får så mye fint. Og denne gangen var det virkelig fulltreffer. Earl Grey de Lux fra Gerdas Te & Kaffehandel. En kraftig og god te.

Og boka, den er ingen andre enn Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Jeg har jo nevnt for dere tidligere at jeg begynte å lese på den i fjor sommer. Det var den snille stemora som hadde lagt den så fint fram til meg på gjesterommet sist gang vi var på besøk i Henningsvær (grøss det er alt for lenge siden nå). Hun tenkte at det var en bok jeg kom til å like, og det syns jeg er så omsorgsfullt. Og hun hadde jo rett. Jeg som elsker alt britisk.

Men jeg kom liksom aldri ordentlig i gang med boka. Ikke engang på høsten. Så nå når filmen går på kino, måtte jeg bare tvinge meg selv til å lese den ferdig. Man kan jo ikke se filmen før man har lest boka, ikke sant? Og jeg bestemte meg for å bare begynne på begynnelsen siden det var så lenge siden sist jeg hadde lest i den. Men tro meg, det tok ikke lange tida før jeg kom så godt i gang at jeg ikke bare slapp å tvinge meg til å lese den, jeg hadde rett og slett vanskelig for å legge den fra meg. Og nå har jeg snart lest den ferdig. Det er en herlig fin bok! Jeg gleder meg veldig til å se filmen på kino i helga.

Og mens noen av oss konsumerer litteratur og litervis med te, ligger andre å bare drar seg med beina til alle kanter. Jeg elsker disse puselabbene ♥

Og siden været har vært så kaldt og dårlig måtte jeg også trøstespise litt sjokoladekake jeg fant i fryseren. Men den var heldigvis av den sunne varianten, uten sukker og mel. Så ingen dårlig samvittighet her. Og vi kommer dessverre ikke bort i fra temaet været. For siste nytt i kattelivet er nemlig at jeg har begynt å synge julesanger(!) Det var i helga når det snødde så voldsomt, når jeg sto i stuevinduet å så ut på de store hvite flakene som dalte ned, at det bare datt ut av munnen på meg: «Oh the weather outside is frightful. But the fire is so delightful. And since we’ve no place to go. Let it snow! Let it snow! Let it snow!»

Og dagen etterpå mens jeg sto og vasket koppene begynte jeg å synge: «I’ll be home for Christmas. You can plan on me.» Så der ser dere, snø i juni klusser til den indre årstidsklokka. Jeg begynte tilogmed å glede meg litt til jul. Aldri før har jeg gjort det på denne tiden av året. I mars og april ja, og til og med i begynnelsen av september. Men aldri i sommermånedene. JuleIda har liksom pause da. Sånne ting må ihvertfall få folk til å få øynene opp for den globale oppvarminga. Den indre årstidsklokka er nemlig veldig viktig.

Men nå viser værmeldinga at vi heldigvis går mot varmere tider. Og jeg kan fortelle at bare det å se den dystre grå himmelen åpne seg i går, slik at vi endelig fikk se den gule tingen som vi nesten hadde glemt av (altså her overdriver jeg ikke, vi har tross alt hatt overskyet vær i mer eller mindre tre uker sammenhengende), var som antidepressiva for værmelankolien. Men vi må nok holde på hatten/topplua en liten stund til, for allerede i morgen skal vi få liten kuling. Men i dag skal jeg plante blomster. Ha en fin dag alle sammen!

Sommerens ønskeliste

Det ser ikke ut som det blir sommer i nord med det første, men det stopper ikke meg fra å lengte og planlegge. Og iallefall ikke når butikkene er full av sommerlig inspirasjon. Jeg ser for meg lin, mugger og blomsterpotter. Og at jeg skal være lett og ledig kledd, med tørkle på hodet og delikate solbriller når jeg sitter i «hagen» og nyter sola. Hendene skal dufte av villrose, og det skal nytes mange kalde drikker i gamle og fine champagneglass. Jeg fikk så lyst på noe med fersken, og da var det Peach Canei som poppet opp i hodet mitt. Hehe, den ultimate 90-tallsvinen. Også skal det selvfølgelig være overflod av jordbær og te. Både varm te og iste. Her er sommerens ønskeliste.

Peach Canei vin med ferskensmak
LA Bruket Villrose håndkrem
Ray-Ban solbriller
Linsengteteppe med sommerlige blå og hvite striper
Champagneglass i art deco-stil
Morgenkåpe i lin og en nydelig rustfarge
Royal Copenhagen mugge i stråmønster, finnes det en finere mugge?!
Gammelrosa linservietter
Toscana terrakottablomsterpotte fra Mester Grønn
Milky Oolong fra Palais des Thés
Skjerf i fine farger til å knyte i håret

Mai

Mai, selveste festmåneden, ble en begivenhetsrik måned. Det var mye som skjedde og det føltes i grunn som en måned full av søndager. Det er den følelsen jeg ofte får når det blir mange fridager. Men fridager eller «søndager» blir alltid tatt godt imot i kattelivet, og den aller første av de brukte vi i sola på verandaen og på loppemarked i Sandvika. Der fant vi mye fint som også Bianco la sin elsk på.

Det var også i begynnelsen av mai at jeg fikk nyheten om at Glamourbibliotekaren takket for seg, og jeg skal innrømme at jeg nesten fikk litt kjærlighetssorg. Hehe, ja så glad kan man være i en blogg. Men jeg skal være flink å benytte meg av arkivet hennes.

I mai bakte jeg verdens beste grønnsakspai med mandelmelbunn. Full av champignon, løk, hvitløk, aubergin, squash og paprika.

Og både den røde solhatten og Cosmos Antiquity som jeg sådde i april hadde begynt å vokse seg større. Og for en glede det er å se noe spire og gro. Man blir jo så glad og fornøyd over å ha grønne fingre. Det er rett og slett godt for sjela.

Så var det tid for dugnad i nabolaget, og da bakte jeg hjemmelagede kanelboller til arbeidsfolket. Jeg måtte selvfølgelig snike unna et par boller som vi kunne nyte senere til en kopp te eller to. Og nam de var gode! Jeg hadde glemt av hvor godt det er med helt ferske og hjemmelagede kanelboller.

Samtidig fikk vi også oppleve årets første sommerdag (og forhåpentlig ikke den siste) med hele 23 grader og knallsol på Kristi Himmelfartsdag. Jeg er så glad kjæresten hadde fri og kunne nyte denne fantastiske fine dagen på verandaen sammen med meg og Bianco.

Peoner var en gjenganger i vasene. Man må jo benytte seg av anledningen når peon-sesongen er så kort. Disse rosa var nok de fineste vi hadde, og heter Pink Hawaiian Coral.

Så kom 17. mai, og selv om vi ikke gjør så mye ut av det var det viktig at detaljene var på plass. It’s all i the details you know!

Og jeg var veeeldig stolt over hvor fin fromasjkaka ble. Og den smakte om mulig enda bedre enn den så ut. Men så skal det sies at jeg er barn av to bakere/konditorer. Umulig å ikke arve noe av det når både mamma og pappa har det i seg.

På kveldene når jeg hadde rigget meg til ved kjøkkenbordet for å jobbe med bloggen, hadde jeg selskap av denne herlige lille karen. Her sender han meg et er-det-ikke-på-tide-å-kose-med-meg-igjen-blikk. Det var sikkert bare to minutter siden siste kos. Haha, han er så herlig skjønn ♥

Og kveldsola ble bare finere og finere jo lenger ut i mai vi kom. Her speiler sola seg i havet og danser på husveggen. Det er en av de tingene jeg liker best med å bo ved havet.

Så giftet prins Harry seg med Meghan Markle, og det feiret jeg og mamma med te, Lemon Curd og scones. Det var et veldig fint bryllup.

Og jeg fikk dilla på denne plata til Toto, og ble overlykkelig over å finne den i LP-samlinga til kjæresten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den, og begynner nesten å synes synd på kjæresten og naboene… Finnes det flere der ute som kan spille den samme musikken om igjen og om igjen uten å bli lei?

Og enkelte i kattelivet tok bare alt med knusende ro. Noe jeg skal ta lærdom av, for nå om dagene kjenner jeg meg alt for stressa. Men forhåpentlig klarer jeg å senke skuldrene litt, putte ting i system, og nyte de koselige tingene som kommer framover. For det er mye fint juni skal by på. Som planting av blomster, varmere vær, og koselige stunder på verandaen. Velkommen skal du være juni!

Lengsel

Nå er lengselen  stor, dere aner ikke! Jeg lengter lengter lengter etter varmere tider og alt som følger med. At vi har hatt masse regn og uvær gjør nok sitt for å bidra, men kanskje også spesielt fordi alle sør for Trondheim har sommer, og at det dermed dukker opp de mest magiske bilder av bading, iskrem og verandakos i alle sosiale medier. Ååå som jeg lengter! Men snart dere, snart er vi også der. Og da e det så mye herlig vi skal gjøre.

Jeg skal besøke de bugnende tulipanbedene ved universitetet for å se på tulipanene som strekker seg mot sola. Og nyte et hav av nydelige farger.

Jeg skal fylle «hagen vår» med blomster, og nyte de mens jeg leser fine bøker i sola.

Og Bianco skal konvertere til verandapus ♥ Sol i pelsen er alltid godt.

Det kommer til å bli mange vakre kvelder med den magiske midnattsola.

Så skal jeg nyte frodige og gavmilde blomsterenger.

Og plukke mange grøftekantbuketter som Mathilde Nicoline så fint kaller de for.

Så skal vi vende nesa sørover til vakre Henningsvær. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg lengter dit til pappa og den snille stemora! Vi skulle ha vært der for lenge siden.

Der skal jeg drikke chai latte og spise vaniljebolle på Lysstøperiet. Åååå jeg har lyst å hoppe inn i bildet å spise den bollen for den er så god!

Der skal vi også nyte denne fantastiske utsikta fra pappa og den snille stemoras veranda, ned til Fredriksen-brygga som forhåpentlig blir å bade i kveldssol hver kveld.

Jeg skal drikke glass etter glass med kald og forfriskende iste.

Jeg skal besøke bestemor som nesten alltid har nyplukkede blomster fra hagen på kjøkkenbordet. Og bestemor tar meg alltid med på hagevandring. Det er så koselig.

Sommernettene vil være lyse og rosa. Og gjøre det vanskelig å legge seg.

Og forhåpentlig blir det noen fisketurer og bålturer sammen med pappa. Akkurat som i barndommen ♥ Vi får satse på litt bedre fangst enn dette da.

Og selvfølgelig skal jeg nyte et glass rosévin eller to i «hagen».

Og på sensommeren, på kvelder som denne. Skal jeg tenne stearinlys, og sitte nedpakket i pledd i armkroken til kjæresten. Og nyte maaange tekopper. Dere skjønner vel hvorfor jeg lengter? Men vi er der snart!

Prinsebryllup, pinseria og peoner

I går var det en stor begivenhet for både royalister og for oss som elsker England. Prins Harry skulle endelig få sin Meghan Markle. En perfekt anledning til å servere te, scones og lemon curd, og mamma var min prominente gjest. Og jeg tipper at vi ikke var de eneste som satt klistret til tv-skjermen, spent på både brudekjolen, diademet og gjestene.

Og det var så koselig å nyte den ene tekoppen etter den andre mens kjærlige blikk ble sent mellom det nydelige brudeparet. Jeg syns de var så fine begge to. Og brudekjolen overrasket veldig. Den var mye enklere og smalere i snittet enn jeg hadde trodd at den skulle være. Men samtidig passet den så godt til Meghan, som nå er Hertuginne av Sussex.

Jeg var også riktig antrukket for anledningen. Med «hatt» på hodet som seg hør og bør i britiske formiddagsbryllup.

Blue of London var selvfølgelig et must i koppen. Også må man huske tesil på koppen når man heller teen fra tekanna. It’s all in the details you know.

Også drakk vi 17. mai-blandingen fra Perchs med en skvett melk oppi. Te med melk er så erkebritisk, er du ikke enig? Jeg har elsket det helt siden jeg var lita jente.

Det er en helt egen stemning over å servere maten på et sølvbrett. Egentlig veldig britisk det å.

Og både sconesen og lemon curden var syndig god (selv om lemon curden var litt mer flytende enn den skal være). Altså finnes det noe bedre enn lemon curd? Gi meg et glass og jeg trenger ikke noe annet pålegg. Oppskrifta jeg bruker finner du forresten her.

Og midt i hele den royale feiringen var vi glad for å være inne, og at det var masse solskinn og kjærlighet på tv-en. For når vi så ut av vinduet var vi nødt å innse at pinseria var over oss. Det var grått, vått og vindfullt, og i dag er det enda verre, En ordentlig blåsbortdag som Ole Brumm bruker å si. Det slår aldri feil – så pinsen er for inneaktiviteter.

Mamma hadde tatt med seg en ny bukett med peoner, noe både jeg og Bianco ble veldig glad for. Bianco bruker nemlig å ligge med hodet under de store blomstene, og da ser det egentlig ut som han bare mangler solbriller og en paraplydrink. Hehe! Sydenstemning må vi ordne selv.

Åkei vi innrømmer det – i kattelivet ELSKER vi peoner!

17. mai i kattelivet

17. mai er alltid en rolig affære i kattelivet. Og gjett om vi er takknemlige for det! Bare dager før 17. mai fortalte en venninne meg at hun var usikker på om hun orket alt styret med bunad og bytur i år. En annen sa at hun egentlig kunne tenke seg å bytte bort alt i en langhelg i utlandet. En tredje traff jeg på Jekta etter at hun for andre gang på samme dag hadde vært å handlet nye klær til barna sine. Da følte jeg meg veldig takknemlig for at Bianco aldri vokser ut av 17. mai-sløyfa si. Og det mest stressende vi har relatert til 17. mai er nok å avgjøre hvilke kaker som skal bakes.

Men selv om vi har enkle og rolige tradisjoner på 17. mai, hang som i det fleste hjem i Norge finstasen klar allerede dagen før. Denne gangen i rødt, hvitt og blått.

Vi startet dagen som vi alltid gjør – med en sen og deilig frokost i morgenkåpa mens vi ser på 17. mai-tog på tv. Det er blitt tradisjon å ha eggerøre, røykalaks, roastbiff, croissanter, bær i flaggets farger og masse te. Jeg hadde pyntet bordet med hvit duk og pent servise med sølvkant for litt ekstra «festfølelse». Ble det ikke fint?

Ute i «hagen» hadde vi satt et par flagg i blomsterpottene. Som dere ser blir det sakte men sikkert grønnere. Summer is coming.

Og inne hadde vi massevis av fine blomsterbuketter. Både peoner og roser. Og hvite grennelliker, som er blitt et must for meg på 17. mai. Men jeg syns også det er fint å pynte med duse rosafarger. Alt ikke være rødt, hvitt og blått.

Og vi var ekstra glade for sol i vinduskarmen. Der ble det nemlig deilig varmt i motsetning til ute hvor det både blåste og var litt kaldt. Se som Bianco koser seg ♥ Han er ikke så glad i 17. mai-sløyfa, og slapp unna med å bare ha den på i en drøy time.

Mens jeg ventet på gjestene våre brukte jeg tiden til å slappe av å drikke te – masse te!

Også hoppet jeg i finstasen som denne gangen ble en splitter ny skjortekjole med røde og hvite striper. Akkompagnert med nude pumps.

Og kjæresten var så kjekk og fin med prikket tversoversløyfe og stripet penskjorte ♥

Og når mamma og storebror kom spiste vi kattelivsfrøknas berømte fiskesuppe med hvitvin og pesto. En suppe som er så god at vi ikke lenger kan bestille fiskesuppe på restaurant, for vi blir alltid skuffet.

Men vi kunne jo ikke spise for mye fiskesuppe, for i kjøleskapet stod nemlig denne herlige festkaken å ventet på oss. Dette er min klassiske jordbær – og bringebærfromasjkake med stekt sjokolademoussebunn med ny vri. Jeg er nemlig ikke noe glad i krem, men hadde så lyst å pynte kaka litt finere i år. Så jeg pisket krem å blandet den med jordbærpuré, og pyntet toppen med ferske bringebær. Ble den ikke lekker? Og tenk at den er sukkerfri også!

Så spiste vi enda litt mer kake. Og enda litt mer… Og skravlet og drakk te og kaffe helt til langt ut på kvelden. Sannelig flyr tiden i godt lag. Hadde du en fin 17. mai?