Litt 17. mai

Det ble et litt sent 17. mai-innlegg denne gangen, for jeg skulle jo egentlig poste dette innlegget mens nasjonalfølelsen enda var sterk hos hele det norske folket. Men noen ganger blir det bare sånn. Jeg følte behovet for å ta «fri» hele helga, og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Jeg har slappet av og kost meg mye. Både med godt vær og godt selskap. Men nå skal dere få høre om vår 17. mai.

Vi startet som vi alltid gjør, med en deilig frokost foran 17. mai-sendingen på NRK og TV2. Og i hjemmebunaden som vi kaller morgenekåpene våre for på denne ene dagen i året. Det er alltid så koselig å se små snutter fra rundt om i landet. For ikke å snakke om alle de fine bunadene.

17. mai-frokosten vår er alltid forseggjort, med masse godt å spise og drikke. Nytt av året var jordbærsmoothie i gamle stettglass. Da fikk vi virkelig følelsen av «fine dining».

Det var selvfølgelig sølvkant på serviset. Og siden vi jobber hardt for å være mer miljøvennlig brukte vi stoffservietter.

Jeg hadde ordnet en fjøl med godt kjøttpålegg, melon og brie.

Jordbær, blåbær, nystekte rundtykker og varme croissanter.

Og eggerøre, røykaørret og hjemmelaget rekesalat. En skikkelig luksusfrokost! Nam det var godt!

Bianco var en ordentlig trøttepus, men det tok ikke lange tiden etter vi hadde satt oss for å spise før han dukket opp med sine fineste og mest bedende øyne. «Dere deler vel med meg?!»

Etter den 2-timer lange frokosten måtte jeg legge meg ned å hvile litt fordi formen ikke var den beste. En stund fryktet jeg at jeg ikke skulle klare flere festligheter, men heldigvis ble jeg bedre (jeg hadde jo verdens beste kosepus sammen med meg). Og da var det rett i finstasen som hang klar. Jeg skulle selvfølgelig ha på meg min nye røde vintagekjole.

Se så fin nasjonalpus ♥♥♥

Så kom gjestene våre og da måtte vi sprette en flaske Moscato. Jeg er ikke så fan av den drikkekulturen som har blitt vanlig på 17. mai, men ett glass bobler med lite alkohol syns jeg bare er koselig.

Mamma var så fin i kjole fra London ♥

Så bestemte vi oss for å spise kaker først og ta fiskesuppe til kvelds. Og til kakene bød jeg på Perch’s 17. mai blanding, Blue of London og Formosa Oolong.

Jeg hadde bakt stekt ostekake toppet med jordbær (og jordbærsaus på siden), og dekonstruert bananrullekake.

Det vil si jeg orket ikke å rulle kaken, derfor bakte jeg to nøttebunner og fylte disse lagvis med krem, bananer og hakket sjokolade. Det ble en aldeles nydelig god kake!

Og begge kakene var selvfølgelig sukkerfri (uten tilsatt sukker). Og som dere ser på bildene hadde jeg i år som tidligere år pyntet med hvite grennelliker.

Og på sidebordet sto en frodig bukett av hvite peoner. Den med rosa kant som heter Odile.

Fra og med kakespisinga fikk kameraet hvile fordi jeg trengte å slappe litt av og bare nyte resten av dagen i ro. Det ble mange kopper te fram til verdens beste fiskesuppe kom på bordet. Og når vi ikke spiste eller skravlet koste vi med Bianco. Sånn holdt vi på til de sene nattetimer helt fram til dagen ble avsluttet med at oteren Ottar og familien hans holdt et heidundrende show for oss rett nedenfor kaia. De feiret nok de også.

Så det var en kjempefin dag, til tross for at formen kunne ha vært bedre. Men så har vi alle litt godt av å lære oss at det kan bli fint selv om ting ikke er helt perfekt. Her kjenner jeg at Mariell er til stor inspirasjon.

Hadde du en fin 17. maifeiring?

Perch’s Milky Oolong

Perch’s sin Milky Oolong har i løpet av det siste året blitt en av mine faste teer, en favoritt som jeg aller helst ønsker å ha stående i tehylla til enhver tid. For jeg drikker mye av denne.

Man sier ofte at oolong er en te som er en mellomting av grønn og svart te fordi man lar tebladene oksidere men avbryter prosessen før teen rekker å bli helt svart. Forskjellige teer oksideres i forskjellige grad, slik at noen oolonger er lysere og ligner mer på grønn te. Og andre er mørkere og ligner mer på svart te. Jeg bruker å tenke et den gir meg «the best of both worlds», for oolong blir ikke så kraftig som den svarte, men samtidig blir den sjelden så bitter som den grønne ofte gjør.

Det som er så spesielt med Milky Oolong er at tebladene blir dampet med melkvann før de rulles. Dette gir en kremete og elegant smak. Ja, kanskje på grensen mot karamell. Melkesmaken gir også litt søthet til teen, og flere jeg har servert den til har kommentert at den smaker litt oreokjeks-aktig.

Brygg teen på 100 grader i 5 minutter og du vil få en perfekt kopp med mørk dampende lykke (for denne oolongen er ikke av det lyseste slaget). Og husk å ikke koke tevannet, da mister det mye luft og blir flatt. Selv skal jeg lage meg en kopp akkurat nå, for ved siden av Kusmi sin Prince Vladimir er Milky Oolong en gjenganger i tekoppen for tiden.

Earl Grey Martini

Jeg skulle jo ha delt denne oppskriften med dere for lenge siden, for dette er virkelig den beste drinken jeg noensinne har smakt. Perfekt for helgekos og høytider. Veldig lett å lage. Og selvfølgelig fullpakket med den aller beste teen – Earl Grey. Det er rett og slett en drink for teelskere. Her er oppskriften til to glass.

◊ 50 ml gin
◊ 1 tepose Earl Grey eller 1 toppet ts Earl Grey i løsvekt
◊ 25 ml nypresset sitronjuice
◊ 25 ml sukkerlake (vi lager denne med tagatesse i stedet for sukker)
◊ 1 eggehvite
◊ Isbiter

Og sånn her gjør du: Trekk teen i ginen i 10 -15 minutter. Sil av, og deretter blander man helt enkelt alle ingrediensene i en cocktail shaker (inkludert isbitene for å få finere skum fra eggehviten). Vi bruker alltid et stort syltetøyglass siden vi ikke har shaker, og det funker helt fint. Og som regel har vi også ekstra te i ginen for å få sterkere tesmak. Hell så drinkene i kalde cocktailglass og pynt med sitronskall. På bildet har jeg riktignok sugerør i drinken, men Earl Grey Martini drikkes aller best rett fra glasset. For ekstra veiledning kan du se her.

Så da er det bare å nyte. Det skal iallefall vi i løpet av påsken! Og jeg kan love deg at dette er godt, spesielt for dere som liker drinker med gin i. Enjoy!

Floral Notes

Dere som har lest bloggen en stund vet jo hvor glad jeg er i blomster. Og jeg tenker mye på blomster og bruker mye tid på de, det skal jeg innrømme. Men den siste tiden virker det som om jeg automatisk trekkes mot ting med blomster på. Ja det er ikke første gangen, det har skjedd før. Men nå er liksom det meste preget av blomster av en eller annen art. Enten det er klær, stoff, gavepapir, såpe eller noe å drikke. Det skal ha florale noter.

Jeg tror kanskje det er min lengsel etter sommeren og alle blomstene vi omgir oss med da som nå gjør seg gjeldene. For jeg har brukt så uendelig mange timer på pc-en for å finne inspirasjon til årets hage. Fråtset i bilder og magasiner, sett på hageprogram og lengtet så mye at jeg nesten har blitt dårlig. Men nå er vi på vei. Hagen 2019 er under planlegging, og mens jeg venter er jeg så glad for at jeg kan vaske hendene mine i favorittsåpa mi med salvie, rosmarin og lavendel. Ååå den lukter så godt!

Og omtrent samtidig som jeg satt i hagedrømmeland og bestilte frø og planla, kom jeg over denne nydelige vintagekjolen på Edels Antikk og Vintage. Ikke bare er den rød og veldig fin, men den har også knapper formet som blomster. La oss zoome inn.

Se så søte knapper! Faktisk nesten litt på grensen til for barnlig for meg. Men likevel syns jeg de passer så godt sammen med kjolen.

Sånn ser hele kjolen ut. En vakker rød drøm fra Danmark. Muligens fra 60-tallet og i et syntetisk stoff som jeg vanligvis ikke liker så godt. Men jeg måtte bare ha den. Fasongen er så fin og passer meg godt at man nesten skulle tro den var sydd til meg. Jeg betalte 700 kroner for den, og jeg hadde en total indre konflikt i meg når jeg dro kortet. Men, sånn er det når man bor langt nord og langt fra der det finnes mer av slike ting. Det er jo det som gjør den så dyr. Men nå er den min, og nå nyter jeg den til det fulle! En kjole med blomsterknapper og plisséskjørt (som er så populært i år).

Også har jeg helt dilla på grønn te om dagene. Og da er det denne jeg drikker mest av. Mariage Freres sin Montagne de Jade.

Og denne er fullpakket med blomster. Både fløyelsblomst (tagetes), safrantistel, roseblad og krysantemum.

Strågul lykke i en kopp. Dessverre oppdaget jeg at de har sluttet å produsere den, så nå får jeg bare nyte det jeg har igjen. Men jeg tar meg i å spare litt på den, for av erfaring vet jeg nemlig at jakten på noe tilsvarende kan ta tid.

Og dere kan tro jeg ble glad når jeg kom over dette nydelige blomstrete gavepapiret på Søstrene Grene. Et beige med hvite og gule blomster, og et lyseblått et med hvite og røde. Jeg fikk umiddelbart behov for å pakke inn pakker, og vurderte å kjøpe en gave til kjæresten bare for å få muligheten til det. Hehe, jeg ble ikke å gjøre det, men gleder meg veeeldig til neste person jeg kjenner har bursdag eller tilsvarende.

Og når vi er inne på blomster og florale noter må jeg selvfølgelig også ta med en vakker bukett. Marsbuketten kjenner dere sikkert igjen. Den fikk stå i den store Jasper Conran-mugga, og så sånn her ut. Nå har den takket for seg, men det er alltid en ny bukett i kattelivet. For jeg eeeelsker blomster! Rett og slett.

Nusfjordte

Jeg hadde jo helt glemt av at jeg skulle skrive om Nusfjordteen jeg kjøpte i Nusfjord for veeeldig lenge siden. Nå er den selvfølgelig drukket opp, men den fortjener likevel en liten «review». Hehe, den hukommelsen altså. Dessuten har jeg blitt alt for sløv med teprat på bloggen. Jeg  kan nesten ikke huske sist gang jeg skrev en te-omtale. Men jeg lover at jeg skal skjerpe meg!

Men tilbake til selve teen. Nusfjordte er en svart te med hvit rose, blå malvablomst, bjørnebærblad og aroma. Med andre ord en te med ganske blomstrete smak. Men ikke «såpeaktig» sånn som sterkt parfymerte blomsterteer ofte kan bli. Den dufter deilig av bjørnebærblad, og det var egentlig det som bidro til at jeg kjøpte den. Dessverre er ikke smaken like sterk som lukten, og der ble jeg litt skuffet. For hadde smaken faktisk vært like sterk som lukta kunne dette blitt en ny favoritt. Men sterkere lukt enn smak er jo ikke uvanlig med mange teer, det har jeg jo skrevet litt om før. Utover dette var Nusfjordteen en veldig god te. En som passer best til å nyte alene, eller kanskje med en mørk sjokoladekake attåt. Og se så fin den ser ut i koppen! Nesten som potpurri.

Brygg den på 95 grader i 3-5 minutter og du vil få en perfekt kopp te å kose deg med.

Januar

Januar – en sånn tung og mørk måned, og sjelden vår beste tid på året. En tid hvor energinivået er lavt, det meste skjer i sneglefart, og man egentlig bare kunne ha ligget i hi. Og i år var inget unntak. Mens dagene sneglet seg fram mot lyset pakket vi oss inn i ullpledd i håp om at basseluskene skulle slippe taket. Vi hadde en stor haug oppå skittentøyskurven nesten hele måneden. Men om det er en måned det passer å ha det sånn, er det januar.

Jeg tente stearinlys og spiste den siste lussekatten på senga mens jeg leste Det innerste rommet av Jørn Lier Horst. Og med Bianco i fotenden av senga ble det ekstra koselig. Jeg drakk også siste rest av Nisseteen i Snøfallmummikoppen min.

Men i det tunge mørket fikk vi lunhet gjennom all snøen. For ute så det sånn her ut. Det var snø opp etter vegger og stolper, og sånt liker jeg!

Fint ikke sant? Vi fikk et godt dekke med snø som bredte seg utover hele kaia. Og siden temperaturene bare ble kaldere og kaldere ble snøen liggende og ga oss et helt fantastisk vintervær nesten hele januar.

Tranebærgirlanderen tørket sakte inn, og julestjerna vår ble hengende i vinduet så lenge at den ble til en vinterstjerne. Jeg skjønner at det er delte meninger om å la julebelysning henge så lenge. Faktisk fikk jeg merke at mange føler veldig mye for sånne ting. Men vi gjør det sånn fordi det er koselig for oss i mørket.

Bianco begynte å sove inni igloen sin som vi oppbevarer alle lekene hans i. Han har ikke hatt noen interesse for den tidligere, men nå som den er stappfull av leker ville han absolutt presse seg inn i den. Lille raringen vår ♥

På tulipanens dag kjøpte jeg meg en stor rosa tulipanbukett.

Ingen tvil om hva som var yndlingskoppen i januar.

Så kom den etterlengtede sola og en helt ekstrem kulde. På januars kaldeste dag var himmelen i brann mens det så ut som havet var nær ved å koke.

Og lyset ga et så enormt stort håp. For både meg og plantene. Og det føltes som vi våknet til liv igjen.

Men Bianco var fortsatt trøtt og kosete.

Jeg fant min nye yndlingsstol på Postludium, men klarte ikke å overtale kjæresten til å like den. Hehe, jeg tror den ble for bestemoraktig for han. Men se så lekker da!

Også ble jeg veldig glad når jeg så at de hadde Malangsvotter (de hvite med blått mønster). Jeg elsker mine gråe og hvite som mer eller mindre følger meg gjennom hele vinteren. Det er koselig å ha votter fra hjemplassen til pappa.

Jeg likte også disse rosa lestene med grønne striper veldig godt. Tips, skal du ha lester i Tromsø er Postludium plassen.

De hadde som vanlig mange fine bruktfunn. Både lyslykter og kaffekvern.

Og fat med litt mer sommerlige assosiasjoner.

I slutten av januar hadde jeg mange koselige stunder i to-seteren foran stuevinduet. Ofte med en tekopp i hånda. Og mens jeg satt og så på sola og himmelen var det ikke rent sjelden oteren Ottar og familien hans hadde «svømmeshow» rett utenfor kaia. De er så søte de oterne.

Så selv om du alltid er utfordrende januar, så takker jeg for alle de små stundene, den herlige vinteren og for et formidabelt lys på himmelen.

Og nå er vi godt i gang med februar. Og februar, jeg kjenner at du er så god allerede. Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen, sammen med kjæresten og disse lyserosa små potene ♥

Litt av helga

På fredag var jeg innom Sonja Blomster og kjøpte en hel haug nydelige blomster. Jeg følte meg som en unge i en leketøysbutikk der jeg pekte på og ba de ansatte plukke den ene fine blomsten etter den andre. Og de hadde så mye fint denne gangen. Se bare! Dette fordelte jeg på to buketter – én liten og én stor.

Her er den lille. Den andre skal dere få se i et eget innlegg.

På lørdag var himmelen plutselig magisk vakker, så jeg snek meg ut på verandaen i morgenkåpe, lester, og Uggs for å ta bilde. Jeg var sikkert litt av et syn for naboene. Men nå når dagene er så kort kan himmelen endre seg på bare noen minutter. Så da har man ikke tid til å tenke på hvilken kreasjon man har på seg.

Bianco ville også være med. Han er jo min lille røde skygge ♥

Men han fant fort ut at dette var for kaldt for han og nærmest travet inn i varmen igjen. Se de søte potesporene han etterlot seg.

Når vi kom inn igjen måtte jeg også ta bilde av adventstjerna vår som fortsatt henger i vinduet. Jeg gjør som Glamourbibliotekaren og kaller den for vinterstjerne nå som jula er over. En vinterstjerne på rosa himmel. Fint det og.

Bianco hadde egentlig søkt tilflukt på varmekablene i gangen, men kom raskt ut i stua når jeg skulle legge sammen det nye ullpleddet og brukte gulvet for å gjøre det. Jeg rakk to bretter før en liten rød pelsdott hadde funnet sin plass på det. Og der ble han liggende. Malende som en kaffekvern. Jeg hadde ikke hjerte til å flytte pleddet da og la meg istedet ned sammen med han. Og for en koselig stund det ble! Han lå helt inntil meg til tross for at han egentlig bruker å bli litt engstelig når vi legger oss ved siden av han. Også ga han meg så mange nesekoser at halve pelsen hans til slutt havnet i nesa mi. Hvis ikke det er kjærlighet så vet ikke jeg! Ingen tvil om at pleddet måtte bli liggende en stund.

På ettermiddagen kom kjæresten hjem etter mange timer i slalåmbakken. Og han hadde med seg årets første blodappelsiner (ja jeg vet at de egentlig heter røde appelsiner nå, men jeg er jo litt gammeldags). Og gjett om de var gode! Og saftige!

Jeg hadde på meg mørk gammelrosa neglelakk i et håp om gjøre januar litt mer glamorøs og fargerik. Det er iallefall lov å prøve…

Håndkremtuben er forresten aldri langt unna nå om dagene. Nå er lufta så tørr at vi er nær ved å skrumpe inn som rosiner. Vi må skaffe oss en luftfukter.

På søndag våknet jeg tidlig og lot bare kjæresten få sove lenge. Da ble det frokost for én, og det kan være like koselig som å dekke bordet for mange. Det handler mest om hva man gjør ut av det. Denne gangen ble det kokt egg, en kopp te, kokosyoghurt, og rug sprø med avokado og greddost og fikenmarmelade. Nam! Og mens jeg spiste så jeg en episode av Det gode liv i Alaska. En passe rolig start på dagen.

Gresk kokosyoghurt med ekstra kokos og mandler er en favoritt nå om dagene.

Jeg er så glad for at jeg fikk Blue of London i pose i julegave. Det er så sjelden jeg kjøper det selv, og nå i januar når energien er på bunn er det så enkelt med posete.

Etter frokosten tok jeg med meg tekoppen bort til stuevinduet for å se på utsikta. Mens jeg satt der kom det massevis av skarver svømmende forbi. Og det er helt utrolig hvor flinke de er til å dykke. Plutselig forsvinner de bare under vann så lenge at jeg nesten blir bekymret, for så å dukke opp en helt annen plass mange meter unna der de opprinnelig var. Det er ordentlig spennende å se på. Stuevinduet vårt er noen ganger nesten som et kortreist naturprogram. I livestream.

Bianco var en ordentlig trøtting og sov på ullpleddet som fortsatt lå på gulvet. Se så søt da!

Jeg kjente på en ekstra stor glede over denne fine lyslenka hver gang jeg gikk forbi den. Alt som kan lyse opp er så velkomment.

Og når kvelden kom satt jeg og kjæresten ved kjøkkenbordet og pratet og unnet oss en bit sukkerfri hvit sjokolade til tekoppen. Det er viktig å kose seg på søndagskveldene også.

Så tente vi selvfølgelig levende lys i hver krik og krok. For lunhet og ro før en ny mandag skulle komme. Og det var litt av helga vår. Hadde du en fin helg?

Tidenes julegaveår

Nå skal jeg ikke fremme materialismen her, men jeg har så lyst å vise dere julegavene jeg fikk. Det viste seg nemlig at 2018 var tidenes julegaveår. Ja, jeg har jo fått veldig mye fint tidligere juler også, men i år var det liksom ekstra mye fint. Ting som jeg trengte, eller som jeg hadde ønsket meg lenge. Og ting som allerede har bidratt til mye kos og glede. Her skal dere få se.

Fra kjæresten fikk jeg et nydelig ullpledd i 100% lammeull fra Klippan Yllefabrik. Jeg hadde ønsket meg et ordentlig ullpledd i noen år, og likte både mønstrene og kvaliteten på Klippan sine pledd. Og dette er både mykt og varmt. Ikke overraskende er det jeg som har ønsket fargen, men mønsteret er det kjæresten som har valgt. Er han ikke flink?

Og en av de tingene med kjæresten som jeg setter ekstra stor pris på, er at han veldig ofte hjelper meg med ting jeg ikke klarer å få gjennomført, selv om jeg ikke en gang har bedt han om det. I over to år prøvde jeg å finne meg et kamerastativ. Men hver gang jeg googlet og leste, ble jeg bare mer og mer forvirret. Trenger jeg virkelig et dyrt stativ, er dette for stort, er det andre for tungt, vil det passe til kameraet og tusen andre spørsmål var det jeg alltid satt igjen med. Og det igjen bidro til at pc-lokket ble slengt igjen og at jeg aldri kom meg noe lenger. Men kjæresten, han fikset dette for meg, og ga meg et helt perfekt kamerastativ i julegave. Selv om jeg ikke engang hadde ønsket meg det visste han at det var det jeg trengte, og påtok seg dermed jobben med å lete og prøve ut (selvfølgelig i det skjulte). Han er virkelig verdens snilleste ♥

Fra mamma fikk jeg en spennende eske med en logo som jeg er veldig glad i. La oss se hva som var oppi den.

En Royal Copenhagen Blue Fluted mugge. Den fineste mugga i hele verden! Ååå som jeg gleder meg til å fylle den med fine selvplukkede blomsterbuketter. Eller å servere saft i den når vi får besøk. Denne er allerede høyt elsket.

Så fikk jeg La:Bruket oppvaskmiddel med rosmarin og sitrongress. Og Bjørklund ostehøvel med valnøttskaft. Faktisk fikk jeg hele tre sånne ostehøvler. Men jeg er like glad for det, for de skal byttes ut med en smørkniv og en avlang paiform som vi har like mye bruk for.

Av storebror fikk jeg ostefjøla fra Leif Mannerstrøm som jeg ønsket meg. Og på den her skal det serveres myyye god mat framover!

Og jeg fikk enda mer til Swedish Grace-samlingen min. Både kopper og fat, og fire nydelige små eggekopper. Nå kan vi servere frokost til hele seks stykker, ja hvis vi ser bort ifra at bare fire av de får egg. Hehe!

Fra Bianco fikk jeg Eva sin nyeste plate på LP. Den er helt nydelig fin og har snurret mye hos oss siden romjula. Bianco er bra flink til å kjøpe julegaver, ikke sant?

Men en LP som jeg har hørt enda mere på er denne med Celine Dion som jeg fikk fra kjæresten. Jeg har kanskje ikke fortalt dere at jeg er en enormt stor Celine Dion-fan (iallefall av 90-tallsmusikken hennes)? Derfor har kjæresten vært på utkikk etter en Celine Dion-LP til meg i mange år. Og tenk at han til slutt skulle finne akkurat denne som kanskje er den fineste 90-tallsplata hennes. En fantastisk gave, rett og slett!

Og ikke overraskende fikk jeg maaasse te 😉 Tre av mine største favoritter, Milky Oolong fra Perch’s, Earl Grey Blå Blomst fra Solberg & Hansen, og Blue of London fra Plaias des Thes. Men også to helt nye som jeg gleder meg til å prøve. Tytingte fra Vågå, og Pumpkin & Cinnamon fra Nicolas Vahé.

Ingen tvil om at det eneste fornuftige nå er å holde et te-selskap for å dele på all denne gode gleden. Jeg skulle ønske jeg kunne invitere alle dere leserne til et te-selskap. Hadde ikke det vært koselig!

Det var utrolig mange fine gaver, ikke sant? Og i tillegg til alle disse fine tingene fikk jeg enda mere. Blant annet et veldig generøst gavekort fra svigerforeldrene mine som jeg planlegger å bruke til et nytt linsengetøy. Og konsertbilletter til Ingebjørg Brattland og Espen Lind fra kjæresten. Altså musikk og musikkopplevelser er en av de beste gavene å få! Jeg føler meg så utrolig heldig!

Så nå vet dere hva vi bruker januardagene våre til. Under ullpledd, med nydelig musikk på øret, og sippende til Swedish Grace-kopper med masse god te i. Hehe, livet er godt! Og dere ser jo hvilken av julegavene som er Bianco sin favoritt ♥

Året som gikk

Nå når vi har et helt nytt år foran oss, syns jeg vi må mimre litt og se tilbake på 2018. Det ble et år som absolutt ikke ble som jeg hadde tenkt, på godt og vondt. Men sånn er det jo ofte. Her kommer hovedpunktene.

Hvilke mål jeg klarte: Å spise enda mer grønt og (litt) mindre kjøtt. Og jeg fortsatte å fly minimalt. Jeg fant q-tips av papir som jeg likte og siden har jeg ikke sett meg tilbake. Og jeg var veldig flink til å ikke kjøpe ny sofa selv om flekkene fortsatt vises godt. Jeg var også flinkere til å reparere fremfor å kjøpe nytt, blant annet sko, klær, blomsterpotter og komfyren vår. Ja man føler seg bra stolt når man klarer å fikse på komfyren selv. Takk til svigerfar for varmluftselementet.

Men de to viktigste tingene var å være snillere med meg selv ved å senke kravene, og å leve mer i nuet. Og jeg syns jeg klarte begge to, kanskje spesielt det første. Å leve mer i nuet viste seg å være litt vanskelig i perioder siden jeg er en «planlegger» og «bekymrer» av natur. Men litt forbedring er bedre enn ingenting. Så jeg anser det som noe jeg klarte. Var jeg ikke flink å være snill med meg selv nå?

Hva jeg ikke fikk gjort: Jeg kom meg dessverre ikke i gang med svømming dette året heller. Bedre lykke for 2019! Også skulle jeg SÅ gjerne ha vært mer på besøk hos bestemor. Målet var også å bli mindre digital, men dessverre ble det heller motsatt. Takk for dét Netflix og HBO! Og ønsket mitt om å kutte ned på sukker orker jeg ikke en gang å snakke om… flere som har spist litt for mange skumnisser i jula?

Hva jeg er glad for at jeg gjorde: Jeg er veldig glad for at jeg tilbrakte ekstra mye tid sammen med Bianco. Ved begynnelsen av 2018 trodde vi nemlig ikke at vi skulle få ha han så lenge. Derfor ble hver eneste dag sammen med han som den beste gaven vi kunne få. Og tenk, han er her fortsatt ♥

Hvor jeg reiste: Henningsvær, Nusfjord og Lopud og Šipan i Kroatia. Ja, jeg reiser jo veldig lite, og stortsett alltid tilbake til de samme plassene.

Hva jeg likte best å gjøre: Sysle i hagen, lage blomsterbuketter, drikke te, kose med Bianco, ha kvalitetstid med kjæresten, blogge og å gjøre koselige ting sammen med de jeg er glad i.

Det beste kjøpet: Det stripete linsengetøyet fra Jotex. Jeg elsker det!!!

Årets overraskelse: At dere er så mange som leser bloggen. Det varmer virkelig hjertet mitt skal dere vite!

Den beste opplevelsen: Ååå det er egentlig flere ting, som all tiden med Bianco og kjæresten, reisen til Kroatia og konserten med Kari Bremnes. Men hvis jeg skal velge ut en ting som betydde ekstra mye for meg, er det den nydelige sommerdagen i Lofoten når jeg, pappa og kjæresten dro på fisketur. Det var så magisk fint, og alt for leeenge siden jeg hadde vært på fisketur sammen med pappa. Og tenkt at jeg fikk en ørret!

Hva jeg leste: Jeg fikk faktisk ikke lest så mye som jeg hadde planlagt i 2018 heller. Er det bare meg eller er det sånn hvert år? Men jeg kan iallefall vise til Rigels øyne av Roy Jacobsen, Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell, Sommerboken av Tove Jansson, Forsøk på å være lykkelig av Lorenzo Marone, Hviskeren av Karin Fossum, Vinterstengt av Jørn Lier Horst, Når sypressene hvisker av Yvette Manessis Corporon, og Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer. Også begynte jeg på både Pride and Prejudice av Jane Austen, Wuthering Heights av Emily Brontë, Hypnotisøren av Lars Kepler, og Det innerste rommet av Jørn Lier Horst. De får jeg lese ferdig i år istedet. I tillegg leste jeg ganske masse i både Hjemmet, Lev landlig og Boligpluss. Kanskje jeg var litt mer analog enn jeg har trodd?

Hvilke filmer og serier jeg så på: Som det vanemennesket som jeg er så jeg selvfølgelig både Friends, You’ve got mail, Baby Boom, Sleepless in Seattle og alle de andre feel-good-filmene mine gjentatte ganger i 2018 også. Men nytt av året var flere gode serier som Sharp Objects, Marcela, Shetland og Killing Eve. Vi så også på Brøyt i vei, Masterchef Australia og en helt ny sesong av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai så jeg også for første gang. Og den kommer nok med i feel-good-samlinga mi for den likte jeg veldig godt!

Hvilken musikk jeg hørte på: Det var MYE musikk i kattelivet i 2018. Og hva er vel livet uten musikk! Vi hørte spesielt mye på norske artister som Lars Bremnes, Kari Bremnes, Odd Nordstoga, Halvdan Sivertsen og Eva Weel Skram, Men Toto og Jackson Browne var også gjengangere.

Hva jeg lagde: Masse scrunchies, vattsopper til juletreet, vatthjerter og mange fine blomsterbuketter. I tillegg lagde jeg og kjæresten flere små «snutter» som har postensiale til å bli noen fine låter. Er det flere her inne som sliter med å ferdigstille ting??!?

Hva var vanskelig: At formen og kapasiteten ikke var så god som jeg skulle ønske. Der har vi kanskje svaret på hvorfor det tar så lang tid å ferdigstille ting.

Hva jeg drømte om: Jeg drømte fortsatt om å bli fridd til (han er litt treg han der kjæresten). Og frodige sommerblomster, en frisk kattepus og en snarlig løsning på klimaproblemene.

Hva jeg spiste: Rug sprø med avokado eller lemon curd, bløtkokt egg, havregrynsgrøt med plommesyltetøy og soyamelk, og alt for mye take away.

Favoritt-te: Blue of London, Earl Grey Blå Blomst, Milky Oolong og grønn Mango og Bergamott.

Mitt beste bruktfunn: Uten tvil denne krakken som Bianco elsker så høyt. Den har på en måte overtatt etter akvariet, og Bianco ligger på den nesten hver dag. Men det gjenstår enda å trekke den om. Ting tar tid i kattelivet.

Favorittplagg: Denne fine rosa kjolen fra Days Like This. En perfekt sommerkjole!

Og det var kattelivet 2018 kort oppsummert. Nå er jeg spent på hva 2019 har å by på. Men jeg skal hverken planlegge for mye eller ha for høye forhåpninger. Jeg skal heller fortsette å leve i nuet og bare nyte alt godt som er.

Hadde du et fint 2018?

Julestemning fra bildearkivet

Nå dere, nå har jeg gjort en ekstra innsats for å finne litt julestemning. Og jeg skulle faktisk ikke lengre enn til bildearkivet mitt. Et lite dypdykk både en, to og tre desembere tilbake, og det var mye koselig å se. Mange koselige minner som gjorde meg varm i hele kroppen. Jeg er fortsatt ikke helt på samme nivå som JuleIda bruker å være, men bare iløpet av de to siste dagene har ting blitt mye bedre. Og det hjalp virkelig å mimre litt om tidligere juler. Her kommer litt julestemning fra bildearkivet.

Mamma har som tradisjon å kjøpe Flaxloddkalender til både meg, kjæresten og storebror. Det er så koselig. Og spennende. Av og til så spennende at jeg er fristet til å skrape hele kalenderen. Jeg tror faktisk jeg gjorde det ett år. Dette er kalenderen fra i fjor, som jeg mener å huske at jeg vant 50 kroner på. Og selv om jeg håper på en litt større gevinst i år er det viktigste at jeg koser meg med kalenderen. Har du adventskalender i år?

Vi hadde mye snø i desember i fjor. Og juletrærne ble så magisk fine da.

En av julegavene for to år siden. Hjemmelaget sukkerfri Earl Grey-kjeks i en nydelig rød kakeboks kjøpt på bruktbutikk. En koselig og veldig miljøvennlig julegave.

Min aller største juleglede – Bianco som ligger å ser på juletreet ♥

Enda en julegave. Og denne fine gaven er veldig spesiell for meg siden det er den aller siste julegaven jeg ga til min tante før vi mistet henne til kreften. Og selv om jeg kjenner at savnet er stort, blir jeg samtidig varm i hjertet av å se på dette bildet. Det får meg til å minnes hvor fantastisk tante var. Hvor flink hun var til å lage mat. Og hvor omsorgsfull hun var. Også kjenner jeg smilet komme når jeg tenker tilbake på alle de hjemmelagde julegavene jeg ga til henne og onkel opp gjennom årene. Det er sannelig en glede å ha noen å kunne lage gaver til. Som man vet blir ekstra glad og takknemlig ♥

Romjulstapasen fra i fjor. Med pepperkakerødvin, lakseruller, ribbesnitter og masse annet godt! Nå gleder jeg meg veldig til årets romjulstapas!

Levende lys er absolutt nødvendighet for meg gjennom hele desember. Men en av mine nyere tradisjoner (vel, ca 6 år gammel) er duftelys fra Yankee Candle. Det startet med eple og kanel og har siden blitt til red apple wreath. Og denne dufter så deilig at selv den mest inngrodde Ebenezer Scrooge blir å få julestemning.

Et helt fantastisk fint julepyntet vindu i en av Tromsøs gater. Jeg får så lyst å male over hele stuevinduet vårt når jeg ser dette bildet. Lille JuleIda brukte jo å gjøre det både på skolen og hjemme på soverommet sitt. Det er så koselig å tenke på.

Mammas kaffeadventskalender fra i fjor. Hun er jo en kaffeelsker av rang, og har virkelig kost seg med all den nydelige kaffen. Jeg tror dette året er tredje året på rad hun får kaffekalender av oss som en del av julegaven. Og det er faktisk et veldig godt alternativ til julegave – å gi bort en adventskalender. Det er både en gave og en opplevelse.

Mulled Wine på en ekte britisk bar når vi var i London i november for to år siden. London i juletiden er forresten helt fantastisk!

Julestemning i «vinterhagen».

Jul på Postludium for ett år siden. Det var mye nisser og rødt i butikken, men det var akkurat dette bordet, med messingengler, gamle rammer med gullkant, snirklete glass og denne fine «kasserollen» som ga meg mest stemning.

Julegrana på stortorget for to år siden. Heldigvis fikk vi snø rett før julaften det året.

Min absolutte favorittjule-te – All about christmas. Fra The Tea House i Covent Garden.

Ordentlig julepyntet og fint utenfor Sonja Blomster i fjor i desember.

En pepperkakefamilie. Hadde gutten til venstre vært en katt kunne det ha vært meg, kjæresten og Bianco. Men det spørs om kjæresten hadde vært så fornøyd med barten. Haha! Vi må forresten skaffe oss en kattepepperkakeform. Noen som vet hvor vi kan få tak i det?

Julefika med jule-te og engelsk fruktkake for to år siden. Mmm snart skal jeg bake årets fruktkake. Det blir ikke jul uten det!

Fikk du litt julestemning? Jeg håper det! Nå skal jeg fortsette å se Amalies jul i senga, mens jeg skreller meg en klementin og nyter en kopp jule-te. Ute daler snøen ned så fint. Og værmeldinga lover oss snø på bakken i minst en uke. Dette lover iallefall godt for JuleIda. Jeg håper dere alle får en kjempefin helg. Med masse glede, ro og julestemning.

Helgeklem fra oss i kattelivet ♥