Når man bor i nord-Norge vet man å nyte godt vær når det plutselig kommer. For ofte forsvinner det like fort. Så i dag nyter jeg sola på verandaen på et varmt lammeskinn, under et lunt pledd, med en deilig kopp te, sammen med den søteste lille kattepusen i hele verden. Bianco syns det er så deilig med sol, at han ruller seg rundt og rundt som en liten makk. Nå nytes det som nytes kan. Riktig god helg fra oss i kattelivet ♥
Jeg visste at jeg hadde i meg potensiale til å bli en crazy cat lady, men nå viser det seg at jeg egentlig er en crazy tea lady. Bare se her… og dette er «bare» litt over halvparten av teene som står i kjøkkenskapet mitt. Jeg telte 32 ulike varianter før jul, og fikk flere teer i både adventskalenderen og i julegave. Jeg visste jo at det var mange, for allerede i høst ble tehylla mi full, og jeg måtte begynne å «stjele» plass i hyllene til tørrvarene. Men at det var så mange… Hjelpes! Nå skal det sies at ikke alle teene er like ferske. Noen er et par år gamle, og smaker nok ikke like godt som før. Og det er vel et tegn i seg selv på at de ikke har vært såkalte favoritter. Jeg er kresen på te, og liker aller best når den er fersk og smakfull. Og jeg har favoritter, men jeg er aldri redd for å prøve nye varianter. Jeg takker aldri nei til en kopp te eller te som gave – uansett type, og jeg har ekstremt tungt for å kaste gamle teer. Noe inni meg sier at de kan brukes til noe. Om så bare til pynt. Men noe må jeg gjøre for å downsize i tehylla. Å jeg vet hva. Jeg må ha et teselskap. Perfekt løsning på I-landsproblemet mitt.
Januar er tid for sunnhet og renselse. Og da kan jeg anbefale Pukka detoxte. Den er faktisk Pukka sin bestselgende te. Den inneholder avgiftede urter som blant annet anis, fennikel og lakrisrot. Og på meg fungerer den veldig godt. Jeg bruker å drikke den når jeg føler meg litt uggen og slapp, og allerede etter en kopp føler jeg meg alltid bedre. Når det kommer til smaken, må jeg ærlig si at dette ikke er teen jeg drikker for smakens skyld. Fennikel og anis kan ofte bli litt voldsomt for meg. Men smaken er ikke ubehagelig. Jeg har smakt urteteer som nesten har vært umulig å svelge. Men smaken er som baken – den er delt. Og Pukka detox er faktisk favoritt-Pukkateen til en venninne av meg. Så det kan jo hende det blir din favoritt også 😉
Dere har garantert hørt uttrykket «stille før stormen», men jeg syns at «stille etter stormen» er like aktuelt. Da spesielt etter snøstorm, som vi nå har hatt i 2 dager på rad. Nå ligger snøen opp etter vegger og vinduer, liksom den har pakket oss inn i vatt. Snøen som demper og roer alt. Etter 2 dager med uling i ventiler og vinduer, er det nå roen som hersker over oss. Til og med dyr og mennesker blir roligere. Nå er det stille etter stormen.
Og mens det har stormet ute, har vi kroet oss inne i varmen – med fylte tekopper, levende lys, pledd og en trøtt Biancopus. Det blinket litt i lysene noen ganger, og da fylte jeg samtlige termoser med kokt vann. Om strømmen skulle gå, har vi dessverre ikke vedovn. Ååå som jeg ønsker meg en vedovn! Jeg skal i hvert fall huske på å kjøpe et lite stormkjøkken, sånn at vi har muligheten til å lage mat dersom vi skulle bli sittende lenge ute strøm. Det er så rart å tenke på all denne moderne teknologien vi har og benytter oss av, og likevel er vi så sårbare når strømmen går. Omtrent alt vi bruker i hverdagene trenger strøm for å fungere. Lys, kjøleskap, fryser, komfyr, vannkoker, varmekabler, varmtvann i springen, tv… Ja listen er lang. Det er virkelig en tankevekker. Derfor er det nok viktig å huske på å være takknemlig for alle disse godene vi er så heldige å ha. Så nå skal jeg lage meg en god kopp te, løse litt kryssord, kose med Bianco, for deretter å kjenne takknemligheten bre seg i hele kroppen.
Januar er nok ikke min beste måned. Snarere tvert imot. Som regel er januar den verste måneden for meg. Nå høres det kanskje litt dramatisk ut å si at man har en «verste» måned, men sånn er det dessverre for meg. Januar kommer som regel busende inn i min nå-koser-vi-oss-glugg-i-hjæl-jula-er-det-beste-i-verden-tilstand. Da skal alt koselig bort. Til og med lyslenker, adventstaker og julestjerner skal pakkes ned, mens det fortsatt er bekmørkt ute. JuleIda er ALDRI forberedt på dette. Selv om jeg har hatt mange uker med julekos, julesanger, julemat, sammenkomster, gløgg, pepperkaker og alt annet som hører julen til, er sorgen like stor hver gang jeg må innse at jula faktisk er over. Det slår ikke feil. Det blir sånn hvert år. Og i år kjennes januar ekstra tung. Formen har ikke vært optimal siden midten av desember. Derfor sitter jeg igjen med følelsen av at jeg gikk glipp av mye av jula, og at den rett og slett gikk litt for fort for meg.
Fortvil ikke, sa mamma til meg. Du beholder jo bare julepynten så lenge du ønsker, og kan spille julemusikk og synge julesanger hele januar om du vil. Jaaaa, tenkte jeg. Men i neste øyeblikk kom en storm slik at julegrana vår utenfor knakk, samtidig som konglekransen som henger på gangdøra vår falt ned, og samtlige av julestjernene (blomstene) våre fant ut jobben deres var gjort. Det var jo nesten som jeg måtte le litt. Nesten som at naturen prøvde å si til meg at «jula er over Ida».
Jaja, tenker jeg nå. Jeg beholder pynten en stund til. Jeg kan jo pakke bort litt etter litt. En gradvis utfasing. Så mistenker jeg nok at adventsstjerna får henge til i slutten av januar, for lyset – det trenger jeg. Både jeg og kjæresten er så ekstremt trøtt om dagene. Så derfor skal januardagene få være så rolige som vi har behov for. Vi skal hverken stresse med å pakke bort julepynten, eller stresse med andre ting. Vi skal slumre på sofaen når vi trenger det, og nyte små koselige stunder med tekopper og rester av den engelske fruktkaken. Vi blir nok å se på både favorittfilmer, Friends og Himmelblå, og Jackson Brownes behagelige toner kommer til å gå på repeat. Vi blir å legge ansiktene våre ekstra ofte inn i pelsen på verdens beste Biancopus (for det er vel den beste medisin når man er litt «lessen»). Samtidig som vi venter på lyset og sola. For selv om januar er blitt min «verste» måned, så kommer jeg meg gjennom den, og jeg velger å legge fokus på de koselige stundene og de gode hverdagsøyeblikkene. Nå er det hverdagslykken som tar over for jula.
Når vi var i London i november, fant jeg Mulled Wine tea på Whittard. Jeg elsker mulled wine! Og for de av dere som ikke vet hva det er, så det engelskmennene sin versjon av gløgg. Der hovedingrediensen er vin, med masse «festive spices». Og jeg må si at denne teen virkelig innfridde. Den smaker ordentlig godt av mulled wine. Ingrediensene i selve teen er eple, hibiscus, bjørnebærblar og nellik. Og smaken er søtlig og krydret. Og noen ganger kjenner du også hint av vinsmak (selv om det ikke er vin i teen). Om jeg skulle trekke fram noe jeg var mindre fornøyd med, så må det bli at teen smaker pittelitt for bittert. Men det er jo som jeg har nevnt tidligere typisk for fruktte. Hibiscusen er synderen her. Uansett er Mulled Wine tea nydelig og julaktig. Et godt alternativ til norsk gløgg. Brygg den på friskt vann på 100 grader.
I dag koser jeg meg med Solberg & Hansen sin Adventste. Passende nok fikk jeg den i adventskalenderen. Heldige meg ♥ Jeg kan vel ikke få noe bedre enn te i adventskalenderen. Adventste er en fruktte med epler, diverse bær, mandler, ingefær, lakris og julekrydder som kanel, nellik, og kardemomme. Lukta av teen er bare helt nydelig. Og mandlene er veldig fremtredende her. Dessverre ble jeg litt skuffet når den kom i koppen. Den var mye svakere på smak enn hva lukta skulle tilsi. Men det er jo typisk fruktte. Og en av grunnene til jeg ikke drikker de så ofte. De lukter fantastisk, men har ofte en tendens til å smake mest av hibiskus – surt og smakløst. Men en sjelden gang iblant finner man en frukte som smaker mye. Derfor gir jeg aldri opp håpet, og fortsetter å prøve nye varianter. Personlig er jeg veldig glad i krydder, og denne smakte godt av både kanel, kardemomme og nellik. Og den hadde i tillegg en god søtlig smak som balanserte godt. Men jeg måtte fylle på med dobbelt så mye te for å få en sterk nok smak. Selv da var den ikke så kraftig som lukta. Så det er nok ikke en veldig økonomisk te. Men alt i alt likte jeg den. Visste dere forresten at det er den internasjonale tedagen i dag? Så i dag passer det ekstra godt å nyte et par kopper av yndlingsteen sin.
I begynnelsen av november var vi en aldri så liten tur i London. Herlige fine London. Med sine gamle bydeler med små brosteinsgater og smale hus. Jeg elsker virkelig den britiske stilen – arkitekturen, landskapet, dialekten, folkene, maten og ikke minst teen. Jeg er vel så anglofil som du kan få det. Kanskje når jeg blir gammel og grå, så kjøper jeg meg et lite «cottage» med gamle peiser og lave tak. Med en liten og frodig hage hvor jeg kan sitte å drikke te. Kanskje i vakre Cornwall? Ja det er lo lov å drømme seg litt bort. Noe av det viktigste jeg kjøpte i London var selvfølgelig te – masse te! Jeg måtte faktisk rydde i teskapet for å få alt på plass. Haha, nå begynner det å bli trangt der. Dere skal selvfølgelig få review på samtlige teer. Etter hvert.
Jeg drikker så mye te, at når jeg kommer over sorte teer som er koffeinfri, så blir jeg kjempeglad. Jeg unngår nemlig å drikke for mye koffein på kveldene, slik at jeg får sove. Og det er jo kjedelig at det som oftest er fruktte, rooibos eller urtete som er aktuell da. Svart te er jo favoritten min. Harney & Sons har mange gode tesorter som jeg liker godt. Så da jeg oppdaget denne koffeinfrie varianten med kanelsmak klikket jeg den rett hjem. Jeg er kanskje over gjennomsnittet glad i kanel. Å bare så det er sagt, man MÅ like kanel for å like denne teen. Til og med jeg som er så glad i kanel syns at denne kan bli litt vel kraftig av og til. Som dere ser på bildet så legger det seg et belegg av kanel på toppen i tekoppen. Men en skvett melk eller fløte demper og balanserer smaken. Og da kan man gjerne ha en skje med honning i også. Trekk i 2-3 minutter på 90 grader og nyt.
Se den nydelige koppen jeg har fått av pappa og den snille stemoren min. Det er den fineste koppen jeg har. Ikke bare er den fin, med veldig god å drikke av, og god hank å holde i. Og størrelsen er perfekt for en passe stor kopp te. Hehe, med alderen kommer kravene om at koppene skal være gode å holde. De skal være stødig, og passe dine hender perfekt. Jeg kan ærlig talt ikke huske at dette var så viktig når jeg kjøpte kopper da jeg flyttet hjemmefra. Da var det utseende om var det viktigste. Men nå… Jeg syns alt jeg hører fra kjæresten er, «ja denne er god å holde i», eller «denne duger ikke, hanken er for liten». Men det er jo viktig. Denne koppen er håndlaget på Engelskmannsbrygga i Henningsvær. Det er flinke Cecilie Haaland som har laget den. Og når jeg bestilte den, ba jeg om at hanken skulle være ekstra god å holde i 😉
Er ikke detaljene på koppen fine? For ikke å snakke om fargen! Det er virkelig hverdagslykke å drikke av denne fine saken. Og jeg bruker den nesten hver dag. Jeg er så usikker på om jeg burde kjøpe flere, eller bare ha denne ene unike som er min. Hva syns dere?
